6 Nærmere om innholdet i land-for-land-rapporten
6.1 Høringsnotatets forslag
Departementet foreslo i høringsnotatet en lovregel om at land-for-land-rapporten skal inneholde opplysninger om inntekt og skatt mv. i de landene der konsernet har foretak. Rapporten skal ifølge forslaget også ha en beskrivelse av konsernets virksomhet i hvert enkelt land, samt opplysninger om hvert foretak i konsernet og den økonomiske aktiviteten foretakene driver. Forslaget er basert på modellovgivningen.
I høringsnotatet er innholdet i rapporteringsplikten presisert i form av et forslag til forskriftsregler der det framgår mer detaljert hvilke opplysninger som skal gis aggregert på landnivå og hvilke opplysninger som skal gis på foretaksnivå. Opplysninger som skal gis på landnivå er inntekt, resultat før skattekostnad, betalt inntektsskatt, påløpt inntektsskatt, bokført kapital, akkumulert fortjeneste, antall ansatte og fysiske eiendeler utenom kontanter og eiendeler tilvarende kontanter. Opplysninger som skal gi på foretaksnivå er hvor foretaket er skattemessig hjemmehørende og hvilken type økonomisk virksomhet foretaket driver.
Høringsnotatet inneholdt i tillegg en mer detaljert redegjørelse for hvilke foretak som skal inngå i rapporten og hva som skal inngå i de ulike kategoriene av opplysninger som skal oppgis.
Departementet foreslo at land-for-land-rapporten skal inneholde opplysninger knyttet til regnskapsåret for den rapporteringspliktige. I de tilfellene hvor foretak i konsernet har regnskapsår som avviker fra kalenderåret, skal den rapporteringspliktige ifølge forslaget selv kunne velge om det for andre foretak i konsernet enten vil rapportere på grunnlag av regnskapsår som ender på samme dato som for den rapporteringspliktige eller som ender innen en tolvmånedersperiode forut for denne datoen, eller om den vil rapportere i samsvar med eget regnskapsår for alle foretak. Departementet uttalte imidlertid at rapporteringen skal skje på samme grunnlag fra år til år og at endringer i grunnlaget skal begrunnes i rapporteringsskjemaet.
Departementet foreslo at de rapporteringspliktige skal kunne velge hvilke kilder som benyttes til rapporteringen som for eksempel konsoliderte regnskap, årsregnskap eller interne regnskap. Departementet uttalte imidlertid at kilden til opplysningene må brukes konsekvent fra år til år og at alle beløp må konverteres til funksjonell valuta for den rapporteringspliktige.
6.2 Høringsinstansenes merknader
En rekke høringsinstanser har hatt merknader til forslaget om rapporteringspliktens innhold. Noen høringsinstanser mener at rapporteringskravene er for omfattende, mens andre instanser er av den oppfatning at forslaget ikke går langt nok i hvilke opplysninger som skal gis. Noen høringsinstanser uttaler at det på enkelte punkter er behov for nærmere avklaring av rapporteringspliktens innhold.
Attac Norge uttaler at det er uheldig at foretakene kan velge hvilke datakilder som skal brukes som grunnlag for land-for-land-rapporten. Denne høringsinstansen mener dette fører til at foretakene kan forme rapporten på en måte de selv ønsker. Instansen mener det vil være enklere for selskapene og skattemyndighetene med en felles mal, som samtidig sikrer at mest mulig relevante skatteopplysninger blir rapportert.
Attac Norge anbefaler at foretak skal rapportere hvilke land de opererer i og under hvilket navn, hva de selger eller kjøper, finansieringskostnader, arbeidskraftkostnader, antall ansatte (hel- og deltidsansatte og innleide konsulenter), inntekt før skatt og skatteinnbetalinger til de landene de operer i.
Dr. K. Olsen Global Tax Consultants uttaler at forslaget om at bruken av eksterne konsulenter skal inkluderes i antallet heltidsansatte i den utstrekning de deltar i foretakets ordinære drift, vil kreve store ressurser for de rapporteringspliktige. Denne høringsinstansen mener det bør være tilstrekkelig at foretakene rapporterer det totale beløpet de bruker på eksterne konsulenter, eventuelt hvor mange konsulenter som benyttes.
