Prop. 1 S (2021–2022)

FOR BUDSJETTÅRET 2022 — Utgiftskapitler: 300–353 Inntektskapitler: 3300–3339 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Kulturpolitikken

Kulturens kraft – i møte med pandemien

En pandemi kan sette kulturlivet på vent, men aldri rokke ved kulturens kraft.

I halvannet år har krisehåndtering stått i første rekke i kulturpolitikken. Regjeringen har etablert flere særskilte støtteordninger for å hjelpe kulturlivet, frivilligheten og idretten gjennom krisen. Det har vært en krevende tid, hvor periodevise nedstenginger og svært strenge smitteverntiltak har preget aktiviteten i sektoren. Stortinget og regjeringen har i denne situasjonen vært enige om å ivareta kultursektoren. I løpet av denne perioden er Kulturdepartementets budsjett tilført over 10 mrd. kroner i ulike krisetiltak. Målet har vært å ivareta og sikre bredden i hele sektoren.

Kultur angår alle. Da regjeringens kulturmelding, Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, ble lagt fram, var covid-19 ikke en del av vår dagligtale. Men like fullt har det første avsnittet i meldingen vært selve fundamentet for regjeringens ønske om å støtte opp under kulturlivet, både før og under pandemien:

«Kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og kulturpolitikken skal byggje på ytringsfridom og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er føresetnader for danning og ei opplyst offentlegheit, og dermed ei investering i demokratiet. Kulturen skal vere fri, med personleg engasjement og frivilligheit som grunnlag».

Når en hel sektor nå skal komme i gang igjen, vil ikke det først og fremst skje gjennom statlige tiltak, men gjennom kunstneres og kulturarbeideres skaperkraft, kreativitet og ytringsvilje. Regjeringen vil forsvare og støtte kulturinstitusjonene og det frie kulturlivet på samme måte som den vil stå opp for den organiserte og egenorganiserte idretten. Regjeringen vil bygge videre på dialogen og samspillet med frivilligheten, som en fellesskapsbygger i samfunnet. Kraften må komme nedenfra.

Regjeringen er særlig oppmerksom på at pandemien vil kunne ha langsiktige konsekvenser for kultursektoren, frivilligheten og idretten, ettersom den nå i halvannet år har preget all aktivitet og til tider holdt store deler av aktiviteten stengt. Kulturpolitikken må derfor, i tråd med hva som var varslet i kulturmeldingen, være offensiv for å nå de nasjonale målene som er satt for den. Den må bidra til å forløse den kreative og samfunnsbyggende kraften som er iboende i kulturlivet, frivilligheten og idretten. Kulturpolitikken må peke framover og stimulere til omstilling og nyskapning.

Ingen kan forutsi de langvarige konsekvensene av pandemien. Arbeidet med krisehåndtering har gitt ny lærdom og økt bevisstheten om at man trenger mer kunnskap om kultur- og frivillighetssektoren. Regjeringen har med bakgrunn i dette gitt Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt i oppdrag å utarbeide en oversikt over forventede, langsiktige konsekvenser av pandemien og de utfordringer og muligheter som dette stiller kulturfeltet overfor. Sluttrapport forventes å foreligge i desember 2021. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor følger på samme måte utviklingen innen frivilligheten og idretten over tid og bidrar med kunnskap om konsekvensene pandemien har hatt for frivillig sektor. Formålet med kunnskapsinnhentingen er å danne et grunnlag for å vurdere eksisterende virkemidler samt å vurdere nye tiltak for gjenoppbygging og stimulering av sektoren.

Undersøkelsene av pandemiens langsiktige konsekvenser innbefatter blant annet også en undersøkelse av kunstnernes og kulturarbeidernes inntekter og levekår. Regjeringen skulle etter planen legge fram en kunstnermelding for Stortinget våren 2020. Meldingen skulle blant annet drøfte om de statlige ordningene som er innrettet mot kunstnerøkonomien, treffer dagens praksis. Smittevernrestriksjonene under pandemien, som i mange tilfeller har forhindret kunstnere fra å utøve ordinær formidlingsvirksomhet, har kastet nytt lys over disse temaene. Dette har igjen skapt behov for å innhente ny kunnskap og gjøre nye analyser som kan ligge til grunn for utviklingen av en kunstnerpolitikk som også skal stå seg i tiden etter pandemien. Ut fra en helhetsvurdering, der det også var tatt hensyn til nødvendigheten av å prioritere arbeidet med selve krisehåndteringen under pandemien, fant Kulturdepartementet det således riktig å utsette kunstnermeldingen. Regjeringen har nå gjenopptatt arbeidet med kunstnermeldingen, og tar sikte på å legge den fram så raskt som mulig.

Regjeringen peker i dette budsjettforslaget ut en retning for kulturpolitikken. I tråd med regjeringens kulturpolitikk videreføres satsingen på et mer inkluderende, mangfoldig og relevant kulturliv. Under mottoet «Krafttak for mangfold» vil regjeringen fortsatt støtte opp under prosjekter og tiltak som bidrar til at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten skal inkludere alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir opplevelser til flest mulig. Regjeringen vil at makten i den offentlige kulturpolitikken skal være spredt og vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur.

Skal kulturen, frivilligheten og idretten ha den samfunnsbyggende plassen som de har hatt og fortsatt fortjener, må de speile samfunnet de ønsker å bygge. Kunst og kultur er ytringer, og uten ytringsmangfold er det heller ingen reell ytringsfrihet. Samhold og fellesskap skapes best gjennom inkluderende og bred deltakelse, der mennesker får møte hverandre, bryte meninger og dele kulturuttrykk på tvers av skillelinjer. Det enkelte menneskets dannelse er den enkeltes ansvar, men å gjøre dannelsen tilgjengelig for alle er et felles oppdrag.

I gjenåpningen av kulturlivet må aktørene være villige til å utforske nye måter å gjøre ting på for å nå ut til bredere lag av befolkningen. Det er ofte i krisetider at de største forandringene skjer. Denne regjeringen ønsker å stimulere til innovasjon og nytenkning i arbeidet med å utvikle et relevant og tilgjengelig kulturtilbud for alle.

1.2 Likestillingspolitikken

Covid-19 har også hatt konsekvenser for likestillingen. Regjeringen har vært opptatt av å sikre hensynet til likestilling og ikke-diskriminering for å unngå at enkelte grupper kommer dårligere ut enn andre. Det handler om å hindre tilbakeskritt, slik at innsatsen for et likestilt samfunn fortsetter.

Det siste halvannet året har derfor regjeringen fulgt med på likestillingskonsekvenser av pandemien. Selv om vi ikke med sikkerhet kan slå fast de fulle og langsiktige konsekvensene, viser kunnskap at covid-19 og de smittebegrensende tiltakene treffer grupper i befolkningen ulikt.

Når det gjelder viruset i seg selv, ser det ut til at eldre, personer med underliggende sykdommer og enkelte innvandrergrupper har vært særlig sårbare. Kunnskap om pandemien og tiltakene tyder på at kvinner og menn, gravide, eldre og unge, personer med omsorgsoppgaver, personer med etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelse og lhbtiq-personer har blitt rammet på ulike måter. Også sosiale og økonomiske ressurser, tilknytning til arbeidslivet, yrke, bosituasjon og geografi har betydning.

Det vil ta tid før vi vet hvilken innvirkning pandemien har for likestilling og mangfold på lang sikt. Regjeringen fortsetter derfor å følge med på likestillingskonsekvenser av covid-19. Se også omtale under Del III, kapittel 10.

