Prop. 47 L (2011–2012)

Endringer i personopplysningsloven

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen legger Justis- og politidepartementet frem forslag til endringer i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Personopplysningsloven trådte i kraft 1. januar 2001. I lovforarbeidene ble det uttrykt et behov for å foreta en etterkontroll av loven for å undersøke om de nye reglene virker etter sin hensikt, jf. Ot.prp. nr. 92 (1998-99) om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) side 100 og Innst. O. nr. 51 (1999-2000) side 26.

Personopplysningsloven gjennomfører direktiv 95/46/EF om beskyttelse av personopplysninger (personverndirektivet) i norsk rett. Det pågår for tiden et arbeid med revisjon av direktivet i EU, jf. proposisjonen kapittel 3. Med forslagene i proposisjonen tar Justis- og politidepartementet sikte på å imøtekomme et behov for oppdatering av enkelte deler av personopplysningsloven i påvente av det videre revisjonsarbeidet i EU.

Proposisjonen inneholder i kapittel 4 forslag til endring av personopplysningsloven § 7 om forholdet mellom personvernet og ytringsfriheten. I praksis kan det synes som om unntakene fra personopplysningsloven som regelen oppstiller har fått et noe bredere nedslagsfelt enn forutsatt av lovgiverne. Med endringsforslaget tar departementet sikte på å klargjøre rekkevidden av bestemmelsen. Forslaget er i tråd med Medieansvarsutvalgets utredning NOU 2011: 12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag.

Det foreslås videre en særskilt regel om beskyttelse av barns personvern, jf. proposisjonen kapittel 5. Den teknologiske utviklingen øker risikoen for misbruk av barn og unges personopplysninger. Forslaget innebærer et styrket vern for denne gruppen, ved at en behandlingsansvarlig ikke kan behandle barns personopplysninger dersom dette vil være uforsvarlig av hensyn til barnets beste.

Dagens konsesjonsordning etter personopplysningsloven §§ 33-35 er omfattende og ressurskrevende for Datatilsynet. Det åpnes i forslaget for at tilsynet skal kunne gjøre unntak fra konsesjonsplikten på skjønnsmessig grunnlag for behandling av personopplysninger som ikke representerer noen reell fare for personvernet, jf. kapittel 6 i proposisjonen. Forslaget tar sikte på å begrense omfanget av dagens system, og samtidig videreføre fordelene ved ordningen.

Regelverket for kameraovervåking, jf. personopplysningsloven kapittel VII, foreslås endret. Lovforslaget, jf. proposisjonen kapittel 7, representerer dels en oppdatering og modernisering av gjeldende regler og dels en innføring av enkelte nye bestemmelser.

Det foreslås blant annet at definisjonen av kameraovervåking endres noe, slik at den både blir mer tidsriktig, jf. punkt 7.3.2 og punkt 7.3.3, og samtidig reflekterer at kameraovervåking i stadig større grad kombineres med opptak av lyd og bilde, jf. punkt 7.3.4. I nær tilknytning til det siste foreslås det en plikt til å varsle om kameraovervåkingen inkluderer en eventuell mulighet for lydopptak, jf. punkt 7.8.

Departementet foreslår videre å likestille falske kameraløsninger med ordinære overvåkingskameraer ettersom det personvernmessige inngrep normalt vil oppleves like stort uavhengig av om overvåking reelt sett finner sted eller ikke, jf. punkt 7.3.6.

Det foreslås også å innføre en ny bestemmelse som innebærer at enkelte rekreasjonsområder undergis strengere regler for overvåking enn det som følger av dagens regler for kameraovervåking, jf. punkt 7.6.

Til dokumentets forside