2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Om lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og behovet for endringer

Lov 17. april 2020 nr. 29 om god handelsskikk i dagligvarekjeden (heretter lov om god handelsskikk) trådte i kraft 1. januar 2021. Bakgrunnen var et forslag fra Dagligvarelovutvalget i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden og departementets forslag i Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Formålet med loven er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen, jf. § 1. Gode og effektive forhandlinger mellom aktørene kan gi gevinster som igjen kan bidra til et bedre dagligvaretilbud til forbrukerne. Loven er ikke ment å ivareta interessene til den ene eller andre kontraktsparten, eller å regulere resultatet av partenes kommersielle forhandlinger, se Prop. 33 L (2019–2020) punkt 4.1.4. Her framgår det også at forbrukerhensyn er et sentralt moment ved tolkningen av lovens bestemmelser. Loven gjelder i hovedsak forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer som er ment for videresalg til forbrukere gjennom utsalgssteder som har salg av dagligvarer som en vesentlig del av sin virksomhet, jf. § 2 første ledd bokstav a. Etter første ledd bokstav b gjelder den også for salg til storhusholdning, dersom salget går gjennom en part som også leverer til utsalgssteder som nevnt i bokstav a.

God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet, jf. § 3. Hva som ligger i begrepene «redelighet», «forutberegnelighet» og «lojalitet» beskrives nærmere i særmerknaden til § 3 i Prop. 33 L (2019–2020) punkt 8. Bestemmelsene om god handelsskikk overlapper for øvrig i stor grad med bestemmelser i annet regelverk, for eksempel lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) og alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

Fram til våren 2026 håndhevet Dagligvaretilsynet loven. Tilsynet har blant annet gjennomført årlige undersøkelser av samarbeidsklimaet i bransjen. Undersøkelsene viser tegn til forbedringer i samarbeidsklimaet siden loven ble innført, men også at det fortsatt er leverandører som opplever utfordringer i forhandlinger og avtaler med dagligvarekjedene. En betydelig andel leverandører opplever at delisting forekommer uten saklig grunn, at dagligvarekjedene etterligner deres produkter og at kjedene stiller krav om ytelser uten at motytelser er spesifisert. Undersøkelsene avdekker også uenighet om avtaler om felles markedsføring og at flere tilleggsavtaler avtales muntlig.

Departementet viser til at dagligvarekjedenes kontroll over verdikjeden for mat er økende. Dette skjer blant annet gjennom bruk av egne merkevarer og kontroll eller eierskap over grossist- og distribusjonstjenester og produksjonsledd. Selv om vertikal integrasjon kan bidra til økt effektivitet i verdikjeden, kan ytterligere konsentrasjon av eiermakt ha flere negative effekter og påvirke hvor effektivt verdikjeden fungerer. Høy konsentrasjon av eiermakt kan innebære risiko for svakere konkurranse, mindre effektive aktører og et dårligere dagligvaretilbud til forbrukerne. Dagligvarekjedenes kontroll over verdikjeden innebærer også at kjedene oftere har en rolle som portvoktere. Det betyr at dagligvarekjedene i økende grad bestemmer over tilgangsvilkårene til markedet, særlig for nye leverandører og detaljister.

På denne bakgrunnen vurderer departementet at det er behov for endringer i lov om god handelsskikk. Tydeligere rammer for forhandlinger kan både bidra til bedre samarbeidsklima mellom partene og redusere risikoen for negative konsekvenser som følge av økt konsentrasjon av eiermakt. Som det framgår av drøftelsene av de enkelte forslagene, innebærer noen av forslagene begrensninger i avtalefriheten. I disse tilfellene har departementet vurdert at forslagene kan ha positive effekter som veier opp for ulempene. Videre er det noen forslag som i større grad enn gjeldende rett tar sikte på å beskytte én eller flere av partene i situasjoner hvor de har en svak forhandlingsposisjon, for eksempel mindre leverandører i forhandlinger med en større dagligvarekjede. Bakgrunnen er at sterk forhandlingsmakt blant enkelte aktører kan øke risikoen for urimelige vilkår i avtalene.

