1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 av 11. desember 2018 om legemidler til dyr og om oppheving av direktiv 2001/82/EF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114 og artikkel 168 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF3 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/20044 har utgjort Unionens regelverk for omsetning, tilvirkning, import, eksport, utlevering, distribusjon, legemiddelovervåking, kontroll og bruk av legemidler til dyr.

• 2) I lys av erfaringer som er innhentet, og som følge av Kommisjonens vurdering av måten det indre marked for legemidler til dyr fungerer på, bør regelverket for legemidler til dyr tilpasses den vitenskapelige utviklingen, gjeldende markedsvilkår og den økonomiske virkeligheten, samtidig som det fortsatt sikres et høyt nivå for vern av dyrehelsen, dyrevelferden, miljøet og folkehelsen.

• 3) I regelverket for legemidler til dyr bør det tas hensyn til behovene til foretak i sektoren for legemidler til dyr og til handelen med legemidler til dyr i Unionen. I regelverket bør også de viktigst politiske målene fastsatt i kommisjonsmeldingen av 3. mars 2010 med tittelen «Europa 2020 – en strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst» innlemmes.

• 4) Erfaring har vist at behovene i sektoren for legemidler til dyr skiller seg vesentlig fra behovene i sektoren for legemidler til mennesker. Framfor alt er incitamentene for å investere på markedet for legemidler til mennesker og markedet for legemidler til dyr forskjellige. I veterinærsektoren er det f.eks. en rekke forskjellige dyrearter som skaper et fragmentert marked, og som gjør at det kreves store investeringer for å utvide godkjenningen av legemidler til dyr som foreligger for en dyreart, til også å omfatte en annen dyreart. Videre følger prisfastsettelsesmekanismene i veterinærsektoren en helt annen logikk. Prisen på legemidler til dyr er derfor vanligvis vesentlig lavere enn prisen på legemidler til mennesker. Den farmasøytiske industrien for legemidler til dyr er også betydelig mindre enn den farmasøytiske industrien for legemidler til mennesker. Det bør derfor utarbeides et regelverk som er tilpasset de særlige forholdene i veterinærsektoren, og som ikke kan tjene som modell for markedet for legemidler til mennesker.

• 5) Formålet med denne forordning er å redusere den administrative byrden, styrke det indre markedet og øke tilgangen på legemidler til dyr samtidig som det sikres et høyest mulig nivå for vern av folkehelsen, dyrehelsen og miljøet.

• 6) Identifisering av forpakninger med legemidler til dyr ved hjelp av identifikasjonskoder er en vanlig praksis i en rekke medlemsstater. Disse medlemsstatene har utviklet integrerte elektroniske systemer på nasjonalt plan for å sikre at slike koder fungerer på riktig måte, og disse er koblet til nasjonale databaser. Det er ikke foretatt en vurdering av kostnader og administrative konsekvenser forbundet med innføring av et harmonisert system på unionsplan. Det bør i stedet være mulig for medlemsstatene å beslutte på nasjonalt plan om de vil innføre et system med identifikasjonskoder som skal legges til opplysningene på legemidlene til dyrs ytre emballasje.

• 7) De eksisterende systemene for identifikasjonskoder som i dag brukes på nasjonalt plan, varierer imidlertid, og det finnes ikke et standardformat. Det bør gis mulighet til å utvikle en harmonisert identifikasjonskode som Kommisjonen bør vedta ensartede regler for. Kommisjonens vedtakelse av regler for en slik identifikasjonskode vil ikke frata medlemsstatene muligheten til å kunne velge om de skal bruke en slik identifikasjonskode eller ikke.

• 8) Til tross for tiltakene som gårdbrukere og andre driftsansvarlige plikter å treffe på grunnlag av reglene vedtatt på unionsplan for holdte dyrs helse, godt husdyrhold, god hygiene, fôr, forvaltning og biosikkerhet, kan dyr lide av en lang rekke sykdommer som må forebygges eller behandles med legemidler til dyr, både av hensyn til dyrenes helse og til deres velferd. Konsekvensene av dyresykdommer og tiltakene som er nødvendige for å bekjempe dem, kan være svært ødeleggende for de enkelte dyrene, dyrebestandene, dyreholderne og økonomien. Dyresykdommer som kan overføres til mennesker, kan også ha betydelige konsekvenser for folkehelsen. For å sikre høye standarder for folke- og dyrehelsen og for utviklingen innen landbruks- og akvakultursektoren bør det derfor være tilgang til et tilstrekkelig antall effektive legemidler til dyr i Unionen.

• 9) Ved denne forordning bør det fastsettes høye standarder for legemidler til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt, slik at utbredte bekymringer vedrørende vern av folke- og dyrehelsen og miljøet, kan håndteres. Samtidig bør denne forordning harmonisere reglene for godkjenning av legemidler til dyr og for å bringe dem i omsetning på markedet i Unionen.

• 10) Denne forordning bør ikke få anvendelse på legemidler til dyr som ikke har gjennomgått en industriell prosess, f.eks. ubehandlet blod.

• 11) Parasittmidler inkluderer også stoffer med repellerende aktivitet som er beregnet på å bli brukt som legemidler til dyr.

• 12) Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelige opplysninger om tradisjonelle planteprodukter som brukes til behandling av dyr, til at det kan opprettes et forenklet system. Kommisjonen bør derfor undersøke muligheten for å innføre et slikt forenklet system på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene om bruk av slike produkter på deres territorium.

• 13) Denne forordning får anvendelse på legemidler til dyr, herunder legemidler som i direktiv 2001/82/EF betegnes som «premikser», og som i denne forordning anses for å være en legemiddelform av et legemiddel til dyr, fram til det tidspunktet slike legemidler tilsettes i medisinfôr eller mellomprodukter, deretter får europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/45 anvendelse i stedet for denne forordning.

• 14) For å sikre riktig administrering og egnet dosering av visse legemidler til dyr som skal gis til dyr peroralt i fôr eller drikkevann, særlig ved behandling av grupper av dyr, skal en slik administrering beskrives detaljert i preparatinformasjonen. For å unngå krysskontaminering og redusere antimikrobiell resistens bør det gis ytterligere anvisninger om rengjøring av utstyret som brukes ved tilførsel av disse legemidlene. For å forbedre den effektive og sikre bruken av legemidler til dyr som er godkjent og forskrevet for peroral tilførsel via andre tilførselsveier enn medisinfôr, f.eks. ved at et legemiddel til dyr blandes med drikkevann eller ved at det blandes manuelt i fôr og gis av dyreholderen til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør Kommisjonen ved behov vedta delegerte rettsakter. Kommisjonen bør ta hensyn til vitenskapelige anbefalinger fra Det europeiske legemiddelbyrå som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 726/2004 («Byrået»), f.eks. om tiltak for å minimere tilfeller av over- eller underdosering, utilsiktet tilførsel til dyr som ikke er i målgruppen, risikoen for krysskontaminering og spredning av disse produktene i miljøet.

• 15) For å harmonisere Unionens indre marked for legemidler til dyr og bedre den frie vareflyten for slike legemidler bør det fastsettes regler for framgangsmåtene for godkjenning av slike legemidler som sikrer de samme vilkårene for alle søknader, og en transparent ramme for alle berørte parter.

• 16) Plikten til å bruke en framgangsmåte for sentralisert godkjenning, som gjør godkjenningene gyldige i hele Unionen, bør bl.a. omfatte legemidler som inneholder nye virkestoffer, og legemidler som inneholder eller består av teknologisk bearbeidede vev eller celler, herunder legemidler til dyr til nye terapiformer, med unntak av blodkomponenter som plasma, blodplatekonsentrater og røde blodceller. For å sikre størst mulig tilgjengelighet av legemidler til dyr i Unionen bør små- og mellomstore bedrifters (SMB) tilgang til framgangsmåten for sentralisert godkjenning fremmes ved hjelp av egnede midler, og bruken av den bør utvides, slik at det kan inngis søknader om godkjenning i henhold til nevnte framgangsmåte for et hvilket som helst legemiddel til dyr, herunder for generiske legemidler av nasjonalt godkjente legemidler til dyr.

• 17) Utskiftning eller tilsetting av et nytt antigen eller en ny stamme i allerede godkjente immunologiske legemidler til dyr mot f.eks. aviær influensa, blåtunge, munn- og klovsyke eller hesteinfluensa bør ikke anses som tilsetting av et nytt virkestoff.

• 18) Den nasjonale framgangsmåten for godkjenning av legemidler til dyr bør beholdes av hensyn til de varierende behovene i de forskjellige geografiske områdene i Unionen samt de forskjellige forretningsmodellene til små- og mellomstore bedrifter. Det bør sikres at markedsføringstillatelser gitt i én medlemsstat anerkjennes i andre medlemsstater.

• 19) For å hjelpe søkerne, og særlig små og mellomstore bedrifter, med å oppfylle kravene i denne forordning bør medlemsstatene sørge for rådgivning til søkerne. Denne rådgivningen bør komme i tillegg til veiledningsdokumentene og annen rådgivning og bistand som Byrået gir.

• 20) For å unngå en unødvendig administrativ og økonomisk byrde for søkerne og vedkommende myndigheter bør en fullstendig og inngående vurdering av en søknad om godkjenning av et legemiddel til dyr foretas bare én gang. Det bør derfor fastsettes særlige framgangsmåter for gjensidig anerkjennelse av nasjonale godkjenninger.

• 21) Videre bør framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse inneholde regler, slik at eventuelle uenigheter mellom vedkommende myndigheter uten opphold kan løses i en koordineringsgruppe for gjensidig anerkjennelse og desentraliserte framgangsmåter for legemidler til dyr («koordineringsgruppen»). Ved denne forordning fastsettes det også nye oppgaver for koordineringsgruppen, herunder utarbeiding av en årlig liste over referanselegemidler til dyr som skal omfattes av harmonisering av preparatomtalen, utarbeiding av anbefalinger om legemiddelovervåkning og deltakelse i signalhåndteringen.

• 22) Dersom en medlemsstat, Kommisjonen eller innehaveren av markedsføringstillatelsen mener at det er grunn til å tro at et legemiddel til dyr kan utgjøre en potensiell alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet, skal det foretas en vitenskapelig vurdering av legemidlet på unionsplan som skal føre til at det treffes én beslutning om det omstridte spørsmålet, som skal være bindende for de relevante medlemsstatene, og som skal treffes på grunnlag av en samlet vurdering av nytte-risiko-forholdet.

• 23) Det er bare godkjente legemidler til dyr, med dokumentert kvalitet, sikkerhet og effekt, som bør kunne bringes i omsetning i Unionen.

• 24) Dersom et legemiddel til dyr er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør det gis markedsføringstillatelse bare dersom de farmakologiske virkestoffene som legemidlet inneholder, er tillatt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 470/20096 og eventuelle rettsakter som er vedtatt på grunnlag av nevnte forordning, for de dyreartene som legemidlet til dyr er beregnet på.

• 25) Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke finnes egnede godkjente legemidler til dyr. I slike situasjoner bør veterinærer som et unntak kunne forskrive andrelegemidler til de dyrene de har ansvar for, i henhold til strenge regler og bare av dyrehelse- eller dyrevelferdshensyn. Dersom det gjelder dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør veterinærene sørge for at det fastsettes en egnet tilbakeholdelsestid, slik at skadelige rester av disse legemidlene ikke kommer inn i næringsmiddelkjeden, og det bør derfor utvises særlig forsiktighet når antimikrobielle stoffer administreres.

• 26) Medlemsstatene bør kunne tillate unntaksvis bruk av legemidler til dyr uten markedsføringstillatelse dersom det er nødvendig for å håndtere sykdommer som er oppført på Unionens lister, eller nye sykdommer, og dersom helsesituasjonen i en medlemsstat krever det.

• 27) Av hensyn til behovet for enkle regler for endring av markedsføringstillatelser for legemidler til dyr er det bare endringer som kan påvirke folke- eller dyrehelsen eller miljøet, som krever at det foretas en vitenskapelig vurdering.

• 28) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/63/EU7 er det fastsatt bestemmelser om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål, på grunnlag av prinsippene om erstatning, begrensning og forbedring. Kliniske utprøvinger som gjelder legemidler til dyr, omfattes ikke av nevnte direktiv. Ved utformingen og gjennomføringen av kliniske utprøvinger som gir viktige opplysninger om et legemiddel til dyrs sikkerhet og effekt , bør det tas hensyn til disse prinsippene om erstatning, reduksjon og forbedring når det gjelder stell og bruk av levende dyr til vitenskapelige formål, og dette bør optimaliseres for å gi mest mulig tilfredsstillende resultater ved bruk av så få dyr som mulig. Prosedyrene i slike kliniske utprøvinger bør utformes slik at de ikke forårsaker smerte, lidelse eller angst hos dyrene, og det bør tas hensyn til prinsippene fastsatt i direktiv 2010/63/EU, herunder bruk av alternative testmetoder når det er mulig, og VICH-retningslinjene (det internasjonale samarbeidet om harmonisering av tekniske krav til registrering av legemidler til dyr).

• 29) Det er allment anerkjent at bedre tilgang til informasjon bidrar til å skape større bevissthet blant offentligheten, gir offentligheten mulighet til å uttrykke sine observasjoner og gjør det mulig for myndighetene å ta behørig hensyn til disse observasjonene. Offentligheten bør derfor ha tilgang til informasjonen i produktdatabasen, legemiddelovervåkingsdatabasen og tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen etter at vedkommende myndighet har slettet all fortrolig informasjon. Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/20018 gis offentlighetens rett til tilgang til dokumenter størst mulig virkning, og de generelle prinsippene og begrensningene for slik tilgang fastsettes. Byrået bør derfor gi størst mulig tilgang til dokumentene, idet retten til informasjon veies nøye opp mot eksisterende krav om vern av opplysninger. Visse offentlige og private interesser, f.eks. personopplysninger og kommersielt fortrolig informasjon, bør vernes ved hjelp av unntaksbestemmelser i samsvar med forordning (EF) nr. 1049/2001.

• 30) Det er mindre interesse blant selskaper for å utvikle legemidler til dyr for små markeder. For å øke tilgjengeligheten av legemidler til dyr i Unionen på disse markedene bør det i visse tilfeller være mulig å utstede markedsføringstillatelser selv om det ikke er inngitt en fullstendig søknadsdokumentasjon, på grunnlag av en nytte-risikovurdering av situasjonen og, dersom det er nødvendig, med forbehold om særlige forpliktelser. Det bør særlig være mulig å utstede slike markedsføringstillatelser for legemidler til dyr til bruk på mindre utbredte arter eller til behandling eller forebygging av sykdommer som forekommer sjelden eller i avgrensede geografiske områder.

• 31) Miljørisikovurderinger bør være obligatorisk for alle nye søknader om markedsføringstillatelse, og disse bør bestå av to faser. I den første fasen bør det beregnes i hvor stor grad miljøet eksponeres for preparatet, dets virkestoffer og andre bestanddeler, mens det i den andre fasen bør foretas en vurdering av hvilke virkninger restmengder av virkestoffene har.

• 32) Dersom det er bekymring for at et legemiddelstoff kan utgjøre en alvorlig risiko for miljøet, kan det være hensiktsmessig å undersøke det aktuelle stoffet innenfor rammen av Unionens miljøregelverk. Særlig i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF9 kan det være hensiktsmessig å fastslå om stoffet er et stoff som bør føres opp på overvåkingslisten for overflatevann med henblikk på å samle inn overvåkingsdata om det. Det kan være hensiktsmessig å føre det opp på listen over prioriterte stoffer og fastsette en miljøkvalitetsstandard for det samt å identifisere tiltak for å redusere utslipp av stoffet til miljøet. Disse tiltakene kan omfatte tiltak for å redusere utslipp fra tilvirkningen ved bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU10, særlig dersom utslippet av virksomme legemiddelstoffer er blitt identifisert som et sentralt miljøspørsmål under utarbeidingen av utkast til eller revidering av relevante referansedokumenter for beste tilgjengelige teknikker (BREF) og ledsagende BAT-konklusjoner.

• 33) For selskaper utgjør tester, prekliniske studier og kliniske utprøvinger en stor investering som de må gjøre for å kunne framlegge de nødvendige dataene sammen med søknaden om markedsføringstillatelse, eller for å fastsette en øvre grenseverdi for restmengder av farmakologiske virkestoffer i legemidlet til dyr. Denne investeringen bør vernes for å fremme forskning og innovasjon, særlig når det gjelder legemidler til dyr for mindre utbredte arter samt antimikrobielle stoffer, slik at det sikres at de nødvendige legemidlene til dyr er tilgjengelige i Unionen. Data som inngis til en vedkommende myndighet eller Byrået, bør derfor vernes, slik at de ikke kan brukes av andre søkere. Av konkurransehensyn bør dette vernet imidlertid tidsbegrenses. Et tilsvarende vern av investeringer bør få anvendelse på studier som støtter en ny legemiddelform, tilførselsvei eller dosering som reduserer den antimikrobielle eller antiparasittære resistensen, eller bedrer nytte-risiko-forholdet.

• 34) Visse opplysninger og dokumenter som normalt skal framlegges sammen med en søknad om markedsføringstillatelse, bør ikke kreves dersom et legemiddel til dyr er et generisk legemiddel av et legemiddel til dyr som er godkjent, eller som har vært godkjent i Unionen.

• 35) Det er allment anerkjent at den potensielle effekten et produkt har på miljøet, kan avhenge av hvor stor mengde som brukes, og hvor mye av legemiddelstoffet som kan nå ut i miljøet. Dersom det finnes bevis på at en bestanddel i et legemiddel som det er inngitt en søknad om markedsføringstillatelse for et generisk legemiddel til dyr for, er skadelig for miljøet, bør det av miljøvernhensyn kreves data om den potensielle miljøvirkningen. I slike tilfeller bør søkerne bestrebe seg på å framskaffe slike data i fellesskap for å redusere kostnadene og antall tester på virveldyr. Innføring av en felles EU-vurdering av miljøegenskapene til virkestoffer til veterinærbruk ved hjelp av et substansbasert system («monografi») for vurdering kan være et mulig alternativ. Kommisjonen bør derfor framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet der mulighetene for å innføre et slikt monografisystem og andre mulige alternativer for miljørisikovurdering av legemidler til dyr utredes, eventuelt ledsaget av et forslag til regelverk.

• 36) Vernet av teknisk dokumentasjon bør gjelde nye legemidler til dyr samt data som er utarbeidet for å støtte innovasjon av produkter med eller som henviser til en eksisterende markedsføringstillatelse. I så fall kan søknaden om endring eller markedsføringstillatelse delvis vise til data inngitt i en tidligere søknad om markedsføringstillatelse eller endring, og bør inneholde nye data som er spesifikt utarbeidet for å støtte den nødvendige innovasjonen av det eksisterende produktet.

• 37) Forskjeller i tilvirkningsprosessen for biologiske produkter eller en endring av hjelpestoffet som er brukt, kan føre til forskjeller i det generiske legemidlets egenskaper. I en søknad om markedsføringstillatelse for et generisk biologisk legemiddel til dyr bør bioekvivalens derfor påvises, slik at det på grunnlag av eksisterende kunnskap er mulig å sikre at kvaliteten, sikkerheten og effekten er tilsvarende.

• 38) For å unngå en unødvendig administrativ og økonomisk byrde både for vedkommende myndigheter og den farmasøytiske industrien bør en markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr som en generell regel gis for et ubegrenset tidsrom. Det bør bare unntaksvis pålegges vilkår for fornyelse av godkjenningen av en markedsføringstillatelse, og disse bør behørig begrunnes.

• 39) Det er allment anerkjent at en vitenskapelig risikovurdering alene i noen tilfeller ikke er tilstrekkelig til å framskaffe alle opplysningene som en risikohåndteringsbeslutning skal baseres på, og at det også må tas hensyn til andre relevante faktorer, herunder samfunnsmessige, økonomiske, etiske, miljømessige og velferdsrelaterte faktorer samt kontrollmulighetene.

• 40) Under visse omstendigheter der det foreligger en betydelig folke- eller dyrehelsebekymring, men der det fortsatt råder vitenskapelig usikkerhet, kan det treffes egnede tiltak ved å ta hensyn til artikkel 5 nr. 7 i Verdens helseorganisasjons avtale om helse- og plantehelsetiltak, som er blitt fortolket for Unionen i kommisjonsmeldingen av 2. februar 2000 om føre-var-prinsippet. Under slike omstendigheter bør medlemsstatene eller Kommisjonen forsøke å innhente tilleggsopplysninger som er nødvendige for å foreta en mer objektiv vurdering av den aktuelle bekymringen, samt gjennomgå tiltaket på nytt i henhold til dette innen en rimelig frist.

• 41) Antimikrobiell resistens mot legemidler til mennesker og legemidler til dyr er et voksende helseproblem i Unionen og resten av verden. Problemet er komplekst, det er grenseoverskridende, det utgjør en stor økonomisk byrde og har derfor ikke bare alvorlige konsekvenser for menneskers og dyrs helse, men er også blitt et globalt folkehelseproblem som påvirker hele samfunnet, og som krever umiddelbare og samordnede tverrsektorielle tiltak i samsvar med «One Health»-strategien. Slike tiltak omfatter å fremme en enda mer forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer, slik at rutinemessig profylaktisk og metafylaktisk bruk av dem unngås, tiltak for å begrense bruk på dyr av antimikrobielle stoffer som har avgjørende betydning for forebygging eller behandling av livstruende infeksjoner hos mennesker, samt å oppmuntre og stimulere til utvikling av nye antimikrobielle stoffer. Det må også sikres at merkingen av antimikrobielle legemidler til dyr inneholder egnede advarsler og veiledning. Bruk som ikke omfattes av vilkårene i markedsføringstillatelsen, av visse nye eller antimikrobielle stoffer eller antimikrobielle stoffer som er av avgjørende betydning for mennesker, bør begrenses i veterinærsektoren. Reglene for reklame for antimikrobielle legemidler til dyr bør strammes inn, og kravene til godkjenning bør i tilstrekkelig grad ta hensyn til risikoene og nytten forbundet med antimikrobielle legemidler til dyr.

• 42) Risikoen for utvikling av antimikrobiell resistens mot legemidler til mennesker og legemidler til dyr må reduseres. En søknad for et antimikrobielt legemiddel til dyr bør derfor inneholde opplysninger om den potensielle risikoen for at bruk av det aktuelle produktet kan føre til utvikling av antimikrobiell resistens hos mennesker eller dyr eller organismer tilknyttet dem. For å sikre et høyt folke- og dyrehelsenivå bør antimikrobielle legemidler til dyr bare godkjennes etter at det er foretatt en grundig vitenskapelig vurdering av nytte-risiko-forholdet. Dersom det er nødvendig, bør det fastsettes vilkår i markedsføringstillatelsen med henblikk på å begrense bruken av legemidlet til dyr. Slike vilkår bør omfatte begrensninger for bruk av legemidlet til dyr som ikke er i samsvar med vilkårene i markedsføringstillatelsen, særlig med preparatomtalen.

• 43) Kombinert bruk av flere antimikrobielle virkestoffer kan utgjøre en spesiell risiko for utvikling av antimikrobiell resistens. En slik kombinert bruk bør derfor tas i betraktning ved vurderingen av om et legemiddel til dyr skal godkjennes.

• 44) Utviklingen av nye antimikrobielle stoffer har ikke holdt tritt med den økte forekomsten av resistens mot eksisterende antimikrobielle stoffer. Den begrensede innovasjonen innen utvikling av nye antimikrobielle stoffer gjør det svært viktig at eksisterende antimikrobielle stoffers effekt opprettholdes så lenge som mulig. Bruk av antimikrobielle stoffer i legemidler til dyr kan framskynde utviklingen og spredningen av resistente mikroorganismer og kompromittere den effektive bruken av det allerede begrensede antallet eksisterende antimikrobielle stoffer til behandling av infeksjoner hos mennesker. Feil bruk av antimikrobielle stoffer bør derfor ikke tillates. Antimikrobielle legemidler bør ikke brukes som profylakse, bortsett fra i særlige tilfeller der de kan gis til ett enkelt dyr eller et begrenset antall dyr når risikoen for infeksjon er svært høy, og når konsekvensene trolig vil være alvorlige. Antibiotika bør ikke brukes som profylakse, bortsett fra i unntakstilfeller og bare til administrering til ett enkelt dyr. Antimikrobielle legemidler bør bare brukes som metafylakse når risikoen for spredning av en infeksjon eller en infeksjonssykdom i en gruppe dyr er høy, og når det ikke finnes egnede alternativer. Slike begrensninger bør gjøre det mulig å redusere den profylaktiske og metafylaktiske bruken på dyr, slik at den utgjør en mindre andel av den samlede bruken av antimikrobielle stoffer på dyr.

• 45) For å styrke medlemsstatenes nasjonale retningslinjer for forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer, særlig de som er viktige for å behandle infeksjoner hos mennesker, men som også er nødvendige innen veterinærmedisinen, kan det være nødvendig å begrense eller forby bruken av dem. Medlemsstatene bør derfor etter vitenskapelige anbefalinger ha mulighet til å fastsette restriktive vilkår for bruken av disse stoffene, f.eks. ved å gjøre forskrivningen av dem avhengig av at det er gjennomført følsomhetstesting, for å sikre at det ikke finnes andre antimikrobielle stoffer som er tilstrekkelig effektive eller egnede til å behandle den diagnostiserte sykdommen.

• 46) For å opprettholde visse antimikrobielle stoffers effekt i forbindelse med behandling av infeksjoner hos mennesker så lenge som mulig kan det være nødvendig at bruken av disse antimikrobielle stoffene forbeholdes mennesker. Det bør derfor være mulig å beslutte at visse antimikrobielle stoffer, etter en vitenskapelig anbefaling fra Byrået, ikke bør være tilgjengelige på markedet i veterinærsektoren. Når Kommisjonen treffer slike beslutninger om antimikrobielle stoffer, bør den også ta hensyn til tilgjengelige anbefalinger om dette fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og andre relevante byråer i Unionen, som også tar hensyn til eventuelle relevante anbefalinger fra internasjonale organisasjoner, f.eks. Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og Codex Alimentarius.

• 47) Dersom et antimikrobielt stoff gis eller brukes på feil måte, utgjør dette en risiko for folke- eller dyrehelsen. Antimikrobielle legemidler til dyr bør derfor bare være tilgjengelig på veterinærresept. Veterinærer har en sentral rolle når det gjelder å sikre en forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer, og de bør derfor forskrive de antimikrobielle legemidlene på grunnlag av sin kunnskap om antimikrobiell resistens, sin epidemiologiske og kliniske kunnskap samt sin forståelse av risikofaktorene for det enkelte dyr eller gruppen av dyr. Veterinærer bør også overholde de profesjonelle retningslinjene som gjelder for veterinærer. Veterinærer bør sørge for at de ikke befinner seg i en interessekonflikt når de forskriverlegemidler, samtidig som deres rettmessige detaljhandelsvirksomhet i samsvar med nasjonal rett anerkjennes. Veterinærer bør særlig ikke la seg påvirke, verken direkte eller indirekte, av økonomiske incentiver når de forskriver disse legemidlene. Videre bør veterinærer bare kunne utlevere den mengden legemidler til dyr som er nødvendig for å behandle dyrene de har under veterinærtilsyn.

• 48) En forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer er en hjørnestein i kampen mot antimikrobiell resistens. Alle berørte parter bør sammen fremme en forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer. Det er derfor viktig at det tas hensyn til og arbeides videre med retningslinjene for forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer innen veterinærmedisinen. En identifisering av risikofaktorer og utarbeiding av kriterier for å igangsette administrering av antimikrobielle stoffer, samt identifisering av alternative tiltak, kan bidra til å unngå unødvendig bruk av antimikrobielle legemidler, herunder gjennom metafylakse. I tillegg bør medlemsstatene ha mulighet til å treffe ytterligere restriktive tiltak for å gjennomføre nasjonal politikk om forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer, forutsatt at disse tiltakene ikke begrenser det indre markeds virkemåte på en urimelig måte.

• 49) Det er viktig å se utviklingen av antimikrobiell resistens i et internasjonalt perspektiv når nytte-risiko-forholdet for visse antimikrobielle legemidler til dyr i Unionen skal vurderes. Organismer som er resistente mot antimikrobielle stoffer, kan spre seg til mennesker og dyr i Unionen og tredjeland gjennom inntak av produkter av animalsk opprinnelse fra Unionen eller tredjeland, gjennom direkte kontakt med dyr eller mennesker eller på andre måter. Tiltak som begrenser bruken av antimikrobielle legemidler til dyr i Unionen, bør derfor være basert på vitenskapelige råd og bør vurderes innenfor rammen av samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner. Det bør derfor, på en ikke-diskriminerende og forholdsmessig måte, også sikres at aktører i tredjeland overholder visse grunnleggende vilkår knyttet til antimikrobiell resistens for dyr og produkter av animalsk opprinnelse som eksporteres til Unionen. Alle slike tiltak bør være i samsvar med Unionens forpliktelser i henhold til relevante internasjonale avtaler. Dette bør bidra til den internasjonale kampen mot antimikrobiell resistens, særlig i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) globale handlingsplan og Verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) strategi for antimikrobiell resistens og forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer.

• 50) Det foreligger fremdeles ikke tilstrekkelig detaljerte og sammenlignbare data på unionsplan til å kunne fastslå tendenser og identifisere mulige risikofaktorer som kan føre til utarbeiding av tiltak for å begrense risikoen forbundet med antimikrobiell resistens, og overvåke virkningen av tiltak som allerede er iverksatt. Det er derfor viktig å fortsette innsamlingen av slike data og videreutvikle den på en trinnvis måte. Når slike data er tilgjengelige, bør de analyseres sammen med data om bruken av antimikrobielle stoffer hos mennesker og data om organismer som er resistente mot antimikrobielle stoffer, og som påvises hos dyr, mennesker og i næringsmidler. For å sikre at de innsamlede dataene kan brukes på en effektiv måte, bør det fastsettes egnede tekniske regler for innsamling og utveksling av data. Medlemsstatene bør ha ansvar for å samle inn data om salg og bruk av antimikrobielle stoffer som brukes på dyr, mens Byrået bør stå for samordningen. Det bør være mulig å foreta ytterligere tilpasninger av plikten til å samle inn data når medlemsstatenes framgangsmåter for innsamling av data om salg og bruk av antimikrobielle stoffer er tilstrekkelig pålitelige.

• 51) De fleste legemidlene til dyr på markedet er blitt godkjent i henhold til nasjonale prosedyrer. Manglende harmonisering av preparatomtaler for legemidler til dyr som er godkjent nasjonalt i mer enn én medlemsstat, skaper ytterligere og unødvendige hindringer for omsetningen av legemidler til dyr i Unionen. Disse preparatomtalene må harmoniseres, i det minste når det gjelder dosering, bruksområder og advarsler for legemidlet til dyr.

• 52) For å redusere den administrative byrden og maksimere tilgjengeligheten av legemidler til dyr i medlemsstatene bør det fastsettes forenklede regler for legemidlenes emballasje og merking. Mengden informasjon i tekstform bør reduseres og, dersom det er mulig, kan piktogrammer og forkortelser utarbeides og brukes som et alternativ til slik informasjon i tekstform. Piktogrammer og forkortelser bør standardiseres på unionsplan. Det bør sikres at disse reglene ikke setter folke- eller dyrehelsen eller miljøsikkerheten i fare.

• 53) Medlemsstatene bør også ha mulighet til å velge hvilket språk som skal brukes på teksten i preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget for legemidler til dyr som er godkjent på deres territorium.

• 54) For å øke tilgjengeligheten av legemidler til dyr i Unionen bør det være mulig å utstede mer enn én markedsføringstillatelse for et bestemt legemiddel til dyr til samme markedsføringstillatelsesinnehaver i den samme medlemsstaten. I så fall bør alle produktrelaterte egenskaper ved legemidlet til dyr og dataene som støtter søknadene som gjelder legemidlet til dyr, være identiske. Det bør imidlertid ikke brukes flere søknader for et bestemt legemiddel til dyr for å omgå prinsippene om gjensidig anerkjennelse, og derfor bør denne typen søknader i forskjellige medlemsstater skje innenfor rammen av framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse.

• 55) Det er nødvendig med regler for legemiddelovervåking for å sikre vern av folke- og dyrehelsen og miljøet. Innsamling av informasjon om mistenkte uønskede hendelser bør bidra til riktig bruk av legemidler til dyr.

• 56) Miljøhendelser som observeres etter at et legemiddel til dyr er gitt til et dyr, bør også rapporteres som mistenkte uønskede hendelser. Slike hendelser kan f.eks. omfatte en betydelig økt forurensning av jord med et stoff på nivåer som anses som skadelige for miljøet, eller høye konsentrasjoner av legemidler til dyr i drikkevann framstilt av overflatevann.

• 57) Vedkommende myndigheter, Byrået og innehavere av markedsføringstillatelser bør oppmuntre til og legge til rette for rapportering av mistenkte uønskede hendelser, særlig for veterinærer og annet helsepersonell, når slike hendelser inntreffer mens de utfører sine oppgaver, samt legge til rette for at veterinærer mottar egnede tilbakemeldinger om den rapporteringen som er gjort.

• 58) Erfaring har vist at det må treffes tiltak for å bedre måten legemiddelovervåkingssystemet fungerer på. Dette systemet bør omfatte samt overvåke data på unionsplan. Det er i Unionens interesse å sikre at det er samsvar mellom legemiddelovervåkingssystemene for alle godkjente legemidler til dyr. Samtidig må det tas hensyn til endringer som følge av internasjonal harmonisering av definisjoner, terminologi og teknologisk utvikling på området legemiddelovervåking.

• 59) Innehavere av markedsføringstillatelser bør ha ansvar for å foreta en løpende legemiddelovervåking for å sikre en løpende vurdering av nytte-risiko-forholdet for legemidlene til dyr de bringer i omsetning. De bør samle inn rapporter om mistenkte uønskede hendelser i forbindelse med sine legemidler til dyr, herunder de som gjelder bruk utenfor vilkårene for den utstedte markedsføringstillatelsen.

• 60) Det er nødvendig å øke myndighetenes felles bruk av ressurser og gjøre legemiddelovervåkingssystemet mer effektivt. Data som samles inn, bør lastes opp til ett enkelt sted for å sikre at informasjonen kan deles. Vedkommende myndigheter bør bruke disse dataene til å sikre en løpende vurdering av nytte-risiko-forholdet for legemidlene til dyr som er brakt i omsetning.

• 61) I særlige tilfeller eller ut fra et folkehelse-, dyrehelse- eller miljøperspektiv er det nødvendig å komplettere dataene om sikkerhet og effekt som forelå på godkjenningstidspunktet, med tilleggsinformasjon etter at legemidlet til dyr er brakt i omsetning. Det bør derfor være mulig å pålegge innehaveren av markedsføringstillatelsen å gjennomføre studier etter at markedsføringstillatelse er gitt.

• 62) Det bør opprettes en legemiddelovervåkingsdatabase på unionsplan for å registrere og organisere informasjon om mistenkte uønskede hendelser for alle legemidler til dyr som er godkjent i Unionen. Denne databasen bør gjøre det lettere å oppdage mistenkte uønskede hendelser og muliggjøre og lette legemiddelovervåkingen og arbeidsdelingen mellom vedkommende myndigheter. Denne databasen bør ha mekanismer for utveksling av data med eksisterende nasjonale legemiddelovervåkingsdatabaser.

• 63) Framgangsmåtene som vedkommende myndigheter og Byrået vil vedta for å vurdere informasjonen om mistenkte uønskede hendelser som de mottar, bør være i samsvar med tiltakene for god legemiddelovervåkingspraksis som bør vedtas av Kommisjonen, og, dersom det er relevant, bygge på en felles standard utledet av Kommisjonens gjeldende retningslinjer om legemiddelovervåking for legemidler til dyr. Vurderingen som foretas av vedkommende myndighet eller Byrået på denne måten, kan være et av midlene som gjør det mulig å fastslå om det foreligger en endring i disse legemidlene til dyrs nytte-risikoforhold. Det understrekes imidlertid at signalhåndtering er «gullstandarden» for dette formål, og at den bør vies særlig oppmerksomhet. Signalhåndteringen består av oppgaver for påvisning, validering, bekreftelse, analysering, prioritering og vurdering av signaler samt anbefalinger om tiltak.

• 64) Det må føres kontroll med hele distribusjonskjeden for legemidler til dyr, fra tilvirkning eller import til Unionen til utlevering til sluttbrukeren. Legemidler til dyr fra tredjeland bør oppfylle de samme kravene som gjelder for legemidler til dyr tilvirket i Unionen, eller krav som er anerkjent som minst likeverdige med dem.

• 65) Parallellhandel med legemidler til dyr omfatter legemidler til dyr som selges fra en medlemsstat til en annen, og er ikke det samme som import, idet import omfatter legemidler som innføres til Unionen fra tredjeland. Parallellhandel med legemidler til dyr som er godkjent i henhold til en nasjonal eller desentralisert framgangsmåte eller en framgangsmåte for gjensidig anerkjennelse eller etterfølgende anerkjennelse, bør reguleres for å sikre at prinsippene om fritt varebytte bare begrenses dersom det er nødvendig for å verne folke- eller dyrehelsen, og det på en harmonisert måte og i samsvar med rettspraksisen til Den europeiske unions domstol («Domstolen»). Eventuelle administrative framgangsmåter som innføres i denne forbindelse, bør ikke medføre en uforholdsmessig stor byrde. Enhver godkjenning av en lisens for slik parallellhandel bør skje ved en forenklet framgangsmåte.

• 66) For å lette omsetningen av legemidler til dyr og unngå at kontroller som er foretatt i én medlemsstat, gjentas i en annen medlemsstat, bør det innføres minstekrav for legemidler til dyr som tilvirkes i eller importeres fra tredjeland.

• 67) Kvaliteten på legemidler til dyr som tilvirkes i Unionen, må garanteres ved å kreve at de oppfyller prinsippene for god tilvirkningspraksis for legemidler til dyr, uten hensyn til deres endelige bestemmelsessted.

• 68) Ved anvendelse av denne forordning bør god tilvirkningspraksis ta hensyn til Unionens og internasjonale standarder for dyrevelferd når virkestoffer tilvirkes fra dyr. Det bør også tas hensyn til tiltak for å forebygge eller minimere utslipp av virkestoffer til miljøet. Slike tiltak bør bare vedtas etter en vurdering av hvilke konsekvenser de har.

• 69) For å sikre en ensartet anvendelse av prinsippene for god tilvirkningspraksis og god distribusjonspraksis bør alle Unionens framgangsmåter for inspeksjoner og utveksling av informasjon tjene som grunnlag for vedkommende myndigheter når de foretar kontroller av tilvirkere og grossister.

• 70) Selv om inaktiverte immunologiske legemidler til dyr omhandlet i artikkel 2 nr. 3 bør tilvirkes i samsvar med prinsippene for god tilvirkningspraksis, bør det spesifikt utarbeides detaljerte retningslinjer for god tilvirkningspraksis for disse legemidlene, ettersom de tilvirkes på en annen måte enn industrielt tilvirkede legemidler. Dette vil bevare legemidlenes kvalitet uten at det hindrer tilvirkningen eller tilgjengeligheten av dem.

• 71) Selskaper bør inneha en tillatelse til å kunne drive grossistvirksomhet med legemidler til dyr og bør overholde prinsippene for god distribusjonspraksis, slik at det garanteres at slike legemidler oppbevares, transporteres og håndteres på riktig måte. Det bør være medlemsstatenes ansvar å sikre at disse vilkårene oppfylles. Slike tillatelser bør være gyldige i hele Unionen og bør også kreves ved parallellhandel med legemidler til dyr.

• 72) For å sikre åpenhet bør det opprettes en database på unionsplan, slik at det kan offentliggjøres en liste over grossister som etter en inspeksjon utført av vedkommende myndigheter i en medlemsstat, er funnet å oppfylle kravene i Unionens gjeldende regelverk.

• 73) Vilkårene for utlevering av legemidler til dyr til offentligheten bør harmoniseres i Unionen. Legemidler til dyr bør bare utleveres av personer som har fått tillatelse til å gjøre det av medlemsstaten der de er etablert. For å bedre tilgangen på legemidler til dyr i Unionen bør detaljister som har fått tillatelse til å utlevere legemidler til dyr av vedkommende myndighet i medlemsstaten der de er etablert, også kunne drive fjernsalg av ikke-reseptpliktige legemidler til dyr til kjøpere i andre medlemsstater. Med tanke på at det i noen medlemsstater er vanlig praksis å også selge reseptpliktige legemidler til dyr ved fjernsalg, bør medlemsstatene ha mulighet til å videreføre en slik praksis på visse vilkår og utelukkende på eget territorium. I slike tilfeller bør disse medlemsstatene treffe egnede tiltak for å unngå utilsiktede følger av slik utlevering og fastsette regler for egnede sanksjoner.

• 74) Veterinærer bør alltid utstede en veterinærresept når de utleverer et reseptpliktig legemiddel til dyr, men ikke selv administrerer det. Når veterinærer administrerer slike legemidler selv, bør det være opp til nasjonale bestemmelser å presisere om det er behov for å utstede en veterinærresept. Veterinærer bør imidlertid alltid føre en oversikt over legemidlene de har administrert.

• 75) Ulovlig fjernsalg av legemidler til dyr til offentligheten kan utgjøre en trussel mot folke- og dyrehelsen, ettersom forfalskede legemidler eller legemidler av dårlig kvalitet kan nå offentligheten på denne måten. Denne trusselen må håndteres. Det bør tas hensyn til det faktum at spesifikke vilkår for utlevering av legemidler til offentligheten ikke er blitt harmonisert på unionsplan, og at medlemsstatene derfor kan fastsette vilkår for utlevering av legemidler til offentligheten innenfor rammen av traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

• 76) Da Domstolen undersøkte om vilkårene for utlevering av legemidler var forenlige med Unionens regelverk, fastslo den at legemidler til mennesker på grunn av de terapeutiske effektene som kjennetegner dem, er av en særskilt art som i vesentlig grad skiller dem fra andre varer. Domstolen har også fastslått at menneskers liv og helse har høyeste prioritet blant de verdiene og interessene som beskyttes av TEUV, og at det er opp til medlemsstatene å fastsette hvilket nivå for vern av folkehelsen de vil gi, og hvordan dette nivået skal nås. Ettersom dette nivået kan variere fra én medlemsstat til en annen, må medlemsstatene kunne få utøve et visst skjønn når det gjelder vilkårene for utlevering av legemidler til offentligheten på sitt territorium. Av hensyn til vernet av folke- eller dyrehelsen bør medlemsstatene derfor ha mulighet til å fastsette vilkår for utlevering av legemidler som tilbys ved fjernsalg via informasjonssamfunnstjenester. Slike vilkår bør ikke begrense det indre markeds virkemåte på en urimelig måte. I denne forbindelse bør medlemsstatene av hensyn til vernet av folke- eller dyrehelsen eller miljøet ha mulighet til å fastsette strengere vilkår for utlevering av legemidler til dyr som tilbys for detaljsalg, forutsatt av disse vilkårene står i forhold til risikoen og ikke begrenser det indre markeds virkemåte på en urimelig måte.

• 77) For å sikre at legemidler til dyr som tilbys ved fjernsalg, holder høy standard og er sikre, bør offentligheten få hjelp til å identifisere nettsteder som på lovlig vis tilbyr slike legemidler. Det bør innføres en felles logo som kan gjenkjennes i hele Unionen, og som samtidig gjør det mulig å fastslå i hvilken medlemsstat personen som tilbyr legemidler til dyr ved fjernsalg, er etablert. Kommisjonen bør stå for utformingen av denne felles logoen. Nettsteder som tilbyr offentligheten legemidler til dyr ved fjernsalg, bør være lenket til nettstedet til den berørte vedkommende myndigheten. På nettstedene til medlemsstatenes vedkommende myndigheter samt Byrået bør det forklares hvordan den felles logoen brukes. Alle disse nettstedene bør være lenket til hverandre for å gi offentligheten fullstendig informasjon.

• 78) Systemer for innsamling og kassering av avfall fra legemidler til dyr bør fortsatt være på plass i medlemsstatene, slik at det er mulig å styre eventuelle risikoer som slike legemidler kan utgjøre med hensyn til vern av menneskers og dyrs helse eller miljøet.

• 79) Reklame, også for legemidler som det ikke kreves veterinærresept for, kan påvirke folke- og dyrehelsen og virke konkurransevridende. Reklame for legemidler til dyr bør derfor oppfylle visse kriterier. Personer med rett til å forskrive eller utlevere legemidler til dyr er i stand til å vurdere informasjon i reklame på riktig måte takket være sin kunnskap, opplæring og erfaring på området dyrehelse. Reklame for legemidler til dyr rettet mot personer som ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å vurdere risikoen forbundet med bruken av legemidlene, kan føre til feil bruk eller overforbruk av legemidlene som kan skade folke- eller dyrehelsen eller miljøet. For å opprettholde dyrehelsetilstanden på sitt territorium bør medlemsstatene på begrensede vilkår imidlertid kunne tillate reklame for immunologiske legemidler til dyr også rettet mot profesjonelle dyreholdere.

• 80) Når det gjelder reklame for legemidler til dyr, har erfaring fra medlemsstatene vist at det er nødvendig å understreke at det skilles mellom fôr og biocidprodukter på den ene siden og legemidler til dyr på den andre, ettersom det ofte gis en feilaktig framstilling av dette skillet i reklamer.

• 81) Reglene for reklame i denne forordning skal anses som særlige regler som utfyller de generelle reglene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF11.

• 82) Dersom et legemiddel til dyr er godkjent i en medlemsstat og i den medlemsstaten er blitt forskrevet av en veterinær til ett enkelt dyr eller en gruppe dyr, bør det i prinsippet være mulig å få den aktuelle veterinærresepten anerkjent og legemidlet utlevert i en annen medlemsstat. Fjerning av regulatoriske og administrative hindringer for en slik anerkjennelse bør ikke påvirke en veterinærs faglige eller etiske plikt til å nekte å utlevere legemidlet angitt i resepten.

• 83) Gjennomføringen av prinsippet om anerkjennelse av veterinærresepter bør forenkles ved at det vedtas et standardformat for veterinærresepter med angivelse av hvilke opplysninger som kreves for å sikre en sikker og effektiv bruk av legemidlet. Medlemsstatene bør ikke hindres i å ta med flere elementer i veterinærreseptene, så lenge dette ikke hindrer at veterinærresepter fra andre medlemsstater anerkjennes.

• 84) Informasjon om legemidler til dyr er av avgjørende betydning for å sikre at helsepersonell, myndigheter og selskaper kan treffe informerte beslutninger. Et sentralt aspekt er opprettelsen av en EU-database som skal inneholde informasjon om markedsføringstillatelser som er gitt i Unionen. Denne databasen skal øke den generelle åpenheten, strømlinjeforme og lette strømmen av informasjon mellom myndigheter og hindre gjentatte krav om rapportering.

• 85) For å sikre at målene i denne forordning nås på en effektiv måte i hele Unionen, er det avgjørende at det kontrolleres at de rettslige kravene er overholdt. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør derfor ha myndighet til å foreta inspeksjoner på alle stadier i tilvirkningen, distribusjonen og bruken av legemidler til dyr. For å sikre effektive inspeksjoner bør vedkommende myndigheter ha mulighet til å foreta dem uanmeldt.

• 86) Hvor ofte kontrollene skal skje, bør fastsettes av vedkommende myndigheter, idet det tas hensyn til risikoen og den forventede graden av overholdelse av kravene i de forskjellige situasjonene. Dette vil gjøre det mulig for vedkommende myndigheter å sette inn ressurser der risikoen er høyest. I noen tilfeller bør det imidlertid gjennomføres kontroller uavhengig av risikonivået eller den forventede manglende overholdelsen av kravene, f.eks. før utstedelse av tilvirkertillatelser.

• 87) I visse tilfeller kan svikt i medlemsstatenes kontrollsystem være et vesentlig hinder for å nå målene i denne forordning og føre til at det oppstår risikoer for folke- og dyrehelsen og for miljøet. For å sikre en harmonisert tilnærming til kontroller i hele Unionen bør Kommisjonen kunne foreta revisjoner i medlemsstatene for å kontrollere hvordan de nasjonale kontrollsystemene fungerer. Disse revisjonene bør utføres slik at en eventuell unødvendig administrativ byrde unngås, og de bør så langt det er mulig koordineres med medlemsstatene og med andre av Kommisjonens revisjoner som skal gjennomføres i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/62512.

• 88) For å sikre åpenhet, upartiskhet og konsekvens i medlemsstatenes gjennomføring må medlemsstatene iverksette en egnet ramme for sanksjoner for å kunne ilegge sanksjoner for manglende overholdelse av kravene som er virkningsfulle, står i forhold til den manglende overholdelsen og virker avskrekkende, ettersom manglende overholdelse av kravene kan være til skade for folke- og dyrehelsen og for miljøet.

• 89) Selskaper og myndigheter har ofte behov for å skille mellom legemidler til dyr, fôrtilsetninger, biocidprodukter og andre produkter. For å unngå inkonsekvens i behandlingen av slike produkter, øke rettssikkerheten og lette beslutningsprosessen i medlemsstatene bør det nedsettes en koordineringsgruppe av medlemsstater som bl.a. bør ha som oppgave i hvert enkelt tilfelle å framlegge en anbefaling om hvorvidt et produkt omfattes av definisjonen av et legemiddel til dyr. For å sikre rettssikkerheten kan Kommisjonen treffe beslutning om hvorvidt et bestemt preparat er et legemiddel til dyr.

• 90) Med hensyn til homøopatiske legemidler til dyrs særlige egenskaper, især bestanddelene i slike legemidler, er det ønskelig å opprette en spesiell og forenklet framgangsmåte for registrering og å fastsette særlige bestemmelser for pakningsvedlegg for visse homøopatiske legemidler til dyr som bringes i omsetning uten indikasjoner. Kvalitetsaspektet for homøopatiske legemidler er uavhengig av bruken av dem, og det bør derfor ikke gjelde særlige bestemmelser for slike legemidler med hensyn til nødvendige kvalitetskrav og -regler. Selv om bruken av homøopatiske legemidler til dyr som er godkjent i henhold til denne forordning, reguleres på samme måte som andre godkjente legemidler til dyr, regulerer denne forordning ikke bruken av registrerte homøopatiske legemidler til dyr. Bruken av slike registrerte homøopatiske legemidler til dyr omfattes derfor av nasjonal rett, noe som også er tilfellet for homøopatiske legemidler som er registrert i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF13.

• 91) For å verne folke- og dyrehelsen samt miljøet bør aktivitetene, tjenestene og oppgavene som tillegges Byrået i denne forordning, sikres tilstrekkelig finansiering. Disse aktivitetene, tjenestene og oppgavene bør finansieres gjennom gebyrer som Byrået ilegger foretak. Disse gebyrene bør imidlertid ikke påvirke medlemsstatenes rett til å ilegge gebyrer for aktiviteter og oppgaver som utføres på nasjonalt plan.

• 92) Det er allment akseptert at de eksisterende kravene til den tekniske dokumentasjonen om legemidler til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt som framlegges når det søkes om markedsføringstillatelse i samsvar med vedlegg I til direktiv 2001/82/EF, sist endret ved kommisjonsdirektiv 2009/9/EF14, i praksis fungerer tilstrekkelig bra. Det er derfor ikke et akutt behov for å foreta en vesentlig endring av disse kravene. Det er imidlertid et behov for å foreta en justering av disse kravene for å håndtere de identifiserte avvikene fra de internasjonale vitenskapelige framskrittene eller den siste utviklingen, herunder VICH-retningslinjene og standardene til Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og også å ta hensyn til behovet for å utarbeide særlige krav for legemidler til dyr til nye terapiformer og samtidig unngå en større gjennomgåelse av gjeldende bestemmelser, særlig en endring av bestemmelsenes struktur.

• 93) For bl.a. å tilpasse denne forordning til den vitenskapelige utviklingen i sektoren, utøve Kommisjonens tilsynsmyndighet på en effektiv måte og innføre harmoniserte standarder i Unionen bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen når det gjelder fastsettelse av kriteriene for bestemmelse av hvilke antimikrobielle stoffer som skal forbeholdes behandling av visse infeksjoner hos mennesker, fastsettelse av kravene til innsamling av data om antimikrobielle legemidler, regler for metodene for innsamling og kvalitetssikring, fastsettelse av reglene for å sikre effektiv og sikker bruk av legemidler til dyr som er godkjent og forskrevet for peroral tilførsel via andre tilførselsveier enn medisinfôr, fastsettelse av nærmere regler for innhold i og format for informasjonen som gjelder hestedyr, i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, endring av reglene for tilbakeholdelsestid i lys av ny vitenskapelig dokumentasjon, fastsettelse av de nødvendige nærmere reglene for aktører i tredjelands anvendelse av bestemmelsene om forbud mot bruk av antimikrobielle legemidler til dyr for å fremme vekst eller øke produktivitet og forbudet mot bruk av utpekte antimikrobielle stoffer, fastsettelse av framgangsmåten for ilegging av bøter eller tvangsmulkter samt vilkårene og metodene for inndriving av disse og endring av vedlegg II for å i) tilpasse kravene til den tekniske dokumentasjonen av legemidler til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt til den tekniske og vitenskapelige utvikling og ii) oppnå et tilstrekkelig detaljnivå som sikrer rettsikkerhet og harmonisering samt eventuelle nødvendige oppdateringer. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming15. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper der det arbeides med å utarbeide delegerte rettsakter.

• 94) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordning bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201116.

• 95) Når veterinærer yter tjenester i en annen medlemsstat, bør de følge nasjonale regler i vertsstaten i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF17 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF18.

• 96) Med hensyn til de viktigste endringene som bør gjøres av gjeldende regler, og med det formål å forbedre det indre markeds virkemåte, er en forordning det juridiske virkemiddelet som er best egnet til å erstatte direktiv 2001/82/EF for å fastsette tydelige, detaljerte og umiddelbart gjeldende bestemmelser. En forordning sikrer også at lovfestede krav gjennomføres samtidig og på en harmonisert måte i hele Unionen.

• 97) Ettersom målene for denne forordning, som er å fastsette regler for legemidler til dyr som sikrer vern av menneskers og dyrs helse og miljøet samt det indre markeds virkemåte, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

Formål

Ved denne forordning fastsettes det regler for omsetning, tilvirkning, import, eksport, utlevering, distribusjon, legemiddelovervåking, kontroll og bruk av legemidler til dyr.

Artikkel 2

Virkeområde

• 1. Denne forordning får anvendelse på legemidler til dyr som er tilvirket industrielt eller ved hjelp av en metode der det inngår en industriell prosess, og som skal bringes i omsetning.

• 2. I tillegg til legemidlene nevnt i nr. 1 i denne artikkel får artikkel 94 og 95 også anvendelse på virkestoffer som brukes som utgangsmateriale i legemidler til dyr.

• 3. I tillegg til legemidlene nevnt i nr. 1 i denne artikkel får artikkel 94, 105, 108, 117, 120, 123 og 134 også anvendelse på inaktiverte immunologiske legemidler til dyr, som er tilvirket av patogener og antigener fra ett eller flere dyr i en epidemiologisk enhet, og som brukes til behandling av dette eller disse dyrene i samme epidemiologiske enhet, eller til behandling av ett eller flere dyr i en enhet med en bekreftet epidemiologisk forbindelse.

• 4. Som unntak fra nr. 1 og 2 i denne artikkel får bare artikkel 55, 56, 94, 117, 119, 123, 134 og kapittel IV avsnitt 5 anvendelse på legemidler til dyr som er godkjent i samsvar med artikkel 5 nr. 6.

• 5. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel får artikkel 5–15, 17–33, 35–54, 57–72, 82–84, 95, 98, 106, 107, 110, 112–116, 128, 130 og 136 ikke anvendelse på homøopatiske legemidler til dyr, som er registrert i samsvar med artikkel 86.

• 6. I tillegg til legemidlene nevnt i nr. 1 i denne artikkel får kapittel VII også anvendelse på

  • a) stoffer med anabolske, antiinfeksiøse, antiparasittære, antiinflammatoriske, hormonelle, narkotiske eller psykotrope egenskaper og som kan brukes til dyr,

  • b) legemidler til dyr, som er tilberedt på et apotek eller av en person som har tillatelse til å gjøre det i henhold til nasjonal rett, etter en veterinærresept for et individuelt dyr eller en liten gruppe dyr («magistrelt forskrevne legemidler»),

  • c) legemidler til dyr, som er tilberedt på et apotek i samsvar med anvisningene i en farmakopé, og som skal utleveres direkte til sluttbrukeren («offisinellelegemidler»). Slike offisinellelegemidler krever veterinærresept når de er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.

• 7. Denne forordning får ikke anvendelse på

  • a) legemidler til dyr, som inneholder autologe eller allogene celler eller vev som ikke har gjennomgått en industriell prosess,

  • b) legemidler til dyr framstilt på grunnlag av radioaktive isotoper,

  • c) fôrtilsetninger som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/200319,

  • d) legemidler til dyr beregnet på forskning og utvikling,

  • e) medisinfôr og mellomprodukter som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EU) 2019/4.

