3 Lovens tittel og virkeområde
3.1 Gjeldende rett
Lovens tittel er «lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden». Loven er basert på et lovforslag fra Dagligvarelovutvalget, som i 2013 leverte NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Begrepsbruken er ikke nærmere begrunnet i Prop. 33 L (2019–2020).
Virkeområdet til lov om god handelsskikk følger av § 2. Første ledd første punktum slår fast at loven gjelder «forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer» som er «ment for videresalg til forbrukere gjennom utsalgsteder som har salg av dagligvarer som en vesentlig del av sin virksomhet» jf. § 2 første ledd bokstav a. Loven gjelder også forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer «for salg til storhusholdning gjennom en part som også leverer dagligvarer til utsalgssteder som nevnt i bokstav a.» For at loven skal gjelde, er det dermed et krav om at avtalene og forhandlingene enten gjelder salg til en dagligvareforretning, eller at formidlingen av varene går gjennom en grossist som også leverer til en dagligvareforretning.
3.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo å endre tittelen på loven fra lov om god handelsskikk i «dagligvarekjeden» til lov om god handelsskikk i «dagligvarebransjen». Begrunnelsen var blant annet at andre bestemmelser i loven viser til «dagligvarebransjen» og at dette begrepet ga et mer treffende bilde av hva loven gjelder.
Videre foreslo departementet å utvide virkeområdet for loven, slik at forhandlinger og avtaler om salg av dagligvarer til storhusholdningsmarkedet omfattes, uavhengig av om aktøren også leverer dagligvarer til andre utsalgssteder. Bakgrunnen var blant annet at forhandlinger og avtaler om salg av dagligvarer til storhusholdningsmarkedet, etter departementets syn, ikke reiser vesentlig forskjellige utfordringer enn øvrige forhandlinger. Dagens avgrensning gjør det også mulig å organisere virksomheten slik at loven ikke gjelder. Departementet vurderte at det ville bidra til forutsigbarhet og klarhet at de samme reglene gjelder for alle aktørene som forhandler om leveranser av dagligvarer i både dagligvaremarkedet og storhusholdningsmarkedet.
Departementet ba om høringsinstansenes innspill til om loven også bør gjelde forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer til kiosk, bensinstasjoner og servicehandel (KBS). KBS omfattes i dag bare hvis salg av dagligvarer anses som en vesentlig del av virksomheten.
3.3 Høringsinstansenes syn
3.3.1 Tittelen på loven
Fire høringsinstanser uttalte seg om departementets forslag til å endre tittelen på loven. Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvaretilsynet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter departementets forslag. NHO Mat og Drikke mener at «dagligvarebransjen» kan oppfattes misvisende og snevert, og foreslår heller «verdikjeden for mat, drikke og dagligvarer».
3.3.2 Lovens virkeområde
14 høringsinstanser støtter en utvidelse av virkeområdet til lov om god handelsskikk. Dette gjelder Coca-Cola Europacific Partners Norge AS (CCEPN), Coop Norge (Coop), DLF, Dagligvaretilsynet, Fellesklubben i Ringnes, Forbrukerrådet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), NHO Mat og Drikke, NHO Service og Handel, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Orkla ASA (Orkla), Stiftelsen Bondens marked Norge og Tine SA.
Dagligvaretilsynet vurderer at lovens virkeområde bør gjelde i alle kanaler hvor dagligvarer utgjør en vesentlig del av omsetningen og viser til at storhusholdningsmarkedet i stor grad består av de samme aktørene og at markedet utgjør en stor del av omsetningen av dagligvarer. Coop, LO, NHO Mat og Drikke og DLF trekker på ulike måter fram at varer og aktører i dagligvaremarkedet, storhusholdning og KBS i hovedsak er de samme og at en utvidelse av virkeområdet kan bidra til mer helhetlige regler, forutsigbarhet og klarhet. DLF slutter seg til omtalen i NOU 2013: 6 om at det vil være for snevert å avgrense til salg i dagligvareforretninger og viser også til at loven gir uttrykk for allmenne prinsipper. Etter Dagligvaretilsynets syn virker det litt tilfeldig hvorfor bare deler av forhandlingene og kontraktene skal være underlagt loven. NHO Mat og Drikke, CCEPN, Orkla og Tine SA stiller seg bak DLFs høringssvar. Orkla stiller seg også bak NHO Mat og Drikkes høringssvar. Wolt Norway AS stiller spørsmål ved om enkelte aktører kun tilbyr levering til nye dagligvarekjeder gjennom sine storhusholdningsselskaper for å omgå lov om god handelsskikk.
Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål ved behovet for å inkludere kiosk, bensinstasjoner og servicehandel i virkeområdet. Dagligvaretilsynet og Forbrukerrådet viser til at behovet ikke er like stort, blant annet fordi omsetningen av dagligvarer er fordelt på færre produkter og leverandører, at volumet er lavere og at KBS uansett omfattes når salg av dagligvarer er en vesentlig del av virksomheten. Begge instansene støtter likevel at KBS omfattes av virkeområdet, ettersom loven gir uttrykk for flere generelle kontraktsrettslige prinsipper, som uansett vil gjelde også i denne kanalen. De fleste som uttaler seg, støtter at både storhusholdning og KBS omfattes fullt ut av loven, herunder Fellesklubben i Ringnes, Norges Bondelag, Stiftelsen Bondens marked Norge og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Sistnevnte uttaler at utfordringer knyttet til maktkonsentrasjon i verdikjeden for mat også omfatter storhusholdning og KBS, selv om det konkret kan skille seg noe fra maktforholdet mellom leverandør, grossist og dagligvarekjedene.
Noen høringsinstanser mener at virkeområdet bør utvides videre enn det som er foreslått. Norsk Gartnerforbund mener at virkeområdet bør omfatte alle omsetningsledd, inkludert storhusholdning og primærleddet. Coop uttaler at virkeområdet bør bidra til god handelsskikk både horisontalt og vertikalt i alle ledd i verdikjeden. Begrunnelsen er at lovens intensjon er å skape balanse mellom de ulike leddene i verdikjeden. DLF mener prinsippet må være at loven gjelder i alle kanaler der dagligvarer selges, uavhengig av hvilke betegnelser som til enhver tid benyttes på de ulike salgskanalene i dagligvare- og serveringsmarkedet. DLF viser også til en bransjeglidning der dagligvarer selges gjennom flere andre utsalgssteder, for eksempel apoteker. På denne bakgrunnen foreslår DLF følgende virkeområde for loven: «Loven gjelder for forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer som er ment for videresalg til forbruker eller til aktører i serveringsmarkedet.» DLF mener at begrepene i departementets forslag er i ferd med å bli utdaterte.
Advokatforeningen, Bunnpris, NorgesGruppen ASA (NorgesGruppen), Virke dagligvare og Virke servicehandel er kritiske til forslaget og mener det ikke er tilstrekkelig utredet. Etter NorgesGruppens syn skaper unødvendig regulering administrative byrder og kan gi utilsiktede konsekvenser som økte kostnader, større usikkerhet, påvirkning av forhandlingene og økte priser. Både NorgesGruppen og Virke dagligvare gir uttrykk for at loven ikke bør omfatte noen deler av deler av storhusholdningsmarkedet. Når det gjelder KBS, uttaler Virke servicehandel at en utvidelse vil være utfordrende, blant annet fordi disse aktørene konkurrerer med et bredt spekter bransjer og kanaler om salg av slike varer. Virke servicehandel viser til at det vil være uheldig dersom servicehandelen underlegges andre reguleringer enn øvrige aktører i markedet for raske måltidsløsninger, som burgerkjeder, veikroer og bakeriutsalg. Virke dagligvare savner en vurdering av om virkeområdet er tilstrekkelig balansert mellom leverandør- og handelsleddet. Det vises til at loven ikke bør begrenses til å gjelde enkelte aktører i en bransje, men må gjelde alle aktører i bransjen, slik at rammevilkårene blir like. Bunnpris henviser til Virkes høringssvar.
3.4 Departementets vurderinger
3.4.1 Tittelen på loven
Departementet opprettholder forslaget om å endre tittelen på loven til «lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen». Etter departementets vurdering er «dagligvarebransjen» et mer presist og dekkende begrep enn «dagligvarekjeden», og mindre egnet til å skape forvirring. Departementet deler ikke vurderingen fra NHO Mat og Drikke om at begrepet «dagligvarebransjen» kan oppfattes misvisende og snevert. Uttrykket «verdikjeden for mat, drikke og dagligvarer» kan for eksempel gi inntrykk av at loven også omfatter forhandlinger mellom primærprodusenter og industriaktører, som eksplisitt er unntatt lovens virkeområde i § 2 andre ledd andre punktum.
3.4.2 Lovens virkeområde
Departementet opprettholder forslaget om å utvide virkeområdet for lov om god handelsskikk til også å omfatte forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer til storhusholdningsmarkedet. Et flertall av høringsinstansene som uttalte seg, støttet forslaget. Instansene viste blant annet til at både aktørene og varegruppene i hovedsak er de samme i storhusholdningsmarkedet og at en utvidelse kan bidra til forutsigbarhet og klarhet. Departementet vurderer også at kiosk, bensinstasjoner og servicehandel (KBS) bør omfattes av loven. Dette fikk i hovedsak støtte av høringsinstansene, selv om noen også påpekte at behovet ikke var like påtrengende som for storhusholdning.
I likhet med flere av høringsinstansene legger departementet vekt på at en stor andel av varene produseres for alle tre markeder, og at forhandlingene gjerne gjøres på tvers av de ulike distribusjonskanalene. Som departementet viste til i høringsnotatet, har flere aktører som i hovedsak betjener storhusholdningsmarkedet dukket opp de siste årene. Aktører som ikke distribuerer til utsalgssteder som har videresalg av dagligvarer som en vesentlig del av sin virksomhet, faller imidlertid utenfor virkeområdet til lov om god handelsskikk. Dette gjør det mulig for en aktør å organisere seg på en slik måte at loven ikke gjelder. Etter departementets syn er dette uheldig og motvirker hensikten med loven.
Høringsinstansene som ikke støtter forslaget, vurderer at en utvidelse av virkeområdet innebærer unødvendig regulering og vil være kostnadsdrivende. Det trekkes også fram at det vil være uheldig dersom servicehandelen underlegges andre reguleringer enn øvrige aktører i markedet for raske måltidsløsninger. Departementet vurderer at konsekvensene av å utvide virkeområdet for loven er små. Loven gir uttrykk for flere generelle kontraktsrettslige prinsipper, som uansett vil gjelde på alle områdene. Både storhusholdningsmarkedet og KBS omfattes i noen grad av loven i dag. I tillegg gjelder markedsføringslovens bestemmelser om blant annet god forretningsskikk generelt for næringsvirksomhet. Den vesentlige forskjellen er at lov om god handelsskikk håndheves av et offentlig tilsyn.
Etter departementets syn, vil en utvidelse av virkeområdet til å omfatte storhusholdning, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel innebære mer helhetlige regler og gi større forutsigbarhet for aktørene, særlig for leverandørene som uansett må forholde seg til de ulike kanalene. Departementet vurderer også at en slik utvidelse bidrar til forenkling, ved at aktørene i mindre grad må vurdere om konkrete forhandlinger rammes av loven. Etter departementets syn er det heller ikke noe ved slike forhandlinger som tilsier at de ikke bør være omfattet av loven.
Det har kommet innspill i høringen om at begrepene «storhusholdning» og «kiosk, bensinstasjoner og servicehandel» er i ferd med å bli utdaterte. Både Dagligvaretilsynet og DLF bruker begrepet «serveringsmarkedet» om storhusholdning. Selv om begrepsbruken er i utvikling, vurderer departementet at det på nåværende tidspunkt er hensiktsmessig å bruke de etablerte begrepene. Begrepet «serveringsmarkedet» kan oppleves som noe mer enn det som tradisjonelt har blitt kalt storhusholdning, og det er etter departementets syn risiko for utilsiktede konsekvenser ved å endre begrepsbruken nå. Av samme grunn foreslår departementet heller ikke å utvide virkeområdet ytterligere, slik enkelte høringsinstanser har foreslått.