Forsiden

Prop. 120 S (2021–2022)

Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2022)

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Ekstrautbetaling i 2022

Partene er enige om å kompensere inntektssvikten i 2022 på 2 400 mill. kroner, og i tillegg gi økte inntektsmuligheter. Dette gjøres gjennom målprisendringer fra 1. juli og en ekstra utbetaling av produksjonstilskudd. Av den samlede målprisøkningen tilsvarende 1 488 mill. kroner, beregnes 1 207 mill. kroner å få inntektsvirkning i 2022. Partene er videre enige om å videreføre ordningen med prisnedskrivning av norsk korn, i tillegg til en ordning med prisnedskrivning av importerte karbohydratråvarer til kraftfôr. Endringene som gjøres i markedsordningen for korn krever en bevilgning på om lag 537 mill. kroner i 2022. Av den samlede foreslåtte budsjettøkningen på 2 000 mill. kroner, vil om lag 1 450 mill. kroner komme som en ekstrautbetaling av produksjonstilskudd i 2022.

Utbetalingen skal skje i september og baseres på søknadsrundene i oktober 2021 og mars 2022. Produsenter som starter opp i 2022 vil få utbetaling i februar 2023.

Av hensyn til konkurransekraften i jordbruksnæringen legger partene til grunn at deler av prisøkninger og kostnadskompensasjon kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til mer normale nivåer. Det vil blant annet gjelde midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrenser, målpriser og annen særskilt kompensasjon.

Det vises også til kap. 7.6 med forslag til justering av markedsordningen for korn og hvordan dette slår ut for 2022 og 2023.

Partene legger opp til å utbetale budsjettkompensasjonen gjennom ordninger/satsene som er omtalt i tabell 7.1. I tabellen er det lagt inn satsjusteringer tilsvarende et økt budsjett på 2 000 mill. kroner, samt fordelt ledige overførte midler fra 2021 på 63 mill. kroner fratrukket forhåndsdisponerte midler på i underkant av 6 mill. kroner.

Tabell 7.1 Ordninger/satser til ekstrautbetaling i 2022

Ordning

Sats, kr/kg

Bevilgning, mill. kroner

Tilført Landbrukets utviklingsfond

57,3

Tilskudd ved avlingssvikt

9,0

Distriktstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Tomat

0,50

2,4

Agurk

0,50

2,7

Salat

0,15

1,2

Prisnedskrivingstilskudd korn

536,6

Husdyrtilskudd

Melkekyr

1430

305,9

Ammekyr

800

85,9

Andre storfe

179

102

Melkegeit og melkesau

450

15,7

Sau og ammegeit

200

190,3

Avlsgris

75

1,7

Slaktegris

7

8,3

Verpehøner

7

23,4

Rugeegg

0,50

24,4

Gås, kalkun, and, livkylling

3

8,1

Slaktekylling

0,85

61,6

Bifolk

10

0,5

Hjort over 1 år

200

1,0

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Arealtilskudd grovfôr

87

513,9

Arealtilskudd korn

30

88,2

Arealtilskudd potet

75

8,7

Arealtilskudd grønnsaker

75

5,3

Arealtilskudd frukt

75

1,7

Arealtilskudd bær

75

1,5

Sum inkl. justert bevilgningsbehov

2 057,3

I tabell 7.2 gjengis utslagene av ekstrautbetalingen i 2022 på referansebrukene. Tallene inkluderer også, på vanlig måte, utslagene i 2022 av økte målpriser, jf. tabell 6.2. For melk vil målprisøkningen i 2022 få om lag halvårseffekt, mens for planteproduksjonene regnes fullt årsutslag i 2022. I tillegg til målprisøkningene er det lagt til grunn 1,65 pst. prisøkning på storfe, sau/lam, gris og egg, og halvårseffekt av en økning på 5,9 pst. på fjørfekjøtt. Oljefrø er gitt en prisøkning på 1,65 kroner/kg.

Tabell 7.2 Beregnet kvantumsfast helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer for 2022, inkl. endret verdi av jordbruksfradraget. Kroner per årsverk.

2021

2022 før komp.

2022 etter komp.