Dr. K. Olsen Global Tax Consultants uttaler videre at det er uklart hva som ligger i kravet om at det skal gis opplysninger om hvert enkelt foretaks økonomiske virksomhet. Denne høringsinstansen reiser spørsmål ved om en risikoanalyse på skatteområdet omfattes av rapporteringsplikten. Instansen mener også det er behov for en avklaring av hva som ligger i begrepene «akkumulert fortjeneste» og «fysiske eiendeler». I tillegg bør det avklares hva kravet om at opplysninger skal gis på aggregert landnivå innebærer.
Finans Norge reiser spørsmål om det ved angivelsen av «påløpt» skatt skal opplyses om beløpet før eller etter kreditfradrag. Høringsinstansen mener nærmere bestemt at det bør presiseres om påløpt skatt tilsvarer skatt etter fradrag for den skatt som er pådratt utenlandske filialer og som det vil kreves kreditfradrag for.
Norsk olje og gass påpeker at det er brukt forskjellig ordlyd i lov- og forskriftsforslaget ettersom det i loven kreves at det skal gis en «beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet», mens forskriften krever «opplysninger om hvert enkelt foretaks økonomiske aktivitet». Denne høringsinstansen viser til at modellovgivningen stiller krav om en avkryssing av hvilket virksomhetsområde hvert enkelt foretak driver innenfor, men ingen beskrivelser utover dette. Instansen mener også det er behov for å avklare hva som ligger i begrepet «inntekt» og hva som menes med faktisk betalt skatt.
Norges Rederiforbund reiser spørsmål om transaksjoner mellom to konsernforetak innenfor samme land skal inngå i rapporteringen på aggregert landnivå eller om det kun skal gis opplysninger om grenseoverskridende konserntransaksjoner. Denne høringsinstansen uttaler videre at en rekke rederier driver virksomhet gjennom korte prosjekter i ulike land og at skip med mannskap dermed kan være gjenstand for rapportering i flere land i løpet av et år. Instansen mener høringsnotatet ikke gir svar på hvordan rapportering skal skje slike tilfeller.
Norges Rederiforbund bemerker at et konsern i ett og samme land kan drive ulike typer virksomhet som ikke har noe med hverandre å gjøre eller er underlagt ulike skatteregimer. Denne høringsinstansen mener det i slike tilfeller hadde vært mer hensiktsmessig at rapporteringen skjedde på segmentnivå, ikke landnivå slik departementets forslag legger opp til.
Norges Rederiforbund uttaler til slutt at et rederi kan drive virksomhet i et land uten at det etableres fast driftssted, men hvor det likevel må betale lokale skatter i form av kildeskatt på salgsinntekter mv. Instansen synes det er uklart om en slik virksomhet skal rapporteres som et fast driftssted i land-for-land-regelverkets forstand ettersom det ikke utarbeides eget resultatregnskap for virksomhetene i dette landet.
NHO reiser spørsmål om begrepet «inntekt» bør erstattes med begrepet «omsetning» der loven og forskriften angir hvilke opplysninger som skal tas inn i rapporten. Høringsinstansen viser til at det regnskapsmessige og skattemessige inntektsbegrepet kan ha ulikt innhold og at inntekt ofte forstås som nettoinntekt eller overskudd.
NHO mener videre det er uklart hva som menes med aggregert landinntekt, slik begrepet er benyttet i høringsnotatet. Høringsinstansen viser til at et konsern kan ha selskap der omsetningen foregår i en kjede der summert samlet omsetning kan bli svært høy sammenlignet med den samlede landomsetningen uten interne salg.
Avslutningsvis mener NHO også at begrepet «akkumulert fortjeneste» bør defineres bedre. Høringsinstansen reiser spørsmål om begrepet omfatter balanseført tilbakeholdt egenkapital. Instansen uttaler at akkumulert fortjeneste kan være distribuert som utbytte og man vil da ikke ha noe beløp å rapportere.
