1 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 2022 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

1.1 Avtalemessige forutsetninger

Grunnlaget for den inngåtte avtalen er regjeringens politiske plattform, regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2022 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti i Innst. 8 S (2021–2022), Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 i Innst. 325 S (2020–2021) og Klimaavtalen med jordbruket.

Koronapandemien, flaskehalser i logistikk, kraftige prisøkninger på energi og andre innsatsfaktorer, nasjonalt og internasjonalt, og krigen i Ukraina har satt verdens og Norges matproduksjon i en ekstraordinær situasjon. Verdens matpriser nådde i mars sitt høyeste nivå noensinne iflg. FAO. Etter at Stortinget vedtok jordbruksoppgjøret i juni i fjor, har jordbruket opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst for gjødsel, bygningsmaterialer, fôr, strøm, drivstoff, emballasje, frakt m.m. Etter Stortingets vedtak om fjorårets oppgjør, er det bevilget om lag 1 500 mill. kroner ekstra til jordbruket, og lagt til rette for høyere prisuttak i markedet.

Til tross for det viste Budsjettnemndas tallgrunnlag en betydelig inntektssvikt i forhold til forutsetningene for Stortingets vedtak om jordbruksoppgjøret i 2021. Partene er enige om at det er behov for 2 400 mill. kroner i 2022 for å kompensere for inntektssvikten sammenlignet med forutsetningene for Stortingets vedtak. Partene har lagt vekt på å gi kompensasjon og forbedre inntektsmulighetene ut over det allerede i 2022, pga. kostnadssituasjonen i næringen. Avtalen omfatter betydelige tiltak både i 2022 og 2023.

Av hensyn til næringens konkurransekraft legger partene til grunn at deler av prisøkninger og kostnadskompensasjon kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til mer normale nivåer. Det vil blant annet gjelde midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrenser, målpriser og annen særskilt kompensasjon.

Situasjonen i internasjonale markeder gjør at tallgrunnlaget som ligger til grunn for avtalen er usikkert. Under forhandlingene fikk partene informasjon om at nitratprisene i det norske markedet ble redusert med vel 30 pst. fra mai. Gjødselprisene vil trolig være klart lavere når gjødselsalget for produksjonssesongen 2023 starter, enn det som lå til grunn for krav og tilbud og den inngåtte avtalen. Det er på det nåværende tidspunkt usikkert hvordan gjødselprisene vil utvikle seg. Partene kan møtes høsten 2022 for en ny vurdering av om det er nødvendig å nedjustere kompensasjonen for gjødselpriser.

Partene viser til regjeringens politiske plattform og Innst. 8 S (2021–2022) og legger til grunn at årets jordbruksoppgjør er starten på å tette et inntektsgap og at regjeringen vil kommet tilbake til saken etter at Grytten-utvalget har lagt fram sin rapport.

Partene understreker viktigheten av et velfungerende tollvern og peker på handlingsrommet innenfor WTO-avtalen.

Den inngåtte jordbruksavtalen omfatter:

• målpriser for perioden 1. juli 2022 – 30. juni 2023

• bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150, for kalenderåret 2022 og 2023

• omdisponeringer innenfor budsjettet for 2022

• andre bestemmelser som framgår av denne protokollen

Partene er enige om de endringene som framgår av denne protokollen og vedlagte fordelingsskjema. For saker som ikke er omtalt i protokollen, vises det til statens tilbud av 5. mai 2022.

1.2 Økte inntektsmuligheter i 2022 og 2023

Partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 som vist i tabell 1.1, sammenlignet med 2022 før oppgjør.

Avtalen innebærer at målprisene økes med et fullt årsutslag på 1 488 mill. kroner. Effekten av målprisøkningene i 2022, slik de regnskapsføres i grunnlagsmaterialet, blir 1 207 mill. kroner. Økning i målprisene går fram av vedlagte fordelingsskjema.

Bevilgningen over budsjettet til jordbruksavtalen økes med 2 000 mill. kroner i 2022 og ytterligere 3 505 mill. kroner i 2023, til en økning på 5 505 mill. kroner sammenlignet med budsjett for 2022, før oppgjør. Totalt for 2022 og 2023 vil det bli utbetalt 7 505 mill. kroner mer enn budsjettert for 2022, før oppgjøret.

Avtalen har lagt til grunn tekniske forutsetninger slik de framgår av tabell 1.2. Tabellen viser prognoser for kalenderåret 2023, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt.

Avtalen legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, ut over kompensasjonen på 2 400 mill. kroner for kostnadsvekst og sviktende inntektsutvikling, sammenlignet med forutsetningene fra Stortingets vedtak i 2021. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner per årsverk fra 2022, etter kompensasjon på 2 400 mill. kroner. Partene er enige om en finansiering og et anslag for økning i inntektsmuligheter i 2022 og 2023 som vist i tabell 1.2.