• 8. Denne forordning skal ikke berøre nasjonale bestemmelser om gebyrer, bortsett fra når det gjelder prosedyren for sentralisert markedsføringstillatelse.

• 9. Ingen bestemmelse i denne forordning skal være til hinder for at en medlemsstat på sitt territorium kan opprettholde eller innføre nasjonale kontrolltiltak som den anser som hensiktsmessige når det gjelder narkotiske eller psykotrope stoffer.

Artikkel 3

Lovkonflikter

• 1. Dersom et legemiddel til dyr nevnt i artikkel 2 nr. 1 i denne forordning også omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/201220 eller forordning (EF) nr. 1831/2003, og det er en konflikt mellom denne forordning og forordning (EU) nr. 528/2012 eller forordning (EF) nr. 1831/2003, har denne forordning forrang.

• 2. Når det gjelder nr. 1 i denne artikkel, kan Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe beslutning om hvorvidt et bestemt produkt eller gruppe av produkter skal anses som legemiddel til dyr. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 4

Definisjoner

I denne forordning menes med

• 1) «legemiddel til dyr» ethvert stoff eller kombinasjon av stoffer som oppfyller minst ett av følgende vilkår:

  • a) Det presenteres som et middel med egenskaper til å behandle eller forebygge sykdom hos dyr.

  • b) Det skal brukes på eller gis til dyr med sikte på å gjenopprette, korrigere eller endre fysiologiske funksjoner ved å utøve en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning.

  • c) Det er ment å skulle brukes på dyr for å stille en medisinsk diagnose.

  • d) Det er ment å skulle brukes til avliving av dyr,

• 2) «stoff» ethvert materiale av følgende opprinnelse:

  • a) Menneskelig.

  • b) Animalsk.

  • c) Vegetabilsk.

  • d) Kjemisk,

• 3) «virkestoff» ethvert stoff eller enhver blanding av stoffer som er beregnet på bruk i tilvirkningen av et legemiddel til dyr, og som når det brukes i tilvirkningen av dette, blir et virkestoff i det aktuelle legemidlet,

• 4) «hjelpestoff» enhver bestanddel i et legemiddel til dyr som ikke er et virkestoff eller emballasjemateriale,

• 5) «immunologisk legemiddel til dyr» et legemiddel til dyr beregnet på å gis til dyr for å framkalle aktiv eller passiv immunitet eller for å bestemme dyrets immunstatus,

• 6) «biologisk legemiddel til dyr» et legemiddel til dyr der et virkestoff er et biologisk stoff,

• 7) «biologisk stoff» et stoff som framstilles eller utvinnes av en biologisk kilde, og der det kreves en kombinasjon av fysisk, kjemisk og biologisk testing samt kjennskap til tilvirkningsprosessen og kontrollen av den for å kunne karakterisere stoffet og bestemme dets kvalitet,

• 8) «referanselegemiddel til dyr» et legemiddel til dyr som er godkjent i samsvar med artikkel 44, 47, 49, 52, 53 eller 54 som nevnt i artikkel 5 nr. 1 på grunnlag av en søknad inngitt i samsvar med artikkel 8,

• 9) «generisk legemiddel til dyr» et legemiddel til dyr som har samme kvalitative og kvantitative sammensetning av virkestoffer og samme legemiddelform som referanselegemidlet til dyr, og hvis bioekvivalens med referanselegemidlet til dyret er dokumentert,

• 10) «homøopatisk legemiddel til dyr» et legemiddel til dyr som er framstilt av homøopatiske stamprodukter i samsvar med en homøopatisk tilvirkningsprosess beskrevet i Den europeiske farmakopé eller, dersom den ikke finnes der, i farmakopeene som har offisiell status i medlemsstatene,

• 11) «antimikrobiell resistens» mikroorganismers evne til å overleve eller vokse i nærvær av et antimikrobielt stoff i en konsentrasjon som vanligvis er tilstrekkelig til å hemme eller drepe mikroorganismer av samme art,

• 12) «antimikrobielt stoff» ethvert stoff med en direkte virkning på mikroorganismer som brukes til behandling eller forebygging av infeksjoner eller infeksjonssykdommer, herunder antibiotika, antivirusmidler, antisoppmidler og antiprotozomidler,

• 13) «parasittmiddel» et stoff som dreper parasitter eller avbryter deres utvikling, og som brukes til behandling eller forebygging av infeksjoner, angrep eller sykdom forårsaket eller overført av parasitter, herunder stoffer med repellerende aktivitet,

• 14) «antibiotikum» ethvert stoff som har en direkte virkning på bakterier, og som brukes til behandling eller forebygging av infeksjoner eller infeksjonssykdommer,

• 15) «metafylakse» administrering av et legemiddel til en gruppe dyr, etter at en klinisk sykdom er blitt diagnostisert i en del av gruppen, med det formål å behandle de klinisk syke dyrene og få kontroll over spredningen av sykdommen til dyr i nær kontakt med de syke dyrene og i risikogruppen, og som allerede kan være subklinisk infiserte,

• 16) «profylakse» administrering av et legemiddel til et dyr eller en gruppe dyr før det har oppstått kliniske tegn på en sykdom, med det formål å forebygge sykdom eller infeksjon,

• 17) «klinisk utprøving» en studie utført under feltforhold av et legemiddel til dyrs sikkerhet eller effekt ved normale dyreholdforhold eller som en del av normal veterinærpraksis med henblikk på å få utstedt eller endret en markedsføringstillatelse,

• 18) «preklinisk studie» en studie som ikke omfattes av definisjonen av en klinisk utprøving, og der formålet er å undersøke et legemiddel til dyrs sikkerhet eller effekt med henblikk på å få utstedt en markedsføringstillatelse eller å få den endret,

• 19) «nytte-risikoforhold» en vurdering av legemiddel til dyrets positive effekt i forhold til følgende risikoer forbundet med bruken av legemidlet:

  • a) Enhver risiko forbundet med legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt for dyrs eller menneskers helse.

  • b) Enhver risiko for uønskede miljøvirkninger.

  • c) Enhver risiko for utvikling av resistens,

• 20) «fellesnavn» det internasjonale fellesnavnet som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler for et stoff, eller, dersom et slikt navn ikke foreligger, navnet som vanligvis brukes,

• 21) «legemiddel til dyrs navn» enten et fantasinavn som ikke kan forveksles med fellesnavnet, eller et fellesnavn eller en vitenskapelig betegnelse, sammen med et varemerke eller navnet på innehaveren av markedsføringstillatelsen,

• 22) «styrke» innholdet av virkestoffer i et legemiddel til dyr uttrykt i mengde per doseringsenhet, volumenhet eller vektenhet, alt etter legemiddelform,

• 23) «vedkommende myndighet» en myndighet som en medlemsstat har utpekt i henhold til artikkel 137,

• 24) «merking» informasjon på den indre eller den ytre emballasjen,

• 25) «indre emballasje» en beholder eller enhver annen form for emballasje som er i direkte kontakt med legemidlet til dyr,

• 26) «ytre emballasje» emballasje som den indre emballasjen plasseres i,

• 27) «pakningsvedlegg» et vedlegg med informasjon om et legemiddel til dyr som skal sikre at det brukes på en sikker og effektiv måte,

• 28) «fullmakt» et originaldokument som er undertegnet av dataeieren eller dennes representant, og som inneholder en erklæring om at dataene kan brukes til fordel for søkeren overfor vedkommende myndigheter, Det europeiske legemiddelbyrå opprettet ved forordning (EF) nr. 726/2004 («Byrået») eller Kommisjonen for formålene i denne forordning,

• 29) «begrenset marked» et marked for en av følgende legemiddeltyper:

  • a) Legemidler til dyr til behandling eller forebygging av sykdommer som forekommer sjelden eller i avgrensede geografiske områder.

  • b) Legemidler til dyr for andre dyrearter enn storfe, sau beregnet på kjøttproduksjon, svin, kylling, hund og katt,

• 30) «legemiddelovervåking» vitenskapen og aktivitetene knyttet til å forebygge, påvise, vurdere og forstå mistenkte uønskede hendelser eller andre problemer knyttet til et legemiddel,

• 31) «masterfil for legemiddelovervåkingssystemet» en detaljert beskrivelse av legemiddelovervåkingssystemet som innehaveren av markedsføringstillatelsen bruker i forbindelse med ett eller flere godkjente legemidler til dyr,

• 32) «kontroll» enhver oppgave som en vedkommende myndighet utfører for å kontrollere at denne forordning overholdes,

• 33) «veterinærresept» et dokument utstedt av veterinær for et legemiddel til dyr eller et legemiddel til mennesker til bruk på dyr,

• 34) «tilbakeholdelsestid» den tid som minst må gå mellom den siste administreringen av et legemiddel til dyr til et dyr, og produksjonen av næringsmidler fra det aktuelle dyret som under normale bruksforhold er nødvendig for å sikre at slike næringsmidler ikke inneholder restmengder som er skadelige for folkehelsen,

• 35) «bringe i omsetning» den første tilgjengeliggjøringen av et legemiddel til dyr på hele Unionens marked eller i en eller flere medlemsstater, alt etter hva som er relevant,

• 36) «grossistvirksomhet» alle aktiviteter som består av anskaffelse, innehav, levering eller eksport av legemidler til dyr, med eller uten henblikk på profitt, bortsett fra detaljsalg av legemidler til dyr til offentligheten,

• 37) «akvatiske arter» arter nevnt i artikkel 4 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/42921,

• 38) «dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon» dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon som definert i artikkel 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 470/2009,

• 39) «endring» en endring av vilkårene for markedsføringstillatelsen for et legemiddel til dyr som nevnt i artikkel 36,

• 40) «reklame for legemidler til dyr» enhver form for presentasjon av legemidler til dyr med henblikk på å fremme utlevering, distribusjon, salg, forskrivning eller bruk av legemidler til dyr, herunder også levering av vareprøver og sponsing,

• 41) «signalhåndtering» en prosess for aktiv overvåking av legemiddelovervåkingsdata for legemidler til dyr for å vurdere nevnte data og avgjøre om det forekommer endringer i legemidlene til dyrs nytte-risikoforhold med det formål å påvise risikoer for dyrehelsen, folkehelsen eller miljøet,

• 42) «potensiell alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet» en situasjon der det er en signifikant høy sannsynlighet for at en alvorlig fare som følge av bruken av et legemiddel til dyr vil påvirke menneskers eller dyrs helse eller miljøet,

• 43) med «legemiddel til dyr til nye terapiformer» menes

  • a) et legemiddel til dyr som er spesielt beregnet på genterapi, regenerativ medisin, vevsteknologi, blodproduktterapi, bakteriofagterapi,

  • b) et legemiddel til dyr framstilt ved hjelp av nanoteknologi eller

  • c) enhver annen terapi som anses som et nytt felt innen veterinærmedisinen,

• 44) «epidemiologisk enhet» en epidemiologisk enhet som definert i artikkel 4 nr. 39 i forordning (EU) nr. 2016/429.

Kapittel II

Markedsføringstillatelser – generelle bestemmelser og regler for søknader

Avsnitt 1

Generelle bestemmelser

Artikkel 5

Markedsføringstillatelser

• 1. Et legemiddel til dyr kan bare bringes i omsetning etter at en vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, har utstedt en markedsføringstillatelse for legemidlet i samsvar med artikkel 44, 47, 49, 52, 53 eller 54.

• 2. En markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr skal være gyldig på ubestemt tid.

• 3. Beslutninger om å utstede, avslå, midlertidig oppheve, tilbakekalle eller endre en markedsføringstillatelse skal offentliggjøres.

• 4. En markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr skal bare utstedes til søkere som er etablert i Unionen. Kravet om å være etablert i Unionen skal også gjelde for innehavere av markedsføringstillatelser.

• 5. En markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr som er beregnet på en eller flere dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon, kan bare utstedes dersom det farmakologiske virkestoffet er tillatt for de berørte dyreartene i henhold til forordning (EF) nr. 470/2009 og eventuelle rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning.

• 6. For legemidler til dyr beregnet på dyr som utelukkende holdes som kjæledyr: akvarie- eller damdyr, akvariefisk, burfugler, brevduer, terrariedyr, smågnagere, ildere og kaniner, kan medlemsstatene gjøre unntak fra denne artikkel, forutsatt at legemidlene til dyr ikke krever veterinærresept, og at alle nødvendige tiltak er truffet i medlemsstaten for å hindre ikke-godkjent bruk av disse legemidlene på andre dyr.

Artikkel 6

Inngivelse av søknader om markedsføringstillatelser

• 1. Søknader om markedsføringstillatelser skal inngis til vedkommende myndighet når de gjelder utstedelse av markedsføringstillatelser i samsvar med en av følgende prosedyrer:

  • a) Den nasjonale prosedyren fastsatt i artikkel 46 og 47.

  • b) Den desentraliserte prosedyren fastsatt i artikkel 48 og 49.

  • c) Prosedyren for gjensidig anerkjennelse fastsatt i artikkel 51 og 52.

  • d) Prosedyren for etterfølgende anerkjennelse fastsatt i artikkel 53.

• 2. Søknader om markedsføringstillatelser skal inngis til Byrået dersom de gjelder utstedelse av markedsføringstillatelser i samsvar med prosedyren for sentralisert markedsføringstillatelse fastsatt i artikkel 42–45.

• 3. Søknadene nevnt i nr. 1 og 2 skal inngis elektronisk og ved bruk av formatene som Byrået stiller til rådighet.

• 4. Søkeren skal ha ansvar for at informasjonen og dokumentasjonen som inngis sammen med søknaden, er korrekt.

• 5. Senest 15 dager etter å ha mottatt søknaden skal vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, underrette søkeren om hvorvidt all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig i samsvar med artikkel 8, er inngitt, og om søknaden er valid.

• 6. Dersom vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, mener at søknaden er ufullstendig, skal den/det underrette søkeren om dette og fastsette en frist for inngivelse av den manglende informasjonen og dokumentasjonen. Dersom søkeren ikke framlegger den manglende informasjonen og dokumentasjonen innen den fastsatte fristen, anses søknaden som trukket tilbake.

• 7. Dersom søkeren ikke framlegger en fullstendig oversettelse av den nødvendige dokumentasjonen innen seks måneder etter å ha mottatt informasjonen nevnt i artikkel 49 nr. 7, artikkel 52 nr. 8 eller artikkel 53 nr. 2, anses søknaden som trukket tilbake.

Artikkel 7

Språk

• 1. Språket eller språkene i preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget skal være offisielle språk i medlemsstaten der legemidlet til dyr gjøres tilgjengelig på markedet, med mindre medlemsstaten beslutter noe annet.

• 2. Legemidler til dyr kan merkes på flere språk.

Avsnitt 2

Krav til dokumentasjon

Artikkel 8

Data som skal inngis sammen med søknaden

• 1. En søknad om markedsføringstillatelse skal inneholde følgende:

  • a) Informasjonen angitt i vedlegg I.

  • b) Teknisk dokumentasjon som er nødvendig for å vise legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt i samsvar med kravene fastsatt i vedlegg II.

  • c) Et sammendrag av masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet.

• 2. Dersom søknaden gjelder et antimikrobielt legemiddel til dyr, skal det følgende framlegges i tillegg til informasjonen, den tekniske dokumentasjonen og sammendraget angitt i nr. 1:

  • a) Dokumentasjon vedrørende de direkte og indirekte risikoene for folke- eller dyrehelsen eller for miljøet ved bruk av det antimikrobielle legemidlet til dyr på dyr.

  • b) Informasjon om risikoreduserende tiltak for å begrense utviklingen av antimikrobiell resistens som følge av bruken av legemidlet til dyr.

• 3. Dersom søknaden gjelder et legemiddel til dyr beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og som inneholder farmakologiske virkestoffer som ikke er tillatt i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009 og med eventuelle rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning for de berørte dyreartene, skal det framlegges et dokument som bekrefter at det er inngitt en valid søknad om fastsettelse av øvre grenseverdier for restmengder til Byrået i samsvar med nevnte forordning, i tillegg til informasjonen, den tekniske dokumentasjonen og sammendraget angitt i nr. 1 i denne artikkel.

• 4. Nr. 3 i denne artikkel får ikke anvendelse på legemidler til dyr beregnet på hestedyr som i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 114 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429 og i rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning, er erklært å ikke være beregnet på slakting til konsum, og dersom virkestoffene i disse legemidlene til dyr ikke er tillatt i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009 eller med andre rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning.

• 5. Dersom søknaden gjelder et legemiddel til dyr som inneholder eller består av genmodifiserte organismer som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF22, skal søknaden i tillegg til informasjonen, den tekniske dokumentasjonen og sammendraget angitt i nr. 1 i denne artikkel ledsages av

  • a) en kopi av vedkommende myndigheters skriftlige samtykke til utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer for forsknings- eller utviklingsformål, som fastsatt i del B i direktiv 2001/18/EF,

  • b) fullstendig teknisk dokumentasjon med den informasjonen som kreves i henhold til vedlegg III og IV til direktiv 2001/18/EF,

  • c) miljørisikovurderingen i samsvar med prinsippene fastsatt i vedlegg II til direktiv 2001/18/EF og

  • d) resultatene av eventuelle undersøkelser foretatt for forsknings- eller utviklingsformål.

• 6. Dersom søknaden inngis i samsvar med den nasjonale prosedyren fastsatt i artikkel 46 og 47, skal søkeren i tillegg til informasjonen, den tekniske dokumentasjonen og sammendraget angitt i nr. 1 i denne artikkel framlegge en erklæring om at vedkommende ikke har inngitt en søknad om markedsføringstillatelse for det samme legemidlet til dyr i en annen medlemsstat eller i Unionen, og, dersom det er relevant, at det ikke er utstedt en slik markedsføringstillatelse i en annen medlemsstat eller i Unionen.

Avsnitt 3

Kliniske utprøvinger

Artikkel 9

Kliniske utprøvinger

• 1. En søknad om godkjenning av en klinisk utprøving skal inngis i samsvar med gjeldende nasjonal rett til vedkommende myndighet i medlemsstaten der den kliniske utprøvingen skal gjennomføres.

• 2. Kliniske utprøvinger skal godkjennes under forutsetning av at dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon som brukes i de kliniske utprøvingene, eller produkter framstilt av slike dyr, ikke kommer inn i næringsmiddelkjeden, med mindre vedkommende myndighet har fastsatt en egnet tilbakeholdelsestid.

• 3. Vedkommende myndighet skal treffe beslutning om å godkjenne eller avslå en klinisk utprøving innen 60 dager etter at en valid søknad er mottatt.

• 4. Ved gjennomføring av de kliniske utprøvingene skal det tas behørig hensyn til de internasjonale VICH-retningslinjene (det internasjonale samarbeidet om harmonisering av tekniske krav til registrering av legemidler til dyr) om god klinisk praksis.

• 5. For å oppfylle dokumentasjonskravet nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b) skal det framlegges data fra kliniske utprøvinger sammen med søknaden om markedsføringstillatelse.

• 6. Data fra kliniske utprøvinger gjennomført utenfor Unionen kan tas i betraktning i vurderingen av en søknad om markedsføringstillatelse bare dersom disse utprøvingene er utformet, gjennomført og rapportert i samsvar med de internasjonale VICH-retningslinjene om god klinisk praksis.

Avsnitt 4

Merking og pakningsvedlegg

Artikkel 10

Merking av legemidler til dyrs indre emballasje

• 1. Et legemiddel til dyrs indre emballasje skal inneholde følgende opplysninger og, med forbehold om artikkel 11 nr. 4, ingen andre opplysninger enn:

  • a) Legemidlet til dyrs handelsnavn etterfulgt av dets styrke og legemiddelform.

  • b) Den kvalitative og kvantitative sammensetningen av virkestoffer uttrykt per enhet eller, avhengig av tilførselsformen, for et bestemt volum eller en bestemt vekt, ved bruk av deres fellesnavn.

  • c) Ordet «Lot» etterfulgt av produksjonspartinummeret.

  • d) Markedsføringstillatelsesinnehaverens navn, firmanavn eller logonavn.

  • e) Målartene.

  • f) Utløpsdatoen i formatet: Forkortelsen «EXP.» etterfulgt av «mm/åååå».

  • g) Eventuelle særlige forholdsregler for oppbevaring.

  • h) Tilførselsvei.

  • i) Dersom det er relevant, tilbakeholdelsestiden, selv om den er null.

• 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal angis med en lettlest og lettforståelig skrift eller med forkortelser eller piktogrammer som er felles for hele Unionen, i samsvar med det som er angitt i artikkel 17 nr. 2.

• 3. Uten hensyn til nr. 1 kan en medlemsstat beslutte at det skal påføres en identifikasjonskode på den indre emballasjen til et legemiddel til dyr som gjøres tilgjengelig på medlemsstatens territorium, i tillegg til opplysningene som kreves i henhold til nr. 1.

Artikkel 11

Merking av legemidler til dyrs ytre emballasje

• 1. Et legemiddel til dyrs ytre emballasje skal inneholde følgende opplysninger og ingen andre opplysninger enn:

  • a) Opplysningene nevnt i artikkel 10 nr. 1.

  • b) Innholdet uttrykt i vekt, volum eller antall indre emballasjeenheter av legemidlet til dyr.

  • c) En advarsel om at legemidlet til dyr skal oppbevares utilgjengelig for barn.

  • d) En advarsel om at legemidlet til dyr utelukkende skal brukes til behandling av dyr.

  • e) Uten at det berører artikkel 14 nr. 4, en anbefaling om å lese pakningsvedlegget.

  • f) For homøopatiske legemidler til dyr: angivelsen «homøopatisk legemiddel til dyr».

  • g) For legemidler til dyr som ikke krever veterinærresept: indikasjonen/indikasjonene.

  • h) Markedsføringstillatelsesnummeret.

• 2. En medlemsstat kan beslutte at det skal påføres en identifikasjonskode på den ytre emballasjen til et legemiddel til dyr som gjøres tilgjengelig på medlemsstatens territorium, i tillegg til opplysningene som kreves i henhold til nr. 1. En slik kode kan brukes i stedet for markedsføringstillatelsesnummeret nevnt i nr. 1 bokstav h).

• 3. Opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal angis med en lettlest og lettforståelig skrift eller med forkortelser eller piktogrammer som er felles for hele Unionen, i samsvar med det som er angitt i artikkel 17 nr. 2.

• 4. Dersom det ikke finnes en ytre emballasje, skal alle opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 angis på den indre emballasjen.

Artikkel 12

Merking av små indre emballasjeenheter av legemidler til dyr

• 1. Som unntak fra artikkel 10 skal indre emballasjeenheter som er for små til at opplysningene angitt i nevnte artikkel kan påføres i leselig format, inneholde følgende opplysninger og ingen andre opplysninger enn:

  • a) Legemidlet til dyrs navn.

  • b) Den kvantitative sammensetningen av virkestoffene.

  • c) Ordet «Lot» etterfulgt av produksjonspartinummeret.

  • d) Utløpsdatoen i formatet: Forkortelsen «EXP.» etterfulgt av «mm/åååå».

• 2. De indre emballasjeenhetene nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal ha en ytre emballasje som inneholder opplysningene som kreves i henhold til artikkel 11 nr. 1, 2 og 3.

Artikkel 13

Tilleggsopplysninger på legemidler til dyrs indre eller ytre emballasje

Som unntak fra artikkel 10 nr. 1, artikkel 11 nr. 1 og artikkel 12 nr. 1 kan medlemsstatene på sitt territorium og på anmodning fra søkeren tillate at en søker tilføyer nyttige tilleggsopplysninger som er forenlige med preparatomtalen, og som ikke er reklame for legemidlet til dyr, på legemidlet til dyrs indre eller ytre emballasje.

Artikkel 14

Pakningsvedlegg for legemidler til dyr

• 1. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal for hvert legemiddel til dyr gjøre et pakningsvedlegg lett tilgjengelig. Pakningsvedlegget skal inneholde minst følgende opplysninger:

  • a) Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for innehaveren av markedsføringstillatelsen og for tilvirkeren og, dersom det er relevant, for representanten for innehaveren av markedsføringstillatelsen.

  • b) Legemidlet til dyrs navn etterfulgt av dets styrke og legemiddelform.

  • c) Virkestoffets eller virkestoffenes kvalitative og kvantitative sammensetning.

  • d) Målartene, doseringen for hver art, tilførselsvei og -måte og eventuelt opplysninger om riktig bruk.

  • e) Indikasjoner.

  • f) Kontraindikasjoner og uønskede hendelser.

  • g) Dersom det er relevant, tilbakeholdelsestiden, selv om den er null.

  • h) Eventuelle særlige forholdsregler for oppbevaring.

  • i) Opplysninger som er viktig med hensyn til sikkerhet og helsevern, herunder eventuelle særlige forsiktighetsregler for bruk og andre advarsler.

  • j) Informasjon om innsamlingssystemet nevnt i artikkel 117 som får anvendelse på det berørte legemidlet til dyr.

  • k) Markedsføringstillatelsesnummeret.

  • l) Kontaktopplysninger for innehaveren av markedsføringstillatelsen eller vedkommendes representant, alt etter hva som er relevant, for rapportering av mistenkte uønskede hendelser.

  • m) Klassifisering av legemidlet til dyr som nevnt i artikkel 34.

• 2. Pakningsvedlegget kan inneholde tilleggsopplysninger om distribusjon, innehav eller eventuelle nødvendige forholdsregler i samsvar med markedsføringstillatelsen, forutsatt at slike opplysninger ikke har karakter av reklame. Tilleggsopplysningene skal angis i pakningsvedlegget tydelig atskilt fra opplysningene nevnt i nr. 1.

• 3. Pakningsvedlegget skal være skrevet og utformet på en leselig, tydelig og forståelig måte på et språk som er forståelig for offentligheten. Medlemsstatene kan beslutte at det skal være tilgjengelig på papir eller elektronisk eller begge deler.

• 4. Som unntak fra nr. 1 kan opplysningene som kreves i samsvar med denne artikkel, som et alternativ angis på legemidlet til dyrs emballasje.

Artikkel 15

Generelle krav til preparatinformasjonen

Opplysningene angitt i artikkel 10–14 skal være i samsvar med preparatomtalen som fastsatt i artikkel 35.

Artikkel 16

Pakningsvedlegg for registrerte homøopatiske legemidler til dyr

Som unntak fra artikkel 14 nr. 1 skal pakningsvedlegget for homøopatiske legemidler til dyr som er registrert i samsvar med artikkel 86, minst inneholde følgende opplysninger:

• a) Stamproduktets eller stamproduktenes vitenskapelige navn etterfulgt av fortynningsgraden ved bruk av symbolene i Den europeiske farmakopé eller, dersom de ikke finnes der, farmakopeene som brukes offisielt i medlemsstatene.

• b) Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for innehaveren av registreringen og, dersom det er relevant, for tilvirkeren.

• c) Tilførselsmåte og om nødvendig tilførselsvei.

• d) Legemiddelform.

• e) Eventuelle særlige forholdsregler for oppbevaring.

• f) Målartene og, dersom det er relevant, doseringen for hver art.

• g) Dersom det er nødvendig, en spesiell advarsel for det homøopatiske legemidlet til dyr.

• h) Registreringsnummer.

• i) Tilbakeholdelsestid, dersom det er relevant.

• j) Angivelsen «homøopatisk legemiddel til dyr».

Artikkel 17

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til dette avsnitt

• 1. Dersom det er relevant, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette ensartede regler for identifikasjonskoden nevnt i artikkel 10 nr. 3 og artikkel 11 nr. 2. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta en liste over forkortelser og piktogrammer som er felles i hele Unionen, og som skal brukes for formålene nevnt i artikkel 10 nr. 2 og artikkel 11 nr. 3. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette ensartede regler for størrelsen på de små indre emballasjeenhetene nevnt i artikkel 12. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Avsnitt 5

Særlige krav til generiske legemidler til dyr, hybride legemidler til dyr og kombinasjonslegemidler til dyr og til søknader basert på informert samtykke og bibliografiske data

Artikkel 18

Generiske legemidler til dyr

• 1. Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 bokstav b) kreves det ikke at en søknad om markedsføringstillatelse for et generisk legemiddel til dyr skal inneholde dokumentasjon om sikkerhet og effekt dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Studier av biotilgjengelighet har vist at det generiske legemidlet til dyr er bioekvivalent med referanselegemidlet til dyr, eller det er framlagt en begrunnelse for hvorfor slike studier ikke er gjennomført.

  • b) Søknaden oppfyller kravene fastsatt i vedlegg II.

  • c) Søkeren viser at søknaden gjelder et generisk legemiddel til dyr av et referanselegemiddel til dyr for hvilket vernetiden for den tekniske dokumentasjonen fastsatt i artikkel 39 og 40 er utløpt eller vil utløpe om mindre enn to år.

• 2. Dersom virkestoffet i et generisk legemiddel til dyr består av andre salter, estere, etere, isomerer og blandinger av isomerer, komplekser eller avledede produkter enn virkestoffet som er brukt i referanselegemidlet til dyr, skal det anses for å være det samme virkestoffet som det som er brukt i referanselegemidlet til dyr, med mindre dets egenskaper avviker betydelig med hensyn til sikkerhet og effekt. Dersom det avviker betydelig med hensyn til disse egenskapene, skal søkeren framlegge tilleggsopplysninger som dokumenterer sikkerheten til og effekten av de forskjellige saltene, esterne eller avledede produktene av det godkjente virkestoffet i referanselegemidlet til dyr.

• 3. Dersom det foreligger flere perorale legemiddelformer med umiddelbar frigivelse av et generisk legemiddel til dyr, skal de anses som samme legemiddelform.

• 4. Dersom referanselegemidlet til dyr ikke er godkjent i medlemsstaten der søknaden om det generiske legemidlet til dyr inngis, eller søknaden inngis i samsvar med artikkel 42 nr. 4 og referanselegemidlet til dyr er godkjent i en medlemsstat, skal søkeren i søknaden angi i hvilken medlemsstat referanselegemidlet til dyr er godkjent.

• 5. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, kan anmode om informasjon om referanselegemidlet til dyr fra vedkommende myndighet i medlemsstaten der det er godkjent. Slik informasjon skal gis til den anmodende part senest 30 dager etter at anmodningen er mottatt.

• 6. Preparatomtalen for det generiske legemidlet til dyr skal i all hovedsak være lik preparatomtalen for referanselegemidlet til dyr. Dette kravet får imidlertid ikke anvendelse på de delene av preparatomtalen for referanselegemidlet til dyr som gjelder indikasjoner eller legemiddelformer som fremdeles omfattes av patentretten på tidspunktet for godkjenning av det generiske legemidlet til dyr.

• 7. En vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, kan kreve at søkeren framlegger sikkerhetsdata om de potensielle risikoene som det generiske legemidlet til dyr utgjør for miljøet, dersom markedsføringstillatelsen for referanselegemidlet til dyr er utstedt før 1. oktober 2005.

Artikkel 19

Hybride legemidler til dyr

• 1. Som unntak fra artikkel 18 nr. 1 skal det kreves resultater fra egnede prekliniske studier eller kliniske utprøvinger dersom legemidlet til dyr ikke har alle de egenskapene som et generisk legemiddel til dyr skal ha, av en eller flere av følgende årsaker:

  • a) Det er endringer i det generiske legemidlet til dyrs virkestoff/-stoffer, indikasjoner, styrke, legemiddelform eller tilførselsvei sammenlignet med referanselegemidlet til dyr.

  • b) Studier av biotilgjengelighet kan ikke brukes til å påvise bioekvivalens med referanselegemidlet til dyr.

  • c) Det er forskjeller med hensyn til råmaterialer eller tilvirkningsprosess mellom det biologiske legemidlet til dyr og det biologiske referanselegemidlet til dyr.

• 2. De prekliniske studiene eller kliniske utprøvingene for et hybrid legemiddel til dyr kan utføres med produksjonspartier av referanselegemidlet til dyr som er godkjent i Unionen eller i et tredjeland.

Søkeren skal dokumentere at referanselegemidlet til dyr som er godkjent i et tredjeland, er blitt godkjent i samsvar med krav som svarer til kravene fastsatt i Unionen for referanselegemidlet til dyr, og at legemidlene er så like at de kan erstatte hverandre i de kliniske utprøvingene.

Artikkel 20

Kombinasjonslegemidler til dyr

Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 bokstav b) skal det for legemidler til dyr som inneholder virkestoffer som inngår i sammensetningen av godkjente legemidler til dyr, ikke kreves at det framlegges data om sikkerhet og effekt for hvert enkelt virkestoff.

Artikkel 21

Søknad basert på informert samtykke

Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 bokstav b) skal det ikke kreves at en søker om markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr må framlegge den tekniske dokumentasjonen om kvalitet, sikkerhet og effekt, dersom søkeren dokumenterer at vedkommende har tillatelse, i form av en fullmakt, til å bruke slik dokumentasjon som er framlagt i forbindelse med det allerede godkjente legemidlet til dyr.

Artikkel 22

Søknad basert på bibliografiske data

• 1. Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 bokstav b) skal det ikke kreves at søkeren framlegger dokumentasjonen om sikkerhet og effekt dersom søkeren viser at bruken av virkestoffene i legemidlet til dyr har vært veletablert innen veterinærmedisinen i Unionen i minst ti år, at stoffenes effekt er dokumentert, og at de gir et akseptabelt sikkerhetsnivå.

• 2. Søknaden skal oppfylle kravene fastsatt i vedlegg II.

Avsnitt 6

Markedsføringstillatelser for begrensede markeder og under særlige omstendigheter

Artikkel 23

Søknader for begrensede markeder

• 1. Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 bokstav b) skal det ikke kreves at søkeren framlegger den omfattende dokumentasjonen om sikkerhet eller effekt som kreves i samsvar med vedlegg II, dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Fordelen for dyre- eller folkehelsen ved at legemidlet til dyr er tilgjengelig på markedet, oppveier den iboende risikoen forbundet med at visse deler av dokumentasjonen ikke er blitt framlagt.

  • b) Søkeren framlegger dokumentasjon på at legemidlet til dyr er beregnet på et begrenset marked.

• 2. Dersom et legemiddel til dyr har fått utstedt markedsføringstillatelse i samsvar med denne artikkel, skal det framgå tydelig av preparatomtalen at det bare er utført en begrenset vurdering av sikkerhet og effekt pga. mangelen på omfattende data om sikkerhet og effekt.

Artikkel 24

Gyldigheten av en markedsføringstillatelse for et begrenset marked og framgangsmåte for ny vurdering av den

• 1. Som unntak fra artikkel 5 nr. 2 skal en markedsføringstillatelse for et begrenset marked være gyldig i en periode på fem år.

• 2. Før utløpet av gyldighetstiden på fem år nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal markedsføringstillatelser for et begrenset marked som er utstedt i samsvar med artikkel 23, vurderes på nytt på grunnlag av en søknad fra innehaveren av den aktuelle markedsføringstillatelsen. Søknaden skal inneholde en oppdatert nytte-risikovurdering.

• 3. En innehaver av en markedsføringstillatelse for et begrenset marked skal inngi søknad om ny vurdering til vedkommende myndighet som har utstedt tillatelsen, eller til Byrået, alt etter hva som er relevant, minst seks måneder før utløpet av gyldighetstiden på fem år nevnt i nr. 1 i denne artikkel. Søknaden om ny vurdering skal begrenses til å godtgjøre at vilkårene nevnt i artikkel 23 nr. 1 fortsatt er oppfylt.

• 4. Når en søknad om ny vurdering er inngitt, skal markedsføringstillatelsen for et begrenset marked fortsatt være gyldig fram til vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, har truffet en beslutning.

• 5. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, skal vurdere søknadene om ny vurdering og om en forlengelse av markedsføringstillatelsens gyldighet.

  På grunnlag av nevnte vurdering og dersom nytte-risiko-forholdet fremdeles er positivt, skal vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, forlenge markedsføringstillatelsens gyldighet med ytterligere perioder på fem år.

• 6. Vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, kan til enhver tid utstede en markedsføringstillatelse som er gyldig i et ubegrenset tidsrom, for et legemiddel til dyr som er godkjent for et begrenset marked, forutsatt at innehaveren av markedsføringstillatelsen for et begrenset marked framlegger de manglende dataene om sikkerhet og effekt nevnt i artikkel 23 nr. 1.

Artikkel 25

Søknader under særlige omstendigheter

Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 bokstav b) kan en søker under særlige omstendigheter knyttet til dyre- eller folkehelsen inngi en søknad som ikke oppfyller alle kravene i nevnte bokstav, dersom fordelen for dyre- eller folkehelsen ved at det berørte legemidlet til dyr blir umiddelbart tilgjengelig på markedet, oppveier den iboende risikoen forbundet med at visse deler av dokumentasjonen om kvalitet, sikkerhet eller effekt ikke framlegges. I slike tilfeller plikter søkeren å vise at det av objektive og kontrollerbare grunner ikke er mulig å framlegge visse deler av dokumentasjonen om kvalitet, sikkerhet og effekt som kreves i samsvar med vedlegg II.

Artikkel 26

Vilkår for en markedsføringstillatelse som utstedes under særlige omstendigheter

• 1. Under de særlige omstendighetene nevnt i artikkel 25 kan det utstedes en markedsføringstillatelse forutsatt at innehaveren oppfyller et eller flere av følgende krav:

  • a) At det innføres vilkår eller begrensninger, særlig når det gjelder legemidlet til dyrs sikkerhet.

  • b) At vedkommende myndigheter eller Byrået, alt etter hva som er relevant, underrettes om eventuelle uønskede hendelser knyttet til bruken av legemidlet til dyr.

  • c) At det gjennomføres studier etter at markedsføringstillatelse er gitt.

• 2. Dersom et legemiddel til dyr har fått utstedt markedsføringstillatelse i samsvar med denne artikkel, skal det framgå tydelig av preparatomtalen at det bare er utført en begrenset vurdering av kvalitet, sikkerhet og effekt pga. mangelen på omfattende data om kvalitet, sikkerhet og effekt.

Artikkel 27

Gyldigheten av en markedsføringstillatelse utstedt under særlige omstendigheter og framgangsmåte for ny vurdering av den

• 1. Som unntak fra artikkel 5 nr. 2 skal en markedsføringstillatelse utstedt under særlige omstendigheter være gyldig i en periode på ett år.

• 2. Før utløpet av gyldighetstiden på ett år nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal markedsføringstillatelser som er utstedt i samsvar med artikkel 25 og 26, vurderes på nytt på grunnlag av en søknad fra innehaveren av den aktuelle markedsføringstillatelsen. Søknaden skal inneholde en oppdatert nytte-risikovurdering.

• 3. En innehaver av en markedsføringstillatelse utstedt under særlige omstendigheter skal inngi søknad om ny vurdering til vedkommende myndighet som har utstedt tillatelsen, eller til Byrået, alt etter hva som er relevant, minst tre måneder før utløpet av gyldighetstiden på ett år nevnt i nr. 1. I søknaden om ny vurdering skal det dokumenteres at de særlige omstendighetene knyttet til dyre- eller folkehelsen fremdeles gjelder.

• 4. Når en søknad om ny vurdering er inngitt, skal markedsføringstillatelsen fortsatt være gyldig fram til vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, har truffet en beslutning.

• 5. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, skal vurdere søknaden.

  På grunnlag av nevnte vurdering og dersom nytte-risiko-forholdet fremdeles er positivt, skal vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, forlenge markedsføringstillatelsens gyldighet med ett år.

• 6. Vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, kan til enhver tid utstede en markedsføringstillatelse som er gyldig i et ubegrenset tidsrom, for et legemiddel til dyr som er godkjent i samsvar med artikkel 25 og 26, forutsatt at innehaveren av markedsføringstillatelsen framlegger de manglende dataene om kvalitet, sikkerhet og effekt nevnt i artikkel 25.

Avsnitt 7

Vurdering av søknader og grunnlag for utstedelse av markedsføringstillatelser

Artikkel 28

Vurdering av søknader

• 1. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, som søknaden er inngitt til i samsvar med artikkel 6, skal

  • a) kontrollere om informasjonen som er sendt inn, oppfyller kravene fastsatt i artikkel 8,

  • b) vurdere legemidlet til dyr på grunnlag av den framlagte dokumentasjonen om kvalitet, sikkerhet og effekt,

  • c) utarbeide en konklusjon om legemidlet til dyrs nytte-risikoforhold.

• 2. Under vurderingen av søknader om markedsføringstillatelse for legemidler til dyr som inneholder eller består av genmodifiserte organismer som nevnt i artikkel 8 nr. 5 i denne forordning, skal Byrået holde nødvendige samråd med organene opprettet av Unionen eller medlemsstatene i samsvar med direktiv 2001/18/EF.

Artikkel 29

Anmodninger til laboratorier under vurderingen av søknader

• 1. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, som vurderer søknaden, kan kreve at søkeren stiller til rådighet prøver for Den europeiske unions referanselaboratorium, et offisielt laboratorium for kontroll av legemidler eller et laboratorium som en medlemsstat har utpekt for dette formål, som er nødvendige for å

  • a) teste legemidlet til dyr, dets utgangsmateriale og ved behov mellomprodukter eller andre bestanddeler for å sikre at kontrollmetodene som tilvirkeren har brukt, og som er beskrevet i søknadsdokumentene, er tilfredsstillende,

  • b) kontrollere at, dersom det er snakk om legemidler til dyr beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, metoden for analytisk påvisning som søkeren har foreslått med henblikk på kontroll av restmengdenedbryting, er tilfredsstillende og egnet til å påvise restkonsentrasjoner, særlig slike som overstiger den øvre grenseverdien for restmengder av det farmakologiske virkestoffet fastsatt av Kommisjonen i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009, og med henblikk på offentlig kontroll av dyr og produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med forordning (EU) 2017/625.

• 2. Fristene fastsatt i artikkel 44, 47, 49, 52 og 53 skal forlenges fram til prøvene som kreves i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, er stilt til rådighet.

Artikkel 30

Opplysninger om tilvirkere i tredjeland

Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, som søknaden er inngitt til i samsvar med artikkel 6, skal ved hjelp av framgangsmåten fastsatt i artikkel 88, 89 og 90 forvisse seg om at tilvirkere av legemidler til dyr fra tredjeland er i stand til å tilvirke de berørte legemidlene til dyr eller foreta kontrolltester i samsvar med metodene beskrevet i dokumentasjonen inngitt for å underbygge søknaden i samsvar med artikkel 8 nr. 1. En vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, kan anmode den berørte vedkommende myndighet om å framlegge informasjon som fastslår at tilvirkere av legemidler til dyr er i stand til å utføre aktivitetene nevnt i denne artikkel.

Artikkel 31

Ytterligere opplysninger fra søkeren

Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, som søknaden er inngitt til i samsvar med artikkel 6, skal underrette søkeren dersom dokumentasjonen inngitt for å underbygge søknaden, ikke er tilstrekkelig. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, skal anmode søkeren om å framlegge tilleggsopplysninger innen en bestemt frist. I slike tilfeller skal fristene fastsatt i artikkel 44, 47, 49, 52 og 53 forlenges fram til tilleggsopplysningene er framlagt.

Artikkel 32

Tilbaketrekking av søknader

• 1. En søker kan til enhver tid trekke tilbake søknaden om markedsføringstillatelse inngitt til en vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, før beslutningen nevnt i artikkel 44, 47, 49, 52 eller 53 er truffet.

• 2. Dersom en søker trekker tilbake søknaden om markedsføringstillatelse inngitt til en vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, før vurderingen av søknaden som nevnt i artikkel 28 er fullført, skal søkeren underrette vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, som søknaden er inngitt til i samsvar med artikkel 6, om årsakene til dette.

• 3. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, skal offentliggjøre informasjonen om at søknaden er trukket tilbake, sammen med rapporten eller uttalelsen, alt etter hva som er relevant, dersom dette allerede er utarbeidet, etter å ha slettet all kommersielt fortrolig informasjon.

Artikkel 33

Utfall av vurderingen

• 1. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, som vurderer søknaden i samsvar med artikkel 28, skal utarbeide en evalueringsrapport eller en uttalelse. Dersom vurderingen er positiv, skal evalueringsrapporten eller uttalelsen inneholde følgende:

  • a) En preparatomtale som inneholder opplysningene fastsatt i artikkel 35.

  • b) Opplysninger om eventuelle vilkår eller begrensninger som skal gjelde for utlevering eller sikker og effektiv bruk av det berørte legemidlet til dyr, herunder klassifiseringen av legemidlet til dyr i samsvar med artikkel 34.

  • c) Teksten til merkingen og pakningsvedlegget nevnt i artikkel 10–14.

• 2. Dersom vurderingen er negativ, skal evalueringsrapporten eller uttalelsen nevnt i nr. 1 inneholde en begrunnelse for konklusjonene.

Artikkel 34

Klassifisering av legemidler til dyr

• 1. Vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, som utsteder en markedsføringstillatelse som nevnt i artikkel 5 nr. 1, skal klassifisere følgende legemidler til dyr somlegemidler som krever veterinærresept:

  • a) Legemidler til dyr som inneholder narkotiske eller psykotrope stoffer, eller stoffer som ofte brukes ved ulovlig tilvirkning av narkotiske eller psykotrope stoffer, herunder stoffer som omfattes av De forente nasjoners alminnelige narkotikakonvensjon av 1961, endret ved protokollen av 1972, De forente nasjoners konvensjon om psykotrope stoffer av 1971, De forente nasjoners konvensjon vedrørende ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer av 1988 eller Unionens regelverk om utgangsstoffer for narkotika.

  • b) Legemidler til dyr for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.

  • c) Antimikrobielle legemidler til dyr.

  • d) Legemidler til dyr beregnet på behandling av patologiske prosesser som krever at det på forhånd stilles en nøyaktig diagnose, eller der bruk av legemidlet kan framkalle virkninger som kan vanskeliggjøre eller interferere med senere diagnostikk eller behandling.

  • e) Legemidler til dyr som brukes til avliving av dyr.

  • f) Legemidler til dyr som inneholder et virkestoff som har vært godkjent i mindre enn fem år i Unionen.

  • g) Immunologiske legemidler til dyr.

  • h) Uten at det berører rådsdirektiv 96/22/EF23, legemidler til dyr som inneholder virkestoffer med en hormonell eller tyreostatisk virkning, eller beta-agonister.

• 2. Uten hensyn til nr. 1 i denne artikkel kan vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, klassifisere et legemiddel til dyr som et legemiddel som krever veterinærresept, dersom det er klassifisert som et narkotikum i henhold til nasjonal rett, eller dersom preparatomtalen nevnt i artikkel 35 inneholder særlige forsiktighetsregler.

• 3. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, unntatt når det gjelder legemidler til dyr nevnt i nr. 1 bokstav a), c), e) og h), klassifisere et legemiddel til dyr som et legemiddel som ikke krever veterinærresept, dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Administreringen av legemidlet til dyr er begrenset til legemiddelformer som kan brukes uten at det kreves særlige kunnskaper eller ferdigheter.

  • b) Legemidlet til dyr utgjør ingen direkte eller indirekte risiko for dyret eller dyrene som behandles, eller for andre dyr, for personen som administrerer legemidlet, eller for miljøet, selv om det administreres på feil måte.

  • c) Preparatomtalen for legemidlet til dyr inneholder ingen advarsler om eventuelle alvorlige uønskede hendelser ved korrekt bruk.

  • d) Verken legemidlet til dyr eller noe annet produkt som inneholder det samme virkestoffet, har tidligere vært gjenstand for hyppig rapportering av uønskede hendelser.

  • e) Preparatomtalen inneholder ikke opplysninger om kontraindikasjoner knyttet til bruken av det berørte legemidlet i kombinasjon med andre legemidler til dyr som normalt ikke er reseptpliktige.

  • f) Det foreligger ingen risiko for folkehelsen med hensyn til restmengder i næringsmidler fra behandlede dyr, selv ved feil bruk av legemidlet til dyr.

  • g) Det foreligger ingen risiko for folke- eller dyrehelsen med hensyn til utvikling av resistens mot stoffer, selv ved feil bruk av legemidler til dyr som inneholder slike stoffer.

Artikkel 35

Preparatomtale

• 1. Preparatomtalen nevnt i artikkel 33 nr. 1 bokstav a) skal inneholde følgende opplysninger i følgende rekkefølge:

  • a) Handelsnavnet på legemidlet til dyr etterfulgt av dets styrke og legemiddelform og, dersom det er relevant, en liste over handelsnavnene som legemidlet til dyr er blitt godkjent med i forskjellige medlemsstater.

  • b) Kvalitativ og kvantitativ sammensetning av virkestoffet eller virkestoffene og kvalitativ sammensetning av hjelpestoffer og andre bestanddeler med angivelse av deres fellesnavn eller kjemiske beskrivelse og kvantitative sammensetning, dersom disse opplysningene er avgjørende for å kunne gi legemidlet til dyr på riktig måte.

  • c) Kliniske opplysninger:

    • i) Målarter.

    • ii) Indikasjoner for hver enkelt målart.

    • iii) Kontraindikasjoner.

    • iv) Spesielle advarsler.

    • v) Særlige forholdsregler ved bruk, herunder særlige forholdsregler for sikker bruk hos målartene, særlige forholdsregler for personen som gir legemidlet til dyr til dyret, og særlige forholdsregler for vern av miljøet.

    • vi) Frekvens og alvorlighetsgrad av uønskede hendelser.

    • vii) Bruk under drektighet, diegiving eller egglegging.

    • viii) Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon.

    • ix) Dosering og tilførselsvei.

    • x) Symptomer på overdosering og, dersom det er relevant, førstehjelp og antidoter i tilfelle overdosering.

    • xi) Særlige begrensninger for bruk.

    • xii) Særlige vilkår for bruk, herunder begrensninger for bruk av antimikrobielle og antiparasittære legemidler til dyr for å begrense risikoen for utviklingen av resistens.

    • xiii) Dersom det er relevant, tilbakeholdelsestider, selv om disse er null.

  • d) Farmakologiske opplysninger:

    • i) ATCvet-kode (Anatomical Therapeutic Chemical Veterinary).

    • ii) Farmakodynamiske egenskaper.

    • iii) Farmakokinetiske opplysninger.

Dersom det dreier seg om et immunologisk legemiddel til dyr, gis det immunologiske opplysninger i stedet for bokstav i), ii) og iii).

• e) Farmasøytiske opplysninger:

  • i) Viktigste uforlikeligheter.

  • ii) Holdbarhet, dersom det er relevant, etter rekonstituering av legemidlet eller etter første gangs åpning av den indre emballasjen.

  • iii) Særlige forholdsregler for oppbevaring.

  • iv) Den indre emballasjens art og sammensetning.

  • v) Krav om å bruke returordninger for legemidler til dyr med henblikk på kassering av ubrukte legemidler eller avfallsmateriale som stammer fra bruken av disse, og, dersom det er relevant, ytterligere forholdsregler for kassering av farlig avfall fra ubrukte legemidler til dyr eller avfallsmateriale som stammer fra bruken av disse.

• f) Navn på innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• g) Markedsføringstillatelsesnummer/-numre.

• h) Dato for første markedsføringstillatelse.

• i) Dato for siste gjennomgåelse av preparatomtalen.

• j) For legemidler til dyr nevnt i artikkel 23 eller 25, dersom det er relevant, teksten

  • i) «markedsføringstillatelse utstedt for et begrenset marked, vurderingen er derfor basert på tilpassede krav til dokumentasjon» eller

  • ii) «markedsføringstillatelse utstedt under særlige omstendigheter, vurderingen er derfor basert på tilpassede krav til dokumentasjon».

• k) Informasjon om innsamlingssystemet nevnt i artikkel 117 som får anvendelse på det berørte legemidlet til dyr.

• l) Klassifisering av legemidlet til dyr som nevnt i artikkel 34 for hver medlemsstat der det er godkjent.

• 2. Dersom det dreier seg om et generisk legemiddel til dyr, kan de delene av preparatomtalen for referanselegemidlet til dyr som gjelder indikasjoner eller legemiddelformer som er beskyttet av patentretten i en medlemsstat på tidspunktet da det generiske legemidlet til dyr bringes i omsetning, utelates.

Artikkel 36

Beslutninger om utstedelse av markedsføringstillatelser

• 1. Beslutninger om utstedelse av markedsføringstillatelser nevnt i artikkel 5 nr. 1 skal treffes på grunnlag av dokumentene utarbeidet i samsvar med artikkel 33 nr. 1, og skal inneholde eventuelle vilkår for å bringe legemidlet til dyr i omsetning samt preparatomtalen («vilkår for markedsføringstillatelsen»).

• 2. Dersom søknaden gjelder et antimikrobielt legemiddel til dyr, kan vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, kreve at innehaveren av markedsføringstillatelsen gjennomfører studier etter at markedsføringstillatelse er gitt, for å sikre at nytte-risiko-forholdet fortsatt er positivt til tross for den potensielle utviklingen av antimikrobiell resistens.

Artikkel 37

Beslutninger om avslag på markedsføringstillatelser

• 1. Beslutninger om avslag på markedsføringstillatelser nevnt i artikkel 5 nr. 1 skal treffes på grunnlag av dokumentene utarbeidet i samsvar med artikkel 33 nr. 1, de skal være behørig begrunnede og inneholde årsakene til avslaget.

• 2. Det skal ikke gis markedsføringstillatelse dersom

  • a) søknaden ikke oppfyller kravene i dette kapittel,

  • b) legemidlet til dyrs nytte-risikoforhold er negativt,

  • c) søkeren ikke har framlagt tilstrekkelige opplysninger om legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt,

  • d) legemidlet til dyr er et antimikrobielt legemiddel til dyr beregnet på å øke ytelsen ved å framskynde veksten eller øke produktiviteten hos behandlede dyr,

  • e) den foreslåtte tilbakeholdelsestiden ikke er lang nok til å sikre næringsmiddeltryggheten, eller ikke er tilstrekkelig dokumentert,

  • f) risikoen for folkehelsen i tilfelle utvikling av antimikrobiell eller antiparasittær resistens er større enn fordelene legemidlet til dyr har for dyrehelsen.

  • g) søkeren ikke har framlagt tilstrekkelig dokumentasjon på at legemidlet er effektivt for målartene,

  • h) legemidlet til dyr ikke har den kvalitative og kvantitative sammensetningen som er angitt i søknaden.

  • i) risikoene for folke- eller dyrehelsen eller for miljøet ikke er tilstrekkelig vurdert og håndtert, eller

  • j) virkestoffet i legemidlet til dyr oppfyller kriteriene for å bli ansett som persistent, bioakkumulerende og toksisk eller svært persistent og svært bioakkumulerende, og legemidlet til dyr er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, med mindre det påvises at virkestoffet er nødvendig for å forebygge eller bekjempe en alvorlig risiko for dyrehelsen.

• 3. Det skal ikke gis markedsføringstillatelse for et antimikrobielt legemiddel til dyr dersom det antimikrobielle stoffet er forbeholdt behandling av visse infeksjoner hos mennesker som fastsatt i nr. 5.

• 4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å utfylle denne forordning ved å fastsette kriteriene for å bestemme hvilke antimikrobielle stoffer som skal forbeholdes behandling av visse infeksjoner hos mennesker, slik at disse antimikrobielle stoffenes effekt opprettholdes.

• 5. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette hvilke antimikrobielle stoffer eller grupper av antimikrobielle stoffer som skal forbeholdes behandling av visse infeksjoner hos mennesker. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 6. Når Kommisjonen vedtar rettsaktene nevnt i nr. 4 og 5, skal den ta hensyn til de vitenskapelige rådene fra Byrået, EFSA og andre relevante byråer i Unionen.

Avsnitt 8

Vern av teknisk dokumentasjon

Artikkel 38

Vern av teknisk dokumentasjon

• 1. Uten at det berører kravene og forpliktelsene fastsatt i direktiv 2010/63/EU, skal det ikke vises til teknisk dokumentasjon om kvalitet, sikkerhet og effekt som er framlagt for å få utstedt en markedsføringstillatelse eller en endring av en markedsføringstillatelse, av andre som søker om markedsføringstillatelse eller en endring av vilkårene i en markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr, med mindre

  • a) vernetiden for den tekniske dokumentasjonen som fastsatt i artikkel 39 og 40 i denne forordning er utløpt eller utløper om mindre enn to år,

  • b) søkerne har innhentet skriftlig samtykke i form av en fullmakt for den aktuelle dokumentasjonen.

• 2. Vernet av den tekniske dokumentasjonen som fastsatt i nr. 1 («vern av teknisk dokumentasjon») får også anvendelse i medlemsstater der legemidlet til dyr ikke er godkjent eller ikke lenger er godkjent.

• 3. Med henblikk på anvendelsen av reglene for vern av teknisk dokumentasjon skal en markedsføringstillatelse eller en endring av vilkårene i en markedsføringstillatelse som avviker fra markedsføringstillatelsen som tidligere er utstedt til samme innehaver av markedsføringstillatelse, bare når det gjelder målarter, styrke, legemiddelform, tilførselsvei eller presentasjon, anses som den samme markedsføringstillatelsen som den som tidligere er utstedt til samme innehaver av markedsføringstillatelse.