2022–2022

2022–2021

Referansebruk1

A

B

C2

C–B

C–A

1

Melk. 31 årskyr

389 900

352 900

422 900

70 000

33 000

2

Korn. 513 dekar

276 800

-32 300

577 400

609 700

300 600

3

Sau. 170 vinterfôra

203 100

187 500

242 600

55 100

39 500

4

Melkegeit. 143 årsgeiter

512 900

478 600

543 400

64 800

30 500

5

Svin/korn. 53 avlssvin

657 000

718 600

853 900

135 300

196 900

6

Egg/planteprod. 7 100 høner

685 400

624 500

804 300

179 800

118 900

7

Poteter 128 daa + 313 daa korn

572 900

460 500

744 300

283 800

171 400

8

32 ammekyr

271 600

225 300

314 600

89 300

43 000

9

51 dekar frukt og bær

370 600

369 200

427 100

57 900

56 500

10

113 daa grønnsaker + korn

611 500

495 800

718 200

222 400

106 700

11

Fjørfeslakt og planteprodukter

724 200

373 100

807 800

434 700

83 600

12

Økologisk melk. 29 årskyr, landet

394 600

388 100

452 800

64 700

58 200

13

Melk. 16 årskyr, landet

348 000

328 700

376 200

47 500

28 200

14

Melk. 51 årskyr, landet

422 200

370 900

464 000

93 100

41 800

15

Melk. 68 årskyr, landet

472 600

415 000

527 200

112 200

54 600

16

Melk. 39 årskyr, Østlandet (1 og 3)

456 800

409 600

516 700

107 100

59 900

17

Melk. 28 årskyr, Østlandet (5a)

366 300

327 000

393 800

66 800

27 500

18

Melk. 36 årskyr, Jæren (2)

419 500

387 500

464 600

77 100

45 100

19

Melk. 29 årskyr, Vestlandet (5b)

368 900

335 600

395 800

60 200

26 900

20

Melk. 38 årskyr, Trøndelag (4)

368 100

327 000

412 200

85 200

44 100

21

Melk. 29 årskyr, Nord-Norge (6,7)

425 200

386 300

451 600

65 300

26 400

22

Korn. 327 daa, Østlandet

154 900

-119 200

471 000

590 200

316 100

23

Korn. 801 daa, Østlandet

413 400

116 000

724 800

608 800

311 400

24

Sau. 156 vinterfôra, Sør-N (5a, 5b)

176 800

162 900

212 300

49 400

35 500

25

Sau. 183 vinterfôra, Nord-N (6,7)

274 400

245 600

306 800

61 200

32 400

26

Sau. 85 vinterfôra, landet

82 400

66 400

121 000

54 600

38 600

27

Sau. 295 vinterfôra, landet

307 200

281 500

349 100

67 600

41 900

28

Ammeku 30 kyr (5a, 5b, 6, 7)

297 000

247 700

322 200

74 500

25 200

29

Ammeku 34 kyr (1, 3, 4)

246 400

198 000

304 900

106 900

58 500

30

Ammeku 46 kyr, landet

345 000

293 500

404 600

111 100

59 600

1 Parentesene angir hvilken arealtilskuddssone de ulike referansebrukene er plassert i.

2 Tallene er ikke direkte sammenlignbare med statens tilbud, der det ble benyttet en lavere kostnad på kunstgjødsel. Det er også rettet en feil i referansebruk nr. 29.

7.2 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.2.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet som ble avgitt 6. april 2022. Per 31. desember 2021 var fondets egenkapital 543 mill. kroner. Tabell 7.3 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2021 er beregnet til 2 163 mill. kroner. I tillegg kommer ansvar for rentestøtteordningen som per 31.12.2021 er beregnet til 81,5 mill. kroner.

Utbetalingene fra fondet har i flere år vært vesentlig høyere enn bevilgningen inn til fondet, noe som har medført et relativt stort negativt årsresultat for fondet i flere år. Ettersom fondet har hatt en solid egenkapital med årlig tilførsel av innbetalinger i form av tilbakebetaling av investeringslån, har det vært mulig å budsjettere med et visst negativt årsresultat fra jordbruksavtalepartenes side. Investeringslånene ventes tilbakebetalt i 2024 og det vil etter det kun være fondets bevilgning over jordbruksavtalen som tilfører fondet midler.