Under forhandlingene fikk partene informasjon om at nitratprisene i det norske markedet ble redusert med vel 30 pst. fra mai. Det ventes at prisene på fullgjødsel også vil falle betydelig i inngangen til ny sesong 1. juli. Partene har likevel opprettholdt anslagene i tabell 1.2. Det gir jordbruket trygghet for at de økte inntektsmulighetene kan realiseres også ved et høyere prisnivå på gjødsel enn ved inngangen til kommende sesong.

Med et klart lavere prisnivå på gjødsel ville de økte inntektsmulighetene kunne vært realisert med langt lavere økonomisk ramme. Vesentlig lavere gjødselpriser enn i tabell 1.2, vil gi større vekst i inntektsmulighetene enn lagt til grunn for avtalen. Partene kan møtes høsten 2022 for en ny vurdering av om det er nødvendig å nedjustere kompensasjonen for gjødselpriser.

1.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen for 2023, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene i tabell 1.3.

1.4 Ekstrautbetaling i 2022

Partene er enige om å kompensere inntektssvikten i 2022 på 2 400 mill. kroner, og i tillegg gi økte inntektsmuligheter. Dette gjøres gjennom målprisøkninger fra 1.7.22, jf. tabell 1.8 i undervedlegg 1, og en tilleggsbevilgning over budsjettet på 2 000 mill. kroner.

Av den samlede målprisøkningen tilsvarende 1 488 mill. kroner, beregnes 1 207 mill. kroner å få inntektsvirkning i 2022. Partene viderefører ordningen med prisnedskrivning av norsk korn med økte satser, i tillegg til en midlertidig ordning med prisnedskrivning av importerte råvarer til kraftfôr. Endringene som gjøres i markedsordningen for korn krever en bevilgning på om lag 537 mill. kroner i 2022. Av den samlede foreslåtte budsjettøkningen på 2 000 mill. kroner, vil om lag 1 450 mill. kroner komme som en ekstrautbetaling av produksjonstilskudd i 2022. Partene er enige om å utbetale budsjettkompensasjonen gjennom ordninger/satsene som er omtalt i tabell 1.4. I tabellen er det lagt inn satsjusteringer tilsvarende et økt budsjett på 2 000 mill. kroner, samt fordelt ledige overførte midler fra 2021 på 63 mill. kroner, fratrukket forhåndsdisponerte midler på i underkant av 6 mill. kroner.

Utbetalingen skal skje så raskt det lar seg gjøre etter Stortingets vedtak om årets jordbruksoppgjør. Utbetalingen skjer i september basert på søknadsrundene oktober 2021 og mars 2022. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.

Partene er enige om å midlertidig suspendere taket for utbetaling av husdyrtilskudd per foretak for denne ekstra utbetalingen.

1.5 Markedsordningen for korn

Partene er enige om at det i en situasjon med unormalt høye priser på korn og kraftfôrråvarer internasjonalt er behov for å gjøre midlertidige endringer i markedsordningen for korn. Det er ikke mulig å se for seg at årets jordbruksoppgjør skal legge opp til at kornprisen i Norge, etter prisnedskriving, skal være lavere enn priser for importert korn levert til Norge. Over tid er det grunn til å forvente at internasjonale priser vil finne et nytt normalnivå som er lavere enn i dag, og lavere enn norsk kornpris. Tiltak satt inn i denne ekstraordinære situasjonen må derfor være midlertidige. Det er særlig viktig at ikke norsk landbruks konkurransekraft svekkes som følge av videreføring av ekstraordinære tiltak, etter at markedene finner sitt nye normalnivå.

For å sikre gjennomføring, forutsigbarhet og at internasjonale forpliktelser opprettholdes, mener partene at det er viktig at det i størst mulig grad gjøres tilpasninger i etablerte systemer. Partene er derfor enige om en løsning der prisnedskrivingstilskuddet for korn blir videreført og økt tilsvarende økning i prisen for fôrkorn, samt at prisnedskriving også vil kunne benyttes for importert karbohydratråvare. Partene er videre enige om at endringen i markedsordningen for korn skal sikre at råvarekostnadene for karbohydratråvare til kraftfôr ikke skal endres som følge av endrede målpriser på korn, eller ustabile priser på karbohydratråvarer internasjonalt. Endringene skal heller ikke medføre at importert proteinråvare blir mer attraktiv som energiråvare i kraftfôr. Løsningen er fleksibel, prisnedskrivingen for importert vare går mot null og erstattes av en tollsats innenfor de auksjonerte tollkvotene dersom internasjonale priser faller. Prisnedskrivingssatsen øker med økende verdensmarkedspris.

