2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Generelt

Presters profesjonsbestemte taushetsplikt har en lang historie i norsk rett, som en del av trosutøvelsen som knytter seg særlig til skriftemål og sjelesorg. Taushetsplikten verner om tillitsforholdet mellom sjelesørger og konfident (den som betror seg), og er i dag regulert i straffeloven § 211. Bestemmelsen lyder:

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.

Med økende mangfold av trossamfunn i Norge, har også disse blitt omfattet av denne taushetsplikten når de eventuelt har fått godkjent en prest eller forstander av statsforvalteren og blitt registrert etter trossamfunnsloven.

Taushetsplikten skal ivareta det grunnleggende hensynet til konfidentens privatliv og personvern.

2.2 Regulering i særlovgivning

I proposisjonen til ny trossamfunnslov varslet Barne- og familiedepartementet en nærmere vurdering av om det burde inntas en egen bestemmelse om taushetsplikt i trossamfunnsloven, se Prop. 130 L (2018–2019) side 239. Bakgrunnen var at Straffelovkommisjonen mente at brudd på alle former for lovbestemt taushetsplikt i utgangspunktet bør rammes av samme bestemmelse i straffeloven, og at spørsmålet om hvem som har taushetsplikt og hvilken utstrekning plikten skal ha, bør reguleres i særlovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 263. I forlengelsen av dette mente kommisjonen at det burde fremmes forslag til lovbestemmelser i særlovgivningen om taushetsplikt for de aktuelle yrkesgruppene. Justisdepartementet var enig med kommisjonen i at det var behov for å regulere taushetsplikten for yrkesgruppene nevnt i straffeloven 1902 § 144, i tråd med strukturen i lovverket ellers, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 75. Dette kunne imidlertid først skje etter at de nødvendige endringene i særlovgivningen var på plass, og var ikke endringer som lot seg gjøre innenfor rammen av arbeidet med ny straffelov. Bestemmelsen i straffeloven ble etter dette videreført som § 211 i gjeldende straffelov, men det framkommer i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 407 at det «tas sikte på at bestemmelsen kan oppheves når de nødvendige endringer i spesiallovgivningen er foretatt».

2.3 Høring høsten 2024

Departementet sendte et høringsnotat om reguleringen av taushetsplikt i tros- og livssynssamfunn mv. på høring 30. august 2024. I høringsnotatet ble gjeldende rett gjennomgått, inkludert forpliktelsene etter Grunnloven og internasjonale konvensjoner, i tillegg til en komparativ gjennomgang av nordisk rett. Høringsnotatet presenterte også taushetsplikten i en historisk kontekst, og redegjorde for hensynene og utfordringene ved en videreføring av reguleringen. Hovedtemaet for høringen var hvorvidt taushetsplikten i det videre burde lovreguleres, eller ikke. To alternative løsninger ble hørt: Å oppheve den lovpålagte taushetsplikten, eller å videreføre den med noen justeringer i trossamfunnsloven. Høringsrunden ga en klar tilbakemelding om at en lovregulering av taushetsplikten i trossamfunnsloven var ønsket og nødvendig.

2.4 Høring høsten 2025

Basert på høringsinnspillene fra 2024 utarbeidet departementet et nytt høringsnotat som ble sendt på høring 18. august 2025, hvor det overordnete temaet var hvordan en taushetsplikt i trossamfunnsloven kunne utformes og avgrenses. Departementet presenterte to alternative forslag til hvordan en lovbestemmelse kunne utformes, og ba spesielt om tilbakemelding på hvorvidt personkretsen var klart nok definert, bruken av begrepet «åndelig og eksistensiell omsorg», og de foreslåtte unntakene fra taushetsplikten.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Arkivverket

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Kripos

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Miljødirektoratet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Oslo tingrett

• Politidirektoratet

• Riksantikvaren

• Sametinget

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Den norske kirke v/Kirkerådet

• Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

• Alta kirkelige fellesråd

• Andøy kirkelige fellesråd

• Arendal kirkelige fellesråd

• Asker kirkelige fellesråd

• Askøy kirkelige fellesråd

• Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

• Averøy kirkelige fellesråd

• Balsfjord og Malangen kirkelige fellesråd

• Bamble kirkelige fellesråd

• Bergen kirkelige fellesråd

• Birkenes kirkelige fellesråd

• Bodø kirkelige fellesråd

• Brønnøy kirkelige fellesråd

• Drammen kirkelige fellesråd

• Drangedal kirkelige fellesråd

• Eidskog kirkelige fellesråd

• Eidsvoll og Hurdal kirkelige fellesråd

• Eigersund kirkelige fellesråd

• Elverum kirkelige fellesråd

• Engerdal kirkelige fellesråd

• Farsund kirkelige fellesråd

• Fauske kirkelige fellesråd

• Flakstad kirkelige fellesråd

• Flekkefjord kirkelige fellesråd

• Flesberg kirkelige fellesråd

• Flå kirkelige fellesråd

• Folldal kirkelige fellesråd

• Fredrikstad kirkelige fellesråd

• Froland kirkelige fellesråd

• Færder kirkelige fellesråd

• Gausdal kirkelige fellesråd

• Gjesdal kirkelige fellesråd

• Gjøvik kirkelige fellesråd

• Gran kirkelige fellesråd

• Grane kirkelige fellesråd

• Grimstad kirkelige fellesråd

• Grue kirkelige fellesråd

• Hadsel kirkelige fellesråd

• Halden kirkelige fellesråd

• Hamar kirkelige fellesråd

• Hammerfest kirkelige fellesråd

• Harstad kirkelige fellesråd

• Hattfjelldal kirkelige fellesråd

• Haugesund kirkelige fellesråd

• Heim kirkelige fellesråd

• Hemnes kirkelige fellesråd

• Hitra kirkelige fellesråd

• Hol kirkelige fellesråd

• Hole kirkelige fellesråd

• Holmestrand kirkelige fellesråd

• Holtålen kirkelige fellesråd

• Horten kirkelige fellesråd

• Hægebostad kirkelige fellesråd

• Hå kirkelige fellesråd

• Ibestad kirkelige fellesråd

• Indre Fosen kirkelige fellesråd

• Indre Østfold kirkelige fellesråd

• Jevnaker kirkelige fellesråd

• Karasjok kirkelig fellesråd

• Karmøy kirkelige fellesråd

• Kautokeino kirkelige fellesråd

• Kongsberg kirkelige fellesråd

• Kongsvinger kirkelige fellesråd

• Kragerø kirkelige fellesråd

• Kristiansand kirkelige fellesråd

• Kristiansund kirkelige fellesråd

• Islamsk råd Norge

• Muslimsk Dialognettverk

• Norges Kristne Råd

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

• Ansgar høyskole

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske kirkes presteforening

• Den norske Revisorforening

• Det norske Diakonforbund

• Fafo – Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

• Fagforbundet

• Fagforbundet TeoLOgene

• Frivillighet Norge

• Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

• Gravplassforeningen – Norsk forening for gravplasskultur

• Hovedorganisasjonen KA

• Institutt for samfunnsforskning

• Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning KIFO

• Kirkeansatte i Delta

• Kirkelig undervisningsforbund (KUFO)

• Kommunesektorens organisasjon

• Kreftforeningen

• Kvam herad

• LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• MF vitenskapelig høyskole

• Muslimsk studentsamfunn (MSS)

• Norges Autoriserte Regnskapføreres Forening (NARF)

• Norges Juristforbund

• Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

• Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Pensjonistforbundet

• Senior Norge

• Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

• Senteret for et aldersvennlig Norge

• Sjømannskirken

• Ulvik herad

• Universitetet i Oslo

• VID vitenskapelige høgskole

• Virke Gravferd

Ved en inkurie ble høringsnotatet ikke sendt til alle de kirkelige fellesrådene. Høringsnotatet ble sendt til Den norske kirke ved Kirkerådet og til Hovedorganisasjonen KA, hvor alle fellesrådene er medlem. Departementet legger derfor til grunn at de ulike nivåene i Den norske kirke har vært orientert om høringen og hatt mulighet til å uttale seg.

Departementet mottok uttalelse med merknader fra følgende høringsinstanser:

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Datatilsynet

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Universitetet i Oslo

• Bamble kirkelige fellesråd

• Gjesdal kirkelige fellesråd

• Gjøvik kirkelige fellesråd

• Sund sokneråd

• Øygarden kyrkjelege fellesråd

• Den norske kirke v/Kirkerådet

• Norges Kristne Råd

• Muslimsk Dialognettverk

• STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn)

• Baptistkirken Norge

• BCC Norge

• Den nordisk-katolske kirke

• Forn Sed Norge

• Human-Etisk Forbund

• Menigheten Samfundet

• Normisjon region Agder

• Norsk katolsk bisperåd

• Pinsebevegelsen i Norge

• Resalat Islamsk og Kulturelt Senter

• Salt

• Advokatforeningen

• Fagforbundet TeoLOgene

• Flerkulturelt råd i Akershus fylkeskommune

• For Bibel og Bekjennelse (FBB)

• Hjelpekilden Norge

• Hovedorganisasjonen KA

• Preste- og samtaletjenesten ved St. Olavs hospital

• Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger

• Stine Sofies Stiftelse

• Morten Holmboe

• Anne Wold

Følgende høringsinstanser avga høringssvar uten merknader:

• Brønnøysundregistrene

• Domstoladministrasjonen

• Forsvarsdepartementet

• Hovedorganisasjonen Virke

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Statistisk sentralbyrå

2.5 Hovedtrekk i høringsrunden 2025

Høringsrunden bekreftet tilbakemeldingen fra høringen høsten 2024 om at taushetsplikten burde reguleres i trossamfunnsloven, og at en lovregulering bidrar til å sikre taushetspliktens grunnleggende funksjon, nemlig å trygge konfidenten og sikre privatlivsvernet. Tilbakemeldingene var i all hovedsak støttende til hovedtrekkene i departementets forslag. Det kom inn 44 høringssvar til sammen. 7 var uten merknader. Flertallet av høringsinstansene ønsket en videreføring av gjeldende rett når det kommer til hvilke situasjoner og opplysninger som er omfattet av bestemmelsen. Noen høringsinstanser ønsket at bestemmelsen skulle omfatte en større personkrets enn det departementet hadde foreslått. Det var stor tilslutning til departementets forslag til unntak fra taushetsplikten.