Pandemien har vist betydningen av felleskap, inkludering og et samfunn bygd på tillit. Derfor er regjeringens innsats for likestilling og mot diskriminering av særlig stor betydning. Regjeringen følger opp dette gjennom en rekke handlingsplaner og strategier som legger rammer for arbeidet. Framover vil regjeringen fortsette innsatsen for et likestilt samfunn der alle har like muligheter og frihet til å treffe egne valg.

Regjeringen har bestemt at 2030-agendaen med bærekraftsmålene skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Det betyr at FNs bærekraftsmål utgjør en overbygning for regjeringens politikk, både nasjonalt og internasjonalt. Bærekraftsmålene legger rammene for alt arbeid innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde. Kunst og kultur bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling, fordi et aktivt kulturliv bygger opp under en velfungerende velferdsstat. Kulturdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under flere av hovedmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 5 Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling, jf. omtale under Del III, kapittel 12.

1.3 Hovedprioriteringer i budsjettet

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett består av utgiftsbevilgninger på vel 21,9 mrd. kroner. Forslaget til bevilgninger dekker en stor bredde av virkemidler og tiltak, som både innbefatter faste driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskaper, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medievirksomheter og aktører som skal bidra til å fremme likestilling. I tillegg kommer en rekke stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv. Disse virkemidlene bygger alle på hvert sitt vis opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken.

Pandemien har hatt store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. De midlertidige støtteordningene som har vært etablert for disse sektorområdene i 2020 og 2021, har hatt til formål å stimulere til aktivitet så langt dette har vært mulig, samt å understøtte hele næringskjeden i sektoren slik at sysselsetting, produksjon og formidling kan gjenopptas etter hvert som smitteverntiltakene avvikles. Det er likevel knyttet en viss usikkerhet til hvordan virkningene av pandemien vil slå ut for aktørene i tiden som kommer.

I en slik situasjon er det viktig at sektoren gis forutsigbare rammevilkår. Regjeringen foreslår derfor i hovedsak å videreføre bevilgningene til de faste tiltakene og formålene som finansieres over Kulturdepartementets budsjett. Utover dette er følgende hovedprioriteringer lagt til grunn for budsjettforslaget for 2022:

Frivillighet og idrett

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten og bidra til at flere barn og unge skal få mulighet til å delta i kulturaktiviteter, idrett og frivillighet:

  • Frivillighetens år 2022 skal sette søkelys på den mangfoldige frivillige aktiviteten som finner sted i norske lokalsamfunn. Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner over statsbudsjettet til planlegging og gjennomføringen av frivillighetsåret. I tillegg legger regjeringen opp til å sette av 12 mill. kroner av spilleoverskuddet i Norsk Tipping til samme formål, slik at den samlede rammen for markeringen av Frivillighetens år blir på 20 mill. kroner.

  • Regjeringen har nylig lagt fram idrettsstrategien Sterkere tilbake – en mer inkluderende idrett. Som en del av denne strategien vil regjeringen utarbeide en tidsavgrenset søknadsbasert ordning for tilskudd til mangfolds- og inkluderingstiltak innen idrett og fysisk aktivitet. Det legges opp til at ordningen skal samfinansieres av private og statlige midler. Regjeringen foreslår å bevilge 26 mill. kroner over statsbudsjettet i 2022 til formålet, og har tilsvarende satt av 24 mill. kroner av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2021 til ordningen. Samlet legges det opp til at private samarbeidspartnere skal bidra med inntil 100 mill. kroner, og med tilsvarende statlig finansiering i løpet av prosjektperioden på to år. Prosjektene skal ha mål om å skape varig økt deltakelse i idrett og fysisk aktivitet blant barn og ungdom fra lavinntektsfamilier, blant jenter generelt og minoritetsjenter spesielt og blant barn og ungdom med funksjonsnedsettelse.

  • Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddene til frivilligsentraler i kommunene og å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til nye frivilligsentraler i 2022. Samlet foreslås det en bevilgning på nær 215 mill. kroner til formålet.

  • Regjeringen foreslår å fordele 30,5 mill. kroner til internasjonale idrettsarrangementer i Norge, herunder å videreføre tilskudd til X Games og Ekstremsportveko på Voss slik at de blir faste tilskuddsmottakere på statsbudsjettet. Beløpet inkluderer 2,5 mill. kroner i tilskudd til World Cup Triathlon i Bergen i 2022.

Kunst og kultur

Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig. Regjeringen vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur.

  • Regjeringen har nylig lagt fram Strategi for scenekunst. Tiltak for å øke mangfold og representativitet på og bak scenen, og blant publikum, står sentralt i strategien. Regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner for å styrke infrastrukturen på scenekunstfeltet i statsbudsjettet for 2022. Dette kommer i tillegg til 12 mill. kroner til oppfølging av strategien som var innarbeidet i statsbudsjettet for 2021. I tillegg er det satt av 10 mill. kroner av spilleoverskuddet til kulturformål i 2021 til nye prosjekt- og utviklingstiltak som skal fremme økt samarbeid mellom institusjoner, visningssteder og scenekunstnere om produksjon og formidling av scenekunst.

  • Som ledd i arbeidet med å følge opp scenekunststrategien foreslår regjeringen å styrke dansefeltet med 10,5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til en økning på 11 mill. kroner som var innarbeidet i statsbudsjettet for 2021. Hoveddelen av økningen er fordelt på de regionale kompetansesentrene for dans, noe som vil bidra til å bygge og videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for dans som kunstform.

  • Regjeringen vil videreføre og styrke gode stipend- og vederlagsordninger for kunstnere. Regjeringen har gjennom flere år sørget for økte bevilgninger til kunstnerstipendene, noe som både har bidratt til økte stipendsatser og flere kunstnerstipend. Regjeringen følger opp dette i forslaget til statsbudsjett for 2022 og foreslår å øke bevilgningen med 6,6 mill. kroner til etablering av 20 nye arbeidsstipendhjemler.

  • Regjeringen vil ta et krafttak for mangfold i kulturlivet. I statsbudsjettet for 2020 og 2021 var det innarbeidet en satsing på om lag 30 mill. kroner til kulturelt mangfold, som er fordelt på ulike institusjoner og aktører som har søkt om midler til ulike mangfolds- og integreringstiltak på kulturfeltet. Disse midlene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2022. I tillegg har regjeringen fordelt vel 12 mill. kroner av spilleoverskuddet til kulturformål i prosjektmidler med samme formål i 2021.

  • Regjeringen la våren 2021 for første gang fram en melding til Stortinget om kunst og kultur for barn og unge. Hovedbudskapet i meldingen er at barn og unge skal få medvirke i kunst- og kulturpolitikken, at alle barn og unge skal få sjansen til å være med på kunst- og kulturtilbud de er interessert i, og at kunsten og kulturen som blir laget for barn og unge er av høy kvalitet.

  • Bevilgningen på 12 mill. kroner til tiltak i barne- og ungdomskulturmeldingen foreslås videreført i statsbudsjettet for 2022. I tillegg foreslås det en økning i ordningen Inkludering i kulturliv på 7,5 mill. kroner, som del av regjeringens pott til tiltak mot barnefattigdom.

  • Regjeringen viderefører satsingen på det internasjonale kultursamarbeidet gjennom norsk deltakelse i EUs program for kulturell og kreativ sektor, Kreativt Europa 2021–2027. I 2022 foreslås det en bevilgning på 95 mill. kroner for å dekke utgiftene til norsk programkontingent.

  • Bodø er utpekt som europeisk kulturhovedstad 2024. Stortinget har gitt tilsagn om at staten over årene 2022–2024 skal bidra med en tredjedel av utgiftene til planlegging og gjennomføring av prosjektet, begrenset til 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår tilskudd til Bodø – europeisk kulturhovedstad på 34 mill. kroner i 2022.

