Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Kap. 300 Kulturdepartementet

Innledning

Kulturdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, medier, idrett, frivillighet, pengespill og lotteri.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner for å dekke opp for økte utgifter i Kulturdepartementet, bl.a. knyttet til håndteringen av tiltakene etter pandemien.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 374 000 kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke særskilte driftsutgifter i Kulturdepartementet som ikke naturlig dekkes av bevilgningen på post 01.

Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Kulturdepartementet fordeler tilskudd til ulike prisutdelinger og konkurranser på kultur- og medieområdet. Bevilgningene til slike formål foreslås i 2022 fordelt på følgende:

• 5,9 mill. kroner til Den internasjonale Ibsenprisen

• 3,5 mill. kroner til Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse og Prinsesse Astrids Musikkpris

• 350 000 kroner til Arne Nordheims komponistpris i 2022

• 300 000 kroner til Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar

• 225 000 kroner til Den Norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris

• 100 000 kroner til Arne Bendiksens talentpris

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon og skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen på posten kan også nyttes til å dekke tilskudd til enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under andre tilskuddsposter på Kulturdepartementets budsjett.

I statsbudsjettet for 2021 var det under posten budsjettert med tilskudd til markeringen av 1000-årsjubileet Moster 2024. Tilskuddet til prosjektet er forutsatt videreført i 2022 med tildeling fra spilleoverskuddet til kulturformål, jf. omtale under Del III, kap. 5.

Rapport 2020

Organisering og drift av departementet

Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen. Departementet skal samtidig være en tydelig etatsstyrer og utføre forvaltningsoppgaver på en god måte. For å nå målene arbeider departementet blant annet med kontinuerlig utvikling av organisasjon, ledelse og medarbeiderskap. Arbeidet i 2020 var i stor grad preget av covid-19-tiltakene.

Underliggende virksomheter

Kulturdepartementet har følgende underliggende virksomheter: Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene), Diskrimineringsnemda, Kunst i offentlige rom (KORO), Kulturtanken, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet, Nasjonalbiblioteket, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Norsk filminstitutt, Norsk kulturråd, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, Riksteatret og Språkrådet.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsbevilgninger utgjør den klart største delen av Kulturdepartementets budsjett. Av de samlede utgiftene på om lag 23,2 mrd. kroner som var ført under Kulturdepartementet i statsregnskapet for 2020, utgjorde tilskudd (overføringer til andre) nær 20,9 mrd. kroner, eller tilsvarende om lag 90 pst. av de samlede utgiftene. Mer enn halvparten av budsjettet ble fordelt på ulike enkelttilskudd (øremerkede tilskudd), mens de øvrige tilskuddsbevilgningene var fordelt på ulike søkbare ordninger. Søkbare ordninger forvaltes i hovedsak av Kulturdepartementets underliggende virksomheter. Det er Stortinget som endelig fastsetter størrelsen på øremerkede tilskudd.

Kap. 3300 Kulturdepartementet

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra egenbetalinger i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til frivillighetsformål, herunder idrett og frivillig kulturliv.

Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

• forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

• samordning av statlig frivillighetspolitikk

Den statlige frivillighetspolitikken omtales i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Mål

Frivilligheten skal være fri fra politisk styring og vokse nedenfra. De overordnede og nasjonale målene som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 254 S (2018–2019), jf. Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken, vil gjelde for bevilgningene til frivillig sektor.

Statens mål for frivillighetspolitikken skal støtte opp om et levende og mangfoldig sivilsamfunn der alle får muligheten til å delta. Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle.

Aktuelle saker

Regjeringens støtteordninger for idrett og frivillighet i 2020 og 2021 har bidratt til å hjelpe frivillige organisasjoner gjennom krisen. Det vedvarende lave aktivitetsnivået under covid-19, og effektene av frafall og manglende rekruttering, kan komme til å ha konsekvenser i lang tid. Regjeringen er oppmerksom på denne problemstillingen og vil fortsette å støtte opp om frivilligheten. I tillegg er sakene som er framhevet nedenfor særlig aktuelle i kommende budsjettperiode.

Frivillighetens år 2022

Stortinget har stilt seg bak frivillighetsmeldingen (Meld. St. 10 (2018–2019)), som angir 2022 som frivillighetens år. I dette året skal det settes ekstra søkelys på aktivitetsmangfoldet frivilligheten tilbyr, noe som er særlig viktig i forbindelse med gjenåpningen etter covid-19. Frivillighet Norge er sekretariat for markeringen. Det er satt tre hovedmål for Frivillighetens år 2022: 1) økt deltakelse i frivillig sektor, 2) økt tilgjengelighet og mangfold i frivillig sektor og 3) økt synlighet og kunnskap om verdien av frivillig sektor i samfunnet. Se også omtale under kap. 315, post 78 og Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Frivilligsentraler

Frivillig aktivitet skjer der mennesker bor – i lokalsamfunnene. Regjeringen vil støtte opp om en aktiv, lokal frivillighetspolitikk. Dette inkluderer frivilligsentraler. I perioden 2017–2020 har tilskudd til frivilligsentralene ligget på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Midlene ble overført til Kulturdepartementet i 2021 og fordelt på samme måte som da ordningen lå under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kulturdepartementet utarbeider ny tilskuddsordning til frivilligsentraler. Utkast til forskrift er sendt på høring høsten 2021. Se også omtale under kap. 315, post 60.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Innledning

Kapitlet omhandler tilskudd til frivillig sektor, herunder tilskudd til idrettsformål.

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de overordnede målene for den statlige frivillighetspolitikken, den statlige idrettspolitikken og nasjonale mål i kulturpolitikken. De frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og sin utvikling, og den endelige måloppnåelsen på området er derfor i stor grad avhengig av frivillighetens egne prioriteringer.

Mål og strategier for 2022

Bevilgningene til frivillighetsformål skal bygge opp under en selvstendig frivillig sektor med bred deltakelse, kulturelt mangfold og høy aktivitet, jf. programkategori 08.15. Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Bevilgningene til frivillighetsformål bygger også opp under de overordnede og nasjonale målene i kulturpolitikken, jf. omtale i Del I. Blant annet bidrar frivillig sektor til et fritt og uavhengig kulturliv, som gir tilgang til og øker folks bruk av kunst- og kulturuttrykk, og som tilbyr møteplasser og bygger fellesskap.

Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken, jf. Innst. 254 S (2018–2019) har fastsatt følgende frivillighetspolitiske mål:

1. Bred deltakelse

2. En sterk og uavhengig sektor

3. Forenklingsreform

4. En samordnet frivillighetspolitikk

Disse målene er lagt til grunn for bevilgningene til frivillig sektor og har også vært styrende for regjeringens frivillighetspolitikk under pandemien. Frivilligheten har spilt en viktig rolle i samfunnets bekjempelse av covid-19, og den har også vist god evne til omstilling når det gjelder å tilpasse aktivitetstilbud og utvikle nye tilbud i en tid med omfattende restriksjoner. Behovet for fortsatt omstilling og bred rekruttering blir viktig etter hvert som samfunnet gjenåpnes, og det er viktig at frivilligheten ser mulighetene som ligger i digitale tilbud og nye arenaer for å nå ut til befolkningen. Regjeringen var raskt ute med å etablere støtteordninger da pandemien brøt ut, og disse er blitt opprettholdt og videreført så lenge myndighetspålagte restriksjoner har gjort det vanskelig å gjennomføre aktiviteter som normalt. Denne støtten har lagt til rette for at det mangfoldige aktivitetstilbudet frivilligheten tilbyr kan utvides etter hvert som samfunnet gjenåpnes. Utfordringer knyttet til frafall og manglende rekruttering kan ha konsekvenser for frivillige organisasjoners aktivitetsnivå og økonomi i lang tid. Kulturdepartementet har hatt tett og god dialog med aktørene i frivillig sektor under pandemien og ønsker å opprettholde dette for å sikre at frivillig sektor står best mulig rustet i tiden framover.

Budsjettforslag 2022

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til forskning, utredning og andre utviklingsoppgaver på frivillighetsområdet.

Forskning og kunnskapsutvikling er et sentralt virkemiddel for å nå frivillighetspolitiske mål. I bevilgningsforslaget på posten er det satt av midler til forskningsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Programmet er et samarbeid mellom flere departementer, der Kulturdepartementet er oppdragsgiver og samordner arbeidet. Senteret er basert på et forpliktende samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre AS.

Senteret forsker blant annet på deltakelse, endringer i frivillig sektor, rammevilkår og frivillighetens samfunnseffekter. Departementet vil følge opp behovet for å skaffe til veie oppdatert kunnskap om konsekvensene pandemien har hatt for frivilligheten.

Videre er det satt av midler på posten til bl.a. videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Arbeidet med videreutvikling av Frivillighetsregisteret ble igangsatt høsten 2019. Det har fokus på registreringsrett i Frivillighetsregisteret og hvordan registeret kan bidra til forenkling og samordning av forvaltningen overfor frivillig sektor. Arbeidsgruppens rapport skal leveres innen utgangen av 2021. Oppfølgingen av rapporten, blant annet til gjennomgang av lov om register for frivillig virksomhet, vil igangsettes i 2022.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Bevilgningen på posten skal gå til frivilligsentraler i kommunene og ev. tilskudd til interesseorganisasjoner mv. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til nye frivilligsentraler.

Frivillig aktivitet skjer der mennesker bor – i lokalsamfunnene. Regjeringen vil støtte opp om en aktiv, lokal frivillighetspolitikk. Dette inkluderer frivilligsentralene. I perioden 2017–2020 har tilskudd til frivilligsentralene ligget på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Tilskuddsordningen ble tilbakeført til Kulturdepartementets budsjett i 2021 og fordelt etter samme nøkkel som har vært gjeldende mens ordningen lå under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kulturdepartementet utarbeider nå en ny tilskuddsordning til frivilligsentraler og har nylig sendt forskriften til tilskuddsordningen på høring, jf. presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen nedenfor.

Mål

Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.

Kriterier for tildeling

I høringsnotatet, med frist 12. november 2021, foreslås det to modeller for finansiering: Én modell som innebærer at hele rammen deles likt mellom landets frivilligsentraler. Denne modellen er transparent og forutsigbar, men viderefører en skjev fordeling av tilskudd mellom landets kommuner, og nye sentraler vil legge press på ordningen. Den andre modellen innebærer at alle kommuner med minst én frivilligsentral får en minstesats. Deretter fordeles resten av rammen etter innbyggertall. Det sikrer at selv små kommuner får tilstrekkelig tilskudd til å drifte minst én sentral, samtidig som det gir økt lokalt handlingsrom for å lage et tilbud tilpasset innbyggerne. En slik modell vil medføre en større endring fra dagens ordning enn den første modellen.

Utforming av kriterier for tildeling og detaljer knyttet til kontroll og oppfølging fastsettes etter høringsrunden. Forskriften trer i kraft i 2023. Departementet vil i 2022 overføre midlene til kommunene for utbetaling til frivilligsentralene.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å styrke organisasjonenes selvstendige stilling og legger til rette for lokal aktivitet og deltakelse. Ordningen er enkel og ubyråkratisk og bidrar til at frivilligheten kan utvikle seg på egne premisser.

Det gis kompensasjon innenfor rammen Stortinget har bevilget for det enkelte år. Regjeringen foreslår en samlet ramme på 1 750 mill. kroner til ordningen i 2022. Denne bevilgningsrammen skal kompensere for utgifter som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift i 2021. I bevilgningsforslaget er det lagt til grunn at organisasjonene har hatt et lavere aktivitetsnivå i inneværende år som følge av covid-19, og at kostnadene til merverdiavgift derfor har vært lavere enn normalt. Regjeringen følger den økonomiske utviklingen for de frivillige organisasjonene nøye og vil særlig vurdere de langsiktige konsekvensene som pandemien har hatt for frivillig sektor.

Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader. Ordningen forvaltes av Lotteritilsynet, og Lotterinemnda er klageinstans.

Bevilgningen på posten skal også dekke utgifter til en gjennomgang av ordningen i 2022, jf. omtale nedenfor. Utgiftene til forvaltning av ordningen dekkes av driftsbevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 01.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen.

Mål

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Kriterier for tildeling

Søkere, underledd og aksjeselskap må være registrert i Frivillighetsregisteret. Mottakere må kunne dokumentere at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten det søkes om kompensasjon for. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd skal søknaden fremmes av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Organisasjonene rapporterer ikke på bruken av midlene. Merverdiavgiftskompensasjonen skal brukes i den delen av virksomheten som har vært grunnlag for tildelingen av kompensasjonen.

Oppfølging og kontroll

Lotteritilsynet fører kontroll med at bestemmelsene i forskriften og vedtak fastsatt med hjemmel i forskriften blir oppfylt. Lotteritilsynet foretar stikkprøver i etterkant av tildelingen av midler. Ordningen ble sist gjennomgått i 2014–2015. Regjeringen vil i 2022 legge opp til en gjennomgang av ordningen med utgangspunkt i regjeringens frivillighetspolitiske mål. Referansegruppen for merverdiavgiftskompensasjonsordningen med deltakelse av Frivillighet Norge, Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité vil bli involvert i arbeidet.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Bevilgningen på posten skal gå til prosjektstøtteordningen LNU Kultur. For staten er det et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Ordningen administreres av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen.

Mål

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke og stimulere til kulturaktiviteter av, med og blant barn og unge i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner.

Kriterier for tildeling

Det er LNU som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av midlene for ordningen. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant frittstående grupper og organisasjoner i målgruppen.

Oppfølging og kontroll

Fra statens side vil kontroll og oppfølging av tilskuddet gjelde LNUs disponering av midlene.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Bevilgningen på posten skal gå til tilskudd til studieforbund og tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo). Det er lagt til grunn at studieforbundene, som i 2021, også skal tildeles spillemidler til kulturformål, jf. omtale under Del III, kap. 5.

Tilskudd til studieforbund

Bevilgningen på posten skal gå til opplæring i regi av frivillig sektor og skal redusere opplæringskostnader for deltakerne.

I statsbudsjettet for 2020 varslet regjeringen at tilskuddet til studieforbund skal deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Ti av 14 studieforbund ble overført til Kulturdepartementet fra 2021. Regjeringen anerkjenner at alle studieforbund driver opplæringsvirksomhet, men at man ved å dele tilskuddsordningen i større grad kan nå både kompetansepolitiske og integreringspolitiske mål på den ene siden, og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål på den andre.

Det er voksenopplæringsloven som gjelder for godkjenning av statstilskudd for godkjente studieforbund og vilkår for slike tilskudd. I forbindelse med delingen av ordningen er voksenopplæringsloven revidert, og forskrift om studieforbund, godkjent av Kulturdepartementet, trådte i kraft 1. januar 2021. Studieforbundene får et tredelt, aktivitetsbasert tilskudd. Grunntilskuddet kan gå til drift og administrasjon i ordningen. Opplæringstilskuddet skal bidra til å redusere deltakernes opplæringskostnader. Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for tilleggskostnader ved tilrettelegging av opplæring for deltakere med særskilte behov. Høsten 2021 blir det satt ned en gruppe som skal se på hvordan tilretteleggingstilskuddet kan innrettes slik at disse midlene mest effektivt sikrer at flere kan delta.

Det tas sikte på å gjennomføre en evaluering av delingen og ordningen innen fem år.

Nedenfor følger en presentasjon av de gjeldende hovedelementene i tilskuddsordningen.

Mål

Studieforbundsordningen skal bidra til folkeopplysning og kompetanse på siden av vanlig utdanning.

Tilskuddet skal bidra til at studieforbundene kan drive opplæring i samsvar med ett eller flere av de overordnede målene for studieforbundsordningen, jf. voksenopplæringsloven.

Opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner skal ivaretas, og ordningen skal bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv, og ta vare på kulturarven gjennom læring.

Tilskuddet skal bidra til å redusere utenforskap og fremme inkludering blant voksne.

Kriterier for tildeling

Opplæringen skjer i regi av godkjente studieforbund, jf. voksenopplæringsloven paragraf 5.

En mindre del av tilskuddet kan brukes til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjente studieforbund, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Oppfølging og kontroll

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) forvalter tilskuddsordningen og fører tilsyn med tilskuddsmottakerne.

Voksenopplæringsloven gjelder for godkjenning av statstilskudd til godkjente studieforbund og vilkår for slikt tilskudd, jf. kap. 2 og kap. 3 i loven. I forbindelse med delingen av ordningen ble voksenopplæringsloven revidert, jf. Innst. 274 L (2019–2020) og Prop. 96 L (2019–2020). Med bakgrunn i lovendringen er det utarbeidet en ny forskrift for Kulturdepartementets del av ordningen.

Beregningsgrunnlag i 2022

Tilskudd til studieforbund beregnes blant annet med utgangspunkt i aktivitet. Aktiviteten i studieforbundene er redusert med omtrent 30 pst. i 2020. Beregningene av tilskudd til det enkelte studieforbund vil bli justert for å ta hensyn til at aktiviteten i studieforbundene har vært sterkt påvirket av smittevernrestriksjonene i 2020.

Tilskudd til Voksenopplæringsforbundet

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er fellesorganet for de godkjente studieforbundene. Tilskuddet skal bidra til drift av Vofo slik at de kan gjøre studieforbundene bedre i stand til å tilby voksne fleksibel og brukertilpasset opplæring av høy kvalitet, for eksempel gjennom digitaliseringsprosjekter.

Vofo skal arbeide for mer kunnskap om, og utvikling av voksenopplæring som blir gitt gjennom medlemsorganisasjonene. Dette inkluderer fellesoppgaver for organisasjonene som aktivitetsrapportering fra studieforbund og bruk av statstilskudd.

Ansvaret for tilskuddet til Voksenopplæringsforbundet ble overført fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet i 2021. I 2021 ble det gitt et tilskudd på 10 mill. kroner til Vofo. Det foreslås en videreføring av tilskuddet.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Herreløs arv er midler fra dødsbo der avdøde ikke har arvinger. Bevilgningen på posten tilsvarer som hovedregel regnskapsført inntekt fra herreløs arv fra to år tidligere. I 2020 ble det inntektsført 19,7 mill. kroner. I 2019 hadde staten netto utgifter på 2,9 mill. kroner som følge av tilbakebetaling av arv til gjenfunne arvinger. Bevilgningsforslaget er basert på inntektene fra Herreløs arv i 2020, fratrukket utgiftene i 2019.

Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter retningslinjer fastsatt av LNU og godkjent av Kulturdepartementet. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen.

Mål

Formålet med midlene er frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Frivillig virksomhet rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres.

Kriterier for tildeling

Frivillige organisasjoner, på nasjonalt og regionalt nivå, som driver frivillig virksomhet for barn og unge, og som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke om midler.

Oppfølging og kontroll

LNU har ansvar for å behandle klager, rapportere til departementet om bruk av midlene og iverksette nødvendig oppfølging og kontroll med midlene. Ordningen ble evaluert i 2020. Kulturdepartementet har sammen med LNU gjennomgått evalueringen. Eventuelle endringer vil tre i kraft før neste søknadsfrist høsten 2021.

Post 78 Frivillighetstiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på frivillighetsområdet. Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av tabell 4.1.

Frivillighetens år 2022

Regjeringen varslet i frivillighetsmeldingen (Meld. St. 10 (2018–2019) og Innst. 254 S (2018–2019)) at 2022 skal være frivillighetens år. I dette året skal det settes ekstra søkelys på aktivitetsmangfoldet frivilligheten tilbyr, noe som er særlig aktuelt i lys av utfordringene frivilligheten har hatt i forbindelse med covid-19. Frivillighet Norge er blitt gitt i oppdrag å være sekretariat for Frivillighetens år. Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner til planlegging og gjennomføring av Frivillighetens år i 2022. I tillegg legger regjeringen opp til at det settes av 12 mill. kroner fra spilleoverskuddet til samme formål. Se for øvrig omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet er tilskudd til bygging av idrettsanlegg. Kompensasjonsordningen kommer idrettslag og foreninger som bygger anlegg til gode og foreslås videreført på samme nivå som i 2021. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader. Ordningen forvaltes av Lotteritilsynet.

Gjennom tilleggsbevilgninger er det sørget for at det i perioden 2014–2021 er gitt full kompensasjon til alle godkjente søknader i ordningen. Av hensyn til forutsigbarhet og krav om realistisk budsjettering er det behov for å endre søknadstidspunktet for ordningen. Neste søknadsfrist er derfor framskyndet fra 1. mars 2022 til 1. desember 2021. Formålet med endringen er blant annet å unngå uforutsigbarhet ved at det må fremmes forslag om tilleggsbevilgninger i løpet av året for å kunne gi full kompensasjon til alle søkere. I senere budsjettår vil det samlede tilskuddsbehovet være kjent ved behandlingen av forslag til statsbudsjett for kommende år.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen.

Mål

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer og stimulere til en bred utbygging av idrettsanlegg.

Kriterier for tildeling

Ordningen omfatter alle som søker om spillemidler og oppfyller vilkårene for å motta spillemidler gjennom Kulturdepartementets tilskuddsordninger for bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak, jf. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og Føresegner om tilskot til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. Spillemiddelsøknaden må være i formell orden før søknad om kompensasjon kan innvilges.

Oppfølging og kontroll

Lotteritilsynet fører kontroll med at bestemmelsene som er fastsatt av Kulturdepartementet blir fulgt. Den som har søkt om eller har mottatt kompensasjon må ved forespørsel fra kontrollmyndigheten gi innsyn i underlagsdokumentasjonen for kompensasjonskravet.

Post 86 Idrettstiltak

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge samt driftstilskudd til enkelte særskilte idrettsanlegg mv. Bevilgningen foreslås fordelt til følgende formål i 2022:

Mangfolds- og inkluderingsprosjekter – idrett og fysisk aktivitet

Regjeringen vil høsten 2021 etablere en tidsavgrenset søknadsbasert ordning for tilskudd til mangfolds- og inkluderingsprosjekter. Ordningen skal fremme deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Kulturdepartementet vil utarbeide regelverk for ordningen med kriterier for hvem som kan søke og hvilke typer prosjekter som kan motta støtte.

Ordningen skal finansieres av statlige og private midler. Regjeringen foreslår å bevilge 26 mill. kroner til formålet i 2022. I tillegg er det satt av 24 mill. kroner av spilleoverskuddet til idrettsformål til denne ordningen, jf. Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet. Statlig bidrag gis med forbehold om tilsvarende private bidrag.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge kan tildeles på bakgrunn av søknad. Til sykkelritt kan det gis tilskudd til ritt som kan ha deltakende lag på UCI Women’s World Tour- og UCI World Tour-nivå. For å bidra til å utvikle kvinnesykling vil internasjonale sykkelritt for kvinner i Norge bli prioritert.

Statlige tilskudd til idrettsarrangementer i Norge skal utgjøre et bidrag til gjennomføringen av arrangementet. Det innebærer ikke at staten påtar seg økonomiske forpliktelser ut over tilskuddet, eller har et ansvar for arrangementets totalbudsjett. Bevilgningene til Ekstremsportveko på Voss og X Games Norway foreslås videreført i 2022. Dette gir forutsigbarhet til arrangørene som langsiktige, faste mottakere på statsbudsjettet og er med på å sikre at arrangementene befester sin viktige rolle nasjonalt og internasjonalt.

For å motta statlig tilskudd til idrettsarrangementer er det en forutsetning at arrangementet er fullfinansiert. Det forutsettes også et godt antidopingarbeid og en antidopingavtale godkjent av Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO). En slik avtale innebærer at tilskuddsmottaker enten er bundet av regelverket til World Anti-Doping Agency (WADA) eller har et antidopingprogram som er i overensstemmelse med dette regelverket.

Rapport 2020

2020 var preget av utbruddet av covid-19, noe som har påvirket måloppnåelsen på dette området. Pandemien har hatt store konsekvenser for aktivitetsnivået i de frivillige organisasjonene, inkludert deres muligheter for å drive inntektsbringende aktivitet. Kort tid etter covid-19-utbruddet i 2020 besluttet regjeringen at frivillige organisasjoner kunne beholde statlige tilskudd til tross for endrede forutsetninger for gjennomføring av aktivitet. I ordninger der medlemstall legges til grunn for tildeling av tilskudd ble det besluttet at medlemstall fra 2019 skulle benyttes. Kulturdepartementet koordinerte dette arbeidet og utarbeidet også forslag til felles rapporteringsmal. Opprettholdelsen av tilskuddsnivået gjennom et mangfold av støtteordninger har vært et viktig bidrag til hele bredden av frivilligheten. Sammen med kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet har dette skapt forutsigbarhet for frivilligheten og hjulpet sektoren gjennom krisen. Denne støtten må ses i sammenheng med regjeringens mål om en sterk og uavhengig frivillig sektor, preget av mangfold og bred deltakelse, også i tiden etter covid-19.

Forskning og utredning

Å framskaffe ny forskning og følge utvikling og endring over tid er hovedformålet med forskningen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I tillegg til vitenskapelig publisering har senteret en omfattende formidlingsvirksomhet rettet mot frivillig sektor, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og allmennheten. Senteret publiserer forskningsrapporter og hovedfunn fra utvalgte rapporter, og arrangerer seminarer i tilknytning til lansering av nye rapporter m.m. Nye forskningsrapporter inkluderer blant annet Frivillighet og koronakrisen og Sivilsamfunn og integrering. På oppdrag fra Kulturdepartementet publiserte Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor en analyse av fordelingen av midler fra kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet i 2020.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er den største ordningen for frivillig sektor og når hele bredden av frivillig sektor både geografisk, på ulike organisasjonsnivå og på tvers av områder. Flertallet av mottakerne er små lag og foreninger på lokalt nivå, og det kreves ingen rapportering på bruk av midlene.

I 2020 mottok mer enn 22 000 frivillige lag og organisasjoner 1,7 mrd. kroner gjennom ordningen. Det er en økning på 77 mill. kroner fra 2019. Godkjent søknadsbeløp i 2020 var 2,1 mrd. kroner mot nær 2 mrd. kroner i 2019. Innvilgelsen var 81 pst. i 2020 mot 81,9 pst. i 2019. Rundt 95 pst. av tildelt beløp går til organisasjoner som benytter forenklet søknadsmodell. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd fremmes søknaden av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Dette bidrar til en vesentlig forenkling for små lag og foreninger.

LNU Kultur

Ordningen bidrar til å stimulere og realisere ulike kulturaktiviteter i mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette er i tråd med målene for ordningen.

Ordningen har tre utlysninger (søknadsfrister) i året. I 2020 var LNU spesielt opptatt av å tilby veiledning til søkere i forkant, noe som ser ut til å ha vært ekstra nyttig for nye søkere. 2020 har vært et spesielt år. Kun en av søknadsfristene var før pandemien, og søknadene ved de to siste fristene var derfor i stor grad tilpasset strenge smitteverntiltak. Etter avtale med Kulturdepartementet ble det åpnet for å utsette prosjektslutt til 31. desember 2021. Dette for å gi organisasjonene mulighet til å utsette eller gjennomføre alternative aktiviteter.

Det ble i 2020 innvilget 4,9 mill. kroner fordelt på 27 søknader. Ved årsslutt i 2020 var det i underkant av 1,2 mill. kroner i restmidler hos LNU (ikke utdelte eller tilbakekrevde midler). Disse midlene vil deles ut i restmiddelrunden i 2021.

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Rapport fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) viser at tildelinger fra LNU Aktivitetsstøtta – Herreløs arv var på nærmere 8,4 mill. kroner i 2020. LNU har tidligere søkt Kulturdepartementet og fått godkjent tildeling av en halvpart av midlene over to budsjettår for å utjevne til dels store forskjeller i tilgjengelige midler fra år til år. Imidlertid er også en slik ordning uforutsigbar da beløpets størrelse kan variere med mange millioner kroner fra ett budsjettår til et annet.

Organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret, som har frivillig aktivitet for barn og unge, kan søke i ordningen. Søknader rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres. LNU mottok til sammen 175 søknader for 2020 på til sammen 38,2 mill. kroner. Til sammen mottok 37 organisasjoner støtte. Av disse ble 11 tildelt organisasjoner med frivillig virksomhet rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

I 2020 har LNU krevd inn 2,3 mill. kroner i tilbakebetaling fra til sammen 43 tidligere utbetalinger. Bakgrunnen for tilbakebetalingen er at midlene er ubrukte eller ikke brukt i tråd med tildelinger og retningslinjer for ordningen. I 2020 gjenstår om lag 4 mill. kroner til fordeling i 2021, samt eventuelle restmidler. Administrasjonsutgifter i ordningen var i 2020 på 750 000 kroner. Samlet viser regnskapet for 2020 et resultat på om lag 6 mill. kroner, som skal fordeles i 2021. Som et resultat av covid-19 har flere organisasjoner tilpasset virksomheten, søkt om utsettelse eller avlyst prosjekter.

Kulturdepartementet har mottatt en ekstern evaluering av ordningen som blant annet konkluderer med behov for en tydeligere prioritering av barn og unge med nedsatt funksjonsevne i tråd med forskriften for ordningen. I tillegg anbefales det at søknads- og rapporteringsprosessene forenkles. Kulturdepartementet er i dialog med LNU om endringer i ordningen på bakgrunn av anbefalinger i evalueringen.

Områdesatsing

I 2020 ble det bevilget 5 mill. kroner til områdesatsing, Groruddalssatsingen i Oslo kommune. Midlene er benyttet innenfor programområdet nærmiljø til tiltak innen frivillighet, kunst og kultur.

Inkludering i kulturliv

Det ble bevilget 5 mill. kroner til den nye ordningen Inkludering i kulturliv, som forvaltes av Kulturtanken. Det var stor interesse for ordningen med en samlet søknadssum på 34 mill. kroner. Ordningen ble derfor tilført 4 mill. kroner av spillemidler til kulturformål, og til sammen 9 mill. kroner ble fordelt til 55 ulike prosjekter som omfatter tiltak rettet mot barn og unge i lavinntektsfamilier, med minoritetsbakgrunn, nasjonale minoriteter og barn og unge med funksjonsnedsettelser. Inkludering i kulturliv er flyttet fra kap. 315, post 76 til kap. 325, post 78 i 2021.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger, og dette ivaretas på en god måte gjennom ordningen. I 2020 godkjente Lotteritilsynet 502 søknader om kompensasjon. Samlet godkjent søknadssum var 289,6 mill. kroner. Alle søkere fikk 100 pst. innvilgelse av godkjente søknadsbeløp.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer

I Granavolden-plattformen framheves betydningen av at internasjonale idrettsmesterskap legges til Norge. Det ble gitt tilskudd til følgende arrangementer under kap. 315 i 2020

• X Games, 15 mill. kroner

• Raw Air for kvinner, 1 mill. kroner

• Ladies Tour of Norway, 5 mill. kroner

• Tour of Norway, 5 mill. kroner

• Ekstremsportveko Voss, 3 mill. kroner

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kunst- og kulturformål. Midlene til formålet skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv hvor flere gis tilgang til et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. Midlene skal også bidra til å ta vare på og formidle kulturarv, styrke språk som kulturbærer og fremme mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Mål

De overordnede, nasjonale målene som Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, gjelder for bevilgningene til kulturformål.

De overordnede målene for kulturpolitikken er et fritt og uavhengig kulturliv som:

• skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet

• fremmer dannelse og kritisk refleksjon

• tar vare på og formidler kulturarven

• skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen

• er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter

• tilbyr møteplasser og bygger fellesskap

• fornyer seg og viser evne til omstilling

• har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell dialog

• styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

Målene kan også brukes som rettesnor for fylkeskommuner og kommuner i det kulturpolitiske arbeidet.

I hvilken grad kunst og kultur får stor verdi for den enkelte og for fellesskapet, er avhengig av kvaliteten og relevansen på det som blir skapt og presentert. Det er et mål å legge til rette for at enkeltkunstnere og kulturinstitusjoner holder høy kvalitet og er verdsatt på sitt felt, både nasjonalt og internasjonalt.

Det er et mål å ta vare på og formidle kulturarven for at alle skal ha enkel tilgang til den, og for at mest mulig kulturarvmateriale blir bevart og gjort tilgjengelig for framtiden.

Det er videre et mål å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og statens bevilgninger til feltet skal bidra til dette. En bredere representasjon blant kunstnere og beslutningstakere vil gi større mangfold og mulighet til å engasjere et bredere publikum.

Et kulturliv som oppleves som relevant og representativt, vil nå ut til flere. Gjennom å vekke engasjement og legge til rette for meningsbrytninger og et mangfold av ytringer kan økt tilgang til og bruk av kunst- og kulturuttrykk bidra til dannelse og kritisk refleksjon. Et kulturliv som tilbyr møteplasser og fremmer fellesskap, kan bidra til inkludering og demokratisk deltakelse.

Bevilgningene skal bidra til et kulturliv som fornyer seg og viser evne til omstilling gjennom innovasjon, kunstnerisk risiko og kunnskapsutvikling, som har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse. Ved å styrke kunnskapen om kultur som næring og bidra til at kunst- og kulturproduksjoner når et større publikum og marked, kan et større verdiskapingspotensial realiseres, og flere kunst- og kulturarbeidere kan livnære seg av det de skaper.

Kulturlivets rammer er basert på den samlede innsatsen fra staten, fylkeskommunene, kommunene og en rekke private aktører og finansiører. Enkelte oppgaver innenfor kategorien blir løst av statlige virksomheter. For en stor del er det private aktører som bidrar til måloppfyllelsen, og statens rolle er ofte indirekte gjennom å sikre rammevilkårene for disse. Et godt samspill mellom privat og offentlig engasjement og finansiering er avgjørende for den endelige måloppnåelsen på området.

Aktuelle saker

Barne- og ungdomskulturmelding

Regjeringen la våren 2021 for første gang fram en melding til Stortinget som presenterer barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Stortinget har sluttet seg til målsettingene om at alle barn og unge skal ha et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, at de skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i, og at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, jf. Innst. 622 S (2020–2021) og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Museumsmelding

Regjeringen la 26. mars 2021 fram Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, som peker ut retningen for museumspolitikken framover. Meldingen og den tilhørende Innst. 573 S (2020–2021) ble behandlet i Stortinget 7. juni 2021. Meldingen trekker opp hovedlinjene for museumspolitikken i et generasjonsperspektiv, fram mot 2050. Den løfter fram museer som relevante samfunnsinstitusjoner som bidrar til å sikre infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Det legges vekt på at museer må være oppdaterte og aktuelle både i utviklingen av samlingene, hvordan de formidler kunnskap, og hvordan de samhandler med omverdenen. Meldingen framhever museenes rolle som kunnskapsinstitusjoner med høy tillit og som viktige arenaer for troverdig kunnskapsformidling. Av konkrete innsatsområder peker meldingen spesielt på behovet for å styrke forskningsaktiviteten ved museene, kunstmuseumsfunksjonene i den nordligste landsdelen, dokumentasjon og formidling av kystens kulturhistorie, og bevaringen av de om lag 5 000 kulturhistoriske bygningene som museene har forvaltningsansvar for. Meldingen legger også opp til å overføre ansvaret for Forsvarets museumsvirksomhet fra Forsvarsdepartementet til Kulturdepartementet.

Nasjonalmuseet

Nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo er nå ferdigstilt. Museet arbeider med å flytte samlingene til den nye museumsbygningen. Åpningsdatoen er fastsatt til 11. juni 2022. Gjennom dette prosjektet er det etablert helt andre rammevilkår for Nasjonalmuseets virksomhet. Utstillingsarealer på mer enn 13 000 kvm representerer om lag en dobling av størrelsen sammenliknet med de tidligere utstillingarenaene. Dette gir stor fleksibilitet for å formidle alle former for visuelle kunstuttrykk, arkitektur og design på nye måter. Både utstillingsrommene og magasinene vil gi optimale klimatiske forhold for oppbevaring av kunsten. Museet vil også tilfredsstille de strenge kravene som gjerne stilles ved innlån av verdifulle kunstverk fra museer i andre land.

Nasjonale kulturbygg

Både museer og andre kulturinstitusjoner trenger bygninger som gir tidsmessige rammer både for formidling og andre funksjoner. Tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg bidrar med statlige investeringstilskudd til bygninger og lokaler som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. I tillegg til allerede vedtatte prosjekter foreslås tilskudd til Museum Nord for å realisere prosjektet SKREI opplevelsessenter i Vågan kommune i Lofoten, og til Hardanger og Voss museum for å realisere prosjektet Tett på ved Hardanger fartøyvernsenter i Kvam herad.

Digitalisering av kulturarv

I 2020 startet Nasjonalbiblioteket arbeidet med å digitalisere Norges kulturarv – papirmateriale, fotografi, film og lydopptak – fra arkiv, bibliotek og museum over hele landet. Budsjettet til Nasjonalbiblioteket ble økt betydelig samme år for å utvide kapasiteten ved digitaliseringsanlegget i Mo i Rana. Satsingen gjør det mulig å øke digitaliseringstakten og tilgjengeliggjøre enda mer av Norges felles kulturarv. Digitaliseringen skal sikre framtidig bevaring og bedre tilgangen til kulturarvmaterialet. 70 nye arbeidsplasser er opprettet ved Nasjonalbiblioteket, og det er anskaffet nytt digitaliseringsutstyr. Nasjonalbiblioteket har etablert Senter for kulturarvdigitalisering, som skal sørge for god kontakt og dialog mellom Nasjonalbiblioteket og institusjoner i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Det er en stor mengde materiale som skal digitaliseres, og arbeidet vil pågå i mange år framover.

I samarbeid med Nasjonalbiblioteket har Arkivverket digitalisert de mest brukte arkivene. Digitalisert materiale blir publisert i Digitalarkivet, og brukerne får dermed tilgang til arkivene når som helst og fra hele landet. Digitalarkivet er etablert som fellesløsning for tilgjengeliggjøring av digitale arkiver. Regjeringen foreslår å videreføre denne satsingen.

Språklov og offentlig utredning (NOU) om tegnspråk

Våren 2021 behandlet Stortinget forslag til ny språklov, jf. Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Loven vil gjelde fra 1. januar 2022. Proposisjonen har en meldingsdel som tar opp aktuelle språkpolitiske utfordringer. Vurderingen som ligger til grunn for lovforslaget, er at det norske språket er sterkt og vitalt, men likevel under press fra engelsk på flere viktige samfunnsområder. Nynorsk er under betydelig press, og det samme er samisk, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk. Formålet med loven er å gi det norske språket lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også statusen til de andre språkene som staten har ansvar for. Lov og melding skal danne et sterkt fundament for en aktiv og sektorovergripende språkpolitikk.

Et sentralt tiltak i språkmeldingen er igangsetting av en norsk offentlig utredning (NOU) om tilgang på tegnspråk i ulike samfunnssektorer. Et offentlig utvalg ble nedsatt ved kongelig resolusjon 13. august 2021. Utvalget skal gå gjennom lovverk, ordninger og tiltak som omfatter norsk tegnspråk og innhente kunnskap om hvordan regelverket blir etterlevd, og hva som er hovedutfordringene. Utvalget skal gi innspill til tiltak som kan øke tilgangen på norsk tegnspråk, og foreslå relevante perspektiv og strategisk innsats som vil være egnet til å skape tillit mellom døvesamfunnet og storsamfunnet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2023.

Arkivlov

Utredningen fra Arkivlovutvalget, NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø, ble sendt på høring i 2019. Formålet med høringen var å få synspunkter på utvalgets lovutkast. Kulturdepartementet har vurdert forslagene og høringssvarene og har sendt forslag om ny arkivlov på alminnelig høring. Deretter vil departementet fremme en lovproposisjon for Stortinget.

Litteratur

Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. De fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene, er Kulturrådets innkjøpsordninger, fastprisordningen, momsfritak for e-bøker, samt stipend og vederlagsordninger (jf. omtale under kap. 337, post 71).

Scenekunststrategi

Regjeringen har lagt fram en strategi for den profesjonelle scenekunsten for perioden 2021–2025, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 201 av 12. desember 2017. Det overordnete målet med strategien er å sikre virkemidler som gir gode rammer og vilkår for utvikling, produksjon og formidling av scenekunst, slik at hele befolkningen i Norge kan ha et tilbud av profesjonell dans og teater, opera og musikkteater. Det vises til nærmere omtale av strategien under kap. 323.

Kunstnermelding

Regjeringen har gjenopptatt arbeidet med kunstnermeldingen og tar sikte på å legge den fram så raskt som mulig.

Kunstnermeldingen skulle etter planen vært lagt fram for Stortinget første kvartal 2020. Kunst- og kulturfeltet har i både 2020 og 2021 vært preget av avlyste eller utsatte kunst- og kulturarrangementer som følge av covid-19. Dette har medført uforutsigbarhet og uoversiktlighet når det gjelder aktivitet og økonomi. Feltet er hardt rammet, og det forventes varige endringer. Analyser og utvikling av en politikk som skal stå seg også i tiden etter pandemien, må baseres på et kunnskapsgrunnlag som inkluderer følgene av pandemien.

Departementet har gitt Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt et oppdrag med å utarbeide en oversikt over langsiktige konsekvenser av pandemien og hvilke utfordringer og muligheter den har gitt for kunst- og kulturfeltet. Deres rapporter vil danne grunnlag for departementets videre arbeid med å innrette virkemidler som bidrar til å gjenoppbygge og utvikle kunst- og kulturlivet på den andre siden av pandemien, så vel som utforme kunstnerpolitikken for de neste ti årene.