Årsresultatet for 2021 gav et underskudd på -205 mill. kroner. Dette er et noe bedre resultat enn forventet jf. Prop. 200 S (2020–2021) Jordbruksoppgjøret 2021 m.m. Avviket skyldes mindre utbetalinger på enkelte av ordningene enn det prognosen tilsa.

For 2022 er egenkapitalen styrket med 200 mill. kroner mer enn prognosen i fjorårets jordbruksoppgjør tilsa. Dette skyldes tilførsel av 200 mill. kroner i økte investeringstilskudd i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022. Midlene vil trolig komme til utbetaling i sin helhet i de påfølgende årene og bidrar således kun til en midlertidig styrking av fondets egenkapital. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn.

I forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør ble det gjort flere tiltak for å styrke fondets egenkapital. Nærmere 100 mill. kroner i ubenyttede rammer på ulike ordninger ble inndratt1. Tilskuddsrammen fra fondet ble redusert med 17 mill. kroner samtidig som bevilgningen til fondet ble styrket med 83 mill. kroner. Det ble videre lagt til grunn at det fremover i tid må budsjetteres med en bedre balanse mellom bevilgningen til fondet og den samlede tilskuddsrammen fra fondet. Det ble også lagt til grunn at egenkapitalen til fondet som et minimum bør være 100 mill. kroner for å ha en tilstrekkelig sikkerhet for å kunne dekke utbetalingsforpliktelser.

Ordninger med store ubenyttede rammer må gjennomgås. Inndragningen av ubenyttede rammer vil bidra til å redusere fremtidige utbetalinger fra fondet. Ved årsskifte 2021/2022 stod det til sammen 186 mill. kroner i ubenyttede rammer på ordningene under fondet. 34,5 mill. kroner av disse rammene inndras umiddelbart. Dette omfatter inndragning av totalt 18 mill. kroner av ubenyttede rammer fra skogmidlene, og 14 mill. kroner fra IBU-ordningen og 2,5 mill. kroner fra andre ordninger.

Fremover i tid må det budsjetteres med en bedre balanse mellom fondets inntekter og fondets utbetalingsprognoser. Det er utfordrende å fastsette gode utbetalingsprognoser for et fond som har 26 ulike tilskuddsordninger under seg. Avtalepartene er enige om at egenkapitalen minimum bør være 200 mill. kroner, for å være sikker på å kunne dekke fremtidige utbetalingsforpliktelser. For tilskuddsordninger som forvaltes av Landbruksdirektoratet, statsforvalteren og Innovasjon Norge, foreslås det fra 2023 å inndra ubenyttede rammer ved årsskifte i det påfølgende året. Dette må imidlertid skje i dialog med Landbruksdirektoratet som administrativ forvalter av fondet, for å kvalitetssikre inndragningene.

For 2022 tilføres fondet med 57,3 mill. kroner i engangsmidler. Bevilgningen til fondet for 2023 økes med 480 mill. kroner og settes til 2 058,6 mill. kroner. Samlet tilskuddsramme for alle ordninger under fondet økes med 430 mill. kroner til 2 321 mill. kroner. Tilførsel av engangsmidler i 2022 og styrking av bevilgningen til fondet for 2023 vil bidra til en styrking av fondets egenkapital. Den utfordrende situasjonen til fondet vil fortsette flere år fremover og det vil være behov for å følge opp med ytterligere tiltak for å styrke fondet fremover i tid.

Tabell 7.3 Framføring av kapitalsituasjonen for LUF for 2021–2023. Mill. kroner.

Regnskap 2021

Prognose 2022

Prognose 2023

Bevilgning

1 299,1

1 578,6

2 058,6

Engangsmidler

57,3

Renteinntekter

0,2

0,3

0,3

Andre inntekter¹

62,8

26,5

26,5

Bevilgning kap. 1149.71

63,6

61,2

61,2

SUM INNTEKTER

1 425,6

1 723,8

2 146,5

Utbetalinger av tilskudd fra fondet jf. årsrapport LUF 2021

1 567,0

1 693,4

1 783,7

Utbetalinger kap. 1149.71

63,6

61,2

61,2

Endring i tilskuddsramme²

430,0

SUM UTBETALINGER

1 630,6

1 754,6

2 274,8

RESULTAT

-204,9

-30,8

-128,3

Utvikling i egenkapital

542,9

512,1

383,8

Innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN

561,5

500,1

377,3

Utestående investeringslån

23,1

12,0

6,5

Tapsfond risikolån BU

-41,6

Kortsiktig gjeld

-0,1

Utvikling i likviditet

Tilført årsbevilgning og andre inntekter

1 425,6

1 723,8

2 146,5

Netto tilførsel av kapital ifm. Investeringslån (avdrag)