  • Regjeringen har etablert nye tiltak og ordninger som skal styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft. Ordningene som er etablert for å styrke kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift om kultur som næring, og som forvaltes av Innovasjon Norge og Norsk kulturråd, foreslås videreført med vel 46 mill. kroner.

Kulturbygg

  • Museer og andre kulturinstitusjoner har behov for bygninger som gir tidsmessige rammer for formidling og andre funksjoner. Regjeringen foreslår en bevilgning på vel 543 mill. kroner til ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg i 2022, samt en tilsagnsfullmakt på 852,3 mill. kroner for å ferdigstille prosjekter i senere år. I dette inngår også et tilskudd på 284,2 mill. kroner til oppgradering og modernisering av Den Nationale Scene i Bergen, som del av et samlet statlig investeringstilskudd på 608,4 mill. kroner som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

  • I tillegg til allerede vedtatte prosjekter innenfor ordningen for nasjonale kulturbygg foreslår regjeringen nye tilsagn om statstilskudd til Museum Nord for å realisere prosjektet SKREI opplevelsesenter og til Hardanger og Voss museum for å realisere prosjektet Tett på ved Hardanger fartøyvernsenter.

  • Regjeringen ønsker rehabilitering av Nationaltheatret, slik at bygningen bevares og at teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Regjeringen tar sikte på at prosjektet, som nå er i en avsluttende del av forprosjektfasen, skal gjennomføres med effektiv framdrift og uten unødig opphold. Det foreslås derfor en startbevilgning på 43 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for å legge til rette for at prosjektet skal kunne starte opp i 2022. I tillegg foreslår regjeringen en økning på 20 mill. kroner i tilskuddet til Nationaltheatret til erstatningslokaler i rehabiliteringsperioden.

  • Regjeringen følger opp beslutningen om å oppføre et nytt bygg for samlokalisering av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole, og foreslår i statsbudsjettet for 2022 en startbevilgning til prosjektet på 60 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

  • Nybygget for det sørsamiske museet Saemien Sijte skal etter planen ferdigstilles ved årsskiftet 2021/2022. Museet åpnes for publikum i 2022, og bevilgningen til Sametinget over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås økt med vel 7,3 mill. kroner for å dekke utgifter til husleie. I statsbudsjettet 2021 var det innarbeidet en økning i tilskuddet til Sametinget for å dekke driftsutgifter i den nye museumsbygningen.

Museer

  • Regjeringen la våren 2021 fram en museumsmelding, Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, jf. Meld. St. 23(2020–2021) og Innst. 573 S (2020–2021). Meldingen løfter fram museene som relevante samfunnsinstitusjoner, som bidrar til å sikre infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. I regjeringens budsjettforslag for 2022 er det innarbeidet økninger på i alt 18 mill. kroner til oppfølging av ulike tiltak i museumsmeldingen.

  • Regjeringen har i museumsmeldingen pekt på særskilte museumssatsinger knyttet til løft av kystkultur, og foreslår på denne bakgrunn 6 mill. kroner til enkelte museer som forvalter og formidler ulike sider av kystkulturhistorien.

  • Regjeringen har i museumsmeldingen vektlagt kunst i nord som et viktig område, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til Nordnorsk Kunstmuseum med 6 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner foreslås til å styrke museets virksomhet i Tromsø og 3 mill. kroner til å etablere museets nye avdeling i Bodø.

  • Regjeringen har i museumsmeldingen understreket behovet for samarbeid mellom museer og deling av kompetanse og ressurser, og foreslår på den bakgrunn 1 mill. kroner til Interregionalt marinarkeologisk samarbeid mellom Museum Stavanger, Norsk Folkemuseum og Museum Vest.

  • Regjeringen har i museumsmeldingen pekt på forskning som ett av flere viktige satsingsområder i årene framover, og foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til stipendiatstillinger til museumsforskning.

  • Regjeringen foreslår 15 mill. kroner i tilskudd til rehabilitering av Ole Bulls villa Lysøen i 2022. I 2021 er det bevilget 24,5 mill. kroner til samme formål, slik at den samlede tilskuddet til prosjektet blir på 39,5 mill. kroner.

  • I tillegg har regjeringen i 2021 fordelt vel 12 mill. kroner av spilleoverskuddet til kulturformål på museer som har søkt om midler til tiltak som har relevans for oppfølging av enkelte satsingsområder i museumsmeldingen.

Språk, bibliotek og arkiv

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingene på digitalisering og formidling av kulturarvsmateriale. Det innbefatter 87 mill. kroner til Nasjonalbiblioteket i forbindelse med utvidet digitaliseringskapasitet ved anlegget i Mo i Rana og 35 mill. kroner til Arkivverkets arbeid med nye løsninger for bevaring av digitale arkiver og digital tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet.

  • Arkivverket vil få ansvar for å bevare en økende mengde digital informasjon fra statlige virksomheter. Regjeringen foreslår at bevilgningen til Arkivverket økes med 2,5 mill. kroner for å øke kapasiteten i Digitalarkivet.

  • Fjellanlegget i Mo i Rana med sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin for Arkivverket skal etter planen ferdigstilles i løpet av første halvår 2022. I bevilgningsforslagene til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det innarbeidet økninger på til sammen 46 mill. kroner for å dekke utgiftene til husleie og drift av det nye annlegget.

  • Våren 2021 vedtok Stortinget regjeringens forslag til språklov, jf. Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk. Formålet med loven er bl.a. å styrke norsk språk slik at det blir sikret som samfunnsbærende språk, og å fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk. I statsbudsjettet for 2020 og 2021 er det innarbeidet økninger på 20 mill. kroner til ulike språksatsinger. Satsingen foreslås videreført i 2022 med en økning på 2,7 mill. kroner til bl.a. tiltak for oppfølging av språkloven og tilskudd til en nynorsk forfatterskole for etniske minoriteter i regi av Samlaget og Minotenk.

Film og dataspill

  • Regjeringen vil forsterke den positive utviklingen i de norske audiovisuelle bransjene og stimulere til styrket oppnåelse av de film- og dataspillpolitiske målene i framtiden. Til tross for krevende produksjons- og markedsvilkår under pandemien har norsk film vist svært gode resultater. Regjeringen vil forsterke den positive utviklingen og foreslår en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til filmfondet, forbeholdt mangfold i filmtilbudet og internasjonalisering

  • Dataspillfeltet har også hatt en positiv utvikling gjennom krevende vilkår under pandemien. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 8 mill. kroner til filmfondet, forbeholdt utvikling av dataspill fram til produksjon og formidling inkl. datatreff.

  • Regionale filmvirksomheter bidrar i stadig flere produksjoner og er med på å styrke både profesjonalitet, kvalitet og finansiering på filmområdet. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 7,5 mill. kroner til regionale filmsentre.

  • Norsk filminstitutt har gitt den viktige satsingen på mangfold i norsk film et ytterligere løft gjennom deres nye strategi fram mot 2025. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 2,9 mill. for å styrke filminstuttets arbeid med bl.a. mangfold og internasjonalisering.

Mediestøtte

  • Regjeringen foreslår å videreføre de økonomiske rammene som Stortinget har satt for den direkte mediestøtten og NRK for perioden 2020–2022. Det foreslås å bevilge 443 mill. kroner til ordningene under den direkte mediestøtten og at tilskuddet til NRK settes til 6 002 mill. kroner (ekskl. tilskudd til merverdiavgift).