Partene er enige om at prisnedskrivingstilskuddet fortsatt skal gjelde for matkorn. Partene vurderer at de ekstraordinære høye prisene for matkorn på verdensmarkedet gir norsk matmel og bakeindustri en styrket konkurransesituasjon ift. importere produkter, og er derfor enige om at matkorntilskuddet midlertidig settes til null fra 1. juli 2022. Partene erkjenner at matmelindustrien får økt råvarepris tilsvarende bortfall av matkorntilskuddet fra 1. juli 2022 fram til det norske kornet blir tatt i bruk ca. 1. oktober. Partene mener at aktørene bør kunne hente ut dette i økte priser i markedet.

1.6 Bærekraft

FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015 er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling frem mot 2030 og utgjør en overbygning for alle land og samfunnsområder. Målene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Gode virkemidler for å gjennomføre bærekraftsmålene handler blant annet om gode samarbeidsmekanismer og institusjoner. I Norge er de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og næringsorganisasjonene i jordbruket med på å sikre medvirkning og muligheter for å utforme rammevilkårene for jordbruket i felleskap. Virkemidlene omfatter en rekke ulike ordninger som skal bidra til oppnåelse av målene i landbrukspolitikken og av bærekraftsmålene. Innretningen av virkemidlene vurderes hvert år i forbindelse med forhandlingene. Proposisjonen til Stortinget om jordbruksoppgjøret er derfor i praksis en plan for bærekraftig utvikling i jordbrukssektoren.

Partene er enige om at årets jordbruksoppgjør er et viktig bidrag til å gjøre norsk jordbruk og matproduksjon mer bærekraftig.

1.7 Klima og miljø

Klimasmart landbruk

Partene er enige om at en styrket satsing på utvikling av rådgivingsverktøy er avgjørende for å utløse tilstrekkelige klimatiltak for utslippskutt på norske gårdsbruk.

Partene er enige om at:

• Det settes av 10 mill. kroner i 2023 over Landbrukets Utviklingsfond til utvikling og ferdigstilling av klimakalkulatorer for gjenstående produksjoner og nødvendig faglig oppgradering av øvrige klimakalkulatorer, slik at bonden får tilgang til kalkulatorverktøyet for alle produksjoner.

• Det må sikres at det gjøres nødvendige faglige oppdateringer og oppgraderinger av modellene. Institusjonene som er ansvarlige for Norges offisielle rapportering av utslipp og opptak av klimagasser (NIBIO, SSB, Miljødirektoratet) må kobles på arbeidet for å sørge for at arbeidet har en helhetlig tilnærming og at den faglige kvaliteten er tilstrekkelig.

• Dataene og beregningene skal tilpasses modellene for det nasjonale regnskapet der det er mulig.

• Landbrukets klimaselskap skal selv finansiere drift og vedlikehold av klimakalkulatorene og modellgrunnlaget.

• Til jordbruksoppgjøret 2023 skal Klimasmart Landbruk legge frem en rapport som inneholder følgende:

  • Plan for videre drift og utvikling av klimakalkulatorene, herunder ansvarsfordeling og finansiering.

  • Plan for hvordan sikre forsvarlig faglig oppdatering av modellene fremover i tid.

  • Plan for samordning av beregningene i Klimasmart landbruk med beregninger i det nasjonale klimagassregnskapet.

  • Plan for hvordan man kan sikre god oppslutning om klimakalkulatoren fra aktørene, dvs. både jordbruksforetak og eierbedrifter.

• Landbruks- og matdepartementet får en observatørrolle i Klimasmart Landbruk sitt styre.

Regionale miljøprogram

Partene er enige om at det er store utfordringer knyttet til den økologiske tilstanden for Ytre Oslofjord. Avrenning av næringssalter fra avløp og jordbruk er vesentlige kilder. Tilførslene fra jordbruket kommer fra arealer i nedbørsfeltene som drenerer til fjorden, og omfatter nesten hele Østlandet. Partene er enige om å bevilge 70 mill. kroner særskilt til vannmiljøtiltak i fylkene Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet. Fylkene må følge opp dette i sin prioritering. Avsetningen gjøres for å stimulere til større oppslutning om vannmiljøtiltak i jordbruket og for å følge opp helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.

Partene forutsetter at tilskudd til beitearealer til kortnebbgås og kvitkinngås prioriteres innenfor den fylkesvise RMP-rammen for Trøndelag og Nordland med ny fordelingsnøkkel.

Det er behov for at betydelig flere produsenter får tatt i bruk klimarådgivning dersom en skal nå målet om at alle gårdsbruk i Norge skal ha en egen klimaberegning, og ha fått tilbud om klimarådgiving i løpet av 2025. Partene er derfor enige om at det må innføres gratis «klima førsteråd» for å gjøre det lett for den enkelte bonde å få klimakunnskap om egen gårdsdrift, slik at dette ikke er et hinder for å komme i gang. Full dekning innebærer støttesats på 6 000 kroner per bonde for en-til-en-rådgivning, 8 000 kroner per bonde for to-til-en-rådgivning og 2000 kroner per bonde for grupperådgivning.