Det kan være en viss overlapp mellom utfordringer som skyldes ulikheter i forhandlingsmakt og konkurranseutfordringer. Tiltak som begrunnes i konkurransesituasjonen må vurderes etter lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og EØS-avtalens konkurranseregler. EØS-avtalen begrenser muligheten til å anvende avvikende nasjonale konkurranseregler dersom samhandelen mellom EØS-statene kan påvirkes. Dette kommer til uttrykk i lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) § 7 andre ledd. Det følger imidlertid av § 7 tredje ledd at § 7 andre ledd ikke utelukker anvendelsen av bestemmelser i nasjonal lovgivning som hovedsakelig fremmer et annet formål enn konkurranse. Departementet bemerker at lov om god handelsskikk ikke er konkurranselovgivning. Lovens formål er å «bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen» og ikke å ivareta konkurransehensyn. Den regulerer forhandlinger og avtaler mellom aktører i bransjen, med fokus på å bidra til redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. De foreslåtte endringene skal blant annet bidra til å redusere risikoen for at aktører må gå med på urimelige vilkår i forhandlingene. Som følge av dette vurderer departementet at begrensningen i EØS-konkurranseloven § 7 andre ledd ikke kommer til anvendelse og dermed ikke er til hinder for endringene som foreslås.

I høringen 22. mai 2025 ba departementet om innspill til om tilgang til grossist- og distribusjonstjenester bør reguleres. Dette er et tema med særlig overlapp mellom konkurranseutfordringer og utfordringer som skyldes ulikheter i forhandlingsmakt. Departementet ser behov for å vurdere grundigere om en eventuell regulering passer best som forskrift til konkurranseloven eller som nye bestemmelser i lov om god handelsskikk. Spørsmålet om regulering av grossisttjenester behandles derfor ikke i denne proposisjonen.

Departementet hadde også på høring et åpent spørsmål om lov om god handelsskikk burde regulere et forbud mot salg av dagligvarer med tap. Et slikt forslag ville etter departementets syn være svært inngripende og medføre høy risiko for økte priser. Det møtte også stor motstand i høringen. Departementet går ikke videre med forslaget og det omtales dermed ikke videre i proposisjonen.

I høringen mottok departementet flere høringsinnspill om lovens etterligningsvern, som gikk utover forslaget i høringsnotatet. På bakgrunn av disse høringsinnspillene, vil departementet utrede nærmere om det er behov for flere tiltak når det gjelder etterligninger i dagligvarebransjen, se omtale i punkt 6.4.1. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om utfallet av utredningen.

2.2 Regulering i EU og andre land

2.2.1 EU-direktivet om urimelig handelspraksis (UTP-direktivet)

Direktiv (EU) 2019/633 om urimelig handelspraksis i matkjeden har til formål å etablere felles europeiske regler og et håndhevingsregime som skal beskytte aktører innen landbruk, ved å innføre minimumsbeskyttelse mot de mest alvorlige formene for urimelig handelspraksis. Direktivet er en del av unionens felles landbrukspolitikk, og er vurdert å ikke være EØS-relevant. I Prop. 33 L (2019–2020) punkt 3.4 viste departementet til at lov om god handelsskikk og UTP-direktivet har delvis ulikt anvendelsesområde og forskjellige formål, og at hver enkelt direktivbestemmelse måtte vurderes for å ta stilling til om den møter norske utfordringer. Det ble tatt inn en forskriftshjemmel for å kunne gi forskrift om innføring av EØS-regelverk om forretningspraksis.