Norsk Øko-Forum uttaler at det ikke er noe i veien for at norske myndigheter går lenger enn det som følger av modellovgivningen. Denne høringsinstansen mener det er reelle regnskapstall som bør rapporteres, herunder også kostnader og immaterielle rettigheter. Instansen er bekymret for verdien av tallene når rapportene mangler slike sentrale elementer i en risikoanalyse.
Publish What You Pay Norge uttaler at det for det første er en svakhet ved forslaget at det ikke skal gis opplysninger om kostnader, det vil si at resultat før skattekostnad kan være et skattetall og ikke et regnskapstall. For det andre er det ifølge denne høringsinstansen en svakhet at det ikke skal gis informasjon om immaterielle verdier, noe som innebærer at opplysninger om grunnlaget for en god del inntekter vil være fraværende. Instansen mener derfor at de foreslåtte reglene mangler helt elementære elementer for å kunne fungere i en risikoanalyse.
Publish What You Pay Norge er kritisk til at en del opplysninger skal gis på landnivå i stedet for på foretaksnivå. Høringsinstansen gir uttrykk for at rapportering på landnivå ikke kan benyttes i en risikoanalyse for det enkelte foretak.
Publish What You Pay Norge er videre negativ til forslagets angivelse av hvilke foretak det skal gis opplysninger om. Høringsinstansen viser til at de foreslåtte formuleringene åpner for tolkningstvil og at de juridiske og revisjonstekniske mulighetene er store. Instansen viser til at departementet har lagt til grunn at vilkåret om fast driftssted er oppfylt dersom det utarbeides et såkalt «Extract of accounts» for skatteformål, men mener det er et problem med dette at man kan opprette et fast driftssted i et skatteparadis uten rapportering fordi det ikke eksisterer rapporteringsplikt eller skatteplikt der.
Publish What You Pay Norge mener avslutningsvis at foretakene ikke bør få velge hvilken datakilde de skal bruke som grunnlag for rapporteringen. Valgmuligheten vil i følge denne høringsinstansen føre til at selskapene kan lage helt egne regnskap til bruk ved land-for-land-rapporteringen. Instansen mener departementet forslag på dette punktet er så svakt at det bør legges til side alene av denne grunnen.
Storbedriftenes skatteforum uttaler at det er uheldig at regnskapsforståelsen av begrepet nærstående legges til grunn ved vurderingen av hvilke foretak som skal omfattes av land-for-land-rapporten. Denne høringsinstansen viser til at denne definisjonen avviker fra definisjonen av nærstående i ligningsloven § 4-12 og mener det er ligningslovens løsning som bør gjelde også etter regelverket for land-for-land-rapportering.
Storbedriftenes skatteforum uttaler videre i likhet med Norsk olje og gass, at det er behov for å klargjøre hvilke opplysninger som skal gis om hvert enkelt foretaks økonomiske aktivitet. Høringsinstansen mener opplysningsplikten bør begrenses til en avkryssing for hvert enkelt foretaks hovedaktivitet, med eventuell tilleggsinformasjon på frivillig basis. Instansen viser til at det er en slik løsning modellovgivningen legger opp til og uttaler at norske konsern ikke bør pålegges mer arbeidskrevende rapportering enn landene som deltar i BEPS-prosjektet har sett behov for.
Storbedriftenes skatteforum mener det er behov for en generell presisering av at det er regnskapsmessige størrelser som skal tas inn i land-for-land-rapportene. Dette innebærer for eksempel at det er det regnskapsmessige inntektsbegrepet som skal benyttes i de tilfellene hvor det avviker fra det skattemessige inntektsbegrepet. Høringsinstansen uttaler at det i den forbindelse bør klargjøres hvordan rapportering av inntekt for faste driftssteder der kreditmetoden kommer til anvendelse, skal foretas. Storbedriftenes skatteforum ber også om at det presiseres hva som menes med «bokført egenkapital». Det bør ifølge instansen presiseres om skjemaet skal angi aksjekapital, innskutt egenkapital eller total egenkapital.