24,5

13,4

5,5

Disponibel likviditet

1 450,2

1 737,2

2 152,0

Utbetalinger

1 630,6

1 754,6

2 274,8

Endring i likviditet

-180,4

-17,4

-122,8

1 Omfatter overføringer fra kapittel 1149, post 71 skogsbilveier, kap. 1149, post 73 ekstraordinært plantetilskudd, overføringer fra to statsforvaltere til ordningen Verdensarv, samt overføring fra Reindriftens utviklingsfond til ordningen konfliktforebyggende arbeid og overføring fra Miljødirektoratet til ordningen Utvalgte kulturlandskap.

2 Økning i tilskuddsrammen for 2023 kommer trolig ikke til utbetaling i sin helhet i 2023.

7.2.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.4 viser tilskuddsramme for LUF i 2023, samt endring i tilskuddsramme fra 2022 til 2023. Avtalepartene er enige om å øke tilskuddsrammen under fondet med 430 mill. kroner i 2023 og settes til totalt 2 321 mill. kroner. I tillegg kommer utbetalingsforpliktelser for rentestøtteordningen på 10 mill. kroner og en avsetning på 4 mill. kroner til Landbruksdirektoratets administrasjon av fondet.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF er i 2023 avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Investeringstilskudd for å imøtekomme dyrevelferdskrav, ordninger med klima- og miljøinnretning, skogbrukstiltak og en distriktsrettet satsing mot nordområdene er prioritert.

Tabell 7.4 Tilskuddsramme for LUF. Mill. kroner.

2022

2023

Endring 2022–2023

Bedriftsrettede midler til investering og utvikling

879,5

1 150,5

271,0

Nasjonale tilretteleggingsmidler inkl. grøntprosjekter

6,0

16,0

10,0

Inn på tunet-løftet del 2

3,0

0,0

-3,0

Regionale tilretteleggingsmidler

43,0

40,0

-3,0

Områderettet innsats

Bærekraftig matproduksjon i nord

17,0

17,0

Arktisk landbruk

4,0

0,0

-4,0

Fjellandbruket

4,0

3,0

-1,0

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Regionale kompetansenettverk for lokalmat

12,7

14,7

2,0

Regionale tilskudd rekruttering og kompetanseheving

12,0

14,0

2,0

Nasjonal modell for voksenagronom

17,0

17,0

0,0

Mentorordning

3,0

4,0

1,0

Forskning og utvikling

77,0

77,0

0,0

PRESIS- Presisjonsjordbruk i praksis

4,0

4,0

0,0

Stiftelsen Norsk mat

57,0

66,0

9,0

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

85,3

84,3

-1,0

Bondens marked og Norsk Gardsost

0,0

4,0

4,0

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

112,0

162,0

50,0

Skogbruk

221,0

260,0

39,0

Oppfølging av handlingsplan mot villsvin

2,0

3,0

1,0

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

1,5

1,5

0,0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

147,0

170,0

23,0

Drenering

68,0

68,0

0,0

Klimasmart landbruk

0,0

10,0

10,0

Tilskudd til tiltak i beiteområder

26,0

31,0

5,0

Handlingsplan for plantevernmidler

12,0

14,0

2,0

Klima- og miljøprogram

28,0

37,0

9,0

Biogass

12,0

13,0

1,0

Verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap

23,0

25,0

2,0

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk1

31,0

15,0

-16,0

SUM tilskuddsramme2

1 891,0

2 321,0

430,0

1 Av ordningen er 5 mill. kroner flyttet til kap. 1150, post 73 Norsk Landbruksrådgiving, 5 mill. kroner er flyttet til Klima- og miljøprogrammet og 6 mill. kroner er flyttet til nasjonale tilretteleggingsmidler.

2 I tillegg til tilskuddsrammen må det med utgangspunkt i utbetalingsprognosene for fondet, jf. Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet, avsettes en ramme på 10 mill. kroner til rentestøtteordningen og 4 mill. kroner til Landbruksdirektoratets administrasjon av fondet. Disse avsetningene er inkludert i fremtidige utbetalingsprognoser for fondet.