Kulturlov

Regjeringen varslet i kulturmeldingen fra 2018 en revisjon av kulturloven (lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd). Formålet med gjennomgangen er å gjøre loven til et bedre styringsverktøy og sikre at den reflekterer nasjonale mål for kulturpolitikken. Det er særlig to temaer som utredes: Det første er hvordan man kan styrke bestemmelsene som pålegger kommuner og fylkeskommuner et ansvar for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Det andre er muligheten for å lovfeste armlengdeprinsippet i kultursektoren. Arbeidet er noe forsinket, men Kulturdepartementet tar sikte på å sende et forslag på høring før utgangen av 2021.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Nationaltheatrets hovedbygning fra 1899 har behov for rehabilitering. Regjeringen ønsker at Nationaltheater-bygningen skal bevares og samtidig tilrettelegges for framtidens kulturopplevelser og teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Prosjektet er i en avsluttende del av forprosjektfasen, og kostnadsramme for prosjektet vil etter planen kunne legges fram for Stortinget i 2022. Regjeringen har foreslått en bevilgning på 43 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for å legge til rette for at prosjektet skal kunne startes opp i 2022.

Nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole har behov for nye lokaler, og regjeringen vil bygge et felles nybygg for virksomhetene i Kautokeino. Regjeringen foreslår startbevilgning til igangsetting av prosjektet i 2022. Nybygg for Beaivváš er høyt prioritert av Sametinget, og prosjektet vil gi helt nye rammevilkår for teatrets arbeid for å bevare og utvikle den samiske forteller- og scenekunsten.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer fornyelse, mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, jf. omtale under programkategori 08.20.

Bevilgningene skal legge til rette for at enkeltkunstnere og kulturinstitusjoner holder høy kvalitet og er verdsatt på sitt felt, både nasjonalt og internasjonalt. Bevilgningene skal videre bidra til et kulturliv som fornyer seg og viser evne til omstilling gjennom innovasjon, kunstnerisk risiko og kunnskapsutvikling, som har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse. Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og statens bevilgninger til feltet skal bidra til dette. Et kulturliv som oppleves som relevant og tilgjengelig, vil nå ut til flere. Et kulturliv som tilbyr møteplasser og fremmer fellesskap, kan bidra til inkludering og demokratisk deltakelse. Gjennom å vekke engasjement og legge til rette for meningsbrytninger og et mangfold av ytringer, kan økt tilgang til og bruk av kunst- og kulturuttrykk bidra til dannelse og kritisk refleksjon.

Bevilgningene under kapitlet består av driftsmidler til virksomheten Norsk kulturråd, statsstipend, tilskuddsmidler til kulturtiltak og avsetninger til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Bevilgningene skal bidra til å løfte fram kunstens og kulturens rolle i samfunnet og tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet og utvikling.

Kulturdepartementet legger opp til at tilskudd til amatørteaterformål, som i statsbudsjettet for 2021 har vært bevilget på post 76, fra 2022 skal tildeles fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping, jf. omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet. Departementet legger med dette til grunn at tildelingen til formålet, dvs. tilskudd til enkeltteatre og avsetningene til tilskuddordninger for amatørteater, skal videreføres på samme nivå som i dag. Ordningene skal fortsatt forvaltes av Norsk kulturråd. Som følge av dette foreslås post 76 avviklet.

Mål og strategier for 2022

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i 2022 er å

• fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

• utvikle rollen som kunnskapsprodusent

• utvikle kunst- og kulturfeltet

• stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke

• styrke internasjonalt samarbeid

• bidra til at kunst- og kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant

Norsk kulturråd er en statlig virksomhet som har hele landet som virkeområde. Norsk kulturråd består av et kollegialt organ og en fagadministrasjon. Administrasjonen forvalter en rekke oppgaver på vegne av Kulturdepartementet og er sekretariat for de kollegiale organene som styrer Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.

Midlene til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Hva gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet, er de kollegiale organene derfor ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet i sitt arbeid og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og stipend/garantiinntekter.

Fra 1. januar 2022 endrer fagadministrasjonen i Norsk kulturråd navn til Kultur Norge. Det kollegiale organet beholder navnet i kortformen Kulturrådet. Kultur Norge vil ivareta sekretariatsfunksjonen for de kollegiale organene som styrer Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Navneendringen krever endringer i lov om Norsk kulturråd. Departementet vil legge fram forslag til lovendring for Stortinget på vanlig måte.

Konsekvenser av covid-19

Kunst- og kultursektoren har blitt hardt rammet av pandemien. Likevel har det, til tross for smittevernrestriksjoner og perioder med arrangementsforbud, vært mye aktivitet, og mange aktører i kultursektoren har vist omstillingsevne og evne til å gjennomføre publikumsrettede tilbud i nye former. Norsk kulturråd forvalter regjeringens midlertidige kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultursektoren som er knyttet til covid-19. Situasjonen har betydning for samtlige av Norsk kulturråds målområder.

Regjeringen lanserte 7. april 2021 en plan for gradvis nedtrapping av smitteverntiltak og gjenåpning av samfunnet i fire trinn. Allerede i januar 2021 ga Kulturdepartementet Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt i oppdrag å kartlegge og analysere konsekvensene av covid-19 for kultursektoren og vurdere virkemidler for gjenoppbygging etter nedtrapping av smitteverntiltakene. Formålet med arbeidet er å gi et bredt kunnskapsgrunnlag og forslag til justeringer i virkemiddelapparatet som kan bøte på pandemiens konsekvenser og utnytte nye muligheter sektoren står overfor i årene som kommer. Dialog og innhenting av kunnskap fra aktører i kultursektoren og kommunesektoren er en viktig del av analysearbeidet. Blant annet gjennomføres en ny undersøkelse av kunstneres og kulturarbeideres inntekter og levekår.

I juni 2021 leverte Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt første delrapport med kartlegging av kriseordningene rettet mot kultursektoren, og en analyse av publikums holdninger til å gjenoppta bruken av kulturtilbud etter pandemien. Publikumsundersøkelsen gir grunn til optimisme når det gjelder publikums syn på å oppsøke fysiske arrangementer igjen. Hvilket tilbud publikum vender tilbake til, vil være viktig. En kultursektor som evner å produsere og formidle et godt, bredt og mangfoldig tilbud, kan være avgjørende for at publikumstallene tar seg opp igjen. Den endelige rapporten leveres i desember 2021.

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Virksomheten gir statlige tilskudd til kunst- og kultur over hele landet, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Norsk kulturråd har et bredt virkemiddelapparat for å stimulere kunst- og kultursektoren gjennom tilskudd og utviklingsoppgaver, digitalisering og internasjonalisering og er i tillegg statens viktigste aktør for det frie kunst- og kulturfeltet (det prosjektbaserte, ikke-institusjonelle feltet).

Kulturrådet skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et bredt faglig grunnlag for den videre utviklingen av kulturpolitikken.

Norsk kulturråd har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge ble behandlet i Stortinget 7. juni 2021, jf. Innst. 622 S (2020–2021). Regjeringen vil gjennom Norsk kulturråd sikre at det blir utviklet gode og relevante produksjoner og formidlingsarenaer for barn og unge innenfor alle kunstuttrykk, og at barn og unges medvirkning blir prioritert. Regjeringen vil også at Norsk kulturråd, Kulturtanken og Norsk filminstitutt skal samarbeide tettere om innsatsen for målgruppen barn og unge.

Regjeringen har lagt fram en strategi for den profesjonelle scenekunsten for perioden 2021–2025 med forslag til ulike prosjekt- og utviklingstiltak. Norsk kulturråd vil få ansvar for deler av denne satsingen, jf. kap. 323, Mål og strategier, for en helhetlig omtale av scenekunststrategien.

Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet utarbeider en internasjonal strategi for kulturpolitikken. Strategien skal være ferdig innen utgangen av 2021 og vil legge føringer for Kulturrådets videre arbeid på dette området.

Festivaler og festspill utgjør en viktig del av den institusjonelle infrastrukturen i kulturlivet, både lokalt og nasjonalt. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler og Kulturrådets øvrige virkemidler for festivalene på kunstområdene musikk, scenekunst, litteratur, visuell kunst og tverrfaglige festivaler er under evaluering. Evalueringsrapporten skal etter planen foreligge våren 2022. Kulturdepartementet vil på bakgrunn av konklusjonene i rapporten vurdere innretningen av fast, statlig støtte til festivaler og festspill. Ordningene på området bør utformes slik at de balanserer hensynet til forutsigbarhet, utvikling og nyskapning for både små og store aktører.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av det kollegiale organet Norsk kulturråd, som er et råd på ti personer oppnevnt av Kulturdepartementet for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år. Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunstfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er per nå 125 utvalgsmedlemmer totalt. Det er fagutvalgene som i all hovedsak behandler søknader til Kulturfondet etter en første gjennomgang av administrasjonen. Fra 2019 har rådet gitt fagutvalgene full myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker i de fleste tilskuddsordninger.

Rådet kan omgjøre utvalgenes vedtak til søkers gunst. Hvis det oppstår dissens i et fagutvalg, eller hvis saken er viktig eller prinsipiell i den forstand at den krever det brede skjønn som bare kan utøves av et samlet råd, løftes saken til rådet for endelig vedtak.

Statens kunstnerstipend

Kulturdepartementet oppnevner Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere hvert fjerde år. To av fem representanter er oppnevnt etter innstilling fra Kunstnernettverket. Utvalget tildeler midler etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene.

Fordelingen av midlene mellom de ulike kunstnergruppene (kvotefordelingen) blir fastsatt av departementet etter høringsinnspill fra kunstnerorganisasjoner og innstilling fra utvalget.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av Kulturdepartementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner faglige utvalg og underutvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er per nå 38 utvalgsmedlemmer totalt.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for de ansatte i Norsk kulturråd og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Norsk kulturråd har utviklings- og forvaltningsoppgaver på kulturområdet. Utviklings- og forvaltningsoppgavene innebærer blant annet tilskuddsforvaltning, statistikk og analyse (herunder FoU), oppgaver knyttet til nasjonal museumsutvikling, kulturell og kreativ næring, nasjonale minoriteter, forvaltning av tilskudd til kultur- og kunstinstitusjoner, og internasjonalt kultursamarbeid. Virksomheten er også nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren og er sekretariat for Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

For å styrke og synliggjøre likebehandling og faglighet i tilskuddsforvaltningen fikk Norsk kulturråd fra 2021 et større ansvar for den administrative søknadsbehandlingen for tilskuddsmottakere på Kulturdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 14 S (2020–2021). Den administrative delen av søknadsbehandlingen innebærer gjennomgang og formalkontroll av enkeltsøknader, men også vurderinger av måloppnåelse på aggregert nivå. Norsk kulturråd har også fått ansvar for innsamling og presentasjon av statistikk. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger. Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner til dette arbeidet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,4 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Post 01 kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Fond for lyd og bilde.

Posten gjelder også en kollektiv kompensasjonsordning til rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene under fondet.

Mål

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Fondet er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk.

Kriterier for tildeling

Tildelingene bygger på en helhetsvurdering av de innkomne søknadene. Kvalitetsmessige kriterier skal legges til grunn for vedtaket. Det skal bl.a. legges vekt på følgende momenter:

1. Vurderingene skal være basert på kunstnerisk skjønn.

2. Midlene skal komme særlig de grupper til gode som er utsatt for privatkopiering.

3. Støtten skal være prosjektorientert.

4. Støtten skal fremme ny norsk produksjon og framførelse.

5. Det skal søkes oppnådd en geografisk og sjangermessig spredning av støtten.

Oppfølging og kontroll

Sekretariatet foretar en generell formalia- og rimelighetskontroll av rapportene. Dersom det er vesentlige uklare forhold i rapporteringen, må tilskuddsmottaker redegjøre nærmere for dette.

Gjennom stikkprøvekontroll foretas det vurdering av regnskapet mot budsjett og finansieringsplan, for bl.a. å kontrollere at statstilskuddets andel av planlagt finansiering er i henhold til faktisk del.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Fondsavsetningen fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

Institusjoner mv. med fast årlig driftstilskudd over statsbudsjettet har siden 2007 hatt som hovedregel at de ikke skal kunne søke prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond. Senere har det vært mulig å vurdere unntak, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet. Etter forslag fra rådet som forvalter Norsk kulturfond, foreslår regjeringen å fjerne denne regelen fra 2022. Hensikten er å bedre kunne ivareta tilskuddsmottakere med lav statlig grunnfinansiering, og gi Norsk kulturråd større fleksibilitet til å vurdere i hvilke sammenhenger det kan gis prosjekttilskudd til tiltak og institusjoner med fast årlig statstilskudd.

Enkelte tiltak som i 2021 har mottatt tilskudd fra ordningene under Norsk kulturfond, foreslås fra 2022 overført til post 74, jf. omtale under kap. 320, post 75.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene under fondet. For nærmere omtale av de enkelte ordningene vises det til Norsk kulturråds nettsider.

Mål for ordningen

Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Kriterier for tildeling

Rådet fatter vedtak om tilskudd på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn innenfor de overordnede føringene som er gitt av Stortinget og departementet.

Tildelingene skal baseres på en helhetsvurdering av de innkomne søknadene. Kvalitetsmessige kriterier skal legges til grunn.

Norsk kulturfond har hele landet som virkeområde, herunder Svalbard, og rådet skal tilstrebe god geografisk spredning av tilskuddsmidlene.

Rådet kan fastsette nærmere retningslinjer og tildelingskriterier, herunder presiseringer av hvem som kan søke. Disse publiseres på Norsk kulturråds nettsider.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottaker skal snarest mulig, og senest tre måneder etter at tiltaket er gjennomført, sende inn en rapport om gjennomføringen av tiltaket og en regnskapsrapport som viser hvordan tilskuddet fra Norsk kulturfond er brukt. Ytterligere rapporteringskrav og krav til regnskap skal framgå av tilskuddsbrevet.

Norsk kulturråd kan kontrollere at tilskudd nyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10.

Dersom mottakeren ikke har brukt tilskuddet etter forutsetningene, kan Kulturrådet kreve tilbakebetaling av hele eller deler av de utbetalte tilskuddene.

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen går til statsstipendiater. Ved inngangen til 2022 er det 15 statsstipendiater, og to av disse vil gå av med pensjon i løpet av året. Regjeringen legger ikke opp til at det skal utnevnes nye stipendiater i 2022.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Formålet er å utvikle kunstnerskap, sikre et fritt og uavhengig kulturliv og gi kunstnere forutsigbarhet over tid.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6,6 mill. kroner for å etablere 20 nye arbeidsstipendhjemler. Det er videre foreslått å øke arbeidsstipendets størrelse med 7 360 kroner.

Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Bevilgningen foreslås fordelt på følgende stipendordninger:

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås 16 mill. kroner til diversestipend og 17 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2022. Stipendenes maksimumsårsbeløp foreslås økt til 100 000 kroner. Utvalget for statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

Det foreslås 556 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 283 210 kroner til 290 570 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 7 360 kroner fra 2021 til 2022, som tilsvarer en økning på om lag 2,6 pst. Antallet hjemler foreslås økt fra 536 til 556.

Andre stipend

I bevilgningsforslaget er det innarbeidet midler til ulike stipendordninger som er under utfasing, herunder stipend for eldre fortjente kunstnere. I tillegg er det innarbeidet 200 000 kroner til en æreslønn.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i ordningene.

Mål

Formålet med stipendene er å bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom direkte tilskudd fra staten, kan bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Kriterier for tildeling

Stipend tildeles etter søknad fra den enkelte kunstner. Ved tildeling av stipend skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Utvalget skal påse at lov- og regelanvendelse og saksbehandling er korrekt.

Oppfølging og kontroll

Personer som er tildelt garantiinntekt eller kunstnerstipend, har plikt til å sende rapport om bruken av stipendet/garantiinntekten til utvalget. Sekretariatet gjennomgår rapportene for å vurdere om bruken av stipendet/garantiinntekten er gjennomført etter forutsetningen for tildelingen, jf. § 10 i forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved totalt 89 garantiinntekter og 401 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2022. I løpet av 2022 vil det bli frigjort totalt 42 hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort.

Stipendenes størrelse foreslås økt fra 283 210 kroner til 290 570 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 7 360 kroner fra 2021 til 2022, som er en økning på om lag 2,6 pst.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i ordningene.

Mål

Formålet med ordningene er å bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom direkte tilskudd fra staten, kan bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Kriterier for tildeling

Stipend tildeles etter søknad fra den enkelte kunstner. Ved tildeling av stipend skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Utvalget skal påse at lov- og regelanvendelse og saksbehandling er korrekt.

Oppfølging og kontroll

Personer som er tildelt garantiinntekt eller kunstnerstipend, har plikt til å sende rapport om bruken av stipendet/garantiinntekten til utvalget. Sekretariatet gjennomgår rapportene for å vurdere om bruken av stipendet/garantiinntekten er gjennomført etter forutsetningen for tildelingen, jf. § 10 i forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling til organisasjoner og kompetansentre m.m. på kulturområdet. Fra 2021 ble flere øremerkete driftstilskudd fra andre utgiftskapitler på Kulturdepartementets budsjett og tiltak som har mottatt driftsstøtte over tid fra Norsk kulturfond, samlet under denne budsjettposten. Dette ble gjort for å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakere og for å se tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt.

Interkultur og Aktiv fritid, TrAP, Norsk kritikerlag og DansINN har i 2021 mottatt tilskudd fra post 55 Norsk kulturfond. Etter forslag fra rådet som forvalter Norsk kulturfond, foreslås tilskuddene overført til denne posten fra 2022. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 7,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på post 55.

Tilskuddene som ni organisasjoner for visuell kunst mottok fra denne posten i 2021, foreslås overført til post 75, jf. omtale under.

Utgifter til lokaler for Music Norway, NORLA og Danse- og teatersentrum har vært budsjettert over Nasjonalbibliotekets driftspost, kap. 326, post 01. Kulturdepartementet vil fra 2022 formalisere bruken av lokalene ved å inngå framleieavtale for disse. Tilskuddene til Music Norway, NORLA og Danse- og teatersentrum foreslås derfor økt med henholdsvis 2,3 mill. kroner, 1,6 mill. kroner og 0,3 mill. kroner til dekning av leie og driftsutgifter for lokalene. Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket på kap. 326, post 01 foreslås redusert tilsvarende.

Som ledd i regjeringens satsing på å styrke infrastrukturen for scenekunst, jf. Strategi for scenekunst 2021–2025, foreslås bevilgningen på posten økt med 10 mill. kroner til de regionale kompetansesentrene for dans. Økningen foreslås fordelt på følgende sentre:

• 2 mill. kroner til Dans Sørøst – Bærum kulturhus

• 2 mill. kroner til Dansearena nord

• 2 mill. kroner til DansiT – Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge

• 700 000 kroner til Bergen Dansesenter

• 700 000 kroner til Dans i Trøndelag

• 700 000 kroner til RAS – Regional Arena for Samtidsdans

• 550 000 kroner til Scenekunst Sør

• 500 000 kroner til Dansekunst i Grenland

• 300 000 kroner til Dansekunst i Østfold

• 300 000 kroner til R.E.D. (Residency Eina Danz)

• 150 000 kroner til DansINN

• 100 000 kroner til Fjelldansen

Midlene til kompetansesentrene for dans skal gå til drift og kompetansehevende tiltak. Tilskudd til kompetansesentrene forutsetter 40 pst. regional medfinansiering.

Det foreslås videre et tilskudd på 1 mill. kroner til Norsk kulturforum (NOKU).

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift og utvikling til kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m. på kulturområdet. Fra 2021 ble flere tilskudd fra andre utgiftskapitler på Kulturdepartementets budsjett og tiltak som har mottatt driftsstøtte over tid fra Norsk kulturfond, samlet under denne posten. Dette ble gjort for å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakere og for å se tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt.

Tilskuddene som ni organisasjoner for visuell kunst mottok fra post 74 i 2021, foreslås overført til denne posten. Begrunnelsen er at tilskuddet skal gå til drift av organisasjonens visningssted og ikke til drift av generelt organisasjonsarbeid. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 24,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjoner i bevilgningen på kap. 320, post 74, jf. omtale ovenfor.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 3.

Rapport 2020

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om oppnådde resultater for 2020. Tallene er i all hovedsak hentet fra Kulturrådets årsrapport for 2020.

Målene for bevilgningen til Norsk kulturråd i 2020, herunder også Statens kunstnerstipend, var å fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk, utvikle rollen som kunnskapsprodusent, utvikle kunst- og kulturfeltet, stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke, styrke internasjonalt samarbeid og bidra til at kunst- og kulturlivet oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant.

Pandemien gjorde 2020 til et utfordrende år for Norsk kulturråd og satte sitt preg på virksomheten på flere måter. Dette gjaldt både forvaltningen av Norsk kulturfond, rollen som kunnskapsprodusent, og at virksomheten fikk ansvaret for forvaltningen av kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren, jf. omtale under kap. 325.

Pandemien har påvirket forutsetningene for å nå Norsk kulturråds mål for bevilgningene, særlig målene om formidling, tilgjengelighet og internasjonalt samarbeid. Samlet sett vurderer departementet likevel måloppnåelsen til å være tilfredsstillende.

Fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2020 var 43,9 mill. kroner, en økning på 1,1 mill. kroner fra året før.

Fond for lyd og bilde fordelte i 2020 midler til elleve tilskuddsordninger innen musikk, film, scenekunst og billedkunst. Styret vurderer ordningenes treffsikkerhet jevnlig.

I 2020 ble det gitt tilskudd til markedsføring av film og musikk, produksjon av videokunst og gjenopptakelse av sceneforestillinger. Det ble videre gitt tilskudd til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, turnévirksomhet, komponering og utvikling av tekst til musikk, samt produksjon og formidling av scenekunst, foto, videokunst og digital kunst. Det ble også gitt tilskudd til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, manus, originalmusikk i audiovisuelle produksjoner og til tverrkunstneriske prosjekter. Styret for Fond for lyd og bilde fordelte også midler til markedsføring av musikkutgivelser, markedsføring av kortfilmer og dokumentarer og gjenopptakelse av sceneforestillinger på nye arenaer.

Styret for Fond for lyd og bilde har under pandemien prioritert å styrke eksisterende ordninger framfor å opprette egne kriseordninger. Flere har vært nødt til å tenke nytt om hvordan de skal nå ut til publikum med verkene sine. Særlig har antallet søknader til markedsføring av utgivelser økt kraftig under pandemien.

Departementet er i gang med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering av åndsverk til privat bruk, jf. omtale under kap. 337.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at det skapes kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer i hele landet. Fondet retter seg i hovedsak mot den frie eller prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet og omfatter rundt 30 tilskuddsordninger. Det ble i 2020 tildelt både ettårige og flerårige tilskudd, samt noen mer varige tilskudd til både kunstnere og virksomheter. Tilskudd fordeles på grunnlag av kunst- og kulturfaglige vurderinger.

Forvaltningen av kulturfondet ble påvirket av covid-19 i 2020. Norsk kulturråd omdisponerte i mars 30 mill. kroner til en ekstraordinær utlysning rettet mot kunstnere, arrangører og andre aktører rammet av krisen. Det kom inn 1 387 søknader, og det ble gitt tilskudd til 294 prosjekter. Det er Kulturrådets vurdering at utlysningen likevel bidro til realisering av ideer og aktivitet, økt mangfold, etablering av nye tverrfaglige samarbeid og refleksjon om hva covid-19 innebærer for mennesker og samfunn.

Norsk kulturfond ble høsten 2020 midlertidig styrket med 90 mill. kroner for å treffe grupper som falt utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren i forbindelse med covid-19. Midlene ble kanalisert gjennom fondets etablerte ordninger og rettet seg særlig mot skapende og utøvende kunstnere. Norsk kulturråd har i 2020 vært fleksible når det gjaldt å godkjenne tilskuddsmottakeres avlysninger, utsettelser og endringer av prosjekter grunnet smittevernrestriksjoner.

Sett bort fra innkjøpsordningene for litteratur mottok fondet 8 088 søknader i 2020, som er 373 flere enn året før. Antall tildelinger gikk opp fra 3 062 til 3 084. Tildelingsprosenten gikk ned fra 39 pst. i 2019 til 38 pst. i 2020.

Allmenne kulturformål

Kulturfondets avsetning for allmenne kulturformål ble i 2020 benyttet til de tverrgående tilskuddsordningene ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, gjesteoppholdsstøtte for arenaer, tverrfaglige tiltak og aspirantordningen.

Samlet bidro de tverrgående ordningene til å oppfylle kulturfondets mål gjennom å stimulere til tverrfaglige praksiser, styrke mangfold og motvirke strukturell diskriminering i kunst- og kulturrelaterte yrker. Pandemien har skapt behov for nye former for digitale og fysiske plattformer for produksjon og formidling av kunst. Ordningene har støttet opp under arenaenes nye infrastrukturbehov, og dermed bidratt til at befolkningen har tilgang til gode, framtidsrettede og levende kulturarenaer over hele landet.

Under allmenne kulturformål ble det i 2020 mottatt 401 søknader, og 47 pst. av disse ble innvilget.

Visuell kunst

Kulturfondets avsetning til visuell kunst fremmer produksjon, formidling og dokumentasjon av uttrykk innenfor alle sjangre. Det ble i 2020 gitt tilskudd til utstillinger, visningssteder, kunstfestivaler, publikasjoner, manusutvikling, assistenter, utstyr og drift.

I 2020 rammet smittevernrestriksjonene enkeltkunstnere og institusjoner i det visuelle kunstfeltet hardt. Norsk kulturråd valgte å prioritere utstillinger og andre prosjekter for enkeltkunstnere. Tildelinger til produksjon bidro til å styrke de grunnleggende økonomiske vilkårene for både nyetablerte og erfarne kunstnere.

Norsk kulturråd har bidratt til å sikre gode vilkår for å skape og formidle visuell kunst gjennom å styrke infrastrukturen av visningssteder og produksjonsmiljøer og å sikre at de avtalte satsene for utstillingsvederlag og rammene for honorar følges opp.

Under visuell kunst ble det i 2020 mottatt 1 303 søknader, og 37 pst. av dem ble innvilget.

Musikkformål

Avsetningen til musikkformål stimulerer til produksjon, formidling og utvikling av musikkuttrykk i det frie profesjonelle musikklivet utenfor de store musikkinstitusjonene.

Det var et mål med tildelingene i 2020 å gi nye kunstneriske virksomheter og stemmer adgang til det profesjonelle musikkfeltet, og å gi tilskudd til nye arrangører og festivaler for å gi tilbud til et bredere publikum. Med gode formidlingsplaner kan musikken få verdi for et større og mer variert publikum. Norsk kulturråd la i 2020 vekt på at musikkproduksjoner og musikere og artisters konsertprogram kan gjenbrukes mer, og at ny musikk og musikkproduksjoner skal få profesjonell og gjennomarbeidet konsertproduksjon.

Konsertformidling av musikk ble sterkt redusert i 2020 grunnet covid-19. Oppdragsinntekter for musikere, artister, band, ensembler, produksjons- og støtteapparat ble borte, og dermed også vederlagsinntekter til opphavere. Kulturfondets produksjonsordninger på musikk fikk en betydelig økning i antall søknader, mens antall søknader fra arrangører gikk noe ned.

Under musikkformål i 2020 ble det mottatt 3 093 søknader, og 44 pst. av dem ble innvilget.

Scenekunstformål

Avsetningen til scenekunstformål bidrar til at scenekunst på høyt kunstnerisk nivå utvikles og skapes, sikrer rekruttering av nye arrangører og styrker infrastrukturen for visning av scenekunst.

Det er Norsk kulturråds vurdering at mangfold har preget søknadene og tildelingene på scenekunstområdet i 2020, både kunstnerisk, kulturelt, tematisk og geografisk. En stor del av midlene gikk til kunstnere og kompanier som virker utenfor Oslo. Norsk kulturråd har vært opptatt av å bidra til at det bygges opp solide produksjonsmiljøer rundt i landet.

Fem nye tilskuddsmottakere kom inn på kunstnerskapsordningen. Til sammen mottar 18 scenekunstgrupper tilskudd fra denne ordningen som gir scenekunstgruppene langsiktighet og forutsigbarhet i utviklingen av deres kunstneriske virksomhet.

Covid-19 forårsaket mange avlysninger og utsettelser i scenekunstfeltet. Inntekter både for scenekunstnere, visningssteder, produksjons- og støtteapparat falt bort, og dermed også vederlagsinntekter til opphavere. Høsten 2020 åpnet Norsk kulturråd for å gi midler til gjenopptakelse av prosjekter som har vært utsatt grunnet smittevernrestriksjonene.

Under scenekunstformål ble det totalt mottatt 1 215 søknader i 2020, og 30 pst. av disse ble innvilget.

Litteraturformål

Avsetningen til litteraturformål legger til rette for at det blir utgitt en mangfoldig litteratur av høy kvalitet på både bokmål og nynorsk, og at denne litteraturen blir gjort tilgjengelig for lesere i hele landet gjennom folkebibliotekene.

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør hoveddelen av avsetningen og bidrar til økte forfatterinntekter, styrking av redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i skole- og folkebibliotekene. Det har i senere år vært en sterk økning i antall påmeldinger til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne. I 2020 vedtok Kulturrådet en midlertidig avkortning av utbetalingene fra innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Norsk kulturråd vedtok også å justere ordningen med virkning fra 2021 i dialog og samarbeid med relevante organisasjoner på litteraturfeltet.

Gjennom året har det vært diskusjoner i media om forhold rundt den lave innkjøpsprosenten på innkjøpsordningen for sakprosa for voksne. Kulturrådets vurdering er at den lave prosenten i stor grad skyldes et økende antall påmeldinger av kvalitativt sterke titler på ordningen. Når det gjelder litteraturformidling i 2020 viste søkere og tilskuddsmottakere stor tilpasningsevne under pandemien. En rekke formidlingsprosjekter ble gjort om fra fysiske til digitale, og ble dermed tilgjengelig for flere publikummere.

Antall påmeldte titler til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur økte fra 349 i 2019 til 391 i 2020. 362 titler ble vedtatt innkjøpt i 2020. Under litteraturformål ble det mottatt 342 søknader (unntatt innkjøpsordningene) i 2020, og 61 pst. av dem ble innvilget.

Kulturvernformål

Avsetningen til kulturvernformål skal stimulere til innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av kulturarv i Norge.

Norsk kulturråd har i 2020 prioritert å gi tilskudd til prosjekter hvor nye stemmer kommer til orde. Tiltakene innebærer dokumentasjon og formidling av kulturelt mangfold i Norge, herunder uttrykk relatert til samisk kulturarv og historie, nasjonale minoriteter og nyere innvandrere. Det har videre vært et mål å stimulere til tiltak hvor barn og unge er målgruppe. Kulturrådet ser en økning i tiltak hvor barn viderefører kulturarv gjennom deltakelse, utforskning og bruk, og disse prosjektene ble spesielt prioritert i 2020. Kulturrådet har i 2020 prioritert å gi tilskudd til stadig flere dokumentasjons- og formidlingsprosjekter knyttet til endringer i kultur, levesett og selvforståelse i det moderne Norge.

Under kulturvernformål ble det i 2020 mottatt 244 søknader, og 43 pst. av søknadene ble innvilget.

Tidsskrift og kritikk

Kulturfondets nye avsetning til tidsskrift og kritikk skal styrke og kvalitetssikre den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen. Det er også et mål å bidra til å fremme debatt og samtale om kunst og kultur i et demokratiperspektiv. Kulturrådets vurdering er at det etter ordningens første virkeår er behov for å styrke vilkårene for produksjon, distribusjon og formidling av kunst- og kulturtidsskriftene.

I 2020 er det gjennomført undersøkelser med mål om å få kunnskap som kan øke ordningens treffsikkerhet og framtidige utvikling. Digitalisering av kulturtidsskriftene og kritikken åpner for flere lesere, mer aktualitet og økt offentlig interesse. Det offentlige rommet for debatt og drøfting av sentrale kultur- og samfunnsspørsmål utvides også ved at flere tidsskrift og kritikere bruker ulike formidlingskanaler som podkast og strømmede paneldiskusjoner. Norsk kulturråd tok i 2020 initiativ til en egen utlysning av midler for å fremme mangfold i tidsskriftene og kulturkritikken.

Til tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk ble det i 2020 mottatt 103 søknader, og 64 pst. av søknadene ble innvilget.

Statens kunstnerstipend

Bevilgningen til Statens kunstnerstipend var 425,7 mill. kroner i 2020. Av disse var 70 mill. kroner ekstraordinære stimuleringsmidler for å opprettholde kunstnerisk produksjon og sikre sysselsetting under pandemien.

Statens kunstnerstipend tildelte 1 563 stipend til 23 kunstnergrupper innen litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst, film, design, arkitektur, journalistikk og kritikk i 2020. Det ble opprettet en egen midlertidig stipendordning for stimuleringsmidlene hvor 679 kunstnere ble tildelt et stipend på 100 000 kroner. Formålet med stipendordningene er å gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Ordningene treffer kunstnere i ulike faser av kunstnerskapet gjennom egne stipender for kunstnere i etableringsfasen og seniorkunstnere.

Statens kunstnerstipend hadde en betydelig økning i antall unike søkere i 2020, med størst økning fra musikkfeltet. Her var også andelen nye søkere til ordningene størst. Utvalget for Statens kunstnerstipend valgte å styrke musikkfeltet med flere nye stipendhjemler i 2020. Den ekstra bevilgningen på 70 mill. kroner gjorde at flere kunstnere fikk stipender i et vanskelig år. Ved å kanalisere bevilgningen gjennom Statens kunstnerstipend sikret man dessuten at stipendene kom raskt ut på en ressurseffektiv måte.

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til Norsk kulturråd. I 2020 var antall statsstipendiater 21. I løpet av året gikk fire stipendiater ut av ordningen.

Utvikle rollen som kunnskapsprodusent

Norsk kulturråd arbeider kontinuerlig med å bygge kunnskap om kunst- og kultursektoren, både for å sikre at Kulturrådets virkemidler er mest mulig treffsikre, og for å levere et godt kunnskapsgrunnlag til utviklingen av norsk kulturpolitikk.

Covid-19 fikk konsekvenser også for Norsk kulturråds kunnskapsproduksjon. Gjennom året har Kulturrådet lagt vekt på å følge utviklingen i kunst- og kultursektoren gjennom pandemien. Menon Economics og Centre for Creative Industries ved BI har på oppdrag fra Kulturrådet skrevet fem rapporter om den økonomiske utviklingen i kultursektoren. Rapportene var tema på Kulturrådets sommerkonferanse Kultur å leve av.

Kulturrådet utga i 2020 publikasjoner om barnehagebarns kunstmøter på museum, om det visuelle samtidskunstfeltet i Norge og om Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet. Rapporten Kunst i tall 2019 – inntekter fra musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst videreførte og oppdaterte tilsvarende målinger fra tidligere år. Som en del av følgeevalueringen av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring ble det utgitt en nullpunktsanalyse som blant annet beskriver økonomiske data for næringen, noen strukturelle trekk og virksomhetenes tidligere bruk av næringsrettede virkemidler.

Det ble i 2020 jobbet med følgende forskningsprosjekter: Kunst som deling, delingens kunst, Digital kultur, estetiske praksiser samt Kunst og sosiale fellesskap.

Utvikle kunst- og kulturfeltet

Museum

Norsk kulturråd la i 2020 til rette for faglig samarbeid og tiltak med overføringsverdi for hele museumssektoren. Innsamling og analyse av museumsstatistikk er en del av Kulturrådets kvantitative kunnskapsproduksjon. Kartleggingen av kulturhistoriske bygninger ved museene i det nasjonale museumsnettverket ble sluttført og supplert med oversikt over vedlikeholds- og restaureringsbehov. Videre ble en bruker- og bruksundersøkelse i museene i 2019–2020 publisert gjennom rapporten Bruker- og bruksundersøkelser museer 2019 og tilleggsnotatet Bruker- og bruksundersøkelser museer 2020.

Kulturrådet har i 2020 ledet arbeidet med implementering av forskningsregistreringssystemet Cristin i museene og arrangert fem museumswebinarer.

Programbaserte utviklingsmidler skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. I perioden 2018–2020 er det tre programområder:

• Digitalisering og digital samlingsforvaltning

• Samfunnsrolle, makt og ansvar

• Forskning i museer

I 2020 ble det utbetalt 15,3 mill. kroner til 23 prosjekter, hvorav ti i regi av faglige museumsnettverk.

Det ble i 2020 tildelt 9 mill. kroner i sikringsmidler til museene, fordelt på 22 ulike tiltak i 19 museer. Sikringsmidlene skal finansiere tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelser i forbindelse med brann, tyveri, ran, hærverk og naturskade, samt utarbeidelse av sikringsplaner. Søknads- og saksbehandlingsprosessen ble digitalisert.

Kulturrådet la i 2019 ned tjenesten Norvegiana, men har i 2020 gjort en avtale med KulturIT som nå legger til rette for at de digitale samlingene i Digitalt Museum kan løftes direkte til Europeana. Kulturrådet har etter dialog med flere museer bidratt til felles europeiske anbefalinger for 3D-digitalisering av kulturarven. Den internasjonale standarden for dokumentasjon og forvaltning av samlinger, Spectrum 5.0, ble lansert på norsk av Kulturrådet i november.

Utviklingsprogram for kulturinstitusjoner

Kulturrådets utviklingsprogram for kulturinstitusjoner retter seg mot etablerte kulturinstitusjoner som ønsker å utforske og utvikle digitale løsninger, verktøy, metoder og modeller for å nå ut til nye publikumsgrupper eller et større publikum. Erfaringsutveksling mellom tilskuddsmottakerne og overføringsverdi til sektoren er et sentralt mål i programmet. I 2020 fikk 14 kulturinstitusjoner finansiering gjennom utviklingsprogrammet til prosjekter innenfor digitalisering og publikumskontakt. Ordningen mottok 34 søknader med et samlet søknadsbeløp på 12,3 mill. kroner. Utviklingsprogrammet hadde i 2020 en ramme på 5 mill. kroner til kulturell og kreativ næring og kulturøkonomi.

Stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke

Kulturell og kreativ næring

Norsk kulturråd skal legge til rette for økt bruk, investering i og omsetning av kunst og kultur gjennom å styrke strukturene rundt kunstnere og institusjoner som jobber med distribusjon, salg og formidling. Samlet bevilgning til kulturell og kreativ næring, inklusive utviklingsprogrammet for kulturinstitusjoner, var 25,3 mill. kroner i 2020. Kulturrådet fordelte 20,3 mill. kroner til 55 virksomheter innen kulturell og kreativ næring over de to tilskuddsordningene næringsutvikling og regional bransjeutvikling. Det kom inn 201 søknader til ordningene i 2020 med et samlet søknadsbeløp på 99,1 mill. kroner.

Gjennom å styrke det profesjonelle apparatet rundt skapende og utøvende kunstnere, og bidra til at kunstproduksjoner får et større marked eller bredere publikum, mener Kulturrådet at tilskuddsordningene bidrar både til å skape vekst i den kulturelle og kreative næringen og å styrke kunstnerøkonomien.

Næringsutviklingsordningen stimulerer til langsiktig og strategisk utvikling på virksomhetsnivå, og den er etter Kulturrådets vurdering et godt verktøy for aktører i kulturnæringen til å bygge en økonomisk grunnmur for framtiden i kjølvannet av pandemien.

Det treårige utviklingsprosjektet Kulturøkonomi har som mål å styrke verdikjedene i kulturøkonomien og bidra til at kunst- og kulturuttrykk når ut til et større og bredere marked, samt å styrke inntektsgrunnlaget i kultursektoren. Kulturrådet har i 2020 sett spesielt på metoder og strategier for økt synlighet og salg innenfor det visuelle kunstfeltet.

Kulturrådets utviklingsprogram for kunstnere og mindre virksomheter, Ovasjon, er et tilbud til virksomheter som ønsker å videreutvikle og bygge opp en lønnsom bedrift innen kulturell og kreativ næring. På grunn av covid-19 ble Ovasjon omgjort til et heldigitalt program i 2020. 131 deltakere fra 120 bedrifter gjennomførte programmet i 2020.

Styrke internasjonalt samarbeid

Norsk kulturråd skal styrke internasjonalt kultursamarbeid. I oppfølgingen av dette målet har Kulturrådet lagt vekt på samfunnsaktuelle tema som demokrati, inkludering og involvering, som bidrag til samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Covid-19 har ført til at svært mange planlagte framføringer, gjesteopptredener og samarbeid med aktører i utlandet er blitt utsatt eller avlyst. Mange aktører har likevel videreutviklet internasjonalt samarbeid gjennom digitale verktøy. Kulturrådet hadde i 2020 økt pågang fra norske aktører som ønsker samarbeid med aktører i andre land.

EUs kulturprogram Kreativt Europa har nedslag i 40 land. Det blir stadig flere norske prosjektledere som søker og får innvilget prosjekter fra EU. I 2020 ble det én ny prosjektleder og elleve nye partnere i Kreativt Europa-prosjekter fra Norge. Programmet har også sektorsatsinger som Music Moves Europe for å styrke musikksektoren i Europa. Utlysningen i-Portunus, som gir reisestøtte til enkeltkunstnere, gjør det for første gang mulig å søke som enkeltperson fra Kreativt Europa.

