Prop. 120 L (2015–2016)

Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene)

Til innholdsfortegnelse

3 Høring

Finansdepartementet sendte 2. desember 2015 på høring et forslag om innføring av land-for-land-rapportering for skatteformål. Forslaget bygger i all hovedsak på en modellovgivning utarbeidet av landene som deltok i OECD og G20-landenes BEPS-prosjekt. Høringsnotatet ble sendt til 48 høringsinstanser.

Disse høringsinstansene avga realitetsuttalelser:

  • Den norske Revisorforening

  • Finans Norge

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Øko-Forum

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Storbedriftenes skatteforum

I tillegg har følgende instanser avgitt realititetsuttalelser:

  • Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS (PwC)

  • Attac Norge

  • Changemaker

  • Dr. K. Olsen Global Tax Consultants

  • Forum for utvikling og miljø

  • KLP Kapitalforvaltning AS (KLP)

  • Norsk olje og gass

  • Publish What You Pay Norge

  • Redd Barna

  • Skatteetatens Landsforbund

  • Språkrådet

  • Tax Justice Network – Norge og Transparency International Norge

  • Unit4 AS

Disse høringsinstansene uttalte at de ikke har merknader:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Brønnøysundregistrene

  • Finanstilsynet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljøverndepartementet

  • Norges Bank

  • Utenriksdepartementet

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, er positive til at det innføres regler om land-for-land-rapportering til skattemyndighetene. Mange av disse instansene mener det er en fordel at forslaget bygger på en standard fra OECD.

Tax Justice Network – Norge og Transparency International Norge uttaler for eksempel:

«Det sterke internasjonale presset for økt åpenhet om selskapers skattestrategier og skattebetaling har ført til at etableringen av LLR-standarder har skutt fart. Dette har også økt behovet for felles standarder. Standardisering av rapporteringen vil gjøre det enklere for selskapene selv, og gir myndigheter i ulike land en plattform til å lære av hverandre. Det er derfor svært positivt at OECD nå har foreslått en standard.»

NHO gir uttrykk for et lignende synspunkt. Fra denne instansen høringsuttalelse hitsettes:

«NHO støtter i hovedsak forslaget som er en oppfølging av Skatteutvalgets anbefalinger i NOU 2014: 13 og tiltak 13 i BEPS-prosjektet. Vi synes det er positivt at departementet fremhever nødvendigheten av at denne typen regler harmoniseres.»

Selv om ingen høringsinstanser er negative til at det innføres regler om land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, er det mange instanser som mener at reglene bør utformes på en annen måte enn det departementet går inn for i høringsnotatet.

Én gruppe høringsinstanser er av den oppfatning at den foreslåtte rapporteringsplikten vil bli for byrdefull for næringslivet. De foreslår derfor ulike unntak fra rapporteringsplikt, overgangsregler eller andre ordninger som vil redusere rapporteringsbyrden. Flere av instansene i denne gruppen uttaler at de foreslåtte reglene må sees i sammenheng med rapporteringsreglene som allerede finnes i ligningsloven § 4-12. Disse instansene reiser blant annet spørsmål om land-for-land-rapporteringen kan erstatte deler av dagens rapporteringsordning og om det er mulig å samordne fristene for å oppfylle de ulike rapporteringskravene. Noen av disse instansene understreker også at det er viktig at opplysningene i land-for-land-rapporten ikke gjøres offentlig kjent for andre enn skattemyndighetene.

En annen gruppe høringsinstanser mener forslagene i høringsnotatet ikke går langt nok i å pålegge foretakene å gi opplysninger, at opplysningene ikke gis på et tidlig nok tidspunkt og at forslaget innebærer at opplysningene ikke vil bli publisert for offentligheten og utenlandske skattemyndigheter på en slik måte som de burde. Flere av instansene i denne gruppen mener departementet må utvikle et helthetlig rammeverk omkring land-for-land-rapportering og at de nye reglene må sees i sammenheng med de regler om land-for-land-rapportering som allerede finnes i regnskapsloven og verdipapirhandelloven. Noen av instansene viser til at Stortinget i juni 2015 anmodet regjeringen om å vurdere effekten av regnskaps- og verdipapirhandellovgivningens regler om land-for-land-rapportering, målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet.

Departementet vil i kapittel 4 behandle spørsmålet om forholdet mellom de nye reglene om land-for-land-rapportering til skattemyndighetene som foreslås i proposisjonen her, og reglene i henholdsvis ligningsloven § 4-12 og regnskapsloven og verdipapirloven. I kapitlene som følger deretter vil det vil bli gitt en mer utførlig redegjørelse for høringsinstansenes merknader. Samtidig vil departementet beskrive de enkelte delene av forslaget.

NHO gir i sin høringsuttalelse generell støtte til uttalelsene fra Norsk olje og gass og Storbedriftenes skatteforum. Redegjørelsen for disse instansenes merknader må leses med dette som utgangspunkt.

Til forsiden