UTP-direktivet retter seg mot urimelige handelspraksiser mellom mindre leverandører og større innkjøpere. Den mest sentrale bestemmelsen i direktivet er artikkel 3, som regulerer forbud mot urimelig handelspraksis. Artikkel 3 nr. 1 inneholder en liste over handlinger som skal være forbudt, den såkalte svartelisten. Mest relevant i denne sammenhengen er forbudet mot å kreve betaling for forhold som ikke er knyttet til salg av leverandørens varer, se artikkel 3 nr. 1 bokstav d. Artikkel 3 nr. 2 gir en liste over atferd som i utgangspunktet er forbudt, med mindre den er klart og entydig avtalt mellom partene, den såkalte grålisten. Kjøpere kan blant annet ikke kreve betaling for å lagre, stille ut eller fremvise leverandørens matvarer eller kreve at leverandøren betaler for kjøperens markedsføring, uten at dette er klart og entydig avtalt.

Europakommisjonen har nylig publisert en rapport om implementeringen av UTP-direktivet, COM/2024/176 om «Gennemførelse af forbuddet mod urimelig handelspraksis for at styrke landbrugernes og aktørernes position i landbrugs- og fødevarekæden – aktuel status». Det framgår av rapporten at de vanligste formene for urimelig handelspraksis er ulike betalinger som ikke er koblet til et bestemt produkt. Videre fant Kommisjonen at rundt 41 prosent av tilfellene fant sted på detaljhandelnivå. Rapporten viser også at de fleste medlemsstatene har utvidet listen over urimelig handelspraksis ved å gjøre flere grålistepunkter til svartelistepunkter. Rapporten inngår som grunnlag i en mer detaljert evaluering av UTP-direktivet, som ble publisert i desember 2025 med tittelen «Evaluation of the Unfair Trading Practices Directive».

Evalueringen gir indikasjoner på at tilfeller av urimelig handelspraksis har blitt redusert, og da særlig tilfeller av sene betalinger. Kommisjonen vurderer at direktivets gevinster overordnet er proporsjonalt og balansert sett i forhold til kostnadene. Kommisjonen understreker samtidig at evalueringen dekker en forholdsvis kort periode, og at det derfor ikke er mulig å si med sikkerhet at direktivet har ført til vesentlig færre tilfeller av urimelig handelspraksis.

2.2.2 Andre land

UTP-direktivet er blant annet implementert i Sverige (lov 2021:579), Danmark (lov nr. 719 av 27. april 2021) og Finland (lov 1121/2018, jf. endringslov 116/2021). De respektive lovene håndheves av Konkurrensverket (Sverige), Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen (Danmark) og livsmedelsmarknadsombudsmannen (Finland). Selv om reglene bygger på det samme EU-direktivet, er det likevel enkelte forskjeller mellom landene. Én forskjell er ulike innslagspunkter for når reglene gjelder, en annen forskjell er nivået på gebyrer ved lovbrudd. I Sverige og Finland er grensen på inntil én prosent av omsetningen til den som har brutt regelverket, se den svenske loven 22 § og den finske loven 12 a §. Den danske loven gir ingen øvre grense, men det skal blant annet tas hensyn til overtredelsens art, varighet og konsernomsetning, jf. den danske loven § 19 stk. 2. Det svenske Konkurrensverket evaluerte loven i 2025, i rapport 2025:5. Konkurrensverket er av den oppfatning at det har blitt vanligere med skriftlig avtalte vilkår, at loven har medført økt transparens og at det i økende grad er dialog mellom partene om ulike vilkår.

Det finnes også eksempler på lignende regelverk som den norske loven om god handelsskikk i land utenfor EU. Både Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada har regelverk som defineres som «Grocery Code», som i hovedsak omfatter det samme. Regelverkene rettes mot urimelig handelspraksis mellom leverandører og dagligvarekjeder i tilfeller hvor dagligvarekjedene benytter seg urimelig av sin forhandlingsmakt. Generelt sett er regelverket i de nevnte landene vesentlig mer detaljerte enn den norske loven om god handelsskikk, med blant annet detaljregulering om betalinger og frister.