Kulturrådet har arbeidet tett med de åtte samarbeidslandene i EØS-programmene for kultur i Europa gjennom 2020. EØS-midlene har vært en av få kilder til finansiering av kulturaktiviteter i mottakerlandene i 2020, og det er Kulturrådets vurdering at midlene bidro til opprettholdelse av et fritt kulturliv. Kulturrådet har lagt vekt på å opprettholde framgangen i programmene på tross av smittevernrestriksjoner, slik at utlysningsmidler kunne nå kulturaktørene. Samarbeidet har ført til at 13 prosjektutlysninger var tilgjengelige i 2020. Sju av disse tildelte om lag 115 mill. kroner til 61 samarbeidsprosjekter hvor 69 kulturaktører fra Norge deltok. Det var stor interesse for deltakelse i internasjonale prosjekter fra norsk side i 2020, og Kulturrådet hadde stor pågang av potensielle søkere som ønsket veiledning og råd.

På grunn av covid-19 ble mange planlagte internasjonale tiltak utsatt. Det er likevel Norsk kulturråds vurdering at Norsk kulturfonds produksjoner også i 2020 har gitt et betydelig bidrag til at norske aktører i det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturlivet kunne produsere prosjekter som kan presenteres internasjonalt etter at ut- og innreise blir tillatt og arenaene i Norge og utlandet åpnes.

Bidra til et kunst- og kulturtilbud som oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant

Norsk kulturråd skal bidra til et mer tilgjengelig, representativt og relevant kunst- og kulturliv. Kulturrådet har i 2020 jobbet for å fremme mangfold i sektoren gjennom ulike roller, ordninger og fagfelt.

Norsk kulturråd har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. En tiltaksplan for arbeidet følges opp langs sju satsingsområder: strategi, dialog, virkemidler, kunnskap, kompetanse, styringsinformasjon og rekruttering.

Kulturrådet rapporterer om at det ble utviklet ny kunnskap og igangsatt kompetansebygging og dialog rundt mangfold i sektoren gjennom flere samarbeidsprosjekter i 2020, blant annet oppstart av et prosjekt innenfor StimuLab-ordningen for å nå målgrupper, museumsprogrammet Samfunnsrolle, makt og ansvar og kompetanseprogrammet Effektstudier på publikumsmangfold.

Kulturrådet forvalter ordningene for driftstilskudd og prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter og den kollektive oppreisingen til romanifolket/taterne. Det ble i 2020 tildelt driftstilskudd til sju organisasjoner for nasjonale minoriteter, til 23 prosjekter for nasjonale minoriteter og til 23 prosjekter i den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Det ble også opprettet en faggruppe for den kollektive oppreisningen.

Kulturrådet rapporterer om målrettet arbeid overfor underrepresenterte målgrupper og nye stemmer under flere tilskuddsordninger i Norsk kulturfond, blant annet etablering av en treårig forsøksordning for innkjøp av barne- og ungdomslitteratur, tilskudd til oversettelser fra samisk til norsk, og en egen utlysning for å fremme mangfold innen tidsskrift og kritikk.

Kap. 3320 Norsk kulturråd

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av spillemidler blir bl.a. ført på posten.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene om at bevilgningene til kultur- og kunstformål skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv som er tilgjengelig for alle og fremme mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Egnede lokaler for kunst og kultur legger til rette for at kulturlivet kan tilby møteplasser og arenaer for kulturaktiviteter og skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for alle. Det settes krav om at lokaler for kulturaktivitet som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Gode fysiske rammevilkår kan sikre at kulturarven kan bevares og formidles til et bredt publikum. God kunst i offentlige inne- og uterom legger til rette for at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet i samspill med omgivelsene, og fremmer kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Kulturdepartementet har også et ansvar knyttet til styrking av den offentlige debatten og arenaer for kritisk refleksjon om arkitektur og kunst i offentlige rom.

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg. Kapitlet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kulturdepartementet er oppdragsgiver.

Mål og strategier for 2022

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2022 er å legge til rette for

• produksjon, bevaring, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Konsekvenser av covid-19

Virksomheter og tiltak omtalt under kap. 322 har vært påvirket av covid-19-pandemien. Byggeprosjektene har møtt utfordringer både når det gjelder kostnader og framdrift, og flere prosjekter har vært påvirket av restriksjoner knyttet til innreise til landet for nødvendige fagressurser.

Kulturdepartementet har gjennom pandemien gitt ekstra støtte til KORO for å stimulere til aktivitet. Det er tilført midler til KOROs søkbare ordninger og til innkjøp av kunstverk.

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og er organisert som en statlig etat under Kulturdepartementet. Virksomheten produserer og finansierer kunst i offentlige rom over hele Norge og ved norske konsulater og ambassader i utlandet.

Kjernevirksomheten til KORO er å produsere kunstprosjekter i nye statlige bygg. Det mest omfattende prosjektet for KORO i årene framover vil være kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal. KORO vil være faglig og administrativt ansvarlig for beslutninger og gjennomføring av kunstprosjektet. Arbeidet vil skje i samarbeid med Statsbygg. Prosjektet om nytt regjeringskvartal er nærmere omtalt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

KORO forvalter i tillegg to søkbare kunstordninger for hhv. leiebygg og eldre statsbygg (LES) og styrking av kunstproduksjon i lokalsamfunn over hele landet (LOK).

KORO har det overordnede forvaltningsansvaret for statens kunstsamling i offentlige rom, som er bygget opp siden virksomheten ble etablert i 1977. Samlingen utgjør ca. 7 900 verk. Verkene befinner seg både innendørs og utomhus i offentlige rom i hele Norge, hvor folk ferdes og oppholder seg. Kommunikasjon og formidlingstiltak knyttet til kunsten er, sammen med råd og veiledning om forvaltning av kunsten, prioriterte oppgaver i KOROs arbeid for å ivareta statens kunstsamling i de kommende årene.

KOROs arbeid skal bidra til å utvikle samtidskunsten og til å gi kunstnerne oppdrag og inntekter. Den faglige virksomheten er underlagt prinsippet om armlengdes avstand.

Nasjonale kulturbygg

Gode arenaer stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. Målet med tilskudd til nasjonale kulturbygg er å bidra med investeringstilskudd som delfinansiering til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten.

Statlige byggeprosjekter

Kulturdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Prosjektet om et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo er ferdigstilt i 2021. Arbeidet med innflytting og etablering av nye utstillinger pågår. Åpningsdatoen for Nasjonalmuseets nye lokaler er satt til 11. juni 2022. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Nybygget innebærer en betydelig satsing på visuell kunst, og bygningen vil i seg selv utgjøre et eksempel på fremragende arkitektur.

Det er store behov for økt kapasitet for å dekke uløste magasinbehov for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. I 2017 ble bygging av et samlokalisert prosjekt om nytt sikringsmagasin og nytt arkivmagasin i Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana igangsatt. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket samarbeider om å utvide og sikre magasinkapasiteten gjennom en magasinutvidelse på til sammen 110 000 hyllemeter og en mangedobling av den digitale magasinkapasiteten. Prosjektet er noe forsinket pga. covid-19-pandemien, og forventes ferdigstilt i første halvår 2022.

Nasjonalbiblioteket har også behov for lokaler for 70 nye medarbeidere ved sitt anlegg i Mo i Rana. Det er i 2020 igangsatt forprosjektering av utvidelse av anlegget til dette formålet.

Statsbygg gjennomfører på oppdrag fra Kulturdepartementet forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheater-bygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Prosjektet er i en avsluttende del av forprosjektfasen, og kostnadsramme for prosjektet vil etter planen kunne legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022. Regjeringen har foreslått en bevilgning på 43 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for å legge til rette for at prosjektet skal kunne startes opp i 2022. Nationaltheater-bygningen er i svært dårlig stand, og regjeringen tar sikte på at prosjektet skal gjennomføres med effektiv framdrift uten unødig opphold.

Når det gjelder samiske kulturbygg, vil regjeringen bygge nytt bygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole, og foreslår startbevilgning til bygging i 2022, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettforslag, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. Dette er et prosjekt som er høyt prioritert av Sametinget. Det samlokaliserte prosjektet vil ha stor betydning for den samiske kulturen i Norge og vil være en viktig del av infrastrukturen for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur, jf. nærmere omtale under.

Prosjektet om nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa ble igangsatt i 2019. Målet for prosjektet er at Saemien Sijte skal ha funksjonelle lokaler og uteområder slik at museet kan forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv, være arena og møtested og fungere som samisk forsknings- og formidlingsinstitusjon og gi publikum økt kunnskap og forståelse om sørsamisk historie, kultur og tilstedeværelse. Nybygget for Saemien Sijte skal etter planen ferdigstilles ved årsskiftet 2021/2022 og åpnes for publikum i 2022. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sametinget over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med i alt 7,34 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon i 2022, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Lokalene for det samiske museet RiddoDuottarMuseat (RDM) i Karasjok har behov for rehabilitering og oppgradering, bl.a. for å kunne vise den betydelige samiske kunstsamlingen som forvaltes av museet, for publikum, jf. omtale under tiltaksplanen Kunst i nord i Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid. Prosjektet om utbedring av lokalene for RDM er høyt prioritert av Sametinget.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 232 000 kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder hovedsakelig prosjektkostnader som KORO har i kunstprosjekter ved nye statlige bygg (oppdragsvirksomhet). Disse midlene finansieres i sin helhet ved inntekter fra statlige byggherrer/oppdragsgivere, hovedsakelig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningen omfatter også KOROs prosjektkostnader for de søkbare kunstsordningene som KORO forvalter. Prosjektkostnadene knyttet til disse ordningene er budsjettert til om lag 6,7 mill. kroner i 2022, etter at 1 mill. kroner er overført fra post 50 i forbindelse med utfasing av to tidligere kunstordninger, jf. omtale under post 50.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen på posten skal benyttes til lokalsamfunnsordningen (LOK), som ble etablert i 2019. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 21, som følge av utfasing av to tidligere kunstordninger, jf. omtale under post 21.

Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 6,3 mill. kroner utover bevilgningen i 2022 til denne ordningen, jf. forslag til vedtak III.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i lokalsamfunnsordningen.

Mål

Målet med tilskuddet til lokalsamfunnsordningen (LOK) er todelt: å stimulere til produksjon av kommunale og fylkeskommunale kunstprosjekter av høy kvalitet, og til formidlings- og kompetanseutviklingstiltak som skal bidra til økt kunnskap og interesse for kunst i offentlige rom. Tilskuddet er rettet mot regionale og lokale miljøer.

Tilskuddet er et budsjettstyrt rammetilskudd. KORO disponerer tilskuddet.

Kriterier for tildeling

I tillegg til de årlige prioriteringene som framgår av utlysningen, legges det vekt på at kunstprosjektene har høy kunstfaglig kvalitet og gjenspeiler et mangfold innenfor samtidskunsten. Det legges også vekt på at budsjett og framdriftsplan framstår som realistiske, og at prosjektet framstår som gjennomførbart. Når det gjelder formidlings- og kompetanseutviklingstiltak anser KORO det som en fordel at tiltaket arrangeres av kommune/fylke og kunstsenter/kunstinstitusjon i et samarbeid. Søkerens egenandel må dekke minst 20 pst. av totalbudsjettet for formidlings- og kompetanseutviklingstiltak.

Oppfølging og kontroll

De krav som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverk for økonomistyring i staten, gjelder på vanlig måte. KORO har fastsatt retningslinjer for tilskuddsordningen. KORO rapporterer på grunnlag av tilskuddsmottakernes sluttrapport årlig til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til nasjonale kulturbygg.

Det er foreslått en bevilgning på 543,6 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2022. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 852,3 mill. kroner utover bevilgningen for 2022, jf. forslag til vedtak III.

Forslag til fordeling av bevilgning og nye tilsagn framgår av tabell 4.9.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i ordningen for nasjonale kulturbygg.

Mål

Gode arenaer stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. Målet med tilskudd til nasjonale kulturbygg er å bidra med investeringstilskudd som delfinansiering til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Kriterier for tildeling

Forslag om tilskudd til nasjonale kulturbygg gjelder prosjekter som oppføres av kommunale, regionale eller private byggherrer. Kulturdepartementet har publisert kriterier og nærmere retningslinjer om tilskudd på departementets hjemmeside. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene. Alle prosjekter gjennomgår en faglig kvalitetssikring, og eventuelle nye tiltak blir prioritert ut fra kvalitet og behov etter en samlet politisk vurdering av alle innkomne søknader hvert år. Tilskudd og ev. tilsagnsfullmakt utover bevilgningsåret fastsettes hvert år i statsbudsjettet.

Oppfølging og kontroll

De krav som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring, gjelder på vanlig måte. Overordnete retningslinjer for økonomiforvaltning og -kontroll for investeringstilskudd fra Kulturdepartementet fastsettes av departementet. Det skal årlig rapporteres til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Den Nationale Scene – modernisering av teaterbygningen

I forbindelse med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021), vedtok Stortinget et prosjekt knyttet til Den Nationale Scene i Bergen. Denne teaterbygningen er fra 1909 og har behov for omfattende rehabilitering og oppgradering. Prosjektet innebærer noe ombygging av hovedbygningen, forbedring av universell utforming, og etablering av prøvesaler. Den Nationale Scene er byggherre og ansvarlig for byggeprosjektet. Kostnadsrammen for prosjektet er estimert til 664 mill. kroner inkl. mva. Restmidler fra tidligere bevilgning til utbedringer i bygget kommer til fratrekk i kostnadsrammen, og det ble vedtatt en øvre ramme for det statlige investeringstilskuddet på 608,4 mill. kroner. Det ble gitt et tilskudd til prosjektet i 2021 på 40 mill. kroner, og gitt tilsagn om ytterligere 568,4 mill. kroner til prosjektet i kommende år.

Norsk Skogfinsk Museum – Finnskogens hus

Da regjeringen i budsjettproposisjonen for 2021 foreslo at det skulle bevilges 106,6 mill. kroner til et helårs formidlingsbygg ved Norsk Skogfinsk Museums hovedarena på Svullrya, Grue kommune, Innlandet, ble det forutsatt at det faglige samarbeidet mellom Norsk Skogfinsk Museum og Anno museum ble styrket for å sikre en mer robust organisasjon for gjennomføring av prosjektet, og et større faglig nettverk som vil bidra til å gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår. Dette sluttet Stortinget seg til i desember 2020. Bakgrunnen for forutsetningen knytter dels an til gjennomføringen av selve byggeprosjektet, og dels til det museumsfaglige innholdet i det nye bygget. Det har vist seg krevende å finne en organisering som sikrer begge disse hensynene. Skogfinnene har status som en nasjonal minoritet i Norge. I tråd med Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter vil arbeidet med det skogfinske museumsbygget ta hensyn til den skogfinske minoritetens rett til effektiv deltakelse i formidlingen av egen kultur. Norsk Skogfinsk Museum er en liten organisasjon med kun fire årsverk. Museet har engasjerte medarbeidere med store kunnskaper om den skogfinske kulturarven, men museet har ingen tidligere erfaring med byggeprosjekter eller med å fylle et stort museumsbygg med tidsriktig innhold. Anno museum har gjort seg flere slike erfaringer, og besitter med sine 145 årsverk et stort og robust museumsfaglig miljø. Anno museums nyåpnede dokumentasjonssenter på Elverum, som staten bidro med 90 mill. kroner til, har allerede sikret at Norsk Skogfinsk Museum får dekket sitt behov for magasin til sine samlinger. I denne situasjonen vil Kulturdepartementet tilrå at Norsk Skogfinsk Museum knytter seg nærmere Anno museum og at byggeprosjektet og det museumsfaglige innholdet i nybygget utvikles i samarbeid mellom de to partene.

Prosjektsøknader 2022

For 2022 er det vurdert i alt 32 prosjektsøknader til Nasjonale kulturbygg. Prosjektene fordeler seg over hele landet og knytter i hovedsak an til museer og scenekunstinstitusjoner. Det er 18 av søknadene som er fornyet fra tidligere år, mens 14 er nye. Prosjektene omfatter både nybygg og oppgraderinger/ombygging av eksisterende bygningsmasse. Samlet er det søkt om nær 3,2 mrd. kroner.

Innenfor foreslått ramme og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår er det foreslått å gi tilsagn til to nye prosjekter. Tiltakene har god lokal og regional oppslutning og er vurdert til å holde høy faglig kvalitet. Samlet sett har prosjektene på posten god geografisk spredning, og de er alle omsøkte tiltak som anses som viktige for de aktuelle institusjonene.

Blant de øvrige omsøkte prosjektene er det en rekke gode og spennende prosjekter som departementet vil vurdere i senere budsjettår, deriblant utvidelse av Grieghallen gjennom det nye Griegkvartalet i Bergen, nytt museumsbygg for Vest-Agder-museet i Kristiansand og hvalsenteret The Whale på Andenes. I inneværende år er både Grieg-prosjektet og The Whale tildelt 1 mill. kroner til planlegging. I inneværende år er det også tildelt 1 mill. kroner for å få belyst mulige synergier ved å utvikle ett felles nybygg for Arktisk Filharmoni og Nordnorsk Kunstmuseum.

Nye prosjekter foreslått på posten Nasjonale kulturbygg

Museum Nord – SKREI opplevelsessenter i Lofoten

Foreslått tilskudd: 10 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 152 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 162 mill. kroner.

Museum Nord har søkt om statlig medfinansiering til utvikling av et opplevelsessenter som fokuserer på den norsk-arktiske torskestammen skrei og dens betydning for samfunnsbyggingen. Søknadssummen utgjør 1/3 av den totale prosjektkostnaden på 530 mill. kroner. Prosjektet innebærer et nybygg på 5200 m² lokalisert til Storvågan i Vågan kommune i Lofoten, på et område der Museum Nord allerede har flere aktiviteter: Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin. Opplevelsessenteret vil samle alt dette til én opplevelse. Samtidig vil SKREI inneholde et sentralmagasin for Museum Nord, og det tar sikte på å være en arena for forskning innenfor flere fagområder som vil levere kunnskap inn i en formidling som hele tiden følger utviklingen av kulturen, fisket og naturressursene.

Hardanger og Voss museum – Fartøyvernsenteret: Tett på

Foreslått tilskudd: 5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 33 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 38 mill. kroner.

Hardanger fartøyvernsenter inngår som avdeling i Hardanger og Voss museum, og er et nasjonalt kompetansesenter for vern og restaurering av historiske fartøy. Det er også et museum for maritime håndverksfag, maritim historie og kystkultur. De har utviklet prosjektet Tett på, som har som mål at publikum skal komme tett på maritim kultur, historie og håndverk. Dette vil skje gjennom oppgraderinger av eksisterende fasiliteter samt etablering av Kulturnaustet, som realiseres gjennom ombygging av et næringsbygg på den nyervervede naboeiendommen. Kulturnaustet skal romme publikumsmottak med formidlingsarealer, kafé, fagbibliotek og dokumentasjonssenter som skal være åpent for publikum, samlokalisering av kontorer, garderobe, kantine, samt oppgradering av lærlingeverkstedet. Dette vil gi mer rom for formidling av håndverk og gi bedre forhold for de ansatte.

Rapport 2020

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2020 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Norsk kulturfonds avsetning til det visuelle kunstfeltet og tilskudd til arkitektur og offentlige rom budsjettert under kap. 320 rapporteres under kap. 320.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom for å være tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KOROs virksomhet har som mål å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet. Oppdraget ivaretas gjennom produksjon og finansiering, formidling og forvaltning av kunst, samt gjennom funksjonen som kompetansesenter for kunst i offentlige rom. KOROs arbeid skal også bidra til å utvikle samtidskunsten og med å gi kunstnere oppdrag og inntekter.

Samlet sett vurderer departementet at måloppnåelsen for bevilgningene til KORO er tilfredsstillende, jf. rapport nedenfor.

KORO gjennomførte første år av strategiplanen 2020–2024 og første år med ny tverrfaglig organisasjonsmodell for prosjektgjennomføring. KORO er nå organisert i fire seksjoner, hvor fagkompetansen fra alle fire seksjonene er involvert i alle prosjekter fra oppstart til ferdigstillelse.

Administrasjonen flyttet inn i nye kontorlokaler i Victoria terrasse i Oslo og oppfylte i all hovedsak full aktivitet innenfor alle målområdene til tross for covid-pandemien. I tillegg mottok KORO 12 mill. kroner i stimuleringsmidler fra Kulturdepartementet i 2020 over kap. 325, post 77, som ble forvaltet raskt og målrettet.

KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg, og forvaltet i 2020 i tillegg to søkbare kunstordninger, LES og LOK, samt utfasing av de to tidligere kunstordningene KOM og URO.

I 2020 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 358 prosjekter. Av disse var 55 knyttet til statlige nybygg og leiebygg, og 303 knyttet mot regionale og lokale miljøer.

I ordningen for nye statlige bygg påtar KORO seg oppdrag fra statlige byggherrer og andre statsfinansierte oppdragsgivere. Blant de statlige byggherrene er Statsbygg den klart største oppdragsgiveren. Tilveksten i antallet nye oppdrag i statlig ordning var moderat i 2020, og det har vært en nedgang i det totale antall prosjekter. I 2020 økte antallet oppdrag fra helsesektoren. I tillegg fikk KORO oppdrag fra Forsvarsbygg, Bane NOR og Stortinget.

Produksjon av kunsten, og spesielt den bygningsintegrerte kunsten, strekker seg normalt over tre–fire år. De fleste kunstprosjektene varierer i størrelse og omfatter mer enn ett kunstverk, med et antall varierende fra ett til flere titalls verk per prosjekt. Kunsten i nytt regjeringskvartal blir KOROs største oppdrag noensinne. Som del av forprosjektet for det nye regjeringskvartalet leverte KORO i 2020 en kunststrategi med en egen formidlings- og kommunikasjonsplan. Det ble tatt et valg om å fokusere på eksisterende verk og samlinger i de første årene av kunstprosjektet. Som del av dette registrerte KORO i 2020 alle eksisterende kunstverk i departementenes lokaler.

Stimuleringsmidlene KORO mottok i 2020 ble fordelt mellom LES- og LOK-ordningene med hhv. 3 og 9 mill. kroner.

Fra 2020 er de to tidligere kunstordningene KOM og URO erstattet av Lokalsamfunnsordningen (LOK). Uavsluttede prosjekter fra de to tidligere ordningene gjennomføres innenfor rammen av den nye ordningen.

KORO har et overordnet ansvar for forvaltningen av kunst fra statlige prosjekter og kan pålegge tiltak. Arbeidet med forvaltning av kunstsamlingen har hatt gode resultater gjennom hele 2020. I tillegg til å iverksette tiltak for å ivareta eksisterende kunst, arbeidet KORO nå også med forebyggende forvaltningstiltak i alle pågående prosjekter.

Arbeidet med produksjon, formidling og forvaltning av kunst gjør at KORO er en stor oppdragsgiver for kunstnere, kuratorer og kunstkonsulenter. I 2020 var tre kuratorer ansatt på åremål i KORO. Videre ga KORO oppdrag og inntekter til 92 kunstnere og 31 kuratorer og kunstkonsulenter og gikk til innkjøp av 86 kunstverk gjennom stimuleringsmidler tildelt fra Kulturdepartementet i 2020.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. I 2020-budsjettet bevilget Stortinget tilskudd og tilsagn til i alt 28 ulike byggeprosjekter fra denne posten. Prosjektene omfatter både museer og scenekunstarenaer og har god geografisk spredning. Det største av prosjektene er det nye Munchmuseet i Bjørvika, som etter planen skal åpnes for publikum i oktober 2021. Av andre store prosjekter kan nevnes Bergen kommunes ombygging av Sentralbadet i Bergen til scenekunsthus, Sørlandets kunstmuseums nye anlegg, Kunstsiloen i Kristiansand og Kristiansund kommunes realisering av nye lokaler for Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum. Ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektene på denne posten ligger hos tilskuddsmottakeren. Departementet følger opp prosjektene ut fra framdrift og de rapporterte likviditetsbehovene.

Poster på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett – statlige byggeprosjekter

Nye prosjekter

Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole – nybygg

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole har behov for nye lokaler, og etter en konseptvalgutredning besluttet regjeringen å legge samlokalisering av de to virksomhetene til grunn for videre planlegging av prosjektet.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 bevilgning til oppstart av forprosjektfasen for prosjektet. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet ga i 2020 Statsbygg oppdrag om å utvikle prosjektet innenfor prinsipper om design-to-cost, og det er gjennomført en konkurranse om totalentreprise med løsningsforslag som ledd av beslutningsgrunnlaget om igangsetting av prosjektet.

Målsettingen for prosjektet vil være at det samiske nasjonalteatret Beaivváš skal styrke samisk identitet, språk og kultur ved å bevare og utvikle den samiske forteller- og scenekunsten. Samisk videregående skole og reindriftsskole skal gi opplæring til ungdom fra hele landet og bidra til at samisk ungdom styrker samisk identitet, språk og kultur. Sammen skal skolen og teatret ta ansvar for å videreutvikle den samiske identiteten og kulturen og stimulere til rekruttering til skole og teater.

Regjeringen vil bygge nytt bygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole, og foreslår startbevilgning til bygging i 2022, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettforslag, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. Prosjektet foreslås realisert som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av bygget.

Kostnadrammen for det samlokaliserte prosjektet foreslås satt til 485 mill. kroner (per 1. juli 2022). Prosjektet vil gjennomføres innenfor prinsipper om design-to-cost, og den foreslåtte rammen omfatter midler til både bygg og brukerutstyr. Målet er å oppnå høyest mulig nytte innenfor den foreslåtte kostnadsrammen.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Stortinget vedtok i forbindelse med 2018-budsjettet bevilgning til oppstart av forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Kulturdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt, og arbeidet ble igangsatt i andre halvår 2018. Rehabiliteringen av Nationaltheatret er mer omfattende og krevende enn tidligere lagt til grunn, og det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 bevilget 30 mill. kroner til forenkling og omprosjektering av forprosjektet med sikte på å redusere kostnadene i gjennomføringen av prosjektet. Så snart det forenklede forprosjektet er ferdigstilt, skal det gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2).

Ekstern kvalitetssikring KS2 skal etter planen gjennomføres i første kvartal 2022, og det arbeides med sikte på at kostnadsrammen for prosjektet kan legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022, med oppstart sommeren 2022.

Regjeringen har foreslått en bevilgning på 43 mill. kroner for å legge til rette for at rehabiliteringen av Nationaltheatret skal kunne startes opp i 2022. Midler til igangsetting av rehabiliteringen er foreslått over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det er først etter at Stortinget har gjort vedtak om kostnadsramme for prosjektet, at Kulturdepartementet vil gi oppdrag om gjennomføring og fullmakt til å disponere bevilgningen.

Videreføring av igangsatte prosjekter – status

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Stortinget vedtok igangsetting av prosjektet i juni 2013. Aktiviteter som ble gjennomført på byggeplassen i 2020, har hatt hovedvekt på innvendige arbeider, de store tekniske entreprisene, sikkerhetsdører, utomhusarbeider og sluttføring av fasadearbeider.

Utfordringer knyttet til enkelte entrepriser og pandemien har ført til forsinkelser, og byggeprosjektet ble først klar for at Nasjonalmuseet kunne ta hele bygningen i bruk første halvår 2021. Det ble gjennomført delvis innflytting i Nasjonalmuseets kontorlokaler i nybygget i november 2019, og innflyttingen av kunst startet i april 2021.

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til løst brukerutstyr i det nye museet bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Statsbygg organiserer og styrer brukerutstyrsprosjektet som en integrert del av byggeprosjektet, men likevel slik at det framgår at selve byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finansieres over separate budsjettposter.

Byggeprosjektet gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, og etter ferdigstillelse vil bygningen eies og forvaltes av staten ved Statsbygg.

Fjellanlegget i Mo i Rana

Stortinget vedtok i desember 2016 igangsetting av prosjektet i 2017. Prosjektet er i gjennomføringsfase, men er noe forsinket pga. covid-19-pandemien, og forventes ferdigstilt første halvår 2022. Aktiviteter som ble gjennomført i 2020, har hatt hovedvekt på detaljprosjektering og bygging av magasinbyggene i de utsprengte bergrommene i fjellet, og kontrahering og prosjektering av automatiske lagringsløsninger.

Utgiftene til byggeprosjektet for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og nytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Saemien Sijte

Stortinget vedtok i desember 2018 igangsetting av prosjektet om nybygg for Saemien Sijte i 2019. Aktiviteter som ble gjennomført i prosjektet i 2020, har hatt hovedvekt på detaljprosjektering, atkomstveg, grunn- og fundamentarbeider, støping og igangsetting av bygging. Grunnsteinen ble lagt ned 13. oktober 2020. Prosjektet er i gjennomføringsfasen og skal etter planen ferdigstilles andre halvår 2021.

Utgiftene til byggeprosjektet for nybygg for Saemien Sijte bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg realiseres prosjektet som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter knyttet til KOROs oppdragsvirksomhet ved kunstprosjekter ved nye statlige bygg, jf. kap. 322, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Bevilgningene til musikk og scenekunst bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, jf. omtale under programkategori 08.20.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at musikk- og scenekunstinstitusjoner skal holde høy kvalitet og være verdsatt på sitt felt og i sitt område. Det er viktig at institusjonene arbeider aktivt for å være relevante og tilgjengelige, for å nå ut til flere med det de tilbyr. Økt deltakelse vil bygge fellesskap som kan bidra til bedre inkludering og styrket demokrati. Bevilgningene skal også legge til rette for et musikk- og scenekunsttilbud som styrker befolkningens grunnlag for dannelse og kritisk refleksjon, gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbrytning og et mangfold av ytringer.

Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst og sette dem i stand til å bidra til den samlede måloppnåelsen i et langsiktig perspektiv.

Kapitlet omfatter bevilgningene til Riksteatret og 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner landet rundt, Kulturdepartementets andel av bevilgningene til Forsvarets musikk og tilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Norsk kulturråd forvalter også tilskudd til festivaler, arrangører, scener, kompanier, ensembler og andre tiltak på musikk- og scenekunstområdet, jf. kap. 320 Norsk kulturråd.

Mål og strategier for 2022

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2022 er å legge til rette for

• produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum

Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. De representerer en nasjonal infrastruktur for produksjon og formidling av levende musikk og scenekunst, og er viktige bidragsytere for å gjøre kulturlivet relevant og tilgjengelig for flere. Institusjonene har ulik størrelse og profil, organisering og eierstruktur, og også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Samlet bidrar de til måloppnåelsen på feltet, de skal ikke hver for seg innfri alle mål. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet på bakgrunn av de nasjonale målene for kulturpolitikken og målene for bevilgningene til musikk og scenekunst.

Konsekvenser av covid-19

Smittevernrestriksjonene som følge av covid-19 har satt begrensninger for aktiviteten til musikk- og scenekunstinstitusjonene. Kulturdepartementet har gjennom pandemien gitt ekstra støtte i ulike runder til institusjonene, dels for å kompensere for inntektsbortfall og dels for å stimulere til aktivitet. Denne støtten har bl.a. bidratt til økt digitalt tilbud og også sikret at institusjonene har kunnet holde sine ansatte i størst mulig aktivitet.

Det er en gjensidig avhengighet mellom kulturinstitusjonene og det frie feltet. Pandemien har vist sårbarheten i kultursektoren, som særlig er knyttet til særegenhetene i økonomien i det frie feltet. Undersøkelser gjennomført i 2020 og 2021 antyder at små aktører og smale og eksperimentelle kulturuttrykk har vært spesielt skadelidende under pandemien. Kunstnerundersøkelsen som skal gjennomføres innenfor oppdraget til Norsk kulturråd om gjenoppbygging etter pandemien, vil kunne gi et klarere bilde av hvordan pandemien har påvirket økonomien til frilansere i musikk- og scenekunstsektoren. På bakgrunn av dette vil departementet vurdere behovet for en gjennomgang av strukturene på musikk- og scenekunstfeltet, som også ser på sammenhengen mellom institusjonene og det frie feltet.

En av utfordringene framover ligger i om publikum kommer tilbake og vil benytte seg av musikk- og scenekunsttilbudene både i og utenfor institusjonene. Publikumsundersøkelsen som inngår i delrapporten fra Norsk kulturråd om gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien, gir grunn til optimisme. De offentlig finansierte institusjonene vil være sentrale pådrivere for å få publikum til å komme tilbake når normal aktivitet på musikk- og scenekunstområdet gjenopptas utover høsten 2021.

Strategi for scenekunst

Regjeringen har lagt fram en strategi for den profesjonelle scenekunsten for perioden 2021–2025, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 201 av 12. desember 2017. Det overordnete målet med strategien er å sikre virkemidler som gir gode rammer og vilkår for utvikling, produksjon og formidling av scenekunst, slik at hele befolkningen i Norge kan ha et tilbud av profesjonell dans og teater, opera og musikkteater. Utviklingen innenfor scenekunst de 10–15 siste årene har resultert i stor aktivitet, mange nye aktører og et variert tilbud av profesjonell scenekunst til befolkningen i Norge. Utviklingen har også medført nye utfordringer og behov for nye typer arenaer og strukturer for produksjon, formidling og samarbeid.

Offentlig finansierte institusjoner utgjør en viktig og grunnleggende nasjonal infrastruktur for utvikling, produksjon og formidling av scenekunst i Norge. Institusjonene krever store kunstneriske personellressurser og er sentrale arbeids- og oppdragsgivere, både gjennom faste stillinger og frilansoppdrag. Institusjoner over hele landet engasjerer frilansere i større grad og samarbeider med kompanier/grupper og enkeltkunstnere i det frie scenekunstfeltet – enten gjennom co-produksjoner, oppdrag eller ved innkjøp av forestillinger. Flere institusjoner leier også ut produksjons- og visningslokaler når de ikke er i bruk.

De offentlig finansierte institusjonene for scenekunst mottar en stor andel av statlige midler til scenekunstfeltet, og de når et forholdsvis stort publikum i store deler av Norge. Den prosjektfinansierte scenekunsten – den frie scenekunsten – vises forholdsvis få ganger og for et begrenset antall publikummere, uten at det skyldes den kunstneriske kvaliteten på produksjonene. Regjeringen ønsker at publikumspotensialet for all prosjektfinansiert scenekunst realiseres i større grad. En bedre utviklet infrastruktur for utvikling, produksjon og visning av prosjektfinansiert scenekunst og i særdeleshet dans, som i stor grad er vokst fram ved hjelp av ordninger for prosjekttilskudd i Norsk kulturfond, vil bidra til det.

Regjeringens prioriteringer for den profesjonelle scenekunsten for perioden 2021–2025 peker på innsatsområder som skaper- og innholdsmangfold, formidling og publikumsmangfold, vilkår for produksjon og formidling, og omstilling og utvikling. Regjeringen ønsker å styrke infrastrukturen for utvikling, produksjon og formidling av profesjonell dans og scenekunst i det frie scenekunstfeltet, inkludert små faste scenekunstensembler. Det legges opp til en større grad av samarbeid mellom de offentlig finansierte institusjonene og visningsstedene og scenekunstnere i det frie feltet om utvikling, produksjon og formidling av profesjonell scenekunst. I tråd med kulturmeldingen vil det videre bli lagt vekt på å stimulere til mer mangfold og representativitet på scenekunstområdet.

Som oppfølging av scenekunststrategien vil regjeringen styrke scenekunsten med 25 mill. kroner. Av dette foreslås 15 mill. kroner over statsbudsjettet i 2022 til en satsing som omfatter turnénettverket Dansenett Norge, aktiviteten til Det Norske Teatret på Rommen Scene, Turnéteatret i Trøndelag, og den regionale opera- og musikkteatervirksomheten, jf. omtale på post 70. Satsingen omfatter også de regionale kompetansesentrene for dans, jf. kap. 320, post 75.

Av satsingen på scenekunst fordeles 10 mill. kroner fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping i 2021 til ulike prosjekt- og utviklingsmidler på scenekunstfeltet, jf. Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål.

Riksteatret

Riksteatret ble opprettet ved lov i 1948 og har som formål «å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst», jf. lov om Riksteatret av 13. desember 1948. Gjennom å tilby profesjonell scenekunst i hele landet supplerer teatret det øvrige scenekunsttilbudet. Teatret har årlig et allsidig repertoar med 10–12 produksjoner på om lag 70 faste spillesteder over hele landet. Riksteatret presenterer både egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner og innkjøpte produksjoner fra andre teatre og frie grupper.

Regjeringen vil se nærmere på Riksteatrets rolle og funksjon og hvordan virksomheten svarer på behov og utfordringer som finnes på scenekunstområdet, blant annet når det gjelder mål om å gi et tilbud av scenekunst som oppleves som relevant og representativt for befolkningen i Norge.

Barne- og ungdomskulturmeldingen

Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge ble behandlet i Stortinget 7. juni 2021, jf. Innst. 622 S (2020–2021). Som en oppfølging av meldingen vil regjeringen legge til rette for at musikk- og scenekunstinstitusjonene prioriterer medvirkning fra barn og unge i sitt arbeid, at de er i dialog med barn og unge om å utvikle nye formidlingsmetoder, at de lager flere tilbud tilpasset ulike aldersgrupper, og at de skal arbeide med å utvikle produksjoner for barn og unge.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler, samt utgifter til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,6 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter ved Riksteatrets turnévirksomhet.

Som følge av at utgiftene og inntektene ved Riksteatrets kunstneriske virksomhet kan variere fra år til år, er bevilgningen på posten overførbar til neste budsjettermin. Overføringsadgangen skal blant annet sikre at Riksteatret kan benytte udisponerte beløp fra tidligere år i planlegging av framtidig turnévirksomhet. Den overførte bevilgningen har de siste årene vært større enn forutsatt. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 3 mill. kroner for 2022.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,5 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av korpsene i Forsvarets musikk, jf. omtale under kap. 1720, post 01 i Prop. 1 S (2019–2020) Forsvarsdepartementet. Dette omfatter Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, Hærens musikkorps i Harstad, Kongelig norske marines musikkorps i Horten og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim.

Ved behandlingen av Forsvarets langtidsplan i 2017 ble det forutsatt at Kulturdepartementet fra 2018 skulle finanisere 40 pst. av utgiftene knyttet til de fire nevnte orkestrene. Finansieringsordningen medførte ingen endringer i virksomhetsansvaret for korpsene, jf. Stortingets forutsetning om at personellet i Forsvarets musikk beholder sitt ansettelsesforhold i Forsvaret, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Scene Nord og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet, jf. tabell 4.11 nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien. For de øvrige institusjonene på posten er finansieringen delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel på 30 pst., jf. forslag til vedtak IV, nr. 1.

Bevilgningen på posten for 2021 inkluderer det ekstraordinære covid-19-tilskuddet på 133,2 mill. kroner til institusjonene for første halvår i 2021. Bevilgningen for 2022 foreslås redusert tilsvarende. Det er også innarbeidet økninger på 8,4 mill. kroner i forbindelse med regjeringens satsing på kulturelt mangfold de siste to årene. Disse midlene foreslås videreført for 2022.

Som ledd i satsingen på scenekunst, jf. omtale av scenekunststrategien over, ønsker regjeringen å styrke infrastrukturen for dans og teater. Tilskuddet til Dansens Hus foreslås derfor økt med 0,5 mill. kroner til styrking av turnénettverket Dansenett Norge. Tilskuddet til Turnéteatret i Trøndelag foreslås økt med 1 mill. kroner til økt turnéaktivitet i Trøndelag.

Det Norske Teatret har de siste tre årene fått midler til aktivitet på Rommen Scene i Groruddalen, som ledd i regjeringens satsing på kulturelt mangfold. Som del av satsingen på scenekunst foreslås tilskuddet til Det Norske Teatret økt med 1 mill. kroner til aktiviteten på Rommen Scene.

Regjeringen vil også styrke den regionale opera- og musikkteatervirksomheten med 2,5 mill. kroner som ledd i satsingen på scenekunst. Økningen er fordelt slik:

• 1,2 mill. kroner til Opera Rogaland til styrking av operavirksomheten og talentsatsing

• 0,8 mill. kroner til Trondheim Symfoniorkester & Opera til styrking av operavirksomheten

• 0,5 mill. kroner til OscarsborgOperaen til styrking av operavirksomheten

Nationaltheater-bygningen skal rehabiliteres, jf. nærmere omtale under kap. 322. I forbindelse med rehabiliteringen må Nationaltheatret flytte ut av hovedbygningen, og teatret har behov for en midlertidig hovedscene. Regjeringen foreslår et økt tilskudd på 20 mill. kroner årlig til økte kostnader knyttet til erstatningslokaler i rehabiliteringsperioden.

Teaterbygget til Den Nationale Scene har behov for omfattende rehabilitering og oppgradering, jf. kap. 322, post 70. Midlene teatret fikk til prosjektering av nye prøvelokaler og verksteder i 2021, videreføres i 2022.

Rapport 2020

Rapporten omfatter tiltakene under kap. 323. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som i 2020 mottok statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen på kap. 325, post 53.1

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2020 var å legge til rette for

• produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum

Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst og sette dem i stand til å bidra til den samlede måloppnåelsen i et langsiktig perspektiv. Institusjonene avgir rapport om sin virksomhet til departementet. Rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Kulturdepartementet har gjennom pandemien hatt dialog med institusjonene om hvordan de kan bidra til måloppnåelse i denne ekstraordinære situasjonen. Departementet har også gitt særskilt covid-støtte, dels for å kompensere for inntektsbortfall og dels for å stimulere til aktivitet.

Samlet sett vurderer departementet at musikk- og scenekunstinstitusjonene har levert en rapportering for 2020 som er tilfredsstillende, med gode beskrivelser og vurderinger av koronapandemiens konsekvenser.

Produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2020 var at teatret skal tilby et scenekunstrepertoar av høy kvalitet, og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, bygge fellesskap gjennom et scenekunsttilbud som er tilgjengelig, representativt og relevant for publikum i hele Norge, og være en aktiv samarbeidspartner for ulike aktører i scenekunstfeltet.