7.3 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Flere av virkemidlene som ligger under Landbrukets utviklingsfond er viktige for å følge opp ambisjonene i Hurdalsplattformen knyttet til utvikling og investering innen landbruksnæringen, økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat, samt utdanning, kompetanseheving og landbruksforskning.

Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til å få en mer konkurransedyktig og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har videre som mål å lette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

7.3.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og økt produktivitet i landbruket.

En annen viktig begrunnelse for modernisering av driftsapparatet er hensynet til dyrevelferd. Investeringsbehov med bakgrunn i dyrevelferdshensyn skal derfor prioriteres høyt for IBU-ordningen. Avtalepartene vil understreke at støtte til slike investeringer omfatter alle typer produksjoner, herunder også de kraftfôrkrevende produksjonene. Det legges til grunn at dette også følges opp i de regionale partnerskapene i deres prioritering av virkemiddelbruken regionalt.

Modernisering av driftsapparatet gir mulighet for en mer miljøvennlig produksjon og mindre utslipp av klimagasser med f.eks. bedre energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. Ordningen er også et målrettet virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket.

Innen det tradisjonelle landbruket er det et særskilt behov for investeringsvirkemidler for å imøtekomme kravet om løsdrift for storfe som trer i kraft i 2034. Tall fra SSB for 2020 viser at 64 pst. av dyreplassene for melkekyr var i løsdrift. Rapport fra NIBIO fra 2021 anslår et samlet investeringsbehov på 18–23 mrd. kroner frem mot 2034 for å imøtekomme kravet om løsdrift. Det vises til at utfordringene er størst i Vestland og Innlandet som har mange produsenter med båsfjøs og en kvote på 200 000 liter melk eller lavere.

Ordningen har i flere år prioritert investeringsvirkemidler til små- og mellomstore melkebruk (15–30-kyrsfjøs) som må investere for å imøtekomme løsdriftskravet. Innovasjon Norges rapportering på bruken av midlene viser en tydelig økning i antall tilskudd til denne gruppen. Mange av de brukene som har gode muligheter til å få lønnsomhet i investeringen gjennom å øke produksjonen har allerede omstilt fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. Flere av de små- og mellomstore brukene som nå står igjen, og som vurderer å investere, er typisk små bruk på Vestlandet og i deler av Innlandet der ressursgrunnlag og topografi tilsier at det er krevende å øke produksjonen vesentlig for å oppnå tilfredsstillende økonomi i driften i etterkant av en investering. I mange av disse områdene utgjør melkeproduksjonen ryggraden i landbruket, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting lokalt. Disse utfordringene er særskilt belyst i NIBIOs rapport nr. 6, 2022 Framtidig mjølkeproduksjon i Vestland fylke, der det blir vist til at fylket har 700 båsfjøs i dag. Med bakgrunn i dette er det behov for å gjøre mer kraftfulle tiltak for å sikre opprettholdelse av melkeproduksjon og produksjonsmiljø i alle deler av landet.

Det er nødvendig at både rådgivingsapparat og Innovasjon Norge tar en mer aktiv sparringsrolle i forbindelse med investeringsprosjektene. Målet må være å bidra til flere økonomisk bærekraftige prosjekt for små og mellomstore bruk. Kunnskap og erfaringer fra prosjekter som «Innlandsfjøset» bør utnyttes og spres i rådgivingsapparatet. Avtalepartene er enige om å avsette midler over de nasjonale tilretteleggingsmidlene jf. kap. 7.3.2 til et prosjekt som bidrar til kunnskapsoverføring knyttet til investeringer i løsdriftsfjøs. Avtalepartene er også enige om en utredning som ser på om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og samspillet mellom offentlig og privat kapital ved investeringer. Det foreslås videre at Innovasjon Norge, i forlengelse av sin rolle som sparringspartner, kan bistå med en ressurskartlegging i forkant av selve investeringsprosjektene, og at IBU-midler kan brukes til dette.

Det er ikke gjort endringer i den maksimale grensen for IBU-tilskudd (2 mill. kroner) eller maksimal tilskuddsprosent (35 pst.) over ordningen siden 2017. Avtalepartene er enige om å heve maksimalt tak for tilskudd til inntil 3,5 mill. kroner og inntil 40 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen.