Artikkel 39

Vernetid for teknisk dokumentasjon

• 1. Den tekniske dokumentasjonen skal ha en vernetid på

  • a) ti år for legemidler til dyr til storfe, sau beregnet på kjøttproduksjon, svin, kylling, hund og katt,

  • b) 14 år for antimikrobielle legemidler til dyr til storfe, sau beregnet på kjøttproduksjon, svin, kylling, hund og katt som inneholder et antimikrobielt virkestoff som ikke har vært et virkestoff i et legemiddel til dyr godkjent i Unionen på datoen for inngivelse av søknaden,

  • c) 18 år for legemidler til dyr til bier,

  • d) 14 år for legemidler til dyr til andre dyrearter enn de som er nevnt i bokstav a) og c).

• 2. Vernetiden for den tekniske dokumentasjonen får anvendelse fra datoen for utstedelse av markedsføringstillatelsen for legemidlet til dyr i samsvar med artikkel 5 nr. 1.

Artikkel 40

Forlengelse av og ytterligere vernetid for teknisk dokumentasjon

• 1. Dersom den første markedsføringstillatelsen er utstedt for mer enn én dyreart som nevnt i artikkel 39 nr. 1 bokstav a) eller b), eller dersom en endring godkjennes i samsvar med artikkel 67, slik at markedsføringstillatelsen utvides til å omfatte en annen art nevnt i artikkel 39 nr. 1 bokstav a) eller b), skal vernetiden fastsatt i artikkel 39 forlenges med ett år for hver ytterligere målart, forutsatt at søknaden, dersom det gjelder en endring, er inngitt minst tre år før utløpet av vernetiden fastsatt i artikkel 39 nr. 1 bokstav a) og b).

• 2. Dersom den første markedsføringstillatelsen er utstedt for mer enn én dyreart som nevnt i artikkel 39 nr. 1 bokstav d), eller dersom en endring godkjennes i samsvar med artikkel 67, slik at markedsføringstillatelsen utvides til å omfatte en annen art som ikke er nevnt i artikkel 39 nr. 1 bokstav a), skal vernetiden fastsatt i artikkel 39 forlenges med fire år, forutsatt at søknaden, dersom det gjelder en endring, er inngitt minst tre år før utløpet av vernetiden fastsatt i artikkel 39 nr. 1 bokstav d).

• 3. Vernetiden for tekniske dokumentasjon fastsatt i artikkel 39 for den første markedsføringstillatelsen, forlenget med eventuelle ytterligere vernetider som følge av endringer eller nye tillatelser knyttet til samme markedsføringstillatelse, skal ikke overstige 18 år.

• 4. Dersom den som søker om markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr eller om en endring av vilkårene for en markedsføringstillatelse, inngir en søknad i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009 om fastsettelse av en øvre grenseverdi for restmengder sammen med sikkerhets- og restmengdetester og prekliniske studier og kliniske utprøvinger i løpet av søknadsprosessen, skal andre søkere ikke vise til resultatene av disse testene, studiene og utprøvingene i en periode på fem år etter at markedsføringstillatelsen som de ble utført for, er utstedt. Forbudet mot å bruke disse resultatene gjelder ikke dersom de andre søkerne har innhentet en fullmakt med hensyn til disse testene, studiene og utprøvingene.

• 5. Dersom en endring av vilkårene for markedsføringstillatelsen som er godkjent i samsvar med artikkel 67, omfatter en endring av legemiddelformen, tilførselsveien og doseringen som i henhold til Byråets eller vedkommende myndigheters vurdering nevnt i artikkel 66 viser

  • a) redusert antimikrobiell eller antiparasittær resistens, eller

  • b) en bedring av nytte-risiko-forholdet for legemidlet til dyr,

  skal resultatene av de aktuelle prekliniske studiene eller kliniske utprøvingene omfattes av en vernetid på fire år.

  Forbudet mot å bruke disse resultatene gjelder ikke dersom de andre søkerne har innhentet en fullmakt med hensyn til disse studiene og utprøvingene.

Artikkel 41

Patentrelaterte rettigheter

Gjennomføring av de nødvendige testene, studiene og utprøvingene med henblikk på å søke om markedsføringstillatelse i samsvar med artikkel 18 skal ikke anses for å være i strid med patentrelaterte rettigheter eller supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler til dyr og legemidler til mennesker.

Kapittel III

Framgangsmåter for markedsføringstillatelser

Avsnitt 1

Markedsføringstillatelser som er gyldige i hele Unionen («sentraliserte markedsføringstillatelser»)

Artikkel 42

Virkeområde for framgangsmåten for sentralisert markedsføringstillatelse

• 1. Sentraliserte markedsføringstillatelser skal være gyldige i hele Unionen.

• 2. Framgangsmåten for sentralisert markedsføringstillatelse får anvendelse på følgende legemidler til dyr:

  • a) Legemidler til dyr utviklet ved hjelp av en av følgende bioteknologiske prosesser:

    • i) Rekombinant DNA-teknologi.

    • ii) Kontrollert genekspresjon for koding av biologisk aktive proteiner i prokaryoter og eukaryoter, herunder transformerte pattedyrceller.

    • iii) Metoder basert på hybridomer og monoklonale antistoffer.

  • b) Legemidler til dyr som primært er beregnet på å øke ytelsen ved å framskynde veksten eller øke produktiviteten hos behandlede dyr.

  • c) Legemidler til dyr som inneholder et virkestoff som på datoen for inngivelse av søknaden ikke er godkjent som legemiddel til dyr i Unionen.

  • d) Biologiske legemidler til dyr som inneholder eller består av teknologisk bearbeidede allogene vev eller celler.

  • e) Legemidler til dyr som representerer nye terapiformer.

• 3. Nr. 2 bokstav d) og e) får ikke anvendelse på legemidler til dyr som utelukkende består av blodkomponenter.

• 4. For andre legemidler til dyr enn de som er nevnt i nr. 2, kan det utstedes en sentralisert markedsføringstillatelse dersom det ikke er utstedt andre markedsføringstillatelser for legemidlet til dyr i Unionen.

Artikkel 43

Søknad om sentralisert markedsføringstillatelse

• 1. En søknad om sentralisert markedsføringstillatelse skal inngis til Byrået. Søknaden skal ledsages av gebyret som skal betales til Byrået for å behandle søknaden.

• 2. I søknaden om sentralisert markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr skal det oppgis ett enkelt navn for legemidlet til dyr som skal brukes i hele Unionen.

Artikkel 44

Framgangsmåte for sentralisert markedsføringstillatelse

• 1. Byrået skal vurdere søknaden nevnt i artikkel 43. Byrået skal som et resultat av vurderingen utarbeide en uttalelse som inneholder informasjonen nevnt i artikkel 33.

• 2. Byrået skal avgi uttalelsen nevnt i nr. 1 innen 210 dager etter at en gyldig søknad er mottatt. Dersom det kreves særskilt ekspertise, kan denne fristen unntaksvis forlenges med høyst 90 dager.

• 3. Når det inngis en søknad om markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr som er av stor interesse, særlig med hensyn til dyrs helse og terapeutisk innovasjon, kan søkeren anmode om en hurtigere framgangsmåte for vurdering. Anmodningen skal behørig begrunnes. Dersom Byrået godtar anmodningen, skal fristen på 210 dager reduseres til 150 dager.

• 4. Byrået skal oversende uttalelsen til søkeren. Senest 15 dager etter å ha mottatt uttalelsen kan søkeren skriftlig underrette Byrået om at vedkommende akter å anmode om at uttalelsen vurderes på nytt. I slike tilfeller får artikkel 45 anvendelse.

• 5. Dersom søkeren ikke har gitt skriftlig underretning i samsvar med nr. 4, skal Byrået uten unødig opphold oversende sin uttalelse til Kommisjonen.

• 6. Kommisjonen kan anmode Byrået om å utdype innholdet i uttalelsen, og Byrået skal da svare på anmodningen innen 90 dager.

• 7. Søkeren skal framlegge for Byrået de nødvendige oversettelsene av preparatomtalen, pakningsvedlegget og merkingen i samsvar med artikkel 7 innen fristen fastsatt av Byrået, men senest på datoen for oversending av utkastet til beslutning til vedkommende myndigheter i samsvar med nr. 8 i denne artikkel.

• 8. Senest 15 dager etter å ha mottatt Byråets uttalelse skal Kommisjonen utarbeide et utkast til beslutning som skal treffes om søknaden. Dersom det i henhold til utkastet til beslutning skal utstedes en markedsføringstillatelse, skal den inneholde Byråets uttalelse utarbeidet i samsvar med nr. 1. Dersom utkastet til beslutning ikke er i samsvar med Byråets uttalelse, skal Kommisjonen vedlegge en detaljert redegjørelse om grunnene til avvikene. Kommisjonen skal oversende utkastet til beslutning til vedkommende myndigheter i medlemsstatene og til søkeren.

• 9. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe beslutning om å utstede eller avslå en sentralisert markedsføringstillatelse i samsvar med dette avsnitt og på grunnlag av Byråets uttalelse. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 10. Byrået skal gjøre sin uttalelse offentlig tilgjengelig etter å ha slettet all kommersielt fortrolig informasjon.

Artikkel 45

Ny vurdering av Byråets uttalelse

• 1. Dersom søkeren anmoder om en ny vurdering av Byråets uttalelse i samsvar med artikkel 44 nr. 4, skal vedkommende oversende en detaljert begrunnelse for anmodningen til Byrået senest 60 dager etter å ha mottatt uttalelsen.

• 2. Senest 90 dager etter å ha mottatt den detaljerte begrunnelsen for anmodningen skal Byrået foreta en ny vurdering av uttalelsen. Konklusjonene og begrunnelsene for disse konklusjonene skal vedlegges uttalelsen og utgjøre en integrert del av den.

• 3. Senest 15 dager etter å ha foretatt en ny vurdering av uttalelsen, skal Byrået oversende sin uttalelse til Kommisjonen og til søkeren.

• 4. Etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3 i denne artikkel får artikkel 44 nr. 6–10 anvendelse.

Avsnitt 2

Markedsføringstillatelser som er gyldige i én medlemsstat («nasjonale markedsføringstillatelser»)

Artikkel 46

Virkeområde for nasjonale markedsføringstillatelser

• 1. En søknad om nasjonal markedsføringstillatelse skal inngis til vedkommende myndighet i medlemsstaten der det søkes om tillatelse. Vedkommende myndighet skal utstede en nasjonal markedsføringstillatelse i samsvar med dette avsnitt og med gjeldende nasjonale bestemmelser. En nasjonal markedsføringstillatelse skal bare være gyldig i medlemsstaten til den vedkommende myndigheten som utstedte den.

• 2. Nasjonale markedsføringstillatelser skal ikke utstedes for legemidler til dyr som omfattes av artikkel 42 nr. 2, eller som det er utstedt en nasjonal markedsføringstillatelse for, eller for legemidler til dyr der en søknad om nasjonal markedsføringstillatelse er under behandling i en annen medlemsstat på søknadstidspunktet.

Artikkel 47

Framgangsmåte for nasjonal markedsføringstillatelse

• 1. Framgangsmåten for å utstede eller avslå en nasjonal markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr skal være avsluttet senest 210 dager etter at en gyldig søknad er inngitt.

• 2. Vedkommende myndighet skal utarbeide en evalueringsrapport som inneholder informasjonen nevnt i artikkel 33.

• 3. Vedkommende myndighet skal gjøre evalueringsrapporten offentlig tilgjengelig etter å ha slettet all kommersielt fortrolig informasjon.

Avsnitt 3

Markedsføringstillatelser som er gyldige i flere medlemsstater («desentraliserte markedsføringstillatelser»)

Artikkel 48

Virkeområde for desentraliserte markedsføringstillatelser

• 1. Desentraliserte markedsføringstillatelser skal utstedes av vedkommende myndigheter i medlemsstatene der søkeren søker om markedsføringstillatelse («berørte medlemsstater») i samsvar med dette avsnitt. Slike desentraliserte markedsføringstillatelser skal være gyldige i disse medlemsstatene.

• 2. Det skal ikke utstedes desentraliserte markedsføringstillatelser for legemidler til dyr som det er utstedt en nasjonal markedsføringstillatelse for, eller for legemidler til dyr der en søknad om markedsføringstillatelse er under behandling på tidspunktet for søknaden om desentralisert markedsføringstillatelse, eller som omfattes av artikkel 42 nr. 2.

Artikkel 49

Framgangsmåte for desentraliserte markedsføringstillatelser

• 1. En søknad om desentralisert markedsføringstillatelse skal inngis til vedkommende myndighet i den medlemsstaten som søkeren har valgt til å utarbeide en evalueringsrapport og handle i samsvar med dette avsnitt («referansemedlemsstat»), og til vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene.

• 2. De andre medlemsstatene skal angis i søknaden.

• 3. Dersom søkeren angir at en eller flere av de berørte medlemsstatene ikke lenger skal anses som det, skal vedkommende myndigheter i disse medlemsstatene framlegge all informasjon som de mener er relevant med hensyn til tilbaketrekking av søknaden, for vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten og for vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene.

• 4. Senest 120 dager etter å ha mottatt en gyldig søknad skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten utarbeide en evalueringsrapport som inneholder informasjonen nevnt i artikkel 33, og oversende den til vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og til søkeren.

• 5. Senest 90 dager etter å ha mottatt evalueringsrapporten nevnt i nr. 4 skal vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene vurdere rapporten og underrette vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om hvorvidt de har innvendinger mot den på det grunnlag at legemidlet til dyr vil utgjøre en potensiell alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal oversende evalueringsrapporten som følger av denne vurderingen, til vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og til søkeren.

• 6. På anmodning fra vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten eller vedkommende myndighet i en av de berørte medlemsstatene skal koordineringsgruppen sammenkalles for å vurdere evalueringsrapporten før fristen nevnt i nr. 5.

• 7. Dersom evalueringsrapporten er positiv, og dersom ingen vedkommende myndighet har underrettet vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om innvendinger mot den, som nevnt i nr. 5, skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten registrere at det er oppnådd enighet, avslutte framgangsmåten og uten unødig opphold underrette søkeren og vedkommende myndigheter i alle medlemsstater om dette. Vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene skal utstede en markedsføringstillatelse i samsvar med evalueringsrapporten senest 30 dager etter å ha mottatt både informasjonen om enighet fra vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten og den fullstendige oversettelsen av preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget fra søkeren.

• 8. Dersom evalueringsrapporten er negativ, og dersom ingen vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene har underrettet vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om innvendinger mot den, som fastsatt i nr. 5, skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten registrere at søknaden om markedsføringstillatelse avslås, avslutte framgangsmåten og uten unødig opphold underrette søkeren og vedkommende myndigheter i alle medlemsstater om dette.

• 9. Dersom en vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat underretter vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om en innvending mot evalueringsrapporten i samsvar med nr. 5 i denne artikkel, får framgangsmåten nevnt i artikkel 54 anvendelse.

• 10. Dersom vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av framgangsmåten for desentralisert markedsføringstillatelse påberoper seg grunnene nevnt i artikkel 110 nr. 1 for å forby legemidlet til dyr, skal nevnte medlemsstat ikke lenger anses som en berørt medlemsstat.

• 11. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal gjøre evalueringsrapporten offentlig tilgjengelig etter å ha slettet all kommersielt fortrolig informasjon i den.

Artikkel 50

Anmodning fra søkeren om ny vurdering av evalueringsrapporten

• 1. Senest 15 dager etter å ha mottatt evalueringsrapporten nevnt i artikkel 49 nr. 5 kan søkeren skriftlig meddele vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om at han/hun anmoder om en ny vurdering av evalueringsrapporten. I slike tilfeller skal søkeren oversende vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten en detaljert begrunnelse for anmodningen senest 60 dager etter mottak av den aktuelle evalueringsrapporten. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal uten opphold oversende nevnte anmodning og den detaljerte begrunnelsen til koordineringsgruppen.

• 2. Senest 60 dager etter å ha mottatt den detaljerte begrunnelsen for anmodningen om ny vurdering av evalueringsrapporten skal koordineringsgruppen foreta en ny vurdering av evalueringsrapporten. Koordineringsgruppens konklusjoner og begrunnelsen for dem skal vedlegges evalueringsrapporten og utgjøre en integrert del av den.

• 3. Senest 15 dager etter den nye vurderingen av evalueringsrapporten skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten oversende evalueringsrapporten til søkeren.

• 4. Etter at framgangsmåten fastsatt i nr. 3 i denne artikkel er gjennomført, får artikkel 49 nr. 7, 8, 10 og 11 anvendelse.

Avsnitt 4

Gjensidig anerkjennelse av nasjonale markedsføringstillatelser

Artikkel 51

Virkeområde for gjensidig anerkjennelse av nasjonale markedsføringstillatelser

En nasjonal markedsføringstillatelse for et legemiddel til dyr utstedt i samsvar med artikkel 47 skal anerkjennes i andre medlemsstater i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 52.

Artikkel 52

Framgangsmåte for gjensidig anerkjennelse av nasjonale markedsføringstillatelser

• 1. En søknad om gjensidig anerkjennelse av en nasjonal markedsføringstillatelse skal inngis til vedkommende myndighet i medlemsstaten som har utstedt den nasjonale markedsføringstillatelsen i samsvar med artikkel 47 («referansemedlemsstaten»), og til vedkommende myndigheter i medlemsstatene der søkeren søker om markedsføringstillatelse («berørte medlemsstater»).

• 2. De berørte medlemsstatene skal angis i søknaden om gjensidig anerkjennelse.

• 3. Det skal gå minst seks måneder mellom beslutningen om utstedelse av den nasjonale markedsføringstillatelsen og inngivelsen av søknaden om gjensidig anerkjennelse av den aktuelle nasjonale markedsføringstillatelsen.

• 4. Dersom søkeren angir at en eller flere av de berørte medlemsstatene ikke lenger skal anses som det, skal vedkommende myndigheter i disse medlemsstatene framlegge all informasjon som de mener er relevant med hensyn til tilbaketrekking av søknaden, for vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten og for vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene.

• 5. Senest 90 dager etter å ha mottatt en gyldig søknad om gjensidig anerkjennelse skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten utarbeide en oppdatert evalueringsrapport som inneholder informasjonen om legemidlet til dyr nevnt i artikkel 33, og oversende den til vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og til søkeren.

• 6. Senest 90 dager etter å ha mottatt den oppdaterte evalueringsrapporten nevnt i nr. 5 skal vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene vurdere den og underrette vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om hvorvidt de har innvendinger mot den på det grunnlag at legemidlet til dyr vil utgjøre en potensiell alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal oversende evalueringsrapporten som følger av denne vurderingen, til vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og til søkeren.

• 7. På anmodning fra vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten eller vedkommende myndighet i en av de berørte medlemsstatene skal koordineringsgruppen sammenkalles for å vurdere den oppdaterte evalueringsrapporten før fristen nevnt i nr. 6.

• 8. Dersom ingen vedkommende myndighet i noen av de berørte medlemsstatene har underrettet vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om innvendinger mot den oppdaterte evalueringsrapporten, som nevnt i nr. 6, skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten registrere at det er oppnådd enighet, avslutte framgangsmåten og uten unødig opphold underrette søkeren og vedkommende myndigheter i alle medlemsstater om dette. Vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene skal utstede en markedsføringstillatelse i samsvar med den oppdaterte evalueringsrapporten senest 30 dager etter å ha mottatt både informasjonen om enighet fra vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten og den fullstendige oversettelsen av preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget fra søkeren.

• 9. Dersom en vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat underretter vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten om en innvending mot den oppdaterte evalueringsrapporten i samsvar med nr. 6 i denne artikkel, får framgangsmåten nevnt i artikkel 54 anvendelse.

• 10. Dersom vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse påberoper seg grunnene nevnt artikkel 110 nr. 1 for å forby legemidlet til dyr, skal nevnte medlemsstat ikke lenger anses som en berørt medlemsstat.

• 11. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal gjøre evalueringsrapporten offentlig tilgjengelig etter å ha slettet all kommersielt fortrolig informasjon i den.

Avsnitt 5

Etterfølgende anerkjennelse i forbindelse med framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse og framgangsmåten for desentralisert markedsføringstillatelse

Artikkel 53

Andre berørte medlemsstaters etterfølgende anerkjennelse av markedsføringstillatelser

• 1. Etter å ha fullført en desentralisert framgangsmåte som fastsatt i artikkel 49 eller en framgangsmåte for gjensidig anerkjennelse som fastsatt i artikkel 52 som fører til utstedelse av en markedsføringstillatelse, kan innehaveren av markedsføringstillatelsen inngi en søknad om markedsføringstillatelse for legemidlet til dyr til vedkommende myndigheter i andre berørte medlemsstater og til vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten nevnt i artikkel 49 eller 52, alt etter hva som er relevant, i samsvar med framgangsmåten fastsatt i denne artikkel. I tillegg til dataene nevnt i artikkel 8 skal søknaden inneholde følgende:

  • a) En liste over alle beslutninger om utstedelse, midlertidig oppheving eller tilbakekalling av markedsføringstillatelser som gjelder legemidlet til dyr.

  • b) Informasjon om endringene som er innført etter utstedelsen av markedsføringstillatelsen ved hjelp av den desentraliserte framgangsmåten fastsatt i artikkel 49 nr. 7, eller framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse fastsatt i artikkel 52 nr. 8.

  • c) En sammendragsrapport om legemiddelovervåkingsdata.

• 2. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten nevnt i artikkel 49 eller 52, alt etter hva som er relevant, skal innen 60 dager oversende beslutningen om utstedelse av markedsføringstillatelse og eventuelle endringer av den til vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene, og skal innen nevnte frist utarbeide og oversende en oppdatert evalueringsrapport om den aktuelle markedsføringstillatelsen og disse endringene, alt etter hva som er relevant, samt underrette søkeren om dette.

• 3. Vedkommende myndighet i alle andre berørte medlemsstater skal utstede en markedsføringstillatelse i samsvar med den oppdaterte evalueringsrapporten nevnt i nr. 2 senest 60 dager etter å ha mottatt både dataene og informasjonen som er nevnt i nr. 1, samt den fullstendige oversettelsen av preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget.

• 4. Som unntak fra nr. 3 i denne artikkel skal vedkommende myndighet i en annen berørt medlemsstat, dersom den har grunn til å avslå søknaden om markedsføringstillatelse på det grunnlag at legemidlet til dyr vil utgjøre en potensiell alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet, senest 60 dager etter å ha mottatt både dataene og informasjonen nevnt i nr. 1 og den oppdaterte evalueringsrapporten nevnt i nr. 2 i denne artikkel framsette sine innvendinger og framlegge en detaljert redegjørelse for grunnene til dette for vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten nevnt i artikkel 49 eller 52, alt etter hva som er relevant, og for vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene nevnt i disse artiklene og for søkeren.

• 5. Ved innvendinger fra vedkommende myndighet i en annen berørt medlemsstat i samsvar med nr. 4 skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten treffe egnede tiltak med sikte på å oppnå enighet med hensyn til de framsatte innvendingene. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten og i den andre berørte medlemsstaten skal gjøre sitt beste for å komme til enighet om hvilke tiltak som skal treffes.

• 6. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal gi søkeren mulighet til, muntlig eller skriftlig, å framsette sine synspunkter på innvendingene fra vedkommende myndighet i en annen berørt medlemsstat.

• 7. Dersom det som følge av tiltakene truffet av vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten oppnås enighet mellom vedkommende myndigheter i referansemedlemsstaten og i medlemsstatene som allerede har utstedt en markedsføringstillatelse, og vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene, skal vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene utstede en markedsføringstillatelse i samsvar med nr. 3.

• 8. Dersom vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten ikke har kommet til enighet med vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og andre berørte medlemsstater senest innen 60 dager fra datoen da innvendingene nevnt i nr. 4 i denne artikkel ble framsatt, skal den henvise søknaden og den oppdaterte evalueringsrapporten nevnt i nr. 2 i denne artikkel samt innvendingene fra vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene til koordineringsgruppen i samsvar med framgangsmåten for overprøving fastsatt i artikkel 54.

Avsnitt 6

Framgangsmåte for overprøving

Artikkel 54

Framgangsmåte for overprøving

• 1. Dersom vedkommende myndighet i en medlemsstat i samsvar med artikkel 49 nr. 5, artikkel, 52 nr. 6, artikkel 53 nr. 8 eller artikkel 66 nr. 8 framsetter en innvending som nevnt i disse artiklene mot henholdsvis evalueringsrapporten eller den oppdaterte evalueringsrapporten, skal den uten opphold framlegge en detaljert redegjørelse for grunnene til nevnte innvending for vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, for vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og for søkeren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal uten opphold oversende punktene det er uenighet om, til koordineringsgruppen.

• 2. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal senest 90 dager etter å ha mottatt innvendingen treffe alle egnede tiltak med sikte på å oppnå enighet med hensyn til den framsatte innvendingen.

• 3. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal gi søkeren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen mulighet til, muntlig eller skriftlig, å framsette sine synspunkter på nevnte innvending.

• 4. Dersom det oppnås enighet mellom vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 49 nr. 1, artikkel 52 nr. 1, artikkel 53 nr. 1 og artikkel 66 nr. 1, skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten avslutte framgangsmåten og underrette søkeren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen. Vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene skal utstede eller endre en markedsføringstillatelse.

• 5. Når vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 49 nr. 1, artikkel 52 nr. 1, artikkel 53 nr. 1 og artikkel 66 nr. 1 oppnår samstemmig enighet om ikke å gi markedsføringstillatelse eller avvise endringen, skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten avslutte framgangsmåten og underrette søkeren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen om dette, samt gi en behørig begrunnelse for avslaget eller avvisningen. Vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene skal deretter avslå søknaden om markedsføringstillatelse eller avvise endringen.

• 6. Dersom det ikke er mulig å oppnå samstemmig enighet mellom vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 49 nr. 1, artikkel 52 nr. 1, artikkel 53 nr. 1 og artikkel 66 nr. 1, skal koordineringsgruppen framlegge for Kommisjonen evalueringsrapporten nevnt i henholdsvis artikkel 49 nr. 5, artikkel 52 nr. 6, artikkel 53 nr. 2 og artikkel 66 nr. 3 og informasjon om punktene det er uenighet om, senest 90 dager fra datoen da innvendingen nevnt i nr. 1 i denne artikkel ble framsatt.

• 7. Senest 30 dager etter å ha mottatt rapporten og informasjonen nevnt i nr. 6 skal Kommisjonen utarbeide et utkast til beslutning som skal treffes om søknaden. Kommisjonen skal oversende utkastet til beslutning til vedkommende myndigheter og til søkeren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 8. Kommisjonen kan anmode vedkommende myndigheter eller Byrået om presiseringer. Fristen fastsatt i nr. 7 skal forlenges fram til presiseringene er framlagt.

• 9. I forbindelse med framgangsmåten for arbeidsdeling når det gjelder endringer som skal vurderes i samsvar med artikkel 66, skal henvisninger i denne artikkel til en vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten forstås som henvisninger til en vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3, og henvisninger til berørte medlemsstater skal forstås som henvisninger til relevante medlemsstater.

• 10. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe beslutning om å utstede, endre, avslå eller tilbakekalle en markedsføringstillatelse eller om å avvise en endring. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Kapittel IV

Tiltak etter at markedsføringstillatelse er gitt

Avsnitt 1

Unionens produktdatabasen

Artikkel 55

EU-database over legemidler til dyr

• 1. Byrået skal opprette og i samarbeid med medlemsstatene vedlikeholde en EU-database over legemidler til dyr(«produktdatabase»).

• 2. Produktdatabasen skal inneholde minst følgende informasjon:

  • a) For legemidler til dyr som er godkjent i Unionen av Kommisjonen og av vedkommende myndigheter:

    • i) Legemidlet til dyrs navn.

    • ii) Legemidlet til dyrs virkestoff/virkestoffer og styrke.

    • iii) Preparatomtale.

    • iv) Pakningsvedlegg.

    • v) Evalueringsrapporten.

    • vi) Liste over lokalitetene der legemidlet til dyr tilvirkes.

    • vii) Datoene for når legemidlet til dyr bringes i omsetning i en medlemsstat.

  • b) For homøopatiske legemidler til dyr registrert i Unionen av vedkommende myndigheter i samsvar med kapittel V:

    • i) Navnet på det registrerte homøopatiske legemidlet til dyr.

    • ii) Pakningsvedlegg.

    • iii) Liste over lokalitetene der det registrerte homøopatiske legemidlet til dyr tilvirkes.

  • c) Legemidler til dyr som er tillatt brukt i en medlemsstat i samsvar med artikkel 5 nr. 6.

  • d) Det årlige salgsvolumet og informasjon om tilgjengeligheten for hvert legemiddel til dyr.

• 3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta de nødvendige tiltakene og praktiske ordningene for følgende:

  • a) De tekniske spesifikasjonene for produktdatabasen, herunder mekanismen for elektronisk datautveksling for utveksling med eksisterende nasjonale systemer og formatet for elektronisk innsending.

  • b) De praktiske ordningene for produktdatabasens funksjonalitet, særlig for å sikre vern av kommersielt fortrolig informasjon og sikker utveksling av informasjon.

  • c) Detaljerte spesifikasjoner for hvilke opplysninger som skal legges inn, oppdateres og deles i produktdatabasen, og av hvem.

  • d) Beredskapsordninger som skal brukes dersom noen av produktdatabasens funksjoner ikke er tilgjengelig.

  • e) Dersom det er relevant, data som skal legges inn i produktdatabasen i tillegg til informasjonen nevnt i nr. 2 i denne artikkel.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 56

Tilgang til produktdatabasen

• 1. Vedkommende myndigheter, Byrået og Kommisjonen skal ha full tilgang til informasjonen i produktdatabasen.

• 2. Innehavere av markedsføringstillatelser skal ha full tilgang til informasjonen i produktdatabasen som gjelder deres egne markedsføringstillatelser.

• 3. Offentligheten skal ha tilgang til informasjonen i produktdatabasen, men uten mulighet til å endre den, som gjelder listen over legemidler til dyr, preparatomtaler, pakningsvedlegg og evalueringsrapporter etter at vedkommende myndighet har slettet all kommersielt fortrolig informasjon i disse.

Avsnitt 2

Medlemsstatenes innsamling av data og markedsføringstillatelsesinnehaverens ansvar

Artikkel 57

Innsamling av data om antimikrobielle legemidler som brukes til dyr

• 1. Medlemsstatene skal samle inn relevante og sammenlignbare data om salgsvolumet og bruken av antimikrobielle legemidler som brukes til dyr, særlig for å gjøre det mulig å foreta en direkte eller indirekte vurdering av bruken av slike legemidler hos dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon på driftsenhetsnivå i samsvar med denne artikkel og innen fristene fastsatt i nr. 5.

• 2. Medlemsstatene skal sende sammenstilte data om salgsvolum og bruk per dyreart og per type antimikrobielt legemiddel som er brukt til dyr, til Byrået i samsvar med nr. 5 og innen fristene angitt der. Byrået skal samarbeide med medlemsstatene og med andre byråer i Unionen om å analysere disse dataene og skal offentliggjøre en årlig rapport. Byrået skal ta hensyn til disse dataene når det vedtar eventuelle relevante retningslinjer og anbefalinger.

• 3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å utfylle denne artikkel ved å fastsette krav med hensyn til

  • a) typene av antimikrobielle legemidler som brukes til dyr, og som det skal samles inn data for,

  • b) kvalitetssikringen som medlemsstatene og Byrået skal innføre for å sikre dataenes kvalitet og sammenlignbarhet, og

  • c) reglene for metodene for innsamling av data om bruken av antimikrobielle legemidler som brukes til dyr, og om hvordan disse dataene skal overføres til Byrået.

• 4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette formatet for dataene som skal samles inn i samsvar med denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 5. Medlemsstatene skal ha mulighet til å bruke en progressiv trinnvis framgangsmåte med hensyn til forpliktelsene fastsatt i denne artikkel, slik at

  • a) det senest to år fra 28. januar 2022 samles inn data for minst de artene og de kategoriene som er angitt i Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2013/652/EU24 i dens versjon av 11. desember 2018,

  • b) det senest fem år fra 28. januar 2022 samles inn data for alle dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon,

  • c) det senest åtte år fra 28. januar 2022 samles inn data for andre dyrearter som ales opp eller holdes.

• 6. Det er ingen ting i nr. 5 bokstav c) som skal forstås slik at det omfatter en plikt til å samle inn data fra fysiske personer som holder husdyr.

Artikkel 58

Markedsføringstillatelsesinnehavernes ansvar

• 1. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal ha ansvar for markedsføringen av sine legemidler til dyr. Det at det utpekes en representant, skal ikke frita innehaveren av markedsføringstillatelsen for rettslig ansvar.

• 2. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal innenfor rammene av sitt ansvar sikre egnet og kontinuerlig levering av sine legemidler til dyr.

• 3. Etter at en markedsføringstillatelse er gitt, skal innehaveren av markedsføringstillatelsen når det gjelder tilvirknings- og kontrollmetodene nevnt i søknaden om den aktuelle markedsføringstillatelsen, ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utviklingen og foreta de endringene som er nødvendige for at legemidlet til dyr skal kunne tilvirkes og kontrolleres ved hjelp av allment anerkjente vitenskapelige metoder. Slike endringer skal innføres i henhold til framgangsmåtene fastsatt i avsnitt 3 i dette kapittel.

• 4. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal sikre at preparatomtalen, pakningsvedlegget og merkingen oppdateres i henhold til gjeldende vitenskapelige kunnskap.

• 5. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal ikke bringe generiske legemidler til dyr og hybride legemidler til dyr i omsetning i Unionen før vernetiden for referansepreparatets tekniske dokumentasjon, som fastsatt i artikkel 39 og 40, er utløpt.

• 6. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal i produktdatabasen registrere datoen for når vedkommendes godkjente legemidler til dyr bringes i omsetning, informasjon om hvert legemiddel til dyrs tilgjengelighet i hver relevante medlemsstat og, dersom det er relevant, datoene for enhver midlertidig oppheving eller tilbakekalling av de berørte markedsføringstillatelsene.

• 7. På anmodning fra vedkommende myndigheter skal innehaveren av markedsføringstillatelsen stille prøver til rådighet i tilstrekkelige mengder til at det kan foretas kontroller av vedkommendes legemidler til dyr som er brakt i omsetning i Unionen.

• 8. På anmodning fra en vedkommende myndighet skal innehaveren av markedsføringstillatelsen bistå med teknisk sakkunnskap for å gjøre det lettere å gjennomføre analysemetodene for påvisning av restmengder av legemidlene til dyr på EU-referanselaboratoriet utpekt i henhold til forordning (EU) 2017/625.

• 9. På anmodning fra en vedkommende myndighet eller Byrået skal innehaveren av markedsføringstillatelsen innen fristen fastsatt i anmodningen framlegge data som viser at nytte-risiko-forholdet fremdeles er positivt.

• 10. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal uten opphold underrette vedkommende myndighet som har utstedt markedsføringstillatelsen, eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, om eventuelle forbud eller begrensninger ilagt av en vedkommende myndighet eller en myndighet i et tredjeland og om eventuell annen ny informasjon som vil kunne påvirke vurderingen av nytten av og risikoene ved det berørte legemidlet til dyr, herunder utfallet av signalhåndteringen utført i samsvar med artikkel 81.

• 11. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal innen den fastsatte fristen framlegge for vedkommende myndighet, Kommisjonen eller Byrået, alt etter hva som er relevant, alle data om salgsvolumet for det berørte legemidlet til dyr som vedkommende er i besittelse av.

• 12. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal registrere det årlige salgsvolumet for hvert av sine legemidler til dyr i produktdatabasen.

• 13. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal uten opphold underrette vedkommende myndighet som har utstedt markedsføringstillatelsen, eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, om eventuelle tiltak som innehaveren akter å treffe for å stoppe markedsføringen av et legemiddel til dyr, før slike tiltak treffes, sammen med en begrunnelse for slike tiltak.

Artikkel 59

Små og mellomstore bedrifter

Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal rett treffe egnede tiltak for å gi råd til små og mellomstore bedrifter om hvordan kravene i denne forordning oppfylles.

Avsnitt 3

Endring av vilkårene for en markedsføringstillatelse

Artikkel 60

Endringer

• 1. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter opprette en liste over endringer som ikke krever vurdering. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 2. Kommisjonen skal ta hensyn til følgende kriterier når den vedtar gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 1:

  • a) Behovet for en vitenskapelig vurdering av endringene for å fastslå risikoen for folke- eller dyrehelsen eller for miljøet.

  • b) Om endringene påvirker legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt.

  • c) Om endringene bare medfører en mindre endring av preparatomtalen.

  • d) Om endringene er av administrativ art.

Artikkel 61

Endringer som ikke krever vurdering

• 1. Dersom en endring er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 60 nr. 1, skal innehaveren av markedsføringstillatelsen registrere endringen, herunder, alt etter hva som er relevant, av preparatomtalen, merkingen eller pakningsvedlegget på språkene nevnt i artikkel 7, i produktdatabasen senest 30 dager etter at den aktuelle endringen er gjennomført.

• 2. Ved behov skal vedkommende myndigheter eller, dersom legemidlet til dyr er godkjent i henhold til framgangsmåten for sentralisert markedsføringstillatelse, Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter endre markedsføringstillatelsen i samsvar med den registrerte endringen som nevnt i nr. 1 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 3. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten eller, dersom det dreier seg om en endring av vilkårene i en nasjonal markedsføringstillatelse, vedkommende myndighet i den relevante medlemsstaten eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, skal underrette innehaveren av markedsføringstillatelsen og vedkommende myndigheter i de relevante medlemsstatene om hvorvidt endringen er godkjent eller avvist, ved å registrere informasjon om dette i produktdatabasen.

Artikkel 62

Søknad om endringer som krever vurdering

• 1. Dersom en endring ikke er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 60 nr. 1, skal innehaveren av markedsføringstillatelsen inngi en søknad om endring som krever vurdering, til vedkommende myndighet som har utstedt markedsføringstillatelsen, eller til Byrået, alt etter hva som er relevant. Søknadene skal inngis elektronisk.

• 2. Søknaden nevnt i nr. skal inneholde

  • a) en beskrivelse av endringen,

  • b) data nevnt i artikkel 8 som er relevante for endringen,

  • c) opplysninger om hvilke markedsføringstillatelser som påvirkes av søknaden,

  • d) dersom en endring fører til konsekvensendringer av vilkårene for samme markedsføringstillatelse, en beskrivelse av disse konsekvensendringene,

  • e) dersom endringen gjelder markedsføringstillatelser som er utstedt i henhold til framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse eller den desentraliserte framgangsmåten, en liste over medlemsstatene som har utstedt de aktuelle markedsføringstillatelsene.

Artikkel 63

Konsekvensendringer av preparatinformasjonen

Dersom en endring fører til konsekvensendringer av preparatomtalen, merkingen eller pakningsvedlegget, skal disse endringene anses som en del av den aktuelle endringen ved vurderingen av søknaden om en endring.

Artikkel 64

Grupper av endringer

Dersom innehaveren av markedsføringstillatelsen søker om flere endringer som ikke er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 60 nr. 1, og som gjelder samme markedsføringstillatelse, eller om en endring som ikke er oppført på nevnte liste, for en rekke forskjellige markedsføringstillatelser, kan den aktuelle innehaveren av markedsføringstillatelsen inngi én søknad for samtlige endringer.

Artikkel 65

Framgangsmåte for arbeidsdeling

• 1. Når innehaveren av markedsføringstillatelsen søker om en eller flere endringer som er identiske i alle relevante medlemsstater, og som ikke er oppført på listen opprettet i samsvar med artikkel 60 nr. 1, som gjelder flere markedsføringstillatelser som innehas av samme innehaver av en markedsføringstillatelse, og som er utstedt av forskjellige vedkommende myndigheter eller Kommisjonen, skal den aktuelle innehaveren av markedsføringstillatelsen inngi en identisk søknad til vedkommende myndigheter i alle relevante medlemsstater og, dersom det omfatter en endring av et sentralt godkjent legemiddel til dyr, til Byrået.

• 2. Dersom noen av markedsføringstillatelsene nevnt i nr. 1 i denne artikkel er en sentralisert markedsføringstillatelse, skal Byrået vurdere søknaden i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 66.

• 3. Dersom ingen av markedsføringstillatelsene nevnt i nr. 1 i denne artikkel er en sentralisert markedsføringstillatelse, skal koordineringsgruppen utpeke en vedkommende myndighet blant de som har utstedt markedsføringstillatelser, til å vurdere søknaden i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 66.

• 4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta de ordningene som er nødvendige for å sikre at framgangsmåten for arbeidsdeling vil fungere. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 66

Framgangsmåte for endringer som krever vurdering

• 1. Dersom en søknad om endring oppfyller kravene fastsatt i artikkel 62, skal vedkommende myndighet, Byrået, vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3 eller vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, alt etter hva som er relevant, bekrefte mottak av en gyldig søknad innen 15 dager.

• 2. Dersom søknaden er ufullstendig, skal vedkommende myndighet, Byrået, vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3 eller vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, alt etter hva som er relevant, kreve at innehaveren av markedsføringstillatelsen framlegger den manglende informasjonen og dokumentasjonen innen en rimelig frist.

• 3. Vedkommende myndighet, Byrået, vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3 eller vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, alt etter hva som er relevant, skal vurdere søknaden og utarbeide henholdsvis en evalueringsrapport eller en uttalelse om endringen i samsvar med artikkel 33. Nevnte evalueringsrapport eller uttalelse skal utarbeides senest 60 dager etter mottak av en gyldig søknad. Dersom vurderingen av en søknad krever mer tid på grunn av søknadens kompleksitet, kan den berørte vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, forlenge denne fristen til 90 dager. I slike tilfeller skal den berørte vedkommende myndighet eller byrået, alt etter hva som er relevant, underrette innehaveren av markedsføringstillatelsen om dette.

• 4. Innen fristen nevnt i nr. 3 kan den berørte vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, kreve at innehaveren av markedsføringstillatelsen framlegger tilleggsinformasjon innen en fastsatt frist. Framgangsmåten skal innstilles fram til tilleggsinformasjonen foreligger.

• 5. Dersom uttalelsen nevnt i nr. 3 utarbeides av Byrået, skal Byrået oversende den til Kommisjonen og til innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 6. Dersom uttalelsen nevnt i nr. 3 i denne artikkel utarbeides av Byrået i samsvar med artikkel 65 nr. 2, skal Byrået oversende den til alle vedkommende myndigheter i de relevante medlemsstatene, til Kommisjonen og til innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 7. Dersom evalueringsrapporten nevnt i nr. 3 i denne artikkel utarbeides av den vedkommende myndighet som er utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3, eller av vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, skal den oversendes til vedkommende myndighet i alle relevante medlemsstater og til innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 8. Dersom en vedkommende myndighet ikke er enig i evalueringsrapporten nevnt i nr. 7 i denne artikkel som den har mottatt, får framgangsmåten for overprøving fastsatt i artikkel 54 anvendelse.

• 9. Med forbehold om utfallet av framgangsmåten fastsatt i nr. 8, dersom det er relevant, skal uttalelsen eller evalueringsrapporten nevnt i nr. 3 uten opphold oversendes til innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 10. Senest 15 dager etter å ha mottatt uttalelsen eller evalueringsrapporten kan innehaveren av markedsføringstillatelsen skriftlig anmode vedkommende myndighet, Byrået, vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3 eller vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, alt etter hva som er relevant, om å foreta en ny vurdering av uttalelsen eller evalueringsrapporten. En detaljert begrunnelse for anmodningen om ny vurdering skal oversendes til vedkommende myndighet, Byrået, vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3 eller vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, alt etter hva som er relevant, senest 60 dager etter mottak av uttalelsen eller evalueringsrapporten.

• 11. Senest 60 dager etter å ha mottatt begrunnelsen for anmodningen om ny vurdering, skal vedkommende myndighet, Byrået, vedkommende myndighet utpekt i samsvar med artikkel 65 nr. 3 eller vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, alt etter hva som er relevant, foreta en ny vurdering av de punktene i uttalelsen eller evalueringsrapporten som innehaveren av markedsføringstillatelsen har angitt i anmodningen om ny vurdering, og vedta en ny uttalelse eller evalueringsrapport. Begrunnelsen for konklusjonene skal vedlegges den nye uttalelsen eller evalueringsrapporten.

Artikkel 67

Tiltak for å avslutte framgangsmåten for endringer som krever vurdering

• 1. Senest 30 dager etter å ha fullført framgangsmåten fastsatt i artikkel 66 og mottatt den fullstendige oversettelsen av preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget fra innehaveren av markedsføringstillatelsen, skal vedkommende myndighet, Kommisjonen eller vedkommende myndigheter i medlemsstatene angitt i samsvar med artikkel 62 nr. 2 bokstav e), alt etter hva som er relevant, endre markedsføringstillatelsen eller avvise endringen i tråd med uttalelsen eller evalueringsrapporten nevnt i artikkel 66 og underrette innehaveren av markedsføringstillatelsen om grunnene til at endringen er avvist.

• 2. Dersom det dreier seg om en sentralisert markedsføringstillatelse, skal Kommisjonen utarbeide et utkast til beslutning som skal treffes om endringen. Dersom utkastet til beslutning ikke er i samsvar med Byråets uttalelse, skal Kommisjonen framlegge en detaljert redegjørelse om grunnene til at Byråets uttalelse ikke tas til følge. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe beslutning om å endre markedsføringstillatelsen eller avvise endringen. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 3. Vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, skal uten opphold underrette innehaveren av markedsføringstillatelsen om den endrede markedsføringstillatelsen.

• 4. Vedkommende myndighet, Kommisjonen, Byrået eller vedkommende myndigheter i medlemsstatene angitt i samsvar med artikkel 62 nr. 2 bokstav e), alt etter hva som er relevant, skal oppdatere produktdatabasen med denne informasjonen.

Artikkel 68

Gjennomføring av endringer som krever vurdering

• 1. En innehaver av en markedsføringstillatelse kan ikke gjennomføre en endring som krever vurdering, før en vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, har endret beslutningen om utstedelse av markedsføringstillatelsen i samsvar med denne endringen, fastsatt en frist for gjennomføringen og underrettet innehaveren av markedsføringstillatelsen om dette i samsvar med artikkel 67 nr. 3.

• 2. På anmodning fra en vedkommende myndighet eller Kommisjonen skal innehaveren uten opphold framlegge all informasjon knyttet til gjennomføringen av en endring.

Avsnitt 4

Harmonisering av preparatomtaler for nasjonalt godkjente legemidler

Artikkel 69

Virkeområde for harmonisering av preparatomtaler for legemidler til dyr

Det skal utarbeides en harmonisert preparatomtale i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 70 og 71 for

• a) referanselegemidler til dyr som har samme kvalitative og kvantitative sammensetning av virkestoffer og samme legemiddelform, og som det er utstedt markedsføringstillatelser for i samsvar med artikkel 47 i forskjellige medlemsstater til samme innehaver av markedsføringstillatelsen,

• b) generiske og hybride legemidler til dyr.

Artikkel 70

Framgangsmåte for harmonisering av preparatomtaler for referanselegemidler til dyr

• 1. Vedkommende myndigheter skal hvert år framlegge for koordineringsgruppen en liste over referanselegemidler til dyr og tilhørende preparatomtaler som det er utstedt markedsføringstillatelse for i samsvar med artikkel 47, dersom de, ifølge vedkommende myndighet, bør omfattes av framgangsmåten for harmonisering av preparatomtaler.

• 2. Innehaveren av markedsføringstillatelsen kan søke om framgangsmåten for harmonisering av preparatomtaler for et referanselegemiddel til dyr ved å framlegge for koordineringsgruppen en liste over forskjellige navn på det aktuelle legemidlet til dyr og de forskjellige preparatomtalene som det er utstedt markedsføringstillatelse for i samsvar med artikkel 47 i forskjellige medlemsstater.

• 3. Koordineringsgruppen skal, idet det tas hensyn til listen framlagt av medlemsstatene i samsvar med nr. 1 eller søknader mottatt fra en innehaver av en markedsføringstillatelse i samsvar med nr. 2, hvert år utarbeide og offentliggjøre en liste over referanselegemidler til dyr hvis preparatomtaler skal harmoniseres, samt utpeke en referansemedlemsstat for hvert berørte referanselegemiddel til dyr.

• 4. Ved utarbeiding av listen over referanselegemidler til dyr hvis preparatomtaler skal harmoniseres kan koordineringsgruppen beslutte å prioritere arbeidet med harmonisering av preparatomtaler, idet det tas hensyn til anbefalingene fra Byrået eller klassen eller gruppen av referanselegemidlene til dyr som skal harmoniseres for å verne menneskers eller dyrs helse eller miljøet, herunder tiltak for å redusere risikoen for miljøet.

• 5. På anmodning fra vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten nevnt i nr. 3 i denne artikkel skal innehaveren av markedsføringstillatelsen framlegge for koordineringsgruppen et sammendrag der forskjellene mellom preparatomtalene er angitt, samt sitt forslag til harmonisert preparatomtale, pakningsvedlegg og merking i samsvar med artikkel 7 som understøttes av egnede eksisterende data framlagt i samsvar med artikkel 8, og som er relevante for det aktuelle harmoniseringsforslaget.

• 6. Senest 180 dager etter å ha mottatt informasjonen nevnt i nr. 5 skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten i samråd med innehaveren av markedsføringstillatelsen gjennomgå dokumentene framlagt i samsvar med nr. 5, utarbeide en rapport og framlegge den for koordineringsgruppen og innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 7. Etter å ha mottatt rapporten skal vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten, dersom koordineringsgruppen har oppnådd samstemmig enighet om den harmoniserte preparatomtalen, registrere at det er oppnådd enighet, avslutte framgangsmåten, underrette innehaveren av markedsføringstillatelsen om dette og oversende den harmoniserte preparatomtalen til vedkommende.

• 8. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal framlegge den nødvendige oversettelsen av preparatomtalen, pakningsvedlegget og merkingen i samsvar med artikkel 7 for vedkommende myndigheter i hver relevante medlemsstat innenfor fristen fastsatt av koordineringsgruppen.

• 9. Etter at det er oppnådd enighet i samsvar med nr. 7, skal vedkommende myndigheter i hver relevante medlemsstat endre markedsføringstillatelsen i samsvar med det som det er oppnådd enighet om, senest 30 dager etter å ha mottatt oversettelsene nevnt i nr. 8.

• 10. Vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten skal treffe egnede tiltak med sikte på å oppnå enighet i koordineringsgruppen før framgangsmåten nevnt i nr. 11 innledes.

• 11. Dersom det ikke oppnås enighet på grunn av manglende samstemmighet til fordel for en harmonisert preparatomtale etter tiltakene nevnt i nr. 10 i denne artikkel, får framgangsmåten for henvisning av saker i Unionens interesse nevnt i artikkel 83 og 84 anvendelse.

• 12. For å opprettholde det oppnådde nivået av harmonisering av preparatomtalen skal enhver fremtidig endring av de berørte markedsføringstillatelsene følge framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse.

Artikkel 71

Framgangsmåte for harmonisering av preparatomtaler for generiske og hybride legemidler til dyr

• 1. Når framgangsmåten nevnt i artikkel 70 er avsluttet, og det er enighet om en harmonisert preparatomtale for et referanselegemiddel til dyr, skal innehaverne av markedsføringstillatelser for generiske legemidler til dyr senest 60 dager etter beslutningen truffet av vedkommende myndigheter i hver medlemsstat og i samsvar med artikkel 62 søke om harmonisering av følgende deler av preparatomtalen for de berørte generiske legemidlene til dyr, alt etter hva som er relevant:

  • a) Målarter.

  • b) De kliniske opplysningene nevnt i artikkel 35 nr. 1 bokstav c).

  • c) Tilbakeholdelsestiden.

• 2. Dersom det dreier seg om en markedsføringstillatelse for et hybrid legemiddel til dyr understøttet av supplerende prekliniske studier eller kliniske utprøvinger, skal de relevante delene av preparatomtalen nevnt i nr. 1, som unntak fra nr. 1, ikke anses for å være gjenstand for harmonisering.

• 3. Innehavere av markedsføringstillatelser for generiske og hybride legemidler til dyr skal sikre at preparatomtalene for deres legemidler i all hovedsak er identiske med preparatomtalene for referanselegemidlene til dyr.

Artikkel 72

Dokumentasjon om miljøsikkerhet og miljørisikovurdering av visse legemidler til dyr

Listen nevnt i artikkel 70 nr. 1 skal ikke inneholde referanselegemidler til dyr som er godkjent før 1. oktober 2005, og som er blitt identifisert som potensielt skadelige for miljøet, og som ikke har vært gjenstand for en miljørisikovurdering.

Dersom referanselegemidlet til dyr er godkjent før 1. oktober 2005 og er identifisert som potensielt skadelig for miljøet, og ikke har vært gjenstand for en miljørisikovurdering, skal vedkommende myndighet anmode innehaveren av markedsføringstillatelsen om å oppdatere den relevante dokumentasjonen om miljøsikkerhet nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b), idet det tas hensyn til gjennomgåelsen nevnt i artikkel 156 og, dersom det er relevant, miljørisikovurderingen av generiske legemidler til dyr av slike referanselegemidler.

Avsnitt 5

Legemiddelovervåking

Artikkel 73

Unionens system for legemiddelovervåking

• 1. Medlemsstatene, Kommisjonen, Byrået og innehavere av markedsføringstillatelser skal samarbeide om å opprette og vedlikeholde et system for legemiddelovervåking i Unionen med det formål å overvåke sikkerheten ved og effekten av godkjente legemidler til dyr for å sikre en løpende vurdering av nytte-risiko-forholdet.

• 2. Vedkommende myndigheter, Byrået og innehavere av markedsføringstillatelser skal treffe nødvendige tiltak for å stille til rådighet midler for å rapportere om og oppmuntre til rapportering av følgende mistenkte uønskede hendelser:

  • a) Enhver ugunstig eller utilsiktet reaksjon på et legemiddel til dyr hos et hvilket som helst dyr.

  • b) Enhver observasjon av et legemiddel til dyrs manglende effekt etter at det er gitt til et dyr, enten det har skjedd i samsvar med preparatomtalen eller ikke.

  • c) Enhver miljøhendelse som observeres etter administrering av et legemiddel til dyr til et dyr.

  • d) Enhver skadelig reaksjon hos mennesker som eksponeres for et legemiddel til dyr.

  • e) Ethvert funn av et farmakologisk virkestoff eller en restmarkør i et produkt av animalsk opprinnelse som overskrider de øvre grenseverdiene for restmengder fastsatt i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009, etter at den fastsatte tilbakeholdelsestiden er overholdt.

  • f) Enhver mistanke om overføring av et smittestoff via et legemiddel til dyr.

  • g) Enhver ugunstig eller utilsiktet reaksjon på et legemiddel til mennesker hos et hvilket som helst dyr.

Artikkel 74

Unionsdatabase for legemiddelovervåking

• 1. Byrået skal i samarbeid med medlemsstatene opprette og vedlikeholde en unionsdatabase for legemiddelovervåking for å rapportere om og registrere mistenkte uønskede hendelser nevnt i artikkel 73 nr. 2 («legemiddelovervåkingsdatabase»), som også skal inneholde informasjon om kvalifiserte personer med ansvar for legemiddelovervåkingen som nevnt i artikkel 77 nr. 8, referansenumrene for masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet, resultatene og utfallene av signalhåndteringen og resultatene av legemiddelovervåkingsinspeksjonene i samsvar med artikkel 126.

• 2. Legemiddelovervåkingsdatabasen skal være koblet sammen med produktdatabasen nevnt i artikkel 55.

• 3. Byrået skal i samarbeid med medlemsstatene og Kommisjonen utarbeide funksjonsspesifikasjonene for legemiddelovervåkingsdatabasen.

• 4. Byrået skal sikre at informasjonen som rapporteres, lastes opp i legemiddelovervåkingsdatabasen og gjøres tilgjengelig i samsvar med artikkel 75.

• 5. Systemet for legemiddelovervåkingsdatabasen skal opprettes som et databehandlingsnett som gjør det mulig å overføre data mellom medlemsstater, Kommisjonen, Byrået og innehavere av markedsføringstillatelsen, for å sikre at alternativer for risikohåndtering og eventuelle egnede tiltak kan tas i betraktning som nevnt i artikkel 129, 130 og 134 i tilfelle av et varsel knyttet til legemiddelovervåkingsdata.

Artikkel 75

Tilgang til legemiddelovervåkingsdatabasen

• 1. Vedkommende myndigheter skal ha full tilgang til legemiddelovervåkingsdatabasen.

• 2. Innehavere av markedsføringstillatelser skal ha tilgang til legemiddelovervåkingsdatabasen når det gjelder informasjon om legemidler til dyr som de har markedsføringstillatelse for, og annen ikke-fortrolig informasjon om legemidler til dyr som de ikke har markedsføringstillatelse for, i det omfang som er nødvendig for å kunne oppfylle legemiddelovervåkingsansvaret nevnt i artikkel 77, 78 og 81.