Konsekvensene av pandemien for Riksteatret ble færre visninger på turné, avlysninger, utsettelser og en betydelig reduksjon i antall publikummere. Begrensningene knyttet til pandemien førte til at Riksteatret avlyste sine turneer for våren 2020. Etter hvert ble produksjonen tatt opp, og utover høsten 2020 hadde Riksteatret fire turnéproduksjoner på veien. Samtidig kunne Riksteatret tilby digitale visninger av ulike forestillinger, samt en direktesendt strømmet forestilling. Forestillingen Havboka ble filmatisert. Teatret har også utforsket det digitale formatet gjennom to framtidsrettede prosjekter om virtual reality (VR) i samarbeid med henholdsvis Kulturtanken, Glitch AS, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

I 2020 presenterte Riksteatret et variert repertoar som ble vist på 73 spillesteder over hele landet. Teatret spilte 215 forestillinger for om lag 35 000 publikummere. Tilsvarende tall for 2019 var 441 forestillinger og om lag 125 900 publikummere. Totalt antall produksjoner i 2020 var 9 (10 i 2019). Av disse var to innkjøpte og resten egenproduserte eller produsert i samarbeid med andre teatre og grupper. I tillegg deltok 6 589 publikummere på 54 formidlingsarrangementer, mot om lag 32 000 i 2019 og 323 formidlingsarrangementer i 2019.

Publikumsutvikling er et innarbeidet satsingsområde for Riksteatret. Gjennom egne tiltak og i samarbeid med kulturhusene jobber teatret aktivt med å styrke kontakten med og kunnskapen om publikum med tanke på å utvide publikumsgrunnlaget.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med andre institusjoner og grupper i scenekunstfeltet. Blant samarbeidspartnere i 2020 var Det Norske Teatret, Det Andre Teatret, Oslo-Filharmonien, figurteaterkompaniet Wakka Wakka og filmselskapet Animado, Nationaltheatret, Statsteatret, Applaus Scene AS og Vierlive AS. Det ble i 2020 innledet samarbeid med Rimfrost, Hålogaland Teater, Haugesund Teater, Den Nationale Scene og Teater Vestland med tanke på kommende produksjoner. Forestillingen Mio, min Mio, produsert av Teatret Vårt og Nordland Teater, vant Heddaprisen for beste barneforestilling i 2019, og som en del av Riksteatrets nysatsing på å bringe Heddapris-vinnere ut i hele landet, skulle denne på turné høsten 2020, men ble utsatt på grunn av koronarestriksjonene. Det samme ble turneen med forestillingen Tante Ulrikkes vei produsert av Det Norske Teatret.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I 2020 mottok 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner tilskudd over kap. 323, post 70, 71 og 73. Fra 2021 ble ble tilskudd til region-/landsdelstinstitusjoner på post 71 og opera-/distriktstiltak på post 73 overført til post 70. Rapporteringen for 2020 og sammenlignbare tall for 2019 omfatter nå også operatiltakene.

Institusjonene har ulik størrelse og profil, og de har også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. De ble sterkt berørt av pandemiens konsekvenser, og en rekke arrangementer ble avlyst, stengt eller utsatt. Særlig målet om å tilgjengeliggjøre musikk- og scenekunsttilbud for et bredt publikum har vært utfordrende.

De fleste av musikk- og scenekunstinstitusjonene får hovedandelen av sine inntekter som offentlige tilskudd, men mange er avhengige av betydelige egeninntekter for å kunne utøve sin virksomhet og gi publikum et godt tilbud. De offentlige tilskuddene ble opprettholdt i 2020, og det ble også gitt 80,4 mill. kroner til musikk- og scenekunstinstitusjonene i 2020 for å stimulere til aktivitet, slik at institusjonene kunne opprettholde publikumsrettet aktivitet selv med vesentlig lavere egeninntekter.

Besøket viser en nedgang i antall publikummere fra om lag 2,4 millioner i 2019 til i underkant av 800 000 i 2020, en nedgang på 67 pst. Institusjonene viste i underkant av 7 700 forestillinger, konserter og formidlingsaktiviteter i 2020 (mot om lag 13 700 i 2019), en nedgang på 43 pst. fra året før.

Tross nedgangen i fysiske besøk og aktivitet har institusjonene klart å håndtere krisen ved å vise stor omstillingsevne. Institusjonene har hatt fokus på å oppretteholde alternativ aktivitet eller tilpasse aktiviteten til publikumsrestriksjonene. De fleste institusjonene har i større eller mindre grad hatt et digitalt formidlingstilbud og utstrakt bruk av digitale tiltak med kreative løsninger som erstatning for eller supplement til et begrenset fysisk besøk.

I tillegg har institusjonene holdt produksjonen i gang med tanke på gjenåpning av samfunnet. Institusjonene har derfor unngått å permittere ansatte over lang tid, og mange har unngått permitteringer helt.

Forstørr bilde

Kunstnerisk utvikling og fornyelse

Bevilgningene skal legge til rette for at musikk- og scenekunstinstitusjoner kan holde høy kvalitet og være verdsatt på sitt felt, både nasjonalt og internasjonalt. Videre skal bevilgningene bidra til et kulturliv som fornyer seg og viser evne til omstilling gjennom innovasjon, kunstnerisk risiko og kunnskapsutvikling.

Mange av institusjonene tok i bruk alternative måter å nå ut til publikum på i 2020. Det har oppstått nye konsepter og visningsformer.

Bortfall av fysiske visnings- og framføringssteder har drevet institusjonene over på digitale flater og framskyndet utforskingen av digitale tilbud. For noen har pandemien utløst en videreutvikling av allerede igangsatt digital satsing.

Flere scenekunstinstitusjoner har lagt ut tidligere opptak av oppsetninger, og enkelte produserte nytt innhold for strømming og digitalisering i ulike formater. I starten var mye gratis tilgjengelig, men institusjoner som Det Norske Teatret, Den Norske Opera & Ballett, Operaen i Kristiansund med flere har også satt opp forestillinger designet for strømming, hvor det også har blitt solgt billetter. Orkestrene har strømmet konserter i stor skala. Flere institusjoner har arrangert mindre forestillinger og konserter på nye arenaer, blant annet småskala-oppsetninger for alders- og sykehjem og på åpne plasser i lokalsamfunnet.

I 2020 presenterte musikk- og scenekunstinstitusjonene til sammen 125 uroppføringer/-framføringer.

Scenekunstinstitusjonene viste til sammen om lag 670 ulike produksjoner. Av dette var vel 370 egenproduksjoner og vel 100 samarbeidsproduksjoner. Antall produksjoner av norsk samtidsdramatikk var 99, mens det ble vist 32 produksjoner av utenlandsk samtidsdramatikk. Av dette var 42 produksjoner norsk samtidsdramatikk rettet mot barn og unge. Antall produksjoner av ny norsk koreografi var 37, mens antall produksjoner av ny utenlandsk samtidsdramatikk var 13.

Totalt antall framførte verk (musikk) var 1 737 i 2020. Antall norske samtidsverk (musikk) som ble presentert, var 132, mens antall utenlandske samtidsverk (musikk) var 116.

To institusjoner viste til sammen fire forestillinger/konserter på turné i utlandet for et publikum på vel 900 (mot 150 forestillinger/konserter for vel 75 000 publikummere i 2019).

Et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum

For å sikre relevans og representativitet i kulturlivet må kunst- og kulturinstitusjonene arbeide aktivt for å nå ut til nye grupper med sitt tilbud, og institusjonene skal utvikle egne strategier for å medvirke til å gjøre kulturlivet mer relevant og tilgjengelig for flere. Institusjonene skal ha god kunnskap om sitt publikum og arbeide aktivt for å nå nye publikumsgrupper, bl.a. ved å gjennomføre publikumsundersøkelser.

De aller fleste institusjonene rapporterer om at det digitale tilbudet gjennom ulike kanaler, enten strømming av forestillinger og konserter, filmer, podkast eller andre digitale formidlingstiltak, har ført til at de har nådd ut til et større og bredere publikum enn før.

Alle institusjonene, så nær som de aller minste operatiltakene, rapporterer særskilt om formidlingsaktiviteter rettet mot et fysisk publikum. Med formidlingsaktivitet menes arrangement som ikke primært er av kunstnerisk karakter, men som for eksempel prøver å gi dypere innsikt i og økt engasjement for de kunstneriske aktivitetene i institusjonen, og å øke tilgjengeligheten til dette. Grunnet koronapandemiens begrensinger har det vært en stor nedgang i denne aktiviteten. Institusjonene rapporterer om til sammen 67 100 publikummere på vel 2 200 formidlingsarrangementer i 2020. Tilsvarende tall i 2019 var vel 278 900 publikummere på 4 550 formidlingsarrangementer.

Institusjonenes turnévirksomhet gir flere tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. I 2020 gjennomførte musikk- og scenekunstinstitusjonene om lag 1 460 forestillinger, konserter og formidlingsarrangementer på turné i Norge for et publikum på om lag 115 200. Tilsvarende var det om lag 2 570 arrangementer og 321 400 publikummere på turné i 2019. Både publikum og antall forestillinger og konserter på turné fikk en nedgang på hhv. 64 pst. og 43 pst. i 2020.

Andelen barn og unge i publikum utgjorde 23 pst. av institusjonenes totale publikumstall i 2020, mot 28 pst. i 2019. Andelen aktiviteter rettet mot barn og unge av institusjonenes totale arrangementer utgjorde 29 pst., mot 26 pst. i 2019.

Mange av institusjonene har kulturelt mangfold høyt på dagsorden, og gir et overveiende positivt inntrykk av ambisjonene på dette området. Rapporteringen viser et bredt spekter av tiltak, og flere fikk også ekstra tilskudd i 2020 til arbeidet med kulturelt mangfold. Samtidig er bildet blandet, der noen av institusjonene i liten grad omtaler kulturelt mangfold, verken i egen rekruttering eller i programmering og arbeid med målgrupper. Det er også variabelt i hvilken grad institusjonene har utviklet strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

De fleste omtaler arbeidet med publikumsutvikling. Flere melder om gjennomførte eller planlagte publikumsundersøkelser, og det rapporteres på en rekke målgruppeorienterte tiltak, særlig mot barn og unge. Operativt arbeid med publikumsutvikling har naturlig nok vært vanskelig i unntaksåret 2020, men bevisstheten om dette er tydelig, og temaet er også med i strategier og mål for virksomhetene.

Andre musikk- og scenekunsttiltak

Det ble i 2020 bevilget midler til faste tiltak, jf. post 60 og 78, som også bidro til eller tilrettela for måloppnåelsen. Det ble også bevilget midler til ordninger for amatørteaterformål som Norsk kulturråd forvalter.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 94 forestillinger (mot 139 i 2019) for om lag 5 600 publikummere i 2020 (mot 8 650 i 2019). 57 (mot 117 i 2019) av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på vel 4 300 (7 230 i 2019).

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Innledning

Bevilgningene til allmenne kulturformål bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, jf. omtale under programkategori 08.20.

Kapitlet omfatter bevilgningen til den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (DKS), midler til forskning og utvikling, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt arbeid i nordområdene, kulturtiltak på Svalbard, europeisk kultursamarbeid, Nobels Fredssenter, talentutvikling og tilskudd til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå målene.

Regjeringen la våren 2021 for første gang fram en melding til Stortinget som presenterer barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Stortinget har sluttet seg til målsettingene om at alle barn og unge skal ha et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, at de skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i, og at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, jf. Innst. 622 S (2020–2021) og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Mål og strategier for 2022

Bevilgningene til allmenne kulturformål skal i 2022 bygge opp under de overordnede nasjonale målene Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.

Regjeringen vil legge til rette for et bredt talentutviklingsarbeid for å øke mangfoldet i rekrutteringen til kulturlivet. I tillegg til å videreføre allerede eksisterende satsinger, vil regjeringen styrke satsingen på talentutvikling innenfor scenekunst gjennom et eget scenekunstløft, jf. Strategi for scenekunst 2021–2025. Satsingen skal sikre og styrke et mangfold av nye stemmer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Talent Norge får ansvaret for å igangsette et talentutviklingsprogram innenfor scenekunst, jf. Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål.

Som oppfølging av kulturmeldingen Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida vil Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet sammen legge fram en internasjonal strategi for kulturpolitikken ved årsskiftet 2021/2022. Formålet med strategien er en strategisk og samordnet innsats for å støtte opp om internasjonal virksomhet på kulturområdet, og at de ulike aktørene som bistår norsk kulturlivs internasjonale virke, skal utfylle hverandre. Virkemiddelapparatet skal støtte opp om utviklingen i kunstfeltene og bransjene og de kulturpolitiske målsettingene, og sikre fleksibilitet, langsiktighet og en samordnet innsats.

Stortinget har samtykket i deltakelse i programperioden 2021–2027 for Kreativt Europa, EUs program for kulturell og audiovisuell sektor. Formålet med programmet er å fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv og fremme økonomisk konkurranseevne i sektoren. Deltakelse i Kreativt Europa gir norske aktører innen tv, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå et større publikum og marked.

Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Bevilgningene til Kulturtanken, til barne- og ungdomstiltak og talentutvikling skal i 2022 bygge opp under de overordnede målsettingene som Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 622 S (2020–2021), jf. Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Det foreslås å videreføre bevilgningene til tre nye tiltak som ble igangsatt i 2021 tilknyttet arbeidet med Barne- og ungdomskulturmeldingen, jf. omtale under post 78.

Regjeringen vil i dialog med sentrale aktører på feltet vurdere innretningen av en ny tilskuddsordning for barne- og ungdomstiltak og ensembler på høyt kunstnerisk nivå. Formålet er å støtte tiltak som gir barn og unge tilbud om fordypning og talentutvikling gjennom å legge til rette for møte mellom unge og profesjonelle rollemodeller. En slik ordning vil omfatte flere av tiltakene på post 78. I tillegg vil det åpne opp for nye søkere og legge til rette for større likebehandling av tilskuddsmottakere ved at liknende tiltak ses i sammenheng på tvers av fagfelt.

Norges ordførerskap i Nordisk ministerråd

I 2022 har Norge ordførerskapet i Nordisk ministerråd. Ordførerskapet bygger på tre hovedtemaer: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden, som også er retningsgivende for sektorprogrammet for kultur.

Norge vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet om språk og kultur. Den nordiske språkforståelsen og kultur- og verdifellesskapet muliggjør samhandling på tvers av grensene, og bygger bro mellom de nordiske regjeringene, sivilsamfunn og innbyggerne.

Kunst og kultur er byggesteiner i frie, inkluderende og likestilte samfunn og kan bidra til økt bevissthet om bærekraft innen de fleste samfunnsområder. Ordførerskapet i 2022 gir en mulighet for å styrke den kulturpolitiske plattformen og dagsordenen i Nordisk ministerråd.

Profilering av Norden og nordisk kunst og kultur utenfor Norden er et prioritert område. Dette er med på å skape oppmerksomhet om og interesse for den nordiske samfunnsmodellen og grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling og bærekraft.

Den fellesnordiske kultursatsningen Nordic Bridges i Canada i 2022 har som mål å skape dialog om kulturens rolle for bærekraftige samfunn. Satsingen skal øke bevisstheten om FNs bærekraftsmål, særlig målene om klima og miljø, inkludering, innovasjon og tilgjengelighet, skape internasjonal oppmerksomhet om nordisk kunst- og kulturliv, og profilere Norden som en kreativ region.

Den internasjonale konferansen Arctic Arts Summit arrangeres for tredje gang under det norske ordførerskapet i 2022, også den i Canada, og et felles mål blir å framheve kulturens verdi og potensial i arbeidet for en bærekraftig utvikling i Arktis.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Kulturtanken er organisert som en virksomhet under Kulturdepartementet, med et mandat for arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) som er fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap. Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken for alle kunst- og kulturuttrykk og forvalter statlige midler til ordningen. Kulturtanken bidrar i tillegg bl.a. i arbeidet med barne- og ungdomskultur og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse, jf. Innst. 622 S (2020–2021) og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 725 000 kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredninger og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder, herunder digitaliserings- og omstillingsprosjekter. Blant annet dekkes utgifter ved ytringsfrihetskommisjonen, tegnspråkutvalget og likeverds- og mangfoldsutvalget på posten. Midlene på posten nyttes også til prosjekter i regi av Kulturdepartementets underliggende virksomheter.

Bevilgningen foreslås videreført fra 2021.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til forskning på kulturområdet og forvaltes av Norges forskningsråd. Forskingsrådet har 16 porteføljestyrer. Hvert enkelt av porteføljestyrene har ansvaret for å gjøre investeringer innenfor ett eller flere av Forskningsrådets budsjettformål. Bevilgningene på posten går til forskning om kultur- og mediesektoren og forskning om samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, og inngår i satsinger innenfor porteføljen Velferd, kultur og samfunn. Porteføljen gir kunnskap som bidrar til å håndtere store samfunnsutfordringer innenfor velferds- og arbeidsområdet, integrering, medier og kommunikasjon og kulturområdet. Forskningen bidrar til å utvide kunnskapsgrunnlaget for kultur- og mediepolitikken og for aktører i sektorene.

Kulturdepartementet styrer midlene i samsvar med departementenes felles styringssystem for Forskningsrådet, som koordineres av Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskningsråd: økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, å møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem og god rådgivning. Målene er felles for alle departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Med bevilgningen til Norges forskningsråd legger staten til rette for kulturforskning og kunnskapsutvikling ved å bidra til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og til styrking av relevante forskningsmiljøer.

Når det gjelder avsetninger i Norges forskningsråd og tiltak for å redusere avsetningene, vises det til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Post 71 Kultur som næring

Bevilgningen på posten omfatter tiltak som skal bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft, og skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Videre skal bevilgningen dekke utgifter til tiltak som skal bidra til økt investering i og omsetning av kunst, kulturelle og kreative produkter, tjenester, talenter og rettigheter, samt til at kunst- og kulturproduksjoner og store arrangementer når et større publikum og marked.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til Arctic Race of Norway. Dette er et årlig internasjonalt etapperitt på landeveissykkel i Nord-Norge. Tilskuddet er næringspolitisk begrunnet.

Bevilgningen til Innovasjon Norge er foreslått redusert med 0,7 mill. kroner i forbindelse med oppfølging av områdegjennomgangen til Innovasjon Norge, jf. omtale i kap. 2421 Innovasjon Norge i Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene som dekkes av bevilgningen på posten.

Mål

Regjeringens satsing på kultur og næring skal bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft ved å vektlegge kulturens næringspotensial. Regjeringen vil styrke den private finansieringen og sikre at den norske kulturelle og kreative næringen reelt sett har like gode vilkår som andre næringer. Regjeringen vil legge til rette for økt eksport gjennom gode insentivordninger og større samling av kompetanse i klyngemiljøer i alle deler av landet. Satsingen har som mål å bidra til vekst, verdiskaping og arbeidsplasser gjennom økt investering i og omsetning av kunst- og kulturproduksjoner.

Kriterier for tildeling

Bevilgningen til Innovasjon Norge skal bidra til å oppfylle selskapets mål om flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. Tiltakene skal forsterke Innovasjon Norges innsats overfor bedrifter med vekstambisjoner og potensial innen kulturell og kreativ næring, og gi slike virksomheter enklere tilgang til finansielle strukturer og kompetanse som muliggjør entreprenørskap, verdiskaping og vekst. Tiltak som investor- og klyngeprogram, låne- og garantiordninger, eksportprogram og mentorordning er en del av oppdraget til Innovasjon Norge. Målet er å øke norske bedrifters og investorers investering i kulturelle og kreative produkter og tjenester, rettigheter og talenter, samt å utvikle flere vekstkraftige virksomheter som omsetter kulturelt og kreativt innhold nasjonalt og internasjonalt. Ordningene innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER, artiklene 1–9 og artiklene 14, 16 og 26.

Bevilgningen til Norsk kulturråd omfatter kompetanseprogram og tilskuddsordningen Næringsutvikling, kreativ næring og ordningen for institusjoner til utprøving av digitale formidlings- og forretningsmodeller. Tiltakene retter seg mot kunstnere, kulturinstitusjoner og mindre, kulturbaserte bedrifter, og de skal bidra til økte inntekter ved at det som skapes, når et større publikum og marked.

Oppfølging og kontroll

Kravene som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring i staten, vil gjelde på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for tilskuddsordningene blir fastsatt av departementet. Det skal årlig rapporteres til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av tabell 4.13.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene støtter opp om regjeringens nordområdeinnsats. Gjennom deltakelse i internasjonale samarbeidsfora i regionen og finansiering av kulturprosjekter og bidrag til utvikling av nettverk og samarbeidsarenaer, bidrar satsingen til samarbeid og kontakt over grensene i nordområdene.

Bevilgningen på posten foreslås fordelt med 2,8 mill. kroner til stiftelsen Artica Svalbard, 2,6 mill. kroner til Pikene på broen og 3,0 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene.

Videre foreslås det å fordele midler til Barentssekretariatet på 0,5 mill. kroner for bistand i det internasjonale kultursamarbeidet i nordområdene og 0,3 mill. kroner i bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. I bevilgningsforslaget er det også innarbeidet 0,5 mill. kroner til utvikling av og deltakelse på møteplassen Arctic Arts Summit. Posten omfatter en avsetning til Longyearbyen lokalstyre til kulturtiltak på Svalbard.

Den øvrige bevilgningen på posten foreslås fordelt etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i denne tilskuddsordningen.

Mål

Formålet med de treårige prosjektmidlene er oppfølging av Handlingsplan for norsk-russisk kultursamarbeid i nordområdene og de treårige program for norsk-russisk kultursamarbeid som etableres i medhold av denne.

Midlene skal bidra til langsiktig etablering og utvikling av det bilaterale kultursamarbeidet over grensene i nord.

Kriterier for tildeling

Det kan gis treårig støtte til aktører innenfor det profesjonelle kunst- og kulturfeltet for å etablere eller videreutvikle samarbeidet mellom norske og russiske aktører i Nord-Norge.

Oppfølging og kontroll

Søker rapporterer om økonomi og aktiviteter hvert år og sender inn oppsummerende rapport og regnskapsoversikt innen tre måneder etter at prosjektet er avsluttet.

Post 73 Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 samtykket Stortinget i at Kulturdepartementet kunne inngå avtale om at staten i årene 2022–2024 forplikter seg til å bidra med en tredjedel av de samlede utgiftene til planlegging og gjennomføring av prosjektet Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024. Statens samlede bidrag skal ikke overstige 100 mill. kroner (i 2020-kroner).

Det foreslås på denne bakgrunn et tilskudd i 2022 på 34 mill. kroner til prosjektet Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for alle deler av kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2021–2027. Formålet med Kreativt Europa er todelt; å fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv og å fremme konkurranseevnen i sektoren. Gjennom Kreativt Europa får norske kultur- og medieaktører tilgang til europeiske nettverk og prosjekter, faglig og kunstnerisk utvikling, økt kulturelt og språklig mangfold, større publikum og marked. Programmet er en unik samarbeidsarena der nærmere 40 land deltar. Det er også en viktig arena for politisk kultursamarbeid og erfaringsutveksling.

Ansvaret for å veilede norske søkere vil også i programperioden 2021–2027 bli delt mellom Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, med Norsk kulturråd som koordinator.

Posten dekker i tillegg Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturveier, og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget utgjør én prosent av Norges ordinære årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Bevilgningen på posten omfatter ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet. Dette inkluderer både tilskudd til drift og utvikling av organisasjoner og kompetansesentre m.m. på barne- og ungdomskulturfeltet og søkbare tilskuddsordninger som er særskilt rettet mot å fremme deltakelse og aktivitet i kulturlivet blant barn og unge. Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av tabell 4.14.

Tiltak i Barne- og ungdomskulturmeldingen

Det foreslås en bevilgning på 12,2 mill. kroner til tre nye tiltak som ble lagt fram i Barne- og ungdomskulturmeldingen, jf. Innst. 622 S (2020–2021) og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge. De tre tiltakene er:

• stimulere til mer nyproduksjon i Den kulturelle skolesekken for at flere barn og unge over hele landet skal oppleve profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet

• digitale satsinger på barne- og ungdomskulturfeltet for å bidra til løsninger for formidling, samspill, undervisning og samskaping

• pilotprosjekt som skal utvikle modeller for inkludering av barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging

Tilskudd til inkludering i kulturliv

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge forvalter en søknadsbasert ordning for barn og unges inkludering i kulturliv. Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner, som del av regjeringens pott til tiltak mot barnefattigdom. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i denne ordningen.

Mål

Formålet med ordningen Inkludering i kulturliv er å bidra til at barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter, får mulighet til å delta jevnlig i organiserte kulturaktiviteter sammen med jevnaldrende.

Kriterier for tildeling

Midlene skal fordeles til aktører i det frivillige kulturlivet som gjennom tiltak rettet mot barn og unge bidrar til å gi økt tilgang til fritidsaktiviteter. Organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke og motta tilskudd. Tiltakene skal gjennomføres med tilknytning til aktiviteter i lokale foreninger og lag. Samarbeid mellom aktører lokalt er en forutsetning for å nå ut med et bredt og mangfoldig tilbud til barn og unge.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av tilskuddet er delegert til Kulturtanken. Søker må gjøre rede for hvordan tiltaket skal bidra til måloppnåelsen, og hvordan arbeidet er planlagt gjennomført.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på vei mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid, hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende gaver fra private. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tiltaket.

Mål

Målet for tiltaket er utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører, og slik bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå og flere kunstnere i verdensklasse.

Kriterier for tildeling

Tiltaket er rettet mot talenter forut for en eventuell høyere kunstfaglig utdanning, samt nyutdannede musikere, dansere, visuelle kunstnere og arkitekter med flere, som er i en overgangsfase mellom faglig utdanning og kunstnerisk virke.

Oppfølging og kontroll

Talent Norge skal utarbeide årsrapporter og statistikk for virksomheten. Det rapporteres årlig til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Rapport 2020

Kompensasjons- og stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett

Smitteverntiltakene etter utbruddet av covid-19 fikk store konsekvenser for kultur, frivillighet og idrett. Aktørene på disse områdene var blant de første som måtte stenge ned og avbryte sin aktivitet. Regjeringen etablerte raskt midlertidige, søknadsbaserte kompensasjonsordninger for å avhjelpe krisen. For kultursektoren ble det i siste kvartal også stimulert til gjennomføring av arrangementer innenfor smittevernpålegg gitt av offentlige myndigheter.

Det ble bevilget 5,9 mrd. kroner som krisestøtte til kultur, idrett, frivillighet og medier over kulturbudsjettet i 2020, hvorav 5 mrd. kroner til ulike kompensasjons- og stimuleringsordninger. Det ble utbetalt 2,6 mrd. kroner til støtteordninger for kultur og 2,2 mrd. kroner til støtteordninger for frivillighet og idrett. Ordningene har bidratt til at sektorene har kunnet planlegge og gjennomføre arrangementer innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler. Ordningene har også lagt til rette for at idretten, frivilligheten og kulturlivet kan gjenoppta et variert aktivitetstilbud etter hvert som samfunnet gjenåpnes.

I Riksrevisjonens gjennomgang av de midlertidige covid-19-ordningene i perioden mars–oktober 2020 (Dokument 3:10 (2020–2021)) konkluderes det med at departementene i stor grad har etterlevd Stortingets vedtak og forutsetninger for de søknadsbaserte tilskuddsordningene i møte med virusutbruddet. Konklusjonen om kompensasjonsordningen for kultursektoren var at den traff et utvidet kulturfelt og hjalp mange arrangører og underleverandører godt, men at noen grupper falt utenfor, og at den hadde noen skjevheter. Ordningen ble iverksatt raskt, og midlene ble utbetalt hurtig til en stor del av søkerne. Konklusjonen om kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren var at den traff den tiltenkte målgruppen, særlig etter justeringen av ordningen sommeren 2020. Riksrevisjonen framhever også at det gjennom ordningen ble utbetalt midler relativt raskt til organisasjonene, og at ordningen ble iverksatt raskt.

Kompensasjon og stimulering til kultur

Formålet med kompensasjonsordningen for kultursektoren var i 2020 å kompensere for tapte billettinntekter og merutgifter i forbindelse med arrangementer som ble helt eller delvis avlyst som følge av covid-19.

Ordningen kom raskt på plass etter utbruddet av pandemien i mars 2020 og ble deretter justert og forlenget i flere omganger ut året. Blant annet ble underleverandører inkludert i ordningen i tillegg til arrangører. Til sammen ble det satt av 1 769 mill. kroner til kompensasjonsordningen i 2020, fordelt på periodene mars–april, mai–august, september og oktober–desember. Det kom inn 3 863 søknader med en samlet søknadssum på 2 460 mill. kroner. Av disse mottok 3 062 søknader kompensasjon, fordelt slik: 1 308 mottok under 100 000 kroner, 1 443 mottok mellom 100 000 kroner og 1 mill. kroner, 269 mottok mellom 1 og 5 mill. kroner og 42 mottok over 5 mill. kroner. Støtten er fordelt til arrangører og underleverandører over hele landet. Ordningen er rettighetsbasert, slik at alle som oppfylte kravene i ordningen, hadde krav på kompensasjon.

I tillegg ble det opprettet en stimuleringsordning for kultursektoren som følge av covid-19 for siste kvartal i 2020. Formålet med ordningen var å stimulere til gjennomføring av arrangementer i kultursektoren innenfor smittevernpålegg gitt av offentlige myndigheter. Det var også et mål å skape aktivitet i hele hele kulturarrangementets verdikjede ved at tilskuddsmottakerne overholder økonomiske forpliktelser overfor involverte parter i samsvar med inngåtte avtaler. I vurderingen av søknadene ble det lagt vekt på formålet med tilskuddsordningen, med særlig vekt på god geografisk spredning, mangfold av kulturuttrykk, og at kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig og relevant for publikum.

Til sammen ble det satt av 690 mill. kroner til stimuleringsordningen i 2020. Totalt 670 mill. kroner ble bevilget til 5 954 arrangementer fordelt på 1 389 søknader. Av disse mottok 649 under 100 000 kroner, 628 mottok mellom 100 000 kroner og 1 mill. kroner, 87 mottok mellom 1 og 5 mill. kroner og 25 mottok over 5 mill. kroner. Det høye antall søknader og den totale søknadssummen viser at stimuleringsordningen traff kultursektoren godt. Støtten ble fordelt til arrangører over hele landet.

Enkelte kulturaktører, for eksempel komponister, billedkunstnere, forfattere og filmprodusenter falt utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene. Disse ble i 2020 ivaretatt gjennom bevilgninger på totalt 233 mill. kroner til Norsk kulturfond, Norsk filminstitutt, KORO og innkjøp av kunst ved museer.

Kompensasjon til frivilligheten og idretten

Til sammen er det utbetalt 2,2 mrd. kroner i kompensasjonsordninger for frivilligheten og idretten for 2020. Midlene har gått til frivillige organisasjoner som fikk betydelig inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som følge av pålegg eller råd gitt av statlige myndigheter i forbindelse med covid-19-utbruddet. Kompensasjonsordningen for frivilligheten og idretten kom raskt på plass etter utbruddet av pandemien i mars 2020. I tillegg til bortfall av inntekter og deltakeravgifter ble ordningen utvidet til å gjelde bortfall av andre typer inntekter, for eksempel parkeringsavgifter og kiosksalg, samt annen aktivitet som for eksempel museer og akvarier. Ordningen ble også utvidet til å gjelde arrangementer uten billettinntekter og deltakeravgifter, for eksempel loppemarkeder, samt inntekter fra utleie av organisasjonseide bygninger. Ordningen har ikke kompensert for bortfall av medlemsinntekter, treningsavgifter, innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter.

De midlertidige ordningene gjaldt for organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret med virkeperiode fra 5. mars til og med 31. desember 2020. Til sammen 9 284 lag og organisasjoner har mottatt støtte. Av disse mottok 5 858 lag og organisasjoner under 100 000 kroner, 3 091 mottok mellom 100 000 kroner og 1 mill. kroner, 300 mottok mellom 1 og 5 mill. kroner og 35 mottok over 5 mill. kroner. Støtten er fordelt til organisasjoner over hele landet. Bredden av lag og organisasjoner som har mottatt støtte, viser at ordningen har truffet målgruppen godt. Idretten er den største mottakeren, med til sammen 1,4 mrd. kroner. Deretter følger organisasjoner innenfor kategorien kunst og kultur med 317 mill. kroner, rekreasjon og sosiale foreninger med 125 mill. kroner, tros- og livssynsorganisasjoner med 80 mill. kroner, barne- og ungdomsorganisasjoner med 78 mill. kroner og andre kategorier med om lag 200 mill. kroner.

Midlertidig støtteordning for utøvende kunstnere under pandemien

I forbindelse med covid-19 ble det for 2020 tildelt 30 mill. kroner til Fond for utøvende kunstnere til et krisefond for utøvende kunstnere for avlyste oppdrag. Den midlertidige ordningen hadde som formål å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsuvirksomhet blant utøvende kunstnere under covid-19. Maksimalt søknadsbeløp var 100 000 kroner. Fondet mottok 572 søknader til en samlet søknadssum på om lag 46,3 mill. kroner. Totalt ble det bevilget om lag 29,3 mill. kroner til 480 profesjonelle dansere, musikere, sangere, dirigenter, musikkteaterutøvere, skuespillere og sceneinstruktører.

Kulturelt mangfold

I 2020 bevilget regjeringen til sammen om lag 30 mill. kroner til å videreføre og styrke arbeidet med mangfold, integrering og likestilling på kunst- og kulturfeltet ved å støtte institusjoner og aktører som har søkt om støtte til mangfoldsarbeid. Norsk kulturråd har i 2020 hatt rollen som nasjonal koordinator for arbeidet med mangfold i kunst- og kulturlivet.

Kunst- og kulturformidling i skolen

Kulturtankens virksomhet har som mål å sikre en effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i Den kulturelle skolesekken (DKS), høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på DKS-tilbudet innen alle kunstretninger, og samarbeid med kultur- og utdanningssektor om innhold og kvalitet i DKS. Ved utgangen av 2020 var Kulturtanken bemannet med 40 årsverk. Kulturtanken forvaltet 285 mill. kroner i 2020 til fordeling fra overskuddet fra Norsk Tipping AS til Den kulturelle skolesekken. På grunn av covid-19 måtte kommuner og fylkeskommuner avlyse flere aktiviteter, men det ble raskt gjort tiltak for å endre og tilpasse formidlingen, blant annet med en rekke nye, digitale DKS-tilbud.

Kulturtanken har lykkes med å etablere gode samarbeidsrelasjoner med fylkeskommunene og et bredt spekter av aktører som er involvert i Den kulturelle skolesekken og arbeidet med å gi barn og unge mulighet til å få oppleve og delta i kunst- og kulturaktiviteter. Flere nyskapende utviklings- og forskningsprosjekter har blitt til i samarbeid med aktører i kommunesektoren, kultursektoren, skolesektoren og universitets- og høyskolesektoren.

Forskning

Kulturdepartementets bevilgning til Forskningsrådet har finansiert forskning av høy kvalitet innenfor departementets ansvarsområder, først og fremst på kultur- og mediefeltet. Gjennom finansiering av større forskningsprosjekter som omfatter mange rekrutteringsstillinger, er det oppnådd økt kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene. Forskningen er godt forankret internasjonalt. Det kan vises til gode resultater for vitenskapelig publisering og høy aktivitet også i allmenn- og brukerrettet formidling. KULMEDIAs andre programperiode startet i 2019.

Forskningen på Kulturdepartementets sektorområder samsvarer med de langsiktige prioriteringene i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, og særlig innenfor området Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Samlet resultat av virksomheten til Norges forskningsråd i 2020 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2022.

Kultur som næring

Kulturdepartementet iverksatte i 2017 en målrettet satsing på kulturell og kreativ næring. Satsingen ble videreført og forsterket i 2018, 2019 og 2020. Bevilgningen til kulturell og kreativ næring i 2020 hadde som mål å bidra til vekst, verdiskaping og arbeidsplasser gjennom økt investering i og omsetning av kunst- og kulturproduksjoner.

For å bidra til økt investering i kulturelle og kreative produkter og tjenester, rettigheter og talenter, samt utvikling av flere vekstkraftige virksomheter innenfor kulturell og kreativ næring, forvaltet Innovasjon Norge en bevilgning på 25,6 mill. kroner til låneordninger, eksportprogram samt klynge- og investorprogram.

Norsk kulturråd forvaltet en bevilgning på 25,3 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordningen rettet mot etablerte kulturinstitusjoner til testing av nye metoder/modeller med vekt på digitalt marked, tilskuddsordningen Regional bransjeutvikling og tilskuddsordningen Næringsutvikling.

For å legge til rette for profilering og økt eksport av norsk kunst og kultur gjennom gode insentivordninger, fikk de seks organisasjonene i Norwegian Arts Abroad som er på Kulturdepartementets budsjett, økt tilskudd med totalt 8 mill. kroner. Tilskuddet ble fordelt til Norsk filminstitutt (1 mill. kroner), Music Norway (1 mill. kroner), Norwegian Crafts (0,5 mill. kroner), Danse- og teatersentrum (0,5 mill. kroner), Office for Contemporary Art (1 mill. kroner) og NORLA (4 mill. kroner). Den totale bevilgningen til organisasjonene var på 14 mill. kroner i 2020.

Kulturdepartementet har igangsatt en følgeevaluering som skal vurdere innretningen på og effekten av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. Sluttrapport vil foreligge mot slutten av 2022. Første delrapport ble lagt fram i 2020. Rapporten er en nullpunktsanalyse som beskriver økonomiske data for næringen, noen strukturelle trekk og virksomhetenes tidligere bruk av næringsrettede virkemidler.

Arctic Race of Norway ble avlyst i 2020. Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune fikk et tilskudd på totalt 8 mill. kroner til å dekke allerede påløpte utgifter eller uunngåelige utgiftsforpliktelser etter avlysningen av arrangementet.

Kultursamarbeid over grensene i nordområdene

For 2020 var målene for bevilgningene til kultursamarbeid i nordområdene på kap. 325, post 72 å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Kulturdepartementet ga tilskudd til blant annet Pikene på broen, Samovarteateret, kulturprogrammet Barentskult og til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Som del av nordområdearbeidet deltar Kulturdepartementet i Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC). Norge hadde i 2020 formannskapet i samarbeidet. Det formelle rammeverket rundt partnerskapets sekretariat er nå på plass.

Det inngås treårige samarbeidsprogrammer for det bilaterale norsk-russiske kultursamarbeidet i nord. Til oppfølging av programmet gis treårig støtte til prosjekter til utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid i nord til ni nordnorske aktører innenfor urfolkskultur og scenekunstfeltet.

Norge har formannskapet i Barentsrådet i 2019–2021, herunder for arbeidet på kulturområdet. I Joint Working Group on Culture deles formannskapet med Västerbotten.

Det norske initiativet Arctic Arts Summit hadde som mål å etablere en arena for diskusjon om kulturfeltets og kulturpolitikkens bidrag til utvikling i nord, gjennom en bredt anlagt internasjonal konferanse i Harstad i 2017. Det ble i 2020 arbeidet med forberedelsene til Arctic Arts Summit i Canada i 2022 etter at Finland var vertskap for arrangementet i 2019. Konferansen samler bred internasjonal deltakelse fra hele det sirkumpolare nord.

Til tross for utfordringer under pandemien klarte stiftelsen Artica Svalbard å opprettholde sin aktivitet i 2020. Det ble bl.a. prioritert stipend og residensopphold for kunstnere som bor i Norge samt avholdt arrangementer for og med lokalsamfunnet i Longyearbyen.

Kreativt Europa

EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen tv, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større publikum. Programdeltakelsen gir etter hvert store økonomiske bidrag til norske kulturaktører.

I 2020 fikk delprogrammet KULTUR totalt 13 nye norske prosjekter med et bredt spekter av kunst- og kulturaktører fra hele landet. Det var i tillegg seks aktører som var med i europeiske samarbeidsprosjekter som assosierte partnere. Til sammen var 19 nye norske kulturaktører involvert i samarbeidsprosjekter. Samlet sum til europeiske prosjekter med norske deltakere var om lag 83,5 mill. kroner. Av dette gikk om lag 10 mill. kroner direkte til de norske aktørene. Åtte norske aktører var med i store samarbeidsprosjekter, hvorav to var prosjektledere. Fem norske aktører var partnere i små samarbeidsprosjekter, hvorav én var prosjektleder. I tillegg var det også norske deltakere i nettverk, musikkprosjekter og plattformer i regi av Kreativt Europa.

2020 var et godt år for den norske film- og spillbransjen, som totalt hentet hjem om lag 38,5 mill. kroner i tilskudd gjennom MEDIA-programmets ulike tilskuddsordninger. Hele seks norske produksjonsselskaper mottok «slate funding» (pakke på tre til fem prosjekter) på til sammen om lag 12,5 mill. kroner. I tillegg mottok to produksjonsselskaper utviklingstilskudd til enkeltprosjekt, og to spillselskaper mottok utviklingstilskudd til dataspill. Det ble også gitt produksjonstilskudd på nærmere 15 mill. kroner til to norske selskaper. Også i 2020 ble det videreført tilskudd til New Nordic Films i ordningen for markedsaktiviteter, og norske distributører ble tildelt 2,2 mill. kroner i tilskudd til å distribuere 13 europeiske filmer på landets kinoer.