  • Kulturdepartementets avtale med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting løper ut 2023. Tilskuddet videreføres i henhold til avtalen, og budsjettforslaget er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2022.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Medietilsynet med 2,5 mill. kroner til tiltak som skal bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til samiske aviser med 2,7 mill. kroner som følge av at en ny aktør er kvalifisert for tilskudd fra ordningen.

Likestilling og ikke-diskriminering

  • Regjeringen vil bekjempe rasisme og diskriminering. I statsbudsjettet for 2021 er det etablert en ny tilskuddsordning for støtte til organisasjoner og kommuner som gjennomfører tiltak for å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås økt med 6 mill. kroner i 2022, slik at den samlede rammen for støtte blir på om lag 14 mill. kroner.

  • Regjeringen vil videreføre og øke satsingen på TryggEst – en modell for hvordan kommuner kan arbeide målrettet og systematisk for å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Bevilgningen til formålet foreslås økt med 3 mill. kroner for å videreutvikle modellen og rekruttere nye kommuner inn i den.

  • Regjeringen har nylig lagt fram en strategi for mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked, og foreslår å øke bevilgningene på området med 4 mill. kroner for å følge opp nye tiltak på området.

  • Regjeringen la sommeren 2021 fram Handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Formålet er at Norge skal gå foran internasjonalt for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen foreslår regjeringen å styrke innsatsen for økt kunnskap om skeives levekår og livssituasjon med 2 mill. kroner. Utover dette foreslås tilskuddsordningen for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold styrket med 1 mill. kroner.

  • I tillegg foreslår regjeringen at Oslo Pride, som arrangør av en av Norges største kulturfestivaler, fra 2022 tildeles driftsstøtte på 1 mill. kroner.

  • For å sikre en kunnskapsbasert implementering av styrket likestillings- og diskrimineringslov (2018) på ulike samfunnsområder, og oppfølging av langtidsplanen for forsknings og høyere utdanning, foreslår Regjeringen å omprioritere 20 mill. kroner fra avsetningene i Forskningsrådet, til en tverrsektoriell satsing på FoU om likestilling, ikke-diskriminering og mangfold. Bevilgningen skal i 2022 dekke utvikling av en tverrsektoriell FoU-strategi samt en prosjektportefølje basert på kunnskapsbehov spilt inn av aktørene.

1.4 Regjeringens mål for kultur- og likestillingspolitikken og resultater i fireårsperioden 2018–2021

Nedenfor følger en redegjørelse over regjeringens viktigste resultater på kultur- og likestillingsområdet i løpet av fireårsperioden:

Kunst og kultur

Regjeringen fremmet høsten 2018 Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. I meldingen presenterte regjeringen nye nasjonale kulturpolitiske mål, som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. 258 S (2018–2019). De overordnete målene for kulturpolitikken er et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet, og fremmer dannelse og kritisk refleksjon. For å lykkes med dette mener regjeringen det er sentralt at vi legger til rette for at kulturlivet skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant og som representerer befolkningen. Det handler om å ta vare på det vi har vært og formidle vår felles kulturarv, samtidig som vi hele tiden strekker oss mot et større mangfold, flere stemmer og økt representativitet.

Regjeringen fremmet våren 2021 Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele for å løfte fram kunst og kultur for, med og av barn og unge. Målet med meldingen er å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur. Samtidig er det viktig å sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidlet til barn og unge er av høy kvalitet samt å gi alle barn og unge muligheten til å oppleve og skape kultur på egne premisser.

Regjeringen har som mål at kunst- og kulturlivet skal være tilgjengelig for alle, og oppmuntre den enkelte til å oppleve og delta. Da må vi legge til rette for møteplasser som innbyr til samhold, fellesskap og ytrings- og uttrykksmangfold.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • styrket de ordinære stipendordningene under Statens kunstnerstipend ved å øke stipendsatsene og antallet stipendhjemler,

  • bidratt til økt privat medfinansiering av kulturlivet gjennom gaveforsterkningsordningen og offentlig-privat samarbeid om Talent Norge,

  • styrket talentsatsingen og gitt flere unge talenter mulighet til å realisere sitt kunstneriske potensial gjennom økte bevilgninger til Talent Norge,

  • styrket kunnskapen om kultur som næring, og bidratt til økt verdiskaping gjennom et eksportprogram som sikrer at norske kunst- og kulturaktører når et større publikum,

  • bidratt til økt mangfold blant deltakere og utøvere gjennom å øke bevilgningene til prosjekter og tiltak i regi av kulturinstitusjoner og aktører som har til formål å stimulere til økt mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom,

  • etablert en ny tilskuddsordning som skal sikre at flere barn og unge får muligheten til å delta i organiserte kulturaktiviteter sammen med jevnaldrende,

  • lagt fram dataspillstrategien Spillerom for perioden 2020−2022, som blant annet setter mål for dataspillpolitikken og løfter dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet,

  • lagt fram Strategi for scenekunst for perioden 2021−2025, som tar sikte på å sikre virkemidler som gir gode rammer og vilkår for utvikling, produksjon og formidling av scenekunst i hele Norge,

  • styrket regionale filmsentre og -fond, som utgjør en viktig del av den nasjonale film- og dataspillpolitikken,

  • lagt fram Handlingsplan for kvinnelige gründere for å få flere kvinner til å starte egen bedrift,

  • fremmet ny åndsverklov, Prop. 104 L (2016–2017), jf. Innst. 258 L (2017–2018), som trådte i kraft i 2018. Loven er modernisert, forenklet og i størst mulig grad gjort teknologinøytral,

  • fremmet ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, Prop. 53 L (2020–2021), jf. Innst. 321 L (2020–2021), som trådte i kraft i 2021. Loven skal sikre at forvaltningen skjer på en effektiv, betryggende og åpen måte,

  • ratifisert Marrakechtraktaten og innført nasjonale regler som skal gi bedre tilgang til litteratur i tilgjengelige format for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing,

  • sikret deltakelse i EUs program for kultur og medier, Kreativt Europa, i perioden 2014–2020, og besluttet å videreføre deltakelsen i for neste periode, 2021–2027.

Frivillighet og idrett

Regjeringens mål er å støtte opp om en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet. Et grunnleggende prinsipp for frivillighetspolitikken er frivillighetens selvstendighet. Det er ikke staten som skal sette mål for frivilligheten – det gjør frivilligheten selv. Det slo regjeringen fast i Meld. St. 10 (2018–2019) Friviligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig i 2018, jf. Innst. 254 S (2018–2019). Idrett er den største arenaen innenfor frivillig sektor, og de frivillighetspolitiske målene danner en viktig ramme for regjeringens prioriteringer også i idrettspolitikken.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • innfridd løftet om en opptrapping av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner,

  • igangsatt en forenklingsreform for frivilligheten, med mål om å forenkle rapportering, skape enkle, ubyråkratiske tilskuddsordninger og legge til rette for bred deltakelse, høy aktivitet og sterke fellesskap,

  • prioritert å styrke både organisert og egenorganisert idrett for barn og ungdom gjennom spillemidlene til idrettsformål,

  • lagt fram en idrettsstrategi som omhandler sentrale verditema knyttet til mangfold og inkludering i idrett og prioriteringer som skal bidra til å øke idrettsaktiviteten igjen etter koronapandemien.

Spillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • forebygget negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det er lagt til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål,

  • fremmet Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven), hvor enerettsmodellen foreslås videreført, og der lovens hovedformål vil være å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, slik at slike spill skjer på en ansvarlig måte,

  • fulgt opp anbefalingene fra en ekstern evaluering av Norsk Tipping og Norsk Rikstotos spillportefølje, markedsføring og organisering gjennom løpende politikk- og regelverksutvikling,

  • styrket arbeidet mot spillerelaterte problemer gjennom å legge fram gjeldende handlingsplan mot spilleproblemer for perioden 2019–2021,

  • forsterket innsatsen for å stanse markedsføringen av pengespill som ikke har tillatelse i Norge, gjennom endringer i kringkastingsloven, jf. Prop. 45 L (2019–2020) og Innst. 247 L (2019–2020).

Museer og kulturarv

Kulturarv representerer både vår felles historie og kulturelle verdier, og bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Materiell og immateriell kulturarv bevares for å bli tilgjengelig både i samtida og framtida. I Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, som ble lagt fram i mars 2021, jf. Innst. 573 S (2020–2021), beskrives regjeringens museumspolitikk i et generasjonsperspektiv fram mot 2050. Regjeringen ønsker å legge til rette for at museer fremdeles kan være relevante samfunnsinstitusjoner som inngår i infrastrukturen for demokrati og frie ytringer.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • synliggjort at museene er viktige aktører i regjeringens satsing på kulturbasert reiseliv, blant annet gjennom strategien Noreg som attraktiv kulturdestinasjon – strategi for kultur og reiseliv,

  • fullført arbeidet med nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design,

  • sørget for nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa,

  • bidratt til nybygg eller igangsetting av bygg og rehabilitering av lokaler for museer og scenekunstinstitusjoner i hele landet, bl.a. Ruija kvenmuseum i Vadsø, Helgeland museum i Mosjøen, Orkla Industrimuseum på Løkken Verk, Operaen i Kristiansund, Bymuseet i Bergen, Bergen Sjøfartsmuseum, Den Nationale Scene, Carte Blanche og BIT Teatergarasjen i Bergen, Museum Stavanger, Nye Tou Scene i Stavanger, Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand, Nynorsk kultursenter i Vinje, Telemark museum i Skien, Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork, Anno museums dokumentasjonssenter i Elverum, formidlingsbygg for skogfinsk kultur i Grue, bygningsvernsenter i Drøbak, Norsk Folkemuseum og Munchmuseet i Oslo,

  • styrket innsatsen for digitalisering av arkivsektoren med arkivering av digitalt skapt informasjon, dobling av digitaliseringen fra 33 millioner sider i 2017 til 68 millioner i 2020 og publisering av materiale i Digitalarkivet,

  • etablert Norsk helsearkiv på Tynset i 2019,

  • sørget for bygging av nytt magasin for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket i Mo i Rana.

Språk, bibliotek og litteratur

Språk er en viktig del av vår kulturarv og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. Regjeringen har sikret gode bruks- og opplæringsvilkår for de offisielle språkene i Norge, blant annet gjennom å ha lagt fram historiens første helhetlige språklov i mai 2020, jf. Prop. 108 L (2019–2020) og Innst. 253 L (2020–2021). Loven skal sikre vern av norsk og fremme mindretallshensyn til nynorsk, samt bidra til å verne og fremme samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk får status som det nasjonale tegnspråket i Norge, og er dermed formelt anerkjent som et eget språk. I litteraturpolitikken har regjeringen stimulert til digital omstilling i bokmarkedet og bibliotekene.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • lagt til rette for arbeidet med revisjon og digitalisering av ordbøker for å sikre befolkningen god tilgang til kunnskap om språk og rettskriving,

  • varslet økt satsing på norsk terminologi i språklovsproposisjonens meldingsdel, som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2021,

  • lagt til rette for utbygging av infrastrukturen for utvikling av språkteknologi på norsk,

  • lagt til rette for at Nasjonalbiblioteket har kunnet digitalisere og gjort tilgjengelig på internett alle bøker utgitt i Norge fram til år 2000,

  • økt innsatsen for å utvikle bibliotekene som synlige institusjoner i kommuner, skoler og læringsinstitusjoner gjennom å legge fram Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2024 Rom for demokrati og dannelse høsten 2019,

  • satt i gang arbeidet med en bred gjennomgang av tegnspråksfeltet i form av en NOU,

  • styrket grunnlaget for vern av stedsnavn gjennom endringer i stedsnavnloven i 2018, jf. Prop. 65 L (2018–2019) og Innst. 333 L (2018–2019),

  • forsterket Norges kultureksport gjennom å medvirke til at Norge ble hovedgjesteland på den internasjonale bokmessa i Frankfurt i 2019,

  • fjernet merverdiavgift på e-bøker for å få avgiftsmessig likebehandling med papirbøker.

Medier, internett og offentlighet

En fri, uavhengig, redaktørstyrt og kritisk presse er en av de viktigste bærebjelkene i demokratiet vårt. Nyhetsmedier har en samfunnsverdi for demokratisk meningsdannelse, for kontroll av maktutøvelse og for språk, kultur og identitet. I 2018 la regjeringen fram Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid, jf. Innst. 365 (2018–2019). Mediebransjen er fortsatt under omstilling som følge av økonomiske og strukturelle endringer. Befolkningens mediebruk blir stadig mer digital, samtidig som mediebransjen i større grad enn tidligere må forholde seg til internasjonale aktører. Det fører til økt konkurranse om mediebrukernes tid og om inntekter fra annonser og brukere. Regjeringen har lagt fram medieansvarsloven for å samle regler om rettslig ansvar og redaksjonell uavhengighet på medieområdet i en ny, teknologinøytral særlov. Dette for å skape insentiver for god ledelse og kontroll av redaksjonelle medier basert på journalistiske normer og prinsipper. Loven gir redaktøren en særlig uavhengig stilling og et utvidet rettslig ansvar for innholdet.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • sikret en forutsigbar og framtidsrettet finansieringsmodell for NRK ved å avvikle kringkastingsavgiften fra 1. januar 2020, og finansiere NRK over statsbudsjettet med fireårige styringssignaler for den økonomiske rammen,

  • bidratt til økt mediemangfold gjennom å inngå en avtale med TV 2 om kommersiell allmennkringkasting, der staten har forpliktet seg til å kompensere TV 2 for nettokostnadene knyttet til allmennkringkastingsoppdraget i perioden 2019–2023,

  • lagt til rette for nyskaping gjennom opprettelse av en ny tilskuddsordning for innovasjon og utvikling i mediebransjen,

  • utredet de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn, gjennom å utnevne en ny ytringsfrihetskommisjon,

  • utvidet merverdiavgiftsfritaket for tidsskrifter til også å omfatte tidsskrifter i elektronisk format fra 1. juli 2019,

  • bidratt til å sikre mediemangfoldet og forutsigbarhet for tilskuddsmottakere gjennom å innføre fireårige styringsignaler for den direkte mediestøtten, samt å omfordele deler av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier i favør av små, lokale aviser

  • lagt fram en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, som ledd i oppfølgingen av barne- og ungdomskulturmeldingen.

Likestilling

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller hvilken kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk man har. Arbeidet for mangfold og likestilling er sentralt i alle deler av regjeringens politikk.