Skattedirektoratet uttaler at det forstår forslaget slik at inntekter på aggregert landnivå skal omfatte inntekter fra både nærstående og ikke-nærstående, med andre ord slik at inntekt som oppstår som følge av transaksjoner mellom to foretak i konsernet skal inngå i aggregeringen. Denne høringsinstansen uttaler at det først og fremst er opplysninger om inntekter på tvers av landegrensene som er av interesse for skattemyndighetene, men ber om at det presiseres at inntekter mellom nærstående foretak i samme land skal inngå i aggregeringen.
To høringsinstanser har synspunkter på høringsnotatets forslag om bruken av funksjonell valuta. Norges Rederiforbund mener det bør framgå eksplisitt av regelverket at rapportering skal skje i funksjonell valuta. Skattedirektoratet viser til at det i et konsern fastsettes en funksjonell valuta for morselskapet og hvert enkelt datterselskap. I slike tilfeller skal konsernregnskapet vises i en felles presentasjonsvaluta. Etter direktoratets oppfatning er det behov for å presisere om det da er morselskapets eller konsernets funksjonelle valuta som skal benyttes.
6.3 Departementets vurderinger og forslag
6.3.1 Innledning
Departementet opprettholder i det alt vesentlige forslaget fra høringsnotatet om hvilke opplysninger som skal gis i land-for-land-rapporten.
Forslaget er i samsvar med modellovgivningen. Modellovgivningen gir utrykk for det deltakerlandene i BEPS-prosjektet er enige om at bør være innholdet i land-for-land-rapporten. Modellovgivningen representerer en avveining mellom hensynet til skattemyndighetenes behov for opplysninger til bruk i skattekontrollen og hensynet til ikke å pålegge de rapporteringspliktige uforholdsmessig store administrative byrder.
Som departementet påpeker i kapittel 4.4 forutsetter deltakelsen i BEPS-prosjektet at Norge følger modellovgivningen på en god og lojal måte. En likeartet gjennomføring av regelverket for land-for-land-rapportering i alle land innebærer en stor fordel for både for foretakene og skattemyndighetene. Foretakene vil møte de samme rapporteringsforpliktelsene i alle land og land-for-land-rapporten som utarbeides av det foretaket som konsernet utpeker, kan brukes til å oppfylle forpliktelsene i alle land. Dette vil redusere de administrative byrdene og kostnadene ved å utarbeide land-for-land-rapporten. For skattemyndighetene vil likeartet rapportering øke informasjonens troverdighet og gi et bedre grunnlag for risikoanalysene. Fordelen ved likeartet gjennomføring gjør seg etter departementets vurdering særlig gjeldende ved utformingen av reglene om hvilke foretak som skal inngå i rapporten og hvilke opplysninger som skal gis. Som nevnt i kapittel 3 mener mange høringsinstanser at det er en fordel at forslaget bygger på modellovgivningen.
Departementet legger til grunn at kommentarer til modellovgivningen og det tilhørende utkastet til skjema for rapportering i rapporten til tiltak 13 vil være retningsgivende for tolkningen av kravene til innholdet i rapporteringskravene, med mindre norske regler og retningslinjer fraviker fra disse,
Departementet foreslår at kravene til land-for-land-rapportens innhold skal angis på overordnet nivå i ligningsloven, med en nærmere presisering i forskrift.
Enkelte høringsinstanser har påpekt at det er en forskjell mellom høringsnotats forslag til lov- og forskriftstekst i den forstand at det i loven står at det skal gis en «beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet i hvert enkelt land», mens forskriften krever «opplysninger om hvert enkelt foretaks økonomiske aktivitet». Instansene viser også til at modellovgivningen bare stiller krav om en avkryssing for hvilket virksomhetsområde det enkelte foretaket driver innenfor. Departementet bemerker til dette at lovteksten er ment som en overordnet beskrivelse av de opplysningene som skal gis på aggregert landnivå. Det er forskriften og det endelige formatet som Skatteetaten skal utarbeide, som vil presisere hva som skal til for å oppfylle opplysningsplikten. De opplysningene som skal gis på landnivå i henhold til dette utfyllende regelverket, vil samlet sett utgjøre den beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet som loven krever.