Partene er enige om at det fastsettes en minstesats på 50 000 kroner per seter for setring i fire uker og en minstesats på 70 000 kroner per seter for setring i seks uker.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Støtte til dekke på eksisterende gjødsellager overføres ikke til IBU-ordningen, men videreføres uendret på SMIL-ordningen.

Klima- og miljøprogrammet

Partene er enige om en bevilgning til Klima- og miljøprogrammet på 37 mill. kroner. Inkludert i dette er en økning på 4 mill. kroner og flytting av 5 mill. kroner fra Utviklingsmidler for økologisk landbruk.

For bevilgningen gis følgende føringer:

• Avsetning på 4 mill. kroner til NIBIO til å implementere overvåkningssystem for jordbruksjord.

• Avsetning på 1,8 mill. kroner til NIBIO, som sammen med NIVA skal gjøre nødvendige forbedringer i TEOTIL (modell for teoretisk beregning av fosfor- og nitrogentilførseler i Norge).

• Forprosjekt i regi av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet som grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse: Forprosjektet må ivareta balansen mellom matproduksjon og miljø i sin rapport. Resultatene fra forprosjektet skal legges fram for avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2023 for eventuell videre oppfølging. Det avsettes inntil 0,5 mill. kroner til kjøp av tjenester.

• Avsetning på 2,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Herunder 2 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til arbeid i sekretariatet som ikke kan dekkes på annen måte. Arbeid med kalking som klimatiltak og metan fra storfe og sau skal prioriteres.

• 8 mill. kroner per år i tre år til prosjektet «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor»

• Formålet med midlene som er flyttet fra Utviklingsmidler for økologisk landbruk skal videreføres innenfor Klima- og miljøprogrammet.

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Partene er enige om at Tilskudd til tiltak i beiteområdene økes med 4 mill. kroner til 31 mill. kroner i 2023, og at 1 mill. kroner av økningen på ordningen skal settes av til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgiving av beitelag.

1.8 Landbrukets utviklingsfond

Partene er enige om at bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond for 2023 økes med 480 mill. kroner til 2 058,6 mill. kroner. Som det framgår av tabell 1.6 økes samlet tilskuddsramme for fondet med 430 mill. kroner til 2 321 mill. kroner for 2023. Avtalepartene er enige om at kapitalsituasjonen for fondet må holdes under oppsyn. Tiltakene som er foreslått i statens tilbud knyttet til inndragning av ubenyttede rammer må følges opp. Egenkapitalen bør som et minimum være på 200 mill. kroner. Prognosen for egenkapitalen ved utgangen av 2023, med utgangspunkt i endringene som følger av denne avtalen, er 327 mill. kroner. Fremover i tid må det budsjetteres med en bedre balanse mellom fondets inntekter og fondets utbetalingsprognoser.

1.8.1 Investerings- og bedriftsutviklingsordningen

Avtalepartene er enige om følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2023:

• Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

• Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr.

• Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.

• Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.

• Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres. Det kan gis tilskudd til investering, kompetanse og produktutvikling til produsenter i grøntnæringen. Nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst. Småskala produksjon av grønnsaker, frukt og bær er en del av målområdet.

• I kornproduksjonen skal tilskudd til tørke- og lageranlegg prioriteres.

• Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke, samt lager med fast toppdekke til biorest og øvrig organisk gjødsel. Det kan også gis tilskudd til anlegg med gjødselseparator. Tilskuddet er avgrenset til 25 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, med en øvre grense på 200 000 kroner per prosjekt.

• Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres, herunder bruk av tre som byggemateriale.

• Innenfor investeringer i produksjonsanlegg kan det gis investeringstilskudd til investeringer i silo og fôrlager.

• I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget på bruket.

• Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer settes til 40 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Øvre grense for tilskudd settes til 3,5 mill. kroner per prosjekt. Den øvre grensen gjelder ikke i Troms og Finnmark fylke.

• Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

• Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

• For investeringer innen bedriftsutvikling, jf. § 3b, settes maksimal støttesats til inntil 75 pst. for alle søkere.

• Fruktprodusenter som søker IBU-tilskudd til nyplanting som følge av frostskader vinteren 2020/2021 kan få inntil 50 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.

• Det kan benyttes IBU-midler til ressurskartlegging i forkant av investeringsprosjekter innen tradisjonelt landbruk.

Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene.

Når det gjelder hensynet til dyrevelferd er avtalepartene enige om at prioriteringen må følges opp i de regionale partnerskapenes prioriteringer.

Avtalepartene er videre enige om at enkelte områder som det innenfor dagens bestemmelser er anledning til å gi støtte til, herunder f.eks. oppgradering av uteområder som skal brukes i Inn på tunet-tilbud, støtte til silo og fôrlager, samt faste installasjoner som vanningsanlegg, skal tydeliggjøres i oppdragsbrevet til Innovasjon Norge.

Føringen om at ulike eierformer skal likestilles ved prioritering mellom søknader tas ut. Det følger av forskriften for ordningen at tilskudd kan gis til eier av landbrukseiendom eller registrert foretak. Det skal ut over dette ikke gis særskilt prioritet basert på eierformer.