2.3 Begrepsbruk og forklaringer

I proposisjonen brukes flere begreper og betegnelser på ulike forhold i dagligvarebransjen.

Forkortelsen «EMV» brukes for å beskrive kjedenes egne merkevarer. På den andre siden står leverandørenes merkevarer, som er merkevarer som eies av leverandører som er uavhengige av detaljistene. Begrepet tilknyttede merkevarer (TMV) brukes for å beskrive produkter hvor det finnes en tilknytning mellom en detaljist og merkevaren på produktet.

Leverandørene i dagligvarebransjen opererer med en rekke ulike rabatter og bonuser. Mesteparten av rabattene blir gitt som prosentvise avslag i listeprisen fra leverandørene. I sin rapport om innkjøpsbetingelser fra 2019, deler Konkurransetilsynet rabatter og bonuser inn i følgende hovedkategorier:

• Grossistrabatter som omfatter ulike typer rabatter knyttet til at dagligvarekjedene utfører ulike typer logistikkoppgaver for leverandørene.

• Varelinje- eller produktrabatt som følger den enkelte varen og ofte er den største rabatten.

• Ulike former for bonuser, som for eksempel årsbonus og samarbeidsbonus, som kan gis blant annet basert på kjedens totale innkjøp fra leverandøren.

• Felles markedsføringsmidler (JM), som er betaling fra leverandøren for at dagligvarekjeden sørger for markedsføring av leverandørens produkter.

• Kampanjestøtte, som er rabatter leverandøren gir i forbindelse med kampanjeperioder, typisk knyttet til prisnedsettelse på varer som dagligvarekjeden gjennomfører markedsføringsaktiviteter for.

• Merchandising, som er en rabatt som gis til dagligvarekjeder som selv sørger for påfylling og rydding i butikkhyllene.

2.4 Undersøkelser og kartlegginger

Flere undersøkelser og kartlegginger er relevante for forslagene som omtales i proposisjonen, blant annet fra Dagligvaretilsynet, Konkurransetilsynet, Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) og Menon Economics.

Samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen er kartlagt årlig siden 2022. Dagligvaretilsynets undersøkelse av samarbeidsklimaet for 2024 viser at de fleste av aktørene er enige i at informasjon om priser og rabatter er klart definert i avtalen. På den andre siden viste undersøkelsen for både 2024 og 2025 at nesten en tredjedel av leverandørene mener at de mottar krav om ytelser fra de tre største kjedene, uten at motytelsene er spesifisert. Videre viser undersøkelsen at JM er et av områdene hvor det virker å være uenighet mellom kjeder og leverandører, og at en høy andel leverandører gir uttrykk for et misforhold mellom hva de betaler for JM og tjenesten de får tilbake.

Konkurransetilsynet har kartlagt marginer i dagligvarebransjen, med formål om å avdekke om det var forskjeller i marginer mellom EMV og uavhengige leverandørers merkevarer. I en delrapport fra januar 2025 fant tilsynet at marginene varierer mye både for leverandører og dagligvarekjeder, og at det er stor variasjon i kjedenes bruttomarginer for produkter fra ulike leverandører. Det gjelder både leverandørenes merkevarer og EMV. I en utredning fra Konkurransetilsynet fra 2023 om systemet med prisjusteringsvinduer i dagligvarebransjen, viser tilsynet til at dagligvarekjedene konkurrerer om hele handlekurven, og i hovedsak konkurrerer om å tilby lavest pris. For leverandørene er kostnader per produkt, forventet salg, konkurransesituasjonen og priselastisiteten i produktsegmentet sentrale faktorer som påvirker prisstrategien ut til dagligvarekjedene.

