Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 118 L (2018–2019)

Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Tilpasning til pensjonsreformen

I Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), som lå til grunn for Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden, ble det varslet at det som følge av pensjonsreformen ville være nødvendig å se nærmere på lov om pensjonstrygd for sjømenn. I proposisjonen heter det blant annet:

«Innføringen av fleksibel alderpensjon i folketrygden fra 1. januar 2011 nødvendiggjør tilpasninger i de lovfestede pensjonsordningene for sjømenn og fiskere. Begge ordningene gir i dag pensjon fra fylte 60 år og er tilpasset folketrygdens alderspensjon fra fylte 67 år. Departementet vil vurdere tilpasningene i samråd med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner, og vil deretter fremme forslag til endringer i de aktuelle lovene.»

På denne bakgrunn ble det ved kongelig resolusjon av 19. april 2013 nedsatt et utvalg med følgende mandat:

«1. Bakgrunn
Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 ble det vedtatt nye regler om alderspensjon i folketrygden. Det ble blant annet innført regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjonen. Det ble også innført nye regler om regulering av pensjonene. Levealdersjustering, fleksibelt uttak og nye reguleringsprinsipper ble innført fra 1. januar 2011, mens nye opptjeningsregler fases gradvis inn for personer født i 1954 og senere.
Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av sjømannspensjon som alderspensjon i folketrygden, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Endringen skulle bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningen for sjømenn var på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011. Arbeidsdepartementet varslet samtidig at det på lengre sikt skal foretas en bredere gjennomgang av pensjonsordningen for sjømenn i samråd med partene, med sikte på å finne fram til en varig løsning for pensjonstrygden for sjømenn tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.
2. Kartlegging
Utvalget skal kartlegge og beskrive pensjonsrettighetene til arbeidstakere som er omfattet av lov om pensjonstrygd for sjømenn. Kartleggingen skal omfatte pensjonsrettigheter arbeidstakerne har i tillegg til folketrygden.
De aktuelle arbeidstakerne omfattes av ulike tariffavtaler. Utvalget bes beskrive likheter og ulikheter i de tariffestede pensjonsordningene knyttet til hvem som er omfattet av ordningen, hvilke ytelser ordningene har, kompensasjonsgrad, pensjonsalder, uttaksalder og ytelsenes varighet.
Utvalget bes beskrive hvordan de ulike pensjonsytelsene finansieres i dag. Utvalget bes beskrive finansieringssystemet i Pensjonstrygden for sjømenn.
Utvalget skal kartlegge rekkevidden og betydningen av ILO-konvensjon nr. 71/1946 om pensjoner til sjømenn som Norge er bundet av.
Utvalget bes vurdere om det er andre relevante forhold som bør kartlegges.
3. Vurderinger
Pensjonstrygden for sjømenn er i dag en lovfestet tidligpensjonsordning fra 60 til 67 år som finansieres løpende av næringen (arbeidstakere og rederier) gjennom et utligningsprinsipp og med statlig garanti. Ordningen skiller seg dermed fra andre supplerende ordninger for arbeidstakere i privat sektor. I tillegg er det opprettet ulike pensjonsordninger med grunnlag i tariffavtale. Med utgangspunkt i utvalgets kartlegging og endringene som er gjort i folketrygdens alderspensjon, bes utvalget vurdere ulike alternativer for supplerende pensjonsløsning for arbeidstakere som i dag er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn.
Ved vurderingen av tilpasninger av pensjonsordningen bes utvalget legge til grunn at prinsippene for ny alderspensjon i folketrygden skal være førende. Det vil si at alternative pensjonsløsninger skal ha som utgangspunkt alleårsopptjening, levealdersjustering og nøytralt fleksibelt uttak av pensjonene. Det skal også utredes alternativer for nivået på ytelsen og nedre og øvre aldersgrense for uttak.
Utvalget bes videre utrede overgang til en pensjonsløsning som følger pensjonslovgivningen i privat sektor. I den sammenheng skal utvalget utrede hvilke overgangsordninger som kan være aktuelle ved en slik omlegging.
Utvalget skal på bakgrunn av disse vurderingene komme med forslag til varig supplerende pensjonsløsning for dem som er omfattet av lov om pensjonstrygd for sjømenn.
Utvalgets forslag bør ikke komme i konflikt med forpliktelsene som følger av internasjonale avtaler.
Utvalget skal utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av de ulike alternativene til varig pensjonsløsning.
4. Frist
Utvalget skal levere sin rapport til Arbeidsdepartementet innen 1. juli 2014.»

Etter forespørsel ble utvalgets frist forlenget til 31. desember 2014. Utvalgets utredning ble lagt frem 17. desember 2014 som NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. I utredningen legges det frem forslag til ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

2.2 Høringen

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 23. januar 2015 på høring NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. Høringsfristen var 19. juni 2015.

Høringen ble lagt ut på departementets hjemmesider slik at det var allment tilgjengelig.

Høringsbrevet ble sendt til:

  • Finansdepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Finanstilsynet

  • Garantikassen for fiskere

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Statens pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • Den Norske Aktuarforening

  • Det norske maskinistforbund

  • Finans Norge

  • Fiskebåt

  • Fraktefartøyenes Rederiforening

  • Industri Energi

  • NHO Sjøfart

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Sjømannsforbund

  • Norsk Sjøoffisersforbund

  • SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren

Følgende høringsinstanser uttaler at de ikke har merknader:

  • Finanstilsynet

  • Statistisk sentralbyrå

Følgende høringsinstanser har merknader:

  • Samferdselsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Den Norske Aktuarforening

  • Fraktefartøyenes Rederiforening

  • Garantikassen for fiskere

  • Fiskebåt

  • Industri Energi

  • NHO Sjøfart

  • Nordland Fylkes Fiskarlag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Rederiforbund

  • SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren

  • Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

  • Unio

I tillegg er det mottatt høringsuttalelse fra en privatperson.

Til toppen
Til dokumentets forside