Det er en generell føring for IBU-midlene å prioritere klima- og energieffektive løsninger. I perioden 2020–2022 har det blitt gitt et ekstra tilskudd for å premiere landbruksbygg innen tradisjonelt landbruk som har tre som byggemateriale. Hittil har det blitt gitt et maksimalt tretilskudd på inntil 20 pst. av innvilget tilskudd på investeringsprosjektet, begrenset oppad til 400 000 kroner. Rapport fra Innovasjon Norge om evaluering av ekstra tilskudd til bruk av tre i landbruksbygg ble oversendt avtalepartene 15. mars i år. Som det vises til i kapittel 3 foreslår Innovasjon Norge å videreføre ordningen, men at den justeres for en bedre målretting slik at faktisk trebruk premieres tydeligere. Det stilles også spørsmål ved om det er behov for tiltak som mer målrettet mobiliserer bygg- og treleverandørene til å utvikle egne fjøskonsepter i tre, for eksempel et nytt trefjøsprosjekt, samt behov for mer kompetanse om landbruksbygg i tre.

I statens tilbud ble det vist til at spørsmålet om innretning av et slikt tilskudd må ses i sammenheng med drøftingen om heving av maksimalt kronetak og prosentsats innenfor IBU-ordningen i forhandlingene. Avtalepartene ble i forhandlingene enige om å gjøre en nærmere faglig vurdering av videreføring og innretning av tilskudd til bruk av tre som byggemateriale i etterkant av jordbruksoppgjøret. Saken skal avklares før årsskifte 2022/2023.

Det er en ambisjon å øke produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt. Investeringsvirkemidlene skal også bidra til nødvendige investeringer i grøntsektoren. Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal fremdeles være et tydelig prioritert område, herunder også støtte til investeringer innen småskala grøntproduksjon. Det understrekes at det er mulig å gi støtte til investeringer i faste installasjoner, for eksempel for vanningsanlegg.

Håndtering av gjødsel i forbindelse med husdyrproduksjon er viktig både for å forhindre forurensning og for å kunne få til en best mulig utnytting av gjødsel som ressurs. I forbindelse med investering i nye produksjonsanlegg inngår gjødsellager og andre tiltak som kan bidra til redusert klima- og miljøbelastning i prosjektet, og en del av det som godkjennes som tilskuddsberettigede kostnader. I tillegg gis det tilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke eller minimum 10-måneders lagringskapasitet for husdyrgjødsel, samt lager med fast toppdekke til biorest og øvrig organisk gjødsel. Det gis også tilskudd til anlegg med gjødselseparator. Ved investeringer innen gjødsellager skal det stilles krav om tak på lageret.

Tilskudd til bygging av siloer og fôrlager som erstatning for bruk av plast til rundballer inngår som en del av tiltak knyttet til investeringer i produksjonsanlegg.

I medhold av IBU-forskriftens § 3 b er det anledning til å gi tilskudd til bedriftsutvikling, herunder til produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser m.m. Tilskuddet gis i all hovedsak i tilknytning til investeringsprosjekter innen andre landbruksbaserte næringer utenom tradisjonelt landbruk. I regelverket kan kvinner og unge under 35 år få inntil 75 pst. av godkjent kostnadsoverslag, mens menn kan få inntil 50 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. I §6 i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering av 2017 fremgår det at forskjellsbehandling med bakgrunn i bl.a. kjønn og alder må ha et saklig formål, må være nødvendig for å oppnå formålet og kan ikke være uforholdsmessig inngripende ovenfor den eller de som forskjellsbehandles. Rapport fra Innovasjon Norge på bruken av midler til dette formålet har over flere år vist at kvinner i dette tilfellet er overrepresentert som tilskuddsmottakere, og mottar rundt 80 pst. av all støtte som blir gitt til dette formålet. Utviklingen innen andre landbruksbaserte næringer tilsier at det ikke lenger er et saklig grunnlag for å forskjellsbehandle menn og kvinner på dette området. Avtalepartene er med bakgrunn i dette enige om at maksimal støttesats innenfor forskriftens § 3b settes til inntil 75 pst. for alle støttemottakere uavhengig av kjønn og alder.