1.8.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Avtalepartene er enige om at avsetningen for 2023 skal settes til 10 mill. kroner. I tråd med statens tilbud prioriteres prosjekter innen grøntsektoren og økologisk landbruk samt en utredning som ser på geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og samspillet mellom offentlig og privat kapital ved investeringer. Videre prioriteres prosjekt som bidrar til kunnskapsoverføring knyttet til investeringer i løsdriftsfjøs.

1.8.3 Områderettet innsats – bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord

Matproduksjon, et levedyktig landbruk og rikholdige areal- og naturressurser er et grunnlag for bosettingsstrukturen i nord. Et aktivt og mangfoldig næringsliv er videre et viktig fundament i den geopolitiske situasjonen og for langsiktige nasjonale sikkerhetsperspektiver, særlig i Finnmark. Klimaendringenes alvorlige konsekvenser for matproduksjon, vann- og arealressurser i mer befolkningstette områder på kloden, understreker verdien av en bærekraftig ressursutnyttelse av arealene i nord.

I Hurdalsplattformen signaliserer regjeringen at den vil fornye og forsterke innsatsen knyttet til nordområdene. Den nye nordområdepolitikken har bl.a. som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Samtidig varsler regjeringen i plattformen at det skal legges fram en melding til Stortinget om distriktspolitikken, som hensyntar at utfordringene og potensialet er ulike rundt omkring i landet. Dette tilsier at det i større grad bør legges til rette for å utnytte potensialet i våre nordområder, også for matproduksjon.

Landbruket i nord er spesielt sårbart med få kompetansemiljøer, små produsentmiljøer, til dels store avstander mellom bønder, og store gras- og beiteressurser som er gått ut av drift. Transportavstandene er lange, og det er en utfordring å opprettholde sentrale servicetjenester til landbruket. Det gir bl.a. utfordringer med hensyn til å sikre rekruttering ved generasjonsskifte, gode kunnskaps- og kompetansemiljøer, innovasjon og utvikling i næringen og regional mat- og forsyningssikkerhet.

Avtalepartene er enige om å igangsettes et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge.

Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.

Eksempler på tiltak som kan gjennomføres i satsingsperioden kan være:

• Forsknings-, utrednings- og utviklingstiltak innen agronomi, beite, høsting og klimatilpassing.

• Utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nord.

• Satsing på unge/nye bønder med vekt på utvikling av kompetansemiljø og faglige nettverk.

• Bedre kunnskapen om beitenæringene i nord sine utfordringer bl.a. med rovvilt.

• Bedre kunnskapen om nordnorsk matproduksjons betydning som forutsetning for regional matsikkerhet, forsyningssikkerhet i nordområdene i lys av de lange og sårbare forsyningslinjene både fra utlandet og til Sør-Norge.

Det skal foretas en kartlegging av sårbare produsentmiljøer, og områder der arealer går ut av drift innenfor tiltaksområdet, samt områder i og i tilknytning til landbruket i nord, med et særskilt utviklingspotensial.

Fylkeskommunen i Troms og Finnmark får ansvaret for å koordinere arbeidet med satsingen. Avtalepartene er enige om at det avsettes 17 mill. kroner til satsingen. Minimum 5 mill. kroner av satsingen settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO. De regionale partnerskapene tas med i utformingen og gjennomføring av prosjektet. Samarbeid med landbrukets organisasjoner i nord, Sametinget, statsforvalteren, nordnorske næringsaktører, øvrige forsknings- og kunnskapsmiljøer og regionale myndigheter er en forutsetning. Satsingen skal treffe regionale behov og bidra til å nå både næringspolitiske mål og distrikts- og regionalpolitiske mål. Satsingen evalueres etter tre år.

1.8.4 Forskningsmidlene

Avtalepartene viser til at prioriterte forskningstema er økt innsats innen matsikkerhet og beredskap, og kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad. Det er i dag knyttet stor usikkerhet til den globale matforsyningssituasjonen, som sannsynligvis vil få konsekvenser i lang tid fremover. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv både med hensyn til stabil tilgang på innsatsfaktorer, og utvikling av mer bærekraftige løsninger.

1.8.5 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

Avtalepartene er videre enig om å øke bevilgningen til regionale kompetansenettverk for lokalmat med 2 mill. kroner til 14,7 mill. kroner. Bevilgningen fordeles til de regionale nettverkene på lik linje med 2021.

1.8.6 Norsk Gardsost og Bondens Marked

Avtalepartene er enige om at Norsk Gardsost og Bondens marked bevilges hhv. 1 og 3 mill. kroner. 1 mill. kroner av avsetningen til Bondens marked skal gå til Bondens marked regionalt.

1.8.7 Utviklingsprogrammet

Avtalepartene er videre enige om at avsetningen til Utviklingsprogrammet settes til 84,3 mill. kroner.