• 3. Offentligheten skal ha tilgang til følgende informasjon i legemiddelovervåkingsdatabasen, men skal ikke ha mulighet til å endre informasjonen:

  • a) Antallet og, senest innen to år fra 28. januar 2022, forekomsten av mistenkte uønskede hendelser som rapporteres hvert år, inndelt etter legemiddel til dyr, dyreart og typen av antatt uønsket hendelse.

  • b) Resultatene og utfallene nevnt i artikkel 81 nr. 1 som stammer fra signalhåndteringen som gjennomføres av innehaveren av markedsføringstillatelser for legemidler til dyr eller grupper av legemidler til dyr.

Artikkel 76

Registrering og rapportering av mistenkte uønskede hendelser

• 1. Vedkommende myndigheter skal i legemiddelovervåkingsdatabasen registrere alle mistenkte uønskede hendelser som er rapportert til dem, og som har inntruffet på deres medlemsstats territorium, senest 30 dager etter å ha mottatt rapporten om den mistenkte uønskede hendelsen.

• 2. Innehavere av markedsføringstillatelser skal i legemiddelovervåkingsdatabasen registrere alle mistenkte uønskede hendelser knyttet til deres godkjente legemidler til dyr som er rapportert til dem, og som har inntruffet i Unionen eller i et tredjeland, eller som er blitt offentliggjort i vitenskapelig litteratur, uten opphold og senest 30 dager etter å ha mottatt rapporten om den mistenkte uønskede hendelsen.

• 3. Byrået kan anmode innehaveren av en markedsføringstillatelse for sentralt godkjente legemidler til dyr, eller for nasjonalt godkjente legemidler til dyr dersom de faller inn under virkeområdet for henvisning av saker i Unionens interesse nevnt i artikkel 82, om å samle inn spesifikke legemiddelovervåkingsdata i tillegg til informasjonen angitt i artikkel 73 nr. 2, og å gjennomføre overvåkingsstudier etter markedsføring. Byrået skal gi en detaljert begrunnelse for anmodningen, fastsette en egnet frist og underrette vedkommende myndigheter om dette.

• 4. Vedkommende myndigheter kan anmode innehaveren av en markedsføringstillatelse for nasjonalt godkjente legemidler til dyr om å samle inn spesifikke legemiddelovervåkingsdata i tillegg til dataene angitt i artikkel 73 nr. 2, og å gjennomføre overvåkingsstudier etter markedsføring. Vedkommende myndighet skal gi en detaljert begrunnelse for anmodningen, fastsette en egnet frist og underrette andre vedkommende myndigheter og Byrået om dette.

Artikkel 77

Markedsføringstillatelsesinnehaverens ansvar for legemiddelovervåking

• 1. Innehavere av markedsføringstillatelser skal opprette og vedlikeholde et system for innsamling, sammenstilling og vurdering av informasjon om de mistenkte uønskede hendelsene som gjelder deres godkjente legemidler til dyr, slik at de kan oppfylle sitt legemiddelovervåkingsansvar («legemiddelovervåkingssystem»).

• 2. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal ha en eller flere masterfiler for legemiddelovervåkingssystemet som i detalj beskriver legemiddelovervåkingssystemet med hensyn til innehaverens godkjente legemidler til dyr. For hvert legemiddel til dyr skal innehaveren av markedsføringstillatelsen ikke ha mer enn én masterfil for legemiddelovervåkingssystemet.

• 3. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal utpeke en lokal eller regional representant som kan motta rapporter om mistenkte uønskede hendelser, og som er i stand til å kommunisere på språkene i de relevante medlemsstatene.

• 4. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal ha ansvar for legemiddelovervåkingen av legemidlet til dyr som vedkommende har markedsføringstillatelse for, og skal ved hjelp av egnede midler løpende vurdere nytte-risiko-forholdet for dette legemidlet til dyr og om nødvendig treffe egnede tiltak.

• 5. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal overholde god legemiddelovervåkingspraksis for legemidler til dyr.

• 6. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta nødvendige tiltak for god legemiddelovervåkingspraksis for legemidler til dyr samt formatet for og innholdet i masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet og sammendraget av det. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 7. Dersom innehaveren av markedsføringstillatelsen har utkontraktert legemiddelovervåkingsoppgavene til en tredjepart, skal disse ordningene beskrives i detalj i masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet.

• 8. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal utpeke en eller flere kvalifiserte personer med ansvar for legemiddelovervåking til å utføre oppgavene fastsatt i artikkel 78. Disse kvalifiserte personene skal være bosatte og utføre sitt arbeid i Unionen og skal ha egnede kvalifikasjoner og være permanent tilgjengelig for innehaveren av markedsføringstillatelsen. Det skal bare utpekes én slik kvalifisert person for hver masterfil for legemiddelovervåkingssystemet.

• 9. Oppgavene angitt i artikkel 78 som skal utføres av den kvalifiserte personen med ansvar for legemiddelovervåking nevnt i nr. 8 i denne artikkel, kan utkontrakteres til en tredjepart på vilkårene fastsatt i nevnte nummer. Dersom dette er tilfellet, skal disse ordningene beskrives i detalj i kontrakten og angis i masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet.

• 10. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal på grunnlag av vurderingen av legemiddelovervåkingsdataene og, dersom det er nødvendig, uten unødig opphold søke om en endring av vilkårene for en markedsføringstillatelse i samsvar med artikkel 62.

• 11. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal ikke offentlig kunngjøre informasjon om legemiddelovervåkingen i forbindelse med sine legemidler til dyr uten først eller samtidig å ha underrettet vedkommende myndighet som har utstedt markedsføringstillatelsen, eller Byrået, alt etter hva som er relevant, om at vedkommende har til hensikt å gjøre det.

Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal sikre at informasjon til offentligheten framlegges på en objektiv og ikke villedende måte.

Artikkel 78

Kvalifisert person med ansvar for legemiddelovervåking

• 1. Den kvalifiserte personen med ansvar for legemiddelovervåking nevnt i artikkel 77 nr. 8 skal sikre at følgende oppgaver utføres:

  • a) Utarbeide og vedlikeholde masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet.

  • b) Tildele masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet et referansenummer og sende inn dette referansenummeret til legemiddelovervåkingsdatabasen for hvert legemiddel.

  • c) Underrette vedkommende myndigheter og Byrået, alt etter hva som er relevant, om stedet for virksomheten.

  • d) Opprette og vedlikeholde et system som sikrer at alle mistenkte uønskede hendelser som innehaveren av markedsføringstillatelsen får kjennskap til, samles inn og registreres, slik at de er tilgjengelige på minst ett sted i Unionen.

  • e) Utarbeide rapportene om mistenkte uønskede hendelser nevnt i artikkel 76 nr. 2, vurdere dem, dersom det er nødvendig, og registrere dem i legemiddelovervåkingsdatabasen.

  • f) Sikre at eventuelle anmodninger fra vedkommende myndigheter eller Byrået om tilleggsinformasjon som er nødvendig for å vurdere legemidlet til dyrs nytte-risikoforhold, besvares raskt og fullstendig.

  • g) Gi vedkommende myndigheter eller Byrået, alt etter hva som er relevant, all annen informasjon som er relevant for å påvise en endring i et legemiddel til dyrs nytte-risikoforhold, herunder relevant informasjon om overvåkingsstudier etter at legemidlet er brakt i omsetning.

  • h) Bruke signalhåndteringen nevnt i artikkel 81 og sikre at alle ordninger for å oppfylle ansvaret nevnt i artikkel 77 nr. 4 er på plass.

  • i) Overvåke legemiddelovervåkingssystemet og ved behov sikre at en egnet plan for forebyggende eller korrigerende tiltak utarbeides og gjennomføres, og, dersom det er nødvendig, sikre at masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet endres.

  • j) Sikre at alt personale hos innehaveren av markedsføringstillatelsen som deltar i legemiddelovervåkingsaktivitetene, får løpende opplæring.

  • k) Underrette vedkommende myndigheter og Byrået om ethvert lovgivningsmessig tiltak som treffes i et tredjeland, og som er knyttet til legemiddelovervåkingsdata, senest 21 dager etter å ha mottatt slik informasjon.

• 2. Den kvalifiserte personen nevnt i artikkel 77 nr. 8 skal være kontaktpunktet for innehaveren av markedsføringstillatelsen ved spørsmål som gjelder legemiddelovervåkingsinspeksjoner.

Artikkel 79

Vedkommende myndigheters og Byråets ansvar for legemiddelovervåking

• 1. Vedkommende myndigheter skal fastsette nødvendige framgangsmåter for å vurdere resultatene og utfallene av signalhåndteringen som er registrert i legemiddelovervåkingsdatabasen i samsvar med artikkel 81 nr. 2, samt mistenkte uønskede hendelser som rapporteres til dem, vurdere alternativer for risikohåndtering og treffe eventuelle egnede tiltak som gjelder markedsføringstillatelser, i samsvar med 129, 130 og 134.

• 2. Vedkommende myndigheter kan fastsette særlige krav til veterinærer og annet helsepersonell når det gjelder rapportering av mistenkte uønskede hendelser. Byrået kan organisere møter eller et nettverk for grupper av veterinærer eller annet helsepersonell dersom det foreligger et spesifikt behov for å samle inn, sammenstille eller analysere spesifikke legemiddelovervåkingsdata.

• 3. Vedkommende myndigheter og Byrået skal offentliggjøre all viktig informasjon om uønskede hendelser knyttet til bruken av et legemiddel til dyr. Det skal skje i rett tid ved hjelp av enhver offentlig tilgjengelig kommunikasjonsmetode med en forutgående eller samtidig underretning av innehaveren av markedsføringstillatelsen.

• 4. Vedkommende myndigheter skal ved hjelp av kontrollene og inspeksjonene nevnt i artikkel 123 og 126 kontrollere at innehaverne av markedsføringstillatelser oppfyller kravene til legemiddelovervåking fastsatt i dette avsnitt.

• 5. Byrået skal fastsette nødvendige framgangsmåter for å vurdere mistenkte uønskede hendelser som gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, og som rapporteres til det, og anbefale risikohåndteringstiltak for Kommisjonen. Kommisjonen skal treffe alle egnede tiltak som er nevnt i artikkel 129, 130 og 134, og som gjelder markedsføringstillatelser.

• 6. Vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, kan når som helst anmode innehaveren av markedsføringstillatelsen om å framlegge en kopi av masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal framlegge kopien senest sju dager etter å ha mottatt anmodningen.

Artikkel 80

Vedkommende myndighets delegering av oppgaver

• 1. En vedkommende myndighet kan delegere alle oppgaver den pålegges, som nevnt i artikkel 79, til en vedkommende myndighet i annen medlemsstat dersom denne har gitt skriftlig samtykke til dette.

• 2. Delegerende vedkommende myndighet skal underrette Kommisjonen, Byrået og andre vedkommende myndigheter om delegeringen nevnt i nr. 1 og offentliggjøre denne informasjonen.

Artikkel 81

Signalhåndtering

• 1. Innehavere av markedsføringstillatelser skal gjennomføre en signalhåndtering for sine legemidler til dyr, ved behov ved å ta hensyn til salgstall og andre relevante legemiddelovervåkingsdata som de med rimelighet kan forventes å være kjent med, og som kan være nyttige for signalhåndteringen. Disse dataene kan omfatte vitenskapelig informasjon samlet inn fra gjennomgåelser av vitenskapelig litteratur.

• 2. Dersom utfallet av signalhåndteringen viser en endring i nytte-risiko-forholdet eller en ny risiko, skal innehaverne av markedsføringstillatelser uten opphold og senest innen 30 dager underrette vedkommende myndigheter eller Byrået, alt etter hva som er relevant, og treffe de nødvendige tiltakene i samsvar med artikkel 77 nr. 10.

  Innehavere av markedsføringstillatelser skal minst en gang i året registrere alle resultater og utfall av signalhåndteringen, herunder en konklusjon om nytte-risiko-forholdet og, dersom det er relevant, henvisninger til relevant vitenskapelig litteratur, i legemiddelovervåkingsdatabasen.

  Når det gjelder legemidler til dyr nevnt i artikkel 42 nr. 2 bokstav c), skal innehavere av markedsføringstillatelser registrere alle resultater og utfall av signalhåndteringen i legemiddelovervåkingsdatabasen, herunder en konklusjon om nytte-risiko-forholdet og, dersom det er relevant, henvisninger til relevant vitenskapelig litteratur, så ofte som det som er angitt i markedsføringstillatelsen.

• 3. Vedkommende myndigheter og Byrået kan beslutte å gjennomføre en målrettet signalhåndtering for et bestemt legemiddel til dyr eller gruppe av legemidler til dyr.

• 4. Med henblikk på nr. 3 skal Byrået og koordineringsgruppen dele på oppgavene knyttet til den målrettede signalhåndteringen og for hvert legemiddel til dyr eller hver gruppe av legemidler til dyr i fellesskap velge en vedkommende myndighet eller Byrået som ansvarlig for en slik målrettet signalhåndtering («ledende myndighet»).

• 5. Ved valg av en ledende myndighet skal Byrået og koordineringsgruppen ta i betraktning en rettferdig fordeling av oppgaver samt unngå dobbeltarbeid.

• 6. Dersom vedkommende myndighet eller Kommisjonen, alt etter hva som er relevant, mener at det er nødvendig med oppfølgende tiltak, skal de treffe egnede tiltak som nevnt i artikkel 129, 130 og 134.

Avsnitt 6

Henvisning av saker i Unionens interesse

Artikkel 82

Virkeområde for henvisning av saker i Unionens interesse

• 1. Dersom Unionens interesser er berørt, og særlig folke- eller dyrehelseinteresser eller miljøinteresser forbundet med legemidler til dyrs kvalitet, sikkerhet eller effekt, kan innehaveren av markedsføringstillatelsen, en eller flere vedkommende myndigheter i en eller flere medlemsstater eller Kommisjonen henvise en sak som gir grunn til bekymring, til Byrået med henblikk på anvendelse av framgangsmåten fastsatt i artikkel 83. Saken som gir grunn til bekymring, skal identifiseres tydelig.

• 2. Innehaveren av markedsføringstillatelsen, den berørte vedkommende myndighet eller Kommisjonen skal underrette de andre berørte partene om dette.

• 3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene og innehavere av markedsføringstillatelser skal på anmodning fra Byrået oversende all tilgjengelig informasjon knyttet til henvisningen av saker i Unionens interesse til Byrået.

• 4. Byrået kan begrense henvisningen av saker i Unionens interesse til bestemte deler av vilkårene for markedsføringstillatelsen.

Artikkel 83

Framgangsmåte for henvisning av saker i Unionens interesse

• 1. Byrået skal på sitt nettsted offentliggjøre informasjon om at det er foretatt en henvisning i samsvar med artikkel 82, og skal oppfordre berørte parter til å framsette synspunkter.

• 2. Byrået skal anmode komiteen nevnt i artikkel 139 om å behandle saken som er henvist. Komiteen skal avgi en begrunnet uttalelse senest 120 dager etter at den har fått henvist saken. Komiteen kan forlenge denne fristen med høyst 60 dager, idet det tas hensyn til synspunktene til de berørte innehaverne av markedsføringstillatelser.

• 3. Før komiteen avgir sin uttalelse, skal den gi de berørte innehaverne av markedsføringstillatelser mulighet til å framlegge forklaringer innen en fastsatt frist. Komiteen kan forlenge fristen nevnt i nr. 2 for å gi de berørte innehaverne av markedsføringstillatelser mulighet til å utarbeide sine forklaringer.

• 4. I forbindelse med behandling av saken skal komiteen utpeke ett av sine medlemmer som rapportør. Komiteen kan utpeke uavhengige sakkyndige som skal gi råd om bestemte spørsmål. Når komiteen utpeker sakkyndige, skal den definere deres oppgaver og angi en frist for når oppgavene skal være utført.

• 5. Senest 15 dager etter at komiteen har vedtatt sin uttalelse, skal Byrået oversende den til medlemsstatene, Kommisjonen og de berørte innehaverne av markedsføringstillatelser sammen med en evalueringsrapport for et eller flere legemidler til dyr og begrunnelsen for dens konklusjoner.

• 6. Senest 15 dager etter å ha mottatt komiteens uttalelse kan innehaveren av markedsføringstillatelsen skriftlig underrette Byrået om at vedkommende har til hensikt å anmode om en ny vurdering av uttalelsen. I slike tilfeller skal innehaveren av markedsføringstillatelsen oversende Byrået en detaljert begrunnelse for anmodningen om ny vurdering senest 60 dager etter å ha mottatt uttalelsen.

• 7. Senest 60 dager etter å ha mottatt en anmodning som nevnt i nr. 6 skal komiteen vurdere uttalelsen på nytt. Begrunnelsen for konklusjonen skal vedlegges evalueringsrapporten nevnt i nr. 5.

Artikkel 84

Beslutning etter henvisning av saker i Unionens interesse

• 1. Senest 15 dager etter å ha mottatt uttalelsen nevnt i artikkel 83 nr. 5 og i samsvar med framgangsmåtene nevnt i artikkel 83 nr. 6 og 7 skal Kommisjonen utarbeide et utkast til beslutning. Dersom utkastet til beslutning ikke er i samsvar med Byråets uttalelse, skal Kommisjonen også vedlegge en detaljert redegjørelse om grunnene til avvikene i et vedlegg til utkastet til beslutning.

• 2. Kommisjonen skal oversende utkastet til beslutning til medlemsstatene.

• 3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe beslutning om henvisningen av saken i Unionens interesse. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2. Med mindre annet er angitt i meddelelsen om henvisningen i samsvar med artikkel 82, skal Kommisjonens beslutning få anvendelse på de legemidlene til dyr som henvisningen gjelder.

• 4. Dersom legemidlene til dyr som henvisningen gjelder, er blitt godkjent i samsvar med den nasjonale framgangsmåten, framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse eller den desentraliserte framgangsmåten, skal Kommisjonens beslutning nevnt i nr. 3 rettes til alle medlemsstater og meddeles den berørte innehaveren av markedsføringstillatelsen til orientering.

• 5. Vedkommende myndigheter og berørte innehavere av markedsføringstillatelser skal treffe alle nødvendige tiltak med hensyn til markedsføringstillatelsene for de berørte legemidlene til dyr for å etterkomme Kommisjonens beslutning nevnt i nr. 3 i denne artikkel, senest 30 dager etter at den er meddelt, med mindre det er fastsatt en annen frist i beslutningen. Slike tiltak skal omfatte, dersom det er relevant, en anmodning til innehaveren av markedsføringstillatelsen om å inngi en søknad om endring som nevnt i artikkel 62 nr. 1.

• 6. Dersom henvisningen gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, skal Kommisjonen oversende sin beslutning nevnt i nr. 3 til innehaveren av markedsføringstillatelsen samt meddele medlemsstatene om den.

• 7. Nasjonalt godkjente legemidler til dyr som har vært gjenstand for en framgangsmåte for henvisning, skal overføres til en framgangsmåte for gjensidig anerkjennelse.

Kapittel V

Homøopatiske legemidler til dyr

Artikkel 85

Homøopatiske legemidler til dyr

• 1. Homøopatiske legemidler til dyr som oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 86, skal registreres i samsvar med artikkel 87.

• 2. Homøopatiske legemidler til dyr som ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 86, skal omfattes av artikkel 5.

Artikkel 86

Registrering av homøopatiske legemidler til dyr

• 1. Et homøopatisk legemiddel til dyr som oppfyller alle følgende vilkår, skal omfattes av en framgangsmåte for registrering:

  • a) Det tilføres via en tilførselsvei som er beskrevet i Den europeiske farmakopé, eller, dersom den ikke finnes der, i farmakopeene som er i offisiell bruk i medlemsstatene.

  • b) Det har en tilstrekkelig fortynningsgrad for å garantere at det er sikkert, og det må ikke inneholde mer enn en del per 10 000 av mortinkturen.

  • c) Det er ikke angitt terapeutiske indikasjoner i merkingen eller i annen relatert informasjon.

• 2. Medlemsstatene kan fastsette framgangsmåter for registrering av homøopatiske legemidler til dyr i tillegg til de som er fastsatt i dette kapittel.

Artikkel 87

Søknad om og framgangsmåte for registrering av homøopatiske legemidler til dyr

• 1. Følgende dokumenter skal inngå i søknaden om registrering av et homøopatisk legemiddel til dyr:

  • a) De(t) homøopatiske stamproduktets/-produktenes vitenskapelige navn eller et annet navn som er brukt i en farmakopé, med opplysning om tilførselsveien, legemiddelformen og fortynningsgraden som skal registreres.

  • b) Dokumentasjon med en beskrivelse av tilvirkningen og kontrollen av de(t) homøopatiske stamproduktet/-produktene og bevis for deres homøopatiske bruk på grunnlag av en fyllestgjørende bibliografi; med hensyn til homøopatiske legemidler til dyr som inneholder biologiske stoffer, en beskrivelse av tiltakene som er truffet for å sikre at de ikke inneholder sykdomsframkallende stoffer.

  • c) Dokumentasjon om tilvirkning og kontroll for hver legemiddelform og en beskrivelse av fortynnings- og potenseringsmetoden.

  • d) Tilvirkertillatelsen for de berørte homøopatiske legemidlene til dyr.

  • e) Kopier av eventuelle registreringer for de samme homøopatiske legemidlene til dyr oppnådd i andre medlemsstater.

  • f) Teksten som skal stå i pakningsvedlegget og på den ytre og indre emballasjen for de homøopatiske legemidlene til dyr som skal registreres.

  • g) Data om det homøopatiske legemidlet til dyrs stabilitet.

  • h) For homøopatiske legemidler til dyr beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon skal virkestoffene være de farmakologiske virkestoffene som er tillatt i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009 og eventuelle rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning.

• 2. En søknad om registrering kan omfatte en rekke homøopatiske legemidler til dyr med samme legemiddelform og som stammer fra det eller de samme homøopatiske stamproduktene.

• 3. Vedkommende myndighet kan fastsette på hvilke vilkår det registrerte homøopatiske legemidlet til dyr kan gjøres tilgjengelig.

• 4. Framgangsmåten for registrering av et homøopatisk legemiddel til dyr skal fullføres senest 90 dager etter at en gyldig søknad er inngitt.

• 5. En innehaver av en registrering for et homøopatisk legemiddel til dyr skal ha de samme forpliktelsene som en innehaver av en markedsføringstillatelse i samsvar med artikkel 2 nr. 5.

• 6. En registrering for et homøopatisk legemiddel til dyr skal bare utstedes til en søker som er etablert i Unionen. Kravet om å være etablert i Unionen skal også gjelde for registreringsinnehavere.

Kapittel VI

Tilvirkning, import og eksport

Artikkel 88

Tilvirkertillatelser

• 1. Det kreves en tilvirkertillatelse for å utføre følgende aktiviteter:

  • a) Tilvirkning av legemidler til dyr, selv om de bare er beregnet på eksport.

  • b) Deltakelse i enhver del av prosessen med å tilvirke et legemiddel til dyr eller med å ferdigstille det, herunder deltakelse i bearbeiding, sammensetting, emballering og ompakking, merking og ommerking, oppbevaring, sterilisering, testing eller frigivelse for levering som en del av denne prosessen.

  • c) Import av legemidler til dyr.

• 2. Uten hensyn til nr. 1 i denne artikkel kan medlemsstatene beslutte at det ikke skal kreves en tilvirkertillatelse for tilberedning, oppdeling, endring av emballasjen eller presentasjonen av legemidler til dyr, dersom disse prosessene utelukkende utføres med henblikk på detaljsalg direkte til offentligheten i samsvar med artikkel 103 og 104.

• 3. Dersom nr. 2 får anvendelse, skal pakningsvedlegget vedlegges hver oppdelte del, og partinummeret og utløpsdatoen skal være tydelig angitt.

• 4. Vedkommende myndigheter skal registrere tilvirkertillatelsene de har utstedt, i databasen over tilvirkning og grossistvirksomhet opprettet i samsvar med artikkel 91.

• 5. Tilvirkertillatelser skal være gyldige i hele Unionen.

Artikkel 89

Søknad om tilvirkertillatelse

• 1. En søknad om tilvirkertillatelse skal inngis til en vedkommende myndighet i medlemsstaten der tilvirkningsstedet ligger.

• 2. En søknad om tilvirkertillatelse skal minst inneholde informasjon om det følgende:

  • a) Legemidlene til dyr som skal tilvirkes eller importeres.

  • b) Søkerens navn eller firmanavn og faste adresse eller registrerte forretningssted.

  • c) Legemiddelformene som skal tilvirkes eller importeres.

  • d) Opplysninger om tilvirkningsstedet der legemidlene til dyr skal tilvirkes eller importeres.

  • e) En erklæring om at søkeren oppfyller kravene fastsatt i artikkel 93 og 97.

Artikkel 90

Framgangsmåte for utstedelse av tilvirkertillatelser

• 1. Før vedkommende myndighet utsteder en tilvirkertillatelse, skal den foreta en inspeksjon av tilvirkningsstedet.

• 2. Vedkommende myndighet kan kreve at søkeren framlegger tilleggsinformasjon i tillegg til informasjonen inngitt sammen med søknaden i henhold til artikkel 89. Dersom vedkommende myndighet gjør bruk av denne retten, skal fristen nevnt i nr. 4 i denne artikkel oppheves midlertidig eller begynne å løpe først når søkeren har inngitt den nødvendige tilleggsinformasjonen.

• 3. En tilvirkertillatelse gjelder bare for tilvirkningsstedet og legemiddelformene angitt i søknaden nevnt i artikkel 89.

• 4. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for å utstede eller avslå tilvirkertillatelser. Slike framgangsmåter skal ikke overstige 90 dager fra vedkommende myndighet har mottatt en søknad om tilvirkertillatelse.

• 5. En tilvirkertillatelse kan utstedes på visse vilkår med krav om at søkeren treffer tiltak eller innfører særlige framgangsmåter innen en fastsatt frist. Dersom en tilvirkertillatelse er utstedt på visse vilkår, skal den oppheves midlertidig eller tilbakekalles dersom kravene ikke oppfylles.

Artikkel 91

Tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabase

• 1. Byrået skal opprette og vedlikeholde en unionsdatabase over tilvirkning, import og grossistvirksomhet («tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabase»).

• 2. Tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen skal inneholde informasjon om vedkommende myndigheters utstedelse, midlertidig oppheving eller tilbakekalling av alle tilvirkertillatelser, tillatelser til grossistvirksomhet, sertifikater for god tilvirkerpraksis og registreringer av tilvirkere, importører og distributører av virkestoffer.

• 3. I tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen skal vedkommende myndigheter registrere informasjon om tilvirkertillatelser og tillatelser til grossistvirksomhet samt sertifikater som er utstedt i samsvar med artikkel 90, 94 og 100, sammen med informasjon om importører, tilvirkere og distributører av virkestoffer som er registrert i samsvar med artikkel 95.

• 4. Byrået skal i samarbeid med medlemsstatene og Kommisjonen utarbeide funksjonsspesifikasjoner, herunder formatet for elektronisk innsending av data, for tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen.

• 5. Byrået skal sikre at informasjonen som rapporteres til tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen, sammenstilles og gjøres tilgjengelig, og at informasjonen deles.

• 6. Vedkommende myndigheter skal ha full tilgang til tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen.

• 7. Offentligheten skal ha tilgang til informasjon i tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen, men skal ikke ha mulighet til å endre denne informasjonen.

Artikkel 92

Endring av tilvirkertillatelser på anmodning

• 1. Dersom innehaveren av en tilvirkertillatelse anmoder om en endring av tilvirkertillatelsen, skal framgangsmåten for å vurdere en slik anmodning ikke overstige 30 dager fra den dagen vedkommende myndighet mottar anmodningen. I begrunnede tilfeller, herunder når en inspeksjon er nødvendig, kan vedkommende myndighet forlenge denne fristen til 90 dager.

• 2. Anmodningen nevnt i nr. 1 skal inneholde en beskrivelse av den ønskede endringen.

• 3. Innen fristen nevnt i nr. 1 kan vedkommende myndighet kreve at innehaveren av tilvirkertillatelsen framlegger tilleggsinformasjon innen en fastsatt frist, og beslutte å foreta en inspeksjon. Framgangsmåten skal innstilles fram til tilleggsinformasjonen foreligger.

• 4. Vedkommende myndighet skal vurdere anmodningen nevnt i nr. 1, underrette innehaveren av tilvirkertillatelsen om utfallet av vurderingen og, dersom det er relevant, endre tilvirkertillatelsen samt oppdatere, dersom det er relevant, tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen.

Artikkel 93

Tilvirkertillatelsesinnehaverens forpliktelser

• 1. Innehaveren av en tilvirkertillatelse skal

  • a) ha egnede og tilstrekkelige lokaler, teknisk utstyr og testfasiliteter til rådighet for aktivitetene angitt i vedkommendes tilvirkertillatelse,

  • b) ha minst én kvalifisert person som nevnt i artikkel 97 til rådighet og sikre at den kvalifiserte personen utfører sine oppgaver i samsvar med nevnte artikkel,

  • c) gjøre det mulig for den kvalifiserte personen nevnt i artikkel 97 å utføre sine oppgaver, særlig ved å gi tilgang til alle nødvendige dokumenter og lokaler og ved å stille alt nødvendig teknisk utstyr og testfasiliteter til rådighet for vedkommende,

  • d) minst 30 dager i forveien varsle vedkommende myndighet om at den kvalifiserte personen nevnt i artikkel 97 vil bli skiftet ut, eller, dersom forhåndsvarsling ikke er mulig fordi utskiftningen er uventet, underrette vedkommende myndighet umiddelbart,

  • e) ha til rådighet personale som oppfyller de lovfestede kravene i den relevante medlemsstaten, både med hensyn til tilvirkning og kontroll,

  • f) gi representantene for vedkommende myndighet adgang til lokalene til enhver tid,

  • g) føre detaljerte registre over alle legemidler til dyr som innehaveren av en tilvirkertillatelse leverer i samsvar med artikkel 96, og oppbevare prøver av hvert parti,

  • h) bare levere legemidler til dyr til grossister av legemidler til dyr,

  • i) underrette vedkommende myndighet og innehaveren av markedsføringstillatelsen umiddelbart dersom innehaveren av en tilvirkertillatelse får informasjon om at legemidler til dyr som omfattes av tilvirkertillatelsen, er, eller mistenkes å være, forfalskede, uavhengig av om disse legemidlene til dyr ble distribuert i den lovlige forsyningskjeden eller på ulovlig måte, herunder ulovlig salg gjennom informasjonssamfunnstjenester,

  • j) overholde god tilvirkerpraksis for legemidler til dyr og som utgangsmateriale bare bruke virkestoffer som er tilvirket i samsvar med god tilvirkerpraksis for virkestoffer, og distribuert i samsvar med god distribusjonspraksis for virkestoffer,

  • k) kontrollere at hver tilvirker, distributør og importør i Unionen som innehaveren av en tilvirkertillatelse mottar virkestoffer fra, er registrert hos vedkommende myndighet i medlemsstaten der tilvirkeren, distributøren og importøren er etablert, i samsvar med artikkel 95,

  • l) foreta revisjoner basert på en risikovurdering av tilvirkerne, distributørene og importørene som innehaveren av en tilvirkertillatelse mottar virkestoffer fra.

• 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta tiltak som gjelder god tilvirkerpraksis for legemidler til dyr og virkestoffer som brukes som utgangsmateriale, som nevnt i nr. 1 bokstav j) i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 94

Sertifikater for god tilvirkningspraksis

• 1. Senest 90 dager etter en inspeksjon skal vedkommende myndighet utstede et sertifikat for god tilvirkningspraksis for det berørte tilvirkningsstedet til tilvirkeren dersom inspeksjonen fastslår at den aktuelle tilvirkeren oppfyller kravene fastsatt i denne forordning og i gjennomføringsrettsakten nevnt i artikkel 93 nr. 2.

• 2. Dersom utfallet av inspeksjonen nevnt i nr. 1 i denne artikkel er at tilvirkeren ikke overholder god tilvirkningspraksis, skal dette registreres i tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen nevnt i artikkel 91.

• 3. Konklusjonene som trekkes etter en inspeksjon av en tilvirker, skal gjelde i hele Unionen.

• 4. En vedkommende myndighet, Kommisjonen eller Byrået kan kreve at en tilvirker som er etablert i et tredjeland, underkaster seg en inspeksjon som nevnt i nr. 1, uten at det berører eventuelle avtaler inngått mellom Unionen og et tredjeland.

• 5. Importører av legemidler til dyr skal før disse legemidlene leveres til Unionen, sikre at en tilvirker som er etablert i et tredjeland, har et sertifikat for god tilvirkningspraksis som er utstedt av en vedkommende myndighet, eller, dersom tredjelandet er part i en avtale inngått mellom Unionen og tredjelandet, at det foreligger en tilsvarende bekreftelse.

Artikkel 95

Importører, tilvirkere og distributører av virkestoffer som er etablert i Unionen

• 1. Importører, tilvirkere og distributører av virkestoffer som brukes som utgangsmateriale i legemidler til dyr, og som er etablert i Unionen, skal registrere sin virksomhet hos vedkommende myndighet i medlemsstaten der de er etablert, og overholde god tilvirkningspraksis og god distribusjonspraksis, alt etter hva som er relevant.

• 2. Registreringsskjemaet for å registrere virksomheten hos vedkommende myndighet skal inneholde minst følgende informasjon:

  • a) Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted.

  • b) Angivelse av virkestoffene som skal importeres, tilvirkes eller distribueres.

  • c) Opplysninger om lokaler og teknisk utstyr.

• 3. Importørene, tilvirkerne og distributørene av virkestoffer nevnt i nr. 1 skal sende registreringsskjemaet til vedkommende myndighet minst 60 dager før den planlagte oppstarten av virksomheten. Importører, tilvirkere og distributører av virkestoffer som er virksomme før 28. januar 2022, skal sende registreringsskjemaet til vedkommende myndighet senest 29. mars 2022.

• 4. Vedkommende myndighet kan på grunnlag av en risikovurdering beslutte å foreta en inspeksjon. Dersom vedkommende myndighet senest 60 dager etter at registreringsskjemaet er mottatt, underretter om at det vil bli foretatt en inspeksjon, skal virksomheten ikke startes før vedkommende myndighet har underrettet om at den kan startes. Dersom dette er tilfellet, skal vedkommende myndighet foreta inspeksjonen og underrette importørene, tilvirkerne og distributørene av virkestoffer nevnt i nr. 1 om resultatene av inspeksjonen senest 60 dager etter underretningen om at den har til hensikt å gjennomføre inspeksjonen. Dersom vedkommende myndighet senest 60 dager etter at registreringsskjemaet er mottatt, ikke har underrettet om at det vil bli foretatt en inspeksjon, kan virksomheten startes.

• 5. Importørene, tilvirkerne og distributørene av virkestoffer nevnt i nr. 1 skal hvert år sende en oversikt over endringene som er gjort med hensyn til informasjonen gitt i registreringsskjemaet, til vedkommende myndigheter. Enhver endring som kan påvirke kvaliteten på eller sikkerheten knyttet til virkestoffene som tilvirkes, importeres eller distribueres, skal meldes umiddelbart.

• 6. Vedkommende myndigheter skal registrere informasjonen som er framlagt i samsvar med nr. 2 i denne artikkel og med artikkel 132, i tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen nevnt i artikkel 91.

• 7. Denne artikkel berører ikke artikkel 94.

• 8. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta tiltak som gjelder god distribusjonspraksis for virkestoffer som brukes som utgangsmateriale i legemidler til dyr. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 96

Registerføring

• 1. Innehaveren av en tilvirkertillatelse skal registrere følgende informasjon om alle legemidler til dyr vedkommende leverer:

  • a) Datoen for transaksjonen.

  • b) Navnet på legemidlet til dyr og, dersom det er relevant, markedsføringstillatelsesnummer samt, dersom det er relevant, legemiddelform og styrke.

  • c) Mengde som er levert.

  • d) Mottakerens navn eller firmanavn og faste adresse eller registrerte forretningssted.

  • e) Partinummer.

  • f) Utløpsdato.

• 2. Registrene nevnt i nr. 1 skal være tilgjengelige for vedkommende myndigheter med henblikk på inspeksjon i ett år etter partiets utløpsdato eller i minst fem år etter registreringen, alt etter hva som er lengst.

Artikkel 97

Kvalifisert person med ansvar for tilvirkning og frigivelse av partier

• 1. Innehaveren av en tilvirkertillatelse skal til enhver tid ha til rådighet minst én kvalifisert person som oppfyller vilkårene fastsatt i denne artikkel, og som har særlig ansvar for å utføre oppgavene angitt i denne artikkel.

• 2. Den kvalifiserte personen nevnt i nr. 1 skal ha en universitetsgrad i en eller flere av følgende vitenskapelige disipliner: farmasi, humanmedisin, veterinærmedisin, kjemi, farmasøytisk kjemi og teknologi eller biologi.

• 3. Den kvalifiserte personen nevnt i nr. 1 skal ha minst to års praktisk erfaring fra ett eller flere foretak som er godkjente tilvirkere, på områdene kvalitetssikring av legemidler, kvalitativ analyse av legemidler, kvantitativ analyse av virkestoffer og kontrollene som er nødvendige for å sikre legemidlene til dyrs kvalitet.

  Varigheten av den praktiske erfaringen som kreves i første ledd, kan reduseres med ett år dersom universitetsutdanningen varer i minst fem år, og med ett og et halvt år dersom utdanningen varer i minst seks år.

• 4. Innehaveren av tilvirkertillatelsen, dersom dette er en fysisk person, kan selv påta seg ansvaret nevnt i nr. 1 dersom vedkommende personlig oppfyller vilkårene nevnt i nr. 2 og 3.

• 5. Vedkommende myndighet kan fastsette egnede administrative framgangsmåter for å kontrollere at en kvalifisert person nevnt i nr. 1 oppfyller vilkårene nevnt i nr. 2 og 3.

• 6. Den kvalifiserte personen nevnt i nr. 1 skal sikre at hvert parti av legemidlet til dyr tilvirkes i samsvar med god tilvirkningspraksis og testes i samsvar med vilkårene for markedsføringstillatelsen. Den kvalifiserte personen skal utarbeide en kontrollrapport om dette. Slike kontrollrapporter skal være gyldige i hele Unionen.

• 7. Dersom legemidler til dyr importeres, skal den kvalifiserte personen nevnt i nr. 1 sikre at hvert produksjonsparti som er importert, har gjennomgått en fullstendig kvalitativ og kvantitativ analyse i Unionen av minst alle virkestoffene samt alle de andre testene som er nødvendige for å sikre legemidlene til dyrs kvalitet i samsvar med kravene i markedsføringstillatelsen, og at det tilvirkede partiet er i samsvar med god tilvirkningspraksis.

• 8. Den kvalifiserte personen nevnt i nr. 1 skal føre registre over alle produksjonspartiene som frigis. Disse registrene skal holdes oppdaterte etter hvert som prosessene gjennomføres, og skal stilles til rådighet for vedkommende myndighet i minst ett år etter partiets utløpsdato eller i minst fem år etter registreringen, alt etter hva som er lengst.

• 9. Dersom legemidler til dyr som er tilvirket i Unionen, eksporteres og deretter importeres tilbake til Unionen fra et tredjeland, får nr. 6 anvendelse.

• 10. Dersom legemidler til dyr importeres fra tredjeland som Unionen har inngått avtaler med om bruk av standarder for god tilvirkningspraksis som minst svarer til de som er fastsatt i samsvar med artikkel 93 nr. 2, og det dokumenteres at testene nevnt i nr. 6 i denne artikkel er utført i eksportstaten, kan den kvalifiserte personen utarbeide kontrollrapporten nevnt i nr. 6 i denne artikkel uten at de nødvendige testene nevnt i nr. 7 i denne artikkel er utført, med mindre vedkommende myndighet i importmedlemsstaten beslutter noe annet.

Artikkel 98

Sertifikater for legemidler til dyr

• 1. På anmodning fra en tilvirker eller en eksportør av legemidler til dyr eller fra myndighetene i et importtredjeland skal vedkommende myndighet eller Byrået bekrefte

  • a) at tilvirkeren har en tilvirkertillatelse,

  • b) at tilvirkeren har et sertifikat for god tilvirkningspraksis som nevnt i artikkel 94, eller

  • c) at det berørte legemidlet til dyr har fått utstedt markedsføringstillatelse i den aktuelle medlemsstaten, eller, dersom det gjelder en anmodning til Byrået, at det er utstedt en sentralisert markedsføringstillatelse.

• 2. Ved utstedelse av slike sertifikater skal vedkommende myndighet eller Byrået, alt etter hva som er relevant, ta hensyn til relevante gjeldende administrative ordninger når det gjelder slike sertifikaters innhold og format.

Kapittel VII

Levering og bruk

Avsnitt 1

Grossistvirksomhet

Artikkel 99

Tillatelse til grossistvirksomhet

• 1. For grossistvirksomhet med legemidler til dyr kreves det grossisttillatelse.

• 2. Innehavere av en grossisttillatelse skal være etablert i Unionen.

• 3. Grossisttillatelser skal være gyldige i hele Unionen.

• 4. Medlemsstatene kan beslutte at levering av små mengder legemidler til dyr fra en detaljist til en annen i samme medlemsstat ikke skal omfattes av kravet om grossisttillatelse.

• 5. Som unntak fra nr. 1 kreves det ikke at en innehaver av tilvirkertillatelse har en grossisttillatelse for legemidlene til dyr som omfattes av tilvirkertillatelsen.

• 6. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta tiltak for god distribusjonspraksis for legemidler til dyr. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 100

Søknad om og framgangsmåter for grossisttillatelser

• 1. En søknad om grossisttillatelse skal inngis til vedkommende myndighet i medlemsstaten der grossisten har sitt eller sine lokaler.

• 2. En søker skal i søknaden godtgjøre at følgende krav er oppfylt:

  • a) Søkeren har til rådighet personale med teknisk kompetanse og særlig minst én person utpekt som ansvarlig person og som oppfyller vilkårene fastsatt i nasjonal rett.

  • b) Søkeren har egnede og tilstrekkelige lokaler som oppfyller kravene fastsatt av den relevante medlemsstaten med hensyn til oppbevaring og håndtering av legemidler til dyr.

  • c) Søkeren har en plan som garanterer en effektiv gjennomføring av en eventuell tilbaketrekking eller tilbakekalling fra markedet som pålegges av vedkommende myndigheter eller Kommisjonen, eller som iverksettes i samarbeid med tilvirkeren eller innehaveren av markedsføringstillatelsen for det berørte legemidlet til dyr.

  • d) Søkeren har et egnet system for registerføring som sikrer oppfyllelse av kravene nevnt i artikkel 101.

  • e) Søkeren har en erklæring om at vedkommende oppfyller kravene nevnt i artikkel 101.

• 3. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for å utstede, avslå, midlertidig oppheve, tilbakekalle eller endre en grossistvirksomhetstillatelse.

• 4. Framgangsmåtene nevnt i 3 skal ikke ta mer enn 90 dager som, dersom det er relevant, regnes fra den dato da vedkommende myndighet mottar en søknad i samsvar med nasjonal rett.

• 5. Vedkommende myndighet skal

  • a) underrette søkeren om utfallet av vurderingen,

  • b) utstede, avslå eller endre grossistvirksomhetstillatelsen og

  • c) laste opp relevant informasjon om tillatelsen til tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen nevnt i artikkel 91.

Artikkel 101

Grossistenes forpliktelser

• 1. Grossister skal bare anskaffe legemidler til dyr fra innehavere av en tilvirkertillatelse eller fra andre innehavere av en grossistvirksomhetstillatelse.

• 2. En grossist skal bare levere legemidler til dyr til personer med tillatelse til å drive detaljsalg i samsvar med artikkel 103 nr. 1, andre grossister av legemidler til dyr og andre personer eller enheter i samsvar med nasjonal rett.

• 3. Innehaveren av en grossisttillatelse skal til enhver tid ha til rådighet minst én person med ansvar for grossistvirksomhet.

• 4. Grossister skal innenfor rammen av sitt ansvar sikre egnet og kontinuerlig levering av legemidler til dyr til personer som har tillatelse til å levere dem i samsvar med artikkel 103 nr. 1, slik at dyrehelsebehovene i den relevante medlemsstaten er dekket.

• 5. En grossist skal overholde god distribusjonspraksis for legemidler til dyr som nevnt i artikkel 99 nr. 6.

• 6. Grossister skal umiddelbart underrette vedkommende myndighet og, dersom det er relevant, innehaveren av markedsføringstillatelsen om legemidler til dyr som de mottar eller tilbys, og som de fastslår eller mistenker er forfalskede.

• 7. En grossist skal føre nøyaktige registre med minst følgende informasjon om hver transaksjon:

  • a) Datoen for transaksjonen.

  • b) Legemidlet til dyrs navn og, dersom det er relevant, legemiddelform og styrke.

  • c) Partinummer.

  • d) Legemidlet til dyrs utløpsdato.

  • e) Mottatt eller levert mengde, med angivelse av pakningsstørrelse og antall pakninger.

  • f) Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for leverandøren ved kjøp eller for mottakeren ved salg.

• 8. Minst én gang i året skal innehaveren av en grossisttillatelse foreta en detaljert gjennomgåelse av lageret og sammenligne registrerte innkommende og utgående legemidler til dyr med gjeldende lagerbeholdning av legemidler til dyr. Alle avvik skal registreres. Registrene skal være tilgjengelig for vedkommende myndigheter med tanke på inspeksjon i fem år.

Artikkel 102

Parallellhandel med legemidler til dyr

• 1. Med henblikk på parallellhandel med legemidler til dyr skal grossisten sørge for at legemidlet til dyr som vedkommende har til hensikt å anskaffe fra en medlemsstat («opprinnelsesmedlemsstat») og distribuere i en annen medlemsstat («bestemmelsesmedlemsstat»), har samme opprinnelse som legemidlet til dyr som allerede er godkjent i bestemmelsesmedlemsstaten. Legemidlene til dyr anses for å ha samme opprinnelse dersom de oppfyller alle følgende vilkår:

  • a) De har samme kvalitative og kvantitative sammensetning av virkestoffer og hjelpestoffer.

  • b) De har samme legemiddelform.

  • c) De har samme kliniske opplysninger og, dersom det er relevant, tilbakeholdelsestid.

  • d) De er tilvirket av samme tilvirker eller av en tilvirker som arbeider på lisens, ved bruk av samme formel.

• 2. Legemidler til dyr som anskaffes fra en opprinnelsesmedlemsstat, skal oppfylle kravene til merking og språk i bestemmelsesmedlemsstaten.

• 3. Vedkommende myndigheter skal fastsette administrative framgangsmåter for parallellhandel med legemidler til dyr og en administrativ framgangsmåte for godkjenning av søknader om parallellhandel med slike legemidler.

• 4. Vedkommende myndigheter i bestemmelsesmedlemsstaten skal i produktdatabasen nevnt i artikkel 55 offentliggjøre listen over legemidler til dyr som det drives parallellhandel med i den aktuelle medlemsstaten.

• 5. En grossist som ikke er innehaveren av markedsføringstillatelsen, skal underrette innehaveren av markedsføringstillatelsen og vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten om sin hensikt til å drive parallellhandel med legemidlet til dyr i en bestemmelsesmedlemsstat.

• 6. Enhver grossist som har til hensikt å drive parallellhandel med et legemiddel til dyr i en bestemmelsesmedlemsstat, skal minst oppfylle følgende forpliktelser:

  • a) Inngi en erklæring til vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten og treffe egnede tiltak for å sikre at grossisten i opprinnelsesmedlemsstaten vil holde denne underrettet om eventuelle saker knyttet til legemiddelovervåking.

  • b) Underrettet innehaveren av markedsføringstillatelsen i bestemmelsesmedlemsstaten om legemidlet til dyr som skal anskaffes fra opprinnelsesmedlemsstaten og bringes i omsetning i bestemmelsesmedlemsstaten, minst én måned før søknaden om parallellhandel med det aktuelle legemidlet til dyr inngis til vedkommende myndighet.

  • c) Inngi en skriftlig erklæring til vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten om at innehaveren av markedsføringstillatelsen i bestemmelsesmedlemsstaten er blitt underrettet i samsvar med bokstav b), sammen med en kopi av underretningen.

  • d) Ikke drive handel med et legemiddel til dyr som er tilbakekalt fra markedet i opprinnelses- eller bestemmelsesmedlemsstaten av årsaker knyttet til kvalitet, sikkerhet eller effekt.

  • e) Samle inn data om mistenkte uønskede hendelser og rapportere dem til innehaveren av markedsføringstillatelsen for legemidlet til dyr som omfattes av parallellhandelen.

• 7. Følgende opplysninger skal vedlegges listen nevnt i nr. 4 for alle legemidler til dyr:

  • a) Legemidlene til dyrs navn.

  • b) Virkestoffer.

  • c) Legemiddelformer.

  • d) Klassifisering av legemidlene til dyr i bestemmelsesmedlemsstaten.

  • e) Nummeret på markedsføringstillatelsen for legemidlet til dyr i opprinnelsesmedlemsstaten.

  • f) Nummeret på markedsføringstillatelsen for legemidlet til dyr i bestemmelsesmedlemsstaten.

  • g) Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for grossisten i opprinnelsesmedlemsstaten og grossisten i bestemmelsesmedlemsstaten.

• 8. Denne artikkel får ikke anvendelse på sentralt godkjente legemidler til dyr.

Avsnitt 2

Detaljsalg

Artikkel 103

Detaljsalg av legemidler til dyr og registerføring

• 1. Reglene for detaljsalg av legemidler til dyr skal fastsettes i henhold til nasjonal rett, med mindre annet er fastsatt i denne forordning.

• 2. Uten at det berører artikkel 99 nr. 4, skal detaljister av legemidler til dyrbare anskaffe legemidler til dyr fra innehavere av en grossistvirksomhetstillatelse.

• 3. Detaljister av legemidler til dyr skal føre detaljerte registre over følgende opplysninger for hver transaksjon med legemidler til dyr som krever veterinærresept i henhold til artikkel 34:

  • a) Datoen for transaksjonen.

  • b) Legemidlet til dyrs navn og, dersom det er relevant, legemiddelform og styrke.

  • c) Partinummer.

  • d) Mottatt eller levert mengde.

  • e) Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for leverandøren ved kjøp eller for mottakeren ved salg.

  • f) Den forskrivende veterinærens navn og kontaktopplysninger og, dersom det er relevant, en kopi av veterinærresepten.

  • g) Nummeret på markedsføringstillatelsen.

• 4. Dersom medlemsstatene anser det som nødvendig, kan de kreve at detaljister fører detaljerte registre over alle transaksjoner med legemidler til dyr som ikke krever veterinærresept.

• 5. Minst én gang i året skal detaljisten foreta en detaljert gjennomgåelse av lageret og sammenligne registrerte innkommende og utgående legemidler til dyr med gjeldende lagerbeholdning av legemidler til dyr. Alle avvik skal registreres. Resultatene av den detaljerte gjennomgåelsen og registrene nevnt i nr. 3 i denne artikkel skal i samsvar med artikkel 123 være tilgjengelig for vedkommende myndigheter med tanke på inspeksjon i en periode på fem år.

• 6. Medlemsstatene kan innføre vilkår berettiget ut fra hensynet til vern av folke- og dyrehelsen og miljøet for detaljsalg av legemidler til dyr på deres territorium, forutsatt at slike vilkår er i samsvar med unionsretten, er forholdsmessige og ikke-diskriminerende.

Artikkel 104

Detaljsalg av legemidler til dyr ved fjernsalg

• 1. Personer som har tillatelse til å levere legemidler til dyr i samsvar med artikkel 103 nr. 1 i denne forordning, kan tilby legemidler til dyr gjennom informasjonssamfunnstjenester som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/153525 til fysiske eller juridiske personer som er etablert i Unionen, forutsatt at disse legemidlene til dyr ikke krever veterinærresept i henhold til artikkel 34 i denne forordning, og at de oppfyller kravene i denne forordning og gjeldende rett i medlemsstatene der detaljsalget av legemidlene til dyr skjer.

• 2. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel kan en medlemsstat gi personer som har tillatelse til å levere legemidler til dyr i samsvar med artikkel 103 nr. 1, tillatelse til å tilby legemidler til dyr som krever veterinærresept i henhold til artikkel 34, gjennom informasjonssamfunnstjenester, forutsatt at medlemsstaten har innført et sikkert system for slik levering. En slik tillatelse skal bare gis til personer som er etablert på medlemsstatens territorium, og levering skal bare skje på den aktuelle medlemsstatens territorium.

• 3. Medlemsstaten nevnt i nr. 2 skal sikre at det er truffet egnede tiltak for å garantere at kravene som gjelder veterinærresept, overholdes i forbindelse med levering gjennom informasjonssamfunnstjenester, og skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater dersom den benytter seg av unntaket nevnt i nr. 2, og skal, dersom det er nødvendig, samarbeide med Kommisjonen og andre medlemsstater for å unngå utilsiktede konsekvenser av denne formen for levering. Medlemsstatene skal fastsette regler for egnede sanksjoner for å sikre at vedtatte nasjonale regler overholdes, herunder regler for å trekke tilbake slike tillatelser.

• 4. Personene og aktivitetene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel skal omfattes av kontrollene nevnt i artikkel 123 fra vedkommende myndighet i medlemsstaten der detaljisten er etablert.

• 5. I tillegg til informasjonskravene fastsatt i artikkel 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF26 skal detaljister som tilbyr legemidler til dyr gjennom informasjonssamfunnstjenester, minst framlegge følgende informasjon:

  • a) Kontaktopplysningene til vedkommende myndighet i medlemsstaten der detaljisten som tilbyr legemidlene til dyr, er etablert.

  • b) En hyperlenke til nettstedet i etableringsstaten opprettet i samsvar med nr. 8 i denne artikkel.

  • c) Den felles logoen innført i samsvar med nr. 6 i denne artikkel skal vises tydelig på hver side av nettstedet som tilbyr fjernsalg av legemidler til dyr, og inneholde en hyperlenke til detaljistens oppføring på listen over detaljister med tillatelse nevnt i nr. 8 bokstav c) i denne artikkel.

• 6. Kommisjonen skal innføre en felles logo i henhold til nr. 7 som kan gjenkjennes i hele Unionen, og som samtidig gjør det mulig å fastslå i hvilken medlemsstat personen som tilbyr legemidler til dyr ved fjernsalg, er etablert. Logoen skal vises tydelig på nettsteder som tilbyr legemidler til dyr ved fjernsalg.

• 7. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta utformingen på den felles logoen nevnt i nr. 6 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 8. Hver medlemsstat skal opprette et nettsted for fjernsalg av legemidler til dyr som minst skal inneholde følgende informasjon:

  • a) Informasjon om medlemsstatens nasjonale rett som gjelder for fjernsalg av legemidler til dyr gjennom informasjonssamfunnstjenester i samsvar med nr. 1 og 2, herunder informasjon om at det kan være forskjeller mellom medlemsstatene når det gjelder klassifisering av leveringen av legemidlene til dyr.

  • b) Informasjon om den felles logoen.

  • c) En liste over detaljister etablert i medlemsstaten som har tillatelse til å tilby legemidler til dyr ved fjernsalg gjennom informasjonssamfunnstjenester i samsvar med nr. 1 og 2, samt adressen til disse detaljistenes nettsteder.

• 9. Byrået skal opprette et nettsted som inneholder informasjon om den felles logoen. På Byråets nettsted skal det uttrykkelig nevnes at medlemsstatenes nettsteder inneholder informasjon om personer med tillatelse til å tilby legemidler til dyr ved fjernsalg gjennom informasjonssamfunnstjenester i den relevante medlemsstaten.

• 10. Medlemsstatene kan innføre vilkår berettiget ut fra hensynet til vern av folkehelsen for detaljsalg på deres territorium av legemidler til dyr ved fjernsalg gjennom informasjonssamfunnstjenester.

• 11. Nettstedene som medlemsstatene oppretter, skal inneholde en hyperlenke til Byråets nettsted opprettet i samsvar med nr. 9.

Artikkel 105

Veterinærresept

• 1. En veterinærresept på et antimikrobielt legemiddel til metafylakse skal bare utstedes etter at infeksjonssykdommen er blitt diagnostisert av en veterinær.

• 2. Veterinæren skal kunne begrunne en veterinærresept på et antimikrobielt legemiddel, særlig til metafylakse og profylakse.

• 3. En veterinærresept skal bare utstedes etter at en veterinær har foretatt en klinisk undersøkelse eller andre egnede vurderinger av helsetilstanden til dyret eller gruppen av dyr.

• 4. Som unntak fra artikkel 4 nr. 33 og nr. 3 i denne artikkel kan en medlemsstat tillate at det utstedes en veterinærresept av en annen fagperson enn en veterinær som er kvalifisert til å gjøre dette i samsvar med gjeldende nasjonal rett på tidspunktet for ikrafttredelsen av denne forordning. Slike resepter skal bare være gyldige i den aktuelle medlemsstaten og skal ikke omfatte resepter på antimikrobielle legemidler og andre legemidler til dyr som krever at en diagnose stilles av veterinær.

  Nr. 5, 6, 8, 9 og 11 i denne artikkel får tilsvarende anvendelse på veterinærresepter utstedt av en annen fagperson enn en veterinær.