På tilsvarende måte vil kravene i forskriften og det endelige skjemaet være avgjørende for hva som skal til for at foretakene har gitt opplysninger om den økonomiske aktiviteten hvert enkelt foretak driver.
OECD har utarbeidet et skjema som alle landene vil legge til grunn for rapporteringen. Dermed sikres en likeartet rapportering.
Departementet vil i det følgende gjøre nærmere rede for rapporteringspliktens innhold. Kapittel 6.3.2 gjelder hvilke foretak som skal omfattes av land-for-land-rapporten. I kapittel 6.3.3 og 6.3.4 gjøres det rede for hvilke opplysninger som skal gis på henholdsvis aggregert landnivå og på foretaksnivå. Kapittel 6.3.5 og 6.3.6 gjelder hvilken periode det skal rapporteres for og hvilket datagrunnlag som skal benyttes som grunnlag for rapporteringen. I kapittel 6.3.7 behandles spørsmålet om hvilken valuta som skal brukes i rapporten.
Departementet viser til forslag til nye regler i ligningsloven § 4-13 nr. 1 annet og tredje punktum.
6.3.2 Hvilke foretak det skal gis opplysninger om
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om hvilke foretak som skal inngå i land-for-land-rapporten. Den aktuelle gruppen av foretak bør angis på overordnet nivå i lovteksten, med en nærmere definisjon i forskriften.
Forslaget innebærer for det første at rapporteringsplikten omfatter opplysninger om alle foretak som skal inkluderes i konsernregnskapet etter regnskapsloven § 3-6. Rapporteringsplikten gjelder dermed opplysninger om ethvert virksomhetsområde i konsernet som inkluderes for konsernregnskapsformål.
For det andre skal land-for-land-rapporten også omfatte foretak som utelates fra konsernregnskapet for regnskapsformål på grunn av størrelse eller materiell betydning,
For det tredje skal faste driftssteder tas med i land-for-land-rapporten dersom det lages egne drifts- eller resultatregnskap for regulatoriske formål, herunder regnskapsformål, interne formål i konsernet eller for skatteformål. Departementet legger til grunn at for faste driftssteder i Norge er vilkåret oppfylt dersom det skal utarbeides regnskapsutdrag, såkalt «Extract of Accounts» for skatteformål.
Opplysninger om faste driftssteder skal i land-for-land-rapporten knyttes til det landet der det faste driftsstedet befinner seg, ikke hjemlandet til det foretaket det faste driftsstedet er en del av. Dette innebærer at det er spørsmålet om det foreligger et fast driftssted som blir avgjørende for hvor i rapporten omsetning, skatt, antall ansatte og fysiske eiendeler mv., skal inntas. For eksempel skal skatt som betales i utlandet uten at virksomheten der oppfyller kravet til fast driftssted, som en følge av dette rapporteres i selskapets hjemland.
Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 1.
6.3.3 Opplysninger som skal gis aggregert på landnivå
Departementet foreslår at opplysninger om inntekt, resultat før skattekostnad, betalt inntektsskatt i regnskapsåret og påløpt inntektsskatt i regnskapsåret skal gis aggregert på landnivå. Det skal også gis aggregert informasjon på landnivå om bokført egenkapital, akkumulert fortjeneste, antall ansatte og fysiske eiendeler for alle foretak.
At opplysningene skal gis aggregert på landnivå innebærer at beløpene skal oppgis som en samlet sum for alle foretakene selskapet har i landet. Dette innebærer at hver enkelt transaksjon mellom foretak i et konsern (omsetning i kjede) skal inngå i beregningen av den samlede omsetningen mv. Beløpet skal oppgis samlet selv om konsernet har flere foretak eller underkonsern som driver virksomhet uavhengig av hverandre eller er omfattet av forskjellige skatteregimer. Rapportering skal dermed ikke skje på såkalt segmentnivå.