1.9 Andre endringer

1.9.1 Arbeidsgruppe strukturdifferensiering og tak på tilskudd

I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil: Innføre tak på tilskot i all produksjon. For mange ordninger er det allerede ulike varianter av tak på tilskuddene, mens det for andre ordninger ikke er tak.

Partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjøre en samlet vurdering av strukturdifferensiering og tak på tilskudd over jordbruksavtalen. Mandatet skal blant annet omfatte:

• En samlet vurdering av innretning av struktur og differensiering av virkemiddelbruken

• Hvordan innretningen av virkemiddelbruken, herunder tak på tilskudd, best kan bidra til å nå målene for jordbrukspolitikken, med lavest mulige samfunnsøkonomiske kostnader.

• Vurderinger av sammenhengen mellom faktiske strukturkostnader og strukturdifferensierte tilskudd.

• Vurderinger av driftssamarbeid og hvordan grensene skal trekkes mellom virksomheter som samarbeider.

• Vurdere hvordan virkemidlene legger til rette for eller hindrer fleksibilitet og samarbeid.

• Vurdere hvordan man kan unngå uønsket tilskuddstilpasning.

• Utrede systemkrav og forvaltningsmessige konsekvenser av nye tilskuddstak og differensierte satser på tilskuddene.

• Vurdere tak og struktur opp mot krav til notifisering til WTO.

Arbeidsgruppen består av avtalepartene og ledes av Landbruks- og matdepartementet.

1.9.2 Grøntsektoren

For å legge til rette for økt norsk produksjon og forbruk, er avtalepartene enige om å videreføre tiltak som kan bidra til økt innovasjon og vekst i sektoren. Målprisene økes, jf. vedlegg 1.

Det avsettes midler over Klima- og miljøprogrammet til et prosjekt som skal styrke bærekraften i grøntsektoren, jf. kap. 7. I tillegg prioriteres prosjekter innen grøntsektorens verdikjede i de Nasjonale tilretteleggingsmidlene. Det innføres et ekstra distriktstilskudd for industribær.

1.9.3 Korn, mel og kraftfôr

For å styrke økonomien i kornproduksjonen ut over effekten av målprisøkningene, er partene enige om å styrke arealtilskuddene. Partene er også enige om at fraktordningene til korn og kraftfôr er viktige for å opprettholde landbruk i hele landet, og er enige om å styrke fraktordningen for korn. Endringene fremgår av vedlegg 1. Målprisen på oljefrø suspenderes midlertidig, men det settes en referansepris for oljefrø på 7,38 kr per kg som trer i kraft dersom importpris faller under denne (fratrukket prisnedskrivingstilskudd).

1.9.4 Melk

Målprisen på melk økes. Over budsjett økes satsene for distriktstilskudd melk (unntatt sone A), driftstilskudd melk, tilskudd husdyr for melkekyr og gruppen andre storfe, kvalitetstilskudd storfekjøtt, beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr, kulturlandskapstilskuddet og avløsertilskuddet. Endringene fremgår av vedlegg 1.

Partene er enige om at det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå kvoteordningen for melk.

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. Det er ingen krav til hvordan foretak som disponerer flere kvoter skal organisere seg. Andelen kvote som er bortdisponert har vært om lag konstant siden 2012.

Arbeidsgruppen skal:

• Kartlegge følgende:

  • Utviklingen i produksjon på flere kvoter.

  • Ulike måter å organisere produksjon på flere kvoter (disponering) innenfor dagens kvoteregelverk.

• Beskrive og vurdere følgende:

  • Tiltak som kan bidra til å redusere prisnivået på kvoter.

  • Tiltak som kan øke andelen eide kvoter.

  • Redusert kvotetak.

• Vurdere konsekvenser for den aktive melkeprodusenten av ulike tiltak.

• Vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike tiltak.

• Vurdere forvaltningsmessige og rettslige konsekvenser av ulike tiltak.

Arbeidsgruppen skal bestå av medlemmer fra partene og andre relevante aktører, og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat. Arbeidsgruppen kan hente inn kompetanse fra andre relevante aktører/personer ved behov.

1.9.5 Kjøtt og egg

Kjøttproduksjon med storfe styrkes med økte bevilgninger til ordningene kvalitetstilskudd storfekjøtt, distriktstilskudd storfe (sone 4 og 5), driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd husdyr for gruppene ammekyr og øvrige storfe, beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskuddet. Endringene fremgår av vedlegg 1.

Produksjon med sau/lam styrkes med heving av satsene for kvalitetstilskudd for lammeslakt, tilskudd husdyr, distriktstilskudd kjøtt (sone 4 og 5), beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskudd. Endringene fremgår av vedlegg 1.

I tillegg styrkes husdyrproduksjon gjennom økning av avløsertilskuddet.