• 5. En veterinærresept skal minst inneholde følgende informasjon:

  • a) Identifisering av dyret eller gruppen av dyr som skal behandles.

  • b) Dyreeierens eller dyreholderens fullstendige navn og kontaktopplysninger.

  • c) Utstedelsesdato.

  • d) Veterinærens fullstendige navn og kontaktopplysninger, herunder, dersom det er tilgjengelig, yrkesregistreringsnummer.

  • e) Veterinærens underskrift eller en tilsvarende elektronisk form for identifisering av veterinæren.

  • f) Det forskrevne legemidlets navn, herunder dets virkestoffer.

  • g) Legemiddelform og styrke.

  • h) Forskrevet mengde eller antall pakninger, herunder pakningsstørrelse.

  • i) Dosering.

  • j) For dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon: tilbakeholdelsestid, selv om denne er null.

  • k) Eventuelle advarsler som er nødvendige for å sikre riktig bruk, herunder, dersom det er relevant, for å sikre en forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer.

  • l) Dersom et legemiddel er forskrevet i samsvar med artikkel 112, 113 og 114, en erklæring om dette.

  • m) Dersom et legemiddel er forskrevet i samsvar med artikkel 107, nr. 3 og 4, en erklæring om dette.

• 6. Den forskrevne mengden legemiddel skal være begrenset til den mengden som kreves for den berørte behandlingen eller terapien. Når det gjelder antimikrobielle legemidler til metafylakse eller profylakse, skal de bare forskrives for et begrenset tidsrom for å dekke risikoperioden.

• 7. Veterinærresepter utstedt i samsvar med nr. 3 skal anerkjennes i hele Unionen.

• 8. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette et standardformat for kravene fastsatt i nr. 5 i denne artikkel. Standardformatet skal også være tilgjengelig i elektronisk form. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 9. Det forskrevne legemidlet skal utleveres i samsvar med nasjonal rett.

• 10. En veterinærresept på antimikrobielle legemidler skal være gyldig i fem dager fra utstedelsesdatoen.

• 11. I tillegg til kravene fastsatt i denne artikkel kan medlemsstatene fastsette regler for registerføring for veterinærer som utsteder veterinærresepter.

• 12. Uten hensyn til artikkel 34 kan et legemiddel til dyr som er klassifisert som reseptpliktig i henhold til nevnte artikkel, administreres uten veterinærresept av en veterinær personlig, med mindre annet er fastsatt i nasjonal rett. Veterinæren skal føre register over slik personlig administrering uten resept i samsvar med gjeldende nasjonal rett.

Avsnitt 3

Bruk

Artikkel 106

Bruk av legemidler til dyr

• 1. Legemidler til dyr skal brukes i samsvar med vilkårene for markedsføringstillatelsen.

• 2. Bruken av legemidler til dyr i samsvar med dette avsnitt skal ikke berøre artikkel 46 og 47 i forordning (EU) 2016/429.

• 3. Medlemsstatene kan fastsette de framgangsmåtene de anser som nødvendige for gjennomføring av artikkel 110–114 og 116.

• 4. Dersom det er behørig begrunnet, kan medlemsstatene beslutte at et legemiddel til dyr bare skal tilføres av en veterinær.

• 5. Inaktiverte immunologiske legemidler til dyr nevnt i artikkel 2 nr. 3 skal bare brukes på dyrene nevnt der under særlige omstendigheter, og i samsvar med en veterinærresept og dersom ingen immunologiske legemidler til dyr er godkjente for målartene og indikasjonen.

• 6. Dersom det er nødvendig, skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å utfylle denne artikkel, og der det fastsettes regler for egnede tiltak for å sikre effektiv og sikker bruk av legemidler til dyr som er godkjent og forskrevet for peroral tilførsel via andre tilførselsveier enn medisinfôr, f.eks. ved at et legemiddel til dyr blandes med drikkevann eller ved at det blandes manuelt i fôr og gis av dyreholderen til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon. Når Kommisjonen vedtar disse delegerte rettsaktene, skal den ta hensyn til vitenskapelige råd fra Byrået.

Artikkel 107

Bruk av antimikrobielle legemidler

• 1. Antimikrobielle legemidler skal ikke brukes rutinemessig eller for å kompensere for dårlig hygiene, dårlig husdyrhold, mangelfullt stell eller dårlig forvaltning av driftsenheten.

• 2. Antimikrobielle legemidler skal ikke brukes på dyr for å fremme veksten eller øke produktiviteten.

• 3. Antimikrobielle legemidler skal ikke brukes som profylakse, bortsett fra i unntakstilfeller der de kan gis til ett enkelt dyr eller et begrenset antall dyr når risikoen for infeksjon eller for en infeksjonssykdom er svært høy, og når konsekvensene trolig vil være alvorlige.

  I slike tilfeller skal bruken av antibiotika som profylakse begrenses til administrering til bare ett enkelt dyr på vilkårene fastsatt i første del.

• 4. Antimikrobielle legemidler skal bare brukes som metafylakse når risikoen for spredning av en infeksjon eller en infeksjonssykdom i gruppen av dyr er høy, og når det ikke finnes andre egnede alternativer. Medlemsstatene kan gi veiledning om slike andre egnede alternativer og skal aktivt støtte utarbeiding og bruk av retningslinjer som fremmer forståelsen for risikofaktorer forbundet med metafylakse, og som inneholder kriterier for initiering av dette.

• 5. Legemidler som inneholder de antimikrobielle stoffene nevnt i artikkel 37 nr. 5, skal ikke brukes i samsvar med artikkel 112, 113 og 114.

• 6. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter og, idet det tas hensyn til vitenskapelige råd fra Byrået, opprette en liste over antimikrobielle stoffer som

  • a) ikke skal brukes i samsvar med artikkel 112, 113 og 114, eller

  • b) bare skal brukes i samsvar med artikkel 112, 113 og 114 på visse vilkår.

  Når Kommisjonen vedtar disse gjennomføringsrettsaktene, skal den ta hensyn til følgende kriterier:

  • a) Risikoen for dyre- eller folkehelsen dersom det antimikrobielle stoffet brukes i samsvar med artikkel 112, 113 og 114.

  • b) Risikoen for dyre- eller folkehelsen i tilfelle utvikling av antimikrobiell resistens.

  • c) Tilgjengeligheten av andre behandlinger for dyr.

  • d) Tilgjengeligheten av andre antimikrobielle behandlinger for mennesker.

  • e) Innvirkning på akvakultur og oppdrett dersom dyret som er rammet av lidelsen, ikke behandles.

  Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 7. En medlemsstat kan begrense eller forby bruken av visse antimikrobielle stoffer på dyr på sitt territorium ytterligere dersom administrering av slike antimikrobielle stoffer strider mot gjennomføringen av en nasjonal politikk om forsvarlig bruk av antimikrobielle stoffer.

• 8. Tiltak vedtatt av medlemsstatene på grunnlag av nr. 7 skal være forholdsmessige og berettigede.

• 9. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om alle tiltak den vedtar på grunnlag av nr. 7.

Artikkel 108

Register som skal føres av eiere og holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon

• 1. Eiere, eller holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon dersom dyrene ikke holdes av eierne, skal føre register over legemidlene de bruker, og, dersom det er relevant, oppbevare en kopi av veterinærresepten.

• 2. Registrene nevnt i nr. 1 skal inneholde

  • a) datoen for første administrering av legemidlet til dyrene,

  • b) legemidlets handelsnavn,

  • c) mengden legemiddel som er gitt,

  • d) leverandørens navn eller firmanavn og faste adresse eller registrerte forretningssted,

  • e) dokumentasjon på anskaffelsen av preparatet de bruker,

  • f) identifisering av dyret eller gruppen av dyr som er behandlet,

  • g) forskrivende veterinærs navn og kontaktopplysninger, dersom det er relevant,

  • h) tilbakeholdelsestiden, selv om den er null,

  • i) behandlingens varighet.

• 3. Dersom informasjonen som skal registreres i samsvar med nr. 2 i denne artikkel, allerede er tilgjengelig i kopien av en veterinærresept, i et register på driftsenheten eller, for hestedyr, i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4, trenger den ikke registreres separat.

• 4. Medlemsstatene kan fastsette ytterligere krav til registerføring for eiere eller holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.

• 5. Informasjonen i disse registrene skal i samsvar med artikkel 123 være tilgjengelig for vedkommende myndigheter med henblikk på inspeksjon i en periode på minst fem år.

Artikkel 109

Krav til registerføring for hestedyr

• 1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å utfylle denne forordning med hensyn til innholdet i og formatet for informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4.

• 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette standardskjemaene for å registrere informasjonen som er nødvendig for å anvende artikkel 112 nr. 4 og artikkel 115 nr. 5, og som skal inngå i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 110

Bruk av immunologiske legemidler til dyr

• 1. Vedkommende myndigheter kan i samsvar med gjeldende nasjonal rett forby tilvirkning, import, distribusjon, innehav, salg, utlevering eller bruk av immunologiske legemidler til dyr på sitt territorium eller i deler av det dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Administrering av preparatet til dyr kan være i konflikt med gjennomføringen av et nasjonalt program for diagnostisering, bekjempelse eller utryddelse av en dyresykdom.

  • b) Administrering av preparatet til dyr kan gjøre det vanskelig å bekrefte fravær av sykdom hos levende dyr eller forårsake kontaminering av næringsmidler eller andre produkter framstilt av behandlede dyr.

  • c) Stammene av sykdomsagensene som preparatet er ment å framkalle immunitet mot, forekommer geografisk sett nesten ikke på det aktuelle territoriet.

• 2. Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 i denne forordning og i mangel av et legemiddel til dyr som nevnt i artikkel 116 i denne forordning kan en vedkommende myndighet dersom det oppstår et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 5 i forordning (EU) 2016/429 eller en ny sykdom som nevnt i artikkel 6 i nevnte forordning, tillate bruk av et immunologisk legemiddel til dyr som ikke er godkjent i Unionen.

• 3. Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 i denne forordning kan en vedkommende myndighet når et immunologisk legemiddel til dyr er godkjent, men ikke lenger er tilgjengelig i Unionen for en sykdom som ikke er omhandlet i artikkel 5 eller 6 i forordning (EU) 2016/429, men som allerede forekommer i Unionen, av hensyn til dyrehelsen, dyrevelferden og folkehelsen tillate bruk av et immunologisk legemiddel til dyr som ikke er godkjent i Unionen, etter en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

• 4. Vedkommende myndigheter skal uten opphold underrette Kommisjonen når nr. 1, 2 og 3 anvendes, med informasjon om vilkårene som fastsettes i forbindelse med gjennomføringen av nevnte numre.

• 5. Dersom et dyr skal eksporteres til et tredjeland og dermed blir underlagt særlige obligatoriske helseregler i det aktuelle tredjelandet, kan en vedkommende myndighet utelukkende for det berørte dyret tillate bruk av et immunologisk legemiddel til dyr som ikke omfattes av en markedsføringstillatelse i den relevante medlemsstaten, men som er godkjent for bruk i tredjelandet som dyret skal eksporteres til.

Artikkel 111

Bruk av legemidler til dyr av veterinærer som yter tjenester i andre medlemsstater

• 1. En veterinær som yter tjenester i en annen medlemsstat enn der veterinæren er etablert («vertsstat»), skal kunne være i besittelse av og administrere legemidler til dyr som ikke er godkjente i vertsstaten, til dyr eller av grupper av dyr som veterinæren har under behandling, i den mengden som er nødvendig, og som ikke skal overskride mengden som kreves til behandlingen som veterinæren har forskrevet, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Vedkommende myndigheter i medlemsstaten der veterinæren er etablert, eller Kommisjonen har utstedt markedsføringstillatelse for legemidlet til dyr som skal administreres til dyrene.

  • b) De berørte legemidlene til dyr fraktes av veterinæren i originalemballasjen.

  • c) Veterinæren følger god veterinærpraksis i vertsstaten.

  • d) Veterinæren fastsetter tilbakeholdelsestiden som er angitt i merkingen eller pakningsvedlegget for legemidlet til dyr som er brukt.

  • e) Veterinæren selger ikke legemidler til dyr til en eier eller holder av dyr som behandles i vertsstaten, med mindre det er tillatt i henhold til reglene i vertsstaten.

• 2. Nr. 1 får ikke anvendelse på immunologiske legemidler til dyr, med mindre det dreier seg om toksiner og sera.

Artikkel 112

Bruk av legemidler utenfor vilkårene for markedsføringstillatelsen på dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon

• 1. Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 kan den ansvarlige veterinæren dersom det i en medlemsstat ikke finnes noe godkjent legemiddel til dyr for en indikasjon som gjelder en dyreart som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, unntaksvis behandle de berørte dyrene med følgendelegemidler:

  • a) Et legemiddel til dyr som er godkjent i henhold til denne forordning i den relevante medlemsstaten eller i en annen medlemsstat til bruk på samme dyreart eller en annen dyreart, for samme indikasjon eller en annen indikasjon.

  • b) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) i dette nummer, et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004.

  • c) Dersom det ikke finnes noe legemiddel som nevnt i bokstav a) eller b) i dette nummer, et legemiddel til dyr framstilt ex tempore i samsvar med en veterinærresept.

• 2. Bortsett fra når det gjelder immunologiske legemidler til dyr, kan den ansvarlige veterinæren dersom det ikke er noe legemiddel tilgjengelig som nevnt i nr. 1, under vedkommendes direkte ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse unntaksvis behandle et dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, med et legemiddel til dyr som er godkjent i et tredjeland for samme dyreart og samme indikasjon.

• 3. Veterinæren kan administrere preparatet personlig eller tillate at dette gjøres av en annen person underlagt veterinærens ansvar i samsvar med nasjonale bestemmelser.

• 4. Denne artikkel får også anvendelse på en veterinærs behandling av hestedyr, forutsatt at det er erklært å ikke være beregnet på slakting til konsum i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4.

• 5. Denne artikkel får også anvendelse når et godkjent legemiddel til dyr ikke er tilgjengelig i den relevante medlemsstaten.

Artikkel 113

Bruk av legemidler utenfor vilkårene for markedsføringstillatelsen på landdyrarter bestemt til næringsmiddelproduksjon

• 1. Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 kan den ansvarlige veterinæren dersom det i en medlemsstat ikke finnes noe godkjent legemiddel til dyr for en indikasjon som gjelder en landdyrart bestemt til næringsmiddelproduksjon, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, unntaksvis behandle de berørte dyrene med følgende legemidler:

  • a) Et legemiddel til dyr som er godkjent i henhold til denne forordning i den relevante medlemsstaten eller i en annen medlemsstat til bruk på samme eller en annen landdyrart bestemt til næringsmiddelproduksjon, for samme indikasjon eller en annen indikasjon.

  • b) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) i dette nummer, et legemiddel til dyr som i den relevante medlemsstaten er godkjent i henhold til denne forordning til bruk på en dyreart som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, for samme indikasjon.

  • c) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) eller b) i dette nummer, et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004.

  • d) Dersom det ikke finnes noe legemiddel som nevnt i bokstav a), b) eller c) i dette nummer, et legemiddel til dyr framstilt ex tempore i samsvar med en veterinærresept.

• 2. Bortsett fra når det gjelder immunologiske legemidler til dyr, kan den ansvarlige veterinæren dersom det ikke er noe legemiddel tilgjengelig som nevnt i nr. 1, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, unntaksvis behandle landdyr bestemt til næringsmiddelproduksjon med et legemiddel til dyr som er godkjent i et tredjeland for samme dyreart og samme indikasjon.

• 3. Veterinæren kan administrere preparatet personlig eller tillate at dette gjøres av en annen person underlagt veterinærens ansvar i samsvar med nasjonale bestemmelser.

• 4. Farmakologiske virkestoffer i preparatet som brukes i samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkel, skal være tillatt i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009 og eventuelle rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning.

• 5. Denne artikkel får også anvendelse når et godkjent legemiddel til dyr ikke er tilgjengelig i den relevante medlemsstaten.

Artikkel 114

Bruk av legemidler til akvatiske arter bestemt til næringsmiddelproduksjon

• 1. Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 kan den ansvarlige veterinæren dersom det i en medlemsstat ikke finnes noe godkjent legemiddel til dyr for en indikasjon som gjelder en akvatisk art bestemt til næringsmiddelproduksjon, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, behandle de berørte dyrene med følgende legemidler:

  • a) Et legemiddel til dyr som er godkjent i henhold til denne forordning i den relevante medlemsstaten eller i en annen medlemsstat til bruk på samme eller en annen akvatisk art bestemt til næringsmiddelproduksjon, og for samme indikasjon eller en annen indikasjon.

  • b) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) i dette nummer, et legemiddel til dyr som i den relevante medlemsstaten eller i en annen medlemsstat er godkjent i henhold til denne forordning til bruk på en landdyrart bestemt til næringsmiddelproduksjon, og som inneholder et stoff som er oppført på listen opprettet i samsvar med nr. 3.

  • c) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) eller b) i dette nummer, et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004, og som inneholder stoffer som er oppført på listen opprettet i samsvar med nr. 3 i denne artikkel.

  • d) Dersom det ikke finnes noe legemiddel som nevnt i bokstav a), b) eller c) i dette nummer, et legemiddel til dyr framstilt ex tempore i samsvar med en veterinærresept.

• 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) og c) og fram til listen nevnt i nr. 3 er opprettet, kan den ansvarlige veterinæren, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, unntaksvis behandle akvatiske arter bestemt til næringsmiddelproduksjon i en bestemt driftsenhet med følgendelegemidler:

  • a) Et legemiddel til dyr som er godkjent i henhold til denne forordning i den relevante medlemsstaten eller i en annen medlemsstat til bruk på en landdyrart bestemt til næringsmiddelproduksjon.

  • b) Dersom det ikke finnes noe legemiddel til dyr som nevnt i bokstav a) i dette nummer, et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004.

• 3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter senest fem år fra 28. januar 2022 opprette en liste over stoffer som brukes i legemidler til dyr som er godkjent i Unionen til bruk på landdyrarter bestemt til næringsmiddelproduksjon, eller stoffer som inngår i et legemiddel til mennesker som er godkjent i Unionen i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004, som kan brukes på akvatiske arter bestemt til næringsmiddelproduksjon i samsvar med nr. 1 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

  Når Kommisjonen vedtar disse gjennomføringsrettsaktene, skal den ta hensyn til følgende kriterier:

  • a) Risikoene for miljøet dersom de akvatiske artene behandles med disse stoffene.

  • b) Konsekvenser for dyre- og folkehelsen dersom de akvatiske artene bestemt til næringsmiddelproduksjon ikke kan behandles med et antimikrobielt stoff som er oppført på listen i samsvar med artikkel 107 nr. 6.

  • c) Tilgang på eller manglende tilgang på andrelegemidler, behandlinger eller tiltak for å forebygge eller behandle sykdommer eller visse indikasjoner hos akvatiske arter bestemt til næringsmiddelproduksjon.

• 4. Bortsett fra når det gjelder immunologiske legemidler til dyr, kan den ansvarlige veterinæren dersom det ikke er noe legemiddel tilgjengelig som nevnt i nr. 1 og 2, på vedkommendes direkte personlige ansvar og særlig for å unngå å forårsake uakseptabel lidelse, unntaksvis behandle akvatiske arter bestemt til næringsmiddelproduksjon med et legemiddel til dyr som er godkjent i et tredjeland for samme art og samme indikasjon.

• 5. Veterinæren kan administrere preparatet personlig eller tillate at dette gjøres av en annen person underlagt veterinærens ansvar i samsvar med nasjonale bestemmelser.

• 6. Farmakologiske virkestoffer i preparatet som brukes i samsvar med nr. 1, 2 og 4 i denne artikkel, skal være tillatt i samsvar med forordning (EF) nr. 470/2009 og eventuelle rettsakter vedtatt på grunnlag av nevnte forordning.

• 7. Denne artikkel får også anvendelse når et godkjent legemiddel til dyr ikke er tilgjengelig i den relevante medlemsstaten.

Artikkel 115

Tilbakeholdelsestid for legemidler som brukes utenfor vilkårene for markedsføringstillatelsen, på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon

• 1. Med henblikk på artikkel 113 og 114 skal veterinæren, med mindre det i preparatomtalen for et legemiddel er angitt en tilbakeholdelsestid for den aktuelle dyrearten, fastsette en tilbakeholdelsestid i samsvar med følgende kriterier:

  • a) For kjøtt og slakteavfall fra pattedyr, fjørfe og oppdrettsfuglevilt bestemt til næringsmiddelproduksjon skal tilbakeholdelsestiden være minst

    • i) den lengste tilbakeholdelsestiden som er angitt i preparatomtalen for kjøtt og slakteavfall, multiplisert med 1,5,

    • ii) 28 dager dersom preparatet ikke er godkjent for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon,

    • iii) én dag dersom preparatet har en tilbakeholdelsestid på null og brukes i en annen taksonomisk familie enn dyrearten det er godkjent for.

  • b) For melk fra dyr som produserer melk beregnet på konsum, skal tilbakeholdelsestiden være minst

    • i) den lengste tilbakeholdelsestiden for melk som er angitt i preparatomtalen for alle dyrearter, multiplisert med 1,5,

    • ii) sju dager dersom preparatet ikke er godkjent for dyr som produserer melk beregnet på konsum,

    • iii) én dag dersom preparatet har en tilbakeholdelsestid på null.

  • c) For egg fra dyr som produserer egg beregnet på konsum, skal tilbakeholdelsestiden være minst

    • i) den lengste tilbakeholdelsestiden for egg som er angitt i preparatomtalen for alle dyrearter, multiplisert med 1,5,

    • ii) ti dager dersom preparatet ikke er godkjent for dyr som produserer egg beregnet på konsum.

  • d) For akvatiske arter som produserer kjøtt beregnet på konsum, skal tilbakeholdelsestiden være minst

    • i) den lengste tilbakeholdelsestiden for de akvatiske artene angitt i preparatomtalen multiplisert med 1,5 og uttrykt som døgngrader,

    • ii) dersom preparatet er godkjent for landdyrarter bestemt til næringsmiddelproduksjon, den lengste tilbakeholdelsestiden for dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon som er angitt i preparatomtalen, multiplisert med 50 og uttrykt som døgngrader, men høyst 500 døgngrader,

    • iii) 500 døgngrader dersom preparatet ikke er godkjent for dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon,

    • iv) 25 døgndager dersom den lengste tilbakeholdelsestiden for alle dyrearter er null.

• 2. Dersom beregningen av tilbakeholdelsestiden i henhold til nr. 1 bokstav a) i), b) i), c) i), d) i) og ii) fører til en fraksjon av dager, skal tilbakeholdelsestiden avrundes oppover til nærmeste antall dager.

• 3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å endre denne artikkel ved å endre reglene fastsatt i nr. 1 og 4 i denne artikkel i lys av ny vitenskapelig dokumentasjon.

• 4. Når det gjelder bier, skal veterinæren fastsette en egnet tilbakeholdelsestid ved i hvert enkelt tilfelle å vurdere den spesifikke situasjonen for den eller de enkelte bikubene, og særlig risikoen for restmengder i honning eller i andre næringsmidler som er høstet fra bikuber beregnet på konsum.

• 5. Som unntak fra artikkel 113 nr. 1 og 4 skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter opprette en liste over stoffer som er av avgjørende betydning for behandling av hestedyr, eller som medfører ytterligere klinisk nytte sammenlignet med andre behandlingsalternativer som er tilgjengelige for hestedyr, og for hvilke tilbakeholdelsestiden for hestedyr skal være seks måneder. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 116

Helsesituasjon

Som unntak fra artikkel 106 nr. 1 kan en vedkommende myndighet på sitt territorium tillate bruk av et legemiddel til dyr som ikke er godkjent i den aktuelle medlemsstaten, dersom dyre- og folkehelsesituasjonen krever det, og dersom markedsføringen av disse legemidlene til dyr er godkjent i en annen medlemsstat.

Artikkel 117

Innsamling og kassering av avfall fra legemidler til dyr

Medlemsstatene skal sikre at det finnes egnede systemer for innsamling og kassering av avfall fra legemidler til dyr.

Artikkel 118

Dyr eller produkter av animalsk opprinnelse som importeres til Unionen

• 1. Artikkel 107 nr. 2 får tilsvarende anvendelse på aktører i tredjeland, og disse aktørene skal ikke bruke de antimikrobielle stoffene angitt i artikkel 37 nr. 5 i den grad det er relevant med hensyn til dyr eller produkter av animalsk opprinnelse som eksporteres fra slike tredjeland til Unionen.

• 2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å utfylle denne artikkel ved å fastsette de nødvendige nærmere reglene for anvendelse av nr. 1 i denne artikkel.

Avsnitt 4

Reklame

Artikkel 119

Reklame for legemidler til dyr

• 1. I en medlemsstat kan det bare reklameres for legemidler til dyr som er godkjente eller registrerte i den aktuelle medlemsstaten, med mindre vedkommende myndighet beslutter noe annet i samsvar med gjeldende nasjonal rett.

• 2. I en reklame for et legemiddel til dyr skal det tydelig framgå at hensikten er å fremme forsyning, salg, forskrivning, distribusjon eller bruk av legemidlet til dyr.

• 3. Reklamen skal ikke formuleres på en måte som gir inntrykk av at legemidlet til dyr kan være et fôr eller et biocid.

• 4. Reklamen skal være i samsvar med preparatomtalen for legemidlet til dyr som det reklameres for.

• 5. Reklamen skal ikke inneholde noen form for informasjon som kan være villedende eller føre til feil bruk av legemidlet til dyr.

• 6. Reklamen skal fremme ansvarlig bruk av legemidlet til dyr ved å framstille det objektivt og uten å overdrive preparatets egenskaper.

• 7. Ved en midlertidig oppheving av en markedsføringstillatelse skal all reklame for legemidlet til dyr opphøre så lenge markedsføringstillatelsen er midlertidig opphevet, i medlemsstaten der den er midlertidig opphevet.

• 8. Legemidler til dyr skal ikke deles ut i reklameøyemed, bortsett fra i små mengder og i form av prøver.

• 9. Antimikrobielle legemidler til dyr skal ikke deles ut i reklameøyemed som prøver eller i noen annen form.

• 10. Prøvene nevnt i nr. 8 skal være hensiktsmessig merket slik at det framgår at de er prøver, og skal gis direkte til veterinærer eller andre personer som har tillatelse til å dele ut slike legemidler til dyr på sponsede arrangementer, eller av selgere i forbindelse med deres besøk.

Artikkel 120

Reklame for legemidler til dyr som krever veterinærresept

• 1. Reklame for legemidler til dyr som krever veterinærresept i samsvar med artikkel 34, skal bare være tillatt når reklamen utelukkende er rettet mot følgende personer:

  • a) Veterinærer.

  • b) Personer som har tillatelse til å utlevere legemidler til dyr i samsvar med nasjonal rett.

• 2. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel kan medlemsstaten tillate reklame for legemidler til dyr som krever veterinærresept i samsvar med artikkel 34, og som er rettet mot profesjonelle dyreholdere, dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Reklamen er begrenset til immunologiske legemidler til dyr.

  • b) Reklamen inneholder en uttrykkelig oppfordring til de profesjonelle dyreholderne om å rådføre seg med veterinær om det immunologiske legemidlet til dyr.

• 3. Uten hensyn til nr. 1 og 2 skal reklame for inaktiverte immunologiske legemidler til dyr som er tilvirket av patogener og antigener fra ett eller flere dyr i en epidemiologisk enhet, og som er brukt til behandling av dette eller disse dyrene i samme epidemiologiske enhet, eller til behandling av ett eller flere dyr i en enhet med en bekreftet epidemiologisk forbindelse, være forbudt.

Artikkel 121

Salgsfremmende tiltak for legemidler som brukes til dyr

• 1. Ved fremming av salg av legemidler overfor personer som er bemyndiget til å forskrive eller utlevere dem i samsvar med denne forordning, er det forbudt å gi, tilby eller love gaver, økonomiske fordeler eller naturalytelser, med mindre disse har lav verdi og er relevante for personenes forskrivning eller utlevering av legemidler.

• 2. Personer som er bemyndiget til å forskrive eller utlevere legemidler som nevnt i nr. 1, skal ikke anmode om eller ta imot noen av incitamentene som er forbudt i henhold til nevnte nummer.

• 3. Nr. 1 skal ikke være til hinder for at det tilbys representasjonsgoder, direkte eller indirekte, i forbindelse med arrangementer av utelukkende faglig og vitenskapelig karakter. Slike representasjonsgoder skal alltid være strengt begrenset til hovedformålene med arrangementet.

• 4. Nr. 1, 2 og 3 skal ikke påvirke eksisterende tiltak eller handelspraksis i medlemsstatene som gjelder priser, marginer og rabatter.

Artikkel 122

Gjennomføring av bestemmelsene om reklame

Medlemsstatene kan fastsette de framgangsmåtene de anser som nødvendige for gjennomføring av artikkel 119, 120 og 121.

Kapittel VIII

Inspeksjoner og kontroller

Artikkel 123

Kontroller

• 1. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre kontroller av følgende personer:

  • a) Tilvirkere og importører av legemidler til dyr og virkestoffer.

  • b) Distributører av virkestoffer.

  • c) Innehavere av markedsføringstillatelser.

  • d) Innehavere av en grossistvirksomhetstillatelse.

  • e) Detaljister.

  • f) Eiere og holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.

  • g) Veterinærer.

  • h) Innehavere av en registrering for homøopatiske legemidler til dyr.

  • i) Innehavere av legemidler til dyr nevnt i artikkel 5 nr. 6.

  • j) Alle andre personer som har forpliktelser i henhold til denne forordning.

• 2. Kontrollene nevnt i nr. 1 skal utføres regelmessig og være risikobaserte for å kontrollere at personene nevnt i nr. 1 oppfyller kravene i denne forordning.

• 3. De risikobaserte kontrollene nevnt i nr. 2 skal utføres av vedkommende myndighet, idet det minst tas hensyn til følgende:

  • a) De iboende risikoene forbundet med aktivitetene som utføres av personene nevnt i nr. 1, og stedet der aktivitetene utføres.

  • b) Tidligere resultater av kontroller foretatt hos personene nevnt i nr. 1, og i hvilken grad de tidligere har overholdt kravene.

  • c) All informasjon som kan tyde på at kravene ikke er overholdt.

  • d) De potensielle konsekvensene av manglende overholdelse av kravene for folkehelsen, dyrehelsen, dyrevelferden og miljøet.

• 4. Det kan også utføres kontroller på anmodning fra en vedkommende myndighet eller en annen medlemsstat, Kommisjonen eller Byrået.

• 5. Kontrollene skal utføres av representanter for vedkommende myndighet.

• 6. Det kan foretas inspeksjoner som ledd i kontrollene. Slike inspeksjoner kan skje uanmeldt. Under slike inspeksjoner skal representantene for en vedkommende myndighet minst ha myndighet til å

  • a) inspisere lokaler, utstyr, transportmidler, registre, dokumenter og systemer som er relevante for formålet med inspeksjonen,

  • b) inspisere og ta prøver med sikte på en uavhengig analyse utført av et offisielt laboratorium for kontroll av legemidler eller et laboratorium som en medlemsstat har utpekt til dette formål,

  • c) dokumentere alle bevis som representantene anser som nødvendige,

  • d) utføre de samme kontrollene av enhver part som utfører oppgavene som kreves i henhold til denne forordning, for eller på vegne av personene nevnt i nr. 1.

• 7. Representantene for vedkommende myndighet skal føre register over hver kontroll de utfører, og skal ved behov utarbeide en rapport. Personen nevnt i nr. 1 skal umiddelbart underrettes skriftlig av vedkommende myndighet om eventuelle tilfeller av manglende overholdelse av kravene som er konstatert under kontrollene, og skal ha mulighet til å framlegge kommentarer innen en frist fastsatt av vedkommende myndighet.

• 8. Vedkommende myndigheter skal ha innført framgangsmåter eller ordninger for å sikre at personalet som utfører kontroller, ikke har noen interessekonflikter.

Artikkel 124

Kommisjonens revisjoner

Kommisjonen kan foreta revisjoner av vedkommende myndigheter i medlemsstatene for å bekrefte at kontrollene som nevnte vedkommende myndigheter utfører, er egnede. Slike revisjoner skal koordineres med den relevante medlemsstaten og utføres slik at unødvendig administrativ byrde unngås.

Etter hver revisjon skal Kommisjonen utarbeide et utkast til rapport som, dersom det er relevant, inneholder anbefalinger til den relevante medlemsstaten. Kommisjonen skal sende utkastet til rapport til vedkommende myndighet med henblikk på kommentarer, og skal ta hensyn til eventuelle kommentarer ved utarbeidingen av sluttrapporten. Kommisjonen skal offentliggjøre sluttrapporten og kommentarene.

Artikkel 125

Egnethetssertifikat

For å kontrollere at dataene som er innsendt for å få utstedt et egnethetssertifikat, er i samsvar med monografiene i Den europeiske farmakopé, kan standardiseringsorganet for nomenklatur og kvalitetsstandarder i henhold til Konvensjonen om utarbeiding av Den europeiske farmakopé godkjent ved rådsbeslutning 94/358/EF27 (Det europeiske direktorat for legemiddelkvalitet og helse («EDQM»)) be Kommisjonen eller Byrået om å anmode vedkommende myndighet om en inspeksjon når det berørte utgangsmaterialet omfattes av en monografi i Den europeiske farmakopé.

Artikkel 126

Særlige regler om legemiddelovervåkingsinspeksjoner

• 1. Vedkommende myndigheter og Byrået skal sikre at alle masterfiler for legemiddelovervåkingssystemet i Unionen kontrolleres regelmessig, og at alle legemiddelovervåkingssystemene brukes riktig.

• 2. Byrået skal samordne og vedkommende myndigheter skal foreta inspeksjoner av legemiddelovervåkingssystemene for legemidler til dyr som er godkjent i samsvar med artikkel 44.

• 3. Byrået skal samordne og vedkommende myndigheter skal foreta inspeksjoner av legemiddelovervåkingssystemene for legemidler til dyr som er godkjent i samsvar med artikkel 53.

• 4. Vedkommende myndigheter i de medlemsstatene der masterfilene for legemiddelovervåkingssystemene befinner seg, skal foreta inspeksjoner av masterfilene for legemiddelovervåkingssystemene.

• 5. Uten hensyn til nr. 4 i denne artikkel og i henhold til artikkel 80 kan en vedkommende myndighet delta i arbeidsdelingsinitiativer og delegering av ansvar med andre vedkommende myndigheter for å unngå dobbeltarbeid i forbindelse med inspeksjoner av legemiddelovervåkingssystemer.

• 6. Resultatene av legemiddelovervåkingsinspeksjonene skal registreres i legemiddelovervåkingsdatabasen som nevnt i artikkel 74.

Artikkel 127

Bevis på legemidler til dyrs produktkvalitet

• 1. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal ha tilgjengelig resultatene av kontrolltestene som er utført på legemidlene til dyr eller på bestanddelene og mellomproduktene i tilvirkningsprosessen, i samsvar med metodene fastsatt i markedsføringstillatelsen.

• 2. Dersom en vedkommende myndighet fastslår at et parti av et legemiddel til dyr ikke er i samsvar med tilvirkerens kontrollrapport eller spesifikasjonene fastsatt i markedsføringstillatelsen, skal den treffe tiltak overfor innehaveren av markedsføringstillatelsen og tilvirkeren og underrette vedkommende myndigheter i andre medlemsstater der legemidlet til dyr er godkjent, samt Byrået dersom legemidlet til dyr er godkjent i henhold til den sentraliserte framgangsmåten, om dette.

Artikkel 128

Bevis på immunologiske legemidler til dyrs produktkvalitet

• 1. Med henblikk på anvendelsen av artikkel 127 nr. 1 kan vedkommende myndigheter anmode innehaveren av en markedsføringstillatelse for immunologiske legemidler til dyr om å framlegge kopier av alle kontrollrapportene som er underskrevet av den kvalifiserte personen i samsvar med artikkel 97, for vedkommende myndigheter.

• 2. Innehaveren av en markedsføringstillatelse for immunologiske legemidler til dyr skal sørge for at et tilstrekkelig antall representative prøver av hvert parti legemidler til dyr oppbevares minst fram til holdbarhetsdatoen, og skal på anmodning raskt framlegge dem for vedkommende myndigheter.

• 3. Når det er nødvendig av hensyn til menneskers eller dyrs helse, kan en vedkommende myndighet kreve at innehaveren av en markedsføringstillatelse for et immunologisk legemiddel til dyr sender inn prøver av partier av bulkproduktet eller av det immunologiske legemidlet til dyr til kontroll på et offisielt laboratorium for kontroll av legemidler før det bringes i omsetning.

• 4. På anmodning fra en vedkommende myndighet skal innehaveren av markedsføringstillatelsen umiddelbart levere prøvene nevnt i nr. 2 sammen med kontrollrapportene nevnt i nr. 1 med henblikk på kontrolltesting. Vedkommende myndighet skal underrette vedkommende myndigheter i andre medlemsstater der det immunologiske legemidlet til dyr er godkjent, samt EDQM og Byrået dersom det immunologiske legemidlet til dyr er godkjent i henhold til den sentraliserte framgangsmåten, om at den har til hensikt å kontrollere partier av det immunologiske legemidlet til dyr.

• 5. På grunnlag av kontrollrapportene nevnt i dette kapittel skal laboratoriet med ansvar for kontrollen gjenta alle tester av det ferdige immunologiske legemidlet til dyr som tilvirkeren har utført, på de framlagte prøvene i samsvar med relevante spesifikasjoner i søknadsdokumentet for markedsføringstillatelsen.

• 6. Listen over tester som skal gjentas av laboratoriet med ansvar for kontrollen, skal være begrenset til begrunnede tester, forutsatt at alle vedkommende myndigheter i de relevante medlemsstatene og, dersom det er relevant, EDQM samtykker i en slik begrensning.

  Når det gjelder immunologiske legemidler til dyr som er godkjent i henhold til den sentraliserte framgangsmåten, kan listen over tester som skal gjentas av kontrollaboratoriet, bare reduseres etter avtale med Byrået.

• 7. Vedkommende myndigheter skal anerkjenne resultatene av testene nevnt i nr. 5.

• 8. Med mindre Kommisjonen underrettes om at det er nødvendig med mer tid for å gjennomføre testene, skal vedkommende myndigheter sikre at kontrollen avsluttes senest 60 dager etter at prøvene og kontrollrapportene er mottatt.

• 9. Vedkommende myndighet skal innen samme frist underrette vedkommende myndigheter i de andre relevante medlemsstatene, EDQM, innehaveren av markedsføringstillatelsen og, dersom det er relevant, tilvirkeren om resultatene av testene.

• 10. Vedkommende myndighet skal sikre at tilvirkningsprosessene som brukes ved tilvirkningen av immunologiske legemidler til dyr, er validerte, og at ensartethet mellom produksjonspartiene er sikret.

Kapittel IX

Begrensninger og sanksjoner

Artikkel 129

Midlertidige sikkerhetsbegrensninger

• 1. Dersom det oppstår en risiko for folke- eller dyrehelsen eller for miljøet som krever hastetiltak, kan vedkommende myndighet og, dersom det gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, også Kommisjonen pålegge innehaveren av markedsføringstillatelsen og andre personer med forpliktelser i henhold til denne forordning midlertidige sikkerhetsbegrensninger. Disse midlertidige sikkerhetsbegrensningene kan omfatte

  • a) begrensning av utleveringen av legemidlet til dyr på anmodning fra vedkommende myndighet og, dersom det gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, også på anmodning fra Kommisjonen til vedkommende myndighet,

  • b) begrensning av bruken av legemidlet til dyr på anmodning fra vedkommende myndighet og, dersom det gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, også på anmodning fra Kommisjonen til vedkommende myndighet,

  • c) midlertidig oppheving av en markedsføringstillatelse iverksatt av vedkommende myndighet som har utstedt den aktuelle markedsføringstillatelsen, og, dersom det gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, av Kommisjonen.

• 2. Den berørte vedkommende myndighet skal senest neste virkedag underrette de andre vedkommende myndighetene og Kommisjonen om alle midlertidige sikkerhetsbegrensninger som er pålagt. Når det gjelder sentraliserte markedsføringstillatelser, skal Kommisjonen innen samme frist underrette vedkommende myndigheter om alle midlertidige sikkerhetsbegrensninger som er pålagt.

• 3. Vedkommende myndigheter og Kommisjonen kan samtidig med at de pålegger en begrensning i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, henvise saken til Byrået i samsvar med artikkel 82.

• 4. Dersom det er relevant, skal innehaveren av markedsføringstillatelsen inngi en søknad om endring av vilkårene for markedsføringstillatelsen i samsvar med artikkel 62.

Artikkel 130

Midlertidig oppheving, tilbakekalling eller endring av vilkårene for markedsføringstillatelser

• 1. Vedkommende myndighet eller, dersom det gjelder sentraliserte markedsføringstillatelser, Kommisjonen skal midlertidig oppheve eller tilbakekalle markedsføringstillatelsen eller anmode innehaveren av markedsføringstillatelsen om å inngi en søknad om endring av vilkårene for markedsføringstillatelsen dersom legemidlet til dyrs nytte-risikoforhold ikke lenger er positivt eller er utilstrekkelig til å sikre næringsmiddeltryggheten.

• 2. Vedkommende myndighet eller, dersom det gjelder sentraliserte markedsføringstillatelser, Kommisjonen skal tilbakekalle markedsføringstillatelsen dersom innehaveren av markedsføringstillatelsen ikke lenger oppfyller kravet om å være etablert i Unionen som nevnt i artikkel 5 nr. 4.

• 3. Vedkommende myndighet eller, dersom det gjelder sentraliserte markedsføringstillatelser, Kommisjonen kan midlertidig oppheve eller tilbakekalle markedsføringstillatelsen eller anmode innehaveren av markedsføringstillatelsen om å inngi en søknad om endring av vilkårene for markedsføringstillatelsen, alt etter hva som er relevant, av en eller flere av følgende årsaker:

  • a) Innehaveren av markedsføringstillatelsen oppfyller ikke kravene fastsatt i artikkel 58.

  • b) Innehaveren av markedsføringstillatelsen oppfyller ikke kravene fastsatt i artikkel 127.

  • c) Legemiddelovervåkingssystemet opprettet i samsvar med artikkel 77 nr. 1 er utilstrekkelig.

  • d) Innehaveren av markedsføringstillatelsen oppfyller ikke forpliktelsene fastsatt i artikkel 77.

  • e) Den kvalifiserte personen med ansvar for legemiddelovervåking utfører ikke sine oppgaver som fastsatt i artikkel 78.

• 4. Med henblikk på nr. 1, 2 og 3 skal Kommisjonen, dersom det gjelder sentraliserte markedsføringstillatelser, før den treffer tiltak og dersom det er relevant, anmode Byrået om en uttalelse innen en frist som Kommisjonen fastsetter med utgangspunkt i hvor mye saken haster, for å gjennomgå årsakene nevnt i disse numrene. Innehaveren av markedsføringstillatelsen for legemidlet til dyr skal anmodes om å framlegge en muntlig eller skriftlig forklaring innen en frist fastsatt av Kommisjonen.

  Etter en uttalelse fra Byråets skal Kommisjonen ved behov vedta nødvendige midlertidig tiltak som skal få anvendelse umiddelbart. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe en endelig beslutning. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

• 5. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for anvendelse av nr. 1, 2 og 3.

Artikkel 131

Midlertidig oppheving eller tilbakekalling av en grossistvirksomhetstillatelse

• 1. Ved manglende overholdelse av kravene fastsatt i artikkel 101 nr. 3 skal vedkommende myndighet midlertidig oppheve eller tilbakekalle grossistvirksomhetstillatelsen for legemidler til dyr.

• 2. Ved manglende overholdelse av kravene fastsatt i artikkel 101, bortsett fra nr. 3, kan vedkommende myndighet uten at det berører andre egnede tiltak i henhold til nasjonal rett, treffe et eller flere av følgende tiltak:

  • a) Midlertidig oppheve grossistvirksomhetstillatelsen.

  • b) Midlertidig oppheve grossistvirksomhetstillatelsen for en eller flere kategorier av legemidler til dyr.

  • c) Tilbakekalle grossistvirksomhetstillatelsen for en eller flere kategorier av legemidler til dyr.

Artikkel 132

Fjerning av importører, tilvirkere og distributører av virkestoffer fra tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen

Dersom importører, tilvirkere eller distributører av virkestoffer ikke overholder kravene fastsatt i artikkel 95, skal vedkommende myndighet, midlertidig eller definitivt, fjerne nevnte importører, tilvirkere og distributører fra tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen.

Artikkel 133

Midlertidig oppheving eller tilbakekalling av markedsføringstillatelser

Ved manglende overholdelse av kravene fastsatt i artikkel 93 skal vedkommende myndighet uten at det berører andre egnede tiltak i henhold til nasjonal rett, treffe et eller flere av følgende tiltak:

• a) Innstille tilvirkningen av legemidler til dyr.

• b) Innstille import av legemidler til dyr fra tredjeland.

• c) Midlertidig oppheve eller tilbakekalle tilvirkertillatelsen for en eller flere legemiddelformer.

• d) Midlertidig oppheve eller tilbakekalle tilvirkertillatelsen for en eller flere aktiviteter på et eller flere tilvirkningssteder.

Artikkel 134

Forbud mot utlevering av legemidler til dyr

• 1. Dersom det foreligger en risiko for folke- eller dyrehelsen eller for miljøet, skal vedkommende myndighet eller, dersom det gjelder sentralt godkjente legemidler til dyr, Kommisjonen forby utlevering av et legemiddel til dyr og kreve at innehaveren av markedsføringstillatelsen eller leverandørene innstiller utleveringen eller tilbakekaller legemidlet til dyr fra markedet dersom noen av følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Legemidlet til dyrs nytte-risikoforhold er ikke lenger positivt.

  • b) Legemidlet til dyr har ikke den kvalitative og kvantitative sammensetningen som er angitt i preparatomtalen nevnt i artikkel 35.

  • c) Den anbefalte tilbakeholdelsestiden er ikke tilstrekkelig til å sikre næringsmiddeltryggheten.

  • d) Kontrolltestene nevnt i artikkel 127 nr. 1 er ikke foretatt.

  • e) Feilaktig merking kan føre til en alvorlig risiko for dyre- eller folkehelsen.

• 2. Vedkommende myndigheter eller Kommisjonen kan begrense forbudet mot utlevering og tilbakekalling fra markedet til bare å gjelde de omstridte produksjonspartiene av det berørte legemidlet til dyr.

Artikkel 135

Sanksjoner som ilegges av medlemsstatene

• 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner mot overtredelser av denne forordning og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

  Medlemsstatene skal senest 28. januar 2022 underrette Kommisjonen om disse reglene og tiltakene og uten opphold underrette den om eventuelle senere endringer av dem.

• 2. Vedkommende myndigheter skal sørge for å offentliggjøre informasjon om typen av og antall tilfeller der det er ilagt økonomiske sanksjoner, idet det tas hensyn til de berørte parters berettigede interesse av å verne sine forretningshemmeligheter.

• 3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen umiddelbart om eventuelle tvister mot innehavere av markedsføringstillatelser for sentralisert godkjente legemidler til dyr som innledes på grunn av overtredelse av denne forordning.

Artikkel 136

Økonomiske sanksjoner som Kommisjonen kan ilegge innehavere av markedsføringstillatelser for sentralisert godkjente legemidler til dyr

• 1. Kommisjonen kan ilegge innehavere av markedsføringstillatelser for sentralisert godkjente legemidler til dyr som er utstedt i henhold til denne forordning, økonomiske sanksjoner i form av bøter eller tvangsmulkter dersom de ikke oppfyller forpliktelsene fastsatt i vedlegg III i forbindelse med markedsføringstillatelsene.

• 2. Kommisjonen kan i den grad det er uttrykkelig fastsatt i de delegerte rettsaktene nevnt i nr. 7 bokstav b), også ilegge et eller flere andre rettssubjekter enn innehaveren av markedsføringstillatelsen de økonomiske sanksjonene nevnt i nr. 1, forutsatt at slike rettssubjekter inngår i den samme økonomiske enheten som innehaveren av markedsføringstillatelsen, og at disse andre rettssubjektene

  • a) hadde en avgjørende innflytelse på innehaveren av markedsføringstillatelsen, eller

  • b) var involvert i innehaveren av markedsføringstillatelsens manglende oppfyllelse av forpliktelsene, eller kunne ha gjort noe med dette.

• 3. Dersom Byrået eller en vedkommende myndighet i en medlemsstat mener at en innehaver av en markedsføringstillatelse ikke har oppfylt forpliktelsene som nevnt i nr. 1, kan det/den anmode Kommisjonen om å undersøke om det skal ilegges økonomiske sanksjoner i henhold til nevnte nummer.

• 4. Når Kommisjonen treffer beslutning om hvorvidt det skal ilegges en økonomisk sanksjon, og om hvilket beløp som er egnet, skal den følge prinsippene om at en sanksjon skal være virkningsfull, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende, og, dersom det er relevant, ta hensyn til hvor alvorlig den manglende oppfyllelsen av forpliktelsene er, samt virkningene dette har.

• 5. Med henblikk på nr. 1 skal Kommisjonen også ta hensyn til

  • a) en eventuell framgangsmåte ved overtredelse som en medlemsstat har innledet mot samme innehaver av markedsføringstillatelse på grunnlag av de samme rettslige grunnene og de samme faktiske forholdene, og

  • b) alle sanksjoner, også økonomiske, som er ilagt samme innehaver av markedsføringstillatelse på grunnlag av de samme rettslige grunnene og de samme faktiske forholdene.

• 6. Dersom Kommisjonen finner at innehaveren av markedsføringstillatelsen, forsettlig eller uaktsomt, ikke har oppfylt sine forpliktelser som nevnt i nr. 1, kan den treffe beslutning om å ilegge en bot på høyst 5 % av innehaveren av markedsføringstillatelsens omsetning i Unionen i regnskapsåret forut for datoen for nevnte beslutning.

  Dersom innehaveren av markedsføringstillatelsen fortsatt ikke oppfyller sine forpliktelser som nevnt i nr. 1, kan Kommisjonen treffe beslutning om å ilegge tvangsmulkter i form av dagbøter på høyst 2,5 % av innehaveren av markedsføringstillatelsens gjennomsnittlige daglige omsetning i Unionen i regnskapsåret forut for datoen for nevnte beslutning.

  Det kan ilegges tvangsmulkter for en periode som regnes fra den dag den relevante kommisjonsbeslutningen er meddelt, fram til innehaveren av markedsføringstillatelsens manglende oppfyllelse av forpliktelsene, som nevnt i nr. 1, er brakt til opphør.

• 7. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 for å utfylle denne forordning ved å fastsette

  • a) framgangsmåter som Kommisjonen skal bruke ved ilegging av bøter eller tvangsmulkter, herunder regler for innledning av framgangsmåten, bevisopptak, retten til forsvar, dokumentinnsyn, juridisk representasjon og fortrolighet,

  • b) nærmere regler for økonomiske sanksjoner som Kommisjonens kan ilegge andre rettssubjekter enn innehaveren av markedsføringstillatelsen,

  • c) regler for framgangsmåtens varighet og foreldelsesfrister,

  • d) elementer som Kommisjonen skal ta hensyn til ved fastsettelse av størrelsen på, og ilegging av, bøter og tvangsmulkter, samt vilkår og metoder for inndrivelse.

• 8. Ved gjennomføring av undersøkelsen om en manglende oppfyllelse av noen av forpliktelsene nevnt i nr. 1 kan Kommisjonen samarbeide med nasjonale vedkommende myndigheter og bruke ressurser som Byrået stiller til rådighet.

• 9. Dersom Kommisjonen treffer beslutning om ilegging av en økonomisk sanksjon, skal den offentliggjøre et kort sammendrag av saken, herunder navnene på de aktuelle innehaverne av markedsføringstillatelsen og størrelsen på, og begrunnelsen for, de ilagte økonomiske sanksjonene, idet det tas hensyn til innehaverne av markedsføringstillatelsens berettigede interesse av å verne sine forretningshemmeligheter.

• 10. Den europeiske unions domstol skal ha ubegrenset domsmyndighet til å overprøve Kommisjonens beslutninger om ilegging av økonomiske sanksjoner. Den europeiske unions domstol kan oppheve, redusere eller øke boten eller tvangsmulkten som Kommisjonen har ilagt.

Kapittel X

Nettverk av reguleringsmyndigheter

Artikkel 137

Vedkommende myndigheter

• 1. Medlemsstatene skal utpeke de vedkommende myndighetene som skal utføre oppgaver i henhold til denne forordning.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at det finnes tilstrekkelige økonomiske ressurser til å stille til rådighet nødvendig personale og andre nødvendige ressurser for vedkommende myndigheter, slik at de kan utføre aktivitetene som kreves i henhold til denne forordning.

• 3. Vedkommende myndigheter skal samarbeide med hverandre om utføringen av sine oppgaver i henhold til denne forordning, og skal for dette formål gi vedkommende myndigheter i andre medlemsstater nødvendig og formålstjenlig støtte. Vedkommende myndigheter skal utveksle relevant informasjon med hverandre.

• 4. På begrunnet anmodning skal vedkommende myndigheter straks oversende de skriftlige registrene nevnt i artikkel 123 og kontrollrapportene nevnt i artikkel 127 til vedkommende myndigheter i andre medlemsstater.

Artikkel 138

Vitenskapelige uttalelser til internasjonale dyrehelseorganisasjoner

• 1. Innenfor rammen av samarbeidet med internasjonale dyrehelseorganisasjoner kan Byrået avgi vitenskapelige uttalelser med henblikk på vurdering av legemidler til dyr som utelukkende er beregnet på markeder utenfor Unionen. For dette formålet skal det inngis en søknad til Byrået i samsvar med artikkel 8. Etter å ha rådført seg med den relevante organisasjonen kan Byrået utarbeide en vitenskapelig uttalelse.

• 2. Byrået skal utarbeide særlige saksbehandlingsregler for gjennomføring av nr. 1.

Artikkel 139

Komiteen for legemidler til dyr

• 1. Det nedsettes herved en komité for legemidler til dyr («Komiteen») i Byrået.

• 2. Byråets daglige leder eller dennes representant og representanter for Kommisjonen skal ha rett til å delta i alle møter i Komiteen, arbeidsgrupper og rådgivende vitenskapsgrupper.

• 3. Komiteen kan nedsette faste og midlertidige arbeidsgrupper. Komiteen kan nedsette rådgivende vitenskapsgrupper i forbindelse med vurderingen av bestemte typer legemidler til dyr som Komiteen kan delegere visse oppgaver til i forbindelse med utarbeidingen av de vitenskapelige uttalelsene nevnt i artikkel 14 nr. 1 bokstav b).

• 4. Komiteen skal nedsette en fast arbeidsgruppe som utelukkende skal drive med vitenskapelig rådgivning til foretak. Den daglige lederen skal i samråd med Komiteen fastsette administrative strukturer og framgangsmåter som gjør det mulig å utarbeide råd for foretak, som nevnt i artikkel 57 nr. 1 i forordning (EF) nr. 726/2004, særlig med hensyn til legemidler til dyr til nye terapiformer.

• 5. Komiteen skal nedsette en fast arbeidsgruppe for legemiddelovervåking med et mandat som omfatter vurdering av potensielle signaler i legemiddelovervåkingen som stammer fra Unionens legemiddelovervåkingssystem, framlegging av forslag om alternativer for risikohåndtering nevnt i artikkel 79 for Kommisjonen og for koordineringsgruppen og samordning av kommunikasjonen om legemiddelovervåking mellom vedkommende myndigheter og Byrået.

• 6. Komiteen skal selv fastsette sin forretningsorden. I forretningsordenen skal det særlig fastsettes regler for

  • a) framgangsmåter for utnevning og utskiftning av lederen,

  • b) oppnevning av medlemmer av arbeidsgrupper eller rådgivende vitenskapsgrupper på grunnlag av listen over akkrediterte sakkyndige nevnt i artikkel 62 nr. 2 annet ledd i forordning (EF) nr. 726/2004 og framgangsmåter for samråd med arbeidsgrupper og rådgivende vitenskapsgrupper,

  • c) en framgangsmåte for hastevedtakelse av uttalelser, særlig i forbindelse med bestemmelsene om markeds- og legemiddelovervåking i denne forordning.

  Forretningsordenen trer i kraft når Kommisjonen og Byråets styret har avgitt positiv uttalelse.

• 7. Byråets sekretariat skal gi Komiteen teknisk, vitenskapelig og administrativ støtte og sikre at Komiteens uttalelser er konsekvente og av god kvalitet, samt egnet samordning mellom Komiteen og andre av Byråets komiteer nevnt i artikkel 56 i forordning (EF) nr. 726/2004 og koordineringsgruppen.

• 8. Komiteens uttalelser skal være offentlig tilgjengelig.

Artikkel 140

Medlemmer av Komiteen

• 1. Etter å ha rådført seg med Byråets styre skal hver medlemsstat utpeke et medlem og et varamedlem til Komiteen for en treårsperiode som kan fornyes. Varamedlemmene skal representere og stemme på vegne av fraværende medlemmer og kan også utpekes til å fungere som rapportører.

• 2. Medlemmene og varamedlemmene i Komiteen skal utnevnes på grunnlag av relevant sakkunnskap om og erfaring med vitenskapelig vurdering av legemidler til dyr for å sikre høyest mulig kompetansenivå og et bredt spekter av relevant sakkunnskap.

• 3. En medlemsstat kan delegere sine oppgaver i Komiteen til en annen medlemsstat. En medlemsstat kan ikke representere mer enn én annen medlemsstat.

• 4. Komiteen kan ved selvsupplering utnevne høyst fem medlemmer til, som velges på grunnlag av sin spesifikke vitenskapelig kompetanse. Disse medlemmene skal utnevnes for en treårsperiode, som kan fornyes, og skal ikke ha varamedlemmer.

• 5. Når slike medlemmer velges inn, skal Komiteen kartlegge disse medlemmenes særlige utfyllende vitenskapelige kompetanse. Medlemmer som velges ved selvsupplering, skal velges blant sakkyndige som medlemsstatene eller Byrået har nominert.

• 6. For å kunne utføre sine oppgaver nevnt i artikkel 141 kan Komiteen utnevne et av sine medlemmer som rapportør. Komiteen kan også utnevne et annet medlem til medrapportør.

• 7. Medlemmene av Komiteen kan bistås av sakkyndige på spesifikke vitenskapelige eller tekniske områder.

• 8. Medlemmer av Komiteen og sakkyndige med ansvar for vurdering av legemidler til dyr skal bruke den vitenskapelige vurderingen og ressursene som vedkommende myndigheter har til rådighet. Hver vedkommende myndighet skal overvåke og sikre at vurderingen som gjennomføres, holder vitenskapelige nivå og er uavhengig, og bidra på egnet måte til Komiteens oppgaver samt legge til rette for aktivitetene til de utnevnte medlemmene og sakkyndige i Komiteen. For dette formål skal medlemsstatene sørge for tilstrekkelige vitenskapelige og tekniske ressurser for medlemmene og de sakkyndige som de selv har utnevnt.

• 9. Medlemsstatene skal unnlate å gi Komiteens medlemmer og sakkyndige instruksjoner som er uforenlige med deres egne oppgaver eller med Byråets oppgaver og ansvarsområder.

Artikkel 141

Komiteens oppgaver

• 1. Komiteen skal ha følgende oppgaver:

  • a) Utføre oppgavene den pålegges i henhold til denne forordning og forordning (EF) nr. 726/2004.

  • b) Utarbeide Byråets vitenskapelige uttalelser om spørsmål knyttet til vurdering og bruk av legemidler til dyr.

  • c) Utarbeide uttalelser om vitenskapelige spørsmål som gjelder vurdering og bruk av legemidler til dyr, på anmodning fra daglig leder i Byrået eller Kommisjonen.

  • d) Utarbeide Byråets uttalelser om spørsmål som gjelder hvorvidt søknader inngitt i samsvar med den sentraliserte framgangsmåten, kan behandles, og om utstedelse, endring, midlertidig oppheving eller tilbakekalling av markedsføringstillatelser for sentralt godkjente legemidler til dyr.

  • e) Ta behørig hensyn til eventuelle anmodninger om vitenskapelige uttalelser fra medlemsstatene.

  • f) Gi veiledning om viktige spørsmål og saker av generell vitenskapelig art.

  • g) Innenfor rammen av samarbeidet med Verdens dyrehelseorganisasjon avgi vitenskapelige uttalelser om vurderingen av visse legemidler til dyr som utelukkende er beregnet på markeder utenfor Unionen.

  • h) Gi råd om øvre grenseverdier for restmengder av legemidler til dyr og biocidprodukter som brukes i husdyrhold, og som kan tillates i næringsmidler av animalsk opprinnelse i samsvar med forordning (EØF) nr. 470/2009.

  • i) Gi vitenskapelige råd om bruken av antimikrobielle stoffer og parasittmidler på dyr for å minske forekomsten av resistens i Unionen og oppdatere slike råd ved behov.

  • j) Avgi objektive vitenskapelige uttalelser til medlemsstatene om spørsmålene som rettes til Komiteen.

• 2. Medlemmene av Komiteen skal sikre hensiktsmessig samordning mellom Byråets oppgaver og arbeidet til vedkommende myndigheter.

• 3. Ved utarbeiding av uttalelser skal Komiteen gjøre sitt ytterste for å oppnå vitenskapelig enighet. Dersom det ikke kan oppnås enighet, skal uttalelsen bestå av flertallets holdning samt de avvikende holdningene og begrunnelsene for dem.

• 4. Dersom det anmodes om ny vurdering av en uttalelse, og dersom denne muligheten er fastsatt i unionsretten, skal Komiteen utnevne en annen rapportør og eventuelt en annen medrapportør enn den som ble utnevnt i forbindelse med uttalelsen. Framgangsmåten for ny vurdering kan bare omfatte de punktene i den opprinnelige uttalelsen som søkeren i forveien har pekt på, og den skal bare bygge på de vitenskapelige dataene som forelå da komiteen vedtok uttalelsen. Søkeren kan anmode om at komiteen rådfører seg med en rådgivende vitenskapsgruppe i forbindelse med den nye vurderingen.

Artikkel 142

Koordineringsgruppe for framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse av og den desentraliserte framgangsmåten for legemidler til dyr

• 1. Det skal nedsettes en koordineringsgruppe for framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse av og den desentraliserte framgangsmåten for legemidler til dyr («koordineringsgruppen»).

• 2. Byrået skal stille et sekretariat til rådighet for koordineringsgruppen som skal bistå den i gjennomføringen av dens framgangsmåter, samt sikre at det er en egnet kontakt mellom denne gruppen, Byrået og vedkommende myndigheter.

• 3. Koordineringsgruppen skal fastsette sin forretningsorden, som skal tre i kraft etter at Kommisjonen har avgitt positiv uttalelse. Forretningsordenen skal offentliggjøres.

• 4. Byråets daglige leder eller dennes representant og representanter for Kommisjonen skal ha rett til å delta i alle møter i koordineringsgruppen.

• 5. Koordineringsgruppen skal samarbeide tett med vedkommende myndigheter og Byrået.

Artikkel 143

Medlemmer av koordineringsgruppen

• 1. Koordineringsgruppen skal bestå av én representant for hver medlemsstat oppnevnt for en periode på tre år som kan fornyes. Medlemsstatene kan utpeke en vararepresentant. Medlemmene av koordineringsgruppen kan være ledsaget av sakkyndige.

• 2. Medlemmene av koordineringsgruppen og deres sakkyndige skal utføre sine oppgaver ved å anvende de vitenskapelige og regulatoriske ressursene som deres vedkommende myndigheter har til rådighet, de relevante vitenskapelige vurderingene og anbefalingene fra Komiteen. Hver vedkommende myndighet skal overvåke kvaliteten på vurderingene som utføres av deres representanter, og legge til rette for at de kan utføre sine aktiviteter.

• 3. Medlemmene av koordineringsgruppen skal gjøre sitt ytterste for å oppnå enighet om spørsmålene som drøftes.

Artikkel 144

Koordineringsgruppens oppgaver

Koordineringsgruppen skal ha følgende oppgaver:

• a) Vurdere spørsmål som gjelder framgangsmåten for gjensidig anerkjennelse og den desentraliserte framgangsmåten.

• b) Vurdere råd fra Komiteens arbeidsgruppe for legemiddelovervåking om risikohåndteringstiltak i forbindelse med legemiddelovervåking av legemidler til dyr som er godkjente i medlemsstatene, og ved behov utarbeide anbefalinger til medlemsstatene og innehaverne av markedsføringstillatelsene.

• c) Vurdere spørsmål som gjelder endring av vilkårene for markedsføringstillatelser som er utstedt av medlemsstatene.

• d) Utarbeide anbefalinger til medlemsstater om hvorvidt et bestemt legemiddel til dyr eller en gruppe legemidler til dyr skal anses som et legemiddel til dyr i henhold til denne forordning.

• e) Samordne valget av den ledende myndigheten med ansvar for vurderingen av resultatene av signalhåndteringen nevnt i artikkel 81 nr. 4.

• f) Utarbeide og offentliggjøre en årlig liste over referanselegemidler til dyr som skal omfattes av harmoniseringen av preparatomtalene i samsvar med artikkel 70 nr. 3.

Kapittel XI

Felles bestemmelser og bestemmelser om framgangsmåter

Artikkel 145

Den faste komité for legemidler til dyr

• 1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for legemidler til dyr («Den faste komité»). Den faste komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 146

Endring av vedlegg II

• 1. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 nr. 2 med henblikk på å endre vedlegg II ved å tilpasse kravene til den tekniske dokumentasjonen om legemidler til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt til den tekniske og vitenskapelige utvikling.

• 2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 147 nr. 3 med henblikk på å endre vedlegg II for å oppnå et tilstrekkelig detaljnivå som sikrer rettsikkerhet og harmonisering samt eventuelle nødvendige oppdateringer, samtidig som unødvendige avvik i forhold til vedlegg II unngås, herunder når det gjelder innføringen av særlige krav til legemidler til dyr til nye terapiformer. Når Kommisjonen vedtar disse delegerte rettsaktene, skal den ta behørig hensyn til dyre- og folkehelsen samt miljøet.

Artikkel 147

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold om vilkårene fastsatt i denne artikkel.

• 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 37 nr. 4, artikkel 57 nr. 3, artikkel 106 nr. 6, artikkel 109 nr. 1, artikkel 115 nr. 3, artikkel 118 nr. 2, artikkel 136 nr. 7 og artikkel 146 nr. 1 og 2 gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 27. januar 2019. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.

• 3. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 146 nr. 2 gis Kommisjonen for en periode fra 27. januar 2019 til 28. januar 2022.

• 4. Delegeringen av myndighet nevnt i artikkel 37 nr. 4, artikkel 57 nr. 3, artikkel 106 nr. 6, artikkel 109 nr. 1, artikkel 115 nr. 3, artikkel 118 nr. 2, artikkel 136 nr. 7 og artikkel 146 nr. 1 og 2 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft.

• 5. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 6. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 7. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 37 nr. 4, artikkel 57 nr. 3, artikkel 106 nr. 6, artikkel 109 nr. 1, artikkel 115 nr. 3, artikkel 118 nr. 2, artikkel 136 nr. 7 og artikkel 146 nr. 1 og 2 trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 148

Vern av personopplysninger

• 1. Medlemsstatene skal anvende europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/67928 på behandlingen av personopplysninger som utføres i medlemsstatene i henhold til denne forordning.

• 2. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/172529 får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres av Kommisjonen og Byrået i henhold til denne forordning.

Kapittel XII

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 149

Oppheving

Direktiv 2001/82/EF oppheves.

Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV.

Artikkel 150

Forhold til andre unionsrettsakter

• 1. Ingen bestemmelser i denne forordning skal berøre bestemmelsene i direktiv 96/22/EF.

• 2. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/200830 får ikke anvendelse på legemidler til dyr som omfattes av denne forordning.

• 3. Kommisjonsforordning (EF) nr. 658/200731 får ikke anvendelse på legemidler til dyr som omfattes av denne forordning.

Artikkel 151

Tidligere søknader

• 1. Framgangsmåtene for søknader om markedsføringstillatelser for legemidler til dyr eller om endringer som er blitt validert i samsvar med forordning (EF) nr. 726/2004 før 28. januar 2022, skal fullføres i samsvar med forordning (EF) nr. 726/2004.

• 2. Framgangsmåtene for søknader om markedsføringstillatelser for legemidler til dyr som er blitt validert i samsvar med direktiv 2001/82/EF før 28. januar 2022, skal fullføres i samsvar med nevnte direktiv.

• 3. Framgangsmåter som er innledet på grunnlag av artikkel 33, artikkel 34, artikkel 35, artikkel 39, artikkel 40 og artikkel 78 i direktiv 2001/82/EF før 28. januar 2022, skal fullføres i samsvar med nevnte direktiv.

Artikkel 152

Eksisterende legemidler til dyr, markedsføringstillatelser og registreringer

• 1. Markedsføringstillatelser for legemidler til dyr og registreringer av homøopatiske legemidler til dyr som er utstedt i samsvar med direktiv 2001/82/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004 før 28. januar 2022, skal anses for å være utstedt i samsvar med denne forordning og omfattes som sådan av de relevante bestemmelsene i denne forordning.

  Første ledd i dette nummer får ikke anvendelse på markedsføringstillatelser for antimikrobielle legemidler til dyr som inneholder antimikrobielle stoffer som er forbeholdt behandling av mennesker i samsvar med gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 37 nr. 5.

• 2. Legemidler til dyr som er brakt i omsetning i samsvar med direktiv 2001/82/EF eller forordning (EF) nr. 726/2004, kan fortsatt gjøres tilgjengelig fram til 29. januar 2027, selv om de ikke oppfyller kravene i denne forordning.

• 3. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel får vernetidene nevnt i artikkel 39 ikke anvendelse på referanselegemidler til dyr som det er utstedt tillatelse for før 28. januar 2022, isteden får de tilsvarende bestemmelsene i de opphevede rettsaktene nevnt i nr. 1 i denne artikkel fortsatt anvendelse i denne forbindelse.

Artikkel 153

Overgangsbestemmelser for delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

• 1. De delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 118 nr. 2 og gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 37 nr. 5, artikkel 57 nr. 4, artikkel 77 nr. 6, artikkel 95 nr. 8, artikkel 99 nr. 6 og artikkel 194 nr. 7 skal vedtas før 28. januar 2022. Slike delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter får anvendelse fra 28. januar 2022.

• 2. Uten at det berører anvendelsesdatoen for denne forordning, skal Kommisjonen vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 37 nr. 4 senest 27. september 2021. Slike delegerte rettsakter får anvendelse fra 28. januar 2022.

• 3. Uten at det berører anvendelsesdatoen for denne forordning, skal Kommisjonen vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 57 nr. 3 og artikkel 146 nr. 2 og gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 55 nr. 3 og artikkel 60 nr. 1 senest 27. januar 2021. Slike delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter får anvendelse fra 28. januar 2022.

• 4. Uten at det berører anvendelsesdatoen for denne forordning, skal Kommisjonen vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 109 nr. 1 og gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 17 nr. 2 og 3, artikkel 93 nr. 2, artikkel 109 nr. 2 og artikkel 115 nr. 5 senest 29. januar 2025. Slike delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter får anvendelse tidligst 28. januar 2022.

• 5. Uten at det berører anvendelsesdatoen for denne forordning, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som fastsatt i denne forordning fra 27. januar 2019. Med mindre annet er fastsatt i denne forordning, får slike delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter anvendelse fra 28. januar 2022.

Når Kommisjonen vedtar de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkel, skal den sørge for at det er tilstrekkelig tid mellom vedtakelsen og den datoen de får anvendelse fra.

Artikkel 154

Opprettelse av legemiddelovervåkingsdatabasen og tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen

Uten at det berører anvendelsesdatoen for denne forordning, skal Byrået i samarbeid med medlemsstatene og Kommisjonen i samsvar med henholdsvis artikkel 74 og 91 sørge for at legemiddelovervåkingsdatabasen og tilvirknings- og grossistvirksomhetsdatabasen opprettes senest 28. januar 2022.

Artikkel 155

Vedkommende myndigheters første inngivelse av informasjon til produktdatabasen

Senest 28. januar 2022 skal vedkommende myndigheter elektronisk inngi informasjon om alle legemidler til dyr som er godkjent i deres medlemsstat på det tidspunktet, til Byrået ved hjelp av formatet nevnt i artikkel 55 nr. 3 bokstav a).

Artikkel 156

Gjennomgåelse av reglene for miljørisikovurdering

Senest 28. januar 2022 skal Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om en forundersøkelse av et substansbasert system for vurdering («monografi») og andre potensielle alternativer for miljørisikovurdering av legemidler til dyr, eventuelt ledsaget av et forslag til regelverk.

Artikkel 157

Kommisjonens rapport om tradisjonelle planteprodukter som brukes til behandling av dyr

Kommisjonen skal senest 29. januar 2027 rapportere til Europaparlamentet og Rådet om tradisjonelle planteprodukter som brukes til behandling av dyr i Unionen. Dersom det er relevant, skal Kommisjonen framlegge et forslag til regelverk med henblikk på å innføre et forenklet system for registrering av tradisjonelle planteprodukter som brukes til behandling av dyr.

Medlemsstatene skal framlegge informasjon for Kommisjonen om slike tradisjonelle planteprodukter på sine territorier.

Artikkel 158

Gjennomgåelse av tiltak som gjelder hestedyr

Senest 29. januar 2025 skal Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om sin vurdering av situasjonen med hensyn til behandling av hestedyr med legemidler til dyr og utelukkelse av dem fra næringsmiddelkjeden, herunder med hensyn til import av hestedyr fra tredjeland, som skal følges opp av eventuelle egnede tiltak fra Kommisjonens side, idet det særlig tas hensyn til folkehelsen, dyrevelferden, bedrageririsikoen og like konkurransevilkår med tredjeland.

Artikkel 159

Overgangsbestemmelser for visse sertifikater for god tilvirkerpraksis

Uten at det berører anvendelsesdatoen for denne forordning, får forpliktelsene som gjelder sertifikater for god tilvirkerpraksis for inaktiverte immunologiske legemidler til dyr tilvirket av patogener og antigener fra et eller flere dyr i en epidemiologisk enhet, og som er brukt til behandling av det eller de aktuelle dyrene i samme epidemiologiske enhet, eller til behandling av et eller flere dyr i en enhet som har en bekreftet epidemiologisk forbindelse, først anvendelse fra anvendelsesdatoen for gjennomføringsrettsaktene der det fastsettes særlige tiltak for god tilvirkerpraksis for legemidlene til dyr nevnt i artikkel 93 nr. 2.

Artikkel 160

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 28. januar 2022.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 11. desember 2018.

Vedlegg I

Informasjon nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav a)

• 1. Rettslig grunnlag for søknaden om markedsføringstillatelse

• 2. Søker

• 2.1. Søkerens navn eller firmanavn og faste adresse eller registrerte forretningssted

• 2.2. Navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for tilvirkeren/tilvirkerne eller importøren/importørene av det ferdige legemidlet til dyr og navn eller firmanavn og fast adresse eller registrert forretningssted for tilvirkeren av virkestoffet eller virkestoffene

• 2.3. Navn og adresse på de stedene som er involvert i de forskjellige stadiene av tilvirkningen, importen, kontrollen og frigivelsen av partier

• 3. Identifisering av legemidlet til dyr

• 3.1. Navn på legemidlet til dyr og ATCvet-kode (Anatomical Therapeutic Chemical Veterinary)

• 3.2. Virkestoff(er) og, dersom det er relevant, fortynningsmiddel/-midler

• 3.3. Styrke eller, dersom det gjelder et immunologisk legemiddel til dyr, biologisk aktivitet, styrke eller titer

• 3.4. Legemiddelform

• 3.5. Tilførselsvei

• 3.6. Målarter

• 4. Informasjon om tilvirkning og legemiddelovervåking

• 4.1. Bevis på markedsføringstillatelse eller sertifikat for god tilvirkerpraksis

• 4.2. Referansenummer for masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet

• 5. Informasjon om legemidlet til dyr

• 5.1. Forslag til preparatomtale utarbeidet i samsvar med artikkel 35

• 5.2. Beskrivelse av den endelige presentasjonen av legemidlet til dyr, herunder emballasje og merking

• 5.3. Forslag til tekst til opplysningene som skal angis på den indre emballasjen, den ytre emballasjen og i pakningsvedlegget i samsvar med artikkel 10–16

• 6. Annen informasjon

• 6.1. Liste over stater der en markedsføringstillatelse for legemidlet til dyr er utstedt eller tilbakekalt

• 6.2. Kopier av alle preparatomtaler som er tatt med i vilkårene for markedsføringstillatelsene utstedt av medlemsstatene

• 6.3. Liste over stater der en søknad er inngitt eller avslått

• 6.4. Liste over medlemsstater der legemidlet til dyr skal bringes i omsetning

• 6.5. Kritiske ekspertrapporter om legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt

Vedlegg II

Krav nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b)32

INNLEDNING OG GENERELLE PRINSIPPER

• 1. Opplysningene og dokumentene som i henhold til artikkel 12–13d skal være vedlagt en søknad om markedsføringstillatelse, skal framlegges i samsvar med kravene i dette vedlegg, idet det tas hensyn til veiledningen som Kommisjonen har offentliggjort i The rules governing medicinal products in the European Union, bind 6 B, Notice to applicants, Veterinary medicinal products, Presentation and Contents of the Dossier.

• 2. Ved utarbeiding av dokumentasjonen til en søknad om markedsføringstillatelse skal søkere også ta hensyn til den nåværende veterinærmedisinsk kunnskapen og de vitenskapelige retningslinjene for legemidler til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt som Det europeiske legemiddelbyrå (Byrået) har offentliggjort, og til andre farmasøytiske fellesskapsretningslinjer som Kommisjonen har offentliggjort i de ulike bindene av The rules governing medicinal products in the European Union.

• 3. Når det gjelder andre legemidler til dyr enn immunologiske legemidler til dyr, med hensyn til den (farmasøytiske) delen av dokumentasjonen som omhandler kvalitet (fysisk-kjemiske, biologiske og mikrobiologiske tester), får alle relevante monografier, herunder generelle monografier og de generelle kapitlene i Den europeiske farmakopé, anvendelse. Når det gjelder immunologiske legemidler til dyr, med hensyn til de delene av dokumentasjonen som gjelder kvalitet, sikkerhet og effekt, får alle relevante monografier, herunder generelle monografier og generelle kapitler i Den europeiske farmakopé, anvendelse.

• 4. Tilvirkningsprosessen skal være i samsvar med kravene i kommisjonsdirektiv 91/412/EØF33 om fastsettelse av prinsipper og retningslinjer for legemidler til dyr og med prinsippene og retningslinjene for god tilvirkerpraksis som Kommisjonen har offentliggjort i The rules governing medicinal products in the European Union, bind 4.

• 5. All informasjon av betydning for vurderingen av det aktuelle legemidlet til dyr skal angis i søknaden, enten den er gunstig eller ugunstig for preparatet. Det er særlig viktig at alle relevante detaljer om ufullstendige eller avbrutte tester eller utprøvinger som gjelder legemidlet til dyr, framlegges.

• 6. Det skal utføres farmakologiske og toksikologiske tester og sikkerhets- og restmengdetester i samsvar med bestemmelsene om god laboratoriepraksis fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/10/EF34 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/9/EF35.

• 7. Medlemsstatene skal sikre at alle forsøk på dyr gjennomføres i samsvar med rådsdirektiv 86/609/EØF36.

• 8. Av hensyn til den løpende vurderingen av nytte-risiko-forholdet skal all ny informasjon som ikke var med i den opprinnelige søknaden, samt all informasjon som stammer fra legemiddelovervåking, framlegges for vedkommende myndighet. Etter at markedsføringstillatelse er gitt, skal enhver endring av innholdet i dokumentasjonen framlegges for vedkommende myndigheter i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 1084/200337 eller (EF) nr. 1085/200338 for legemidler til dyr med markedsføringstillatelse som definert i disse forordningenes artikkel 1.

• 9. Miljørisikovurderingen knyttet til frigivelse av legemidler til dyr som inneholder eller består av genmodifiserte organismer som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF39, skal gis i dokumentasjonen. Informasjonen skal framlegges i samsvar med bestemmelsene i direktiv 2001/18/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/200440, idet det tas hensyn til retningslinjene som Kommisjonen har offentliggjort.

• 10. Når det gjelder søknader om markedsføringstillatelse for legemidler til dyr for dyrearter og indikasjoner som representerer mindre markedssektorer, kan en mer fleksibel framgangsmåte få anvendelse. I slike tilfeller bør det tas hensyn til relevante vitenskapelige retningslinjer og/eller vitenskapelig rådgivning.

Dette vedlegg består av fire avdelinger:

• I avdeling I beskrives de standardiserte kravene til søknader som gjelder legemidler til dyr, med unntak av immunologiske legemidler til dyr.

• I avdeling II beskrives de standardiserte kravene til søknader som gjelder immunologiske legemidler til dyr.

• I avdeling III beskrives forskjellige typer dokumentasjon for søknader om og krav til markedsføringstillatelse.

• I avdeling IV beskrives kravene til dokumentasjon for bestemte typer av legemidler til dyr.

AVDELING I

Krav til legemidler til dyr, med unntak av immunologiske legemidler til dyr

Følgende krav får anvendelse på andre legemidler til dyr enn immunologiske legemidler til dyr, med unntak av de tilfellene som omhandles i avdeling III.

DEL 1

Sammendrag av dokumentasjonen

A. ADMINISTRATIVE OPPLYSNINGER

Legemidlet til dyr som søknaden gjelder, skal identifiseres med navn og med navnet på virkestoffene samt styrke og legemiddelform, tilførselsmåte og tilførselsvei (se direktivets artikkel 12 nr. 3 bokstav f)) samt en beskrivelse av preparatets endelige presentasjon, herunder emballasje, merking og pakningsvedlegg (se direktivets artikkel 12 nr. 3 bokstav l)).

Søkerens navn og adresse skal oppgis sammen med navnet på og adressen til tilvirkerne og stedene som har medvirket i de forskjellige stadiene av tilvirkningen, testingen og frigivelsen (herunder tilvirkeren av det ferdige preparatet og tilvirkeren/tilvirkerne av virkestoffet eller virkestoffene), og, dersom det er relevant, importørens navn og adresse.

Søkeren skal oppgi hvor mange bind med dokumentasjon som framlegges til støtte for søknaden, og titlene på disse, samt hvilke prøver som eventuelt vedlegges.

Til de administrative opplysningene skal det vedlegges et dokument som viser at tilvirkeren har tillatelse til å tilvirke de berørte legemidlene til dyr som fastsatt i artikkel 44, sammen med en liste over stater der slik tillatelse er gitt, en kopi av alle preparatomtaler i samsvar med artikkel 14 slik de er godkjent av medlemsstatene, og en liste over de statene der søknad er inngitt eller avslått.

B. PREPARATOMTALE, MERKING OG PAKNINGSVEDLEGG

Søkeren skal framlegge et forslag til preparatomtale i samsvar med artikkel 14 i dette direktiv.

Det skal framlegges et forslag til tekst på den indre og ytre emballasjen i samsvar med avdeling V i dette direktiv sammen med et pakningsvedlegg der dette kreves i henhold til artikkel 61. I tillegg skal søkeren framlegge én eller flere prøver eller modeller av den endelige presentasjonen av legemidlet til dyr på minst ett av de offisielle språkene i Den europeiske union; modellen kan være i svart-hvitt og framlegges elektronisk dersom det på forhånd er innhentet godkjenning fra vedkommende myndighet.

C. DETALJERTE OG KRITISKE SAMMENDRAG

I samsvar med artikkel 12 nr. 3 skal det framlegges detaljerte og kritiske sammendrag av resultatene fra farmasøytiske (fysisk-kjemiske, biologiske eller mikrobiologiske) tester, sikkerhets- og restmengdetester, de prekliniske og kliniske utprøvingene og testene der den potensielle risikoen som legemidlet til dyr medfører for miljøet, vurderes.

Hvert detaljerte og kritiske sammendrag skal utarbeides i lys av det vitenskapelige utviklingstrinnet på tidspunktet for inngivelse av søknaden. Sammendraget skal inneholde en vurdering av de forskjellige testene og utprøvingene som utgjør dokumentasjonen som vedlegges søknaden om markedsføringstillatelse, og skal omfatte alle punkter som er relevante for vurderingen av legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt. Det skal inneholde detaljerte resultater fra testene og utprøvingene som framlegges, samt nøyaktige bibliografiske henvisninger.

All viktig informasjon skal sammenfattes i et vedlegg, om mulig i tabellform eller grafisk form. De detaljerte og kritiske sammendragene og vedleggene skal inneholde nøyaktige krysshenvisninger til informasjonen i hoveddokumentasjonen.

De detaljerte og kritiske sammendragene skal være undertegnede og daterte, og informasjon om forfatterens kvalifikasjoner, utdanning og yrkeserfaring skal vedlegges. Forfatterens yrkesmessige forhold til søkeren skal oppgis.

Dersom virkestoffet inngår i et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med kravene i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF41, kan det generelle sammendraget om kvalitet nevnt i modul 2 avsnitt 2.3 i nevnte vedlegg erstatte sammendraget av dokumentasjonen som gjelder virkestoffet eller preparatet, alt etter hva som er relevant.

Dersom vedkommende myndighet offentlig har kunngjort at den kjemiske, farmasøytiske og biologiske/mikrobiologiske informasjonen for det ferdige preparatet bare kan tas med i dokumentasjonen i samme format som det felles tekniske dokumentet, kan det detaljerte og kritiske sammendraget av resultatene fra farmasøytiske tester framlegges i formatet som brukes for det generelle sammendraget om kvalitet.

Når det gjelder en søknad for en dyreart eller for indikasjoner som representerer mindre markedssektorer, kan formatet for det generelle sammendraget om kvalitet brukes uten at det på forhånd er innhentet godkjenning fra vedkommende myndigheter.

DEL 2

Farmasøytiske opplysninger (fysisk-kjemiske, biologiske eller mikrobiologiske) (kvalitet)

Grunnleggende prinsipper og krav

Opplysningene og dokumentene som i henhold til artikkel 12 nr. 3 bokstav j) første strekpunkt skal være vedlagt søknaden om markedsføringstillatelse, skal framlegges i samsvar med kravene nedenfor.

De farmasøytiske dataene (fysisk-kjemiske, biologiske eller mikrobiologiske) skal for virkestoffene og for det ferdige legemidlet til dyr inneholde informasjon om tilvirkningsprosess, karakterisering og egenskaper, kvalitetskontrollmetoder og -krav, stabilitet samt en beskrivelse av sammensetningen, utviklingen og presentasjonen av legemidlet til dyr.

Alle monografier, herunder generelle monografier og generelle kapitler i Den europeiske farmakopé, eller eventuelt i en medlemsstat, får anvendelse.

Alle testmetoder skal oppfylle kriteriene for analyse og kontroll av kvaliteten på utgangsmaterialene og det ferdige preparatet, og bør ta hensyn til etablerte retningslinjer og krav. Resultatene fra valideringsstudiene skal framlegges.

Alle testmetoder skal beskrives så detaljert at de kan gjentas med kontrolltester utført på anmodning fra vedkommende myndighet; alt spesialutstyr og alle spesialapparater som eventuelt brukes, skal beskrives tilstrekkelig detaljert, og beskrivelsen skal eventuelt ledsages av et diagram. Formlene for laboratoriereagensene skal om nødvendig suppleres med tilvirkningsmåten. For testmetoder som er omtalt i Den europeiske farmakopé eller en medlemsstats farmakopé, kan denne beskrivelsen erstattes av en detaljert henvisning til den aktuelle farmakopeen.

Dersom det er relevant, skal det brukes kjemisk og biologisk referansemateriale fra Den europeiske farmakopé. Dersom andre referansepreparater og -standarder brukes, skal disse identifiseres og beskrives detaljert.

Dersom virkestoffet inngår i et legemiddel til mennesker som er godkjent i samsvar med kravene i vedlegg I til direktiv 2001/83/EF, kan de kjemiske, farmasøytiske og biologiske/mikrobiologiske opplysningene omhandlet i modul 3 i nevnte direktiv, erstatte dokumentasjonen som gjelder virkestoffet eller det ferdige preparatet, alt etter hva som er relevant.

De kjemiske, farmasøytiske og biologiske/mikrobiologiske opplysningene for virkestoffet eller det ferdige preparatet kan bare tas med i dokumentasjonen i CTD-format dersom vedkommende myndighet offentlig har kunngjort denne muligheten.

Når det gjelder en søknad for en dyreart eller for indikasjoner som representerer mindre markedssektorer, kan CTD-formatet brukes uten at det er innhentet godkjenning fra vedkommende myndigheter.

A. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING AV BESTANDDELENE

• 1. Kvalitativ sammensetning

  Med «kvalitativ sammensetning» av alle preparatets bestanddeler menes betegnelsen for eller beskrivelsen av

  • virkestoff / virkestoffer

  • hjelpestoffenes bestanddeler, uansett art eller mengden som er brukt, herunder fargestoffer, konserveringsmidler, adjuvanser, stabilisatorer, fortykningsmidler, emulgatorer, smakskorrigerende stoffer og aromastoffer,

  • bestanddelene som inngår i legemidlet til dyrs overtrekk, og som skal gis peroralt eller på annen måte til dyr, som kapsler og gelatinkapsler.

  Disse opplysningene skal suppleres med alle relevante opplysninger om den indre emballasjen og, dersom det er relevant, sekundæremballasjen og eventuelt emballasjens lukkemekanisme, sammen med opplysninger om utstyr som legemidlet til dyr brukes eller gis med, og som leveres sammen med legemidlet til dyr.

• 2. Alminnelig anvendt betegnelse

  Med «alminnelig anvendt betegnelse» i beskrivelsen av legemidlet til dyrs bestanddeler menes, med forbehold om anvendelsen av de øvrige bestemmelsene i artikkel 12 nr. 3 bokstav c),

  • for bestanddeler som er oppført i Den europeiske farmakopé eller eventuelt i en medlemsstats nasjonale farmakopé, hovedbetegnelsen som er brukt i den aktuelle monografien, med henvisning til vedkommende farmakopé,

  • for øvrige bestanddeler, det internasjonale fellesnavnet (INN-navnet) som anbefales av Verdens helseorganisasjon, samt eventuelt et annet fellesnavn eller, i mangel av dette, den nøyaktige vitenskapelige betegnelsen; bestanddeler som ikke har et internasjonalt fellesnavn eller en nøyaktig vitenskapelig betegnelse, skal beskrives med en angivelse av hvordan og hva de er tilvirket av, eventuelt supplert med andre relevante opplysninger,

  • for fargestoffer, opplysninger om E-nummeret de er tildelt i rådsdirektiv 78/25/EØF42.

• 3. Kvantitativ sammensetning

• 3.1. For å angi «kvantitativ sammensetning» av alle virkestoffer i legemidlet til dyr skal det, avhengig av legemiddelformen, for hvert virkestoff angis masse eller antall enheter for biologisk aktivitet, enten per doseringsenhet eller per måleenhet for masse eller volum.

  Enheter for biologisk aktivitet skal brukes for stoffer som ikke kan defineres kjemisk. Dersom Verdens helseorganisasjon har fastsatt en internasjonal enhet for biologisk aktivitet, skal denne brukes. Dersom det ikke er fastsatt noen internasjonal enhet, skal enhetene for biologisk aktivitet uttrykkes på en slik måte at det gis entydig informasjon om stoffenes aktivitet ved å bruke enhetene i Den europeiske farmakopé, dersom det er relevant.

  Dersom det er mulig, skal biologisk aktivitet per masse- eller volumenhet angis. Denne informasjonen skal suppleres med følgende:

  • For enkeltdosepreparater, informasjon om masse eller enheter for biologisk aktivitet for hvert virkestoff per enhetsbeholder, idet det tas hensyn til preparatets nyttbare mengde, eventuelt etter rekonstituering.

  • For legemidler til dyr som skal gis dråpevis, informasjon om masse eller enheter for biologisk aktivitet for hvert virkestoff per dråpe eller i det antall dråper som tilsvarer 1 ml eller 1 g av preparatet.

  • For siruper, emulsjoner, granulater og andre legemiddelformer som skal gis i tilmålt mengde, informasjon om masse eller enheter for biologisk aktivitet for hvert virkestoff per tilmålt mengde.

• 3.2. Virkestoffer i form av forbindelser eller avledede produkter skal angis kvantitativt ved sin samlede masse og, dersom det er nødvendig eller relevant, ved massen av den eller de virksomme delene av molekylet.

• 3.3. For legemidler til dyr som inneholder et virkestoff som det for første gang søkes om markedsføringstillatelse for i en av medlemsstatene, skal den kvantitative sammensetningen av et virkestoff som er et salt eller et hydrat, konsekvent uttrykkes som massen av den eller de virksomme delene av molekylet. For alle legemidler til dyr som senere godkjennes i medlemsstatene, skal den kvantitative sammensetningen uttrykkes på samme måte for det samme virkestoffet.

• 4. Farmasøytisk utviklingsarbeid

  Det skal gis en forklaring på valget av sammensetning, bestanddeler, indre emballasje, mulig ytterligere emballasje, ytre emballasje, dersom det er relevant, den tiltenkte funksjonen til hjelpestoffene i det ferdige preparatet og tilvirkningsmåten for det ferdige preparatet. Denne forklaringen skal dokumenteres med vitenskapelige data om det farmasøytiske utviklingsarbeidet. Overdosering skal angis og begrunnes. Det skal godtgjøres at de mikrobiologiske egenskapene (mikrobiologisk renhet og antimikrobiell aktivitet) og bruksanvisningene er egnet for den tiltenkte bruken av legemidlet til dyr, slik det er angitt i dokumentasjonen for søknaden om markedsføringstillatelse.

B. BESKRIVELSE AV TILVIRKNINGSMÅTEN

Navn, adresse og ansvarsområde for hver enkelt produsent og alle foreslåtte produksjonssteder eller -anlegg som er involvert i tilvirkning og testing, skal angis.

Beskrivelsen av tilvirkningsmåten som i henhold til artikkel 12 nr. 3 bokstav d) skal være vedlagt søknaden om markedsføringstillatelse, skal være avfattet slik at den gir en tilfredsstillende oversikt over hvilke prosesser som er brukt.

Den skal minst omfatte

• en omtale av de forskjellige produksjonsleddene som gjør det mulig å vurdere om prosessene som er brukt i tilvirkningen av legemiddelformen, kan ha ført til uønskede endringer i bestanddelene,

• ved kontinuerlig tilvirkning, fullstendige opplysninger om forholdsreglene som er truffet for å sikre et ensartet ferdig preparat,

• den faktiske tilvirkningsformelen med den kvantitative sammensetningen av alle stoffene som er brukt; mengden hjelpestoffer, i den grad legemiddelformen gjør det nødvendig, kan imidlertid angis tilnærmelsesvis; stoffer som kan forsvinne i tilvirkningsprosessen, skal angis, enhver overdosering skal angis og begrunnes,

• opplysninger om produksjonsleddene der det tas prøver med henblikk på kontrolltesting under tilvirkningen og grenseverdiene som er brukt, når andre data i dokumentasjonen som underbygger søknaden, viser at slike tester er nødvendige for å utføre kvalitetskontroll av det ferdige preparatet,

• undersøkelser som skal ligge til grunn for valideringen av tilvirkningsprosessen, og, dersom det er relevant, en prosessvalideringsplan for partier av produksjonsstørrelse,

• for sterile legemidler til dyr der det brukes steriliseringsforhold som ikke er beskrevet i en farmakopé, detaljerte opplysninger om steriliseringsprosessene og/eller de aseptiske prosedyrene som er brukt.

C. KONTROLL AV UTGANGSMATERIALENE

• 1. Generelle krav

  I dette nummer menes med «utgangsmaterialer» samtlige bestanddeler i legemidlet til dyr og om nødvendig i legemidlet til dyrs beholder, herunder dens lukkemekanisme, som nevnt i avsnitt A nr. 1 over.

  Dokumentasjonen skal omfatte spesifikasjoner og informasjon om testene som skal utføres med henblikk på kvalitetskontroll av alle partier av utgangsmaterialer.

  De rutinemessige testene som utføres på hvert parti av utgangsmaterialer, skal være som oppgitt i søknaden om markedsføringstillatelse. Dersom det brukes andre tester enn de som er nevnt i en farmakopé, skal dette begrunnes ved å godtgjøre at utgangsmaterialene oppfyller kvalitetskravene i den aktuelle farmakopeen.

  Dersom Det europeiske direktorat for legemiddelkvalitet og helse har utstedt et egnethetssertifikat for et utgangsmateriale, et virkestoff eller et hjelpestoff, utgjør dette sertifikatet henvisningen til den relevante monografien i Den europeiske farmakopé.

  Dersom det vises til et egnethetssertifikat, skal tilvirkeren gi søkeren en skriftlig forsikring om at tilvirkningsprosessen ikke er endret etter at egnethetssertifikatet ble utstedt av Det europeiske direktorat for legemiddelkvalitet og helse.

  Det skal framlegges analysesertifikater for utgangsmaterialene for å vise at kravene i den definerte spesifikasjonen er oppfylt.

• 1.1. Virkestoffer

  Navn, adresse og ansvarsområde for hver tilvirker og alle foreslåtte produksjonssteder eller -anlegg som er involvert i tilvirkning og testing av et virkestoff, skal angis.

  For et veldefinert virkestoff kan tilvirkeren av virkestoffet eller søkeren framlegge følgende informasjon i et eget dokument direkte for vedkommende myndigheter i form av en masterfil for virkestoffet:

  • a) En detaljert beskrivelse av tilvirkningsprosessen.

  • b) En beskrivelse av kvalitetskontrollen under tilvirkningen.

  • c) En beskrivelse av prosessvalideringen.

  I slike tilfeller skal tilvirkeren imidlertid gi søkeren alle opplysninger som er nødvendige for at denne kan ta ansvar for legemidlet til dyr. Tilvirkeren skal overfor søkeren skriftlig forplikte seg til å sørge for ensartethet mellom produksjonspartiene og ikke endre tilvirkningsprosessen eller spesifikasjonene uten å underrette søkeren. Dokumenter og opplysninger som underbygger søknaden om en slik endring, skal framlegges for vedkommende myndigheter, og disse dokumentene og opplysningene skal også framlegges for søkeren dersom de gjelder søkerens del av masterfilen for virkestoffet.

  I tillegg skal det framlegges informasjon om tilvirkningsmåter, kvalitetskontroll og urenheter samt dokumentasjon for molekylstrukturen dersom det ikke foreligger et egnethetssertifikat for virkestoffet:

  • 1) Informasjon om tilvirkningsprosessen skal omfatte en beskrivelse av tilvirkningsprosessen for virkestoffet som for søkeren utgjør en forpliktelse når det gjelder tilvirkningen av virkestoffet. Det skal foreligge en fortegnelse over alle materialer som trengs for å tilvirke virkestoffene, og det skal angis hvor i prosessen hvert enkelt materiale brukes. Det skal framlegges informasjon om kvaliteten på og kontrollen av disse materialene. Det skal også framlegges informasjon som viser at materialene oppfyller standardene som er relevante for den tiltenkte bruken.

  • 2) Informasjon om kvalitetskontroll skal inneholde tester (herunder akseptkriterier) som er utført på alle kritiske trinn, informasjon om kvaliteten på og kontrollen av mellomproduktene samt prosessvaliderings- og/eller evalueringsstudier, alt etter hva som er relevant. Dersom det er relevant, skal informasjonen også inneholde valideringsdata for analysemetodene som er brukt på virkestoffet.

  • 3) Informasjon om urenheter skal angi hvilke urenheter som kan forventes, sammen med nivået og arten av de observerte urenhetene. Dersom det er relevant, skal den også inneholde informasjon om sikkerheten i forbindelse med disse urenhetene.

  • 4) For bioteknologiske legemidler til dyr skal dokumentasjonen for molekylstrukturen omfatte den skjematiske aminosyresekvensen og den relative molekylmassen.

• 1.1.1. Virkestoffer som er oppført i farmakopeer

  De generelle og spesifikke monografiene i Den europeiske farmakopé får anvendelse på alle virkestoffer som er oppført der.

  Bestanddeler som oppfyller kravene i Den europeiske farmakopé eller i en medlemsstats farmakopé, skal anses for å oppfylle kravene i artikkel 12 nr. 3 bokstav i) i tilstrekkelig grad. I dette tilfellet skal beskrivelsen av analysemetodene og framgangsmåtene i hver relevante del erstattes med en egnet henvisning til den aktuelle farmakopeen.

  Dersom en spesifikasjon i en monografi i Den europeiske farmakopé eller i en medlemsstats nasjonale farmakopé ikke er tilstrekkelig til å garantere stoffets kvalitet, kan vedkommende myndigheter kreve at søkeren framlegger mer egnede spesifikasjoner, herunder grenseverdier for spesifikke urenheter med validerte testmetoder.

  Vedkommende myndigheter skal underrette myndighetene med ansvar for den aktuelle farmakopeen. Innehaveren av markedsføringstillatelsen skal gi myndighetene med ansvar for den aktuelle farmakopeen opplysninger om den påståtte mangelen og tilleggsspesifikasjonene som er brukt.

  Dersom det ikke finnes en monografi for et virkestoff i Den europeiske farmakopé, men dersom virkestoffet er beskrevet i en medlemsstats farmakopé, kan denne monografien brukes.

  Dersom et virkestoff verken er beskrevet i Den europeiske farmakopé eller i en medlemsstats farmakopé, kan samsvar med monografien i et tredjelands farmakopé godtas dersom det dokumenteres at den er egnet; i slike tilfeller skal søkeren framlegge en kopi av monografien og, dersom det er relevant, en oversettelse av den. Det skal framlegges data som viser at monografien er egnet til å kontrollere virkestoffets kvalitet.

• 1.1.2. Virkestoffer som ikke er oppført i farmakopeer

  Bestanddeler som ikke er oppført i en farmakopé, skal beskrives i form av en monografi med følgende avsnitt:

  • a) Bestanddelens navn i henhold til kravene i avsnitt A nr. 2 skal suppleres med synonyme handelsnavn eller vitenskapelige betegnelser.

  • b) Definisjonen av stoffet, i en form tilsvarende den som brukes i Den europeiske farmakopé, skal ledsages av all nødvendig dokumentasjon, særlig om molekylstrukturen. Dersom stoffene bare kan beskrives ved hjelp av tilvirkningsmåten, skal beskrivelsen være tilstrekkelig detaljert til å karakterisere et stoff som er konstant både med hensyn til sammensetning og virkning.

  • c) Identifiseringsmetoder kan beskrives i form av fullstendige teknikker som brukes ved tilvirkningen av stoffet, og i form av tester som skal foretas regelmessig.

  • d) Renhetstester skal beskrives sett ut fra hver enkelt urenhet som kan forventes, særlig ut fra urenheter som kan ha skadelig virkning, og om nødvendig urenheter som, dersom det tas hensyn til stoffkombinasjonen som søknaden gjelder, kan ha en uønsket virkning på preparatets stabilitet eller føre til feilaktige analyseresultater.

  • e) Tester og grenseverdier for å kontrollere parametrer som er relevante for det ferdige preparatet, f.eks. partikkelstørrelse og sterilitet, skal beskrives, og metodene skal valideres dersom det er relevant.

  • f) Når det gjelder sammensatte stoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, må det skilles mellom tilfeller der flere farmakologiske virkninger nødvendiggjør en kjemisk, fysisk eller biologisk kontroll av de viktigste bestanddelene, og tilfeller der preparatene inneholder en eller flere grupper av virkestoffer som virker på omtrent samme måte, og som en allmenn metode for kvantitativ bestemmelse kan tillates for.

  Disse dataene skal vise at de foreslåtte testmetodene er tilstrekkelige for å kontrollere kvaliteten på virkestoffet fra den definerte kilden.

• 1.1.3. Fysisk-kjemiske egenskaper som kan endre biotilgjengeligheten

  Følgende informasjon om virkestoffer skal, enten de er oppført i farmakopeene eller ikke, inngå i den generelle beskrivelsen av virkestoffene dersom legemidlet til dyrs biotilgjengelighet avhenger av dem:

  • Krystallinsk form og løselighet.

  • Partikkelstørrelse, eventuelt etter pulverisering.

  • Hydreringsgrad.

  • Fordelingskoeffisient olje/vann.

  • pK/pH-verdier.

  De tre første strekpunktene får ikke anvendelse på stoffer som bare brukes i løsninger.

• 1.2. Hjelpestoffer

  De generelle og spesifikke monografiene i Den europeiske farmakopé får anvendelse på alle stoffer som er oppført der.

  Hjelpestoffer skal oppfylle kravene i den relevante monografien i Den europeiske farmakopé. Dersom det ikke finnes en slik monografi, kan det vises til en medlemsstats farmakopé. I fravær av en slik monografi, kan det vises til et tredjelands farmakopé. I slike tilfeller skal det dokumenteres at den aktuelle monografien er egnet. Dersom det er relevant, skal ytterligere tester for å kontrollere parametrer som partikkelstørrelse, sterilitet og restinnhold av løsemidler supplere kravene i monografien. I fravær av en monografi i en farmakopé skal en spesifikasjon foreslås og begrunnes. Kravene om spesifikasjoner som nevnt i avsnitt 1.1.2 bokstav a)–e) for virkestoffet skal følges. De foreslåtte metodene og valideringsdata til støtte for dem skal framlegges.

  Fargestoffer som skal inngå i legemidler til dyr, skal oppfylle kravene i direktiv 78/25/EØF, bortsett fra visse legemidler til dyr til lokal bruk, f.eks. halsbånd som inneholder insektmiddel, og øremerker, der bruk av andre fargestoffer kan begrunnes.

  Fargestoffer skal oppfylle renhetskriteriene fastsatt i kommisjonsdirektiv 95/45/EF43.

  For nye hjelpestoffer, dvs. et hjelpestoff / hjelpestoffer som brukes for første gang i et legemiddel til dyr eller via en ny tilførselsvei, skal opplysninger om tilvirkning, karakterisering og kontroll, med krysshenvisninger til både kliniske og ikke-kliniske sikkerhetsdata som støtter disse, framlegges.

• 1.3. Beholderens lukkesystem

• 1.3.1. Virkestoff

  Det skal gis informasjon om lukkemekanismen på beholderen for virkestoffet. Hvor omfattende informasjon som kreves, avhenger av virkestoffets fysiske tilstand (væske, fast stoff).

• 1.3.2. Ferdig preparat

  Det skal gis informasjon om lukkemekanismen på beholderen for det ferdige preparatet. Hvor omfattende informasjon som kreves, avhenger av legemidlet til dyrs tilførselsvei og doseringsformens fysiske tilstand (væske, fast stoff).

  Emballasjematerialet skal oppfylle kravene i den relevante monografien i Den europeiske farmakopé. Dersom det ikke finnes en slik monografi, kan det vises til en medlemsstats farmakopé. Dersom en slik monografi heller ikke finnes, kan det vises til et tredjelands farmakopé. I slike tilfeller skal det dokumenteres at den aktuelle monografien er egnet.

  I fravær av en monografi i en farmakopé skal en spesifikasjon for emballasjematerialet foreslås og begrunnes.

  Det skal framlegges vitenskapelige data om valg av emballasjemateriale og dets egnethet.

  For nytt emballasjemateriale som kommer i kontakt med preparatet, skal det framlegges informasjon om materialets sammensetning, tilvirkning og sikkerhet.

  Det skal framlegges spesifikasjoner og, dersom det er relevant, ytelsesdata for alt doserings- eller tilførselsutstyr som leveres sammen med legemidlet til dyr.

• 1.4. Stoffer av biologisk opprinnelse

  Når kildematerialer som mikroorganismer, vev av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, celler eller væsker (herunder blod) fra mennesker eller dyr eller bioteknologiske cellekonstruksjoner brukes i tilvirkningen av legemidler til dyr, skal utgangsmaterialenes opprinnelse og bakgrunn beskrives og dokumenteres.

  Beskrivelsen av utgangsmaterialene skal omfatte tilvirkningsstrategi, rense-/inaktiveringsmetoder med validering av disse samt alle kontrolltiltak under tilvirkningen som sikrer kvalitet, sikkerhet og ensartethet mellom produksjonspartiene for det ferdige preparatet.

  Når det brukes cellebanker, skal det dokumenteres at celleegenskapene er forblitt uendret på det passasjenivået som er brukt i produksjonen og senere.

  Stammaterialer, cellebanker og serumblandinger og, så langt det er mulig, kildematerialene de stammer fra, skal undersøkes for fremmedstoffer.

  Når det brukes utgangsmaterialer fra mennesker eller dyr, skal det beskrives hvilke forholdsregler som skal treffes for å hindre tilstedeværelse av potensielt sykdomsframkallende stoffer.

  Dersom potensielt sykdomsframkallende fremmedstoffer ikke kan unngås, skal materialet bare brukes dersom videre behandling fører til at de fjernes og/eller inaktiveres, og dette skal dokumenteres.

  Det skal framlegges dokumentasjon som viser at stammaterialer, cellebanker, serumpartier og annet materiale fra dyrearter som er relevant for overføring av overførbar spongiform encefalopati, er i overensstemmelse med rettledningen for størst mulig reduksjon av risikoen for overføring gjennom legemidler og legemidler til dyr av agenser for spongiform encefalopati hos dyr44 og med den tilsvarende monografien i Den europeiske farmakopé. For å godtgjøre at kravene er oppfylt, kan egnethetssertifikater utstedt av Det europeiske direktorat for legemiddelkvalitet og helse, med henvisning til den relevante monografien i Den europeiske farmakopé, brukes.

D. KONTROLLTESTER AV MELLOMPRODUKTER I TILVIRKNINGSPROSESSEN

Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om kontrolltester av mellomprodukter i tilvirkningsprosessen med sikte på å sikre at de tekniske egenskapene og tilvirkningsprosessen er konsistente.

Disse testene er absolutt nødvendige for å kunne kontrollere om legemidlet til dyr samsvarer med formelen når søkeren unntaksvis foreslår en analysemetode for testing av det ferdige preparatet som ikke omfatter kvantitativ bestemmelse av samtlige virkestoffer (eller av bestanddelene i hjelpestoffet som er underlagt samme krav som virkestoffene).

Det samme gjelder når kvalitetskontrollen av det ferdige preparatet avhenger av kontrolltestene som foretas under tilvirkningen, særlig når preparatet i det vesentlige defineres ved måten det tilvirkes på.

Når et mellomprodukt kan lagres før videre behandling eller førstegangs sammensetning, skal det defineres en holdbarhetstid for mellomproduktet på grunnlag av data fra stabilitetsstudier.

E. KONTROLL AV DET FERDIGE PREPARATET

I forbindelse med kontrollen av det ferdige preparatet omfatter et preparatparti samtlige enheter av en legemiddelform som er framstilt av samme opprinnelige mengde av utgangsstoffer, og som har gjennomgått den samme serien av tilvirknings- og/eller steriliseringsprosesser, eller, dersom det dreier seg om en kontinuerlig produksjonsprosess, samtlige enheter som er tilvirket i løpet av et bestemt tidsrom.

Søknaden om markedsføringstillatelse skal inneholde en fortegnelse over testene av hvert parti av det ferdige preparatet som gjennomføres rutinemessig. Hyppigheten av testene som ikke gjennomføres rutinemessig, skal angis. Frigivelsesgrensene skal også angis.

Dokumentasjonen skal omfatte opplysninger om kontrolltester av det ferdige preparatet ved frigivelse. De skal framlegges i samsvar med kravene nedenfor.

Bestemmelsene i de relevante monografiene og de generelle kapitlene i Den europeiske farmakopé, eller eventuelt i en medlemsstats farmakopé, får anvendelse på alle legemidler som er definert der.

Dersom det brukes andre testmetoder og grenseverdier enn de som er nevnt i de relevante monografiene og de generelle kapitlene i Den europeiske farmakopé eller eventuelt i en medlemsstats farmakopé, må det godtgjøres at det ferdige preparatet, dersom det er blitt testet i samsvar med disse monografiene, oppfyller kvalitetskravene i den aktuelle farmakopeen for den aktuelle legemiddelformen.

• 1. Generelle egenskaper ved det ferdige preparatet

  Visse tester av de generelle egenskapene ved et preparat skal alltid inngå i testene av det ferdige preparatet. Disse testene skal, dersom det er relevant, omfatte kontroll av gjennomsnittsmasse og største tillatte avvik, mekaniske, fysiske eller mikrobiologiske tester, organoleptiske egenskaper samt fysiske kjennetegn som densitet, pH og brytningstall. For hver av disse egenskapene skal søkeren i hvert enkelt tilfelle angi standarder og toleransegrenser.

  Testforholdene og, dersom det er relevant, utstyr og apparater som brukes, samt standardene skal beskrives detaljert dersom de ikke er oppført i Den europeiske farmakopé eller i medlemsstatenes nasjonale farmakopeer; det samme gjelder når metodene som er fastsatt i farmakopeene, ikke får anvendelse.

  Videre skal det for faste legemiddelformer som skal gis peroralt, utføres in vitro-studier av virkestoffenes frisettings- og løsningshastighet, med mindre noe annet er begrunnet. Disse studiene skal også utføres når tilførselen skjer på andre måter, dersom vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstaten anser dette for nødvendig.

• 2. Identifikasjon og kvantitativ bestemmelse av virkestoffene

  Identifikasjon og kvantitativ bestemmelse av virkestoffene skal utføres enten på en representativ prøve fra produksjonspartiet eller på et antall doseringsenheter som analyseres hver for seg.

  Med mindre det foreligger en behørig begrunnelse, skal største tillatte avvik for innholdet av virkestoffer i det ferdige preparatet ikke være mer enn ± 5 % på tilvirkningstidspunktet.

  På grunnlag av stabilitetstestene skal tilvirkeren utarbeide begrunnede forslag til største tillatte avvik for innholdet av virkestoffer i det ferdige preparatet for hele den foreslåtte holdbarhetstiden.

  I visse tilfeller med særlig komplekse blandinger, der kvantitativ bestemmelse av virkestoffer som forekommer i stort antall eller i svært små mengder, vil kreve svært kompliserte undersøkelser som vanskelig kan gjennomføres for hvert produksjonsparti, godtas det at ett eller flere virkestoffer i det ferdige preparatet ikke bestemmes kvantitativt, under den uttrykkelige forutsetningen at det foretas kvantitativ bestemmelse av mellomproduktene under tilvirkningen. Denne forenklede framgangsmåten kan ikke utvides til også å omfatte karakterisering av de aktuelle stoffene. Denne forenklede framgangsmåten skal suppleres med en metode for kvantitativ vurdering som gjør det mulig for vedkommende myndigheter å kontrollere om legemidlet som er bragt i omsetning, er i samsvar med spesifikasjonene.

  En biologisk kvantitativ bestemmelse in vivo eller in vitro er obligatorisk dersom fysisk-kjemiske metoder ikke er tilstrekkelige til å gi egnet informasjon om preparatets kvalitet. En slik kvantitativ bestemmelse skal om mulig omfatte referansemateriale og statistiske analyser som gjør det mulig å beregne sannsynlighetsgrenser. Dersom det ikke kan utføres slike tester på det ferdige preparatet, kan de utføres på et mellomprodukt så sent som mulig i tilvirkningsprosessen.

  Når det skjer en nedbrytning under tilvirkningen av det ferdige preparatet, skal de høyeste tillatte nivåene for nedbrytingsproduktene, enkeltvis og samlet, umiddelbart etter tilvirkningen angis.

  Dersom opplysningene i avsnitt B viser en betydelig overdosering av et virkestoff ved tilvirkningen av legemidlet til dyr, eller dersom stabilitetsdata viser at den kvantitative bestemmelsen av virkestoffet forringes ved lagring, skal beskrivelsen av kontrollene av det ferdige preparatet, dersom det er relevant, også omfatte en kjemisk eller om nødvendig en toksikologisk-farmakologisk undersøkelse av endringene som har skjedd i stoffet, eventuelt med en karakterisering og/eller kvantitativ bestemmelse av nedbrytingsproduktene.

• 3. Identifisering og kvantitativ bestemmelse av bestanddeler i hjelpestoffene

  En identifikasjonstest og en test av øvre og nedre grenseverdi skal være obligatorisk for hvert enkelt antimikrobielle konserveringsmiddel og for ethvert hjelpestoff som kan påvirke virkestoffets biotilgjengelighet, med mindre biotilgjengeligheten garanteres ved hjelp av andre egnede tester. En identifikasjonstest og en test av øvre grenseverdi skal være obligatorisk for alle antioksidanter og for alle hjelpestoffer som kan påvirke fysiologiske funksjoner negativt, herunder en test av nedre grenseverdi for antioksidanter ved frigivelsestidpunktet.

• 4. Sikkerhetstester

  Foruten de toksikologisk-farmakologiske testene som framlegges sammen med søknaden om markedsføringstillatelse, skal den analytiske dokumentasjonen inneholde opplysninger om sikkerhetstester, f.eks. med hensyn til sterilitet og bakterielle endotoksiner, når slike tester skal foretas rutinemessig for å kontrollere preparatets kvalitet.

F. STABILTETSTEST

• 1. Virkestoffer

  En omtestingsperiode og oppbevaringsvilkår for virkestoffet skal angis, unntatt i tilfeller der virkestoffet omfattes av en monografi i Den europeiske farmakopé og produsenten av det ferdige preparatet fullt ut omtester virkestoffet umiddelbart før det tas i bruk i tilvirkningen av det ferdige preparatet.

  Stabilitetsdata skal framlegges som støtte for den definerte omtestingsperioden og oppbevaringsvilkårene. Typen av stabilitetsstudier som er utført, hvilke protokoller og analysemetoder som er brukt, og validering av disse, skal framlegges sammen med de detaljerte resultatene. Stabilitetsforpliktelsen med et sammendrag av protokollen skal også framlegges.

  Dersom et egnethetssertifikat for virkestoffet fra den foreslåtte kilden er tilgjengelig og dette angir en omtestingsperiode og oppbevaringsvilkår, kreves det imidlertid ikke stabilitetsdata for virkestoffet fra den aktuelle kilden.

• 2. Ferdig preparat

  Det skal gis en beskrivelse av undersøkelsene som ligger til grunn for holdbarhetstiden, de anbefalte oppbevaringsvilkårene og spesifikasjonene ved endt holdbarhetstid som søkeren har foreslått.

  Typen av stabilitetsstudier som er utført, hvilke protokoller og analysemetoder som er brukt, og validering av disse, skal framlegges sammen med de detaljerte resultatene.

  Dersom det ferdige preparatet krever rekonstituering eller fortynning før det skal gis, skal det foreligge opplysninger om foreslått holdbarhetstid og spesifikasjoner for preparatet etter rekonstituering/fortynning, underbygd av relevante stabilitetsdata.

  For flerdosebeholdere skal det, dersom det er relevant, framlegges stabilitetsdata for å dokumentere preparatets holdbarhet etter at emballasjen er brutt, og det skal angis en spesifikasjon for bruk.

  Dersom det er mulig at et ferdig preparat kan danne nedbrytingsprodukter, skal søkeren opplyse om dette og angi identifikasjons- og testmetoder.

  Konklusjonene skal inneholde analyseresultatene som ligger til grunn for den foreslåtte holdbarhetstiden, og dersom det er relevant, holdbarhetstiden etter at produktet er tatt i bruk, under de anbefalte oppbevaringsvilkårene og spesifikasjonene for det ferdige preparatet ved endt holdbarhetstid, samt eventuell holdbarhet for det ferdige preparatet etter at det er tatt i bruk under disse anbefalte oppbevaringsvilkårene.

  Det høyeste tillatte nivået av nedbrytingsprodukter, enkeltvis og samlet, ved endt holdbarhetstid skal angis.

  En studie av interaksjonen mellom preparatet og beholderen skal framlegges i alle tilfeller der en risiko for en slik interaksjon anses som mulig, særlig når det dreier seg om injeksjonspreparater.

  Stabilitetsforpliktelsen med et sammendrag av protokollen skal også framlegges.

G. ANNEN INFORMASJON

Informasjon som gjelder legemidlet til dyrs kvalitet, og som ikke omfattes av de foregående avsnittene, kan tas med i dokumentasjonen.

For premikser for medisinfôr (preparater som er ment å inngå i medisinfôr) skal det framlegges informasjon om iblandingsprosenter, instruksjoner om iblanding, homogenitet i fôr, kompatibelt/egnet fôr, stabilitet i fôr og foreslått holdbarhetstid. Det skal også framlegges en spesifikasjon for medisinfôret tilvirket ved bruk av de nevnte premiksene i samsvar med den anbefalte bruksanvisningen.

DEL 3

Sikkerhets- og restmengdetester

Opplysningene og dokumentene som i henhold til artikkel 12 nr. 3 bokstav j) annet og fjerde strekpunkt skal være vedlagt søknaden om markedsføringstillatelse, skal framlegges i samsvar med kravene nedenfor.

A. SIKKERHETSTESTER

Kapittel I

Utføring av tester

Sikkerhetsdokumentasjonen skal vise

• a) legemidlet til dyrs potensielle toksisitet og eventuelle farlige eller uønskede virkninger som kan opptre ved de anbefalte vilkårene for bruk på dyr; slike virkninger skal vurderes i forhold til den aktuelle sykdommens alvorlighetsgrad,

• b) eventuelle skadelige virkninger hos mennesker på grunn av restmengder av legemidlet til dyr eller av et stoff i næringsmidler framstilt av behandlede dyr, og problemene slike restmengder kan medføre ved industriell bearbeiding av næringsmidler,

• c) mulige farer for mennesker som følge av eksponering for legemidlet til dyr, f.eks. når det gis til dyret,

• d) de potensielle risikoene for miljøet som følge av bruk av legemidlet til dyr.

Alle resultatene skal være pålitelige og allmenngyldige. Der det er berettiget, skal det anvendes matematiske og statistiske framgangsmåter for utarbeiding av forsøksmetodene og vurdering av resultatene. Dessuten skal det framlegges opplysninger om preparatets terapeutiske potensial og om hvilke farer som er forbundet med bruken av det.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å undersøke metabolittene i den opprinnelige forbindelsen dersom det er disse som gir restmengdene som gir grunn til bekymring.

Når et hjelpestoff brukes på det farmasøytiske området for første gang, skal det anses som et virkestoff.

• 1. Nøyaktig identifisering av preparatet og dets virkestoff(er)

  • Internasjonalt fellesnavn (INN)

  • Navnet som brukes av Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi (IUPAC)

  • CAS-nummer (Chemical Abstract Service)

  • Terapeutisk, farmakologisk og kjemisk klassifisering

  • Synonymer og forkortelser

  • Strukturformel

  • Molekylformel

  • Molekylvekt

  • Grad av urenheter

  • Urenhetenes kvalitative og kvantitative sammensetning

  • Beskrivelse av fysiske egenskaper

  • Smeltepunkt

  • Kokepunkt

  • Damptrykk

  • Løselighet i vann og organiske løsemidler, uttrykt i g/l, med angivelse av temperatur

  • Densitet

  • Brytningsindeks, rotasjon osv.

  • Preparatets sammensetning

• 2. Farmakologi

  Farmakologiske studier er av grunnleggende betydning for å klargjøre hvilke virkemåter som ligger til grunn for legemidlet til dyrs terapeutiske virkning, og farmakologiske studier utført på forsøksdyr og på målarten skal derfor tas med i del 4.

  Farmakologiske studier kan imidlertid også bidra til å belyse toksikologiske fenomener. Når et legemiddel til dyr gir farmakologiske virkninger uten toksisk reaksjon, eller ved lavere doser enn det som kreves for å framkalle toksisitet, skal det tas hensyn til disse farmakologiske virkningene ved vurderingen av legemidlet til dyrs sikkerhet.

  Før sikkerhetsdokumentasjonen skal det derfor alltid først gis en detaljert beskrivelse av farmakologiske undersøkelser som er utført på forsøksdyr, og all relevant informasjon som er sett i kliniske studier av måldyret.

• 2.1. Farmakodynamikk

  Det skal framlegges informasjon om virkestoffets eller virkestoffenes virkemåte sammen med informasjon om primære og sekundære farmakodynamiske virkninger for å bidra til forståelsen av eventuelle bivirkninger i dyrestudiene.

• 2.2. Farmakokinetikk

  Det skal framlegges data om hva som skjer med virkestoffet og dets metabolitter hos artene som brukes i de toksikologiske studiene, herunder absorpsjon, distribusjon, metabolisme og utskilling. Dataene skal knyttes til funnene som gjelder dose/virkning i de farmakologiske og toksikologiske studiene, for å fastslå adekvat eksponering. En sammenligning med de farmakokinetiske dataene fra studiene av målartene, del 4 kapittel I avsnitt A.2, skal tas med i del 4 for å bestemme relevansen av resultatene oppnådd i de toksikologiske studiene av toksisitet hos målartene.

• 3. Toksikologi

  Dokumentasjonen om toksikologi skal følge retningslinjene offentliggjort av Byrået om den generelle metoden for testing og veiledning for bestemte studier. Disse retningslinjene omfatter

  • 1) grunnleggende tester som kreves for alle nye legemidler til dyr til bruk på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, for å vurdere sikkerheten ved eventuelle restmengder som forekommer i næringsmidler beregnet på konsum,

  • 2) ytterligere tester som kan være nødvendige av spesifikke toksikologiske hensyn, f.eks. hensyn forbundet med virkestoffets eller virkestoffenes struktur, klasse og virkemåte,

  • 3) spesielle tester som kan være til hjelp ved fortolkningen av data framkommet i grunnleggende tester eller i tilleggstester.

  Studiene skal utføres med virkestoffet eller virkestoffene, ikke med preparatet. Når det kreves studier av preparatet, er dette angitt i teksten nedenfor.

• 3.1. Toksisitet ved enkeltdosering

  Studier av toksisitet ved enkeltdosering kan brukes til å forutsi

  • mulige virkninger av akutt overdosering hos målartene,

  • mulige virkninger ved utilsiktet administrering til mennesker,

  • hvilke doser som kan være egnet i studiene av gjentatt dosering.

  Studiene av toksisitet ved enkeltdosering bør gi informasjon om stoffets akutte toksiske virkning og tidsforløpet for når virkningene inntrer og avtar.

  Studiene som skal utføres, skal velges ut med sikte på å gi informasjon om sikkerhet for brukeren; dersom det f.eks. forventes at brukeren av legemidlet til dyr utsettes for en vesentlig eksponering via innånding eller hudkontakt, skal disse eksponeringsveiene undersøkes.

• 3.2. Toksisitet ved gjentatt dosering

  Testing av toksisitet ved gjentatt dosering har som formål å avdekke fysiologiske og/eller patologiske endringer som følge av gjentatt administrering av virkestoffet eller kombinasjonen av virkestoffer som undersøkes, og bestemme hvilken sammenheng det er mellom disse endringene og doseringen.

  For farmakologiske virkestoffer eller legemidler til dyr som utelukkende er beregnet på dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, vil en studie av toksisitet ved gjentatt dosering hos én forsøksdyreart vanligvis være tilstrekkelig. Denne studien kan erstattes av en studie av måldyret. Tilførselshyppighet og -vei samt studiens varighet skal velges, idet det tas hensyn til de foreslåtte vilkårene for klinisk bruk. Utprøveren skal begrunne utprøvingenes omfang og varighet og doseringer som er valgt.

  For stoffer eller legemidler til dyr som er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal det utføres en studie av toksisitet ved gjentatt dosering (90 dager) på en gnagerart og en ikke-gnagerart for å identifisere målorganer og toksikologiske endepunkter samt den egnede arten og de dosenivåene som eventuelt skal brukes ved testing av kronisk toksisitet.

  Utprøveren skal begrunne sitt valg av art, idet det tas hensyn til tilgjengelig kunnskap om preparatets metabolisme hos dyr og mennesker. Teststoffet skal gis peroralt. Utprøveren skal behørig begrunne sitt valg av tilførselsmåte og -frekvens samt utprøvingenes varighet.

  Den høyeste dosen bør normalt velges, slik at skadelige virkninger framkalles. Det laveste dosenivået bør ikke framkalle tegn på toksisitet.

  Vurderingen av de toksiske virkningene skal foretas på grunnlag av en observasjon av atferd, vekst, hematologiske og fysiologiske tester, særlig i tilknytning til ekskresjonsorganene, samt på grunnlag av obduksjonsrapporter og tilhørende histologiske data. Valg av type og omfang av hver testgruppe avhenger av hvilken dyreart som brukes, og av den vitenskapelige kunnskapen på det aktuelle tidspunktet.

  For nye kombinasjoner av kjente stoffer som er blitt undersøkt i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, kan testene av gjentatt dosering, med unntak av de tilfellene der toksisitetstester har vist potenserende virkning eller nye toksiske virkninger, endres på egnet måte av utprøveren, som skal begrunne disse endringene.

• 3.3. Toleranse hos målartene

  Det skal framlegges et sammendrag av alle tegn på intoleranse som er observert i studier av målartene, vanligvis med den endelige sammensetningen, i samsvar med kravene i del 4 kapittel 1 avsnitt B. De aktuelle studiene, ved hvilken dosering intoleransen oppsto, og de aktuelle artene og rasene skal identifiseres. Det skal også framlegges informasjon om eventuelle uforutsette fysiologiske endringer. De fullstendige rapportene om disse studiene skal inngå i del 4.

• 3.4. Reproduksjonstoksisitet, herunder utviklingstoksisitet

• 3.4.1. Studie av virkninger på forplantningsevnen

  Formålet med denne studien er å identifisere en mulig svekkelse av hann- eller hunndyrs forplantningsevne eller skadelige virkninger på avkommet som følge av tilførsel av legemidlene til dyr eller stoffet som undersøkes.

  For farmakologiske virkestoffer eller legemidler til dyr som er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal studien av virkning på forplantningsevnen utføres i form av en flergenerasjonsstudie utformet for å oppdage eventuelle virkninger på pattedyrs forplantningsevne. Dette omfatter virkninger på hann- og hunndyrs fertilitet, paring, befruktning, implantasjon, evne til å opprettholde drektighet fram til fødsel, fødsel, laktasjon, overlevelse, vekst og utvikling av avkom fra fødsel fram til avvenning, kjønnsmodenhet og avkommets forplantningsevne som voksent individ. Det skal brukes minst tre forskjellige dosenivåer. Den høyeste dosen skal velges slik at skadelige virkninger framkalles. Det laveste dosenivået bør ikke framkalle tegn på toksisitet.

• 3.4.2. Studie av utviklingstoksisitet

  For farmakologiske virkestoffer eller legemidler til dyr som er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal det utføres tester av utviklingstoksisitet. Disse testene skal være utformet slik at de påviser alle bivirkninger hos det drektige hunndyret og på embryo- og fosterutviklingen som følge av hunndyrets eksponering fra implantasjon og i hele drektighetsperioden fram til dagen før beregnet fødsel. Slike bivirkninger omfatter økt toksisitet i forhold til det som er observert hos ikke-drektige hunndyr, embryo-/fosterdød, endret fostervekst og strukturelle endringer hos fosteret. Det skal utføres en test av utviklingstoksisitet hos rotte. Avhengig av resultatene kan det være nødvendig å utføre en studie av en annen art i samsvar med etablerte retningslinjer.

  For farmakologiske virkestoffer eller legemidler til dyr som ikke er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal studien av utviklingstoksisitet utføres på minst én art, som kan være målarten, dersom preparatet er beregnet på hunndyr som kan brukes til oppdrett. Dersom bruken av legemidlet til dyr medfører betydelig eksponering for brukere, skal det utføres standardstudier av utviklingstoksisitet.

• 3.5. Genotoksisitet

  Det skal gjennomføres tester med tanke på genotoksisk potensial for å oppdage endringer som et stoff kan forårsake i cellenes genetiske materiale. Alle stoffer som er beregnet på bruk i legemidler til dyr for første gang, må vurderes med henblikk på eventuelle genotoksiske egenskaper.

  Det skal normalt gjennomføres et standardutvalg av genotoksisitetstester in vitro og in vivo på virkestoffene i samsvar med etablerte retningslinjer. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig å teste en eller flere metabolitter som forekommer som restmengder i næringsmidler.

• 3.6. Kreftframkallende egenskaper

  I beslutningen om hvorvidt det kreves testing av kreftframkallende egenskaper, skal det tas hensyn til resultatene av genotoksisitetstester, forholdet mellom struktur og aktivitet og funnene i systemiske toksisitetstester som kan være relevante for neoplastiske lesjoner i langtidsstudier.

  Det skal tas hensyn til hver kjente artsspesifisitet i toksisitetsmekanismen og eventuelle forskjeller i metabolisme mellom forsøksartene, måldyreartene og mennesker.

  Når testing av kreftframkallende egenskaper er nødvendig, er standardkravet en toårig studie av rotte og en 18 måneder lang studie av mus. Med relevant vitenskapelig begrunnelse kan studier av kreftframkallende egenskaper utføres på én gnagerart, fortrinnsvis rotte.

• 3.7. Unntak

  Dersom et legemiddel til dyr er beregnet på lokal bruk, skal den systemiske absorpsjonen undersøkes hos måldyreartene. Dersom det påvises at den systemiske absorpsjonen er ubetydelig, kan testing av toksisitet ved gjentatt dosering, reproduksjonstoksisitet og kreftframkallende egenskaper utelates, med mindre

  • det i henhold til de forventede bruksvilkårene forventes at dyret får tilført legemidlet til dyr peroralt, eller

  • det i henhold til de tiltenkte bruksvilkårene forventes at brukeren eksponeres for legemidlet til dyr på annen måte enn gjennom huden, eller

  • virkestoffet eller metabolittene kan overføres til næringsmidler som stammer fra det behandlede dyret.

• 4. Andre krav

• 4.1. Spesielle studier

  For spesielle grupper av stoffer eller dersom virkningene som observeres hos dyr i studier av toksisitet ved gjentatt dosering, omfatter endringer som f.eks. tyder på immuntoksisitet, nevrotoksisitet eller endokrin dysfunksjon, skal det kreves ytterligere testing, f.eks. sensibiliseringsstudier eller testing med tanke på forsinket nevrotoksisitet. Avhengig av preparatets art kan det være nødvendig å utføre ytterligere studier for å vurdere de underliggende mekanismene for den toksiske effekten eller irritasjonspotensialet. Slike studier skal vanligvis utføres med den endelige sammensetningen.

  Ved utformingen av denne typen studier og vurdering av resultatene skal det tas hensyn til aktuell vitenskapelig kunnskap og etablerte retningslinjer.

• 4.2. Restmengders mikrobiologiske egenskaper

• 4.2.1. Mulige virkninger på tarmfloraen hos mennesker

  Den mikrobiologiske risikoen som restmengder av antimikrobielle forbindelser utgjør for menneskers tarmflora, skal undersøkes i samsvar med etablerte retningslinjer.

• 4.2.2. Mulige virkninger på mikroorganismer som brukes til industriell bearbeiding av næringsmidler

  I visse tilfeller kan det være nødvendig å utføre tester for å bestemme om mikrobiologisk virksomme restmengder kan påvirke teknologiske prosesser ved industriell bearbeiding av næringsmidler.

• 4.3. Observasjoner hos mennesker

  Det skal framlegges informasjon om hvorvidt de farmakologiske virkestoffene i legemidlet til dyr brukes som legemidler til mennesker; dersom det er tilfellet, skal det utarbeides en oversikt over alle virkninger (herunder bivirkninger) som er observert hos mennesker, samt årsakene til disse, i den grad de kan ha betydning for vurderingen av legemidlet til dyrs sikkerhet, herunder, dersom det er relevant, resultater fra publiserte studier; dersom bestanddelene i legemidlet til dyr ikke, eller ikke lenger, brukes som legemidler til mennesker, skal årsakene til dette oppgis.

• 4.4. Utvikling av resistens

  Data om mulig framvekst av resistente bakterier som har relevans for menneskers helse, er nødvendige når det gjelder legemidler til dyr. I denne forbindelse er mekanismen som ligger til grunn for utviklingen av slik resistens, særlig viktig. Dersom det er nødvendig, skal det foreslås tiltak for å begrense utviklingen av resistens ved den tiltenkte bruken av legemidlet til dyr.

  Resistens som er relevant for klinisk bruk av legemidlet til dyr, skal behandles i samsvar med del 4. Dersom det er relevant, skal det angis krysshenvisninger til dataene i del 4.

• 5. Brukersikkerhet

  Dette avsnittet skal omfatte en drøfting av virkningene som er funnet i de foregående avsnittene, og knytte dette til typen og omfanget av menneskers eksponering for preparatet med henblikk på å utforme egnede advarsler til brukere og andre risikohåndteringstiltak.

• 6. Miljørisikovurdering

• 6.1. Miljørisikovurdering av legemidler til dyr som ikke inneholder eller består av genmodifiserte organismer

  Det skal foretas en miljørisikovurdering for å vurdere de mulige skadelige virkningene som bruken av legemidlene til dyr kan ha for miljøet, og for å identifisere risikoene knyttet til slike virkninger. I vurderingen skal eventuelle forebyggende tiltak som kan være nødvendig for å redusere slike risikoer, også identifiseres.

  Vurderingen skal vanligvis utføres i to faser. Den første fasen av vurderingen skal alltid gjennomføres. Nærmere opplysninger om vurderingen skal framlegges i samsvar med gjeldende retningslinjer. Disse skal omfatte miljøets potensielle eksponering for preparatet og risikonivået knyttet til slik eksponering, idet det særlig tas hensyn til

  • måldyreartene og det foreslåtte bruksmønsteret,

  • tilførselsmåte, særlig sannsynligheten for at preparatet går direkte ut i økosystemet,

  • mulig utskilling av preparatet, dets virkestoffer eller relevante metabolitter i miljøet via behandlede dyr; persistens i slike ekskreter,

  • kassering av ubrukte legemidler til dyr eller annet avfall.

  I den andre fasen skal det gjennomføres ytterligere spesifikke undersøkelser av preparatets skjebne og virkninger på bestemte økosystemer i samsvar med etablerte retningslinjer. Her skal det tas hensyn til i hvor stor grad miljøet eksponeres for preparatet samt tilgjengelig informasjon om det eller de berørte stoffenes fysisk-kjemiske, farmakologiske og/eller toksikologiske egenskaper, herunder metabolitter i tilfelle en risiko er identifisert, som er framkommet under andre tester og utprøvinger som kreves i henhold til dette direktiv.

• 6.2. Miljørisikovurdering av legemidler til dyr som inneholder eller består av genmodifiserte organismer

  For et legemiddel til dyr som inneholder eller består av genmodifiserte organismer, skal søknaden også ledsages av dokumentene som kreves i henhold til artikkel 2 og del C i direktiv 2001/18/EF.

Kapittel II

Framlegging av opplysninger og dokumenter

Dokumentasjonen om sikkerhetstester skal omfatte følgende:

• En fortegnelse over alle studier som inngår i dokumentasjonen.

• En erklæring som bekrefter at alle data som er kjent av søkeren på inngivelsestidspunktet, enten disse er gunstige eller ugunstige, er tatt med.

• En begrunnelse dersom en bestemt type studie er utelatt.

• En forklaring på hvorfor en alternativ type studie er tatt med.

• En drøfting av hvordan en studie som er utført før studier utført i samsvar med god laboratoriepraksis i samsvar med direktiv 2004/10/EF, kan bidra til den samlede risikovurderingen.

Hver studierapport skal inneholde følgende:

• En kopi av studieplanen (protokoll).

• En erklæring om samsvar med god laboratoriepraksis, dersom det er relevant.

• En beskrivelse av metodene, apparatene og materialene som er brukt.

• En begrunnelse for og beskrivelse av testsystemet.

• En beskrivelse av resultatene som er oppnådd, som bør være så detaljert at det er mulig å vurdere resultatene kritisk og uavhengig av den fortolkning forfatteren har gitt.

• En statistisk analyse av resultatene, dersom det er relevant.

• En drøfting av resultatene med kommentarer om nivåer med eller uten observert virkning samt om eventuelle uvanlige funn.

• En detaljert beskrivelse og grundig drøfting av resultatene fra studien av sikkerhetsprofilen til virkestoffet og om dennes betydning for vurderingen av den mulige risikoen som restmengder utgjør for mennesker.

B. RESTMENGDETESTER

Kapittel I

Utføring av tester

• 1. Innledning

  I dette vedlegg får definisjonene i rådsforordning (EØF) nr. 2377/9045 anvendelse.

  Formålet med å undersøke nedbrytingen av restmengder fra spiselige vev eller egg eller melk og honning fra behandlede dyr er å bestemme under hvilke forhold og i hvilket omfang restmengder fortsatt kan være til stede i næringsmidler produsert av disse dyrene. I tillegg skal studiene gjøre det mulig å fastsette en tilbakeholdelsestid.

  For legemidler til dyr som er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal dokumentasjonen om restmengder vise

  • 1) i hvilken utstrekning og hvor lenge restmengder av legemidlet til dyr eller dets metabolitter blir værende i spiselige vev hos behandlede dyr eller i melk, egg og/eller honning fra disse,

  • 2) at det, for å unngå enhver helsefare for forbrukere som følge av næringsmidler fra behandlede dyr eller problemer for den industrielle bearbeidingen av næringsmidler, er mulig å fastsette realistiske tilbakeholdelsestider som kan overholdes under de praktiske forholdene i landbruket,

  • 3) at analysemetoden(e) som er brukt i studien av nedbryting av restmengder, er tilstrekkelig validert til å kunne sikre at dataene om restmengder som framlegges, er egnet som grunnlag for en tilbakeholdelsestid.

• 2. Metabolisme og restmengdekinetikk

• 2.1. Farmakokinetikk (absorpsjon, distribusjon, metabolisme, utskilling)

  Det skal framlegges et sammendrag av farmakokinetiske data med krysshenvisning til de farmakokinetiske studiene av målartene framlagt i del 4. Det er ikke nødvendig å framlegge den fullstendige studierapporten.

  Formålet med farmakokinetiske studier når det gjelder restmengder av legemidler til dyr, er å vurdere absorpsjon, distribusjon, metabolisme og utskilling av preparatet hos målartene.

  Det ferdige preparatet eller en sammensetning som har tilsvarende egenskaper med hensyn til biotilgjengelighet, skal gis måldyreartene i høyeste anbefalte dose.

  Omfanget av absorpsjonen av legemidlet til dyr skal beskrives detaljert, idet det tas hensyn til tilførselsmåten. Dersom det påvises at den systemiske absorpsjonen av legemidler til lokal bruk er ubetydelig, kreves det ikke ytterligere restmengdestudier.

  Distribusjonen av legemidlet til dyr i målarten skal beskrives, og muligheten for plasmaproteinbinding eller overgang til melk eller egg og for akkumulering av lipofile forbindelser skal vurderes.

  Preparatets utskillingsveier fra måldyrearten skal beskrives. De viktigste metabolittene skal identifiseres og karakteriseres.

• 2.2. Nedbryting av restmengder

  Formålet med disse studiene, som måler hvor fort restmengdene nedbrytes hos måldyreartene etter siste tilførsel av preparatet, er å fastsette tilbakeholdelsestiden.

  Etter at forsøksdyret har fått den siste dosen av legemidlet til dyr, skal restmengdene bestemmes et tilstrekkelig antall ganger ved hjelp av validerte analysemetoder; de tekniske framgangsmåtene og påliteligheten og følsomheten til metodene som er brukt, skal angis.

• 3. Metode for analysering av restmengder

  Analysemetoden(e) som brukes i studien(e) av nedbryting av restmengder og valideringen av denne eller disse skal beskrives detaljert.

  Følgende egenskaper skal beskrives:

  • Spesifisitet.

  • Nøyaktighet.

  • Presisjon.

  • Påvisningsgrense.

  • Kvantifiseringsgrense.

  • Gjennomførbarhet og anvendelighet under normale laboratorieforhold.

  • Mottakelighet for interferens.

  • Restmengdenes stabilitet.

  Den foreslåtte analysemetodes egnethet skal vurderes ut fra det vitenskapelig og tekniske utviklingstrinnet på tidspunktet for inngivelse av søknaden.

  Analysemetoden skal presenteres i et internasjonalt anerkjent format.

Kapittel II

Framlegging av opplysninger og dokumenter

• 1. Identifisering av preparatet

  Det eller de legemidlene til dyr som er brukt i testene, skal identifiseres med en angivelse av

  • sammensetning,

  • resultatene av de fysiske og kjemiske testene (styrke og renhet) for de relevante partiene,

  • partinummer,

  • forhold til det ferdige preparatet,

  • spesifikk aktivitet og de merkede stoffenes isotopiske renhet,

  • merkede atomers posisjon i molekylet.

  Dokumentasjonen om restmengdetester skal omfatte følgende:

  • En fortegnelse over alle studier som inngår i dokumentasjonen.

  • En erklæring som bekrefter at alle data som er kjent av søkeren på inngivelsestidspunktet, enten disse er gunstige eller ugunstige, er tatt med.

  • En begrunnelse dersom en bestemt type studie er utelatt.

  • En forklaring på hvorfor en alternativ type studie er tatt med.

  • En drøfting av hvordan en studie som er utført før studier som er utført i samsvar med god laboratoriepraksis, kan bidra til den samlede risikovurderingen.

  • Et forslag til tilbakeholdelsestid.

  Hver studierapport skal inneholde følgende:

  • En kopi av studieplanen (protokoll).

  • En erklæring om samsvar med god laboratoriepraksis, dersom det er relevant.

  • En beskrivelse av metodene, apparatene og materialene som er brukt.

  • En beskrivelse av resultatene som er oppnådd, som bør være så detaljert at det er mulig å vurdere resultatene kritisk og uavhengig av den fortolkning forfatteren har gitt.

  • En statistisk analyse av resultatene, dersom det er relevant.

  • En drøfting av resultatene.

  • En objektiv drøfting av resultatene som er oppnådd, og forslag til tilbakeholdelsestider som er nødvendige for å sikre at restmengder som vil kunne utgjøre en fare for forbrukere, ikke lenger finnes i næringsmidler fra behandlede dyr.

DEL 4

Preklinisk og klinisk utprøving

Opplysningene og dokumentene som i henhold til artikkel 12 nr. 3 bokstav j) tredje strekpunkt skal være vedlagt søknader om markedsføringstillatelse, skal framlegges i samsvar med kravene nedenfor.

Kapittel I

Prekliniske krav

Prekliniske studier er nødvendig for å bestemme preparatets farmakologiske aktivitet og toleranse.

A. FARMAKOLOGI

• A.1. Farmakodynamikk

  De farmakodynamiske virkningene av virkestoffet eller virkestoffene i legemidlet til dyr skal karakteriseres.

  For det første skal virkemåten og de farmakologiske virkningene som ligger til grunn for den anbefalte praktiske bruken, beskrives på tilfredsstillende måte. Resultatene skal uttrykkes i kvantitativ form (kurver for dose/virkning, tid/virkning osv.) og om mulig sammenlignet med et stoff med kjent virkning. Dersom det hevdes at et virkestoff har en sterkere virkning, skal forskjellen påvises og være statistisk signifikant.

  For det andre skal det framlegges en generell farmakologisk vurdering av virkestoffet, med særlig henblikk på mulige sekundære farmakologiske virkninger. Generelt skal virkningene på de viktigste kroppsfunksjonene undersøkes.

  Det skal også undersøkes hvilken virkning andre av preparatenes egenskaper (som tilførselsvei eller sammensetning) har på virkestoffets farmakologiske aktivitet.

  Jo nærmere den anbefalte dosen kommer den dosen som kan framkalle bivirkninger, desto grundigere skal slike undersøkelser være.

  Forsøksteknikkene, med mindre de er standardprosedyrer, skal beskrives så detaljert at de kan gjentas, og utprøveren skal påvise deres validitet. Det skal redegjøres detaljert for forsøksresultatene, og for visse typer tester skal statistisk signifikans angis.

  En eventuell kvantitativ endring i reaksjonene som følge av gjentatt tilførsel skal også undersøkes, med mindre det gis vektige grunner for at dette er utelatt.

  Faste kombinasjoner kan være motivert enten av farmakologiske forhold eller av kliniske indikasjoner. I det første tilfellet skal de farmakodynamiske og/eller farmakokinetiske studiene påvise de interaksjonene som gjør selve kombinasjonen verdifull ved klinisk bruk. I det andre tilfellet, når den vitenskapelige begrunnelsen for kombinasjonen skal finnes gjennom kliniske forsøk, skal det undersøkes om kombinasjonens forventede virkninger kan påvises hos dyr, og som et minimum skal betydningen av eventuelle bivirkninger undersøkes. Dersom en kombinasjon inneholder et nytt virkestoff, skal det først ha vært foretatt en grundig undersøkelse av det aktuelle stoffet.

• A.2. Utvikling av resistens

  Når det er relevant, er data om mulig framvekst av resistente organismer av klinisk relevans nødvendig for legemidler til dyr. I denne forbindelse er mekanismen som ligger til grunn for utviklingen av slik resistens, særlig viktig. Søkeren skal foreslå tiltak for å begrense utviklingen av resistens ved den tiltenkte bruken av legemidlet til dyr.

  Når det er relevant, skal det angis krysshenvisninger til dataene i del 3.

• A.3 Farmakokinetikk

  I forbindelse med vurderingen av legemidlet til dyrs kliniske sikkerhet og effekt kreves det grunnleggende farmakokinetiske data om et nytt virkestoff.

  Formålet med farmakokinetiske studier av måldyreartene kan inndeles i følgende tre hovedområder:

  • i) Deskriptiv farmakokinetikk som fører til fastsettelse av grunnleggende parametrer.

  • ii) Bruk av disse parametrene til å undersøke forholdet mellom doseregime, plasma- og vevskonsentrasjon over tid og farmakologiske, terapeutiske eller toksiske virkninger.

  • iii) Dersom det er relevant, en sammenligning av kinetikken mellom forskjellige målarter og utforsking av mulige artsforskjeller som har betydning for legemidlet til dyrs sikkerhet og effekt hos målarten.

  For måldyreartene er farmakokinetiske studier som regel nødvendig som et supplement til de farmakodynamiske studiene for å kunne fastsette effektive doseregimer (tilførselsvei og -sted, doser, doseringsintervall, antall administreringer osv.). Ytterligere farmakokinetiske studier kan være påkrevd for å fastsette doseregimer i samsvar med visse populasjonsvariabler.

  Dersom det er framlagt farmakokinetiske studier i henhold til del 3, kan det krysshenvises til slike studier.

  For nye kombinasjoner av allerede kjente stoffer som er blitt undersøkt i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, kreves det ikke farmakokinetiske studier av den faste kombinasjonen dersom det kan dokumenteres at administrering av virkestoffene som en fast kombinasjon ikke endrer deres farmakokinetiske egenskaper.

  Det skal gjennomføres egnede studier av biotilgjengelighet for å fastslå bioekvivalens

  • ved sammenligning av et legemiddel til dyr med ny formel og et eksisterende preparat,

  • dersom det er nødvendig for å sammenligne en ny tilførselsmåte eller -vei med en allerede etablert tilførselsmåte eller -vei.

B. TOLERANSE HOS MÅLDYREARTEN

Legemidlet til dyrs lokale og systemiske toleranse skal undersøkes hos måldyrearten. Formålet med disse studiene er å karakterisere tegn på intoleranse og å fastsette en egnet sikkerhetsmargin ved bruk av den eller de anbefalte tilførselsveiene. Dette kan oppnås ved å øke den terapeutiske dosen og/eller behandlingens varighet. Rapporten om disse utprøvingene skal inneholde detaljer om alle forventede farmakologiske virkninger og alle bivirkninger.

Kapittel II

Kliniske krav

• 1. Generelle prinsipper

  Formålet med kliniske utprøvinger er å påvise eller dokumentere legemidlet til dyrs virkning etter tilførsel med foreslått doseregime via foreslått tilførselsvei, og å gi informasjon om preparatets indikasjoner og kontraindikasjoner i henhold til art, alder, rase og kjønn, informasjon om bruksmåte og eventuelle bivirkninger preparatet måtte ha.

  Forsøksdata skal bekreftes ved hjelp av data oppnådd under normale feltforhold.

  Med mindre noe annet er begrunnet, skal kliniske utprøvinger utføres med kontrolldyr (kontrollerte kliniske utprøvinger). De oppnådde resultatene som gjelder effekt, bør sammenlignes med resultater fra måldyreartene som har fått et legemiddel til dyr som er godkjent i Fellesskapet for de samme indikasjonene og for bruk på de samme måldyreartene, eller placebo eller ingen behandling. Alle resultater, både positive og negative, skal rapporteres.

  Ved utformingen av protokollen, analysen og vurderingen av kliniske utprøvinger skal det brukes etablerte statistiske prinsipper, med mindre noe annet er begrunnet.

  For et legemiddel til dyr som hovedsakelig er beregnet på å øke dyrets ytelse, skal det rettes særlig oppmerksomhet mot

  • 1) dyrets ytelse,

  • 2) kvaliteten på produkter av animalsk opprinnelse (organoleptiske, ernæringsmessige, hygieniske og teknologiske egenskaper),

  • 3) næringsverdi og vekst for måldyrearten,

  • 4) måldyreartens allmenne helsetilstand.

• 2. Gjennomføring av kliniske utprøvinger

  Alle veterinærmedisinske kliniske utprøvinger skal gjennomføres i samsvar med en detaljert utprøvingsprotokoll.

  Kliniske feltutprøvinger skal gjennomføres i samsvar med etablerte prinsipper for god klinisk praksis, med mindre noe annet er begrunnet.

  Før en feltutprøving igangsettes, skal det innhentes skriftlig og informert samtykke fra eieren av dyrene som skal brukes i utprøvingen, og dette skal dokumenteres. Dyrenes eier skal særlig informeres skriftlig om hvilke følger deltakelse i utprøvingen får for senere bortskaffing av behandlede dyr, eller for muligheten til å bruke behandlede dyr til næringsmiddelproduksjon. En kopi av denne informasjonen, kontrasignert og datert av dyrenes eier, skal være vedlagt utprøvingsdokumentasjonen.

  Med mindre feltutprøvingen utføres som et blindforsøk, får bestemmelsene i artikkel 55, 56 og 57 tilsvarende anvendelse på merkingen av preparatsammensetninger beregnet på veterinærmedisinske feltutprøvinger. Teksten «bare til veterinærmedisinsk feltutprøving» skal i alle tilfeller være tydelig angitt i merkingen og på en slik måte at den ikke kan fjernes.

Kapittel III

Opplysninger og dokumenter

Søknadsdokumentasjonen av effekt skal omfatte all preklinisk og klinisk dokumentasjon og/eller resultater fra utprøvinger, enten disse er gunstige eller ugunstige for legemidlene til dyr, som gjør det mulig å foreta en samlet objektiv vurdering av legemidlet til dyrs nytte-risikoforhold.

• 1. Resultater fra prekliniske utprøvinger

  Såfremt det er mulig, skal det gis opplysninger om resultatene fra

  • a) tester som viser farmakologiske virkninger,

  • b) tester som viser de farmakodynamiske mekanismene som ligger til grunn for den terapeutiske virkningen,

  • c) tester som viser den viktigste farmakokinetiske profilen,

  • d) tester som viser sikkerheten for måldyrearten,

  • e) tester som undersøker resistens.

  Dersom det inntreffer uventede resultater i løpet av utprøvingen, skal disse beskrives detaljert.

  I tillegg skal følgende opplysninger framlegges i alle prekliniske studier:

  • a) Et sammendrag.

  • b) En detaljert utprøvingsprotokoll som beskriver metoder, apparater og materialer som er brukt, opplysninger om dyrenes art, alder, vekt, kjønn, antall, rase eller stamme, identifisering av dyrene, dose, tilførselsvei og -plan.

  • c) En statistisk analyse av resultatene, dersom det er relevant.

  • d) En objektiv drøfting av resultatene som er oppnådd, med konklusjoner om legemidlet til dyrs sikkerhet og effekt.

  Dersom noen av disse opplysningene er helt eller delvis utelatt, skal det begrunnes.

• 2. Resultater fra kliniske utprøvinger

  Alle opplysninger skal gis av hver utprøver, ved individuell behandling i individuelle journaler og ved kollektiv behandling i kollektive journaler.

  Opplysningene skal framlegges på følgende måte:

  • a) Utprøverens navn, adresse, stilling og kvalifikasjoner.

  • b) Sted og dato for behandlingen og navnet på og adressen til dyrenes eier.

  • c) Detaljerte opplysninger om protokollen for den kliniske utprøvingen med en beskrivelse av metodene som er brukt, herunder metodene for randomisering og blinding, og opplysninger om bl.a. tilførselsvei og -plan, dose, identifisering av forsøksdyr, art, rase eller stamme, alder, vekt, kjønn og fysiologisk status.

  • d) Dyrehold- og fôringsmetoder med opplysninger om fôrets sammensetning og om arten og mengden av eventuelle fôrtilsetningsstoffer.

  • e) Sykehistorie (så detaljert som mulig), herunder eventuelle interkurrente sykdommer og deres forløp.

  • f) Diagnose og metode brukt for å stille den.

  • g) Kliniske tegn, om mulig i henhold til konvensjonelle kriterier.

  • h) En nøyaktig beskrivelse av sammensetningen til legemidlet til dyr som er brukt i den kliniske utprøvingen, og de fysiske og kjemiske testresultatene for relevante partier.

  • i) Doseringen av legemidlet til dyr, tilførselsmåte, -vei og -frekvens og eventuelle forsiktighetsregler som er fulgt ved tilførsel (f.eks. injeksjonenes varighet).

  • j) Varighet av behandlingen og den etterfølgende observasjonsperioden.

  • k) Alle opplysninger om andre legemidler til dyr som er gitt i undersøkelsesperioden, enten før eller samtidig med preparatet som undersøkes; i sistnevnte tilfelle opplysninger om eventuelle interaksjoner som er observert.

  • l) Alle resultater fra de kliniske utprøvingene med en fullstendig beskrivelse av resultatene basert på kriteriene for effekt samt endepunktene som er angitt i protokollen for den kliniske utprøvingen, herunder resultatene fra eventuelle statistiske analyser.

  • m) Alle opplysninger om eventuelle utilsiktede hendelser, enten de er skadelige eller ikke, og om tiltak som er truffet i den anledning; årsaks- og virkningsforholdet skal undersøkes dersom det er mulig.

  • n) Virkning på dyrenes ytelse, dersom det er relevant.

  • o) Virkninger på kvaliteten på næringsmidler fra behandlede dyr, særlig for legemidler til dyr som er beregnet på å øke ytelsen.

  • p) En konklusjon om sikkerheten og effekten i hvert enkelte tilfelle eller, dersom det gjelder en spesifikk massebehandling, et sammendrag av frekvenser og andre relevante variabler.

  Dersom noen av opplysningene under bokstav a)–p) utelates, skal dette begrunnes.

  Innehaveren av markedsføringstillatelsen for et legemiddel til dyr skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at originaldokumentene som har tjent som grunnlag for de framlagte opplysningene, oppbevares i minst fem år etter at markedsføringstillatelsen har opphørt å gjelde.

  De kliniske observasjonene som er gjort i hver enkelt klinisk utprøving, skal oppsummeres i et sammendrag om utprøvingene og resultatene fra dem, med særlig angivelse av

  • a) antall kontroll- og forsøksdyr som er blitt behandlet enten individuelt eller kollektivt, fordelt etter art, rase eller stamme, alder og kjønn,

  • b) antall dyr som er blitt tatt ut av utprøvingene før tiden, og årsakene til dette,

  • c) hvorvidt eventuelle kontrolldyr

    • ikke fikk behandling,

    • fikk et placebopreparat eller

    • fikk et annet legemiddel til dyr som er godkjent i Fellesskapet for samme indikasjon og for bruk på de samme måldyreartene, eller

    • fikk det samme virkestoffet som undersøkes, i en annen form eller via en annen tilførselsvei,

  • d) frekvensen av observerte bivirkninger,

  • e) eventuelle observasjoner med hensyn til virkningen på dyrenes ytelse,

  • f) opplysninger om forsøksdyr som kan være utsatt for økt risiko på grunn av alder, oppdretts- eller fôringsmetode eller bruken de er beregnet på, eller dyr som krever at det tas særlig hensyn til deres fysiologiske eller patologiske status,

  • g) en statistisk vurdering av resultatene.

  Til slutt skal utprøveren trekke generelle konklusjoner om legemidlet til dyrs effekt og sikkerhet under de foreslåtte bruksvilkårene, særlig alle opplysninger om indikasjoner og kontraindikasjoner, dosering og behandlingens gjennomsnittlige varighet og om eventuelle interaksjoner med andre legemidler til dyr eller fôrtilsetningsstoffer som er observert, samt særlige forsiktighetsregler som skal følges under behandlingen, og eventuelle kliniske symptomer på overdosering som er observert.

  Når det gjelder faste kombinasjonspreparater, skal utprøveren også trekke konklusjoner med hensyn til preparatets sikkerhet og effekt sammenlignet med separat tilførsel av de aktuelle virkestoffene.

AVDELING II

Krav til immunologiske legemidler til dyr

Uten at det berører særlige krav fastsatt i Fellesskapets regelverk for bekjempelse og utryddelse av spesifikke infeksjonssykdommer hos dyr, får følgende krav anvendelse på immunologiske legemidler til dyr, med unntak av tilfeller der legemidlene er beregnet på visse arter eller på spesifikke indikasjoner som definert i avdeling III og i relevante retningslinjer.

DEL 1

Sammendrag av dokumentasjonen

A. ADMINISTRATIVE OPPLYSNINGER

Det immunologiske legemidlet til dyr som søknaden gjelder, skal identifiseres med navn og med navnet på virkestoffet eller virkestoffene samt biologisk aktivitet, styrke eller titer, legemiddelform, eventuell tilførselsmåte og -vei og en beskrivelse av preparatets endelige presentasjon, herunder emballasje, merking og pakningsvedlegg. Fortynningsmidler kan pakkes sammen med preparatflaskene med vaksine eller separat.

Dokumentasjonen skal inneholde informasjon om fortynningsmidler som er nødvendig for å framstille den endelige vaksineblandingen. Et immunologisk legemiddel til dyr anses som ett preparat, selv om det kreves mer enn ett fortynningsmiddel til å framstille forskjellige stoffblandinger av sluttpreparatet som kan gis via forskjellige tilførselsveier eller -måter.

Søkerens navn og adresse skal oppgis sammen med navnet på og adressen til tilvirkeren og stedene som har medvirket i de forskjellige stadiene av tilvirkningen og kontrollen (herunder tilvirkeren av det ferdige preparatet og tilvirkeren/tilvirkerne av virkestoffet eller virkestoffene), og, dersom det er relevant, importørens navn og adresse.

Søkeren skal oppgi hvor mange bind med dokumentasjon som framlegges til støtte for søknaden, og titlene på disse, samt hvilke prøver som eventuelt vedlegges.

Til de administrative opplysningene skal det vedlegges et dokument som viser at tilvirkeren har tillatelse til å tilvirke immunologiske legemidler til dyr som definert i artikkel 44. Videre skal det framlegges en liste over organismer som håndteres på produksjonsstedet.

Søkeren skal framlegge en liste over stater der tillatelse er gitt, samt en liste over stater der det er søkt om eller gitt avslag på en tillatelse.

B. PREPARATOMTALE, MERKING OG PAKNINGSVEDLEGG

Søkeren skal framlegge et forslag til preparatomtale i samsvar med artikkel 14.

Det skal framlegges et forslag til tekst på den indre og ytre emballasjen i samsvar med avdeling V i dette direktiv sammen med et pakningsvedlegg der dette kreves i henhold til artikkel 61. I tillegg skal søkeren framlegge én eller flere prøver eller modeller av den endelige presentasjonen av legemidlet til dyr på minst ett av de offisielle språkene i Den europeiske union; modellen kan være i svart-hvitt og framlegges elektronisk dersom det på forhånd er innhentet godkjenning fra vedkommende myndighet.

C. DETALJERTE OG KRITISKE SAMMENDRAG

Hvert detaljerte og kritiske sammendrag nevnt i artikkel 12 nr. 3 annet ledd skal utarbeides i lys av den vitenskapelige kunnskapen som forelå på tidspunktet for inngivelse av søknaden. Det skal inneholde en vurdering av de forskjellige testene og utprøvingene som utgjør dokumentasjonen som vedlegges søknaden om markedsføringstillatelse, og skal omfatte alle punkter som er relevante for vurderingen av det immunologiske legemidlet til dyrs kvalitet, sikkerhet og effekt. Sammendraget skal inneholde detaljerte resultater fra testene og utprøvingene som framlegges, samt nøyaktige bibliografiske henvisninger.

Alle viktige data skal oppsummeres i et vedlegg til de detaljerte og kritiske sammendragene, om mulig i tabellform eller grafisk form. De detaljerte og kritiske sammendragene skal inneholde nøyaktige krysshenvisninger til informasjonen i hoveddokumentasjonen.

De detaljerte og kritiske sammendragene skal være undertegnede og daterte, og informasjon om forfatterens kvalifikasjoner, utdanning og yrkeserfaring skal vedlegges. Forfatterens yrkesmessige forhold til søkeren skal oppgis.

DEL 2

Kjemisk, farmasøytisk og biologisk/mikrobiologisk informasjon (kvalitet)

Alle testprosedyrer skal være validerte og oppfylle de nødvendige kriteriene for analysering og kontroll av utgangsmaterialenes og det ferdige preparatets kvalitet. Resultatene fra valideringsstudiene skal framlegges. Dersom det brukes spesialapparater og -utstyr, skal dette beskrives tilstrekkelig detaljert, om mulig ledsaget av et diagram. Laboratoriereagensenes sammensetning skal om nødvendig suppleres med tilvirkningsmåten.

For testmetoder som er omtalt i Den europeiske farmakopé eller en medlemsstats farmakopé, kan denne beskrivelsen erstattes av en detaljert henvisning til den aktuelle farmakopeen.

Dersom kjemisk og biologisk referansemateriale fra Den europeiske farmakopé er tilgjengelig, skal dette brukes. Dersom andre referansepreparater og -standarder brukes, skal disse identifiseres og beskrives detaljert.

A. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING AV BESTANDDELENE

• 1. Kvalitativ sammensetning

  Med «kvalitativ sammensetning» av alle bestanddelene i det immunologiske legemidlet til dyr menes betegnelsen på eller beskrivelsen av

  • virkestoffet eller virkestoffene,

  • adjuvansenes bestanddeler,

  • hjelpestoffenes bestanddeler, uansett art eller mengde som er brukt, herunder konserveringsmidler, stabilisatorer, emulgatorer, fargestoffer, smakskorrigerende stoffer, aromastoffer, markører osv.,

  • bestanddelene i legemiddelformen som skal gis til dyr.

  Disse opplysningene skal suppleres med alle relevante opplysninger om beholderen og eventuelt om dens lukkemekanisme sammen med opplysninger om utstyr som det immunologiske legemidlet til dyr skal brukes eller gis sammen med, og som leveres sammen med preparatet. Dersom det nevnte utstyret ikke leveres sammen med det immunologiske legemidlet til dyr, skal det gis relevante opplysninger om utstyret der dette er nødvendig for å vurdere preparatet.

• 2. «Alminnelig anvendt betegnelse»

  Med «alminnelig anvendt betegnelse» i beskrivelsen av immunologiske legemidler til dyrs bestanddeler menes, med forbehold om anvendelsen av de øvrige bestemmelsene i artikkel 12 nr. 3 bokstav c),

  • for stoffer som er oppført i Den europeiske farmakopé eller, dersom de ikke finnes der, i en medlemsstats farmakopé, hovedbetegnelsen som er brukt i den aktuelle monografien, noe som er obligatorisk for alle slike stoffer, med henvisning til vedkommende farmakopé,

  • for øvrige stoffer, det internasjonale fellesnavnet som anbefales av Verdens helseorganisasjon, samt eventuelt et annet fellesnavn eller, i mangel av dette, den nøyaktige vitenskapelige betegnelsen. Stoffer som ikke har et internasjonalt fellesnavn eller en nøyaktig vitenskapelig betegnelse, skal betegnes ved opplysning om opprinnelse og tilvirkningsmåte, eventuelt supplert med andre relevante opplysninger,

  • for fargestoffer, opplysninger om E-nummeret de er tildelt i direktiv 78/25/EØF.

• 3. Kvantitativ sammensetning

  For å angi den «kvantitative sammensetning» av et immunologisk legemiddel til dyrs virkestoffer er det nødvendig, dersom det er mulig, for hvert virkestoff å angi antall organismer, spesifikt proteininnhold, masse, antall internasjonale enheter (IE) eller enheter for biologisk aktivitet, enten per doseringsenhet eller per volumenhet, og for adjuvansen og bestanddelene i hjelpestoffene å angi masse eller volum for hver av dem, idet det tas hensyn til anvisningene i avsnitt B.

  Dersom det er fastsatt en internasjonal enhet for biologisk aktivitet, skal denne brukes.

  Enheter for biologisk aktivitet som det ikke foreligger offentliggjorte data for, skal uttrykkes på en slik måte at de gir entydig informasjon om bestanddelenes aktivitet, f.eks. ved å angi den immunologiske virkningen som ligger til grunn for bestemmelse av dosen.

• 4. Produktutvikling

  Valget av sammensetning, bestanddeler og beholder skal forklares og dokumenteres med vitenskapelige data fra produktutviklingen. Overdosering skal angis og begrunnes.

B. BESKRIVELSE AV TILVIRKNINGSMÅTEN

Beskrivelsen av tilvirkningsmåten som i henhold til artikkel 12 nr. 3 bokstav d) skal være vedlagt søknaden om markedsføringstillatelse, skal være avfattet slik at den gir en tilfredsstillende oversikt over hvilke prosesser som er anvendt.

Den skal derfor minst omfatte

• de ulike trinnene i tilvirkningen (herunder tilvirkning av antigenet og rensemetodene), slik at det kan foretas en vurdering av tilvirkningsmåtenes reproduserbarhet og av risikoen for bivirkninger av de ferdige preparatene, f.eks. mikrobiologisk forurensning; valideringen av de viktigste trinnene i tilvirkningsprosessen skal dokumenteres, og valideringen av tilvirkningsprosessen som helhet skal dokumenteres ved å framlegge resultater fra tre på hverandre følgende partier framstilt ved hjelp av metoden som er beskrevet,

• ved kontinuerlig tilvirkning, fullstendige opplysninger om forsiktighetsreglene som er fulgt for å sikre at hvert parti av det ferdige produktet er ensartet og homogent,

• lister over alle stoffer på de ulike stadier der de brukes, herunder de som ikke kan gjenvinnes under tilvirkningen,

• opplysninger om blandingen, med opplysninger om den kvantitative sammensetningen av stoffene som er brukt,

• en angivelse av trinnene i tilvirkningen der det tas kontrollprøver under tilvirkningen.