Regjeringen har i denne fireårsperioden:

  • lagt fram en felles lov om likestilling og diskriminering, jf. Prop. 81 L (2016–2017). Loven trådte i kraft 1. januar 2018,

  • styrket aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven, ved blant annet å innføre plikt om å gjennomføre lønnskartlegging etter kjønn og kartlegging av ufrivillig deltidsarbeid, jf. Prop. 63 L (2018–2019),

  • lagt fram Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge handlingsplan for universell utforming (2021–2025),

  • fremmet Prop. 141 LS (2020–2021) om å gjennomføre EUs webdirektiv (WAD) i norsk rett,

  • sendt forslag om å gjennomføre EUs tilgjengelighetsdirektiv (European Accessibility Act) på offentlig høring,

  • opprettet likeverds- og mangfoldsutvalget som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet,

  • lagt fram handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, som skal følges opp i perioden 2021–2024, samt økt støtten til tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold,

  • sendt lovforslag om regulering av konverteringsterapi på offentlig høring,

  • intensivert arbeidet mot hets og diskriminering ved å lansere handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer og handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, samt å etablere en egen tilskuddsordning til arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer,

  • fulgt opp strategien mot hatefulle ytringer (2016–2020), og økt støtten til Stopp Hatprat kampanjen,

  • lagt fram en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021-2024,

  • utredet likestillingsutfordringer blant barn og unge gjennom NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge,

  • startet arbeidet med å innføre kjønnsnøytrale stillingstitler i all statlig virksomhet.

Tiltak på kultur-, frivillighets-, og idrettsområdet i forbindelse med covid-19

Regjeringen var raskt på plass med tiltak for kultur, frivillighet og idrett i forbindelse med covid-19-utbruddet. Det ble etablert midlertidige, søknadsbaserte kompensasjonsordninger for å hjelpe sektorene gjennom krisen. Det ble også etablert ordninger som stimulerte til gjennomføring av arrangementer innenfor smittevernpålegg gitt av offentlige myndigheter.

Kultur

Kulturfeltet ble umiddelbart hardt rammet av covid-19-pandemien våren 2020, og det ble raskt bestemt at museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner som mottok statlig tilskudd fikk beholde tilskuddene selv om de ikke fikk gjennomført arrangementer og prosjekter som planlagt. I tillegg er driftstilskuddene til enkelte musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer på departementets budsjett økt. Dette ble gjort for å dekke inntektstap og for å dekke merutgifter til arbeid med å tilpasse driften for å skape alternativ publikumsrettet aktivitet, herunder digital formidling og tilgjengeliggjøring.

Regjeringen opprettet også raskt en kompensasjonsordning for kultursektoren. Formålet med ordningen var å kompensere for tapte inntekter og merutgifter i forbindelse med arrangementer som ble helt eller delvis avlyst.

Regjeringen opprettet i tillegg en stimuleringsordning for kultursektoren for siste kvartal i 2020. Formålet med ordningen var å stimulere til gjennomføring av arrangementer og å skape aktivitet i hele kulturarrangementets næringskjede.

Både kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen ble videreført med noen endringer til og med 31. oktober 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021). Fra 2021 beregnes kompensasjon til arrangørene ut fra arrangørenes uunngåelige økonomiske forpliktelser i forbindelse med et kulturarrangement. For å skape fortsatt forutsigbarhet for kultursektoren har regjeringen besluttet å videreføre kompensasjonsordningen til og med 31. desember 2021. Ordningene har bidratt til at kultursektoren har kunnet planlegge og gjennomføre arrangementer innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler.

Enkelte kulturaktører falt utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene, men har blitt ivaretatt blant annet gjennom bevilgninger til Norsk kulturfond, Norsk filminstitutt, KORO og innkjøp av kunst ved museer. For å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsledighet blant kunstnere ble det i 2020 bevilget midler til to midlertidige ordninger for kunstnere, fordelt på et krisefond for utøvende kunstnere for avlyste oppdrag samt til midlertidige kunstnerstipend for alle kunstnergrupper. I 2021 ble midlene videreført til midlertidige arbeidsstipender for å stimulere til produksjon og aktivitet i forbindelse med covid-19-situasjonen.

Frivillighet og idrett

Regjeringen kom i 2020 raskt fram til en praksis der frivillige organisasjoner, under flere departement, fikk beholde statlige tilskudd og der tilskuddsforvalterne skulle være fleksible rundt spørsmål om alternativ bruk eller omdisponering av midler. I tillegg har medlemstall for 2019 blitt lagt til grunn i ordninger der det er relevant. Denne praksisen er videreført i 2021.

Regjeringen har opprettet tre ulike støtteordninger for idrett og frivillighet under pandemien, alle for organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret. Kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet hadde virkeperiode fra 5. mars til og med 31. desember 2020. Regjeringen har etablert to ordninger som begge gjelder for perioden 1. januar til og med 31. desember 2021. Ordningene har dekket inntektstap fra arrangement og aktiviteter som enten har vært avlyst eller nedskalert. I tillegg har ordningene i 2021 dekket merkostnader organisasjonene har hatt til å tilpasse aktiviteten til gjeldende smittevernsrestriksjoner. På denne måten har ordningene bidratt til å hjelpe idretten og frivilligheten gjennom krisen, samtidig som de har stimulert til aktivitet som har vært tilpasset smittesituasjonen.

1.5 Andre saker

Effektiv offentlig ressursbruk

Regjeringen har mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn er det hele tiden viktig å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe best mulig bruk av skattebetalernes penger.

Som ledd i arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere offentlig sektor har regjeringen innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reform). Reformen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. ABE-reformen er en del av budsjettarbeidet, med et årlig krav til statlige virksomheter om å realisere 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. De statlige virksomhetene under Kulturdepartementet er også omfattet av denne reformen.

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien fra og med 2022. Departementet viser videre til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes bl.a. av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2022

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

Endring i pst.

Administrasjon

300

Kulturdepartementet

177 553

199 168

204 486

2,7

Sum kategori 08.10

177 553

199 168

204 486

2,7

Frivillighetsformål

315

Frivillighetsformål

2 076 733

2 544 297

2 552 209

0,3

Sum kategori 08.15

2 076 733

2 544 297

2 552 209

0,3

Kulturformål

320

Norsk kulturråd

1 253 866

2 185 879

2 121 724

-2,9

321

Kunstnerformål

678 460

0,0

322

Bygg og offentlige rom

350 911

351 002

619 548

76,5

323

Musikk og scenekunst

3 051 705

2 893 514

2 832 102

-2,1

325

Allmenne kulturformål

3 387 563

2 667 486

475 313

-82,2

326

Språk- og bibliotekformål

928 918

956 337

996 329

4,2

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

90 498

90 726

93 513

3,1

328

Museer m.m.

2 376 065

2 364 920

2 349 935

-0,6

329

Arkivformål

443 563

463 444

490 859

5,9

Sum kategori 08.20

12 561 549

11 973 308

9 979 323

-16,7

Medieformål m.m.

334

Film- og dataspillformål

849 394

862 668

906 669

5,1

335

Medieformål

6 959 512

7 017 619

7 406 493

5,5

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

50 500

280 150

290 905

3,8

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

100 998

94 807

98 489

3,9

Sum kategori 08.30

7 960 404

8 255 244

8 702 556

5,4

Likestilling og ikke-diskriminering

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

22 579

22 283

25 095

12,6

351

Likestilling og ikke-diskriminering

62 400

78 331

96 409

23,1

352

Nedsatt funksjonsevne

296 876

316 744

322 912

1,9

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

47 859

49 042

49 080

0,1

Sum kategori 08.45

429 714

466 400

493 496

5,8

Sum programområde 08

23 205 953

23 438 417

21 932 070

-6,4

Sum utgifter

23 205 953

23 438 417

21 932 070

-6,4

Regjeringen foreslår samlede utgiftsbevilgninger over Kulturdepartementets budsjett på vel 21,9 mrd. kroner. Utfasing av støtteordninger i forbindelse med pandemien innebærer en reduksjon på 2 550 mill. kroner. Øvrige endringer innebærer en økning i Kulturdepartementets utgiftsramme på 810 mill. kroner, tilsvarende en økning på 3,8 pst. fra saldert budsjett 2021.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Tildelingene til disse formålene er omtalt under Del III, kap. 5.