Departementet fastholder forslaget fra høringsnotatet om at «inntekt» skal rapporteres aggregert på landnivå. Inntekten skal oppgis i form av tre størrelser; inntekt fra transaksjoner med nærstående selskap, inntekt fra transaksjoner med ikke-nærstående selskap, og samlet inntekt fra transaksjoner med både nærstående og ikke-nærstående selskap.
Det er spørsmålet om et selskap er datterselskap etter regnskapsloven § 1-3 tredje ledd som avgjør om et selskap er nærstående selskap eller ikke etter den nevnte inndelingen.
Begrepet «inntekt» inkluderer alle typer inntekter som for eksempel vederlag fra salg av varer, tjenester og eiendeler, samt inntekter som royalty og renter. Fordi opplysningene skal knyttes til virksomhet, skal beløp som behandles som utbytte i det utdelende foretakets hjemstat ikke inkluderes. Ettersom land-for-land-rapporten skal omfatte opplysninger om alle typer inntekter, også inntekter fra annet enn ordinært salg, mener departementet at inntekt er et mer hensiktsmessig begrep enn «omsetning» som enkelte høringsinstanser har tatt til orde for å bruke. Det er inntektsbegrepet slik dette er definert i modellovgivningen som avgjør hva som skal oppgis i land-for-land-rapporten.
«Resultat før skattekostnad» skal rapporteres som summen av fortjeneste eller tap før skatt. Både ordinære og ekstraordinære inntekter og kostnader skal tas med ved beregningen.
Begrepet «inntektsskatt» omfatter både den skatten som foretaket betaler selv, og skatt som tilbakeholdes og betales av andre parter, både nærstående og ikke-nærstående, på vegne av foretaket. Begrepet inntektsskatt omfatter både skatt foretaket har betalt til det landet det er hjemmehørende, og inntektsskatt betalt til andre land. Dette medfører blant annet at kildeskatter skal inkluderes.
Med «betalt» inntektsskatt menes den skatten som faktisk er betalt i det aktuelle året. For etterskuddspliktige foretak forfaller skatten som hovedregel til betaling i året etter inntektsåret. Det er da betalingstidspunktet som avgjør i hvilket år betalingen skal inntas i land for land-rapporten. Det faktiske betalingstidspunktet er også avgjørende for rapporteringen til etterskuddspliktige som i løpet av inntektsåret betaler deler av skatten ilagt i medhold av petroleumsskatteloven. Skatt som betales som følge av endring av ligningen for et tidligere inntektsår, skal tas med i land-for-land-rapporten i det året skatten betales.
Med «påløpt» inntektsskatt menes skatt som er påløpt i inntektsåret det skal rapporteres om. Påløpt skatt skal bare reflektere skatt knyttet til virksomheten i det aktuelle inntektsåret, ikke inkludere utsatt skatt eller avsetninger til skatt.
Enkelte høringsinstanser har reist spørsmål om påløpt skatt skal angis før eller etter at det er gitt fradrag for skatt knyttet til et fast driftssted i utlandet. Departementet legger her til grunn at det er beløpet etter fradrag som skal benyttes. En slik løsning hindrer dobbeltrapportering ettersom det skal gis opplysninger om skatten for det faste driftsstedet i det landet der dette befinner seg.
«Akkumulert fortjeneste» og «bokført egenkapital» skal som nevnt også oppgis på aggregert nivå. Med begrepet «akkumulert fortjeneste» menes tilbakeholdt fortjeneste med fradrag for utdelinger. Begrepet «bokført egenkapital» er den størrelsen som framgår av selskapets balanse i rapporteringsåret. For å unngå dobbeltrapportering skal akkumulert fortjeneste rapporteres i det landet det juridiske foretaket er hjemmehørende og følgelig ikke fordeles til faste driftssteder. Bokført egenkapital rapporteres på samme måte, med mindre det foreligger definerte kapitalkrav knyttet til virksomheten i det faste driftsstedet.