SØA leverte i 2023 en kartlegging (rapport 15-2023) og to delrapporter (rapport 16-2023 og 27-2023) om omfanget og virkningen av EMV og vertikal integrasjon for konkurransen i dagligvaremarkedet. SØA konkluderte med at både økonomisk teori og empiri tilsier at bruk av EMV samlet sett har hatt positive virkninger på konkurransen og forbrukernes valgmuligheter i den norske dagligvarebransjen. På sikt kan EMV imidlertid ha uheldige virkninger, for eksempel gjennom å styrke kjedenes portvokterrolle slik at kjedene blir mindre avhengige av de uavhengige leverandørenes produkter. En høy andel EMV kan også bidra til å svekke leverandørenes insentiver til videre produktutvikling og innovasjon. I delrapport 2 om virkninger av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet anbefalte SØA å vurdere om lov om god handelsskikk bør ha tydeligere bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger. Bakgrunnen var at faste betalinger fra leverandører som ikke er koblet til salg av leverandørens varer, muligens kan gjøre det lettere for aktører i dagligvarebransjen å inngå avtaler som innebærer konkurranseskadelig koordinering.

I en kartlegging av tilgang til dagligvaregrossisttjenester, utført av Menon Economics i 2024, vises det til at det har vært en økt bruk av grossisttjenester de siste tiårene. Til sammenligning var det tidligere vanligere med direktedistribusjon fra produsent eller leverandør til dagligvarekjedene. I dag går majoriteten av dagligvarer i Norge gjennom fullsortimentsgrossistene til de tre store dagligvarekjedene (ASKO, REMA Distribusjon og Coop Distribusjon).

For en mer detaljert gjennomgang av relevante undersøkelser og kartlegginger, se punkt 3 i høringsnotatet av 22. mai 2025.

2.5 Høringen

Nærings- og fiskeridepartementet sendte forslag til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (presiseringer i god handelsskikk-standarden mv.) på høring 22. mai 2025. Høringsfristen ble satt til 22. august 2025.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Dagligvaretilsynet

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Justervesenet

• Klagenemndssekretariatet

• Konkurransetilsynet

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Markedsrådet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Registerenheten i Brønnøysund

• Regjeringsadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statens institutt for forbruksforskning

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Tolletaten

• Økokrim

• Riksrevisjonen

• Sivilombudet

• Innovasjon Norge

• Siva – Selskapet for industrivekst SF

• Bergen Center for Competition Law and Economics

• NHH Norges Handelshøyskole

• NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

• Nord universitet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• OsloMet – storbyuniversitetet

• Stiftelsen Handelshøyskolen BI

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Baker- og Konditorbransjens Landsforening

• Bryggeri- og drikkevareforeningen

• Dagligvareleverandørenes forening (DLF)

• Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

• Fagforbundet

• Finans Norge

• Gartnerhallen SA

• Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS)

• Handel og Kontor i Norge

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kontraktdyrkernes landslag

• Kreditorforeningen SA

• Kvalitetssystem i landbruket – KSL

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Markedsforbundet

• Negotia

• NHO Mat og Drikke

• NHO Service og Handel

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund (NFGF)

• Norges Juristforbund

• Norges Sildesalgslag SA

• Norges sjømatråd AS

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Gartnerforbund

• Norsk Industri

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

• Norske Sjømatbedrifters landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Regnskap Norge

