7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er foretatt beregninger av pensjonstrygdens forventede inntekter og utgifter med departementets forslag og under ulike forutsetninger, for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av forslaget. På basis av disse beregningene legger departementet til grunn at forslaget til ny pensjonsordning for sjømenn ikke vil ha økonomiske konsekvenser for staten eller partene i ordningen utover det som følger av en videreføring av dagens ordning. Som følge av omleggingen av pensjonsordningen kan flere få rett til AFP i privat sektor, noe som vil kunne øke statens utgifter til AFP-ordningen, alt annet likt.

Ettersom det er forutsatt at de samlede inn- og utbetalinger ikke skal endres sammenlignet med en videreføring av dagens regelverk, foreligger det etter departementets syn ingen holdepunkter for å tro at forslaget til ny pensjonsordning vil medføre at statens garantiansvar utløses. Beregninger utført av Pensjonstrygden for sjømenn indikerer at pensjonsordningens reguleringsfond vil øke jevnt frem til 2030 fra om lag 250 millioner kroner ved utgangen av 2018. Det er også utført beregninger som viser at den nye ordningen vil tåle en betydelig reduksjon i medlemsmassen uten at statsgarantien utløses.

Departementet foreslår ingen endringer i sjømannspensjonslovens bestemmelser som regulerer ordningens omfang eller administrasjonen. Dette innebærer i utgangspunktet at dagens systemer for inn- og utmeldinger, rapportering av lønn, inn- og utbetalinger, samt strukturen med styresammensetning og ledelse, fortsatt vil kunne benyttes. En lang overgangsperiode vil på den annen side medføre at Pensjonstrygden for sjømenn får tilstrekkelig tid til å foreta de endringene som kreves for å understøtte arbeidet med registrering av opptjening, samt beregning og utbetaling av pensjon. Det vil blant annet være nødvendig med en del tilpasninger i Pensjonstrygdens IKT-systemer. Utviklingskostnader dekkes av ordningens inntekter. Forslaget til ny ordning vil på sikt medføre forenklinger i forhold til dagens regelverk.

Utover dette legger departementet til grunn at forslaget til ny pensjonsordning ikke vil ha administrative konsekvenser for det offentlige.

Departementets forslag vil få økonomiske konsekvenser for fiskebåtrederne, som i ny ordning skal betale pensjonspremie basert på samme sats som øvrige arbeidsgivere, jf. omtale i punkt 6.1. I den forbindelse vises til at dimensjoneringen av ny ordning bygger på at alle arbeidsgivere skal betale pensjonspremie på 3,3 prosent av all inntekt. Selv om det er lagt til grunn at de forventede samlede pensjonsutgiftene i ny ordning ikke skal øke utover det som følger av en videreføring av dagens regler, er det åpnet for at pensjonene fordeles på en annen måte og etter andre prinsipper enn i dag. I dette ligger at avgiftene, altså finansieringen av pensjonene, tilsvarende kan fordeles på en annen måte og etter andre prinsipper enn i dag.

Departementets forslag vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for arbeidsgiverne eller arbeidstakerne i næringen, ut over dette.

Departementets forslag er basert på at den nye ordningen skal være kjønnsnøytral både i opptjenings- og utbetalingsperioden. Den foreslåtte innbetalingssatsen er kjønnsnøytral, og menn og kvinner vil få samme årlige pensjon for samme innbetaling. For arbeidsgiverne betyr dette at pensjonskostnadene vil være uavhengig av bemanningens kjønnssammensetning, som i dag. Basert på forventet høyere dødelighet blant menn enn kvinner innenfor det relevante tidsintervallet, vil et slikt prinsipp innebære en viss omfordeling mellom kvinner og menn.

Departementet anser at loven i forbindelse med den foreslåtte endringen også skal gis en kjønnsnøytral lovtittel. Det foreslås at tittelen «lov om pensjonstrygd for sjømenn» endres til «lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs». Endringen er ikke reflektert terminologisk i loven.