Med «antall ansatte» menes antallet heltidsansatte eller tilsvarende heltidsansatte konsernet har i det enkelte land. Oppdragstakere, som for eksempel konsulenter, skal inkluderes i land-for-land-rapporten i den utstrekning de deltar i foretakenes ordinære virksomhet. Opplysninger om eksterne oppdragstakere er viktig for å gi et inntrykk av hvilken innsats som er nødvendig for den virksomheten som drives i det landet rapporteringen knytter seg til. Antall ansatte kan baseres på årets gjennomsnitt ved årets slutt.
Land-for-land-rapporten skal inneholde aggregerte opplysninger om «fysiske eiendeler» basert på deres netto bokførte verdi. Kravet om å opplyse om fysiske eiendeler omfatter alle driftsmidler som ikke er kontanter, andre likvider eller immaterielle eller finansielle eiendeler.
Enkelte høringsinstanser er negative til at opplysninger om immaterielle eiendeler og kostnader ikke skal tas inn i land-for-land-rapporten. Departementet viser i den forbindelse til redegjørelsen i kapittel 6.3.1 der det framgår at det er modellovgivningen som har dannet utgangspunkt for forslaget om hvilke opplysninger som skal gis og at det er hensiktsmessig at Norge følger denne.
6.3.4 Opplysninger som skal gis på foretaksnivå
På foretaksnivå skal rapporten inneholde opplysninger om hvor hvert enkelt foretak i konsernet er hjemmehørende. Dersom foretaket er underlagt selskapslovgivningen i et annet land enn det landet det er skattemessig hjemmehørende, skal det opplyses om hvilket land dette er. Faste driftssteder skal rapporteres i tilknytning til de landene de befinner seg.
I tillegg skal det gis opplysninger om den økonomiske aktiviteten hvert enkelt foretak driver. Det følger av modellovgivningen at opplysningene skal kunne gis i form av avkryssing for hvilket virksomhetsområde foretaket befinner seg innenfor.
6.3.5 Tidsperioden opplysningene skal knytte seg til
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at rapporten skal inneholde opplysninger knyttet til regnskapsåret for den rapporteringspliktige. Det kan forekomme at foretak i konsernet har regnskapsår som avviker fra kalenderåret. Departementet opprettholder også her forslaget fra høringsnotatet om at rapporteringspliktige i slike tilfeller selv kan velge om det for andre foretak i konsernet enten vil rapportere på grunnlag av regnskapsår som ender på samme dato som for den rapporteringspliktige eller som ender innen en tolvmånedersperiode forut for denne datoen, eller om den vil rapportere i samsvar med eget regnskapsår for alle foretak.
Rapporteringen skal som hovedregel skje på samme grunnlag fra år til år. Eventuelle endringer i grunnlaget skal begrunnes i skjemaet som brukes til rapporteringen. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til denne delen av høringsnotatet.
Foretak som selges etc. i løpet av regnskapsåret, skal som nevnt i kapittel 5 inngå i land-for-land-rapporten i den utstrekning de skal inngå i konsernregnskapet.
6.3.6 Datagrunnlag
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at rapporteringspliktige skal kunne velge hvilke kilder som benyttes til rapporteringen, som for eksempel konsoliderte regnskap, årsregnskap, interne regnskap. Kilden til opplysningene må imidlertid brukes konsekvent fra år til år. Forslaget er i samsvar med modellovgivningen. Den rapporteringspliktige bør opplyse om hvilken regnskapsstandard som er benyttet.
6.3.7 Bruk av funksjonell valuta
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at alle beløp som rapporteres må konverteres til funksjonell valuta. Departementet er enig med Norges Rederiforbund og Skattedirektoratet i at det det hensiktsmessig på regelfeste dette og foreslår at det skal lages en egen forskriftsbestemmelse om valuta. Departementet legger til grunn at det er konsernets funksjonelle valuta som bør benyttes i tilfeller hvor den avviker fra morselskapets valuta.