I statens tilbud ble det fremmet forslag om å endre grunnlaget for tilskudd husdyr for geit. For sau utbetales tilskudd for dyr født foregående år eller tidligere, mens det for geiter utbetales tilskudd etter kjeing i to-tre års alder. For at også yngre dyr i ammegeitbesetninger, som for sau, skal kunne gi grunnlag for tilskudd, ble det i tilbudet foreslått endring av tilskuddsregelverket, med sikte på at det kan gis tilskudd til hunngeiter som ennå ikke har kjeet i besetninger uten melkeproduksjon. I søknadsskjemaet for produksjonstilskudd i 2022 er det imidlertid ikke søknadskoder som samsvarer med denne inndelingen, slik at tilskudd ikke kan utmåles på dette grunnlaget i 2023. Ved en feil ble det i statens tilbud lagt til grunn at en slik omlegging av tilskuddssystemet ikke vil ha provenyeffekt. Partene ber Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2023 legge fram forslag til hvordan en endring kan gjennomføres inkl. forslag til definisjoner og provenyvurderinger.

For gris økes satsen for distriktstilskudd kjøtt for gris (sone 4 og 5). For egg økes satsene for distriktstilskudd egg og bevilgningen til frakttilskudd egg, jf. vedlegg 1.

Husdyrtilskuddet for verpehøns økes til 11 kroner opp til 7 500 høns.

Partene er enige om å midlertidig suspendere taket for utbetaling av husdyrtilskudd i 2023.

1.9.6 Velferdsordninger

Partene har prioritert velferdsordningene gjennom betydelige økninger av tilskuddssatser og maksimalbeløp, jf. vedlegg 1.

Partene er videre enige om at det også kan gis tilskudd til sykdomsavløsning til foreldre som må ivareta barn med sykdom. Det stilles krav til legeerklæring som dokumentasjon for hele perioden det gis tilskudd på dette grunnlaget. Maksimalt antall dager det kan gis tilskudd for på dette grunnlaget per forelder og foretak per år fastsettes av Landbruksdirektoratet ut fra en samlet provenyeffekt på 6 mill. kroner.

1.9.7 Dyrevelferd

Partene er enige om at arbeidet med dyrevelferd skal vektlegges i årets jordbruksoppgjør. Dette gjøres særlig gjennom å prioritere og legge føringer for investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU). I tillegg mener partene det er viktig å bidra til at bønder jobber systematisk med dyrevelferd i egen besetning. Partene vil derfor legge til rette for å innføre dyrevelferdstilskudd. Et dyrevelferdstilskudd kan f.eks. utbetales til husdyrprodusenter som deltar i, og tilfredsstiller, et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet. Partene ber derfor Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet, om å utrede innføring av tilskudd til jordbruksforetak med husdyr som inngår i dyrevelferdsprogram (DVP). Utredningen skal omfatte forslag til utformingen av dyrevelferdstilskudd, forvaltning og forvaltningssystem, samt opplegg for kontroll av ordningen. Det hentes inn kompetanse fra andre relevante aktører ved behov. Frist for arbeidet settes til 1. januar 2023, slik at partene kan ta stilling til om tilskuddet skal innføres under jordbruksoppgjøret i 2023.

1.9.8 Tilskudd ved produksjonssvikt

Partene viser til rapport av 16.2.22 fra arbeidsgruppen som gjennomgikk ordningen. Partene er enige om følgende:

• Beregningssatsene i satsforskriften justeres opp med 15 pst. for inneværende produksjonssesong. Bevilgningen for 2023 økes tilsvarende med 12,4 mill. kroner, og bevilgningen for 2022 økes med 9 mill. kroner. Partene er enig om at det skal legges fram forslag til oppdaterte satser til jordbruksoppgjøret i 2023 og at satsene etter dette justeres hvert 3. år.

• Produksjonssviktordningen skal være en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomisk tap og bidra til videre produksjon. Grovfôravlinger varierer mye mellom distrikter, landsdeler og mellom bruk. På foretaksnivå gjøres det ulike tilpasninger, for eksempel gjennom ulikt ekstensivering- eller intensiveringsnivå. Partene er enig i at dagens system med normavlinger bør legges til grunn videre, men at normavlinger og klimaprosent utredes videre slik at ulike tilpasninger på foretaksnivå bedre fanges opp.

• Taket på tilskudd i vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker økes til 1,5 mill. kroner. Dette øker bevilgningen i 2023 med 1,0 mill. kroner og i 2022 med 0,7 mill. kroner.

• Vinterskadde frukttrær: Forskriften for tilskudd til flerårige produksjoner justeres slik at det kan gis tilskudd ved følgeskader i mer enn 2 år i samsvar med statens tilbud og jordbrukets krav.

1.9.9 Norsk Landbruksrådgiving

Landbruksdirektoratets gjennomgang av støtten som gis over jordbruksavtalen til NLR, jf. rapport nr. 9/2022, viser at dagens forvaltning av virkemidlene til NLR ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at formålet med tilskuddet nås. Det må også gjøres endringer for at tilskuddsforvaltningen skal tilfredsstille økonomiregelverket i staten.

