Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 118 L (2018–2019)

Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

8.1 Lov om pensjonstrygd for sjømenn

Til lovens tittel

Lovens tittel endres til lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

Til § 8

Bestemmelsen fastslår hvordan ytelsene etter loven og trygdens administrasjon dekkes. Bokstav a utvides til å omfatte arbeidstakeravgift etter § 40, mens bokstav b utvides til å omfatte rederiavgiften etter § 41.

Til § 30

Paragrafen har reglene for hvem som er rettighetssubjekt i ny ordning, og dermed får alderspensjon etter kapitlet her.

Etter paragrafen omfattes alle (uavhengig av alder) som ansettes fra tidspunktet kapitlet her trer i kraft, altså nye medlemmer uten opptjening i dagens ordning. Videre omfattes arbeidstakere som på dette tidspunktet ikke har fylt 50 år. Konvertering av deres opptjente rettigheter etter dagens regelverk reguleres av § 38 i lovforslaget.

Arbeidstakere som på ikrafttredelsespunktet har fylt 50 år, omfattes ikke av kapitlet her. De følger dagens regelverk både ved opptjening, uttaksalder, avgiftsinnbetaling og utbetaling av pensjon.

Til § 31

Paragrafen har reglene om forholdet mellom kapitlet her og lovens øvrige kapitler. Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs er utformet innenfor gjeldende lov. Den fases inn over en relativt lang periode, jf. § 30 i lovforslaget. Flere kapitler i någjeldende lov opprettholdes helt eller delvis, og dagens regler om pensjon vil fortsatt gjelde i mange år.

I første ledd bestemmes at loven for øvrig gjelder så langt annet ikke følger av kapitlet her. Andre ledd slår fast at kapittel VI (tilbakebetaling av pensjonsavgift) og IX (overgangsregler) og § 24 nr. 3 ikke gjelder. Da minste opptjeningstid for rett til pensjon etter kapitlet her er 3 år, jf. § 32 første ledd første punktum i lovforslaget, er det ikke behov for reglene om tilbakebetaling av pensjonsavgift i kapittel VI. Kapittel IX gjelder ikke, da dette kapitlet ikke har regler som kommer til anvendelse ved pensjon etter kapitlet her. Om reglene i kapittel IX, se endringslov 16. juni 2000 nr. 44, i kraft med virkning fra 1. januar 2001. Sjømannspensjonsloven § 24 regulerer tilbakekreving av for mye utbetalte ytelser, og er utformet etter mønster av folketrygdloven §§ 22-14, 22-15 og 22-16, slik disse lød da endringsloven ble vedtatt, jf. endringslov 16. juni 2000 nr. 44 og Ot.prp. nr. 20 (1999–2000) punkt 11.1. Bestemmelsen i § 24 nr. 3 omhandler ytelser gitt etter § 4 nr. 4 og § 6, som ikke kommer til anvendelse ved pensjon etter kapitlet her. Kapittel V om pensjonsavgift gjelder med de unntak som følger av §§ 40 og 41, jf. tredje ledd. I fjerde ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift om gjennomføring av kapitlet her, eksempelvis pensjonsutbetaling til medlemmer som er bosatt i utlandet og forholdet til ytelser i andre lover.

Til § 32

Paragrafen har reglene for opptjeningstid etter kapitlet her. Første ledd slår fast at retten til alderspensjon forutsetter en opptjeningstid på minst 3 år. Med opptjeningstid menes etter andre ledd første punktum tjenestetid som det er betalt avgift for. I praksis er det tiden arbeidstakerne har vært medlem i ny ordning, det vil si perioden arbeidstakerne og arbeidsgiverne har betalt pensjonsavgift. Etter praksis i Pensjonstrygden for sjømenn regnes opptjeningstiden fra tidspunktet arbeidet faktisk starter opp, ikke da arbeidet skulle ha startet eller fra ansettelsestidspunktet. Andre ledd andre punktum presiserer at tjenestetid på andre EØS-lands skip regnes som opptjeningstid. For øvrig vises til § 38 i lovforslaget om sammenlegging av fartstid og opptjeningstid i forbindelse med konvertering av opptjente rettigheter etter kapittel III.