• Rettspolitisk forening

• Revisorforeningen

• Samfunnsbedriftene

• Skattebetalerforeningen

• Skatterevisorenes forening

• SMB Norge

• Standard Norge

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS

• Advokatfirmaet BAHR AS

• Advokatfirmaet CLP DA

• Advokatfirmaet DLA Piper Norway DA

• Advokatfirmaet Føyen AS

• Advokatfirmaet Grette AS

• Advokatfirmaet Hjort AS

• Advokatfirmaet Haavind AS

• Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS

• Advokatfirmaet Schjødt AS

• Advokatfirmaet Selmer AS

• Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

• Advokatfirmaet Thommessen AS

• Advokatfirmaet Wiersholm AS

• Advokatfirmaet Østgård DA

• Advokatfirmaet Arntzen de Besche

• AGP Advokater AS

• Brækhus Advokatfirma DA

• Bull & Co Advokatfirma AS

• CMS Kluge Advokatfirma AS

• Deloitte Advokatfirma AS

• Ernst & Young Advokatfirma AS

• Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA

• KPMG Law Advokatfirma AS

• Kvale Advokatfirma DA

• Menon Economics AS

• Oslo Economics AS

• Samfunnsøkonomisk Analyse AS

• SANDS Advokatfirma DA

• Wikborg Rein Advokatfirma AS

• Aass Bryggeri AS

• Arendals Bryggeri AS

• ASKO AS

• BAMA Gruppen AS

• Berentsens Brygghus AS

• Billy Storhandel

• Bunnpris/I.K. Lykke AS

• Coca-Cola Europacific Partners Norge AS

• Coop Norge SA

• Danish Crown Norway AS

• Den Stolte Hane AS

• Dr. Oetker Norge AS

• E.C. Dahls Bryggeri AS

• Eide Handel

• Fatland AS

• Felleskjøpet Agri SA

• Finsbråten AS

• Foodora Norway AS

• Mondelēz Norge AS

• Furuseth AS

• Godt lokalt

• Grilstad AS

• Hansa Borg AS

• Haugen-Gruppen AS

• Hennig-Olsen Is AS

• Hval Sjokoladefabrikk ASA

• Imperial Brands Norway AS

• Landkreditt Bank AS

• Leiv Vidar AS

• Lerum AS

• Mack Ølbryggeri AS

• Mere Mat AS

• Mills AS

• Nordfjord Kjøtt AS

• Nordisk Kellogg Norge

• NorgesGruppen ASA

• Nortura SA

• Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri AS

• Oda Norway AS

• Orkla ASA

• Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS

• Q-Meieriene AS

• Reitan Retail AS

• Ringnes AS

• Scandza AS

• Servicegrossistene

• Stiftelsen Bondens Marked Norge

• Skjerdal Daglegvare AS

• Swedish Match Norge

• Synnøve Finden AS

• TINE SA

• Tveter Gård Foredling AS

• Wolt Norway AS

Det kom 31 høringssvar. Følgende har realitetsmerknader til forslagene:

• Dagligvaretilsynet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Advokatforeningen

• Dagligvareleverandørenes forening (DLF)

• Fellesklubben i Ringnes

• Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Negotia

• NHO Mat og Drikke

• NHO Service og Handel

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Gartnerforbund

• Virke dagligvare

• Virke servicehandel

• Advokatfirmaet Arntzen de Besche

• Bunnpris/I.K. Lykke AS

• Coca-Cola Europacific Partners Norge AS

• Coop Norge SA

• NorgesGruppen ASA

• Oda Norway AS

• Orkla ASA

• Stiftelsen Bondens marked Norge

• TINE SA

• Victor Guminski

• Wolt Norway AS

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

I denne proposisjonen vurderes også enkelte forslag fra en tidligere høring. Departementet sendte forslag til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (håndheving) på høring 20. februar 2025. Høringsfristen ble satt til 3. april 2025.

Høringsnotatet ble sendt til de samme høringsinstansene som er nevnt over. Det kom 25 høringssvar. Følgende instanser hadde realitetsmerknader til forslagene:

• Dagligvaretilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Konkurransetilsynet

• Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

• Dagligvareleverandørenes Forening (DLF)

• Fellesklubben i Ringnes

• Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• NHO Mat og Drikke

• NHO Service og Handel

• Norges Bondelag

• Hovedorganisasjonen Virke

• Bondens marked Norge

• Coop Norge SA

• Hval Sjokoladefabrikk ASA

• Mondelēz Norge AS

• NorgesGruppen ASA

• Orkla ASA

• Reitan Retail AS

• TINE SA

Følgende instanser uttalte at de ikke har merknader til forslagene:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Mattilsynet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

Hovedsynspunkter i sentrale høringsinnspill gjengis i proposisjonen. Høringsinnspillene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettsider.