1 Proposisjonens hovedinnhold
1.1 Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden
Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Forslagene innebærer flere presiseringer i god handelsskikk-standarden i loven. Med endringsforslagene tas det blant annet sikte på å gjøre regelverket mer treffsikkert og tydelig opp mot utfordringene i dagligvarebransjen.
Regjeringens plan for Norge 2025–2029 peker ut områder der regjeringen skal gjennomføre reformer og fornye samfunnet. Regjeringen vil blant annet skape trygghet for økonomien og trygghet for arbeids- og næringslivet. Formålet med lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Regjeringens forslag til endringer av loven er ment å bidra til at formålet med loven i større grad oppnås. Videre kan forslagene i proposisjonen også bidra til å redusere risikoen for at mindre aktører i dagligvarebransjen må gå med på urimelige vilkår i forhandlinger med store aktører med sterk forhandlingsmakt. Forslagene kan dermed føre til styrket konkurransekraft, økt produktivitet og mer effektiv ressursbruk.
Bakgrunnen for lovforslaget omtales i punkt 2. Der gjennomgås også relevant regulering i EU og andre land samt begrepsbruk og forklaringer. I punkt 3 foreslås det endringer i lovens tittel og virkeområde. Det foreslås å bruke begrepet «dagligvarebransjen» istedenfor «dagligvarekjeden» i tittelen. Videre foreslås det å utvide virkeområdet slik at loven gjelder ved salg av dagligvarer til storhusholdning, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel, uavhengig av om salg av dagligvarer utgjør en vesentlig del av virksomheten.
Departementet foreslår i punkt 4 å regulere et krav om at betalinger og rabatter for tjenesteleveranser skal stå i et rimelig forhold til verdien av leveransen. Verdien skal fastsettes basert på rimelige og objektive anslag. Punkt 5 omhandler forslag om å regulere strengere skriftlighetskrav for visse typer betalinger. Forslaget gjelder betalinger for markedsføring og reklame, betalinger for presentasjon av leverandørens produkter og betalinger som ikke har en direkte sammenheng med salget av en dagligvare eller en annen ytelse. Partene er ikke forpliktet til å gjennomføre betalingene hvis de ikke er skriftlig avtalt.
I punkt 6 foreslås det endringer i vernet mot etterligninger. Bestemmelsen foreslås rettet direkte mot dagligvarekjeder som selger egne eller tilknyttede merkevarer. Punkt 7 omhandler overtredelsesgebyr, håndheving og forskriftshjemmelen. Det foreslås en øvre ramme for overtredelsesgebyr på én prosent av foretakets omsetning. Videre foreslås det en forskriftshjemmel for å kunne etablere en klageordning for saker etter loven.
De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene gjennomgås i punkt 9.1, mens merknader til de enkelte bestemmelsene framgår av punkt 10.1.
1.2 Endring i anskaffelsesloven
Proposisjonen inneholder også et forslag til endring i anskaffelsesloven.
Stortinget behandlet Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) 29. januar og 5. februar 2026. Stortingets endelige lovvedtak framgår av Lovvedtak 26 (2025–2026). Deler av lovendringene trådte i kraft 1. juli 2026.
Etter at endringene ble vedtatt, har Nærings- og fiskeridepartementet blitt gjort oppmerksom på at det har skjedd en feil, slik at ett endringsforslag ikke ble fremmet i tråd med det som var ment. Det foreslås derfor i denne proposisjonen å fremme denne endringen på nytt. Endringen går ut på at anskaffelsesloven § 5j, som omhandler tilsyn med krav til lønns- og arbeidsvilkår, også skal inneholde en henvisning til anskaffelsesloven § 5p om sanksjoner.
Forslaget omtales i punkt 8 i proposisjonen. De økonomiske og administrative konsekvensene gjennomgås i punkt 9.2 og merknader til bestemmelsen framgår av punkt 10.2.