Til § 33

Paragrafen har reglene for beregning av pensjonsbeholdning og beregning av alderspensjon etter kapitlet her. Første ledd slår fast at årlig pensjon beregnes ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Beholdningen er å betrakte som en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes pensjon. Vedkommende har ikke annen rett til pensjonsbeholdningen enn at den danner grunnlaget for beregning av utbetalt pensjon. Den årlige pensjonsopptjeningen er etter andre ledd 6,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord. Uttrykket bruttoinntekt ombord svarer til begrepet brukt i § 11 første ledd og skal forstås på samme måte. I tillegg til «vanlig» lønn hensyntas midlertidige og varierende tillegg og naturalytelser, i den grad disse regnes som skattepliktig inntekt. Arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, jf. § 1 nr. 4 bokstav a, får vanligvis ikke lønn (hyre), men lott (andel av fangsten) eller kombinasjoner av dette. Etter tredje ledd utgjør årlig pensjonsopptjening for dem 6,3 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør. I fjerde ledd presiseres det at det gis pensjonsopptjening til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år. Femte ledd første punktum bestemmer at inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet gir grunnlag for pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer fortløpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet, jf. femte ledd andre punktum. Bestemmelsen foreligger etter mønster av forslag til ny § 26 b fjerde ledd første punktum i lov om Statens pensjonskasse, jf. Prop. 87 L (2018–2019). I sjette ledd slås fast at inntekt fra tjenestetid på andre EØS-lands skip, ikke gir grunnlag for pensjonsopptjening. Pensjon beregnes forholdsmessig (proratarisk) etter tjenestetiden i den enkelte pensjonsordning hvor pensjonen er opptjent.

Til § 34

Paragrafen har reglene for regulering av alderspensjon etter kapitlet her. Etter første ledd skal pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsveksten og tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende. Inntekt som den enkelte har hatt, anses dermed ikke som opptjent før den er ferdiglignet. Andre ledd fastsetter regler for regulering av pensjonsbeholdningen. Reguleringsmetoden innebærer at pensjonsrettigheter under opptjening beholder sin verdi i forhold til den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i samfunnet. Reguleringsmetoden som tredje ledd anviser for pensjon under utbetaling, tar sikte på at reguleringen over tid tilsvarer gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I fjerde ledd første punktum bestemmes tidspunktet for reguleringen etter andre og tredje ledd og hvilke reguleringsfaktorer som skal benyttes. Gunstigere regulering av pensjon under opptjening enn under utbetaling, kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå avhengig av uttakstidspunkt. Fjerde ledd andre punktum nøytraliserer slike effekter ved å justere første regulering etter uttak ut fra uttaksmåneden.

Til § 35

Paragrafen har reglene for uttak av alderspensjon etter kapitlet her. Tidligste uttaksalder er 62 år, mens seneste uttaksalder er 70 år, jf. første ledd første punktum. Det åpnes ikke for delvis uttak av pensjon, jf. første ledd andre punktum. Pensjonen kan etter andre leddførste punktum utbetales fra arbeidstakeren fyller 62 til fylte 80 år, men ikke over en kortere periode enn 7 år. Fordi uttaksreglene bygger på nøytrale prinsipper, legges pensjonsbeholdningen til grunn for beregning av årlig pensjon uansett uttakstidspunkt. Den valgte utbetalingsperioden kan ikke endres, jf. andre ledd andrepunktum. Heri ligger at pensjonsutbetalingen heller ikke kan stanses når den først er startet.

Årlig pensjon på uttakstidspunktet fremkommer ved å dividere pensjonsbeholdningen med antall år utbetalingsperioden skal vare, jf. tredje ledd første punktum. Etter tredje ledd andre punktum ytes ikke barnetillegg eller pensjonstillegg i pensjonen.

Fjerde ledd er en tilpasning til de sentrale prinsippene i pensjonsreformen. Ett slikt prinsipp er muligheten til å ta ut pensjon og arbeide videre med fortsatt opptjening. Uttak av pensjon medfører ikke at opptjening av pensjon opphører. Så lenge den som omfattes etter kapitlet her fortsetter å arbeide og motta lønn etter uttak, vil vedkommende etter fjerde ledd første punktum få ny pensjonsopptjening etter § 33 andre og tredje ledd i lovforslaget. Fjerde ledd andre punktum angir tidspunktet for omregningen. Muligheten for omregning gjelder til og med det året vedkommende fyller 70 år, jf. fjerde ledd tredje punktum.