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

Endring i pst.

Administrasjon

3300

Kulturdepartementet

91

93

2,2

Sum kategori 08.10

91

93

2,2

Kulturformål

3320

Norsk kulturråd

14 727

4 447

4 540

2,1

3322

Bygg og offentlige rom

24 125

32 802

33 487

2,1

3323

Musikk og scenekunst

10 905

29 874

30 497

2,1

3325

Allmenne kulturformål

2 677

2 226

2 273

2,1

3326

Språk- og bibliotekformål

43 147

38 269

39 067

2,1

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

22 591

35 717

36 462

2,1

3329

Arkivformål

13 793

12 217

12 472

2,1

Sum kategori 08.20

131 965

155 552

158 798

2,1

Medieformål m.m.

3334

Film- og dataspillformål

9 702

13 173

13 447

2,1

3335

Medieformål

2 481

3 450

2 297

-33,4

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

16 866

16 032

16 194

1,0

Sum kategori 08.30

29 049

32 655

31 938

-2,2

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

89 808

107 250

107 510

0,2

Sum kategori 08.50

89 808

107 250

107 510

0,2

Sum programområde 08

250 822

295 548

298 339

0,9

Sum inntekter

250 822

295 548

298 339

0,9

Under Kulturdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2021

Forslag 2022

315

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

8 621

6 555

320

72

Kunstnerstipend m.m.

16 849

225 650

322

21

Spesielle driftsutgifter

2 959

40 082

322

70

Nasjonale kulturbygg

103 223

543 600

323

21

Spesielle driftsutgifter

15 480

64 458

325

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

29 542

23 762

325

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

1

95 080

326

21

Spesielle driftsutgifter

2 610

16 746

329

21

Spesielle driftsutgifter

4 979

4 843

334

21

Spesielle driftsutgifter

83

6 818

334

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

107 730

38 360

334

73

Regionale filmvirksomheter

109 640

334

75

Internasjonale film- og medieavtaler

1 802

19 485

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

11 293

21 600

337

71

Vederlagsordninger

4 415

237 905

339

21

Spesielle driftsutgifter

52

6 120

351

21

Spesielle driftsutgifter

1 219

14 354

352

21

Spesielle driftsutgifter

1 074

20 897

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kulturdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger om rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2020–2021

66

Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge

Nei

2020–2021

181

Fordeling av tilskuddet til frivilligsentraler

Ja

2020–2021

225

Årlig redegjørelse om ytringsfrihet, pressefrihet og mediepolitikken

Ja

2020–2021

669

Gjennomgå og styrke filminsentivordningen

Ja

2020–2021

755

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Nei

2020–2021

788

Innlemme symbolspråk i språkloven

Nei

2020–2021

1150

Tydeliggjøre målet med Den kulturelle skolesekken

Ja

2019–2020

537

Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet

Ja

2019–2020

561

Medieansvarsloven – nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold

Ja

2018–2019

706

Endre forskrift om kringkasting

Nei

2017–2018

199

Kunstnermelding

Nei

2017–2018

201

Det frie scenekunstfeltet

Ja

2017–2018

690

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører

Nei

2017–2018

691

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Ja

2017–2018

692

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Ja

2017–2018

695

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper.

Nei

2017–2018

729

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Nei

2017–2018

730

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Nei

2017–2018

731

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Nei

2017–2018

894

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Nei

2017–2018

895

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Nei

2017–2018

896

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Nei

2017–2018

897

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Nei

2017–2018

900

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Nei

2017–2018

901

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Nei

2017–2018

902

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Nei

2017–2018

903

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Nei

2017–2018

904

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Nei

2017–2018

905

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Nei

2017–2018

906

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Nei

2016–2017

638

Hovedbingospill via internett

Nei

2014–2015

60

Nasjonalgalleriet

Nei

Stortingssesjon (2020–2021)

Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge

Vedtak nr. 66, 10. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 48 S (2020–2021) og Dokument 8:95 S (2018–2019) Representantforslag om straffeforfølgning av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping og krav til endringer i internasjonal idrett.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordeling av tilskuddet til frivilligsentraler

Vedtak nr. 181, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen tilse at tilskuddet til frivilligsentraler og at dagens fordeling videreføres i 2021 med særskilt fordeling, slik at midlene fordeles pr. frivilligsentral og ikke pr. innbygger.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S (2020–2021) og Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021.

Vedtaket ble opphevet av Stortinget ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 14 S (2020–2021), vedtak 393. Rapporteringen avsluttes.

Årlig redegjørelse om ytringsfrihet, pressefrihet og mediepolitikken

Vedtak nr. 225, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om ytringsfrihet og pressefrihet og om nåsituasjonen og måloppnåelsen i mediepolitikken i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 137 L (2020–2021) og Prop. 138 L (2019–2020) Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven).

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja avholdt 4. mai 2021 en årlig redegjørelse i Stortinget om medienes rammevilkår og deres muligheter for å fylle samfunnsfunksjonen, inkludert status og hovedutfordringer på ytrings- og mediefeltet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Gjennomgå og styrke filminsentivordningen

Vedtak nr. 669, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå filminsentivordningen og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til hvordan ordningen kan styrkes.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 233 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under UD, KD, KUD, JD, KMD, ASD, HOD, BFD, NFD, SD, KLD, FIN og OED (økonomiske tiltak i møte med pandemien).

Oslo Economics gjennomførte, på oppdrag fra Norsk filminstitutt, en evaluering av ordningen i 2021. Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2021 å øke tilsagnsfullmakten til nye prosjekter under insentivordningen for film- og serieproduksjoner innenfor en samlet ramme på 100 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås videreført i Prop. 1 S (2021–2022).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Vedtak nr. 755, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.

Regjeringen vil igangsette et arbeid med en stortingsmelding om seksuell trakassering. Stortingsmeldingen vil kartlegge omfanget av seksuell trakassering, samt foreslå forebyggende tiltak når det gjelder seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. Stortingsmeldingen vil også omfatte seksuell trakassering blant barn og unge. Regjeringen tar sikte på å legge fram stortingsmeldingen i 2023.

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

Språkloven trer i kraft fra 1. januar 2022. Slik anmodningsvedtaket er formulert, er Kulturdepartementet bedt om å vurdere en revisjon av språkloven, der «retten til symbolspråk» blir tatt inn i loven. Språkloven gir fra før ingen konkrete, individuelle retter, bortsett fra de rettene som er videreført fra målloven, og som gjelder nynorsk og bokmål. Et eventuelt lovforslag om innlemming av symbolspråk i språkloven må sendes på høring. Som oppfølging av vedtaket har Kulturdepartementet derfor påbegynt en utredningsprosess og gjennomført dialogmøter med relevante interesseorganisasjoner. Formålet er å få forståelse for hva man rettslig sett ønsker å oppnå. Anmodningsvedtaket følges opp i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, som forvalter relevant lovgivning på feltet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tydeliggjøre målet med Den kulturelle skolesekken

Vedtak nr. 1150, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens DKS-ordning, samt tydeliggjøre at målet med DKS (Den kulturelle skolesekken) fortsatt skal være å medvirke til at elever får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 622 S (2020–2021) og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Kulturdepartementet har bedt Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (DKS) om å videreføre ordningen, samt tydeliggjøre at målet med DKS fortsatt skal være å medvirke til at elever får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Ordet «profesjonelt» er lagt til i ett av de nasjonale målene slik at det nå heter at Den kulturelle skolesekken skal «sikre at barn og unge får et likeverdig og profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor i landet, slik at de kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for et variert spekter av kulturuttrykk». Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2019–2020)

Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet

Vedtak nr. 537, 30. april 2020

«Stortinget ber regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2020.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har på oppdrag fra Kulturdepartementet fulgt med på og rapportert om likestillingskonsekvenser av covid-19. Se nærmere omtale under 10.2 Likestillingskonsekvenser av covid-19. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Medieansvarsloven – nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold

Vedtak nr. 561, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om medieansvarslovens virkeområde kan utvides til å omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold, og hvordan dette kan gjøres uten å motvirke målet om å sikre et klart ansvarspunkt i mediene, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis innen vårsesjonen 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven).