C. TILVIRKNING OG KONTROLL AV UTGANGSMATERIALER

I dette avsnitt menes med «utgangsmaterialer» samtlige bestanddeler som brukes i tilvirkningen av det immunologiske legemidlet til dyr. Dyrkingsmedier som består av flere bestanddeler og brukes i tilvirkningen av virkestoffet, skal anses som ett utgangsmateriale. Dyrkingsmedienes kvalitative og kvantitative sammensetning skal imidlertid angis i den grad myndighetene anser at denne informasjonen er relevant for det ferdige preparatets kvalitet og eventuelle risikoer som kan oppstå. Dersom det brukes materialer av animalsk opprinnelse i tilvirkningen av disse dyrkingsmediene, skal dyrets art og hvilket vev som er brukt, også angis.

Dokumentasjonen skal inneholde spesifikasjoner og informasjon om testene som skal utføres med henblikk på kvalitetskontroll av alle partier av utgangsmaterialer, og resultatene for et parti av alle bestanddeler som er brukt, og skal framlegges i samsvar med bestemmelsene nedenfor.

• 1. Utgangsmaterialer som er oppført i farmakopeer

  Monografiene i Den europeiske farmakopé får anvendelse på alle utgangsmaterialer som er oppført der.

  Når det gjelder andre stoffer, kan hver medlemsstat kreve at dens nasjonale farmakopé skal følges for legemidler som tilvirkes på medlemsstatens territorium.

  Bestanddeler som oppfyller kravene i Den europeiske farmakopé eller i en medlemsstats farmakopé, skal anses for å oppfylle kravene i artikkel 12 nr. 3 bokstav i) i tilstrekkelig grad. I dette tilfellet kan beskrivelsen av analysemetodene erstattes med en detaljert henvisning til den aktuelle farmakopeen.

  Fargestoffer skal i alle tilfeller oppfylle kravene i direktiv 78/25/EØF.

  De rutinemessige testene som utføres på hvert parti av utgangsmaterialer, skal være som oppgitt i søknaden om markedsføringstillatelse. Dersom det brukes andre tester enn de som er nevnt i farmakopeen, må det godtgjøres at utgangsmaterialene oppfyller kvalitetskravene i den aktuelle farmakopeen.

  Dersom en spesifikasjon eller andre bestemmelser i en monografi i Den europeiske farmakopé eller i en medlemsstats farmakopé ikke er tilstrekkelig til å garantere stoffets kvalitet, kan vedkommende myndigheter kreve mer egnede spesifikasjoner fra den som søker om markedsføringstillatelse. Slike påståtte mangler skal rapporteres til myndighetene med ansvar for den aktuelle farmakopeen.

  Dersom et utgangsmateriale verken er beskrevet i Den europeiske farmakopé eller i en medlemsstats farmakopé, kan oppfyllelse av kravene i monografien i et tredjelands farmakopé godtas; i slike tilfeller skal søkeren framlegge en kopi av monografien, om nødvendig sammen med en validering av testmetodene som nevnes i monografien, og eventuelt en oversettelse av dette.

  Når det brukes utgangsmaterialer fra dyr, skal disse oppfylle kravene i de relevante monografiene, herunder generelle monografier og de generelle kapitlene i Den europeiske farmakopé. Testene og kontrollene som er utført, skal være tilpasset utgangsmaterialet.

  Søkeren skal framlegge dokumentasjon som viser at utgangsmaterialene og tilvirkningen av legemidlet til dyr oppfyller kravene i rettledningen for størst mulig reduksjon av risikoen for overføring gjennom legemidler og legemidler til dyr av agenser for spongiform encefalopati hos dyr og kravene i den tilsvarende monografien i Den europeiske farmakopé. For å godtgjøre at kravene er oppfylt, kan egnethetssertifikater utstedt av Det europeiske direktorat for legemiddelkvalitet og helse, med henvisning til den relevante monografien i Den europeiske farmakopé, brukes.

• 2. Utgangsmaterialer som ikke er oppført i en farmakopé

• 2.1. Utgangsmaterialer av biologisk opprinnelse

  Beskrivelsen skal gis i form av en monografi.

  Dersom det er mulig, skal produksjonen av vaksiner baseres på et stampartisystem og på etablerte cellebanker. Ved produksjon av immunologiske legemidler til dyr som består av sera, skal de produserende dyrenes opprinnelse, generelle helsetilstand og immunologiske status angis, og definerte blandinger av utgangsmaterialer skal brukes.

  Utgangsmaterialenes opprinnelse, herunder geografisk område, og bakgrunn skal beskrives og dokumenteres. Når det gjelder utgangsmaterialer framstilt ved genteknikk, skal denne informasjonen bl.a. inneholde en beskrivelse av utgangsceller eller -stammer, ekspresjonsvektorens konstruksjon (navn, opprinnelse, replikonfunksjon, promotor og forsterker og andre regulerende elementer), kontroll av faktisk innført DNA- eller RNA-sekvens, oligonukleotide sekvenser av plasmidvektor i cellene, plasmid brukt til kotransfeksjon, gener som er tilføyd eller fjernet, sluttkonstruksjonens biologiske egenskaper og uttrykte gener, kopiantall og genetisk stabilitet.

  Stammateriale, herunder cellebanker og råserum til tilvirkning av antiserum, skal identifiseres og testes for fremmedstoffer.

  Det skal framlegges informasjon om alle stoffer av biologisk opprinnelse som er brukt på hvert enkelt stadium i tilvirkningsprosessen. Informasjonen skal omfatte

  • en detaljert beskrivelse av utgangsmaterialenes opprinnelse,

  • opplysninger om enhver form for behandling, rensing og inaktivering samt data om validering av disse prosessene og kontrollene under tilvirkningen,

  • opplysninger om eventuelle tester med tanke på kontaminering som er utført på hvert parti av stoffet.

  Ved påvisning eller mistanke om forekomst av fremmedstoffer skal det aktuelle materialet kasseres eller bare brukes i absolutte unntakstilfeller dersom det ved den videre bearbeidingen av preparatets kan sikres at slike fremmedstoffer fjernes og/eller inaktiveres; en slik fjerning og/eller inaktivering av fremmedstoffer skal dokumenteres.

  Når det brukes cellebanker, skal det dokumenteres at celleegenskapene forblir uendrede opp til det høyeste passasjenivået som ble brukt i tilvirkningen.

  For levende svekkede vaksiner skal stabiliteten til stammaterialets svekkelsesegenskaper dokumenteres.

  Det skal framlegges dokumentasjon som viser at stammaterialer, cellebanker, serumpartier og annet materiale fra dyrearter som er relevante for overføring av TSE, oppfyller kravene i rettledningen for størst mulig reduksjon av risikoen for overføring gjennom legemidler og legemidler til dyr av agenser for spongiform encefalopati hos dyr og den tilsvarende monografien i Den europeiske farmakopé. For å godtgjøre at kravene er oppfylt, kan det brukes egnethetssertifikater utstedt av Det europeiske direktorat for legemiddelkvalitet og helse med henvisning til den relevante monografien i Den europeiske farmakopé.

  Dersom det er relevant, skal det framlegges prøver av det biologiske utgangsmaterialet eller reagensene som er brukt i testprosedyrene, for vedkommende myndighet med henblikk på gjennomføring av kontrolltester.

• 2.2. Utgangsmaterialer av ikke-biologisk opprinnelse

  Beskrivelsen skal gis i form av en monografi med følgende avsnitt:

  • Utgangsmaterialets navn som oppfyller kravene i avsnitt A nr. 2, skal suppleres med handelsnavn eller vitenskapelige synonymer.

  • Beskrivelse av utgangsmaterialet med en form som svarer til den som er brukt i Den europeiske farmakopé.

  • Utgangsmaterialets funksjon.

  • Identifiseringsmetoder.

  • Eventuelle særlige forsiktighetsregler som kan være nødvendige ved oppbevaring av utgangsmaterialet, og ved behov utgangsmaterialets holdbarhetstid.

D. KONTROLLTESTER UNDER TILVIRKNINGEN

• 1) Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om kontrolltestene som utføres på mellomprodukter med sikte på å sikre en ensartet tilvirkningsprosess og ensartede sluttprodukter.

• 2) For inaktiverte eller detoksifiserte vaksiner skal inaktiveringen eller detoksifiseringen kontrolleres i hver produksjonsperiode så snart som mulig etter at inaktiverings- eller detoksifiseringsprosessen har funnet sted, og etter en eventuell nøytralisering, men før neste trinn i tilvirkningen.

E. KONTROLLTESTER AV DET FERDIGE PREPARATET

For alle tester skal beskrivelsen av teknikkene for analysering av det ferdige preparatet være tilstrekkelig detaljert til at det kan foretas en kvalitetsvurdering.

Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om kontrolltester av det ferdige preparatet som er utført. Dersom det finnes egnede monografier, og dersom det brukes andre testprosedyrer og grenseverdier enn de som er nevnt i monografiene i Den europeiske farmakopé eller eventuelt i en medlemsstats farmakopé, skal det dokumenteres at det ferdige preparatet, dersom det er blitt testet i samsvar med disse monografiene, oppfyller kvalitetskravene i den aktuelle farmakopeen for den berørte legemiddelformen. Søknaden om markedsføringstillatelse skal inneholde en oversikt over hvilke tester som er utført på representative prøver av hvert parti av det ferdige preparatet. Hyppigheten av tester som ikke utføres på hvert parti, skal angis. Frigivelsesgrensene skal også angis.

Dersom kjemisk og biologisk referansemateriale fra Den europeiske farmakopé er tilgjengelig, skal dette brukes. Dersom andre referansepreparater og -standarder brukes, skal disse identifiseres og beskrives detaljert.

• 1. Generelle egenskaper ved det ferdige preparatet

  Tester av generelle egenskaper skal, dersom det er relevant, omfatte kontroll av gjennomsnittsmasse og største tillatte avvik, mekaniske, fysiske eller kjemiske tester, fysiske egenskaper som densitet, pH-verdi, viskositet osv. For hver av disse egenskapene skal søkeren i hvert enkelt tilfelle nøyaktig angi spesifikasjoner med egnede konfidensintervaller.

• 2. Identifisering av virkestoffer

  Dersom det er nødvendig, skal det utføres en spesifikk identifiseringstest.

• 3. Partiets titer eller styrke

  Det skal foretas en kvantifisering av virkestoffet for hvert parti for å vise at hvert parti inneholder egnet styrke eller titer for å sikre stoffets sikkerhet og effekt.

• 4. Identifisering og kvantitativ bestemmelse av adjuvanser

  I den grad det foreligger egnede testprosedyrer, skal mengden og arten av adjuvanser og deres bestanddeler kontrolleres i det ferdige preparatet.

• 5. Identifisering og kvantitativ bestemmelse av bestanddeler i hjelpestoffene

  I den grad det er nødvendig, skal hjelpestoffene minst gjennomgå identifikasjonstester.

  En test av øvre og nedre grenseverdi skal være obligatorisk for konserveringsmidler. En test av øvre grenseverdi for eventuelle andre bestanddeler i hjelpestoffer som kan antas å gi bivirkninger, skal være obligatorisk.

• 6. Sikkerhetstester

  Bortsett fra resultatene av testene framlagt i samsvar med del 3 i denne avdeling (Sikkerhetstester) skal det framlegges opplysninger om tester av partiets sikkerhet. Disse testene skal fortrinnsvis gjennomføres som overdoseringsstudier som utføres på minst én av de mest sensitive målartene, og minst ved hjelp av den anbefalte tilførselsveien som innebærer høyest risiko. Kravet om rutinemessig testing av partiets sikkerhet kan fravikes av hensyn til dyrevelferden dersom et tilstrekkelig antall på hverandre følgende produksjonspartier er framstilt og funnet å oppfylle testkravene.

• 7. Sterilitets- og renhetstester

  Det skal utføres egnede tester for å dokumentere fravær av kontaminering fra fremmedstoffer eller andre stoffer i samsvar med det immunologiske legemidlet til dyrs art, tilvirkningsmåten og tilvirkningsvilkårene. Dersom det rutinemessig utføres færre tester av hvert parti enn det som kreves i den relevante europeiske farmakopeen, skal testene som utføres, være avgjørende for å vise samsvar med monografien. Det må dokumenteres at det immunologiske legemidlet til dyr ville oppfylt kravene dersom det var blitt testet fullt ut i samsvar med monografien.

• 8. Restfuktighet

  Hvert parti av et frysetørket preparat skal testes med tanke på restfuktighet.

• 9. Inaktivering

  For inaktiverte vaksiner skal en test for å kontrollere inaktivering utføres på preparatet i dets sluttbeholder, med mindre dette er utført på et sent trinn i tilvirkningsprosessen.

F. ENSARTETHET MELLOM PRODUKSJONSPARTIENE

For å sikre at preparatets kvalitet ikke varierer fra parti til parti, og for å vise samsvar med spesifikasjonene, skal det framlegges en fullstendig protokoll for tre på hverandre følgende partier med resultatene fra alle testene som er utført under tilvirkningen og av det ferdige preparatet.

G. STABILITETSTESTER

Opplysningene og dokumentene som i henhold til artikkel 12 nr. 3 bokstav f) og i) skal være vedlagt søknaden om markedsføringstillatelse, skal framlegges i samsvar med bestemmelsene nedenfor.

Søkeren skal beskrive testene som er utført for å underbygge holdbarhetstiden som foreslås av søkeren. Disse testene skal alltid være sanntidsbaserte; de skal utføres på et tilstrekkelig antall partier framstilt i samsvar med den beskrevne tilvirkningsprosessen og på legemidler oppbevart i sluttbeholdere; disse testene omfatter biologiske og fysisk-kjemiske stabilitetstester.

Konklusjonene skal inneholde analyseresultatene som ligger til grunn for den foreslåtte holdbarhetstiden ved alle de foreslåtte oppbevaringsvilkårene.

For legemidler som gis sammen med fôr, skal det ved behov også gis informasjon om preparatets holdbarhetstid i de forskjellige blandingsstadiene, når blandingen skjer i samsvar med den anbefalte bruksanvisningen.

Dersom et ferdig preparat må rekonstitueres før det gis, eller gis via drikkevann, skal det gis opplysninger om anbefalt holdbarhetstid for det forskriftsmessig rekonstruerte preparatet. Det skal framlegges data som underbygger den foreslåtte holdbarhetstiden for det rekonstituerte preparatet.

Data om stabilitet som stammer fra kombinerte legemidler, kan brukes som foreløpige data for avledede legemidler som inneholder en eller flere av de samme bestanddelene.

Den foreslåtte holdbarhetstiden etter ibruktaking skal begrunnes.

Eventuelle konserveringssystemers effektivitet skal dokumenteres.

Informasjon om virkningen av konserveringsmidler i andre lignende immunologiske legemidler til dyr fra samme tilvirker kan være tilstrekkelig.

H. ANNEN INFORMASJON

Informasjon om kvaliteten på det immunologiske legemidlet til dyr som ikke omfattes av de foregående avsnittene, kan tas med i dokumentasjonen.

DEL 3

Sikkerhetstester

A. INNLEDNING OG GENERELLE KRAV

Sikkerhetstestene skal vise de potensielle risikoene ved det immunologiske legemidlet til dyr som kan oppstå ved de foreslåtte vilkårene for bruk på dyr: disse skal vurderes opp mot preparatets potensielle nytte.

For immunologiske legemidler til dyr som består av levende organismer, særlig organismer som kan spres av vaksinerte dyr, skal det foretas en vurdering av den potensielle risikoen for uvaksinerte dyr av samme eller andre potensielt eksponerte arter.

Sikkerhetsstudiene skal utføres på målartene. Dosen som skal brukes, skal svare til den mengden av preparatet som anbefales for bruk, og partiet som brukes til sikkerhetstesting, skal tas fra et eller flere partier framstilt i samsvar med tilvirkningsprosessen beskrevet i del 2 i søknaden.

Når det gjelder et immunologisk legemiddel til dyr som inneholder en levende organisme, skal dosen som brukes i laboratorietestene beskrevet i avsnitt B.1 og B.2, være den mengden av preparatet som inneholder høyest titer. Om nødvendig kan antigenets konsentrasjon justeres slik at den nødvendige dosen oppnås. For inaktiverte vaksiner skal dosen som brukes, være den mengden som er anbefalt for bruk, og som har det høyeste antigeninnholdet, med mindre noe annet begrunnes.

Sikkerhetsdokumentasjonen skal brukes til vurdering av de potensielle risikoene som kan oppstå når mennesker eksponeres for legemidlet til dyr, f.eks. når det tilføres dyret.

B. LABORATORIETESTER

• 1. Sikkerhet ved tilførsel av én dose

  Det immunologiske legemidlet til dyr skal gis i anbefalt dose og via hver anbefalte tilførselsvei til dyr fra hver art og kategori som det er beregnet på, herunder dyr av laveste anbefalte alder. Dyrene skal observeres og undersøkes for tegn på lokale eller systemiske reaksjoner. Dersom det er relevant, skal disse studiene omfatte detaljerte makroskopiske eller mikroskopiske undersøkelser post mortem av injeksjonsstedet. Andre objektive kriterier skal registreres, f.eks. rektal temperatur og ytelsesmålinger.

  Dyrene skal observeres og undersøkes fram til det ikke lenger kan forventes reaksjoner, men i alle tilfeller skal observasjons- og undersøkelsesperioden vare i minst 14 dager etter at preparatet er gitt.

  Denne studien kan være en del av studien med gjentatt dosering som kreves i henhold til nr. 3, eller utelates dersom resultatene fra overdosestudien som kreves i henhold til nr. 2, ikke har vist tegn på systemiske eller lokale reaksjoner.

• 2. Sikkerhet ved enkelttilførsel av en overdose

  Det er bare levende immunologiske legemidler til dyr som krever testing med henblikk på overdosering.

  En overdose av det immunologiske legemidlet til dyr skal gis via hver anbefalte tilførselsvei til dyr i de mest sensitive kategoriene av målarten, med mindre valget av den mest sensitive av flere lignende tilførselsveier er begrunnet. Når det gjelder immunologiske legemidler til dyr som gis via injeksjon, skal det ved valg av dose og tilførselsvei(er) tas hensyn til den største mengden som kan gis på ett injeksjonssted. Dyrene skal observeres og undersøkes i minst 14 dager etter tilførsel med tanke på tegn på systemiske og lokale reaksjoner. Andre kriterier skal registreres, f.eks. rektal temperatur og ytelsesmålinger.

  Dersom det er relevant, skal disse studiene omfatte detaljerte makroskopiske eller mikroskopiske undersøkelser post mortem av injeksjonsstedet, dersom dette ikke er gjort i henhold til nr. 1.

• 3. Sikkerhet ved gjentatt tilførsel av én dose

  Når det gjelder immunologiske legemidler til dyr som skal gis flere ganger som en del av den grunnleggende vaksinasjonsplanen, skal det kreves en studie av gjentatt tilførsel av én dose for å oppdage eventuelle bivirkninger som følge av slik tilførsel. Disse testene skal utføres på de mest sensitive kategoriene av målarten (f.eks. visse raser og aldersgrupper) ved bruk av hver anbefalte tilførselsvei.

  Dyrene skal observeres og undersøkes i minst 14 dager etter siste tilførsel med tanke på tegn på systemiske og lokale reaksjoner. Andre objektive kriterier skal registreres, f.eks. rektal temperatur og ytelsesmålinger.

• 4. Undersøkelse av forplantningsevnen

  En undersøkelse av forplantningsevnen skal overveies når det foreligger data som tyder på at utgangsmaterialet som preparatet er framstilt av, kan utgjøre en potensiell risikofaktor. Hanndyrs og ikke-drektige og drektige hunndyrs forplantningsevne skal undersøkes ved bruk av anbefalt dose og den mest sensitive tilførselsveien. I tillegg skal skadelige virkninger på avkommet samt teratogene og abortframkallende virkninger undersøkes.

  Disse studiene kan utgjøre en del av sikkerhetsstudiene beskrevet i nr. 1, 2, 3 eller av feltstudiene beskrevet i avsnitt C.

• 5. Undersøkelse av immunologiske funksjoner

  Dersom det aktuelle immunologiske legemidlet til dyr kan ha skadelig innvirkning på immunresponsen til det vaksinerte dyret eller dets avkom, skal det utføres egnede tester av de immunologiske funksjonene.

• 6. Særlige krav for levende vaksiner

• 6.1. Spredning av vaksinestammen

  Spredning av vaksinestammen fra vaksinerte til uvaksinerte måldyr skal undersøkes ved å bruke den anbefalte tilførselsveien som mest sannsynlig vil føre til spredning. Det kan videre være nødvendig å undersøke spredning av vaksinestammen til ikke-målarter som kan være svært mottakelige for en levende vaksinestamme.

• 6.2. Spredning i det vaksinerte dyret

  Avføring, urin, melk og egg samt orale, nasale og andre sekreter skal ved behov undersøkes for eventuell forekomst av organismen. Videre kan det kreves studier av vaksinestammens spredning i kroppen med særlig vekt på de stedene der de beste formeringsforholdene for organismen finnes. Når det gjelder levende vaksiner mot zoonoser som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF46, og som skal brukes på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal disse studiene særlig ta hensyn til organismens persistens på injeksjonsstedet.

• 6.3. Svekkede vaksiners reversjon til virulens

  Reversjon til virulens skal undersøkes med originalcellebanken. Dersom originalcellebanken ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde, skal cellebanken som har gjennomgått færrest antall passasjer, og som er brukt i produksjonen, undersøkes. Bruk av et annet antall passasjer skal begrunnes. Den første vaksineringen utføres via den tilførselsveien som mest sannsynlig vil føre til reversjon til virulens. Det skal utføres gjentatte passasjer på fem grupper av måldyr, med mindre det er begrunnet å utføre flere passasjer eller organismen forsvinner fra forsøksdyrene på et tidligere tidspunkt. Dersom organismen ikke reproduseres i tilstrekkelig grad, skal det utføres så mange passasjer som mulig hos målartene.

• 6.4. Vaksinestammens biologiske egenskaper

  Det kan være nødvendig å utføre andre tester for å bestemme vaksinestammens iboende biologiske egenskaper (f.eks. nevrotropisme) så nøyaktig som mulig.

• 6.5. Rekombinasjon eller genomisk omgruppering av stammer

  Sannsynligheten for rekombinasjon eller genomisk omgruppering med feltstammer eller andre stammer skal drøftes.

• 7. Brukersikkerhet

  Dette avsnittet skal inneholde en drøfting av virkningene som er funnet i de foregående avsnittene, og knytte disse til typen og omfanget av menneskers eksponering for preparatet med sikte på å utarbeide egnede advarsler til brukerne og andre risikohåndteringstiltak.

• 8. Restmengdestudie

  For immunologiske legemidler til dyr er det vanligvis ikke nødvendig å gjennomføre en restmengdestudie. Dersom adjuvanser og/eller konserveringsmidler brukes ved tilvirkningen av immunologiske legemidler til dyr, skal muligheten for forekomst av restmengder i næringsmidlene imidlertid vurderes. Ved behov skal virkningen av slike restmengder undersøkes.

  Det skal foreslås en tilbakeholdelsestid, og hvorvidt denne er egnet, skal drøftes på bakgrunn av eventuelle restmengdestudier som er gjennomført.

• 9. Interaksjoner

  Dersom preparatomtalen inneholder en erklæring om forlikelighet med andre immunologiske legemidler til dyr, skal sikkerheten i forbindelse med dette undersøkes. Alle andre kjente interaksjoner med andre legemidler til dyr skal beskrives.

C. FELTSTUDIER

Med mindre noe annet er begrunnet, skal resultater fra laboratoriestudier suppleres med data fra feltstudier ved bruk av partier i samsvar med tilvirkningsprosessen som er beskrevet i søknaden om markedsføringstillatelse. Både sikkerhet og effekt kan undersøkes i de samme feltstudiene.

D. MILJØRISIKOVURDERING

Formålet med miljørisikovurderingen er å vurdere hvilke skadelige virkninger bruken av preparatet kan ha for miljøet, og å identifisere forebyggende tiltak som kan være nødvendige for å redusere slike risikoer.

Vurderingen skal vanligvis utføres i to faser. Den første fasen av vurderingen skal alltid gjennomføres. Nærmere opplysninger om vurderingen skal framlegges i samsvar med etablerte retningslinjer. Disse skal omfatte miljøets potensielle eksponering for preparatet og risikonivået knyttet til slik eksponering, idet det tas særlig hensyn til

• måldyreartene og det foreslåtte bruksmønsteret,

• tilførselsmåte, særlig sannsynligheten for at preparatet går direkte ut i økosystemet,

• mulig utskilling av preparatet eller dets virkestoffer i miljøet via behandlede dyr; persistens i slike ekskreter,

• kassering av ubrukte legemidler eller avfallsstoffer.

Når det gjelder levende vaksinestammer som kan være zoonotiske, skal risikoen for mennesker vurderes.

Dersom konklusjonene fra første fase tyder på at miljøet kan bli eksponert for preparatet, skal søkeren gå videre til fase nummer to og vurdere den mulige risikoen som legemidlet til dyr kan utgjøre for miljøet. Dersom det er nødvendig, skal det utføres ytterligere undersøkelser av preparatets innvirkning (på jord, vann, luft, akvatiske systemer, organismer som ikke er i målgruppen).

E. PÅKREVD VURDERING AV LEGEMIDLER TIL DYR SOM INNEHOLDER ELLER BESTÅR AV GENMODIFISERTE ORGANISMER.

Dersom legemidler til dyr inneholder eller består av genmodifiserte organismer, skal søknaden også ledsages av de dokumenter som kreves i henhold til artikkel 2 og del C i direktiv 2001/18/EF.

DEL 4

Tester av effekt

Kapittel I

• 1. Generelle prinsipper

  Formålet med utprøvingene beskrevet i denne del er å påvise eller bekrefte effekten av det immunologiske legemidlet til dyr. Alle påstander fra søkeren med hensyn til preparatets egenskaper, virkning og bruk skal underbygges av resultater fra spesifikke utprøvinger som skal inngå i søknaden om markedsføringstillatelse.

• 2. Gjennomføring av utprøvinger

  Alle effektstudier skal utføres i samsvar med en nøye gjennomtenkt og detaljert protokoll, som skal foreligge skriftlig før utprøvingen starter. Det skal føres veterinærfaglig tilsyn med forsøksdyrenes velferd, og det skal tas hensyn til dette ved utarbeiding av utprøvingsprotokoller og under hele utprøvingen.

  Det skal foreligge forhåndsfastsatte systematiske skriftlige framgangsmåter for organisering, gjennomføring, datainnsamling, dokumentasjon og kontroll av utprøvingene som gjelder effekt.

  Feltutprøvinger skal utføres i samsvar med etablerte prinsipper for god klinisk praksis, med mindre noe annet er begrunnet.

  Før en feltutprøving igangsettes, skal det innhentes skriftlig og informert samtykke fra eieren av dyrene som skal brukes i utprøvingen, og dette skal dokumenteres. Dyrenes eier skal særlig informeres skriftlig om hvilke følger deltakelse i utprøvingen får for senere bortskaffing av behandlede dyr, eller for muligheten til å bruke behandlede dyr til næringsmiddelproduksjon. En kopi av denne informasjonen, kontrasignert og datert av dyrenes eier, skal være vedlagt utprøvingsdokumentasjonen.

  Med mindre feltutprøvingen utføres som et blindforsøk, får bestemmelsene i artikkel 55, 56 og 57 tilsvarende anvendelse på merkingen av preparatsammensetninger beregnet på veterinærmedisinske feltutprøvinger. Teksten «bare til veterinærmedisinsk feltutprøving» skal i alle tilfeller være tydelig angitt i merkingen og på en slik måte at den ikke kan fjernes.

Kapittel II

A. GENERELLE KRAV

• 1. Valg av antigener eller vaksinestammer skal begrunnes på grunnlag av epizoologiske data.

• 2. Utprøvinger som gjelder effekt, og som utføres på et laboratorium, skal være kontrollerte utprøvinger, herunder med ubehandlede kontrolldyr, med mindre dette ikke kan begrunnes av hensyn til dyrevelferden, og effekten kan påvises på annen måte.

  Vanligvis skal disse laboratorieutprøvingene støttes av utprøvinger utført under feltforhold med ubehandlede kontrolldyr.

  Alle utprøvinger skal beskrives så detaljert at de kan gjentas i kontrollerte utprøvinger som foretas på anmodning fra vedkommende myndigheter. Utprøveren skal godtgjøre at alle teknikkene som brukes, er validerte.

  Alle oppnådde resultater skal rapporteres, enten de er gunstige eller ugunstige for søkeren.

• 3. Effekten av et immunologisk legemiddel til dyr skal påvises for hver kategori av måldyreartene som vaksinering anbefales for, for hver anbefalte tilførselsvei og ved bruk av den anbefalte tilførselsplanen. Dersom det er relevant, skal det foretas en tilstrekkelig vurdering av den betydningen antistoffer som er ervervet passivt eller overført fra mordyret, har for hvor effektiv en vaksine er. Med mindre noe annet er begrunnet, skal enhver påstand om når immunitet inntrer eller hvor lenge den varer, underbygges med data fra utprøvinger.

• 4. Effekten av hver av bestanddelene i multivalente og kombinerte immunologiske legemidler til dyr skal dokumenteres. Dersom det anbefales at legemidlet gis i kombinasjon med eller samtidig med et annet legemiddel til dyr, skal det dokumenteres at legemidlene er forlikelige.

• 5. Dersom et preparat inngår i en vaksinasjonsplan anbefalt av søkeren, skal det immunologiske legemidlet til dyrs aktiviserende eller forsterkende effekt eller dets bidrag til planens effektivitet som helhet påvises.

• 6. Dosen som skal brukes, skal være den mengden av preparatet som skal anbefales for bruk, og partiet som brukes til testing av effekt, skal tas fra et eller flere partier framstilt i samsvar med tilvirkningsprosessen beskrevet i del 2 i søknaden.

• 7. Dersom preparatomtalen inneholder en erklæring om forlikelighet med andre immunologiske legemidler, skal effekten i forbindelse med dette undersøkes. Alle andre kjente interaksjoner med andre legemidler til dyr skal beskrives. Parallell eller samtidig bruk kan tillates dersom dette støttes av egnede studier.

• 8. For diagnostiske immunologiske legemidler til dyr som gis til dyr, skal søkeren angi hvordan reaksjoner på preparatet skal fortolkes.

• 9. Når det gjelder vaksiner som skal gjøre det mulig å skille mellom vaksinerte og smittede dyr (markørvaksiner), der påstanden om effekt er basert på diagnostiske tester in vitro, skal det framlegges tilstrekkelige data om de diagnostiske testene, slik at det kan foretas en tilstrekkelig vurdering av påstandene knyttet til markøregenskapene.

B. LABORATORIEUTPRØVINGER

• 1. Effekten av preparatet skal i prinsippet påvises under velkontrollerte laboratorieforhold gjennom smitteforsøk etter administrering av det immunologiske legemidlet til dyr til måldyret i samsvar med anbefalte bruksvilkår. Dersom det er mulig, skal forholdene som smitteforsøket utføres under, ligne de naturlige forholdene for infeksjon så mye som mulig. Det skal gis nærmere opplysninger om stammen som brukes i smitteforsøket, samt relevans.

  For levende vaksiner skal partier som inneholder den laveste titeren eller styrken brukes, med mindre noe annet er begrunnet. For andre legemidler skal partier som inneholder det laveste virksomme innholdet brukes, med mindre noe annet er begrunnet.

• 2. Dersom det er mulig, skal den immunologiske reaksjonen (cellemediert/humoral, lokale/generelle immunglobulinklasser) som settes i gang etter at det immunologiske legemidlet til dyr er gitt til måldyrene via anbefalt tilførselsvei, angis og dokumenteres.

C. FELTUTPRØVINGER

• 1. Med mindre noe annet er begrunnet, skal resultater fra laboratorieutprøvinger suppleres med data fra feltutprøvinger ved bruk av partier som er representative for tilvirkningsprosessen som er beskrevet i søknaden om markedsføringstillatelse. Både sikkerhet og effekt kan undersøkes i den samme feltstudien.

• 2. Dersom effekten ikke kan belyses ved hjelp av laboratorieutprøvinger, kan det tillates at det bare utføres feltutprøvinger.

DEL 5

Opplysninger og dokumenter

A. INNLEDNING

Dokumentasjonen om studiene av sikkerhet og effekt skal ha en innledning som definerer emnet og angir hvilke tester som er utført i samsvar med del 3 og 4, samt et sammendrag med detaljerte henvisninger til publisert litteratur. Dette sammendraget skal inneholde en objektiv drøfting av alle oppnådde resultater og føre til en konklusjon om det immunologiske legemidlet til dyrs sikkerhet og effekt. Dersom noen av de angitte testene eller utprøvingene er utelatt, skal dette angis og drøftes.

B. LABORATORIESTUDIER

For alle studier skal det følgende framlegges:

• 1) Et sammendrag.

• 2) Navnet på organet som har utført studiene.

• 3) En detaljert forsøksprotokoll med en beskrivelse av metodene, apparatene og materialene som er brukt, opplysninger om dyrenes art, rase eller stamme, kategori, deres opprinnelse, identifikasjon og antall, under hvilke forhold de holdes og fôres (bl.a. angivelse av om dyrene er frie for spesifikke patogener og/eller spesifikke antistoffer, arten og mengden av eventuelle fôrtilsetningsstoffer), dose, tilførselsvei, -plan og -datoer samt en beskrivelse av og en begrunnelse for de statistiske metodene som er brukt.

• 4) For kontrolldyr skal det angis om de har fått et placebopreparat eller ingen behandling.

• 5) For behandlede dyr og dersom det er relevant, skal det angis om de har fått preparatet som testes, eller et annet preparat som er godkjent i Fellesskapet.

• 6) Alle generelle eller individuelle observasjoner og alle resultater som er oppnådd (med gjennomsnittsverdier og standardavvik), både gunstige og ugunstige. Dataene bør være beskrevet så detaljert at det er mulig å vurdere dem kritisk og uavhengig av den fortolkning forfatteren har gitt. Rådataene skal presenteres i tabellform. Som forklaring og illustrasjon kan resultatene ledsages av gjengivelser av fortegnelser, mikrofotografier osv.

• 7) Arten, frekvensen og varigheten av observerte bivirkninger.

• 8) Antall dyr som er tatt ut av studiene før tiden, og årsakene til dette.

• 9) En statistisk analyse av resultatene dersom testprogrammet krever det, eller varians mellom dataene.

• 10) Forekomst og forløp av eventuelle interkurrente sykdommer.

• 11) Alle opplysninger om legemidler til dyr (utover det preparatet som er gjenstand for studien) som det var nødvendig å gi i løpet av studien.

• 12) En objektiv drøfting av resultatene som er oppnådd, med konklusjoner om preparatets sikkerhet og effekt.

C. FELTSTUDIER

Opplysningene om feltstudier skal være tilstrekkelig detaljerte til at det kan foretas en objektiv vurdering. De skal inneholde følgende:

• 1) Et sammendrag.

• 2) Den studieansvarliges navn, adresse, stilling og kvalifikasjoner.

• 3) Tilførselssted og -dato og en identifikasjonskode som kan kobles til navnet og adressen til dyrets eller dyrenes eier.

• 4) En detaljert utprøvingsprotokoll med en beskrivelse av metodene, apparatene og materialene som er brukt, opplysninger om bl.a. tilførselsvei og -plan, dose, kategoriene av dyr, observasjonens varighet, serologisk respons og andre undersøkelser som er utført på dyrene etter tilførsel.

• 5) For kontrolldyr skal det angis om de har fått et placebopreparat eller ingen behandling.

• 6) Identifisering av de behandlede dyrene og kontrolldyrene (kollektivt eller individuelt, alt etter hva som er relevant), f.eks. art, rase eller stamme, alder, vekt, kjønn, fysiologisk status.

• 7) En kort beskrivelse av oppdretts- og fôringsmetoden med angivelse av arten og mengden av eventuelle fôrtilsetningsstoffer.

• 8) Alle opplysninger om observasjoner, ytelse eller resultater (med gjennomsnittsverdier og standardavvik), individuelle data skal angis når tester og målinger er foretatt på individuelle dyr.

• 9) Alle observasjoner og resultater fra studiene, både gunstige og ugunstige, med en fullstendig angivelse av observasjonene og resultatene fra de objektive testene av aktivitet som er nødvendig for å vurdere preparatet; teknikkene som er brukt, skal angis, og betydningen av eventuelle variasjoner i resultatene skal forklares.

• 10) Virkninger på dyrenes ytelse.

• 11) Antall dyr som er tatt ut av studiene før tiden, og årsakene til dette.

• 12) Arten, frekvensen og varigheten av observerte bivirkninger.

• 13) Forekomst og forløp av eventuelle interkurrente sykdommer.

• 14) Alle opplysninger om legemidler til dyr (utover det preparatet som er gjenstand for studien) som er gitt enten før eller samtidig med testpreparatet eller i observasjonsperioden, samt opplysninger om eventuelle interaksjoner som er observert.

• 15) En objektiv drøfting av resultatene som er oppnådd, med konklusjoner om preparatets sikkerhet og effekt.

DEL 6

Bibliografiske henvisninger

De bibliografiske henvisningene som er angitt i sammendraget nevnt i del 1, skal angis i detalj, og det skal framlegges kopier.

Avdeling III

Krav til særlige søknader om markedsføringstillatelse

• 1. Generiske legemidler til dyr

  Søknader basert på artikkel 13 (generiske legemidler til dyr) skal inneholde dataene nevnt i avdeling I del 1 og 2 i dette vedlegg sammen med en miljørisikovurdering og data som viser at preparatet har samme kvalitative og kvantitative sammensetning av virkestoffer og samme legemiddelform som referansepreparatet, samt data som viser bioekvivalens med referansepreparatet. Dersom referansepreparatet er et biologisk legemiddel, skal dokumentasjonskravene i avsnitt 2 for tilsvarende biologiske legemidler til dyr oppfylles.

  For generiske legemidler til dyr skal det i de detaljerte og kritiske sammendragene om sikkerhet og effekt særlig fokuseres på

  • begrunnelsene for påstanden om vesentlig likhet,

  • et sammendrag av urenhetene som forekommer i partier av virkestoffet eller virkestoffene og av det ferdige legemidlet (og av nedbrytingsprodukter som oppstår under lagring, dersom det er relevant), og som foreslås brukt i legemidlet som skal markedsføres, samt en vurdering av disse urenhetene,

  • en vurdering av studiene av bioekvivalens eller en begrunnelse for hvorfor det ikke er utført studier i henhold til etablerte retningslinjer,

  • dersom det er relevant, skal søkeren framlegge ytterligere data for å vise ekvivalensen av sikkerhets- og effektegenskapene til forskjellige salter, estere eller avledede produkter av et godkjent virkestoff; disse dataene skal inneholde bevis for at det ikke forekommer noen endring i den terapeutiske delens farmakokinetiske eller farmakodynamiske egenskaper og/eller av toksisiteten som kan påvirke sikkerhets-/effektprofilen.

  Enhver påstand i preparatomtalen som ikke er kjent eller kan utledes fra legemiddelets egenskaper og/eller dets terapeutiske kategori, bør drøftes i de ikke-kliniske/kliniske oversiktene/sammendragene og underbygges av publisert litteratur og/eller ytterligere studier.

  For generiske legemidler til dyr som skal gis intramuskulært, subkutant eller transdermalt, skal følgende tilleggsdata framlegges:

  • Dokumentasjon som viser tilsvarende eller avvikende restmengdenedbryting fra tilførselsstedet, som kan underbygges med egnede studier av restmengdenedbryting.

  • Dokumentasjon for å vise toleranse hos måldyret ved tilførselsstedet, som kan underbygges av egnede studier av toleranse hos måldyret.

• 2. Tilsvarende biologiske legemidler til dyr

  Dersom et biologisk legemiddel til dyr som ligner et biologisk referanselegemiddel til dyr, ikke oppfyller vilkårene i definisjonen av et generisk legemiddel, skal informasjonen som skal framlegges i henhold til artikkel 13 nr. 4, ikke være begrenset til del 1 og 2 (farmasøytiske, kjemiske og biologiske data) supplert av data om bioekvivalens og biotilgjengelighet. I slike tilfeller skal det framlegges tilleggsdata, særlig om preparatets sikkerhet og effekt.

  • Typen og mengden av tilleggsdata (dvs. toksikologiske studier og andre sikkerhetsstudier samt egnede kliniske studier) skal fastsettes i hvert enkelt tilfelle i samsvar med relevante vitenskapelige retningslinjer.

  • Ettersom biologiske legemidler til dyr er en svært variert gruppe, skal vedkommende myndighet bestemme hvilke av studiene nevnt i del 3 og 4 som er nødvendige, idet det tas hensyn til de særlige egenskapene til hvert enkelt biologiske legemiddel til dyr.

  Byrået skal vedta retningslinjer som skal inneholde de generelle prinsippene som skal brukes, idet det tas hensyn til det berørte biologiske legemidlet til dyrs egenskaper. Dersom det biologiske referanselegemidlet til dyr har mer enn én indikasjon, skal effekten av og sikkerheten til det biologiske legemidlet til dyr som hevdes å være tilsvarende, begrunnes eller ved behov påvises separat for hver av de angitte indikasjonene.

• 3. Veletablert bruk innen veterinærmedisin

  For legemidler til dyr der bruken av virkestoffet eller virkestoffene har vært «veletablert innen veterinærmedisin» som nevnt i artikkel 13a, og som har en anerkjent effekt og et akseptabelt sikkerhetsnivå, gjelder følgende særlige regler:

  Søkeren skal framlegge del 1 og 2 som beskrevet i avdeling I dette vedlegg.

  Når det gjelder del 3 og 4, skal en detaljert vitenskapelig bibliografi omfatte alle sikkerhets- og effektsaspekter.

  Følgende særlige regler skal gjelde for å dokumentere en veletablert bruk innen veterinærmedisin:

• 3.1. Det skal tas hensyn til følgende faktorer for å fastslå om bruken av bestanddelene i legemidler til dyr har vært veletablert innen veterinærmedisinen:

  • a) Hvor lenge et virkestoff har vært i bruk.

  • b) De kvantitative aspektene ved bruken av virkestoffet.

  • c) Graden av vitenskapelig interesse for bruken av virkestoffet (slik det gjenspeiles i publisert vitenskapelig litteratur).

  • d) Samsvaret mellom de vitenskapelige vurderingene.

  Det kan være nødvendig å bruke forskjellige perioder for å fastslå om det dreier seg om stoffer med veletablert bruk. Under alle omstendigheter kan perioden som er nødvendig for å fastslå en veletablert bruk innen veterinærmedisin av en bestanddel i et legemiddel til dyr, imidlertid ikke være under ti år fra den første systematiske og dokumenterte bruken av det aktuelle stoffet som legemiddel til dyr i Fellesskapet.

• 3.2. Dokumentasjonen som framlegges av søkeren, skal omfatte alle sider av sikkerhets- og/eller effektvurderingen av preparatet for den foreslåtte indikasjonen hos målartene ved bruk av foreslått tilførselsvei og doseregime. Dokumentasjonen skal inneholde eller vise til en oversikt over relevant litteratur, idet det tas hensyn til studier utført før og etter markedsføring og publisert vitenskapelig litteratur om erfaringene som er gjort, i form av epidemiologiske studier, særlig sammenlignende epidemiologiske studier. All dokumentasjon, både gunstig og ugunstig, skal framlegges. Når det gjelder bestemmelsene om «veletablert bruk innen veterinærmedisin», er det særlig nødvendig å presisere at bibliografisk henvisning til andre kilder (studier etter markedsføring, epidemiologiske studier osv.) og ikke bare til tester og utprøvinger, kan være et gyldig bevis på et preparats sikkerhet og effekt dersom en søknad på en tilfredsstillende måte forklarer og begrunner bruken av disse informasjonskildene.

• 3.3. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot manglende informasjon, og det skal begrunnes hvordan det har vært mulig å fastslå et akseptabelt nivå for sikkerhet og/eller effekt, selv om visse studier mangler.

• 3.4. De detaljerte og kritiske sammendragene om sikkerhet og effekt skal forklare relevansen av alle framlagte data som gjelder for et preparat, og som er forskjellige fra preparatet som skal markedsføres. Det skal vurderes om det undersøkte preparatet kan anses for å være sammenlignbart med preparatet som det er søkt om markedsføringstillatelse for, til tross for de eksisterende forskjellene.

• 3.5. Erfaringer etter markedsføring av andre legemidler som inneholder samme bestanddeler, er av særlig betydning, og søkere skal legge særlig vekt på dette.

• 4. Kombinasjonslegemidler til dyr

  Ved søknader som er basert på artikkel 13b skal det framlegges dokumentasjon som inneholder del 1, 2 og 3, for kombinasjonslegemidlet til dyr. Det skal ikke være nødvendig å framlegge studier om hvert enkelt virkestoffs sikkerhet og effekt. Det skal likevel være mulig å ta med informasjon om de enkelte stoffene i søknaden som gjelder en fast kombinasjon. Framlegging av data for hvert enkelt virkestoff sammen med de nødvendige studiene av brukersikkerheten og restmengdenedbrytingen samt kliniske studier av det faste kombinasjonspreparatet kan anses som en egnet begrunnelse for å utelate data om kombinasjonspreparatet av hensyn til dyrevelferden og for å unngå unødvendige testing på dyr, med mindre det foreligger en mistanke om interaksjoner som fører til ytterligere toksisitet. Det skal om nødvendig framlegges informasjon om tilvirkningssteder og om sikkerhetsvurderingen av fremmedstoffene.

• 5. Søknader med informert samtykke

  Søknader basert på artikkel 13c skal inneholde dataene som er beskrevet i avdeling I del 1 i dette vedlegg, forutsatt at innehaveren av markedsføringstillatelsen for det opprinnelige legemidlet til dyr har gitt søkeren samtykke til å vise til innholdet i del 2, 3 og 4 i dokumentasjonen for det aktuelle preparatet. I dette tilfellet er det ikke nødvendig å framlegge detaljerte og kritiske sammendrag om kvalitet, sikkerhet og effekt.

• 6. Dokumentasjon for søknader under særlige omstendigheter

  Utstedelsen av markedsføringstillatelsen kan gjøres betinget av at søkeren innfører særlige framgangsmåter, især når det gjelder legemidlet til dyrs sikkerhet og effekt, når søkeren, som fastsatt i artikkel 26 nr. 3 i dette direktiv, kan vise at vedkommende ikke er i stand til å framlegge fullstendige data om effekt og sikkerhet ved normale bruksforhold.

  De grunnleggende kravene til alle søknader som er nevnt i dette avsnitt, bør fastsettes i retningslinjer som skal vedtas av Byrået.

• 7. Kombinerte søknader om markedsføringstillatelse

  Kombinerte søknader om markedsføringstillatelse er søknader der del 3 og/eller 4 i dokumentasjonen består av studier av sikkerhet og effekt som søkeren har gjennomført, samt av bibliografiske henvisninger. Alle andre deler skal være i samsvar med strukturen beskrevet i avdeling I del 1 i dette vedlegg. Vedkommende myndighet skal i hvert enkelt tilfelle avgjøre om det foreslåtte formatet som søkeren har framlagt, kan godtas.

Avdeling IV

Krav til søknader om markedsføringstillatelse for særlige legemidler til dyr

I denne del fastsettes det særlige krav til bestemte legemidler til dyr som gjelder egenskapene til virkestoffene som de inneholder.

• 1. Immunologiske legemidler til dyr

A. MASTERFIL FOR VAKSINEANTIGEN

For særlige immunologiske legemidler til dyr og som unntak fra bestemmelsene i avdeling II del 2 avsnitt C om virkestoffer innføres begrepet «masterfil for vaksineantigen».

Med «masterfil for vaksineantigen» menes i dette vedlegg en frittstående del av dokumentasjonen for en søknad om markedsføringstillatelse for en vaksine, som skal inneholde all relevant informasjon om kvalitet for hvert av virkestoffene som inngår i det aktuelle legemidlet til dyr. Den frittstående delen kan være felles for én eller flere monovalente vaksiner og/eller kombinasjonsvaksiner som framlegges av samme søker eller innehaver av en markedsføringstillatelse.

Byrået skal vedta vitenskapelige retningslinjer for framlegging og vurdering av en masterfil for vaksineantigen. Framgangsmåten for framlegging og vurdering av en masterfil for vaksineantigen skal følge retningslinjene som Kommisjonen har offentliggjort i The rules governing medicinal products in the European Union, bind 6B, Notice to Applicants.

B. DOKUMENTASJON FOR FLERE STAMMER

For visse immunologiske legemidler til dyr (munn- og klovsyke, aviær influensa og blåtunge) og som unntak fra bestemmelsene i avdeling II del 2 avsnitt C om virkestoffer, innføres begrepet «dokumentasjon for flere stammer».

Dokumentasjon for flere stammer innebærer ett enkelt søknadsdokument som inneholder relevante data for å kunne foreta en ensartet og grundig vitenskapelig vurdering av de forskjellige mulige stammene eller kombinasjonene av stammer som gjør det mulig å godkjenne vaksiner mot virus med varierende antigene egenskaper.

Byrået skal vedta vitenskapelige retningslinjer for framlegging og vurdering av dokumentasjon for flere stammer. Framgangsmåten for framlegging og vurdering av dokumentasjon for flere stammer skal følge retningslinjene som Kommisjonen har offentliggjort i The rules governing medicinal products in the European Union, bind 6B, Notice to Applicants.

• 2. Homøopatiske legemidler til dyr

  I dette avsnitt fastsettes det særlige bestemmelser om anvendelsen av avdeling I del 2 og 3 på homøopatiske legemidler til dyr som definert i artikkel 1 nr. 8.

DEL 2

Bestemmelsene i del 2 får anvendelse på dokumenter som framlegges i samsvar med artikkel 18 som ledd i en forenklet registrering av homøopatiske legemidler til dyr som nevnt i artikkel 17 nr. 1, samt på dokumenter for godkjenning av andre homøopatiske legemidler til dyr som nevnt i artikkel 19 nr. 1, med endringene nedenfor.

• a) Terminologi

  Det latinske navnet på det homøopatiske stamproduktet beskrevet i dokumentasjonen som vedlegges søknaden om markedsføringstillatelse, må være i samsvar med den latinske betegnelsen i Den europeiske farmakopé eller, dersom den ikke finnes der, i en offisiell farmakopé i en medlemsstat. Dersom det er relevant, skal det eller de tradisjonelle navnene som brukes i hver medlemsstat, også angis.

• b) Kontroll av utgangsmaterialer

  Dokumentene og opplysningene om utgangsmaterialer, dvs. alle materialene som er brukt, herunder råstoffer og mellomprodukter fram til den endelige fortynningsgraden som skal inngå i det ferdige homøopatiske legemidlet til dyr, som er vedlagt søknaden, skal suppleres med ytterligere data om det homøopatiske stamproduktet.

  De generelle kvalitetskravene gjelder for alle utgangsmaterialer og råstoffer samt for mellomstadiene i tilvirkningsprosessen fram til den endelige fortynningsgraden som skal inngå i det ferdige homøopatiske preparatet. Dersom det finnes en toksisk bestanddel, bør denne om mulig kontrolleres i den endelige fortynningsgraden. Dersom dette ikke er mulig på grunn av den høye fortynningsgraden, skal den toksiske bestanddelen vanligvis kontrolleres på et tidligere stadium. Alle stadier i tilvirkningsprosessen, fra utgangsmaterialene og fram til den endelige fortynningsgraden som skal inngå i det ferdige preparatet, skal beskrives fullt ut.

  Skjer det fortynning, skal fortynningstrinnene utføres i samsvar med de homøopatiske tilvirkningsmåtene i den relevante monografien i Den europeiske farmakopé eller, dersom den ikke finnes der, i en offisiell farmakopé i en medlemsstat.

• c) Kontroll av det ferdige preparatet

  De generelle kvalitetskravene får anvendelse på de ferdige homøopatiske legemidlene til dyr. Alle unntak skal være behørig begrunnet av søkeren.

  Det skal foretas en identifisering og kvantitativ bestemmelse av alle toksikologisk relevante bestanddeler. Dersom det kan godtgjøres at alle toksikologisk relevante bestanddeler ikke kan identifiseres, og/eller at det ikke kan foretas en kvantitativ bestemmelse av disse, f.eks. på grunn av deres fortynningsgrad i det ferdige preparatet, skal kvaliteten dokumenteres ved hjelp av en fullstendig validering av tilvirknings- og fortynningsprosessen.

• d) Stabilitetstester

  Det ferdige preparatets stabilitet skal dokumenteres. Stabilitetsdata om de homøopatiske stamproduktene kan som regel overføres til fortynninger/potenseringer av disse. Dersom det ikke er mulig å identifisere virkestoffet eller foreta en kvantitativ bestemmelse av det på grunn av fortynningsgraden, kan det vurderes å bruke stabilitetsdata om legemiddelformen.

DEL 3

Bestemmelsene i del 3 får anvendelse på den forenklede registreringen av homøopatiske legemidler til dyr nevnt i artikkel 17 nr. 1 i dette direktiv med følgende spesifisering, og uten at det berører bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 2377/90 for stoffer som inngår i homøopatiske stamprodukter som er beregnet på administrering til dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon.

Utelatelse av informasjon må begrunnes; det må f.eks. begrunnes hvorfor det har vært mulig å fastslå et akseptabelt sikkerhetsnivå selv om noen studier mangler.

Vedlegg III

Liste over forpliktelsene nevnt i artikkel 136 nr. 1

• 1) En søkers forpliktelse til å framlegge nøyaktig informasjon og dokumentasjon som nevnt i artikkel 6 nr. 4.

• 2) Forpliktelsen til, i en søknad som inngis i samsvar med artikkel 62, å framlegge dataene nevnt i nr. 2 bokstav b) i den artikkelen.

• 3) Forpliktelsen til å overholde vilkårene nevnt i artikkel 23 og 25.

• 4) Forpliktelsen til å overholde vilkårene i markedsføringstillatelsen for legemidlet til dyr som nevnt i artikkel 36 nr. 1.

• 5) Forpliktelsen til å foreta eventuelle nødvendige endringer i vilkårene for markedsføringstillatelsen for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utviklingen og for å gjøre det mulig å tilvirke og kontrollere legemidler til dyr ved hjelp av allment aksepterte vitenskapelige metoder som nevnt i artikkel 58 nr. 3.

• 6) Forpliktelsen til løpende å oppdatere preparatomtalen, pakningsvedlegget og merkingen med gjeldende vitenskapelig informasjon som fastsatt i artikkel 58 nr. 4.

• 7) Forpliktelsen til i preparatdatabasen å registrere datoene for når vedkommendes godkjente legemidler til dyr bringes i omsetning, og informasjon om tilgjengeligheten for hvert legemiddel til dyr i hver relevante medlemsstat og, dersom det er relevant, datoene for enhver midlertidig oppheving eller tilbakekalling av de berørte markedsføringstillatelsene samt data om salgsvolumer av legemidlet til dyr som fastsatt i henholdsvis artikkel 58 nr. 6 og 11.

• 8) Forpliktelsen til innen fristen fastsatt på anmodning fra en vedkommende myndighet eller Byrået å framlegge data som viser at nytte-risiko-forholdet er positivt som fastsatt i artikkel 58 nr. 9.

• 9) Forpliktelsen til å framlegge eventuell ny informasjon som kan medføre en endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen, underrette om forbud eller begrensninger som innføres av vedkommende myndigheter i alle land der preparatet markedsføres, eller framlegge informasjon som kan påvirke vurderingen av risikoene ved og nytten av preparatet, som fastsatt i artikkel 58 nr. 10.

• 10) Forpliktelsen til å bringe legemidlet til dyr i omsetning i samsvar med innholdet i preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget, som beskrevet i markedsføringstillatelsen.

• 11) Forpliktelsen til å registrere og rapportere mistenkte uønskede hendelser inntruffet med egne legemidler til dyr i samsvar med artikkel 76 nr. 2.

• 12) Forpliktelsen til å samle inn spesifikke legemiddelovervåkingsdata i tillegg til dataene som er angitt i artikkel 73 nr. 2, og å gjennomføre overvåkingsstudier etter markedsføring i samsvar med artikkel 76 nr. 3.

• 13) Forpliktelsen til å sikre at offentliggjøring av eventuelle forhold vedrørende legemiddelovervåking framlegges på en objektiv og ikke-villedende måte, og til å meddele dem til Byrået, som nevnt i artikkel 77 nr. 11.

• 14) Forpliktelsen til å ha et system for legemiddelovervåking for å kunne utføre legemiddelovervåkingsoppgaver, herunder vedlikehold av en masterfil for legemiddelovervåkingssystemet i samsvar med artikkel 77.

• 15) Forpliktelsen til, på Byråets anmodning, å framlegge en kopi av masterfilen for legemiddelovervåkingssystemet, som nevnt i artikkel 79 nr. 6.

• 16) Forpliktelsen til å gjennomføre signalhåndteringen og til å registrere resultater og utfall av dette i samsvar med artikkel 81 nr. 1 og 2.

• 17) Forpliktelsen til å framlegge for Byrået all tilgjengelig informasjon knyttet til henvisning av saker i Unionens interesse, som nevnt i artikkel 82 nr. 3.

Vedlegg IV

Sammenligningstabell