I femte ledd fastslås at pensjonsbeholdningen kan utbetales en gang for alle hvis den på uttakstidspunktet er mindre enn 28 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette er i tråd med prinsippet i § 28 nr. 4, men etter denne bestemmelsen skal pensjonens kapitalverdi utløses. Grensen på 28 prosent av grunnbeløpet svarer til prosentsatsen i § 28 nr. 4, siden det nå er pensjonsbeholdningen som utbetales. Verdien kapitaliseres ikke. Bakgrunnen for forslaget er at pensjon etter kapitlet her tjenes opp fra «første krone». Dette vil over tid kunne gi mange rett til mindre pensjoner. Å skulle administrere et større antall mindre pensjoner løpende er unødvendig ressursbruk. Det vil formentlig også være en fordel for vedkommende å få utbetalt pensjonsbeholdningen en gang for alle, fremfor mindre månedlige utbetalinger i minimum 7 år.

Til § 36

Paragrafen har reglene for rett til alderspensjon etter kapitlet her for dem som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden

I første ledd konstateres det at den som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad på 100 prosent i perioden mellom fylte 62 og 67 år, ikke samtidig har rett til pensjon fra pensjonstrygden for sjømenn.

Andre ledd gjelder dem som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år, mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad mindre enn 100 prosent. Vedkommende har da rett til en forholdsmessig del av pensjonen fra pensjonstrygden som svarer til differansen mellom 100 prosent og uføregraden.

Tredje ledd fastslår at det ved fylte 67 år skal fastsettes en restpensjonsbeholdning som tar hensyn til tid med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger før fylte 67 år. Restbeholdningen tar utgangspunkt i beholdningen etter § 33 andre ledd og avkortes forholdsmessig for tiden med mottak av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger mellom 62 og 67 år og gjennomsnittlig uføregrad. Ved for eksempel ett års mottak av ugradert uføretrygd før 67 år, skal beholdningen avkortes med 1/5. Ved mottak av 50 prosent uføretrygd i hele perioden 62 og 67 år, skal beholdningen avkortes med en halvpart. Restbeholdningen utgjør den avkortede beholdningen fratrukket allerede utbetalt pensjon, målt i grunnbeløp. Restbeholdningen fordeles på gjenstående utbetalingsperiode.

Til § 37

Paragrafen har reglene om retten til pensjonsbeholdningen ved arbeidstakers død. Retten til pensjonsbeholdningen faller da bort, og beholdningen inngår i ordningen (dødelighetsarv).

Til § 38

Paragrafen har reglene om konvertering av pensjonsrettigheter etter kapittel III når kapitlet her trer i kraft, jf. § 30 i lovforslaget. Første ledd klargjør at de som har fartstid etter kapittel III på overgangstidspunktet, kan legge tiden sammen med opptjeningstid etter kapitlet her for å nå minstekravet på 12,5 års fartstid samt for å kvalifisere til pensjon fra en gitt alder etter kapittel III. Hvis vilkåret i første ledd er oppfylt, skal opptjeningen etter kapittel III tilføres pensjonsbeholdningen når arbeidstakeren fyller 62 år, jf. andre ledd første punktum. Verdien av allerede opptjente rettigheter, det vil si hvilken pensjonsytelse opptjeningen ville ha utløst dersom pensjonsordningen ikke ble lagt om, avhenger av fremtidig fartstid frem til fylte 62 år, og kan derfor ikke fastslås på tidspunktet kapitlet her trer i kraft. Utbetaling av pensjonen skjer etter kapitlet her, jf. andre ledd andre punktum. Etter tredje ledd beregnes verdien av pensjonen i henhold til kapittel III. Samlet pensjonsbeholdning ved fylte 62 år skal minst utgjøre årlig pensjon etter kapittel III basert på fartstid før overgangstidspunktet, multiplisert med antall år vedkommende ville ha fått pensjon etter kapittel III, jf. fjerde ledd.