Regjeringens vurdering er at behovet for å pålegge et medium å utnevne en redaktør som skal ha et utvidet rettslig ansvar for publisert innhold, og en motsvarende uavhengig stilling overfor eiere mv., først og fremst oppstår når innhold formidles til et publikum. Nyhetsbyråer formidler vanligvis ikke innhold direkte til publikum. Når et nyhetsbyrå likevel gjør det, vil de allerede i dag være omfattet av medieansvarsloven, forutsatt at de øvrige kriteriene i § 2 om lovens virkeområde er oppfylt.

På samme måte som en redaktør for et nyhetsmedium, vil en redaktør for et nyhetsbyrå kunne holdes ansvarlig for innhold de produserer direkte etter straffelovens ulike strafferegler, enten som hovedmann eller medvirker. Tilsvarende gjelder erstatningsrettslig ansvar. Det er kun i de tilfeller redaktøren ikke har hatt faktisk kunnskap om publiseringen at det er nødvendig å ty til det særlige redaktøransvaret som følger av medieansvarsloven.

En redaktør vil uansett ikke kunne fraskrive seg ansvar for innhold i mediet ved å henvise til at det er kjøpt fra et nyhetsbyrå, eller fra andre eksterne kilder. Dette gjelder også dersom nyhetsbyråer skulle omfattes av loven.

Ansvarsreglene i medieansvarsloven søker å bygge tillit hos publikum til at et medium er uavhengig og redigert i overensstemmelse med gjeldende lov og presseetiske regler, og gi de som mener seg utsatt for overtramp et klart ansvarspunkt å forholde seg til. I lovforslaget var lovens virkeområde derfor avgrenset til redaktørstyrte, journalistiske medier som både produserer og formidler journalistikk til et publikum.

Det bør kreves tungtveiende grunner for å skjerpe det rettslige ansvaret slik at en person kan straffes eller holdes erstatningsansvarlig for innhold som hun eller han ikke har hatt kunnskap om. Regjeringen legger til grunn at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner for å innføre slike regler for nyhetsbyråer.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kulturdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Kulturdepartementet har i lang tid arbeidet med en kunstnermelding. Covid-19 har imidlertid medført helt andre forhold for kunst- og kulturlivet enn før koronakrisen oppsto. Publikumsforbud og smittevernhensyn har medført inntektsnedgang for feltet. En langsiktig kunstnerpolitikk må baseres på et reelt kunnskapsgrunnlag. Regjeringen har nå gjenopptatt arbeidet med kunstnermeldingen og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak har regjeringen lagt fram Strategi for scenekunst for perioden 2021–2025. I strategien behandles infrastrukturen for formidling av scenekunst til befolkningen i Norge. Det vil i strategiperioden legges vekt på å styrke infrastrukturen for utvikling, produksjon og formidling av profesjonell dans og scenekunst i det frie scenekunstfeltet, inkl. små faste scenekunstensembler. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

Med virkning fra 1. januar 2021 strammet Kulturdepartementet inn retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, blant annet med krav om at virkemiddelbruken i markedsføring av høye gevinster og penger til gode formål tones ned. I juni 2021 ble Prop. 220 L om lov om pengespill (pengespilloven) oversendt Stortinget. Etter lovforslaget kan lovlige pengespill bare markedsføres så langt det er nødvendig for å informere om spilltilbudet og å lede spillelysten i samfunnet til ansvarlige og trygge spilltilbud. Videre foreslås det et forbud mot å markedsføre pengespill mot mindreårige og direkte mot dem som har reservert seg mot slik markedsføring hos pengespilltilbyderen. Anmodningen om å vurdere andre målemetoder enn pengebruk i regulering av omfanget vil følges opp i forskrifter til ny pengespillov. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

I juni 2021 ble Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven) oversendt Stortinget. Her foreslås det at Lotteritilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr blant annet ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. I juni 2021 ble Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven) oversendt Stortinget. Her foreslås det en utvidet plikt til å gi Lotteritilsynet informasjon og tilgang til lokaler. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

Kulturdepartementet sendte 21. september 2021 et lovforslag på høring om DNS-blokkering på nettsider med uregulerte pengespill. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kulturdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Vedtak 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Vedtak 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la i juni 2021 fram en ny nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen formulerer tydelig hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilpasset, der den enkelte medvirker i utviklingen og gjennomføringen av sitt eget tilbud.

Regjeringen kommer tilbake med nærmere omtale i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Vedtak 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Vedtak 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp i regjeringens nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) Alle trenger et trygt hjem, som ble lansert i desember 2020. Et av målene i strategien er at flere skal kunne eie egen bolig, og et av tiltakene er å hjelpe flere med utviklingshemming fra leie til eie.

Regjeringen kommer tilbake med nærmere omtale i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la i juni 2021 fram en ny nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen formulerer tydelig hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilpasset, der den enkelte medvirker i utviklingen og gjennomføringen av sitt eget tilbud.

Videre har Helse- og omsorgsdepartementets Kompetanseløft 2025 som mål å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2025 består av om lag seksti tiltak, hvorav mange er generelle og flere er særskilt innrettet mot tjenester til utviklingshemmede.

Regjeringen kommer tilbake med nærmere omtale i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Vedtak 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la i mars 2021 fram Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen, der et av innsatsområdene er sammenhengende og gode tjenester. Gjennom Likeverdsreformen ønsker regjeringen å gjøre hverdagen enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Som en del av Likeverdsreformen vil regjeringen lovfeste en rett til barnekoordinator, jf. Prop. 100 L (2020–2021), jf. Innst. 581 L (2020–2021).

Regjeringen kommer tilbake med nærmere omtale i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Vedtak 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Vedtak 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

1. august 2020 ble det fastsatt en moderasjonsordning som sikrer gratis SFO for elever med særskilte behov på 5. til 7. trinn. Anmodningsvedtaket vil videre bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Stortingssesjon (2016–2017)

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.

Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021.

Departementet har mottatt Lotteritilsynets evaluering av effektene av at det ble åpnet for hovedspill via internett. Endringer i spillemønster som følge av stengte bingohaller under covid-19-pandemien har imidlertid gjort at det er utfordrende å gi en konklusjon på de reelle effektene av at det ble åpnet for deltakelse i hovedbingospill via internett. Departementet vil ta stilling til hvordan evalueringen skal følges opp i forbindelse med arbeidet med forskrifter til ny pengespillov. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Granavollplattformen uttrykker et ønske om å bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. I samarbeid med regjeringen utreder Sparebankstiftelsen DNB for tiden ulike alternativ for framtidig bruk av bygningen. En utredning om bygningens historikk og struktur foreligger allerede. I løpet av høsten 2021 vil det også foreligge en utredning om mulige konsept for framtidig innhold med tilhørende driftsmodell. Dette vil inngå i grunnlagsmaterialet for de videre vurderingene. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Til dokumentets forside