7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Generelt

Virkningene av tiltak rettet mot å hindre eller avsløre misbruk av velferdsordningene er generelt svært vanskelige å vurdere og anslå. Det gjør ikke oppgaven enklere at tiltakene etter sin art ikke er rettet mot spesifikke ytelser, men vil kunne ha betydning i relasjon til alle ytelser som administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Det vises i den forbindelse også til det som er sagt om dette i Ot.prp. nr. 76 for 2007–2008 punkt 1.5 og punkt 8.2.

Økt og effektivisert kontroll av stønader/ytelser gjennom samkjøring av registre vil indirekte kunne gi administrative fordeler og en mer rasjonell saksbehandling. Samtidig vil økt bruk av registersamkjøring gi et økt antall saker som må sjekkes og følges opp med ordinær saksbehandling.

7.2 Mulige innsparinger på stønadsbudsjettet

I Sverige har det blitt gjennomført mørketallsberegninger for å synliggjøre et mulig omfang av feilutbetalingene fra velferdsordningene (Försäkringskassan, brev til Socialdepartementet 19. februar 2010). I denne undersøkelsen blir de totale feilutbetalingene anslått til 3,65 % av de totale utbetalingene. Dette fordelte seg med ca 1/3 på forsettlig misbruk av ordningene, 1/3 på uaktsomhet hos stønadstaker, mens feil hos myndighetene ble antatt å stå for ca. 1/3 av feilutbetalingene. De ordningene som ble antatt å ha de beløpsmessig største feilutbetalingene, var sykepengeordningen og uføreytelsene.

Arbeidsdepartementet har mottatt en rapport fra Proba samfunnsanalyse (Proba-rapport 2011-03, avgitt 4. mars 2011) med anslag over mørketall for feilutbetalte sykepenger i Norge, dvs. feilutbetalinger som kan tilskrives stønadstakeren og regnes som misbruk av ordningen. Som nevnt innledningsvis konkluderer rapporten med at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at minst 6 prosent av sykepengeutbetalingene kan tilskrives misbruk. I 2010 tilsvarte dette ca. 2 milliarder kroner. Rapporten framhever imidlertid også problemene med å foreta anslag og usikkerheten rundt anslagene.

Rapporten fra Proba samfunnsanalyse er begrenset til en enkelt av folketrygdens ytelser, og departementet venter, som nevnt under punkt 1, en ytterligere rapport fra en pågående mørketallsundersøkelse om misbruk av flere av de i budsjettsammenheng største velferdsordningene ved utgangen av 2012. Rapporten vil kunne gi departementet et bedre grunnlag for å bekjempe trygdemisbruk. Inntil den ventede undersøkelsen foreligger, er grunnlaget for anslag når det gjelder virkningene av forslagene i proposisjonen her nokså begrenset.

Departementet legger til grunn for forslagene at avdekkede feilutbetalinger grunnet misbruk er betydelig høyere enn anmeldt beløp. Anmeldt beløp er heller ikke identisk med innsparingseffekten av at misbruket ble avslørt. Dersom misbruket ikke hadde blitt avdekket, ville feilutbetalingene ha fortsatt å løpe, og det akkumulerte beløpet i en sak kan bli svært høyt når det dreier seg om langtidsytelser som for eksempel uførepensjon. En uførepensjon har en gjennomsnittlig kapitalisert verdi på ca. 1,3 millioner kroner.

Det kan også være grunn til å understreke at mer effektiv kontroll, for eksempel gjennom registersamkjøring, vil kunne avdekke feilutbetalinger som ikke har sin årsak i mislige forhold fra stønadstakerens side. Dette vil i hovedsak være saker der det er utbetalt for mye. Et redusert antall slike saker vil derfor også gi reduserte utbetalinger. Dette kommer i tillegg til innsparingene som følger av økning i avdekkede misbrukssaker.

Arbeids- og velferdsetaten har tidligere gjort nøkterne anslag som viser at arbeidet mot trygdemisbruk gir gevinst i forholdet 1 : 4 når det gjelder kost-/nyttevurdering, tatt i betraktning også sparte utgifter framover i tid. På dagpengeområdet gjennomføres det registersamkjøringer mot interne registre. I 2010 ble 497 personer anmeldt for bedrageri av 46 millioner kroner. Kostnadene ved å avdekke og behandle disse sakene ligger sannsynligvis i størrelsesorden 5 – 7 millioner kroner. Dette kan ikke overføres direkte til andre stønadsområder eller andre registersamkjøringer, men det gir indikasjoner på effektiviteten i denne kontrollmetoden.

Det nevnes derfor at dagpenger ved arbeidsløshet skiller seg klart ut når det gjelder andelen stønadstakere som blir anmeldt for misbruk av velferdsordningene i Arbeids- og velferdsetatens statistikk over anmeldte misbrukssaker for perioden 2008-2010. Dette gjelder både antall anmeldte saker og anmeldte beløp. I årene 2008 – 2010 utgjorde anmeldelser for misbruk av dagpenger vel 47 prosent av sakene og nesten 34 prosent av anmeldte beløp. Tendensen gjenfinnes også for 2011, da utgjorde antallet anmeldelser for misbruk av dagpenger ca 59 prosent av sakene og ca 41 prosent av anmeldte beløp. Gjennomsnittlig anmeldt beløp pr. sak på dagpengeområdet er imidlertid lavere enn for de øvrige områdene. Det høyeste anmeldte beløp pr. sak – 385 000 kroner – finner man på området uførepensjon.

Når det gjelder utslagene av de endringer som forslagene innebærer, antas at innsparinger hovedsakelig vil kunne oppstå som følge av en mer systematisk bruk av, og tilrettelegging for, registersamkjøring. Innsparingene vil omfatte avdekking av feilutbetalinger tilbake i tid så vel som innsparinger i framtidige utbetalinger. Når en misbruks- eller feilutbetalingssak avsløres, skal ytelsen stoppes eller justeres til riktig nivå, slik at det oppstår en akkumulert innsparingseffekt både bakover og framover i tid. Mens innsparingen framover i tid alltid vil kunne realiseres, forutsetter inndekning av den akkumulerte feilutbetalingen bakover i tid blant annet at det foreligger dekningsmuligheter hos den som har fått pengene.