Til § 39

Paragrafen har reglene om utbetaling av alderspensjon etter kapitlet her.

Første ledd første punktum fastslår at pensjonen gis fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Bestemmelsen foreligger etter mønster av forslag til ny § 26 første ledd bokstav c i lov om Statens pensjonskasse, jf. Prop. 87 L (2018–2019). Dør vedkommende i utbetalingsperioden, løper den fastsatte nettopensjonen ut måneden etter dødsfallet, jf. første ledd andre punktum. Det er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 7 nr. 2 andre punktum. Andre ledd bestemmer at dersom pensjonen ikke er tatt ut innen arbeidstakeren fyller 70 år, utbetales pensjonen i 7 år fra og med måneden etter fylte 70 år. Det sikrer at pensjonen kommer til utbetaling der vedkommende av ulike grunner ikke gir melding om uttak. Bestemmelsen foreligger etter mønster av forslag til ny § 26 c andre ledd i lov om Statens pensjonskasse, jf. Prop. 87 L (2018–2019). Tredje ledd første og andre punktum har regler om tidspunktet for utbetaling av pensjon og kronemessig avrunding av ytelsen, og er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 7 nr. 6. I fjerde ledd bestemmes hvem pensjonen utbetales til, og er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 7 nr. 7.

Til § 40

Paragrafen har reglene om grunnlaget for pensjonsavgiften som arbeidstakerne skal betale etter kapitlet her og nivået på avgiften. Uttrykket bruttoinntekt om bord i første ledd svarer til begrepet brukt i § 11 første ledd og skal forstås på samme måte, jf. også § 33 andre ledd i lovforslaget. Andre ledd har regler om avgiftsgrunnlag og avgiftsnivå for arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, jf. § 1 nr. 4 bokstav a. Grunnlaget er det samme som grunnlaget etter § 33 tredje ledd i lovforslaget. Avgiftene skal beregnes per kalendermåned, jf. tredje ledd første punktum. Tredje ledd andre punktum bestemmer at inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet er avgiftspliktig, jf. også § 33 femte ledd første punktum i lovforslaget. Etter tredje ledd tredje punktum gjelder arbeidstakerens plikt til å betale pensjonsavgift frem til og med den måneden vedkommende fyller 70 år. Det har sammenheng med at arbeidstaker kun til og med det året han eller hun fyller 70 år vil kunne opptjene pensjon ved videre arbeid i ordningen, jf. § 35 fjerde ledd tredje punktum i lovforslaget. At rederne etter fjerde ledd er ansvarlig for avgiften og innbetalingen av den, er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 10 første ledd. Ansvaret omfatter imidlertid nå også forskudd på lott og lottoppgjør. Femte ledd regulerer forholdet til utbetaling av sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, og er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 10 andre ledd.

Til § 41

Paragrafen har reglene om grunnlaget for pensjonsavgiften som rederne skal betale etter kapitlet her, og nivået på avgiften. Første ledd er en videreføring av gjeldende rett, jf. § 11 nr. 1 første punktum. Andre ledd fastsetter avgiften rederne skal betale for arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst. Avgiften er ikke knyttet til folketrygdens grunnbeløp som i dag, men skal være et beløp som utgjør 3,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør. For øvrig er bestemmelsen en videreføring av gjeldende rett. Det presiseres at avgiften rederne skal betale etter paragrafen her, regnes av all inntekt hos arbeidstaker. Avgiften skal beregnes per kalendermåned, jf. tredje ledd første punktum. Tredje ledd andrepunktum bestemmer at redernes plikt til å betale pensjonsavgift gjelder frem til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år, og korresponderer med arbeidstakerens avgiftsplikt.

Til § 42

Paragrafen har reglene om forholdet til samordningsloven. Samordningsloven gjelder ikke for pensjoner etter kapitlet her. Loven vil fortsatt anvendes i de konstellasjonene hvor den anvendes i dag.

8.2 Lov om pensjonstrygd for fiskere

I § 6 andre ledd presiseres det at også opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter kapittel X i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs medregnes for å nå opp i minstekravet på 750 premieuker.

Til toppen
Til dokumentets forside