Partene viser til at formålet med støtten til NLR er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgiving innenfor de områdene støtten over jordbruksavtalen er ment å gå til, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal også bidra til å sikre et landsomfattende tilbud av krisebistand. For at NLR skal kunne oppfylle dette formålet, samtidig som midlene benyttes slik at oppgavene løses på en mest mulig målrettet og effektiv måte, må organisasjonen være innrettet slik at den kan foreta helhetlige prioriteringer som sikrer systematisk flyt av kompetanse og ressurser. Spisskompetansen på enkeltområder i en region må kunne komme alle bønder til gode, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap.

Dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Dette er en forutsetning for at NLR skal tildeles tilskudd fremover i tid. Partene kan ikke se at dette kan gjøres uten at NLR organiserer seg som én juridisk enhet. Formålet med støtten vil ikke kunne oppfylles gjennom å tildele tilskudd direkte til NLRs 10 juridiske regionale enheter hver for seg. Det understrekes at lokal og regional tilstedeværelse fortsatt skal være en forutsetning for rådgivingstjenesten. Avtalepartene er enige om å avsette en engangssum på 2 mill. kroner i 2023 som skal brukes til organisasjonsprosessen i NLR.

Partene er enige om at fortsatt støtte til organisasjonen vil kreve at NLR innen 1.3.2023 legger fram en plan for hvordan samordning av organisasjonen skal realiseres. Det forutsettes at gjennomføring av denne planen vil sette organisasjonen i stand til å oppfylle formålet med avsetningen på om lag 100 mill. kroner innen 1.1.2024.

Avtalepartene ber Landbruksdirektoratet om å utvikle gode rapporteringsrutiner for tilskuddet i dialog med NLR, slik at avtalepartene settes i stand til å vurdere om ressursbruken til NLR er i tråd med formål og føringer avtalepartene gir.

I påvente av NLR sitt arbeid med å utvikle en mer funksjonell organisasjon, holdes grunnbevilgningen på 98 mill. kroner uendret for 2023.

Fra og med 2023 overføres 5 mill. kroner fra tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk (Landbrukets utviklingsfond), til NLR. Midlene øremerkes til å videreføre foregangsfylkesatsingen for økologisk jordbruk innen temaområdene frukt og bær, grønnsaker (veksthus og potet), melk og kjøtt, korn og kraftfôr og jord og jordhelse. Dette innebærer blant annet arbeidet med å drifte faglige nettverk som har en nasjonal funksjon og å styrke de ulike fagområdene. NORSØK er også en viktig aktør for videreføring av foregangsfylkenes ansvarsområde og det forutsettes at samarbeidet mellom NLR og NORSØK videreføres på dette området. NORSØK er finansiert over statsbudsjettet kapittel 1138, post 71.

NLR har ansvar for søknader om «Minor use». Ut fra situasjonen for tilgjengelige plantevernmidler forventes det behov for kjøp av restanalysedata for to preparater årlig. Partene er enige om å øke bevilgningen til dette arbeidet med 2 mill. kroner.

1.9.10 RÅK

Partene er videre enige om at bevillingen til RÅK (råvarepriskompensasjonsordningen) økes med 10 millioner kroner utover oppdatert bevilgningsbehov og de endringene i målprisene som følger av jordbruksoppgjøret. Denne økningen skal gå til å ta inn nye produkter i ordningen.

1.9.11 Arbeidsgrupper og utredninger

Partene er enig om følgende utredninger og arbeidsgrupper:

• Partssammensatt arbeidsgruppe: Strukturdifferensiering og tak på tilskudd

• Partssammensatt arbeidsgruppe: Kvoteordningen melk

• Utredning Ldir, Mdir og Riksantikvaren: Setersatsing

• Utredning Ldir: Økt norsk produksjon av økologiske fôrråvarer, og hvordan man kan øke produksjonen av norsk økologisk korn

• Ekstern evaluering: Midtveisevaluering av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk

• Utredning Ldir: Kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn

Over NT-ordningen:

• Kunnskapsoverføring i prosjekter knyttet til investeringer i løsdriftsfjøs

• Utredning om geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg. Utredningen skal også vurdere modeller for bedre samspill mellom offentlig og privat investeringskapital og vurdere både eksisterende og nye ordninger for toppfinansiering slik at dette dekker behov i alle deler av landet.

Over Klima- og miljøprogrammet:

• Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor

• Forbedring av TEOTIL-modellen (tilførsler av næringsstoff til vann) ved NIBIO og NIVA

• Forprosjekt i regi av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet som grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse

Oslo, 16. mai 2022

Undervedlegg a

Fordelingsskjema 2023

Arealtilskudd, grovfôr

Arealtilskudd, korn

Arealtilskudd, øvrige vekster