Midtveisevalueringen (Menon Economics, april 2018) av den norske deltakelsen i Kreativt Europa viste at deltakelse gir verdier utover finansiering. Aktiv og forpliktende samhandling med andre europeiske aktører gir kunnskap og læring, faglig og kunstnerisk utvikling og økt kulturelt og språklig mangfold. Deltakelse åpner dører til andre og nye finansieringskilder og nettverk. Deltakelse gir muligheter for større publikum og marked og kan ha betydning for økonomi og aktivitet i kulturorganisasjoner.

Nobels Fredssenter

Nobels fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid samt problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktsløsning. Fredssenteret hadde i 2020 redusert aktivitet som følge av pandemien. Antall fysisk besøkende ble redusert fra om lag 200 000 til under 36 000. Det ble tatt i bruk nye digitale formidlingsarenaer for å nå ut til publikum.

Talentutvikling

Talent Norge har siden etableringen i 2015 bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 381,2 mill. kroner. 170,6 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 210,6 mill. kroner er utløst av private bidragsytere. De 51 satsingene i porteføljen finansierer rundt 700 talentutviklingsplasser i året.

Talent Norge har i 2020 lagt til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom selskapets satsinger, og bidratt til å berike og styrke det profesjonelle kulturlivet gjennom utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Innledning

Bevilgningene til språk og bibliotek bygger opp under regjeringens mål om et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Språkloven som Stortinget vedtok våren 2021, gir norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også statusen til samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Det offentlige har et ansvar for å verne og fremme disse språkene som uttrykk for kultur og identitet og som middel for kommunikasjon og samfunnsdeltakelse. Loven er et formalisert uttrykk for det mangfoldet av språk som norske myndigheter har ansvar for. Gjennom bevilgningene til språk- og bibliotekformål, men også kunst- og kulturformål generelt, legger regjeringen til rette for en norskspråklig offentlighet med bred deltakelse. Litteraturen er et uttrykk for kunstnerisk og intellektuell skaperkraft og kreativitet, og står i en særstilling i arbeidet med å ta vare på og fornye språket. Bibliotekene bevarer og formidler kilder og litteratur fra fortid og nåtid og er sentrale institusjoner for bevaring og formidling av norsk språk og kulturarv. Pandemien har synliggjort hvordan investeringene i digitalisering som er gjort i biblioteksektoren gjennom flere år, kommer befolkningen til gode i form av tilgjengelige og relevante tjenester. Som lokale møteplasser bidrar bibliotekene til leselyst, kunnskap, dannelse og refleksjon i befolkningen. Barn og unge er en viktig målgruppe for politikken på området, jf. både meldingsdel i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Store deler av bevilgningen under kapitlet går til driften av Nasjonalbiblioteket, jf. post 01. Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek budsjetteres også på post 01. Under kapitlet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner og andre særlige tiltak på språk- og bibliotekfeltet.

Mål og strategier for 2022

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapitlet:

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

• Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

• Det skal legges til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

• Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

• God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, registrere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Ved å tilgjengeliggjøre og formidle litteratur og kulturarv skal Nasjonalbiblioteket både være kilde til forskning, læring og språkutvikling og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon. Språkbanken er en tjeneste i Nasjonalbiblioteket og inneholder digitale tekst- og taledata som danner grunnlaget for utvikling av språkteknologi på norsk. Nasjonalbiblioteket har om lag 500 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket på Solli plass. De tre virksomhetene har et utstrakt administrativt samarbeid.

Nasjonalbibliotekets samlinger øker i volum fra år til år, noe som gir utfordringer for lagringskapasitet og forsvarlig bevaring. For å møte utfordringene i årene framover bygges det nye sikringsmagasiner i fjellet i Mo i Rana som etter planen skal ferdigstilles første halvår 2022. Magasinene skal romme arkiver for både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, og vil bidra til forsvarlig bevaring av samlingene. For nærmere omtale av byggeprosjektet i Mo i Rana, se kap. 322 Bygg og offentlige rom.

Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå en stor del av Nasjonalbibliotekets samling digitalisert og gjort søkbar på nett. Dette omfatter bl.a. alle historiske bokutgivelser på norsk, over 60 pst. av samtlige norske avisutgivelser og NRKs historiske radioarkiv. I tillegg omfatter det store mengder fotografi, filmer, plateinnspillinger og tidsskrift. I 2020 fikk Nasjonalbiblioteket en betydelig økning i budsjettet for å styrke satsingen på digitalisering og formidling, og satsingen ble utvidet til å gjelde kulturarvmateriale fra både arkiv, bibliotek og museer. Arbeidet med digitaliseringsprogrammet forsetter i 2022.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universitetene og høgskolene har de største og viktigste fagbibliotekene. Nasjonalbiblioteket forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler til folkebibliotekene og er hovedansvarlig for å følge opp Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020 – 2024. Målet for strategien er å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks (NLB) oppgave er å bidra til at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har samme tilgang til informasjon, litteratur og bibliotektjenester som befolkningen for øvrig. Slik bidrar NLB til økt samfunnsmessig likestilling for en betydelig del av landets innbyggere. NLB har om lag 37 årsverk.

NLB produserer og låner ut bøker, tidsskrifter og aviser i tilgjengelige formater som lydbøker, tilrettelagte e-bøker og punktskrift. Tilbudet omfatter allmenn litteratur for alle aldersgrupper samt studielitteratur for studenter ved universitet, høyskoler og fagskoler. Virksomheten er hjemlet i §§ 55, 56 og 56 a i åndsverkloven. Marrakechdirektivet og Marrakechtraktaten som er gjennomført i norsk rett i 2021, skal forenkle tilgangen til åndsverk for den avgrensede gruppen av personer som NLB betjener. NLB må tilpasse virksomheten til det nye regelverket. For øvrig arbeider NLB kontinuerlig med å effektivisere interne prosesser for å skape rom for utvikling av tjenester som oppleves som relevante og tilgjengelige av en sammensatt brukergruppe.

Samarbeid med og pådriverarbeid overfor andre relevante aktører har vist seg å være viktig for at NLBs målgruppe skal få et best mulig tilbud. NLB samarbeider med andre offentlige og private utgivere, opplærings- og utdanningssektoren, biblioteksektoren for øvrig samt flere internasjonale organisasjoner.

Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan for språk. Språkrådet skal arbeide for å styrke norsk språks status og bruk i samfunnet. Språkrådet har om lag 35 årsverk.

Stortinget vedtok 8. april 2021 en ny, helhetlig språklov, jf. Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Loven vil gjelde fra 1. januar 2022. En hovedoppgave for Språkrådet i årene som kommer er å bidra til at loven etterleves og at språkpolitikken blir fulgt opp som sektorovergripende politikkområde. Dette omfatter blant annet rådgiving, veiledning og tilsynsvirksomhet.

Språkrådet skal bidra til at norsk er et godt og velfungerende kultur- og bruksspråk, og har ansvar for å forvalte skriftspråknormalene for bokmål og nynorsk. Arbeidet med revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, i samarbeid med Universitetet i Bergen, fortsetter i 2022, jf. omtale under post 75. Revisjonsarbeidet skal sikre språkbrukerne tilgang til oppdatert og riktig informasjon om rettskriving.

Språkrådet har ansvar for å bidra til å verne og fremme norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes, som alle har lovfestet vern etter språkloven.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, foruten 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven. Bevilgningen dekker dessuten enkelte utgifter i departementets regi.

I statsbudsjettet for 2021 ble bevilgningen på posten økt med 5,1 mill. kroner til drift og husleie i to måneder for Nasjonalbibliotekets nye sikringsmagasin i Mo i Rana. Bevilgningen på posten foreslås økt med ytterligere 26,2 mill. kroner for 2022 for å dekke helårsvirkningen av utgiftene til drift og husleie for magasinet.

Videre forslås bevilgningen på posten økt med med 5 mill. kroner for å dekke Nasjonalbibliotekets utgifter til husleie og drift av utvidede kontor- og formidlingslokaler i Oslo.

Nasjonalbiblioteket dekker i dag utgifter til leie og drift av lokaler som brukes av NORLA, Norsk barnebokinstitutt, Music Norway og Danse- og teatersentrum. Fra 2022 skal disse virksomhetene betale husleie og utgifter til drift av lokalene selv, jf. omtale under kap. 320, post 74 og kap. 326, post 80. Som følge av dette foreslås bevilgningen på posten redusert med 6,8 mill. kroner.

Tilskuddet til tidsskriftet Bok og bibliotek foreslås overført fra post 01 til post 80, og bevilgningen under post 01 er som følge av dette redusert med 1,8 mill. kroner.

Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Språkrådet til oppfølging av språkloven som trer i kraft 1. januar 2022, jf. Prop. 108 L (2019–2020) og Innst. 253 L (2020–2021).

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 11,5 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet. Eventuelle gavemidler som Nasjonalbiblioteket mottar til bestemte prosjekter, kan utgiftsføres på posten. Posten skal også dekke utgifter til oppdragsvirksomhet i regi av Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Bevilgningen foreslås videreført fra 2021. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin og investeringer i forbindelse med utvidelsen av virksomheten i Mo i Rana.

Post 73 Språkorganisasjoner

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak som støtter opp under arbeid med å verne og fremme blant annet bokmål, nynorsk, norsk tegnspråk og kvensk. Bevilgningsforslaget foreslås fordelt slik det framgår av vedlegg 4.

Med et samlet tilskudd på 9,3 mill. kroner til Nynorsk pressekontor i 2022 legges det til rette for ordinær drift, samt arbeidet med å ferdigstille et verktøy for automatisk oversettelse mellom bokmål og nynorsk som håndterer et bredt spekter av valgfrie normer i nynorsknormalen.

Av bevilgningen på posten er 1,4 mill. kroner budsjettert til søknadsbasert tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i denne ordningen.

Tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn

Mål

Formålet med ordningen er å bidra til å berge stedsnavn som viktige språklige kulturminner ved å gi støtte til lokalt innsamlingsarbeid.

Kriterier for tildeling

Det kan gis tilskudd til innsamling av kvenske, samiske, skogfinske og norske stedsnavn. Prosjekter som gjelder stedsnavn i Norge på romani, romanes eller norsk tegnspråk kan også få støtte. Innsamlingsarbeidet skal konsentreres til et klart avgrenset område for å sikre grundig innsamling. Det er en forutsetning at innsamlede stedsnavn også blir registrert i en felles navnebase slik at de blir tilgjengelige for flest mulig. Fylkeskommunale, kommunale og private aktører, gjerne i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, kan søke. Det stilles visse krav til prosjektledelse.

Oppfølging og kontroll

Språkrådet forvalter ordningen på vegne av Kulturdepartementet. Tilskuddsmottakere rapporterer til Språkrådet når tiltaket er avsluttet, eventuelt underveis dersom det er vesentlige avvik i premissene for tilskuddet.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 1,2 mill. kroner i tilskudd til en nynorsk forfatterskole for etniske minoriteter i regi av Samlaget og Minotenk. Deres ambisjon er å styrke mangfoldet og dermed representativiteten i litteraturen og samfunnsdebatten gjennom å motivere og utvikle forfattere med minoritetsbakgrunn til å skrive nynorsk. Tiltaket er en del av departementets krafttak for mangfold.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

På denne posten gis det tilskudd til ordboksarbeid og arbeidet med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi på norsk.

Av bevilgningen på posten foreslås 2 mill. kroner til Standard Norges arbeid med å oversette og tilgjengeliggjøre standarder til norsk.

Arbeidet med revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka i regi av Språkrådet og Universitetet i Bergen foreslås videreført i 2022 med en avsetning på 6,2 mill. kroner på posten.

Tilskuddet til Universitetet i Bergens arbeid med digitalisering og utvikling av Norsk Ordbok videreføres med 2,1 mill. kroner. I tillegg videreføres 2 mill. kroner til det samlede ordboksarbeidet ved Universitetet i Bergen. Formålet med midlene er å styrke det samlede arbeidet med ordbøkene og å bidra til å sikre et vitenskapelig miljø for leksikografi. Det er en målsetting å få til en infrastruktur for norsk språk og et samvirke mellom ulike ordboksbaser.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Det Norske Akademis ordbok på 2,1 mill. kroner. Det vises til omtale i Prop. 108 L (2019–2020), jf. Innst. 253 L (2020—2021), der departementet ber Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur samarbeide om en plan for samordning av prosjektene.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

På denne posten gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak.

Det foreslås å legge om forvaltningen av tiltak på posten, slik at forslag til tilskudd til det enkelte tiltak framgår av Prop. 1 S og dermed fastsettes av Stortinget. Nasjonalbiblioteket vil fortsatt ha ansvar for den administrative forvaltningen av tilskuddene. Dette omfatter mottak og vurdering av søknader, utbetaling av tilskudd samt oppfølging og kontroll. Endringen må ses i sammenheng med omleggingen av tilskuddsforvaltningen som ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

Som oppfølging av språkmeldingen og barne- og ungdomskulturmeldingen er det foreslått å øke tilskuddet til Døves Media og Tegn.tv med 0,5 mill. kroner til hver av organisasjonene for å styrke kulturtilbudet på tegnspråk.

Utgifter til lokaler for Norsk barnebokinstitutt har hittil vært budsjettert over Nasjonalbibliotekets driftspost, kap. 326, post 01. Kulturdepartementet vil fra 2022 formalisere bruken av lokalene ved å inngå framleieavtale for disse. Tilskuddet til Norsk barnebokinstitutt foreslås derfor økt med 2,6 mill. kroner til dekning av leie og driftsutgifter for lokalene.

Tilskuddet til tidsskriftet Bok og bibliotek er flyttet fra post 01 til post 80, og bevilgningen under post 80 er som følge av dette økt med 1,7 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås fordelt slik det framgår av vedlegg 5. Oversikten viser også tiltak som fikk midler fra posten i 2021.

Rapport 2020

Rapporten omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Enkelte nøkkeltall fra litteraturfeltet er tatt med, jf. ellers rapporteringen under kap. 320 og kap. 321. Departementets samlede vurdering er at virksomhetene har lykkes i å møte utfordringene som følge av covid-19-pandemien, og at målene for bevilgningene til språk-, litteratur- og bibliotekformål er innfridd i 2020, jf. rapport nedenfor.

Bibliotek

Nasjonalbiblioteket

For Nasjonalbiblioteket gjaldt følgende mål i 2020:

• Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

Nasjonalbiblioteket har opprettholdt høy aktivitet og tilbudt et relevant og tilgjengelig tilbud til befolkningen gjennom pandemien. Antallet mennesker landet over som har brukt nettbiblioteket, og hørt eller sett formidling fra Nasjonalbiblioteket, har aldri vært så høyt som i 2020.

Ved å utvikle og utvide samlingen har Nasjonalbiblioteket i 2020 tatt vare på det publiserte materialet og gjort en større del av vår felles historie og kulturarv tilgjengelig for samtiden og ettertiden. Det pliktavleverte materialet blir bevart i egne magasiner, i både fysisk og digitalt format. Alt materialet er registrert og katalogisert for å gjøre det lett å finne igjen for bruk.

Pliktavleveringen av analogt (ikke-digitalt) materiale viser en svak nedgang for de fleste materialtypene i 2020 sammenlignet med nivået i 2019. Avleveringen av bøker, som i flere år har vært stabil, gikk ned med 6,4 pst. fra 2020 til 2019. Avleveringen av tidsskrift gikk ned med 2,8 pst. i samme periode.

I løpet av 2020 har Nasjonalbiblioteket digitalisert bl.a. 32 900 bøker, 13 000 tidsskrifthefter, 956 000 fotografier, 10 mill. sider arkivmateriale fra Arkivverket og 5,6 mill. avissider. Ved utgangen av året var om lag 60 pst. av alle aviser utgitt i Norge, digitalisert. Over 47 mill. avissider er digitalt tilgjengelig i norske bibliotek.

Satsingen på digitalisering av hele Norges kulturarv ble påbegynt i Nasjonalbiblioteket i 2020. Det store arbeidet med å digitalisere hele den dokumentbaserte kulturarven fra arkiv, bibliotek og museer (ABM-sektoren) landet over er en utvidelse av Nasjonalbibliotekets mandat, iverksatt fra 1. januar 2020. En omfattende rekrutterings- og opplæringsprosess og flere nye maskiner har gjort Nasjonalbiblioteket rustet til å begynne på denne oppgaven. I statsbudsjettet for 2020 ble Nasjonalbiblioteket styrket med 70 nye arbeidsplasser i Mo i Rana som kompensasjon for tapte arbeidsplasser i forbindelse med avviklingen av NRKs lisensordning og nedleggingen av lisenskontoret samme sted.

I 2020 har samarbeidet med Arkivverket blitt utvidet, og med ABM-satsingen har Nasjonalbiblioteket nesten tredoblet digitaliseringen for Arkivverket. En viktig nyetablering i forbindelse med ABM-digitaliseringen er Rådgivende utvalg for kulturarvdigitalisering, som hadde sitt første møte i november 2020. Nasjonalbiblioteket har også etablert Senter for kulturarvdigitalisering for å ivareta dialogen med norske arkiv og museer.

Nasjonalbibliotekets hovedkanal for formidling av kulturarv til et bredt publikum er bygget rundt det digitale biblioteket nb.no og nettbasert formidling. Nettsidene til Nasjonalbiblioteket hadde 7,2 mill. besøk i 2020, en økning på 41 pst. fra året før. Antall avspillinger av Nasjonalbibliotekets podkaster og strømmetjenester var 473 300 i 2020, en økning på 256 pst. fra 2019. Totalt 25 607 personer besøkte arrangementer og utstillinger i Nasjonalbibliotekets lokaler i 2020, en nedgang på 39 pst. grunnet nedstenging i forbindelse med covid-19.

27. februar 2020 åpnet H.K.H. Kronprins Haakon Nasjonalbibliotekets utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie, som skal stå i 20 år. Den viser 30 objekter fra ulike historiske perioder. Utstillingen gir publikum en innføring i utviklingen av den norske offentligheten.

13. mars 2020 stengte alle landets bibliotek. Nasjonalbiblioteket fikk, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og opphavsrettsorganisasjonene, raskt på plass en avtale som sørget for et midlertidig utvidet digitalt bibliotektilbud for hele landet. Resultatet av denne avtalen var at 20 000 personer benyttet seg av nettbiblioteket hver eneste dag i den første perioden med nedstenging.

Nasjonalbiblioteket er med sine samlinger, sin fagkompetanse og sine publikumstjenester en viktig del av infrastrukturen for norsk forskning. I 2020 har Nasjonalbiblioteket deltatt i tolv forskningsprosjekter, hvorav ni med støtte fra Norges forskningsråd. Nasjonalbiblioteket har også bidratt med en rekke vitenskapelige artikler, fagskrifter og bøker.

I 2019 fikk Nasjonalbiblioteket 9,1 mill. kroner til utvikling av digitale språkressurser til bruk i språkteknologi på norsk. Midlene ble videreført i 2020. Satsingen på språkteknologi skjer i samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Språkrådet. I 2020 ble nye nettsider for språkbankens ressurskatalog lansert. Se også omtale under Språk nedenfor.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek

Hovedmålet for NLB i 2020 var å arbeide for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester. NLB produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i tilrettelagte formater. Utstrakt utviklingsvirksomhet, pådriverarbeid og samarbeid med aktører i Norge og internasjonalt har dessuten vært viktig for måloppnåelsen.

NLBs tjenester til lånerne og det interne utviklingsarbeidet i virksomheten har i liten grad blitt påvirket av covid-19-pandemien. Innlesingsvirksomheten ble noe redusert på grunn av smitteverntiltak i NLBs innlesingsstudioer. Formidlingsaktiviteten på NLBs nettsider og i sosiale medier ble styrket under pandemien for å motvirke negative konsekvenser av sosial nedstenging.

I 2020 var det registrert vel 98 000 lånere i NLB, en økning på 21 pst. fra året før. Det samlede utlånet var på 1 163 405, en økning på vel 25 pst. fra 2019. Det er gjennomført flere tiltak for å utvikle tilbudet og stimulere unge lånere til å lese.

NLB har utviklet nye talesyntesestemmer på nynorsk og bokmål (dvs. programmer som gjør maskinlesbar tekst om til tale). Hele 98 pst. av NLBs pensumbøker blir produsert med talesyntese, noe som gir effektiv produksjon og kort leveringstid. De nye stemmene vil gi høyere kvalitet på produksjonene. Litteratur i e-bokformat, i hovedsak studielitteratur, er gjort tilgjengelig for alle lånere. Formatet gir leseren økt frihet til å velge om hun eller han vil lytte til boka, skifte fonter eller forstørre skriften, kombinere lytting og lesing eller lese punktskrift med en leselist.

Med en ekstra bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 2 mill. kroner har NLB i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og OsloMet arbeidet med å kartlegge konsekvensene av å gi alle studenter med behov for tilrettelagt studielitteratur adgang til å få pensumet sitt produsert hos NLB. I dag er det bare studenter med sterkt nedsatt syn som har denne muligheten.

NLB har fortsatt samarbeidet med Forleggerforeningen, Universell og Statped om universell utforming, og det er utarbeidet en veileder for universell utforming av digitale utgivelser. Målet er at flere av bøkene som gis ut, i utgangspunktet skal være tilgjengelige for alle.

En brukerundersøkelse fra 2020 viser at 70 pst. av lånerne låner folkebiblioteklitteratur. Lånerne uttrykker tilfredshet med tekniske løsninger for avspilling av bøker over nett, og 90 pst. er helt eller delvis fornøyde med serviceinnstillingen og hjelpen de får i kontakt med NLB.

Språk

Språkrådet

Hovedmålet for Språkrådet i 2020 var gjennom målrettede aktiviteter å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

Det siste halvannet året har vist hvor viktig et godt språk og klar kommunikasjon er for god krisehåndtering, og Språkrådet har prioritert tiltak som sikrer at det offentlige kommuniserer godt og forståelig om pandemien og om smittevern. Språkrådet har omstilt driften under pandemien for å sikre god måloppnåelse.

Etterspørselen etter Språkrådets faglige råd er høy. Stadig flere finner svar på språkspørsmål i Språkrådets svarbase og språkhjelpsidene, som er den mest brukte ressursen på Språkrådets nettsider. Samtidig øker antallet på direkte forespørsler.

Språkrådet skal bidra til at det sektorovergripende prinsippet i språkpolitikken blir ivaretatt. I 2020 har Språkrådet blant annet forberedt implementeringen og oppfølgingen av Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk, der Språkrådet vil ha en nøkkelrolle. Språkrådet har i flere år arbeidet målrettet overfor universitets- og høyskolesektoren fordi sektoren har et særlig viktig ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk fagspråk, og i 2020 har en sett flere gode initiativer i sektorens eget arbeid med norsk fagspråk. Langsiktig arbeid med terminologi har blant annet resultert i en styrking av Termportalen ved Universitetet i Bergen, en fornyet samarbeidsplan med Standard Norge, videreføring av begrepsarbeid i staten og et nytt e-læringskurs i terminologi.

Språkrådet og Nasjonalbiblioteket har fortsatt det strategiske og koordinerte samarbeidet om utviklingen av ressursene i språkbanken i Nasjonalbiblioteket, som legger grunnlag for utvikling av språkteknologi på norsk. Dette er langsiktig arbeid som legger til rette for digitalisering av samfunnet på en måte som bidrar til å sikre norsk som samfunnsbærende språk. Språkrådet har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Digitaliseringsdirektoratet laget en veileder for deling av språkdata. Denne skal gjøre offentlige virksomheter i stand til å følge digitaliseringsrundskrivets krav om tilgjengeliggjøring og viderebruk av språkdata.

Språkrådet har i 2020 arbeidet for et bedre og klarere forvaltningsspråk, blant annet gjennom veiledning, utviklingsarbeid og rådgiving på klarspråkfeltet, og kurs i klarspråk og nynorsk. Ansvaret for tilsyn med gjennomføringen av reglene om målbruk i offentlig tjeneste er delegert til Språkrådet. Et verktøy for automatisk innhøsting av målbruksdata ble ferdigstilt og skal forenkle rapporteringen for virksomhetene som er omfattet av målloven. Verktøyet gir Språkrådet mer nøyaktige tall for statsorganenes målveksling på nett. Målingen i 2020 er en nullpunktsmåling, og det vil foreligge sammenlignbare tall med målingen for 2021. Også i 2020 er det registrert flere brudd på målloven, blant annet gjelder dette studenter med nynorsk som hovedmål som ikke får eksamensoppgaver på valgt målform. Noen statsorgan har meldt fra om at de har måttet nedprioritere arbeidet med nynorsk under pandemien.

Språkrådet er stedsnavntjeneste for norske og kvenske stedsnavn, jf. § 13 i stedsnavnloven. Ny organisering av stedsnavnarbeidet i Språkrådet ble permanent fra 2020 og bidrar til en mer samordnet og effektiv saksbehandling. Språkrådet har i 2020 utviklet et e-læringskurs i stedsnavnarbeid for kommunetilsatte. Kurset skal bidra i kvalitetssikring av saksbehandlingen på feltet.

Språkrådet forvalter skriftspråknormalene for bokmål og nynorsk og gjør dem kjent og tilgjengelig for folk, først og fremst gjennom Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Arbeidet med oppdatering av ordbøkene i samarbeid med Universitetet i Bergen har hatt god framdrift i 2020. Stadig flere tar i bruk nett- og appversjonene av ordbøkene. I nettversjonen var det 37,7 mill. oppslag i 2020, en økning på 12,5 pst.

I 2020 vedtok nettverket for språknemndene i Norden en ny strategi for perioden 2021–2024. Arbeidet ble satt i gang etter initiativ fra Språkrådet og skal bidra til å styrke det nordiske språksamarbeidet, nordisk språkfellesskap og språkforståelse.

Som oppfølging av ansvaret for å synliggjøre og styrke norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene, har Språkrådet gitt nasjonale og regionale myndigheter og andre instanser råd i flere større arbeider som berører disse språkene. På tegnspråksfeltet har Språkrådet arbeidet for å få økt dokumentasjon om språkmiljø og bruk av tegnspråk. Sikring av gode vilkår for norsk tegnspråk som opplæringsspråk i skolen er et annet viktig innsatsområde. For øvrig har mye av språkstyrkingsarbeidet skjedd i samarbeid og nettverk med både språkbrukergruppene, universitets- og høyskolesektoren og skolesektoren.

Litteratur

Det norske bokmarkedet steg med 9 pst. til 5 406 mill. kroner i beregnet utsalgsverdi i 2020. Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening for totalmarkedet viser at fysiske bøker fortsetter å falle i omsetning, mens lydbøker og e-bøker fortsetter å vokse. Det var totalt 6,6 mill. lyttinger i strømmetjenestene Storytel og Fabel i 2020. Skolebokmarkedet vokser med 31,2 pst., drevet av fagfornyelsen (innføringen av nye læreplaner for grunnskole og videregående fra høsten 2020). Allmennmarkedet vokser med 2,7 pst., etter flere år med fall i omsetning. Salget gjennom bokhandel, dagligvare og strømming øker, mens salg gjennom bokklubb fortsetter å falle. Forlagsomsetningen av lydbøker på fil vokser med 30 pst. til 220 mill. kroner drevet av strømming, mens lydbok i fysiske formater faller med hele 90 pst. og er nesten ikke-eksisterende. E-bøker for allmennmarkedet øker med 10 pst., selv om omsetningsnivået fortsatt er beskjedent med 55 mill. kroner i 2020.

Norge var hovedgjesteland på den internasjonale bokmessa i Frankfurt i 2019. NORLA – Senter for norsk litteratur i utlandet, organiserte gjestelandsprosjektet. NORLA benyttet gjestelandsstatusen som en arena for å få fram stemmer fra Norge og satse på leseglede, og som en talerstol for å fremme ytringsfrihet. Høsten 2020 evaluerte Samfunnsøkonomisk analyse, på oppdrag fra Kulturdepartementet, hvorvidt målene for satsingen Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019 ble nådd. Måloppnåelsen for gjestelandssatsingen ble vurdert som generelt god, men trolig noe lavere enn forventet når det gjelder aktiv deltagelse fra sentrale næringslivsaktører. Viktigst synes å være gjestelandssatsingens bidrag til profilering og relasjonsbygging, mens langsiktige effekter i form av eksport av norsk kunst og kultur synes mer usikre. Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse er det utfordrende å holde på resultater fra denne type aktiviteter, og slik covid-19 utviklet seg i 2020 ble denne utfordringen forsterket.

NORLA har flere støtteordninger som skal stimulere til oversettelse av norske skjønn- og faglitterære verk. NORLA støttet oversettelse av 634 bøker til 48 språk i 2020, hvorav 456 skjønnlitterære titler, 178 sakprosatitler og 178 bøker for barn og unge.

Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21.

Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Innledning

Bevilgningene under kapitlet omfatter driftsutgiftene til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), en statlig virksomhet som forvalter Nidarosdomen og Erkebispegården, og som har ansvaret for det statlige pilegrimsarbeidet. NDR skal ivareta det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og sørge for at kirken og Erkebispegården er tilgjengelige og presenteres for publikum på en god måte. Restaureringen av domkirken ble påbegynt i 1869 og regnes som avsluttet i 2001. Det antikvariske arbeidet er likevel en kontinuerlig prosess.

NDRs virksomhet er knyttet til det overordnede kulturpolitiske målet om å verne og formidle kulturarven. Det innebærer blant annet å vekke interesse for og formidle kunnskap om kulturarven blant folk og gjøre den tilgjengelig for framtidige generasjoner. Bevilgningen bygger opp under flere øvrige kulturpolitiske mål, som målet om at kulturlivet skal fremme dannelse og kritisk refleksjon og samfunnsmålet som sier at kunst og kultur av ypperste kvalitet skal inspirere, samle og lære oss om oss selv og omverdenen.

Det gis også tilskudd til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge under kapitlet.

Mål og strategier for 2022

• Nidaros domkirke og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidaros domkirke og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpent og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet deres egenart tilsier.

For å løse samfunnsoppdraget på en god måte også på lang sikt, er det viktig at den særskilte håndverkskompetansen innen de kulturhistoriske restaureringsfagene som er samlet i virksomheten, sikres for kommende år. NDR har derfor de siste årene bevisst satset på lærlinger og kompetanseoverføring.

I tiden framover vil sikring av bygninger mot økt klimabelastning kreve oppmerksomhet. I tillegg vil arbeidet med restaureringen av korets nordre fasade, et prosjekt som vil pågå i over ti år, starte opp for fullt i 2022.

Videre vil arbeidet med oppfølging av vedtatt langtidsplan for pilegrimsarbeidet fortsette.

NDR vil ha fortsatt kontinuerlig fokus på økt egeninntjening og utvikling av digital formidling.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Driftsutgiftene på posten er delvis finansiert gjennom salgs-, billett- og leieinntekter, jf. kap. 3327, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 450 000 kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

I bevilgningsforslaget er det innarbeidet 100 000 kroner til å dekke utgifter ved Krigsgravtjenesten.

Post 01 kan overskrides med samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved NDRs oppdragsvirksomhet. Bevilgningen på posten kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Bevilgningen på posten er knyttet til at staten har ansvar for å forvalte og vedlikeholde 28 000 utenlandske krigsgraver i Norge.

Utgiftene til vedlikeholdet av krigsgravene dekkes av staten gjennom tilskudd til de lokale gravplassmyndighetene. I mange lokalsamfunn er krigsgravene viktige steder for minnemarkeringer og kunnskapsoverføring.

Posten kan også brukes til nødvendige utskiftningsbehov ved de norske krigsgravene i utlandet. Falstadsenteret får et fast tilskudd på om lag 480 000 kroner for registrering og formidling av dokumentasjon om krigsgravene, jf. nettstedet krigsgraver.no, som har informasjon om krigsgravlagte i Norge.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Posten dekker utgifter til tilskuddsordningen for regionale pilegrimssentre. Ordningen forvaltes av NDR.

NDRs styre har vedtatt en langtidsplan for pilegrimsarbeidet, der oppretting av regionale pilegrimssentre langs Kystpilegrimsleia er et viktig tiltak. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å legge til rette for dette arbeidet.

Mål for ordningen

Tilskuddsordningen for regionale pilegrimssentre skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim, og stimulere pilegrimsarbeidets fire arbeidsområder: miljø, næring, kirke og kultur.

Ordningen skal finansiere regionalt og lokalt arbeid som styrker pilegrimsarbeidet. Tilskuddene skal sikre koordinering av det operative pilegrimsarbeidet, og samtidig bidra til informasjonsflyt, markedsføring, gode samarbeidsrelasjoner og lokal forankring og eierskap til pilegrimsarbeidet.

Kriterier for tildeling

Målgruppe for tilskuddsmidlene er regionale pilegrimssentre og ledkontakter som gjennom skriftlig avtale med NDR har operativt og/eller koordinerende ansvar for pilegrimssatsingen i et definert geografisk område. Tilskuddet tildeles etter søknad med årsplan og budsjett. NDRs styre har vedtatt en langtidsplan for pilegrimsarbeidet, og NDR legger denne til grunn for veivalg og prioriteringer.

Oppfølging og kontroll

NDR forvalter ordningen på vegne av Kulturdepartementet. Tilskuddsmottakerne leverer årsrapport og regnskap til NDR. Det gjennomføres årlige møter med gjennomgang av årsrapport, evaluering av forrige sesong, samt planer og søknad for kommende sesong.

Rapport 2020

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) i 2020:

• Nidarosdomen og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidarosdomen og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Den skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

NDRs største og mest ressurskrevende oppgaver er knyttet til sikring, vedlikehold og restaurering av Nidaros domkirke og Erkebispegården. I 2020 ble ny innvendig belysning i Nidaros domkirke ferdigstilt og totaltrehabiliteringen av Artilleribygget i Erkebispegården avsluttet. Arbeidet med restauering av Kongeinngangen på domkirken, som ble påbegynt i 2010, er videreført med sikte på ferdigstillelse i 2021. For å sikre leveranser av riktig steinkvalitet til ulike behov er det arbeidet videre for å gjenåpne Grunnes-bruddet i Målselv i Troms. Videre er steinmaterialet og gipssamlingen i magasinet på Dora katalogisert og systematisert. Katalogiseringen vil bli tilgjengeliggjort gjennom samlingsforvaltningssystemet Primus (Digitalt Museum). I tillegg har arbeidet med å ferdigstille et planverk for målrettet formidlingsarbeid fram mot Norges 1000 års-jubileum i 2030 stått sentralt i 2020.

Formidlingen av Nidarosdomen og Erkebispegården som levende kulturminner og kirkelige byggverk ble preget av covid-19-pandemien. Mens antall besøkende til Nidarosdomen og Erkebispegården i 2019 var på 434 704, var antallet i 2020 på 177 114. Med unntak av Riksregalieutstillingen, som har vært stengt hele året, har øvrige publikumsanlegg vært åpne bortsett fra i perioden med nasjonal nedstengning. Nedgangen i antall besøkende skyldes i hovedsak få utenlandske besøk. For å møte situasjonen ble det raskt utarbeidet tiltak rettet mot et norskt publikum, særlig familier. Blant annet gjaldt dette konseptet «Sommer i Borggården», en festival med mer enn 500 programposter over 24 dager. Resultatet ble et vellykket samarbeid mellom NDR og lokalt kultur- og næringsliv, og et tilbud som ble godt mottatt av besøkende. Tiltakene bidro til at antall besøkende i fellesferieukene var om lag det samme i 2020 som i 2019.

NDR er et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, og har også i 2020 utført eksterne oppdrag, blant annet glassarbeider til Aurskog kirke og Stavanger domkirke. Omfanget av eksterne oppdrag har imidertid vært mindre i 2020 enn tidligere år. NDR har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse. Innskriving på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser for immateriell kulturarv, sammen med bygghytter i Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike i 2020, er en anerkjennelse av arbeidet. Innskrivingen bidrar også til å løfte fram den særskilte håndverkskompetansen innen de kulturhistoriske restaureringsfagene som er samlet i NDR.

Innen pilegrimsarbeidet har NDR jobbet med videreutvikling av infrastruktur gjennom Servicebu-prosjektet som forventes ferdigstilt i 2021. De fire planlagte regionale sentrene langs Kystpilegrimsleia, Avaldsnes, Bergen, Selje og Smøla, er etablert med prøvedrift i 2020, finansiert av kommunale og fylkeskommunale midler. Bruken av pilegrimsledene, som har økt jevnt over flere år, falt betydelig i 2020, noe som antas å ha sin grunn i covid-19-pandemien.

Det er departementets vurdering at måloppnåelsen i 2020 har vært tilfredsstillende.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen i 2020:

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Departementet gjennomfører inspeksjonsreiser til krigsgravplassene i Norge. Fra inspeksjonene rapporteres det om et jevnt over godt vedlikehold. Norske krigsgraver i utlandet blir vedlikeholdt og ivaretatt etter avtale med Commonwealth War Graves Commission. Det store flertallet av krigsgraver i Norge er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim, Narvik, Alstahaug og Saltdal. De lokale gravplassmyndighetene rapporterer årlig til departementet om virksomheten.

I 2020 var tilskuddet til kirkelige fellesråd og kommuner for vedlikehold av krigsgraver på 3 mill. kroner. I 2020 ble det gjennomført navnemerking av de sovjetiske krigsgravene på Vestre gravlund i Oslo, og gjennomført forberedelser til navnemerking ved Jørstadmoen krigsgravplass ved Fåberg utenfor Lillehammer, samt i Gjøvik, Kristiansund N, Orkdal, Sande i Vestfold og Sunndal. Det ble gjennomført restaurerings- eller vedlikeholdsprosjekter i Beisfjord, Elverum, Grong, Harstad, Mo i Rana, Mosjøen, Oslo, Tjøme og Trondheim.

Det er departementets vurdering at måloppnåelsen i 2020 har vært tilfredsstillende.

Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs-, billett- og leieinntekter knyttet til Nidarosdomen og anleggene i Erkebispegården, jf. kap. 327, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, samt gaver mv., jf. kap. 327, post 21.

Kap. 328 Museer m.m.

Innledning

Bevilgningene til museer og andre museums- og kulturverntiltak bygger opp under de nasjonale målene om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av ypperste kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, å tilby møteplasser og bygge fellesskap, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Regjeringen la våren 2021 fram en ny museumsmelding, Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, som viser retningen for museumspolitikken framover, forankret i de overordnede kulturpolitiske målene. Museumsmeldingen ble behandlet i Stortinget 7. juni 2021, jf. Innst. 573 S (2020–2021). Meldingen beskriver regjeringens museumspolitikk i et generasjonsperspektiv, fram mot 2050. Den løfter fram museer som relevante samfunnsinstitusjoner som bidrar til å sikre infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Det legges vekt på at museer må være oppdaterte og aktuelle i hva de samler på, hvordan de formidler kunnskap og hvordan de samhandler med omverden. Meldingen framhever museenes rolle som kunnskapsinstitusjoner med høy tillit og som viktige arenaer for troverdig kunnskapsformidling.

Kapitlet omfatter årlige driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket samt driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. I tillegg omfatter bevilgningen midler til andre museums- og kulturverntiltak.

Mål og strategier for 2022

Regjeringen ønsker at museumssektoren på best mulig faglig grunnlag er offensivt rettet mot sine omgivelser og profesjonell i sine arbeidsformer og faglige prioriteringer.

Målene for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak er å legge til rette for institusjonenes videre utvikling gjennom:

• solid kunnskapsproduksjon

• relevant formidling

• helhetlig samlingsutvikling

• trygg ivaretagelse

• aktiv samhandling

Regjeringen legger til grunn at museene selv er sentrale aktører i sin utvikling. Profesjonell og solid drift er avgjørende for å få dette til. Trygg økonomi- og ressursstyring, systematiske prioriteringer, godt planverk, god digital kompetanse og effektiv bruk av digitale verktøy, god museumsfaglig kompetanse og godt samspill med andre aktører vil framover være viktige styringsparametere for museumspolitikken. Det er også avgjørende at museene aktivt søker partnerskap som legger grunnlag for solid økonomi forankret i ulike finansieringskilder.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke museer og andre museums- og kulturverntiltak som i ulik grad bidrar til å nå målene innenfor dette området. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene.

Konsekvenser av covid-19

Som følge av smitteverntiltakene under covid-19 har mange museer, på lik linje med andre kulturinstitusjoner, måttet holde stengt eller redusert sin publikumsrettede aktivitet. Kulturdepartementet har i flere runder gjennom pandemien gitt ekstra støtte til museer dels for å kompensere inntektsbortfallet og dels for å stimulere til aktivitet. Midlene har bl.a. bidratt til økt digitalt tilbud og sikret at institusjonene kunne opprettholde aktivitet.

Erfaringene fra denne perioden er verdifulle bl.a. i arbeidet med videreutvikling av digitale formidlingstilbud og arbeidet med nye målgrupper. Flere museer i Norge har rettet seg mer mot nærområdet og lokalsamfunnet, noe som er relevant for å styrke museer som inkluderende fellesarenaer. Erfaringer viser videre at flere museer har under pandemien intensivert arbeidet med både samlingsforvaltning, bygningsvern og har startet viktige samtidsdokumentasjonsprosjekter.

Kulturdepartementet har gjennom pandemien opplevd en svært profesjonell og kompetent sektor på mange områder. Museumssektoren har vist gode evner til å manøvrere i et ukjent terreng. Sektoren har vist kreativitet, testet ut nye formidlingsformer og omprioritert ressurser for å løse oppgaver på beste måte. Kulturdepartementet vil sette i gang en undersøkelse av covid-19-pandemiens effekter på museumssektoren for å fange opp de ulike erfaringene som er gjort i denne perioden blant annet når det gjelder økonomi, digitalisering og formidling. Undersøkelsen vil settes i gang når pandemien har lagt seg og museene er tilbake i tilnærmet normal drift.

