9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Endringene i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden

9.1.1 Samfunnsøkonomiske virkninger

Formålet med endringene er å bidra til at lovens bestemmelser i større grad støtter opp om lovens formål. Loven skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Mer effektive løsninger kan være til fordel både for dagligvareaktørene, og for forbrukere i form av et bedre dagligvaretilbud.

Selv om lov om god handelsskikk ikke er en konkurranselov, kan endringene som foreslås ha konsekvenser for konkurransen i dagligvarebransjen. På den ene siden kan endringene bidra til lavere etableringshindringer og økt konkurranse gjennom å beskytte mindre aktører fra å måtte betale uforholdsmessig mye for tjenester fra andre avtaleparter. På den andre siden kan endringene føre til at det blir mindre attraktivt, og mer komplisert, å tilby tjenester. Dette er fordi endringene innebærer at det må være et rimelig forhold mellom leveransens verdi og betalingen for tjenesteleveransen, og aktørene må forholde seg til strengere regler for utforming av avtaler.

Forslaget om å utvide lovens virkeområde til storhusholdning, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel, kan bidra til bedre handelsskikk og mer effektive løsninger innen disse sektorene, til fordel for både næringsdrivende og forbrukere. Forslaget kan samtidig påvirke den regulatoriske byrden for næringsdrivende, og ressursbruken hos tilsynsmyndighetene, se omtale under.

Forslaget om endringer i etterligningsvernet, innebærer at bestemmelsen rettes direkte mot dagligvarekjeder som selger egne merkevarer. Bestemmelsen blir dermed mer tydelig og målrettet, samtidig som virkeområdet for bestemmelsen snevres inn noe. Endringene kan på den ene siden bidra til å øke antall saker for tilsynsmyndighetene, gjennom å øke bestemmelsens synlighet. På den andre siden kan endringene bidra til færre saker, gjennom at bestemmelsen virker mer forebyggende, og gjennom at bestemmelsens virkeområde innsnevres. Innsnevringen av virkeområdet vil innebære at reguleringsbyrden for næringsdrivende reduseres noe.

9.1.2 Konsekvenser for det offentlige

Håndhevingen av nye bestemmelser, og utvidelsen av loven til storhusholdning, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel, vil kreve ressurser. Dersom ikke den nødvendige ressursbruken kan dekkes innenfor Konkurransetilsynets gjeldende bevilgning, forutsetter endringene enten økte bevilgninger til tilsynsmyndigheten eller omprioritering av ressurser fra øvrig virksomhet.

Behovet for økte ressurser motvirkes til en viss grad av at noen endringer er ment å bidra til å klargjøre loven, og dermed gjøre den enklere å håndheve. For eksempel vil utvidelsen av lovens virkeområde bidra til økt klarhet om virkeområdet. Videre kan en tydeligere regel om produktetterligninger bidra til å klargjøre hva som ligger i god handelsskikk-standarden. På den andre siden medfører flere av de nye bestemmelsene at tilsynsmyndigheten må gjøre krevende skjønnsmessige vurderinger, og hente inn informasjon fra dagligvareaktørene. For eksempel kan det være utfordrende å vurdere hva som er et rimelig forhold mellom betalinger og verdien av leveranser, og for å gjøre vurderingen kan det i noen tilfeller måtte hentes inn detaljert informasjon om aktørenes kostnader og prissystem.

I den grad endringene fører til at tilsynsmyndigheten behandler flere saker, kan det bidra til å klargjøre god handelsskikk-standarden på sikt og dermed gjøre det lettere for tilsynsmyndigheten å håndtere henvendelser framover i tid.

Konkurranseklagenemnda er fra våren 2026 klageorgan for vedtak fattet etter lov om god handelsskikk. Lovendringene kan få økonomiske konsekvenser for klageorganet, i den grad lov om god handelsskikk fører til økt antall klager på vedtak etter lov om god handelsskikk. Omfanget av eventuelle klagesaker er på nåværende tidspunkt ikke mulig å anslå.

Departementet vurderer det som lite sannsynlig at åpningen for privat håndheving av loven vil føre til økt sakstilfang for domstolene. Bestemmelsene som det kan være aktuelle å gå til sak for, overlapper i stor grad med regelverk som kan håndheves privat i dag.

9.1.3 Konsekvenser for næringslivet

Lov om god handelsskikk har som formål å bidra til mer effektive avtaleforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. I den grad de nye bestemmelsene bidrar til økt oppnåelse av lovens formål, vil det være til fordel for de næringsdrivende.

Endringene som vurderes innebærer hovedsakelig at det legges til nye bestemmelser i lov om god handelsskikk, som gir restriksjoner i hvordan aktørene kan opptre i forhandlinger, og i hvordan de kan utforme sine avtaler. Slike restriksjoner kan gjøre det mer tid- og ressurskrevende for aktørene å innrette seg etter loven. Utvidelsen av lovens virkeområde vil føre til at slike restriksjoner gjelder for flere aktører enn tidligere. Særlig mindre aktører med begrenset tilgang til juridisk kompetanse, kan finne det vanskelig å sette seg inn i lovens bestemmelser.

Flere av de foreslåtte bestemmelsene i loven er innrettet på en måte som bidrar til å beskytte mindre detaljister og leverandører fra dårlig handelsskikk. Dette kan redusere uforholdsmessige kostnader og risiko for små og mellomstore aktører.

9.2 Endringen i anskaffelsesloven

Forslaget om å innta henvisning til anskaffelsesloven § 5p i anskaffelsesloven § 5j er en lovteknisk justering som ikke vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative kostnader.

Endringen innebærer kun at Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet får tilbake de samme tilsynsoppgavene som de hadde fram til 1. juli 2026.