Museum

Det viktigste statlige virkemidlet på området er tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, som er et resultat av museumsreformen iverksatt i 2001. I 2022 omfatter Det nasjonale museumsnettverket 61 institusjoner. Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved de museene som mottar fast driftstilskudd fra Kulturdepartementet, ved å bygge større museumsenheter.

Resultatene av museumsreformen er ulike i ulike regioner og institusjoner. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner, men i store deler av landet er målet med museumsreformen langt på vei innfridd organisatorisk. Gjennom strukturelle grep og styrket økonomi har staten bidratt til å bygge opp en mer profesjonell og organisatorisk robust museumssektor som er i stand til å foreta gode faglige prioriteringer og ha sterke fagmiljøer. Departementet legger til grunn at det i alle regioner og institusjoner i det nasjonale museumsnettverket i dag er bedre forutsetninger for videre museumsfaglig utvikling enn før museumsreformens tid.

Museene i Det nasjonale museumsnettverket kan sies å være kjernen i Kulturdepartementets museumspolitikk. Dels handler dette om at disse museene systematisk har blitt styrket gjennom økte bevilgninger og faglig utvikling som følge av museumsreformen. Dels handler det om at det er disse museene det er samlet mest systematisk kunnskap om. Disse museene kan derfor sies å ha et særlig godt utgangspunkt for å være ledende i den videre utviklingen av sektoren. Samtidig er det viktig framover å bygge sterkere faglige bruer mellom disse museene og museer under andre departementer og forvaltningsstrukturer.

Museer er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Regjeringen mener at det også framover er dette som først og fremst legitimerer at det offentlige engasjerer seg for museumssektoren. I dette er det særlig viktig å sikre mangfold og representativitet. Regjeringen mener at den videre utviklingen av museumssektoren vil være preget av noen store grunnleggende utviklingstrekk. Globalisering og digitalisering endrer både tilgang og samspill med omverden. Klimautfordringer og arbeidet for en bærekraftig framtid vil prege alle deler av samfunnsutviklingen.

Den digitale utviklingen vil også framover prege museumshverdagen og kreve økt digital forståelse og kompetanse i museer. Den teknologiske utviklingen fordrer gode løsninger for raskt å kunne tilpasse seg nye forventninger. Digitalisering har så langt gjerne handlet om registrering og formidling for museenes del. Framover vil det også være nødvendig å øke den digitale forretningsforståelsen og kompetansen til å håndtere spørsmål knyttet til rettigheter og eierskap til digitalt materiale. Ikke minst er dette sentralt i møte med de store, globale aktørene for publisering og deling. Det ligger også et stort formidlingspotensial i digitale plattformer og digital teknologi. Museer skal framover ha økt fokus på dette området.

Museer er kunnskapsinstitusjoner i bred forstand. De er steder for læring og videreformidling av kunnskap for et bredt sammensatt publikum. Å få mer innsikt og forståelse er en av de viktigste motivasjonene brukere har for å gå på museum. Solid kunnskapsproduksjon er en viktig forutsetning for utvikling av relevante formidlingstilbud. Museer skal framover ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver.

Formidling av kunnskap til ulike brukergrupper er en av de viktigste oppgavene for museer. I dette er det viktig at formidlingen oppleves relevant og interessant for de ulike brukerne av museer. Formidling ved museer handler både om budskap som museer deler med sitt publikum, og samspill og dialog med sine brukere. Den fysiske og den digitale formidlingen må utfylle hverandre på måter som styrker museumsformidlingen i stort. Museer gir barn og unge unike læringserfaringer. Det er viktig at museene videreutvikler sin posisjon som læringsarenaer i bred betydning, og at det skjer i samspill med forskning om læringsprosesser i museer og i tett dialog med skoleverket.

Museer forvalter store samlinger av gjenstander, bygninger, foto, arkiv m.m. Museenes samlinger er grunnlaget for alt arbeid museer gjør både når det gjelder kunnskapsutvikling og formidling. Utfordringen for museer ligger i å være faglig oppdaterte og oppmerksomme på tendenser som medvirker til at kulturuttrykk enten kan dominere eller være marginalisert. Det er viktig at museer gjennom ulike samarbeidsformer bidrar til en mer koordinert og helhetlig samlingsutvikling. Målet er at samlingsarbeidet er dekkende og balansert med tanke på mangfold og representativitet både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Å ta vare på gjenstandssamlinger i museer krever gode oppbevaringsforhold og tilstrekkelig grad av sikring. Trygg ivaretagelse av samlinger må ses i sammenheng med helhetlig samlingsutvikling. En viktig oppgave for museer er også å ta vare på den immaterielle delen av kulturarven gjennom å legge til rette for at håndverkstradisjoner og kulturuttrykk blir ivaretatt gjennom aktiv bruk.

Samarbeid utover egen institusjon har lenge vært en viktig del av museenes arbeidsform. Det er viktig at museene framover legger vekt på sin rolle som en samhandlende aktør på tvers av fagfelt, institusjoner, brukergrupper og interessenter.

Samspillet mellom museer og de frivillige er også en verdifull ressurs som må tas vare på framover. Frivillig innsats står sterkt i Norge. Høy frivillig deltakelse er avgjørende for den tilliten vi har i samfunnet vårt, en tillit som også museer er med på å forvalte. Frivillig innsats medvirker til å sikre felles kulturarv og er avgjørende for mye av virksomheten i museer. Det er lagt ned flere hundre årsverk med frivillig innsats ved museer. Museenes samarbeid med de frivillige er en viktig del av museumsarbeidet. Lokal forankring, større aktivitet og kunnskapsdeling er sentrale gevinster av slikt samarbeid. Dette må videreutvikles i takt med endringer i både de frivillige sine interesser og samfunnsutviklingen ellers. Departementet ønsker å styrke forskning og kunnskapsarbeid om museer og de frivillige i tiden som kommer.

Skværriggerne

Kulturdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og Sk/S Christian Radich, som har hjemmehavn i henholdsvis Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Den nye museumsbygningen på Vestbanen i Oslo er nå ferdig og museet arbeider med å flytte inn samlingene og montere den nye, faste samlingsutstillingen. Åpningsdatoen er fastsatt til 11. juni 2022. Det nye museet blir Nordens største kunstmuseum med 90 utstillingsrom. Den store lyshallen på hele 2 400 kvm. skal brukes til skiftende utstillinger. Dette vil gi helt nye muligheter for formidling av et bredt spekter av visuelle kunstuttrykk. Samtidig etablerer bygget helt nye rammer for optimal bevaring av nasjonale kunstskatter.

Ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble lansert i St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving; ABM-meldingen. Stortinget sluttet seg til dette, og Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst ble opprettet av staten ved Kultur- og kirkedepartementet 1. juli 2003. Virksomhetene ved de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum inngikk i det nye museet. Fra 1. juli 2005 ble Riksutstillingers virksomhet innlemmet i Nasjonalmuseet, og i 2014 fikk museet forvaltningsansvaret for Villa Stenersen.

Stortinget besluttet i 2013 å reise et nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, jf. Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå.

Nasjonalmuseet flytter sin tidligere virksomhet fra Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet til nybygget på Vestbanen. I tillegg avvikles de verkstedsfasilitetene som Nasjonalmuseet har disponert til nå, samt det aller meste av eksterne magasiner.

Ordning for forsikring av kunst- og kulturgjenstander

Ved Stortingets behandling av Innst. 14 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020), ble det vedtatt å erstatte den statlige forsikringsordningen for innlånt kunst fra utlandet slik at staten fra 2021 gikk over til å dekke visningsinstitusjonenes utgifter til kommersiell forsikring i stedet for å stille statlig fullgarantiforsikring for innlånte verk. Ordningen administreres av Norsk kulturråd. Kulturdepartementet har fastsatt retningslinjer som angir vilkår for gjennomføring, samt ordningens omfang og avgrensning.

I forslaget til bevilgning på kap. 328, post 78 er det ført opp midler til denne ordningen.

Budsjettforslag 2022

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. I 2022 omfatter museumsnettverket 61 enheter.

Bevilgningen på posten for 2021 inkluderer det ekstraordinære covid-19-tilskuddet på 59,8 mill. kroner til institusjonene for første halvår 2021. Bevilgningen for 2022 foreslås redusert tilsvarende.

I Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid har regjeringen pekt på særskilte museumssatsinger knyttet til løft for kystkultur. På bakgrunn av dette foreslås det 6 mill. kroner i økte midler til enkelte museer som forvalter og formidler ulike sider av kystkulturhistorien. Det foreslås økte midler til Vest-Agder-museet knyttet til leie og drift av nytt magasin. Det foreslås videre økte midler til Haugalandmuseet og Sunnhordland museum for å legge til rette for faglig styrking av disse institusjonene og bidra til økt samarbeid mellom disse. Det foreslås en økning til Nordmøre museum knyttet til utvikling av Geitbåtmuseet som kompetansesenter for tradisjonsbåter og handlingsbåren kunnskap i nyrenoverte lokaler.

Museumsmeldingen vektlegger også kunst i nord som et viktig område med behov for et løft i årene som kommer. På bakgrunn av dette foreslås det 3 mill. kroner til Nordnorsk Kunstmuseum til styrking av virksomheten i Tromsø, blant annet knyttet til utvidelse av magasinkapasiteten. Det foreslås videre 3 mill. kroner til etablering av en ny avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø. Departementet har en forventning om regional og lokal medfinansiering av museets nye avdeling i Bodø.

Museumsmeldingen understreker museumssektoren som samhandlende sektor og peker på at utvikling skjer gjennom økt samarbeid og deling av kompetanse og ressurser. På bakgrunn av dette foreslås det 1 mill. kroner til IRMAS – Interregionalt marinarkeologisk samarbeid mellom Museum Stavanger, Norsk Folkemuseum og Museum Vest.

Det foreslås videre å øke bevilgningen til KODE Kunstmuseer og komponisthjem med 15 mill. kroner knyttet til rehabilitering av Ole Bulls villa Lysøen med bakgrunn i Prop. 195 S (2020–2021) og tilhørende Innst. 600 S (2020–2021). Økt tilskudd til Ole Bulls villa Lysøen er i tråd med satsing i museumsmeldingen knyttet til ivaretagelse av bygningsarven ved museene.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2022 på posten, framgår av tabell 4.17 nedenfor.

I Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid har regjeringen pekt ut forskning som ett av flere viktige satsingsområder i årene som kommer. Museumssektoren er en forskende sektor og det er viktig at kulturarvsmaterialet som museer forvalter blir forsket på slik at kunnskap ikke går tapt. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til stipendiatstillinger til museumsforskning. Midlene skal forvaltes av Forskningsrådet.

Rapport 2020

Rapporten omfatter museene under kap. 328.

Målene for bevilgningene til museer og visuell kunst for 2020 var å legge til rette for at

• museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

• museene formidler kunnskap og opplevelse

• museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

• museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

• visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt

Museene er ulike både når det gjelder størrelse og bredde i forvaltningsansvar, og har ulik grad av statlig finansiering. Med grunnlag i de overordnede målene for bevilgningene definerer museene selv konkrete mål for sin virksomhet, og samlet bidrar institusjonene til å nå de overordnede målene for sektoren.

Rapporten bygger på innsendte rapporter og statistikk fra museene2 på Kulturdepartementets budsjett. Selv om 2020 ble et år preget av usikkerhet og endringer knyttet til koronapandemien, viser rapporteringen at museene har arbeidet i samsvar med målene og de faglige forventningene som kan stilles til profesjonell museumsdrift. Tall for hele museumssektoren blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Det nasjonale museumsnettverket

Covid-19-pandemien medførte at museenes publikumsrelaterte aktivitet var sterkt redusert i forhold til et normalår. Planer ble endret og formidling ble gjennomført på nye måter, bl.a. digitalt. Selv om andre deler av museenes ansvarsområder ikke har vært påvirket i like stor grad, har arbeidet med smittevern og strategier for å etterleve nasjonale og lokale regler og restriksjoner krevd mye tid for både museumsledelse og ansatte i 2020. Museene rapporterer om avlysninger, utsettelser, nye utfordringer og delvis manglende måloppnåelse som følge av koronapandemien, men rapporteringen viser samtidig evne til omstilling, fornying og tilpassing til situasjonen. Med dette utgangspunktet vurderes måloppnåelsen for bevilgningene til museene samlet sett å være tilfredsstillende.

Besøkstallet ved museer ble i 2020 omtrent halvert i forhold til 2019 grunnet nedstengninger, smittevernrestriksjoner og nedgang i turisme. Flere museer rapporterer likevel om godt sommerbesøk, blant annet grunnet høy innenlandsturisme og økt satsing på formidling på utendørsarenaer. Billettinntektene og andre publikumsrelaterte inntekter gikk drastisk ned, men de statlige kompensasjonsordningene som kom museene til gode i løpet av 2020, har i stor grad kompensert for denne nedgangen.

Pandemien har også virket inn på det museumsfaglige arbeidet i 2020. På den ene siden rapporterer museene om avlysninger, utsettelser og utfordringer med gjennomføring og måloppnåelse. På den andre siden viser rapportene evne til omstilling, fornying og tilpasning til den spesielle situasjonen.

Fornying

Museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

Rapporteringen fra museene viser at samfunnsrolle- og fornyingsperspektivet i økende grad innlemmes i arbeidet på de ulike ansvarsområdene. Det samme gjelder målsettinger om kulturelt mangfold, relevans og representativitet.

Målsettinger om sterkere organisatoriske og museumsfaglige institusjoner ligger til grunn når tidligere selvstendige institusjoner slår seg sammen. For Musea på Sunnmøre var 2020 det første felles driftsåret for de tidligere selvstendige virksomhetene Sunnmøre Museum, Stiftelsen Kulturkvartalet og Folkemusikkarkivet.

De faglige museumsnettverkene ble etablert for å utvikle samarbeid og arbeidsdeling, sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse, samt utvikle kompetanse og ny kunnskap i museumssektoren. Med få unntak er samtlige museer på Kulturdepartementets budsjettområde med i ett eller flere av disse nettverkene, og rapporteringen gir inntrykk av at nettverksdeltakelse oppleves som viktig for å styrke og utvikle arbeidet i museene.

Et annet viktig virkemiddel for utvikling av museumssektoren er programmidler som utlyses av Norsk kulturråd. De tre programområdene for perioden 2018–2020 har vært Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar og Forskning i museer. Programperioden skal avsluttes og oppsummeres i 2021. Programarbeidet gir grunnlag for langsiktige prosjekter og kunnskapsoverføring mellom museene, og programmene bidrar til å øke kvalitet, kunnskap og kompetanse i landets museer.

Det varierer hvordan museene fyller samfunnsrolle- og fornyingsbegrepene, noe som kan forklares ut fra museenes ulike formål, samlinger og geografisk tilknytning. I varierende grad rapporterer museene om eget arbeid med samfunnsrelevante og aktuelle temaer, om deltakelse i demokratiske prosesser gjennom refleksjoner og debatt og om museenes rolle som arenaer for ytring.

Museene er viktige forvaltere og formidlere av immateriell kulturarv, og om lag 60 pst. av museene rapporterte om planer og strategier for arbeid på dette området.

Museene er også viktige lokale møteplasser og samarbeidsarenaer for frivillig kulturvernsarbeid. Nedstenging og smittevernrestriksjoner la en demper på slik aktivitet i rapporteringsåret. I 2020 ble det utført frivillig innsats tilsvarende 118 ubetalte årsverk ved de rapporterende museene, en nedgang fra året før da det var 215 ubetalte årsverk. I alt var det om lag 2 600 frivillige knyttet til de samme museene, en vesentlig nedgang fra vel 4 900 frivillige året før.

Formidling

Museene formidler kunnskap og opplevelse

Museenes formidlingsarbeid har tidligere år vært preget av høy publikumsaktivitet og målrettet arbeid mot skoleverket som positive trekk. Andelen museer med formidlingsplaner stiger fortsatt, og er en indikator på mer systematisk formidlingsarbeid. Museenes formidlingsarbeid og måloppnåelse for 2020 var preget av store endringer av planlagte formidlingstilbud, da koronapandemien førte til en radikal nedgang i museumsbesøk sammenlignet med tidligere år. Museene på Kulturdepartementets budsjett hadde vel 3,3 mill. besøkende i 2020, omtrent en halvering fra året før. Deltakelse i pedagogiske opplegg gikk også ned, med fylkesvise variasjoner som følge av ulike koronarestriksjoner. Flere museer har gjennomført store deler av formidlingen digitalt, og alle museene under det nasjonale museumsnettverket har hatt ulike digitale formidlingstilbud i året som gikk. Museene har likevel et større potensial for utvikling av digital formidling og innholdsproduksjon, særlig med tanke på målgruppetenking.

Den nasjonale bruker- og bruksundersøkelsen i museene som ble gjennomført 2019/2020 skal også fungere som et verktøy for utvikling og forbedring i det enkelte museum. Grunnet pandemien er ikke tallene representative for et normalår, men gir et grunnlag for videreutvikling av undersøkelsen i samarbeid med museene.

Forvaltning

Museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

Museene under Kulturdepartementet forvalter store og komplekse samlinger som skaper utfordringer for mange museer, både når det gjelder oppbevaringsforhold, oversikt og prioriteringer. I 2020 hadde museene under Kulturdepartementet forvaltningsansvar for vel 40 mill. objekter (kunsthistoriske, kulturhistoriske, arkeologiske og naturhistoriske gjenstander, samt fotografier, farkoster og kulturhistoriske bygninger) i samlingene sine. I tillegg kommer 32 404 dekar kulturlandskap og 1 758 dekar hageanlegg, levende samlinger og kildesamlinger/arkiv.

Museenes samlingsforvaltning i 2020 kan oppsummeres med at de fleste museer har planverk på plass, men at det er lite progresjon i registrering og digitalisering av samlingene og bare en svak økning i tilgjengeliggjøring av objekter. Oppbevaringsforholdene er fremdeles en utfordring, men likevel i svak bedring, da flere museer er i ferd med å ta i bruk nye magasiner.

Kulturrådet leverte høsten 2020 rapporten Museenes kulturhistoriske bygningssamlinger som presenterer resultat fra den første landsdekkende kartleggingen, samt tilstandsvurdering, av de kulturhistoriske bygningene i samlingene ved museene i Det nasjonale museumsnettverket. Totalt ble det rapportert inn 4510 bygninger i undersøkelsen. Et stort antall av disse er mangelfullt vedlikeholdt.

Forskning

Museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

Forskning er en del av museenes kjernevirksomhet. Forskning er likevel et område der det har vært vanskelig for mange museer å innfri på en fullgod måte. Det er imidlertid store forskjeller mellom museer. Universitetsmuseer har forskning som en av sine primæroppgaver. Museumsstatstikken viser at tallet på ansatte med doktorgrad i museer under Kulturdepartementet også har vært stigende de siste årene. Målt etter doktorgradkompetanse og publisering av fagfellevurderte artikler, er likevel forskningen og forskningskompetansen ved museer under Kulturdepartementet spredt på et stort antall institusjoner, og det er få større museumsforskningsmiljøer ved disse institusjonene.

I forbindelse med arbeidet med Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid nedsatte Kulturdepartementet et utvalg for å se nærmere på hvordan forskning i museene kan styrkes og sikres et høyt nivå i hele sektoren framover. Utvalget leverte høsten 2020 sin rapport Vilje til forskning – museumsforskning i Norge i det 21. århundre. Rapporten kom med anbefalinger og forslag til tiltak som kan iverksettes over tid.

For 2020 oppga 85 pst. av museene i Det nasjonale museumsnettverket at de hadde forskningsplan. Det ble rapportert om 92 ansatte med doktorgrad og at det var publisert 93 forskningsartikler med fagfellevurdering, noe som er en positiv utvikling fra året før.

Langsiktige forskningsprosesser gjenspeiles ikke nødvendigvis i den årlige statistikken som teller ferdigstilt arbeid, og museene rapporterer også om økning for andre fagpublikasjoner som ikke har gjennomgått den samme vitenskapelige kvalitetssikringsprosessen. Rapporteringen for 2020 viser at mange museer arbeider med ulike forskningsmiljøer, og museene deltok i formalisert FoU-samarbeid gjennom 233 prosjekter.

Universell utforming

Ved nye museumsbygg stilles det krav til universell utforming, men bevaringshensyn og fredningsbestemmelser knyttet til kulturhistoriske bygninger er en utfordring for museumssektoren når det gjelder fysisk tilrettelegging. Av museene med tilskudd fra Kulturdepartementet opplyste 94 pst. at én eller flere av museenes formidlingsarenaer var tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er fremdeles mange museumsarenaer uten universell utforming og som mangler tilrettelagt formidling. 83 pst. av museene oppgir at museet følger Digitaliseringsdirektoratets retningslinjer for universell utforming av nettsider rettet mot allmennheten.

Økonomiske nøkkeltall

Museenes totale inntekter var i 2020 vel 4,2 mrd. kroner. De publikumsdrevne egeninntektene falt vesentlig som følge av nedstenging og koronarestriksjoner, og det var også nedgang i gave- og sponsorinntekter. Kompensasjonstilskuddene fra Kulturdepartementet har i stor grad utlignet museenes egeninntektstap.

Museenes totale kostnader var i underkant av 3,8 mrd. kroner i 2020. Lønns- og pensjonskostnader viser en liten nedgang, og utgjorde sammen med drift, husleie og vedlikehold av lokaler om lag 70 pst. av museenes utgifter.

Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Målene for bevilgningene under kapitlet inngår blant annet i departementets overordnede mål om å ta vare på og formidle kulturarv. Som kulturarv er arkivene unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid. Disse kildene er viktige for forskning og historieframstilling. Arkiver inneholder dokumentasjon av at handlinger og hendelser har funnet sted, og at vedtak er fattet. Når enkeltpersoner og grupper har behov for å kjenne egen historie og kultur, vil innsyn i arkivene være avgjørende. Arkiver er i tillegg en del av infrastrukturen i Norge som rettsstat og demokrati. Arkiver er avgjørende for forsvarlig offentlig virksomhet og for dokumentasjon av rettigheter. Kontroll med offentlige organers myndighetsutøvelse krever mulighet for innsyn i arkivene. Tilgang til arkiver beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokratiet og beskytter innbyggernes rettigheter.

Mål og strategier for 2022

Bevilgningene til Arkivverket i 2022 skal fremme følgende mål:

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

• avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

• planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

• nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Kapitlet omfatter drifts- og investeringsutgifter for Arkivverket. Kapitlet omfatter også tilskudd til to tiltak på arkivområdet.

I Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv ble det vist til at den største utfordringen på arkivområdet er håndteringen av digitalt skapte arkiver. Utfordringen gjelder sikring av bevaringsverdig digital informasjon fra så vel manuelle som automatiserte prosesser, overføring av informasjon fra det opprinnelige systemet til en arkivversjon for langtidsbevaring, langtidsbevaring og vedlikehold av arkivversjoner og befolkningens tilgang til digitalt arkivmateriale. Økt tilgang til digitalt arkivmateriale er spesielt viktig for personer som ikke har tilgang til arkivinstitusjoners lesesaler. Formidling av arkiver må være relevant og arkivene må være tilgjengelig for flere. I dette arbeidet må Arkivverket og arkiver med offentlig tilskudd utnytte mulighetene som ligger i digitalisering og nye formidlingsarenaer.

Arkivverkets oppgave er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Arkivverket er statens arkivmyndighet og bevaringsinstitusjon for arkiver. Som direktorat og faglig myndighet har Arkivverket ansvar for arkivfaglige standarder, retningslinjer og forskrifter, og for tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for å langtidsbevare, tilgjengeliggjøre og formidle statlige arkiver og prioriterte privatarkiver. Arkivverket skal iverksette nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren.

I de senere år er bevilgningene til Arkivverket styrket for å iverksette flere tiltak for å bedre håndtering av digitalt skapte arkiver. Tiltakene omfatter omstilling i Arkivverket, vedlikehold av digitalt arkivmateriale og effektiv overføring til bevaringsinstitusjoner eller -ordninger, ny og bedre løsning for langtidsbevaring av digitalt arkivmateriale og økt tilgang for publikum til alle typer digitalt arkivmateriale. Digitalarkivet.no er et nettsted der arkivmateriale i digital form blir presentert. Man kan søke i strukturerte data og digitaliserte fotografier, lese fulltekstavskrifter, se bilder og film og høre digitaliserte lydopptak. Digitalarkivet er åpent for alle og gratis å bruke. Digitalarkivet utvikles med nye nasjonale fellesløsninger og funksjoner.

Offentlige virksomheter har arkivplikt og skal overføre sine eldre og avsluttede arkiver til bevaringsinstitusjoner eller -ordninger for langtidsbevaring. Private bedrifter, organisasjoner og personer har verken arkivplikt eller plikt til å langtidsbevare arkivene. Det er en utfordring å sikre at privatarkiver også blir godt representert i den samlede nasjonale arkivbestanden. For å sikre at et representativt utvalg av privatarkiver inngår som en del av norsk kulturarv, blir de bevart og gjort tilgjengelig i Arkivverket, i fylkeskommunale, kommunale og private arkivinstitusjoner, og i museer og bibliotek. Arkivverket har ansvar for oversikt over verneverdige privatarkiver og for registrering av privatarkiver som er i bevaringsinstitusjoner.

Nye måter å løse oppgavene på i offentlig sektor kombinert med økt kompleksitet, medfører at også Arkivverket må løse oppgaver på nye måter. Arkivverket vil motta store mengder arkiver i årene framover. For å håndtere denne veksten samt å bevare og gjøre samfunnets arkiver tilgjengelige for bruk, vil omstillingen og oppgraderingen av Arkivverket videreføres.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

Bevilgningen på posten ble fra 2016 økt med 2 mill. kroner til omstillingsarbeid i Arkivverket, og videre fra 2017 økt med 5 mill. kroner for å styrke Arkivverkets lovpålagte oppgaver knyttet til tilsyn og mottak av arkivmateriale. Disse økningene foreslås videreført også i 2022.

I statsbudsjettet for 2021 ble bevilgningene på posten økt med 2,6 mill. kroner til drift og husleie i to måneder for det nye arkivmagasinet i Mo i Rana. Bevilgningen foreslås økt med ytterligere 13,8 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen fra 2022 til drift og husleie for magasinet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4,5 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter på kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgninger til Norsk helsearkiv, som er en avdeling i Arkivverket, foreslås i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet.

Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til større anskaffelser og vedlikehold i Arkivverket.

Bevilgningen på posten ble i statsbudsjettet for 2020 økt med 35 mill. kroner for å utvikle nasjonale fellesløsninger for å gi brukerne tilgang i Digitalarkivet til også digitalt skapte arkiver og for langtidsbevaring av alle typer digitale arkiver. Det ble lagt til grunn at investeringene i de nye løsningene skal fordeles over fire år, slik at den samlede innsatsen på området vil utgjøre 140 mill. kroner. I utviklingsarbeidet har Arkivverket dialog med viktige samarbeidspartnere som KS, kommunale arkivinstitusjoner og pilotbrukere.

I statsbudsjettet for 2021 ble bevilgningen på posten økt med 3 mill. kroner til anskaffelse av stålkasser til transport og bevaring av arkivmateriale i det nye arkivmagasinet i Mo i Rana. Resterende investering fordeles over seks år i samsvar med tidsplanen for fylling av magasinet. Bevilgningen på posten foreslås økt med ytterligere 5,7 mill. kroner til anskaffelse av brukerutstyr i magasinene.

Arkivverket vil få ansvar for å bevare en økende mengde digital informasjon fra statlige virksomheter. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på posten økes med 2,5 mill. kroner for å øke kapasiteten i Digitalarkivet.

Post 78 Arkivtiltak

Bevilgningen på posten omfatter driftstilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Fra posten gis også tilskudd til Stiftelsen Asta til forvaltning, vedlikehold og utvikling av informasjonssystemet Asta og Arkivportalen.

Rapport 2020

Rapporten gjelder Arkivverkets virksomhet. Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningene under kap. 329 i 2020:

• nasjonens arkiver representerer en helhetlig samfunnsdokumentasjon

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor

• sterke og synlige arkivinstitusjoner og fagmiljøer i alle deler av landet

• avleverte arkiver er bevart og tilgjengeliggjort uavhengig av lagringsmedium og format

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Arkivverket under kap. 329 er innfridd, jf. rapporten nedenfor.

Bevilgninger til Norsk helsearkiv ble gitt fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett under kap. 704 Helsearkivet, se rapportering i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

I oppfølgingen av målene for bevilgningen har Arkivverket videreført tiltak for håndtering av digitalt skapte arkiver. Dette gjelder omstilling i Arkivverket, vedlikehold av digitalt arkivmateriale, overføring av informasjon til bevaring og tilgang for brukere i Digitalarkivet.

Smitteverntiltak på grunn av covid-19 har påvirket Arkivverkets virksomhet. Arkivverkets digitaliseringssatsing de siste årene har ført til økt bruk av digitalisert arkivmateriale i 2020.

Arkivverket har de siste årene hatt samarbeid med landsdekkende statlige virksomheter om avlevering. I 2020 ble dette videreført med domstolene, Skatteetaten, norske utenriksstasjoner og Politidirektoratet. Sammen med virksomhetene har Arkivverket utarbeidet nye og mer formålstjenlige kassasjonsbestemmelser, og det avklares hvilke deler av arkivene som må leveres på papir og hvilke deler som skal leveres digitalt.

Arkivverket mottok 108 digitalt skapte arkiver i 2020. Dette er en økning på 86 pst. fra 2019. Arkivverkets ambisjon var enda høyere, men det antas at nedstengningen under pandemien og omprioritering av IT-ressurser hos arkivskaperne medvirket til at ikke flere slike arkiver ble avlevert i 2020. Arkivverket har effektivisert overføringen av digital informasjon i arkivsystemer til langtidsbevaring. En innsatsstyrke i Arkivverket har bistått statlige arkivskapere ved å veilede, motta og bearbeide digitale arkiver. Terskelen for å ta uttrekk har blitt betydelig lavere for arkivskaperne, og det blir dermed mye enklere å sikre digitalt skapte arkiver for framtida.

Arkivverket har tilsyn med arkivarbeidet i offentlig sektor. På grunn av smittevernrestriksjoner ble det langt færre tilsyn enn planlagt og mange ble gjennomført som videotilsyn. Arkivverket vurderer at videotilsyn kan brukes som supplement til tradisjonelle arbeidsformer også framover. Av de 18 kommunene med tilsyn i 2020, fikk 17 pålegg om å utbedre mangler ved arkivplanen. Arkivverket avdekket også mangler ved hvordan elektroniske arkivsystemer dokumenteres og manglende rutiner for å sikre digitale arkivers autentisitet, pålitelighet, integritet og anvendbarhet.

Arkivverket har i 2020 utarbeidet sju nye veiledere for håndtering av arkiv i offentlige organer. Etaten utviklet veilederen «Arkivvettregler i krisetid» for å møte behov som oppsto i pandemien. Veilederne har forenklet hverdagen for offentlige organer og gjort det enklere for oppfølgingen etter tilsyn.

Arkivverket overfører informasjon i analogt arkivmateriale til digitalt format ved skanning eller avskrift/transkribering. Informasjonen i det digitale formatet blir dermed søkbar. Det er i hovedsak etterspurt og skjørt materiale. Kirkebøker og folketellinger blir både skannet og transkribert for å øke søkbarheten. Det digitaliserte arkivmaterialet blir tilgjengelig i Digitalarkivet. Det ble i 2020 skannet 13,3 mill. dokumentsider av Arkivverkets bestand. Av dette ble 10 mill. sider skannet av Nasjonalbiblioteket. Dette er en økning på over 200 pst. fra 2019. Arkivverket gjorde 13,4 mill. sider tilgjengelig i Digitalarkivet, som er 34 pst. mer enn i 2019, se tabellen under. Antallet transkriberte poster i Digitalarkivet ble doblet i 2020. Hovedårsaken til økningen er et flerårig samarbeid med internasjonale slektsforskningsselskaper. Som følge av smitteverntiltak, var Arkivverkets lesesaler stengt fra 12. mars til 17. august. Fra 3. juni har Arkivverket tilbudt skanning på forespørsel til utvalgte brukergrupper.

Opplysninger fra folketellingen 1920 ble tilgjengelig i Digitalarkivet fra 1. desember 2020. Arkivverket har transkribert kretslistene, mens transkribering av personsedlene fra folketellingen 1920 ble utført av frivillige. Tilgjengeliggjøringen førte til rekord i bruk av Digitalarkivet, med over 21 mill. visninger i desember 2020.

Tallet på institusjoner som tilgjengeliggjorde sine arkiver i Digitalarkivet økte fra 25 i 2019 til 31 i 2020.

Samisk arkiv fylte 25 år i 2020, og Arkivverket markerte dette bl.a. ved å tilby gratis digitalisering av arkiver som ligger hos samiske museer og kulturinstitusjoner.

Arkivverket fastsatte i 2020 en bevaringsplan for etatens arbeid med privatarkiver. Planen inneholder kriterier for hvilke privatarkiver Arkivverket skal ta ansvar for, og en oversikt over virksomheter, organisasjoner og privatpersoner som har slike arkiver. Planen vil være førende for etatens arbeid med privatarkiver. Et strategisk råd for privatarkiver ble opprettet i 2020 for å fremme planmessig bevaring av privatarkiver og for å sikre dialog med arkivbevarende institusjoner og beslutningstakere. Arkivverket hadde møter med alle fylkeskommunene i 2020 om arbeidet med privatarkiver. I tillegg ble det gjennomført to nettverkssamlinger for fylkeskoordinerende institusjoner for privatarkiver.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til film- og medieformål.

Mål

De overordnede, nasjonale målene som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, gjelder også for film-, spill- og mediefeltet. Målene er nærmere beskrevet i Del I.

Regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Dette fremmer dannelse og kritisk refleksjon samt styrker det norske og de samiske språkene. Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon og nyskaping og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid. Lov- og forskriftsverket på medieområdet skal være oppdatert og mest mulig teknologinøytralt, understøtte medienes demokratiske funksjon og legge til rette for faktisk ytringsfrihet for borgerne. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.

Regjeringen vil stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk audiovisuelt innhold og sikre at de norske film- og dataspillbransjene har minst like gode rammebetingelser som andre bransjer. For å styrke norsk språk, identitet og kultur vil regjeringen legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredt publikum.

Kategorien omfatter kompensasjons- og vederlagsordninger. Kompensasjonsordningen under kategorien bidrar til tilgjengeliggjøring av kunst og kultur gjennom å sikre rettighetshavere kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk. Vederlagsordningene gir opphavere betaling for offentlig bruk av deres verk og bidrar med dette til å sikre befolkningens tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv.

Kategorien omfatter også bevilgninger til drift av Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. omtale av spillpolitikken i Del III.

Aktuelle saker

Ytringsfrihetskommisjonen

Digitaliseringen, og utviklingen i kjølvannet av den, har ført til enorme endringer både i tilgangen på informasjon, mulighetene til å ytre seg og de ulike rollene vi tar i offentligheten. Regjeringen oppnevnte i februar 2020 en ytringsfrihetskommisjon som skal foreta en prinsipiell gjennomgang av rammene for ytringsfriheten i Norge i dag. Mandatet tar for seg noen av de mest aktuelle spørsmålene og dilemmaene i samtiden, inkludert hatefulle ytringer, desinformasjon, journalistsikkerhet, kunstnerisk ytringsfrihet og framveksten av nye portvokterfunksjoner på nett. Kommisjonen skal avlevere sin utredning, i form av en NOU, innen 15. august 2022.

Endringer i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid (mediestøttemeldingen), varslet regjeringen at det skal foretas en gjennomgang av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Målet er å modernisere og forenkle tilskuddsordningen for å møte medieutviklingen, samt å sikre at beregningsmodellen for tilskudd i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger. Departementet tar sikte på å sende forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring våren 2022, slik at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskuddet i 2023.

Gjennomføring av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808)

Endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808) ble vedtatt i november 2018. Direktivet endrer direktivet om audiovisuelle medietjenester (2010/13/EU) (AMT-direktivet), som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012. AMT-direktivet fra 2010 er gjennomført i norsk rett, i hovedsak i kringkastingsloven. Endringsdirektivet til AMT-direktivet er EØS-relevant. Det er ventet at endringsdirektivet kan behandles i EØS-komiteen i løpet av høsten 2021. Endringsdirektivet inneholder en rekke materielle endringer av AMT-direktivet som må gjennomføres i norsk rett. Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i løpet av høsten 2021.

FM etter 2021 og lokalradio

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene Radio Norge, P4 og NRK ble avviklet etter en regionvis plan i 2017. Lokalradioer utenfor de store byene har anledning til å fortsette å sende på FM ut 2021. I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid, jf. Innst. 365 S (2018–2019), varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget i løpet av 2019 om vilkårene for en eventuell ytterligere forlengelse av FM-konsesjoner for lokalradio etter 2021. På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet utredet saken. Medietilsynet oversendte i mai 2019 en rapport til departementet om lokalradio på FM. I rapporten anbefalte tilsynet at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges med fem år, til 31. desember 2026. I mai 2021 sendte departementet på høring forslag til endringer i kringkastingsforskriften, samt forslag om endrede konsesjonsvilkår som skal gjelde ved en midlertidig forlengelse av eksisterende konsesjoner for lokalradio på FM i fem år fra 2022 til og med 2026. Høringen ble avsluttet 17. juni 2021. Departementet tar sikte på å fastsette nye rammevilkår for forlengelsesperioden i løpet av høsten 2021.

Ny pengespillov

Regjeringen fremmet i juni 2021 forslag til ny lov om pengespill, jf. Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven). Loven skal erstatte dagens tre lover på feltet (pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven). Ny pengespillov vil sikre en helhetlig og konsekvent regulering og vil samle forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i Kulturdepartementet. Lovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og å sikre at slike pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Lovforslaget viderefører enerettsmodellen.

Gjennomgang av tilskuddsordningene på filmfeltet

Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt startet i 2019 et arbeid med sikte på å tilpasse tilskuddsordningene for film bedre til endringer i det digitale og globale markedet, og økt filmpolitisk måloppnåelse. Endringer i forskriftene som regulerer tilskudd til filmproduksjon, ble fastsatt i februar 2021. I 2021 gjennomførte Norsk filminstitutt en evaluering av insentivordningen for film og serieproduksjoner på oppdrag fra departementet. Norsk filminstitutt gjennomfører videre i 2021, i dialog med bransjen og regionene, en evaluering av regionale filmvirksomheter med sikte på å styrke regionalt forankret produksjon av film, serier og dataspill.

Dataspillstrategien Spillerom

Regjeringen la i 2019 fram en strategi for dataspillområdet, Spillerom. Strategien gjelder for en periode på tre år, og 2022 er det siste året i strategiperioden. Oppfølgingen er godt i rute, og Kulturdepartementet samarbeider med Norsk filminstitutt om gjennomføring av tiltakene som gjenstår. I 2021 iverksatte Norsk filminstitutt en ny forskrift om tilskudd til utvikling, lansering og formidling av dataspill, der virkemidlene på området er tilpasset og utvidet. I tillegg har regjeringen lagt fram en veileder om møteplasser for dataspill og datakultur, som et verktøy for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som vil tilrettelegge for fysiske møteplasser for spillinteresserte barn og unge. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på dataspill også i 2022 og vil blant annet øke bevilgningene til dataspillformål i filmfondet, legge til rette for en aktiv og bred formidling av dataspill og stimulere til levende og inkluderende spillmiljøer flere steder i landet.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under nasjonale mål for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer fornyelse, mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Bevilgningene skal stimulere til verdiskaping og investeringer i norske filmer, serier og dataspill og til at norsk kulturnæring har minst like gode rammebetingelser som andre næringer. For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det et mål å legge til rette for at det produseres og formidles audiovisuelt innhold på norsk og samisk språk av høy kvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredt publikum. Bevilgningene skal videre stimulere til et tilbud av audiovisuelt innhold som styrker befolkningens grunnlag for dannelse og kritisk refleksjon, gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbryting og et mangfold av ytringer.

Mål og strategier for 2022

Målene for bevilgningene på filmområdet er å legge til rette for

• et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

• god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

• solid publikumsoppslutning

• en profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Målene for bevilgningene på dataspillområdet er å legge til rette for

• et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet

• en profesjonell og mangfoldig dataspillbransje

• gjennomslagskraft for norske dataspill

• en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur

Covid-19 har forsterket utfordringer filmbransjen har stått overfor lenge, både knyttet til inntektsmuligheter og i forholdet mellom produksjons- og formidlingsleddet. En gjenåpning av samfunnet vil gjøre det enklere å produsere og formidle film og dermed også å nå de politiske målene for bevilgningene på området. Ifølge delrapporten Gjenoppbygging av kultursektoren, utarbeidet av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, forventer mange å ta i bruk kulturtilbudet i samme grad som før – eller kanskje i større grad. Særlig den yngre delen av befolkningen, som tradisjonelt har vært et ivrig kinopublikum, ser for seg å delta oftere på fysiske arrangementer enn tidligere. Hvilket tilbud publikum vender tilbake til, blir viktig her. Tilskuddsordningene for filmfeltet, som forvaltes av Norsk filminstitutt, vil ha avgjørende betydning i gjenoppbyggingen i filmbransjen.

Norsk filminstitutt er inne i en større omstillingsprosess, med omlegging av tilskuddsordninger, effektivisering av prosesser og implementering av ny organisasjonsstruktur. Omstillingen skal realisere filminstituttets nye strategi, herunder tydeliggjøre filminstituttets rolle og styrke virksomhetens effektivitet, slik at fellesskapets midler brukes mest mulig effektivt til å skape ønskede resultater. Det er behov for å styrke filminstituttets arbeid med talentutvikling, barn og unge, mangfold, dataspill og internasjonalisering.

Direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) åpner for å pålegge audiovisuelle bestillingstjenester en plikt til å bidra til finansiering av audiovisuelle produksjoner – en såkalt medfinansieringsplikt. Et endringsdirektiv til AMT-direktivet, som ble vedtatt i desember 2018, presiserte adgangen til å pålegge en medfinansieringsplikt på utenlandske tjenester som retter sitt tilbud til en annen medlemsstat. Regjeringen tar sikte på å legge fram et høringsnotat i 2021 med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Et lovforslag vil deretter bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. Arbeidet med forslaget er blitt forsinket, i første rekke som følge av covid-19.

Kinobesøket utgjør normalt den største inntektskilden for norsk film. Kinoene og Bygdekinoen er viktige møteplasser og arenaer for fellesskap for mange. Den digitale utviklingen utfordrer kinoens posisjon i markedet og i lokalsamfunn landet rundt, og restriksjoner som følge av covid-19 har satt kinoene i en særlig vanskelig situasjon over en lengre periode. Departementet ønsker å se nærmere på hvordan det offentlige kan tilrettelegge for et godt og mangfoldig kino- og filmtilbud til hele befolkningen framover. For å bidra til at filmene i større grad når fram til sitt publikum, er det også nødvendig med en aktiv filmformidling. Formidling innebærer f.eks. tilgjengeliggjøring av et mangfold av filmer på ulike plattformer og tilrettelegging for filmens møte med publikum i et kulturelt og pedagogisk perspektiv. Kulturdepartementet vil legge fram en strategi for kino- og filmformidling for å utvikle politikken for dette området. Arbeidet er utsatt som følge av covid-19, og departementet vil komme tilbake til dette.

På oppdrag fra Kulturdepartementet arbeider Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd med et forslag til langsiktig plan for gjenåpning for kultursektoren, herunder oversikt over langsiktige konsekvenser av covid-19 og utfordringer og muligheter den har gitt for kulturfeltet. Planen skal gi anbefalinger til innretning på og disponering av statlige virkemidler for å stimulere til aktivitet og måloppnåelse i den nasjonale kulturpolitikken. Første delrapport ble levert sommeren 2021 med resultater fra ulike undersøkelser. Delrapporten omfatter en kartlegging av kriseordningene rettet mot kultursektoren og en analyse av publikums holdninger til å gjenoppta bruken av kulturtilbud etter pandemien. Hovedanalysen av innsamlet materiale skal leveres i desember 2021, herunder vurderinger og forslag til kulturpolitiske virkemidler. Arbeidet er nærmere omtalt i kap. 320.

Som nevnt ble det gjort endringer i forskriftene som regulerer tilskudd til filmproduksjon, tidlig i 2021. Norsk filminstitutt har opplyst om at et forbigående høyt antall nye filmprosjekter med tilsagn om etterhåndstilskudd vil innebære betydelige utbetalinger fra Filmfondet de nærmeste årene. Etterhåndstilskuddet er en automatisk ordning. Denne situasjonen vil kunne innebære at Norsk filminstitutt, i en overgangsperiode, vil måtte prioritere eksisterende forpliktelser framfor tilskudd til ny aktivitet, forutsatt videreføring av Filmfondet på tilsvarende nivå som i dag. Årsakene til et midlertidig og sannsynlig høyt nivå for etterhåndstilskudd er sammensatte. Flere produksjoner enn vanlig søkte tilsagn om etterhåndstilskudd i forkant av forskriftsendringene, det har vært relativt høy produksjonsaktivitet under pandemien, og flere filmpremierer har blitt utsatt.

Som det framgår av Granavollerklæringen, er dataspill en viktig kreativ bransje som regjeringen vil legge til rette for. Regjeringen vil videreføre støtte til utvikling av dataspillteknologi til underholdning, læring og kulturformidling. Regjeringens dataspillstrategi Spillerom, for perioden 2020–2022, løfter dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet. 2022 er det siste året i strategiperioden. Oppfølgingen er godt i rute, og Kulturdepartementet samarbeider med Norsk filminstitutt om gjennomføring av tiltakene som gjenstår. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på dataspill ved å øke bevilgningene også i 2022, jf. omtale på post 50. Bevilgningen skal blant annet nyttes til tilskudd til utvikling av dataspill helt fram til ferdigstilling samt til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangementer. Regjeringen vil legge til rette for en aktiv og bred formidling av dataspill og stimulere til levende og inkluderende spillmiljøer flere steder i landet.

Norsk filminstitutt har utarbeidet en talentutviklingsstrategi hvor det blant annet legges opp til å åpne mer for nye talenter som ikke allerede er etablert i bransjen. For mange talenter er terskelen høy for å få tilgang til ordinære tilskuddsordninger. For produsentene kan det dessuten innebære en større risiko å satse på et talent enn etablerte regissører og manusforfattere. Filminstituttet ønsker å stimulere til en sunn og framtidsrettet utvikling av talenter. Dette er ikke minst viktig i et mangfoldsperspektiv.

Norsk filminstitutt vil ta et ansvar for å samle kunnskapen om og spisse filmsatsingen på barn og unge, blant annet for å skape et større mangfold å rekruttere talenter fra. Skolen, fritidsklubber, festivaler og filmverksteder er arenaer hvor barn og ungdom kan bli introdusert for film som kunstuttrykk og fordype seg i dette. De regionale filmsentrene har også et viktig ansvar for filmformidling og talentutvikling for barn og unge.

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner er en del av regjeringens satsing for å få flere internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge. Oslo Economics gjennomførte, på oppdrag fra Norsk filminstitutt, en evaluering av ordningen i 2021. Evalueringen konkluderte med at insentivordningen har hatt god måloppnåelse på flere områder. Ordningen har blant annet bidratt til økt antall internasjonale filmer og serier produsert i Norge, en mer økonomisk bærekraftig norsk filmbransje, kunnskapsbygging og erfaringsløft i bransjen samt økt økonomisk aktivitet regionalt. Departementet vil komme tilbake til videre oppfølging av evalueringen.

Den nasjonale filmkommisjonen ble etablert i 2021 som en uavhengig stiftelse med hovedsete i Bergen. Stiftelsen skal fungere som et bindeledd mellom den norske og den internasjonale film- og serie-bransjen for å promotere Norge som innspillingsland. Den nasjonale filmkommisjonen skal bidra til å realisere målet om en profesjonell bransje med sunn økonomi, ved å markedsføre Norge og formidle henvendelser fra produsenter videre til regionale filmkommisjoner. De regionale filmkommisjonene finansieres av regionene, mens den nasjonale filmkommisjonen finansieres av staten.

Regionale filmsentre og filmfond utgjør en viktig del av den nasjonale film- og dataspillpolitikken. Det er behov for støtteordninger og støttespillere innen film og dataspill både på regionalt og nasjonalt nivå. Forvaltningen av tilskudd til regionale filmvirksomheter er delegert til Norsk filminstitutt, og midlene fordeles etter fordelingskriterier fastsatt av Stortinget.

Stortinget har, jf. Innst. 14 S (2018–2019), bedt departementet om å evaluere og klargjøre hva grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene skal være, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer. Departementet har gitt Norsk filminstitutt i oppdrag å gjennomføre en evaluering i tråd med anmodningen fra Stortinget. Evalueringen skal klargjøre formålet med statlige tilskudd til regionale filmsentre og sikre at praksisen for fordeling og bruk av de statlige midlene bidrar til å oppnå formålet. Evalueringen skal også vurdere oppgavedelingen mellom filmsentre og filmfond. Norsk filminstitutt gjennomfører evalueringen i samarbeid og dialog med de regionale filmvirksomhetene og deres eiere.

Statens eierskap i Filmparken AS bidrar til å oppnå det filmpolitiske målet om en profesjonell filmbransje med sunn økonomi. I forkant av covid-19 økte etterspørselen etter studiokapasitet, særlig til dramaserier, som følge av konkurransen mellom digitale visningsledd. Filmparken er i positiv utvikling og har med unntak av kostymeavdelingen opprettholdt omsetningen til tross for koronasituasjonen. Det arbeides framover med utvikling av selskapet i lys av langsiktige endringer i markedet.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt. Bevilgningen dekker også evaluerings- og utviklingsarbeid og enkelte fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,9 mill. kroner for å styrke Norsk filminstitutts arbeid med blant annet mangfold og internasjonalisering.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling fram til ferdigsstilling og formidling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen.

Til tross for krevende produksjons- og markedsvilkår under pandemien har norsk filmbransje vist svært god utviklingstakt og produksjonsevne. Samtidig har Norsk filminstitutt gitt satsingen på mangfold i norsk film et ytterligere løft gjennom deres nye strategi fram mot 2025 .

Bevilgningen på posten foreslås økt med 18 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner til utvikling, produksjon og lansering av filmer og serier. Bevilgningen skal blant annet bidra til mer mangfold i filmtilbudet og til å styrke norske produksjoner i et internasjonalt marked med hard konkurranse.

Videre foreslås posten økt med 8 mill. kroner til satsing på dataspill. Bevilgningen skal blant annet nyttes til tilskudd til utvikling av dataspill helt fram til ferdigstilling samt til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangementer.

Kulturdepartementet har gitt Norsk filminstitutt klarsignal til å delta i og bidra økonomisk til et nytt internasjonalt fond for filmmangfold, gjennom en årlig avsetning fra Filmfondet på 1,5 mill. kroner i perioden 2022–2024. Fondet er et samarbeid mellom internasjonale filmfond og institutter, og skal bidra til finansiering av filmprosjekter der underrepresenterte grupper har sentrale posisjoner.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i ordningene under Filmfondet.

Mål for ordningene

Tilskuddene skal overordnet sett bidra til at det lages og formidles audiovisuelle verk av høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet samt bidra til en audiovisuell bransje med sunn økonomi.

Kriterier for tildeling

Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI) i henhold til gjeldende forskrifter. NFI fastsetter fordeling av midler til de ulike tilskuddsordningene innenfor posten. Ved fordelingen av midler skal NFI innhente synspunkter fra ulike aktører på filmfeltet.

Oppfølging og kontroll (og evaluering)

Kravene som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring i staten, vil gjelde på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for tilskuddsordningene fastsettes av departementet. Det skal årlig rapporteres til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner i Norge. Ordningen er refusjonsbasert, hvilket innebærer at større, internasjonale produksjoner som produseres helt eller delvis i Norge, og som oppfyller vilkårene for ordningen, kan søke om tilskudd til refusjon på inntil 25 pst. av godkjente kostnader.

Den budsjetterte bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger i 2022 til produksjoner som det er gitt tilsagn om tilskudd til innenfor rammen av tidligere års bevilgninger og tilsagnsfullmakter. Fordi ordningen er refusjonsbasert og fordi tilsagnene som det gis tilsagn til, ikke forventes å komme til utbetaling før i senere budsjettår, ble det fra statsbudsjettet 2021 knyttet en tilsagnsfullmakt til bevilgningen på posten, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021). For 2022 foreslås en fullmakt til å gi tilskudd utover gitte bevilgninger på posten, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt. I de fem årene den norske insentivordningen har eksistert (2016–2020), er det gitt tilsagn om tilskudd på i alt 454,3 mill. kroner, fordelt på 26 ulike produksjoner. De samlede utbetalingene under ordningen er per. 1 september 2021 på 191,6 mill. kroner. Differansen mellom tilsagn og utbetalinger skyldes i første rekke forsinkelser i flere produksjoner, som bl.a. også har sammenheng med utbruddet av covid-19. Dernest har flere av produksjonene vist seg å være berettiget lavere støtte enn hva som opprinnelig var omsøkt. Enkelte produksjoner har heller ikke vært gjennomført i henhold til hva som var lagt til grunn i søknaden om tilskudd.

I 2021 er det gitt tilsagn om tilskudd til to større internasjonale produksjoner. Framdriften i disse prosjektene er p.t. usikker, blant annet på grunn av gjeldende reiserestriksjoner ifb. pandemien. Dersom en legger til grunn at alle produksjoner som det er gitt tilsagn om tilskudd til, gjennomføres iht. omsøkt beløp, vil det foreligge forpliktelser (gammelt ansvar) på om lag 45 mill. kroner utover gitte bevilgninger i 2022.

Regjeringen vil videreføre insentivordningen for film- og serieproduksjoner, men har samtidig varslet at den vil gjennomgå ordningen, jf. Prop. 195 S (2020–2021). Oslo Economics har på oppdrag fra Norsk filminstitutt nylig gjennomført en ekstern evaluering av ordningen. Evalueringen viser at ordningen har god filmpolitisk måloppnåelse, siden den bidrar til økt økonomisk aktivitet og kompetanseheving i filmbransjen. Videre anfører utredningen at ordningens konkurransekraft er relativt lav, men at antall søkere likevel overstiger tilskuddsrammen. Etterspørselen etter midler fra nåværende rammestyrte ordning tyder på at Norge ville kunne ha trukket til seg flere produksjoner dersom rammen var større.

I lys av denne evalueringen, de generelle efaringene med ordningen og usikkerheten knyttet til ettervirkningene av pandemien, vil Kulturdepartementet foreta en grundig gjennomgang av ordningen for å vurdere behovet for å gjøre endringer i innretningen av den.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i filminsentivordningen.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmbransje og økt internasjonalt samarbeid.

Kriterier for tildeling

Norsk filminstitutt fatter vedtak om tilskudd på grunnlag av kulturfaglig skjønn og vurderinger innenfor gjeldende forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner og føringer som er gitt av Stortinget og departementet.

Oppfølging og kontroll (og evaluering)

De kravene som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring i staten, vil gjelde på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for tilskuddsordningene fastsettes av departementet. Det skal årlig rapporteres til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Post 73 Regionale filmvirksomheter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til regionale filmvirksomheter. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken og dekker tilskudd til regionale filmsentre og filmfond. Regionale filmvirksomheter bidrar i stadig flere produksjoner og er med på å styrke både profesjonalitet, kvalitet og finansiering på filmområdet.

Regjeringen vil forsterke den positive utviklingen og foreslår å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner til regionale filmsentre. Av bevilgningsøkningen forbeholdes 500 000 kroner til Viken filmsenter for å dekke filmsentertilbudet i Oslo. Tilskuddet til Viken filmsenter fastsettes som en separat tildeling utenfor beregningsmodellen for regionale filmsentre.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 22,9 mill. kroner, som følge av at flere tiltak som tidligere er budsjettert på posten, er foreslått overført til post 78, jf. omtale nedenfor.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene av tilskuddene til regionale filmvirksomheter.

Mål for tilskuddene

Formålet med de statlige tilskuddene til regionale filmvirksomheter er å bidra til økt konkurranse, større mangfold og bedre kvalitet i film gjennom en maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. I tillegg skal de regionale filmvirksomhetene bidra til å dyrke fram sterke regioner i norsk kulturliv, slippe lokale krefter til, få flere stemmer i tale og gi barn og unge en inngangsport til filmkultur. De regionale filmsentrene er primært filmkulturelt forankret og har som formål å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen. De regionale filmfondene har som formål å bygge og styrke en profesjonell filmbransje i regionen.

De regionale filmvirksomhetene mottar statlige tilskudd til ulike regionale filmtiltak og kan også benytte de statlige tilskuddene til dataspill. Regjeringen ønsker at regionale filmvirksomheter i sitt arbeid speiler og bygger opp under utviklingen som skjer i egne regioner, også på dataspillfeltet.

Kriterier for tildeling

Tilskudd til regionale filmsentre og regionale filmfond forvaltes av Norsk filminstitutt. Midlene til regionale filmsentre fordeles etter fastsatte kriterier, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Midlene til regionale filmfond fordeles etter fastsatte kriterier, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Kriteriene innebærer en forutsetning om at alle de tre regionale filmfondene skal motta minimum 20 pst. av den samlede bevilgningen til regionale filmfond det aktuelle året.

Regionale filmsentre og filmfond skal fordele statlige tilskuddsmidler etter samme forskrifter som Norsk filminstitutt. Tilskuddene kan ikke nyttes til drift. Regionale filmsentre og filmfond kan vektlegge prosjektets regionale tilknytning i sin vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd.

Oppfølging og kontroll (og evaluering)

De kravene som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring i staten, vil gjelde på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for tilskuddsordningene fastsettes av departementet. Det skal årlig rapporteres til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, med redegjørelse for måloppnåelse.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Bygdekinoen, filmvekstsenteret Tvibit i Tromsø og Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter. Disse tilskuddene var tidligere budsjettert under post 73, jf. omtale ovenfor. Bevilgningsforslaget omfatter også tilskudd til stiftelsen Den nasjonale filmkommisjonen, som tidligere var budsjettert under post 72, jf. omtale ovenfor.

Rapport 2020

Norsk filminstitutt (NFI) har et bredt sett av tiltak og virkemidler som skal bidra til å oppfylle de filmpolitiske målene. Norsk filminstitutts virksomhet kan deles i de tre hovedfunksjonene tilskuddsforvalter, kunnskaps- og kompetansesenter og filmformidler.

Covid-19 hadde stor betydning for de filmpolitiske målene og Norsk filminstitutts arbeid, prioriteringer og samfunnsoppdrag. Regjeringen og NFI har gjennom 2020 arbeidet målrettet med å hjelpe bransjen gjennom pandemien, parallelt med at regjeringens generelle tiltak også har bidratt til sikring av de filmpolitiske målene. Kompensasjons- og stimuleringsmidlene til kultur har hatt avgjørende betydning for oppfølging av de filmpolitiske målene, se rapportering i kap. 325. Som følge av covid-19 iverksatte NFI også flere ekstraordinære tiltak for produksjon, lansering og formidling. De fleste formidlingstiltakene NFI ga tilskudd til, som drift av filmfestivaler, cinematek og filmklubbvirksomhet i Norge, ble betydelig påvirket av pandemien. Tabellen nedenfor viser fordelingen av NFIs ekstra bevilgninger som følge av pandemien, i tillegg til kompensasjons- og stimuleringsmidlene.

Til sammen fordelte Norsk filminstitutt om lag 762 mill. kroner i 2020 gjennom de ulike tilskuddsordningene for utvikling, produksjon, lansering og filmformidling, samt gjennom innkjøpsordninger, stipender, insentivordningen og tilskudd til regionale filmvirksomheter. Det ble i 2019 igangsatt en gjennomgang av de ordinære tilskuddsordningene for å vurdere om disse er innrettet på en måte som er tilpasset utviklingen i markedet og sikrer filmpolitisk måloppnåelse. Ny forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon trådte i kraft i 2021. Det pågår et arbeid med å evaluere innretningen av insentivordningen for film- og serieproduksjoner, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 669, 23. februar 2021.

Arbeidet med ny strategi for Norsk filminstitutt har stått sentralt gjennom hele 2020, og virksomheten har tydeliggjort sin rolle og posisjon i en sektor som stadig preges av endringer. NFI arbeidet også i 2020 dedikert med å få på plass nye styringssystemer.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

I 2020 var filmfondet viktigere enn noen gang som medfinansiør av norsk film. Norsk filminstitutt kanaliserte over 500 mill. kroner i tilskuddsmidler til filmer, serier, dokumentarer og dataspill. Disse tilskuddsmidlene er Norsk filminstitutts viktigste virkemidler for å bidra til et bredt og variert tilbud av høy kvalitet. De offentlige tilskuddene er avgjørende for å utløse privat finansiering. Uten tilskuddsmidlene ville majoriteten av norske filmer, og en betydelig andel av norske dokumentarer og dataspill, trolig ikke blitt produsert.

Norsk filminstitutt har iverksatt de fleste tiltakene i dataspillstrategien Spillerom, som gjelder for perioden 2020–2022. Blant annet er det fastsatt en egen forskrift for dataspill, som åpner for tilskudd til utvikling helt fram til ferdigstilling og tilskudd til formidling, f.eks. på datatreff og andre spillarenaer.

Bredde og variasjon i tilbudet innebærer blant annet at norske filmer, serier og dataspill skal oppleves som relevante og være representative for hele befolkningen. Dette ivaretas særlig av Norsk filminstitutts arbeid for inkludering og representativitet. Norsk filminstitutts praksis med moderat kjønnskvotering i tilskuddsordningene bidro i 2020 til at den totale kvinneandelen for alle formater var på 46 pst. For første gang har NFI definert egne nøkkelroller tilpasset dataspillbransjen og beregnet kvinneandel med utgangspunkt i disse. Kvinneandelen blant mottakere av utviklingstilskudd til dataspill var 11 pst. i 2020. For å gi medarbeidere og bransjen økt kunnskap og kompetanse arrangerte Norsk filminstitutt blant annet kurs og seminarer om ubevisst diskriminering og andre problemstillinger knyttet til mangfold, relevans, inkludering og representativitet.

Tilskuddsordningene legger også til rette for produksjon av filmer for barn. I 2020 tildelte Norsk filminstitutt 116 mill. kroner i produksjons- og etterhåndstilskudd til filmer rettet mot barn og unge. Det tilsvarte om lag 38 pst. av midlene til produksjons- og etterhåndstilskudd. Det fremste verktøyet for å fremme produksjon av barnefilm er tilskudd etter markedsvurdering og automatisk etterhåndstilskudd. Sju av totalt 25 planlagte kinopremierer i 2020 var rettet mot barn og unge.

Det finnes flere sterke produksjonsmiljøer rundt i landet. Sammenlagt ble det tildelt om lag 258 mill. kroner i produksjonstilskudd til formatene spillefilm, dramaserier, dokumentar og kortfilm. Produksjon av spillefilm er fortsatt særlig sentrert rundt Oslo. Det ble tildelt over 36 mill. kroner til dataspill i 2020, hvorav om lag 35 mill. kroner i utviklingstilskudd. Også når det gjelder dataspill, er det selskaper i Oslo som dominerer, og disse ble tildelt 46 pst. av utviklingsmidlene til dataspill i 2020. Det er likevel en større andel av midlene som tildeles selskaper utenfor Oslo enn tidligere år, for alle formater.

Tilskudd til regionale filmsentre og filmfond bidrar til å styrke produksjonsmiljøene i ulike deler av landet. I 2020 tildelte Norsk filminstitutt om lag 174 mill. kroner til regional filmutvikling gjennom ordinære produksjonstilskudd og tilskudd til de regionale filmvirksomhetene. Midlene bidrar til vekst ved at regionale produksjonsselskaper viser stadig større profesjonalitet både kvalitativt og kommersielt. Produksjonsselskapenes økning i budsjetter og tilsvarende økt finansiering fra andre kilder, og økt antall filmer som når et nasjonalt og internasjonalt publikum, fører til helhetlig vekst i den regionale og nasjonale bransjen. De regionale filmsentrene bidrar bredt fra talentutvikling til finansiering av profesjonelt innhold. De regionale filmfondene øker sin investering i regionalt forankrede produksjoner, som bidrar til ytterligere aktivitet og mer finansiering til filmbransjen. De regionale filmforvalterne, NFI og regjeringens regionale filmsatsing har hatt stor betydning for den positive utviklingen.

Norske dramaserier har vist en positiv utvikling de siste årene. Samlet tildeling i 2020 var 60,2 mill. kroner.

Norsk filminstitutts tilskudd etter kunstnerisk vurdering, den såkalte konsulentordningen, er et viktig virkemiddel for å stimulere til filmer og serier av høy kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi. I 2020 ga Norsk filminstitutt utviklings- og/eller produksjonstilskudd til 303 ulike prosjekter gjennom konsulentordningene.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt har det nasjonale ansvaret for filmformidling.

Norsk filminstitutt arbeider med å opprette en tilskuddordning som skal styrke formidling av film og dataspill i skolen.

Formidling av film og filmkultur handler om å tilrettelegge for økt tilgang til norske og utenlandske filmer utover det som er lønnsomt i markedet samt sette filmene inn i et større kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Filmformidlingsarbeid kan også være av mer pedagogisk art og bidra til at barn og unge blir reflekterte og kritiske brukere av levende bilder.

Norsk filminstitutt bidro i 2020 til at alle disse aspektene ivaretas gjennom tilskudd til festivaler, cinematek- og klubbvirksomhet og tilskudd til distribusjon og filmkulturelle tiltak over hele landet. Filminstituttet tildelte om lag 23 mill. kroner til 20 norske filmfestivaler i 2020. Totalbesøket på filmfestivaler i 2020 var på 172 000 publikummere hvorav 108 000 på festivaler som fant sted før covid-19 førte til restriksjoner. Samtidig var det anslagsvis 100 000 publikummere som opplevde filmfestival digitalt i fjor. Til lokale kinotiltak ble det tildelt om lag 1,9 mill. kroner, og til distribusjon om lag 1,6 mill. kroner fordelt på totalt 18 tilskudd. Av dette ble 305 000 kroner gitt som tilskudd til videodistribusjon av sju filmer. Cinemateket i Oslo var godt besøkt i perioden det var åpent, fra mai til oktober, og en høy andel av visningene var utsolgte.

Norsk filminstitutt arbeider for å gjøre norsk film synlig og tilgjengelig, uavhengig av visningsplattform. Norsk film er i stor grad tilgjengelig på digitale plattformer. Kinofilmer med og uten forhåndstilskudd er også godt representert på filmleietjenester i det norske markedet, mens tilgjengeligheten synker betraktelig på strømmetjenestene sammenlignet med filmleietjenestene. I 2020 ble 88 filmer (dokumentarer og kortfilmer) og ni dataspill tilgjengelig i norske bibliotek gjennom innkjøpsordningene.

Innkjøpsordningen for dataspill ble evaluert i 2020. Med bakgrunn i evalueringen har NFI kommet med flere forslag til endringer, både når det gjelder kommunikasjonen med bibliotekene, nye tilskuddsordninger og utvikling av en spillportal.

En framtidsstudie utarbeidet av InFuture på oppdrag fra Norsk filminstitutt i 2020 identifiserte flere utfordringer film- og spillfeltet står overfor, blant annet et særlig behov knyttet til publikumsinnsikt.

Publikumsoppslutning

Publikumsoppslutning vurderes på bakgrunn av norske filmer og seriers markedsandel på kino, tv og strømmetjenester. Oppslutningen om norske filmer på kino i 2020 ble preget av pandemisituasjonen. I et historisk svakt år for kinobransjen endte den norske markedsandelen på kino på 36,6 pst. Nedgangen i kinobesøk var på 57,1 prosent sammenlignet med 2019. Selv om det ikke var anledning til å gå like mye på kino i 2020, har publikum sett filmer og serier på andre plattformer, både på strømmetjenester og lineær tv. Flertallet av befolkningen ser også norsk innhold. 67 pst. av befolkningen sier de har sett norsk spillefilm, 72 pst. har sett norsk drama og 72 pst. har sett norsk dokumentar i løpet av «det siste året».

I 2020 var det stor interesse for bruk av bibliotekenes strømmetjeneste Filmbib, med en tredobling i antall påsyn fra 2019. Det ble lagt til 81 ny filmer, og ved årets utgang var 421 titler tilgjengelige.

Norsk filminstitutt har tilskuddsordninger som stimulerer til å lage filmer med stort publikumspotensial, slik som tilskudd etter markedsvurdering og etterhåndstilskudd. Filminstituttet tildelte 102 mill. kroner etter markedsvurdering i 2020. Filmer som produseres med tilskudd fra markedsordningen, oppnår under normale forhold betydelig høyere besøkstall. Dette tyder på at ordningen fungerer i tråd med formålet. Etterhåndstilskudd stimulerer til oppnåelse av blant annet målet om solid publikumsoppslutning. Norsk filminstitutt tildelte totalt 142 mill. kroner i etterhåndstilskudd i 2020. Etterhåndstilskudd har sunket i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det har sammenheng med koronasituasjonen som gjorde at det ble tilført ekstra produksjonsmidler i fjor. Samtidig ble utbetalingene av etterhåndstilskudd noe redusert som følge av flere utsatte premierer og delvis stengte kinoer i 2020. Tilskudd til lansering bidrar til at filmene når ut til publikum og realiserer sitt publikumspotensial i Norge og i utlandet. I 2020 ble 37 mill. kroner tildelt i lanseringstilskudd til spillefilm, dokumentar og dataspill i Norge, hvorav 30 mill. kroner til spillefilm. 3 mill. kroner ble tildelt i internasjonalt lanseringstilskudd til spillefilm, kortfilm, dokumentar, dramaserier og dataspill.

En profesjonell bransje med sunn økonomi

Norsk filminstitutt skal legge til rette for at den audiovisuelle bransjen har økonomi til å drive på en god måte. Filmfondet er det viktigste virkemiddelet Norsk filminstitutt har for å påvirke økonomien i den audiovisuelle bransjen. Gjennom tilskudd fra fondet bidrar Filminstituttet til kontinuitet i fagmiljøene og risikoreduksjon i de mest økonomisk kritiske fasene av audiovisuelle produksjoner. Særlig rammetilskuddene til produksjonsforetak og etterhåndstilskudd bidrar til profesjonalitet i bransjen.

Covid-19 rammet filmbransjen i stor grad. 2020 var et år preget av ekstraordinære tiltak, og det var høy risiko, og inntekter uteble. Likevel ble ingen produksjoner lagt ned, ingen selskaper meldte om konkurs og aktiviteten i produksjon er tilnærmet som før pandemien.

De fleste norske filmene som ble rammet av nedstengning av kinoer, ble lansert digitalt kort tid etterpå. Det var gode salgstall på strømmetjenester, men de erstatter ikke inntektene som kinosalget ville gitt.

Norsk filminstitutt skal bidra slik at den audiovisuelle bransjen har kompetanse til å drive på en profesjonell måte. Norsk filminstitutts internasjonale arbeid og samproduksjonstilskudd bidrar også til kompetanseheving, og insentivordningen for film- og serieproduksjon styrker kompetanse og erfaring hos norske filmarbeidere gjennom samarbeid med utenlandske aktører.

Norsk filminstitutt bidrar også til kompetanse i og om bransjene gjennom kunnskap og statistikk om utviklingen innen økonomi, marked og publikum.

Den nasjonale filmkommisjonen, som har hovedsete i Bergen, ble stiftet i september 2020. Kommisjonen skal fungere som bindeledd mellom norsk og internasjonal filmbransje gjennom å promotere Norge som innspillingsland og bidra til å realisere målet om en profesjonell bransje med sunn økonomi.

Med bakgrunn i resultatene som er omtalt ovenfor, mener departementet at målene i 2020 i all hovedsak ble ivaretatt.

Kap. 3334 Film- og dataspillformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra Cinemateket i Oslo, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Kap. 335 Medieformål

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om et demokratisk samfunn med en åpen og opplyst offentlig samtale der alle er frie til å ytre seg.

Kapitlet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Medietilsynet. Kapitlet omfatter også tilskudd til NRK, kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til medieforskning, tilskudd til samiske aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet, skal bevilgningene understøtte medienes demokratiske funksjon. Videre skal bevilgningene bidra til dannelse og kritisk refleksjon gjennom å vekke engasjement og ved å legge til rette for meningsbryting, et mangfold av ytringer og reell ytrings- og informasjonsfrihet.

Bevilgningene skal stimulere til innovasjon og nyskaping, samt opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier over tid.

Bevilgningene skal bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

Mål og strategier for 2022

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid, jf. Innst. 365 S (2018–2019), oppdaterte regjeringen målene for mediestøtten. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar og ubyråkratisk, og som har størst mulig avstand til politiske myndigheter. Det er videre viktig at mediestøtteordningene i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger. Bevilgningene til medieformål skal legge til rette for:

• ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet

• et mangfold av redaktørstyrte medier, som bidrar til god nyhetsproduksjon og meningsutveksling over hele landet

• lokale medier i hele landet og å unngå geografiske blindsoner

• innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid

• samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og å unngå tematiske blindsoner

• å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper

Gjennomføring av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808)

Endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808) ble vedtatt i november 2018. Direktivet endrer direktivet om audiovisuelle medietjenester (2010/13/EU) (AMT-direktivet) som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012. AMT-direktivet er gjennomført i norsk rett, i hovedsak i kringkastingsloven. AMT-direktivet inneholder en rekke minimumsregler for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester bl.a. når det gjelder innhold og omfang av reklame, produktplassering og sponsing, samt bestemmelser om beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder skadelig innhold.

Endringsdirektivet til AMT-direktivet er EØS-relevant. Det er ventet at endringsdirektivet trolig kan behandles i EØS-komiteen i løpet av høsten 2021. Endringsdirektivet inneholder en rekke materielle endringer av AMT-direktivet som må gjennomføres i norsk rett. De viktigste endringene i endringsdirektivet er bl.a. som følger:

• Utvidelse av virkeområdet til å omfatte videodelingsplattformer. Med videodelingsplattformer menes tjenester som bl.a. har til hovedformål (eller som essensiell funksjonalitet) å tilby programmer og brukergenererte videoer. Dette vil typisk omfatte YouTube og audiovisuelt innhold som deles i sosiale medier. Medlemsstatene må pålegge tilbydere av videodelingsplattformer å gjennomføre tiltak for å i) beskytte mindreårige mot skadelig innhold og ii) beskytte alle borgere mot innhold med oppfordring til vold, hat eller innhold som innebærer oppfordring til terrorisme og barnepornografi og iii) oppfylle visse grunnkrav til audiovisuell kommersiell kommunikasjon.

• To tiltak for å fremme europeisk audiovisuelt innhold. A) Medlemsstatene skal sørge for at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har minst 30 pst. europeisk innhold i sine kataloger, og at dette innholdet gis en framtredende plassering. B) Medlemsstatene kan pålegge tilbydere av audiovisuelle medietjenester å bidra økonomisk til produksjon av europeisk innhold, herunder direkte investeringer i innhold og bidrag til nasjonale fond.

• Økt fleksibilitet for reklame i fjernsyn, der kringkasterne kan gis større frihet til å styre når reklame skal vises.

• Styrking av uavhengigheten og rollen til tilsynsorgan som fører tilsyn med direktivets bestemmelser.

Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i løpet av høsten 2021.

FM etter 2021 og lokalradio

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene Radio Norge, P4 og NRK ble avviklet etter en regionvis plan i 2017. Lokalradioer utenfor de store byene har anledning til å fortsette å sende på FM ut 2021. Tilsvarende gjelder for ikke-kommersielle lokalradioer i storbyene. I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget i løpet av 2019 om vilkårene for en eventuell ytterligere forlengelse av FM-konsesjoner for lokalradio etter 2021. På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet utredet saken. Medietilsynet oversendte i mai 2019 en rapport til departementet om lokalradio på FM. I rapporten anbefalte tilsynet at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges med fem år, til 31. desember 2026. Tilsynet begrunnet dette med hensynet til blant annet lokalradioenes viktige betydning for det norske mediemangfoldet, og det faktum at mesteparten av inntektene til lokalradioene kommer fra FM-virksomheten. Departementet legger til grunn at lokalradioene trenger mer tid til å gjennomføre den digitale overgangen. På bakgrunn av dette ba departementet Medietilsynet om å sette i gang et arbeid for at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges både i og utenfor slukkeområdene i fem år, fra 1. januar 2022 til 31. desember 2026. I mai 2021 sendte departementet på høring forslag til endringer i kringkastingsforskriften, samt forslag om endrede konsesjonsvilkår som skal gjelde ved en midlertidig forlengelse av eksisterende konsesjoner for lokalradio på FM i fem år fra 2022 til og med 2026. Høringen ble avsluttet 17. juni 2021. Departementet tar sikte på å fastsette nye rammevilkår for forlengelsesperioden i løpet av høsten 2021.

Tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier ble i 2020 endret slik at den åpner for driftstilskudd til digitalisering av lokalradio og at det generelle tilskuddstaket heves til 1,5 mill. kroner per foretak per år. Endringene ble notifisert til ESA og godkjent høsten 2020. Ny forskrift trådte i kraft med virkning fra november 2020.

Endringer i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid (mediestøttemeldingen), varslet regjeringen at det skal foretas en gjennomgang av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Målet er å modernisere og forenkle tilskuddsordningen for å møte medieutviklingen, samt å sikre at beregningsmodellen for tilskudd i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger. Forskriftsrevisjonen skal samsvare med formålet slik det er fastslått i mediestøtteloven § 5 og med mål for den direkte mediestøtten slik det er beskrevet i mediestøttemeldingen. Departementet tar sikte på å sende forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring våren 2022, slik at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskuddet i 2023.

Nye fireårige styringssignaler i Prop. 1 S (2022–2023)

I mediestøtteloven er det lovfestet at regjeringen skal foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og den direkte mediestøtten gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal skal legges fram for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg. Kulturdepartementet, med bistand fra Medietilsynet, har startet arbeidet med å utforme grunnlag for et forslag til nye fireårige styringssignal som vil gjelde for perioden 2023–2026. Videre vil departementet vurdere hvorvidt staten bør videreføre en avtale om kommersiell allmennkringkasting når avtalen med TV 2 utløper 31. desember 2023. I Prop. 1 S (2022–2023) vil regjeringen legge fram en samlet gjennomgang av de mediepolitiske målene og virkemidlene, sett i lys av utviklingen i mediesektoren. Denne vil bl.a. omfatte:

• En vurdering av NRKs bidrag til mediemangfoldet og virkning på konkurransen i mediemarkedet, samt hvordan NRK påvirkes av teknologiske endringer, mediebruksvaner og den globale konkurransesituasjonen

• En gjennomgang av de direkte mediestøtteordningene, samt en vurdering av om midlene bør fordeles annerledes og behovet for nye ordninger

• En gjennomgang av medieøkonomien og anslag for den kommende økonomiske utviklingen

Undersøkelse av mediebruk blant innvandrere

Kulturdepartementet har, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, igangsatt et prosjekt som skal kartlegge mediebruk blant ulike innvandrergrupper i Norge. Bakgrunnen for prosjektet er blant annet Medietilsynets bruksmangfoldsrapport som ble publisert i januar 2021. Bruksmangfoldsrapporten kartlegger befolkningens mediebruk og er en del av Medietilsynets mediemangfoldsregnskap. Rapporten avdekket manglende kunnskap om mediebruken blant ulike grupper av innvandrere. I tillegg ble behovet for økt kunnskap om ulike innvandrergruppers mediekonsum tydeliggjort i forbindelse med myndighetenes behov for å nå ut med informasjon om covid-19 til alle deler av befolkningen. Medietilsynet har fått i oppdrag å kartlegge mediebruk blant innvandrere. Kartleggingen omfatter en undersøkelse om mediebruk blant ulike innvandrergrupper som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå. Resultatene fra undersøkelsen vil rapporteres i Medietilsynets mediemangfoldsregnskap i 2023 og inngå i et faktabasert grunnlag for utformingen av en treffsikker mediepolitikk som er relevant hele befolkningen.

Avvikling av gebyr for videogram

Regjeringen foreslår å oppheve bestemmelsene i film- og videogramloven og tilhørende forskrifter, som pålegger aktører som omsetter videogram, å registrere og merke videogram og betale gebyr for dette med virkning fra 1. januar 2022. Registreringsplikten var opprinnelig en del av systemet med innholdskontroll av videogram med sikte på å beskytte barn og unge mot skadelig innhold. Etter at lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven) trådte i kraft har film- og videogramlovens bestemmelser om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i praksis falt bort. Registeret inneholder i dag ikke opplysninger av betydning for beskyttelsesformål og plikten til å tydelig informere og merke videogrammet med dets aldersgrense følger av bildeprogramloven. Som følge av en forskyvning av omsetning fra fysiske formater til fordel for digitale, ikke-fysiske formater er statens utgifter til innkreving dessuten i ferd med å overstige inntektene fra gebyret.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Medietilsynet forvalter de statlige virkemidlene på Kulturdepartementets ansvarsområder og er departementets rådgivende organ på disse områdene. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet samt mindre utredningsoppgaver på medieområdet.

Behovet for å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen er økende. For at Medietilsynet skal kunne styrke innsatsen på dette feltet, foreslås bevilgningen på posten økt med 2,5 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 501 000 kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Medietilsynet får i merinntekter på kap. 3335, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til kunngjøring av avtale om allmennkringkasting 23. juni 2017. Departementet inngikk avtale om kommersiell allmennkringkasting med TV 2 26. september 2018. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2019 og varer til 31. desember 2023. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Innst. 235 S (2016–2017) og Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting.

Budsjettforslaget på posten er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2022, i henhold til avtalen.

Post 71 Mediestøtte

Bevilgningen på posten omfatter produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til samiske aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Forslag til fordeling av bevilgningen framkommer av tabell 4.24.

For å sikre forutsigbarhet i mediepolitikken foreslo regjeringen i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid, å innføre en modell der den økonomiske rammen for mediestøtten fastsettes for fire år av gangen. Stortingets flertall sluttet seg til etableringen av fireårige rammer for mediestøtten ved behandlingen av Innst. 365 S (2018–2019). Rammen blir fastsatt av Stortinget i romertallsvedtak, på grunnlag av en budsjettproposisjon hvor Kulturdepartementet hvert år etter stortingsvalg vil foreslå størrelsen på de langsiktige økonomiske rammene. Ordningen med fireårige styringssignal for mediestøtten er lovfestet i mediestøtteloven, som trådte i kraft 1. januar 2021. I praksis betyr dette at de økonomiske rammene for den direkte mediestøtten behandles av Stortinget hvert fjerde år. Kulturdepartementet foreslår at den direkte mediestøtten i perioden 2020 til 2022 årlig justeres for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Bevilgningen til tilskudd til samiske aviser ble i 2020 økt med 1,9 mill. kroner ettersom en ny aktør kvalifiserte for tilskudd fra ordningen i 2020, jf. Prop. 51 S (2020–2021). Tilskudd til samiske aviser foreslås av samme årsak økt med 2,7 mill. kroner fra 2021 til 2022.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene som er finansiert av bevilgningene på posten.

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet og kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, med unntak av kringkasting og lokalkringkasting. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet og fordeles i henhold til gjeldende forskrift.

Mål for ordningen

Produksjonstilskuddet skal stimulere til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedium karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder.

Kriterier for tildeling

Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet og fordeles i henhold til gjeldende forskrift. Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedium stiller nærmere krav til medier som kan gis tilskudd. Generelle vilkår omfatter bl.a. at tilskudd etter denne forskriften bare kan gis til nyhets- og aktualitetsmedium som har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten.

Videre er det en rekke vilkår knyttet til bl.a. opplag, organisering, bruk av tilskuddsmidler, overskudd, utbytte og transaksjoner som må oppfylles.

Oppfølging og kontroll

Medieselskap som søker tilskudd, plikter å gi innsyn i alle opplysninger som finnes nødvendig til gjennomføring av og kontroll med tilskuddsordningen, og til utarbeidelse av statistikk over den økonomiske utviklingen i dagspressen.

Innovasjon og utvikling

I tråd med Stortingets behandling av Innst. S 400 (2017–2018), jf. Prop. 85 S (2017–2018), ble det i statsbudsjettet for 2018 vedtatt å opprette en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling. Ordningen forvaltes av Medietilsynet etter forskrift som trådte i kraft 1. juli 2018.

Mål for ordningen

Tilskuddsordningen skal fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling hos nyhets- og aktualitetsmedier.

Kriterier for tildeling

Tilskuddet tildeles nyhets- og aktualitetsmedier etter nærmere bestemmelser i forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Det stilles krav til selve mediet, i tillegg til at visse vilkår knyttet til prosjektet må være oppfylt. Medier som får tilskudd må bl.a. ha som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Flere nyhets- og aktualitetsmedier kan søke sammen om tilskudd til fellesprosjekter, og søker kan samarbeide med aktører utenfor bransjen for å realisere prosjektet.

Tilskudd kan gis til innovasjons- og utviklingsprosjekter som utvikler redaksjonelt innhold eller utvikler eller implementerer nye løsninger for produksjon, publisering, spredning eller konsum av redaksjonelt innhold. Det kan også gis tilskudd til forprosjekter for utvikling av slike innovasjons- og utviklingsprosjekter.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottaker skal rapportere om gjennomføringen av prosjektet til Medietilsynet. Rapporten skal redegjøre for om tiltaket er gjennomført i tråd med forutsetningene for tilskuddet. Regnskap som viser disponering av tilskuddet skal vedlegges rapporten.

Medietilsynet har ansvar for kontroll med tilskuddsmottakers rapportering.

Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser og er regulert i forskrift. Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. I tråd med Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid tar regjeringen sikte på å sende på høring et forslag om å gjøre tilskuddsordningen til samiske aviser plattformnøytral.

Mål for ordningen

Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. Med samisk avis menes aviser som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Kriterier for tildeling

Tilskudd ytes til samiske aviser som oppfyller kriteriene som framkommer av forskrift om tilskudd til samiske aviser. Vilkårene som må oppfylles omfatter bl.a. ulike krav til innhold i avisen, salg og opplag. Videre stilles det krav til organisering og drift av avisene.

Oppfølging og kontroll

Aviser som søker tilskudd plikter å gi innsyn i forretningspapirer og andre opplysninger som finnes nødvendig til gjennomføring av og kontroll med tilskuddsordningen og til utarbeidelse av statistikk over den økonomiske utviklingen i samisk presse. Riksrevisjonen og Kulturdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene benyttes etter forutsetningene.

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Tilskuddet kommer i tillegg til eventuelt produksjonstilskudd. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Mål for ordningen

Topografi, spredt bosetning og klima kan gjøre avisdistribusjon mer utfordrende i Finnmark. For å støtte distribusjonen av aviser i fylket fordeler Medietilsynet et eget distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark.

Kriterier for tildeling

Støtten blir fastsatt ut fra mengden av dokumenterte postdistribuerte eksemplarer av papiravisen. Antallet distribuerte eksemplarer til husholdninger med posten ligger til grunn for kompensasjonsberegningen. Det blir ikke tatt hensyn til papireksemplarer som blir distribuert med bud.

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning og etterutdanning som skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen m.m.

KULMEDIA (2014–2018) har vært et handlingsrettet forskningsprogram under Forskningsrådet med hovedmål om å bedre kunnskapsgrunnlaget for utforming av kultur- og mediepolitikk. Det er besluttet å videreføre tilskuddet til forskning på kultur- og mediefeltet i en ny femårsperiode fra 2019.

Midlene til anvendt medieforskning blir fordelt av Medietilsynet på grunnlag av en innstilling fra Rådet for anvendt medieforskning.

Av foreslått bevilgning går om lag

• 8,7 mill. kroner til forskningsprogrammet for kultur- og mediesektoren (KULMEDIA), jf. nærmere omtale på kap. 325, post 52

• 0,4 mill. kroner til Kristelig Pressekontor (KPK)

• 0,7 mill. kroner til Landslaget for lokalaviser

• 5,6 mill. kroner til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for journalistikk

• 2,4 mill. kroner til medienorges statistikkdatabase

• 0,5 mill. kroner til Nordiske mediedager

• 4 mill. kroner til Rådet for anvendt medieforskning

• 2,3 mill. kroner til Statistisk Sentralbyrå – Norsk mediebarometer

For 2022 har Rådet for anvendt medieforskning (RAM) følgende mandat:

• Innstille til Medietilsynet om fordeling av midler til forskning og utviklingsarbeid på mediefeltet, særlig relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse, samt problemstillinger relatert til dataspill (jf. handlingsplanen mot spilleproblemer). Aktuelle prosjekter skal ha en teoretisk forankring og en klar praktisk nytteverdi.

• Være en premissleverandør for Kulturdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for.

• Medvirke til at resultatene blir gjort lett tilgjengelige.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene som er finansiert av bevilgningene på posten.

Mål for ordningen

Tilskuddsordningen har som hovedmål å bidra til mediemangfold, ytringsfrihet og styrking av de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i samfunnet. Tilskuddsordningen skal bidra til digitalisering av lokalradio, produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet, videreutvikling av det enkelte lokalmediets egenart og kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike lokalmedier. Tilskuddet kan gis i ulike former, herunder investeringstilskudd, driftstilskudd, prosjekttilskudd, tilskudd til kompetansehevende tiltak og tilskudd til utviklingsprosjekter.

Kriterier for tildeling

Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Om lag halvparten av midlene som årlig tildeles skal øremerkes digitalisering av lokalradio. Forskriften definerer nærmere hvilke kriterier som ligger til grunn for vurdering av søknader til de ulike formålene.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottaker skal så snart som mulig oversende Medietilsynet rapport om gjennomføringen av tiltak. Rapporten skal gjøre rede for om tiltaket er gjennomført i tråd med forutsetningen for tilskuddet. Medietilsynet har ansvar for kontroll med tilskuddsmottakers rapportering. Medietilsynet, Kulturdepartementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid foreslo regjeringen å avvikle kringkastingsavgiften 1. januar 2020, og at NRK fra samme tid finansieres gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 365 S (2018–2019). Fra og med budsjettåret 2020 finansieres NRK over statsbudsjettet. NRKs økonomiske ramme for årene 2020-2022 justeres årlig i takt med pris- og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 pst., jf. forslag til vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Bevilgningsforslaget på posten er basert på en videreføring av bevilgningen fra 2021, justert i takt med årlig pris- og lønnsvekst, og med fratrekk for et årlig effektiviseringskrav på 0,5 pst. Samlet foreslås et tilskudd til driften av Norsk rikskringkastings AS på om lag 5 979 mill. kroner i 2022.

Som følge av at kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020, er virksomheten ved NRKs lisensavdeling i Mo i Rana lagt ned. I bevilgningsforslaget for 2020 ble det tatt hensyn til de innsparingene NRK vil ha ved at selskapet ikke lenger skal kreve inn kringkastingsavgift. NRK vil fortsatt ha kostnader til drift og avvikling av lisensavdelingen i en treårsperiode, anslått til 66 mill. kroner. Kompensasjon for disse kostnadene ble innarbeidet i rammetilskuddet for 2020, og ble videreført i 2021. Denne kompensasjonen videreføres også i tilskuddet for 2022.

Kringkastingsavgiften var merverdiavgiftspliktig med redusert sats på 12 pst. NRK hadde følgelig fradragsrett på anskaffelser til kringkastingsvirksomheten. For at selskapet ikke skal gis insentiver til økt egenproduksjon, eller lide tap som følge av overgang til ny finansieringsordning, foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) at det ilegges merverdiavgift med redusert sats på den statlige bevilgningen til NRKs kringkastingsvirksomhet.

Merverdiavgift etter lav sats av det statlige driftstilskuddet til NRKs kringkastingsvirksomhet i 2022 vil utgjøre om lag 720 mill. kroner. Bevilgningen som skal dekke NRKs utgående merverdiavgift, inngår i det samlede bevilgningsforslaget på om lag 6 722 mill. kroner.

Bevilgningen forvaltes av Medietilsynet, som forestår utbetalingene av de statlige overføringene til NRK.

Mål

Allmennkringkasting er et statlig virkemiddel. Målet med bevilgningen til NRK er å sikre innholdsmangfoldet i kringkastingstilbudet. Som virkemiddel innebærer allmennkringkasting økonomiske fordeler/privilegier til kringkastingsselskap, som til gjengjeld tar på seg visse plikter med hensyn til innholdet.

Kriterier for måloppnåelse

NRKs kringkastingsvirksomhet og andre aktiviteter reguleres i flere lover, forskrifter og retningslinjer. Kringkastingsloven definerer NRKs formål – å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. NRKs vedtekter setter rammene for NRKs oppdrag og hvordan det skal forstås og utføres, og definerer at selskapets formål er å tilby allmennkringkasting for hele Norges befolkning i radio og fjernsyn samt på øvrige medieplattformer. NRK-plakaten er en del av selskapets vedtekter. Den er et måldokument som definerer Stortingets krav og forventninger til NRK.

Oppfølging og kontroll

Eierstyringen av NRK skjer på generalforsamlingen, i samsvar med reglene i aksjeloven. Det er Kulturdepartementet ved kultur- og likestillingsministeren som utgjør generalforsamlingen i NRK AS. NRKs vedtekter definerer at styret hvert år skal legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i selskapet med datterselskaper, som bl.a. omfatter: selskapets og datterselskapenes hovedvirksomhet i de kommende år, selskapets økonomiske utvikling, vesentlige investeringer og analyse av NRKs drift de foregående år. For at departementet skal kunne utøve eierrollen på en forsvarlig måte, er det likevel nødvendig å ha jevnlig kontakt med selskapet gjennom året. Dette utøves blant annet gjennom fastlagte, halvårige kontaktmøter mellom Kulturdepartementet og NRK.

NRK sender hvert år en rapport til Kulturdepartementet om kostnadseffektiviteten i selskapet. Formålet med denne rapporten er å gi myndigheter og publikum innsyn i ressursbruken i selskapet og ivareta både demokrati og kontrollhensyn.

Medietilsynet fører tilsyn med om allmennkringkasterne oppfyller sine allmennkringkastingsforpliktelser, og utarbeider en årlig rapport hvor tilsynsresultatet presenteres. NRK utarbeider hvert år et allmennkringkasterregnskap som oversendes til Medietilsynet og som ligger til grunn for tilsynets vurdering av om NRK innfrir sine forpliktelser. Medietilsynets rapport blir behandlet på den ordinære generalforsamlingen i NRK. Generalforsamlingens behandling av rapporten omtales i Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

Rapport 2020

Samtidig som forretningsmodellene til avisene, radio- og tv-virksomhetene er satt under press, er det norske medielandskapet fortsatt preget av stort mangfold og stabilitet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til mediesektoren i hovedsak er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier

Ett av målene for bevilgningene under kapitlet i 2020 var å legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier har særlig bidratt til et stabilt høyt antall små lokalaviser. Ved utgangen av 2020 ble det gitt ut 230 aviser på 172 ulike steder i Norge, hvorav 152 aviser mottok produksjonstilskudd. Totalopplaget for aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser økte med 3,4 pst. fra første halvår 2020 til andre halvår 2020.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i norsk presse og kringkasting. Som i 2019 hadde norsk avisbransje god lønnsomhet i 2020. Det samlede driftsresultatet var på 724 mill. kroner i fjor, en økning fra 638 mill. kroner i 2019. I 2020 var avisenes driftsinntekter på 11,3 mrd. kroner, mot 11,6 mrd. i 2019. Avisene mistet 434 mill. kroner, eller vel 10 pst., av annonseinntektene i 2020, blant annet som en konsekvens av covid-19-pandemien. Samtidig økte brukerinntektene med 185 mill. kroner. Inntektsfallet avisene har opplevd de seneste årene har bremset kraftig opp. De fleste avishusene har endret sin digitale strategi fra i hovedsak å hente inntekter fra salg av annonseplass på nett, til også å ta betalt for digitalt redaksjonelt innhold. De totale brukerinntektene til avisene økte med 3 pst. i 2020, og utgjorde nesten 63 pst. av de totale driftsinntektene.

Ett av målene for bevilgningene på medieområdet i 2020 var å legge til rette for lokale medier i hele landet og å unngå geografiske hvite flekker, ved å sørge for omfordeling av produksjonstilskuddet til små, lokale aviser. Medietilsynet opplyser at 152 aviser fikk produksjonstilskudd på nær 358 mill. kroner i 2020, mens 318 mill. kroner ble fordelt på vel 155 aviser i 2019. Av økningen på 40 mill. kroner gikk 30 mill. kroner til lokalavisene. Av de 152 avisene som mottok produksjonstilskudd i 2020 sendte 147 inn opplysninger til Medietilsynet om driftsøkonomien i 2020. Disse avisene hadde et samlet driftsunderskudd før produksjonstilskudd på 153 mill. kroner i 2020, mot et driftsunderskudd på 201 mill. kroner i 2019. Etter støtte hadde avisene samlet et overskudd før skatt på 226 mill. kroner i 2020, mot et overskudd på 137 mill. kroner i 2019.

I 2020 mottok Medietilsynet 455 søknader på til sammen 60 mill. kroner til tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Medietilsynet fordelte 20,4 mill. kroner på 89 tilskuddsmottakere. Om lag halvparten av midlene gikk til å digitalisere lokalradio. I 2020 tildelte tilsynet nærmere 7,5 mill. kroner til 20 prosjekter for å bygge ut lokale digitale nett. Regelverket for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier ble endret og notifisert til ESA høsten 2020. Den øvre grensen for hvor mye en tilskuddsmottaker kan få per år ble økt fra til sammen 2 mill. kroner over en tre-årsperiode til 1,5 mill. kroner årlig. Det ble videre gitt mulighet til å gi driftstilskudd til digitalisering av lokalradio.

Som følge av covid-19 framskyndet Medietilsynet tilskuddsutbetalingene i 2020 for å hjelpe tilskuddsmottakerne i en krevende tid. Medier som får produksjonstilskudd og tilskudd til samiske aviser får vanligvis utbetalt tilskudd fire ganger i året. Første utbetaling skjedde som normalt i januar, mens andre og tredje utbetaling, som vanligvis kommer i april og juni, ble betalt ut i mars.

Videre ble det etablert en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier med omsetningsfall som følge av covid-19, for å bidra til at disse i størst mulig grad kunne opprettholde sin redaksjonelle virksomhet. Ordningen kunne kompensere mediene for inntil 60 pst. av inntektsbortfallet i perioden 15. mars til og med 30. juni 2020. Mediene måtte oppfylle visse kriterier for å kvalifisere til tilskudd. 132 medier fikk utbetalt til sammen om lag 92 mill. kroner i kompensasjon: 59 papiraviser, ti nettaviser, 47 tidsskrift og 16 radiovirksomheter. Tre medier har senere valgt å betale tilbake kompensasjonen. Kulturdepartementet vurderer at kompensasjonsordningen traff målgruppen og at støtten fra kompensasjonsordningen var til hjelp for aktørene i sektoren, til tross for at omsetningstapet i bransjen ikke ble like stort som man fryktet da krisen inntraff.

Medietilsynet har tidligere eid Norsk Opplagskontroll AS sammen med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for Lokalaviser (LLA). Norsk Opplagskontroll ble avviklet ved utgangen av 2020.

Innovasjon, utvikling og nyskaping

I 2020 var ett av målene for bevilgningene på medieområdet at det skal legges til rette for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. I statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt å opprette en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling. Målet med innovasjonstilskuddet er å fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. I 2020 fordelte Medietilsynet om lag 20 mill. kroner på 40 prosjekter innenfor denne tilskuddsordningen. Tilsynet mottok 53 søknader på til sammen 28 mill. kroner.

Kommersiell allmennkringkasting

Høsten 2018 inngikk Kulturdepartementet en femårig avtale med TV 2 om å levere kommersielle allmennkringkastingstjenester på tv fra 1. januar 2019 til 31. desember 2023. 2020 var andre år med denne avtalen. Medietilsynet vurderer hvert år om TV 2 overholder sine forpliktelser i avtalen. Medietilsynets tilsyn med TV 2 i 2020 viser at TV 2 oppfylte de aller fleste kravene innenfor selve allmennkringkastingsoppdraget. Dette oppdraget omfatter kravene om egenproduserte daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen, norskspråklige programmer for barn og unge, og førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama. Det omfatter også krav til distribusjon og tilgjengeliggjøring lineært via TV 2 Sumo og over internett, krav til lokalisering av hovedredaksjon og sentral nyhetsredaksjon og til hvor de redaksjonelle avgjørelsene skal tas. Tilsynets gjennomgang viser imidlertid at TV 2s nyhetsredaktør i 2020 var mindre til stede i Bergen enn det avtalen forutsetter, og følgelig representerer brudd på deler av kravene til lokaliseringen i Bergen. Ved brudd på krav i avtalen skal Medietilsynet redusere kompensasjonen TV 2 mottar, men det følger av avtalen at en part ikke kan holdes ansvarlig for unnlatelse av å oppfylle sine forpliktelser dersom dette skyldes forhold utenfor partens kontroll. Medietilsynet vurderer at covid-19, med bl.a. pålegg om hjemmekontor og smitteverntiltak, har gjort det umulig å reise for å oppfylle dette kravet. Tilsynet besluttet derfor å ikke følge opp dette bruddet på avtalen videre.

I allmennkringkastingsrapporten for 2020 skriver Medietilsynet videre at 2020 var et spesielt og utfordrende år hvor covid-19 synliggjorde viktigheten av informasjonsformidling og kritisk journalistikk. Redaktørstyrte medier var viktige informasjonskilder for alle aldersgrupper og segmenter av befolkningen under pandemien.

Forskning på medieområdet

Tilgangen til informasjon har aldri vært større. Dette stiller økte krav til befolkningens mediekompetanse. Kritisk medieforståelse er et av de viktigste arbeidsområdene for Medietilsynet. Kritisk medieforståelse handler om den kompetansen mediebrukerne må ha for å kunne orientere seg i medielandskapet på en aktiv og trygg måte, og ta informerte valg knyttet til medieinnholdet de bruker eller produserer. Medietilsynet arbeider med å hente inn og systematisere fakta og innsikt på feltet, og utvikler råd og verktøy rettet mot ulike grupper i befolkningen.

For å sikre et faktabasert grunnlag for utformingen av mediepolitikken og de regulatoriske virkemidlene på mediefeltet er det nødvendig å følge utviklingen i det norske mediemangfoldet jevnlig og systematisk over tid. Ikke minst er dette vesentlig etter at Stortinget har lovfestet en ordning med fireårige styringssignal for NRK og den direkte mediestøtten. Medietilsynet er derfor i gang med å utvikle et mediemangfoldsregnskap som gjennom fastsatte indikatorer hvert år skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i mediemangfoldet i Norge i et avsender-, innholds- og bruksperspektiv. I 2020 ble den første rapporten om avsendermangfold publisert. En rapport om bruksmangfold ble publisert i januar 2021.

Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd bidrar Kulturdepartementet til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og styrking av relevante forskningsmiljøer.

Rådet for anvendt medieforskning (RAM) fordelte 3,89 mill. kroner til 12 forskningsprosjekter og 7 mastergradstipender i 2020. I tillegg ble det i 2020 øremerket 250.000 kroner til forskning på dataspill gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. Norsk mediebarometer, SSBs årlige undersøkelse om massemediebruk, ble tildelt 2,3 mill. kroner. Institutt for Journalistikk (IJ) mottok 5,5 mill. kroner til etterutdanning i mediebransjen. Landslaget for lokalaviser fikk 0,7 mill. kroner i kurstilskudd-

Norsk rikskringkasting

Norsk rikskringkasting (NRK) var finansiert ved en apparatbasert kringkastingsavgift fra etableringen i 1933 og fram til 1. januar 2020. Fra og med budsjettåret 2020 finansieres NRK over statsbudsjettet.

Rapport for tilskudd til NRK i 2020

Det er samlet sett departementets vurdering at målet med tilskuddet til NRK ble innfridd i 2020, jf. rapportering nedenfor.

I 2020 mottok NRK AS 5,73 mrd. kroner i statstilskudd. Nøkkeltall for NRKs inntekter de seneste årene framgår av tabell 4.25. Ettersom kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020, var 2020 det første året NRK mottok tilskudd over statsbudsjettet istedenfor å finansieres via kringkastingsavgiften.

Samlede driftsinntekter i NRK AS var 5,88 mrd. kroner i 2020 mot 5,99 mrd. kroner i 2019, en reduksjon på 114 mill. kroner. Statstilskuddet i 2020 utgjorde 5 727 mill. kroner, mens samlede inntekter fra kringkastingsavgiften utgjorde 5 781 mill. kroner i 2019. Dette tilsvarer en nedgang på 54 mill. kroner.

Regnskapet for NRK AS viser et underskudd på 13 mill. kroner i 2020, mot et underskudd på 206 mill. kroner i 2019. For konsernet som helhet ble underskuddet 24 mill. kroner i 2020, mot et underskudd på 199 mill. kroner i 2019. Underskuddet i 2019 var knyttet til avviklingen av kringkastingsavgiften. I 2020 utgjør ekstraordinære kostnader knyttet til salg av hovedkontoret på Marienlyst mer enn underskuddet.

NRK rapporterer hvert år om selskapets driftsøkonomi sett i et femårsperspektiv, med hovedvekt på de to seneste årene i rapport om effektiv drift. I tillegg utarbeider NRK allmennkringkasterregnskap og årsregnskap.

Medietilsynet utarbeider hvert år en rapport om hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynsresultatet for programåret 2020 viser at NRK i det store og det hele oppfylte samfunnsoppdraget i samsvar med kravene. NRK har et særskilt beredskapsansvar, og er definert av myndighetene som en kritisk samfunnsfunksjon. Under covid-19 omstilte NRK seg raskt for å dekke befolkningens økte informasjonsbehov, og utvidet bl.a. nyhetssendingene og dekket pandemien gjennom debatt og undersøkende journalistikk. Medietilsynet trekker fram at NRK også tok et særlig ansvar for barns rett til å ytre seg og få informasjon under covid-19. NRK initierte bl.a. egne pressekonferanser for barn. I allmennkringkastingsrapporten for 2020 vurderer Medietilsynet at NRK styrket det norske mediemangfoldet ved å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget i 2020. Medietilsynet viser til at NRK bidrar til det norske mediemangfoldet både regionalt og nasjonalt, bl.a. gjennom en rekke ulike tiltak og samarbeid med andre medieaktører. NRK har i 2020 lagt til rette for å ivareta det nye kravet i NRK-plakaten om å dekke tematiske og geografiske blindsoner. Tilsynet mener at NRKs samlede tilbud hadde høy kvalitet og en stor bredde i tematikk og sjangere i 2020. NRK hadde et solid innholdstilbud som kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. NRK oppfylte også kravet om å ha et tilbud til både brede og smale grupper i befolkningen, samt at NRK viser og formidler kunnskap om mangfoldet i det norske samfunnet både gjennom flerkulturell kompetanse og program.

Av rundt 50 krav i NRKs allmennkringkastingsoppdrag var det bare ett som ikke ble oppfylt: NRK leverte ikke 25 pst. nynorsk på alle plattformene. NRK hadde 27,3 pst. nynorsk på tv i 2020, en økning fra 25,6 pst. i 2019. Andelen (25 pst.) nynorsk ble verken nådd på radio (22,4 pst.) eller nett (17 pst.) i 2020. Generalforsamlingen i NRK forutsetter at NRK følger opp Medietilsynets anmerkninger om nynorskandelen på en tilfredsstillende måte.

Det framgår av NRKs årsrapport for 2020 at 89 pst. av befolkningen bruker et tilbud fra NRK daglig, tilsvarende andel som i 2019. NRK påpeker videre at konkurransen fra internasjonale og nasjonale aktører er intensivert i 2020. I takt med medieendringene har internett blitt en stadig mer dominerende plattform. NRK.no fortsetter veksten fra 2019. Veksten drives av økt bruk på mobil, mens pc-nettbrettbruken er stabil.

Tilliten til redaksjonelle medier er langt større enn til bloggere, sosiale medier, strømmetjenester og andre internasjonale aktører. Den norske befolkningen har høy tillit til norske, redaktørstyrte medier – og høyest tillit av alle norske medier har NRK. NRKs profilundersøkelse viser at hele 90 pst. mener at NRK oppfyller målene om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer «ganske» eller «meget godt». Videre mener 86 pst. at NRK oppfyller allmennkringkastingsmandatet «ganske» eller «meget godt». I tillegg mener 82 pst. av befolkningen at NRK er «ganske» eller «meget viktig» for samfunnet, en økning fra 78 pst. i 2019.

På et overordnet nivå var konsumet av lineær-tv stabilt i 2020. Dette skyldes først og fremst et økt konsum i gruppen over 50 år, spesielt når det gjelder nyheter i et år preget av pandemi. NRK har 43 pst. av det lineære tv-konsumet i befolkningen, en økning fra 40 pst. i 2019. Det er nå flere som strømmer enn som ser kringkastet tv i alle aldersgruppene under 50 år. Netflix var også i 2020 den største strømmetjenesten i Norge, men NRKTV hadde sterk vekst, med 52 pst. økning i snitt for året målt i unike brukere.

Radiolyttingen var mer eller mindre stabil i 2020. NRK har 64 pst. andel av radiolyttingen i Norge. Podkastlyttingen i Norge fortsetter også å vokse. 16 pst. av befolkningen oppgir å daglig lytte til podkast. NRKs podkaster har tredoblet seg i ukentlig dekning siden 2017. I samme periode er daglig dekning doblet.

Kap. 3335 Medieformål

Kap. 3335, post 70 foreslås avviklet, jf. omtale i innledningen i kap. 335.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Medietilsynet, jf. kap. 335, post 21.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Innledning

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter åndsverkloven § 26 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet. Kapitlet inneholder kompensasjon for kopiering til privat bruk, som sikrer dette. Ordningen bidrar dermed til å oppnå det kulturpolitiske målet om tilgjengelighet. Ordningen må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51.

Kapitlet inneholder også vederlagsordninger til rettighetshavere, som tidligere ble bevilget på kap. 321, post 75. Vederlagsordningene skal sikre vederlag til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk. Forvaltningen ivaretas av organisasjoner for opphavere innen de aktuelle områdene. Bevilgningene bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Mål og strategier for 2022

Målet med bevilgningene er å sikre opphavere vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av sine åndsverk, og at rettighetshavere kompenseres for lovlig kopiering til privat bruk gjennom kompensasjonsordningen.

I tråd med det som ble uttalt i budsjettproposisjonen for 2020, er departementet i gang med å se nærmere på kompensasjonsordningen. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.

Budsjettforslag 2022

Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51. Bevilgningen videreføres på samme nivå som for 2021.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen som er finansiert av bevilgningene på posten.

Mål

Ordningen skal gi individuell kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk.

Kriterium for tildeling

Tildeling baseres på kopieringen som finner sted, og i hvilken grad kopieringen påfører rettighetshaverne skade. Kopiering som ikke medfører skade, eller som går utover det som etter åndsverkloven er å anse som «privat bruk», skal ikke kompenseres under denne ordningen.

Oppfølging og kontroll

Kopieringsadgangen er videreført uendret i den nye åndsverkloven som trådte i kraft 1. juli 2018. Etter den nye loven omfatter ordningen også rettighetshavere til litterære og visuelle verk. Departementet er i gang med å se nærmere på ordningen, se omtale under mål og strategier for 2022.

Post 71 Vederlagsordninger, kan overføres

Bevilgningene på posten skal dekke utgifter ved statens inngåtte avtaler om bibliotekvederlag og visningsvederlag, samt ved kompensasjon for musikk brukt i seremonier m.m. Bevilgningen skal også dekke utgifter til prosjekt for utstillingshonorar.

Patentstyret er fra 1. juli 2021 etablert som tilsynsorgan etter lov 28. mai 2021 nr. 49 om kollektiv forvaltning av opphavsrett. I tilknytning til dette har Patentstyret også fått ansvar for godkjenning av organisasjoner som etter åndsverkloven kan inngå avtaler med avtalelisensvirkning.

Posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 935 Patentstyret, post 01 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 4,6 mill. kroner i henhold til avtale om visningsvederlag, jf. omtale nedenfor.

Utstillingshonorar

Bevilgningen på 6 mill. kroner og innretningen for prosjektet med utstillingshonorar til statlig finansierte visningssteder videreføres. Formålet er å sikre at kunstnere får inntekt fra arbeidet med utstillinger og ansvarliggjøre statlig finansierte visningssteder. Ordningen treffer kunstnere i det visuelle kunstfeltet over hele landet gjennom de 24 museene og kunsthallene som deltar i prosjektet. I 2021 fikk tolv av visningsstedene ekstraordinære stimuleringsmidler. Stimuleringsmidlene er ikke videreført i bevilgningsforslaget for 2022.

Utstillingshonoraret kan ses i sammenheng med utstillingsvederlaget. Utstillingsvederlaget er en ordning basert på avtale mellom staten og kunstnerorganisasjoner der det fastsettes at statlig støttede kunstutstillinger skal betale vederlag til kunstner for framvisning av billedkunst, kunsthåndverk og fotografisk kunst som er i kunstners eie, samt kompensasjon for at kunstner selv ikke kan disponere verket i utstillingsperioden. I årlige tilskuddsbrev forutsettes det at den enkelte utstilleren dekker utstillingsvederlaget innen rammen av statstilskuddet.

Bibliotekvederlag

Bibliotekvederlaget er en kulturpolitisk ordning der staten årlig bevilger et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres for utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Fra 2019 ble ordningen lagt om slik at vederlaget knyttes til bestanden av unike verk tilgjengelig for utlån, i stedet for antall fysiske eksemplarer i bibliotekenes samlinger. Ordningen er dermed tilpasset utviklingen i moderne bibliotekdrift, bl.a. ved å være uavhengig av om verkene er tilgjengelige som fysiske eller digitale eksemplarer. Bibliotekvederlagets størrelse fastsettes som tidligere etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner.

For 2021 utgjør bibliotekvederlaget 133,3 mill. kroner. Det er nylig inngått ny avtale om bibliotekvederlaget for årene 2022–2024. Avtalen er en videreføring av gjeldende avtale og innebærer at vederlaget justeres årlig i avtaleperioden i samsvar med prisvekst og økning i verkbestand. Ordningen skal evalueres før forhandlinger for en ny periode starter opp.

Visningsvederlag

Vederlaget gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Vederlaget fordeles til godkjente fond og forvaltes av organisasjoner for opphavere innen områder loven gjelder. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. Avtalen om vederlagets størrelse ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen, inntil den sies opp skriftlig. Vederlaget reguleres årlig ved at det først gis et tillegg på 4,25 pst. og deretter et tillegg lik rammen for lønnsoppgjøret i staten (samlet begrenset oppad til 8,25 pst.).

Kompensasjon for musikk brukt i seremonier m.m.

Kompensasjonen omfatter nærmere angitt bruk av musikk i religiøse seremonier og seremonier basert på ikke-religiøse livssyn. Kompensasjonen utbetales gjennom TONO. Kompensasjonen fastsettes i løpet av høsten og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år.

Rapport 2020

Norwaco utbetalte ca. 46 mill. kroner i vederlag fra privatkopieringsområdet til Norwacos medlemmer, utenlandske og individuelle rettighetshavere og kringkastingsselskap i 2020.

I forbindelse med pandemien ble det for 2020 tildelt 70 mill. kroner til Norsk kulturråd (SKS) til midlertidige kunstnerstipender for å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsledighet blant kunstnere, jf. omtale under kap. 320, og 30 mill. kroner ble tildelt Fond for utøvende kunstnere til et krisefond for utøvende kunstnere for avlyste oppdrag, jf. omtale under kap. 325, post 77.

Vederlagsordninger

For 2020 ble det tildelt 6 mill. kroner til pilotprosjektet utstillingshonorar, fordelt på 24 statlig støttede visningssteder. Ordningen, i sin nåværende form, ble evaluert og anbefalt videreført.

For å sikre opphavere vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2020 fordelt midler under følgende ordninger:

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under regjeringens overordnede mål om en ansvarlig pengespillpolitikk. Dette målet er nærmere omtalt i Del III, pkt. 6. En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk. Kapitlet gjelder i sin helhet finansieringen av Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid. Lotteri- og stiftelsestilsynet er statens forvaltningsorgan på pengespill-, lotteri- og stiftelsesområdet.

Mål for 2022

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å

• sikre ansvarlige pengespill, forebygge spilleavhengighet og negative sosiale konsekvenser av pengespill- og lotteritilbudet

• legge til rette for at overskudd fra pengespill og lotterier tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur

• legge til rette for en effektiv og trygg forvaltning av pengestøtte til frivilligheten

• sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og øke kunnskapen om deres samfunnsmessige betydning

• bidra til at tilsynet er ledende i å bygge og formidle kunnskap og troverdig informasjon om pengespill, stiftelser og støtteordninger for frivilligheten

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Utgiftene finansieres av avgifter og gebyrer fra lotterier og stiftelser samt overføringer fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 1,5 mill. kroner til dekning av utgifter som Lotteri- og stiftelsestilsynet har ved forvaltning av tilskuddsordningen til merverdiavgifts-kompensasjon for frivillige organisasjoner, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 320, post 70. Utover dette forslås bevilgningen på posten økt med 1,5 mill. kroner for å finansiere tilsynets arbeid med deknings- og arveloven.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,4 mill. kroner, som er tilsvarende den forventede innsparingen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under Del I, pkt. 1.5 Andre saker.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 02 og 04 og kap. 5568, post 71, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2020

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Videre skal bevilgningene legge til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål, sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og en forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Pengespill og lotterier

I 2020 gjennomførte Lotteritilsynet en rekke tiltak for å sikre at pengespill skjer i trygge former, både gjennom å føre tilsyn med de lovlige aktørene i det norske markedet og ved å reagere mot pengespill som ikke har tillatelse i Norge og markedsføringen av slike spill.

Norske banker og andre som tilbyr betalingstjenester i Norge, har ikke lov til å formidle innsats og utbetaling fra pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Lotteritilsynet fortsatte i 2020 arbeidet med å håndheve betalingsformidlingsforbudet. I løpet av 2020 har flere utenlandske pengespillselskap og betalingsformidlere trukket seg ut av Norge. Betalingsformidlingsforbudet har vært gjeldende siden 2010, men viktige endringer trådte i kraft fra 1. januar 2020. Å hindre utenlandske pengespillselskap i å ta imot innskudd fra spillere og i å foreta utbetalinger, er et effektivt tiltak. Lotteritilsynet har i 2020 brukt alle de nye hjemlene i betalingsformidlingsforbudet, ved å blant annet kreve opplysninger fra finansforetak og til å stanse transaksjoner som er knyttet direkte til selskaper, og ikke bare til selskapenes kontonummer. I 2020 fikk staten medhold i en sak om betalingsformidlingsforbudet i en dom fra Borgarting lagmannsrett. Dette er den første rettskraftige dommen om vedtak som Lotteritilsynet har gjort overfor norske banker, og som omfatter utenlandske betalingsleverandører og forbudet mot å formidle pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

Stortinget vedtok 7. mai 2020 en ny regel i kringkastingsloven § 4-7. Etter den nye regelen kan Medietilsynet pålegge norske distributører å gripe inn og stoppe ulovlig pengespillreklame på tv og i bestillingstjenester som blir sendt fra utlandet. Den nye regelen trådte i kraft 1. januar 2021 og skal bidra til å forebygge spilleproblemer og skadevirkninger for spillere og deres pårørende. Sammen med Medietilsynet har Lotteritilsynet planlagt hvordan det nye regelverket best mulig kan håndheves. Tilsynet med regelverket har høy prioritet hos begge tilsynene.

Lotteritilsynet har videre fortsatt å jobbe med Facebook og Apple for å redusere tilgangen til pengespill uten tillatelse. I 2020 rapporterte tilsynet 40 sider og flere annonser som var i strid med markedsføringsforbudet og Facebooks egne retningslinjer. Facebook fjernet sidene.

I 2020 rapporterte Lotteritilsynet også 15 pengespill-apper som bryter med det norske regelverket og Apples retningslinjer, og Apple fjernet disse.

Lotteritilsynet har også ført tilsyn med aktørene som har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Covid-19 førte til at tilsynet måtte endre årsplaner for tilsyn og erstatte revisjoner med tettere rapportering fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Gjennom pandemien har tilsynet fulgt opp utviklingen i pengespillmarkedet tettere enn til vanlig, ved å blant annet følge utviklingen i omsetning og reklame. I 2020 gjennomførte Lotteritilsynet revisjoner for å undersøke om Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har innført kravene som følger av hvitvaskingsloven. Norsk Tipping fikk to avvik og én merknad, og Norsk Rikstoto fikk to avvik og to merknader.

Ett av målene til Lotteritilsynet er å hindre manipulering av idrettskonkurranser i Norge. Idrettsåret 2020 var sterkt preget av covid-19, men tilsynet fikk tips om kampfiksing som førte til sanksjoner. Tilsynet fikk 47 tips, og av disse krevde 11 nærmere vurderinger.

Lotteritilsynet gjennomførte i 2020 færre kontroller i bingohaller enn tidligere år. Hovedårsaken var stengte bingohaller som følge av covid-19. Antallet organisasjoner som får tillatelse av Lotteritilsynet til å avholde tradisjonelle lotterier og bingo, har vært relativt stabilt de seneste årene, men i 2020 falt antallet noe – spesielt var det en stor reduksjon i aktive smålotteri.

Forsvarlig forvaltning av stiftelser

Stiftelsestilsynet skal sikre at norske stiftelser driver lovlig og i tråd med formålet, samt bidra til at stiftelser er en attraktiv måte å utvikle samfunnet på. Stiftelsestilsynet har i 2020 fortsatt å jobbe mer med forebyggende tilsyn enn tidligere. Dette skal gjøre brukerne i stand til å finne relevant og viktig kunnskap selv. I 2020 løste Stiftelsestilsynet flere tilsynssaker ved hjelp av forebyggende virkemidler, som veiledning og dialog, enn i 2019. Utover tilsynssakene benytter tilsynet kunnskapsformidling i det forebyggende arbeidet.

Stiftelsestilsynet opprettet 227 nye tilsynssaker i 2020, mot 251 i 2019. Tilsynet har i 2020 jobbet med 15 større tilsynssaker, mot 18 i 2019.

I 2020 la Stiftelsestilsynet fram undersøkelsen «Norske stiftelsars samfunnsbidrag». Undersøkelsen viser at norske stiftelser har en viktig funksjon, og at stiftelsene bidrar stadig mer til samfunnet.

Forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon

Det vises til rapport under kap. 315 Frivillighetsformål.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven.

Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført på kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

Innledning

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill, avgift fra forhåndskontroll av film og kino- og videogramavgift.

Budsjettforslag 2022

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. Avgiften bidrar til å finansiere Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, som blant annet innebærer å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter, at stiftelsene har tilstrekkelig grunnkapital, og at kapitalen forvaltes på en forsvarlig måte. Tilsynet driver også Stiftelsesregisteret, som gir en oversikt over alle stiftelser, og driver informasjonsarbeid for å øke kunnskapen om regelverket og om stiftelser som organisasjonsform.

Post 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll av Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Kontrollen innebærer å føre tilsyn med at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping overholder regelverket for pengespill. Dette innebærer blant annet regler om utforming og omfang av reklame, hvilke spill som kan tilbys og hvordan spillene tilbys.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

Kinofilm som vises i Norge skal være gitt aldersgrense jf. §§ 3 og 4 i Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Medietilsynet har ansvaret for å aldersklassifisere kinofilmer som skal vises i Norge jf. § 5 i lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene omfatter avgift på visning av film og videogram i næring, jf. § 3 i lov om film og videogram. Avgiften utgjør 2,5 pst. av bruttoomsetning.

Inntektene omfatter også avgift per videogram for registrering av videogram for omsetning i næring. Avgiften for registrering av videogram foreslås videreført på samme nivå som i 2020, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak VI.

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering (kap. 350–353)

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på postgrupper