Risikolån

Ordningen med risikolån landbruk over IBU-ordningen er et supplerende verktøy som kan benyttes til å redusere risikoen i investeringsprosjekt særskilt i områder med lavt pantegrunnlag. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånevirksomhet, mens tapsavsetningen skjer fra IBU-ordningen og er balanseført i regnskapet til Landbrukets utviklingsfond. Gjennomgangen av ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 ble gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag, vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet.

Ordningen videreføres med en ramme på 100 mill. kroner. Tapsfondet til risikolånene var ved årsskiftet 41,6 mill. kroner. Eventuelt ytterligere behov for tapsfondavsetning i 2022 må vurderes opp mot størrelsen på låneporteføljen og tapsrisiko.

Samlede nasjonale føringer for 2023

Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene. Statens forhandlingsutvalg foreslår følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2023:

  • Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

  • Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr.

  • Hensyn til dyrevelferd skal prioriteres høyt. Dette gjelder for alle typer produksjoner og produksjonsformer.

  • Investeringer som følge av EUs økologiregelverk prioriteres.

  • Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres. Det kan gis tilskudd til investering, kompetanse og produktutvikling til produsenter i grøntnæringen. Nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst. Småskala produksjon av grønnsaker, frukt og bær er en del av målområdet.

  • I kornproduksjonen skal tilskudd til tørke- og lageranlegg prioriteres.

  • Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke, samt lager med fast toppdekke til biorest og øvrig organisk gjødsel. Det kan også gis tilskudd til anlegg med gjødselseparator. Tilskuddet er avgrenset til 25 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, med en øvre grense på 200 000 kroner per prosjekt.

  • Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres.

  • I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget på bruket.

  • Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer settes til 40 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Øvre grense for tilskudd settes til 3,5 mill. kroner per prosjekt. Den øvre grensen gjelder ikke i Troms og Finnmark fylke.

  • For investeringer innen bedriftsutvikling, jf. § 3b, settes maksimal støttesats til inntil 75 pst. for alle søkere.

  • Fruktprodusenter som søker IBU-tilskudd til nyplanting som følge av frostskader vinteren 2020/2021 kan få inntil 50 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket.

  • Det kan benyttes IBU-midler til ressurskartlegging i forkant av investeringsprosjekter innen tradisjonelt landbruk.

  • Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

  • Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

Avtalepartene er enige om at IBU-ordningen økes med 271 mill. kroner til 1 150,5 mill. kroner. Økningen må særskilt ses i lys av behovet for omstilling til løsdriftsfjøs for storfe, og særskilt innenfor små- og mellomstore melkebruk, samt generelle behov for oppgradering av driftsapparatet innenfor øvrige produksjoner for å imøtekomme krav til dyrevelferd. Over de nasjonale tilretteleggingsmidlene prioriteres det å sette av midler til en utredning som ser på geografiske variasjoner byggekostnader i landbruket m.m. og et prosjekt som ser på kunnskapsoverføring i prosjekter knyttet til investeringer i løsdriftsfjøs jf. kap. 7.3.2. Når det gjelder hensynet til dyrevelferd er avtalepartene enige om at prioriteringen må følges opp i de regionale partnerskapenes prioriteringer.

Partene er enige om å gjøre en nærmere faglig vurdering av videreføring og innretning av tilskudd til bruk av tre som byggemateriale i etterkant av jordbruksoppgjøret. Saken skal avklares før årsskifte 2022/2023.

Avtalepartene er videre enige om at enkelte områder som det innenfor dagens bestemmelser er anledning til å gi støtte til, herunder f.eks. oppgradering av uteområder som skal brukes i Inn på tunet-tilbud, støtte til silo og fôrlager, samt faste installasjoner som vanningsanlegg, skal tydeliggjøres i oppdragsbrevet til Innovasjon Norge.

Føringen om at ulike eierformer skal likestilles ved prioritering mellom søknader tas ut. Det følger av forskriften for ordningen at tilskudd kan gis til eier av landbrukseiendom eller registrert foretak. Det skal ut over dette ikke gis særskilt prioritet basert på eierformer.

7.3.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler (NT-midler)

Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Målgruppen for ordningen er bl.a. organisasjoner, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, samt fylkeskommuner og kommuner. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet, og forskrift om tilskudd til nasjonale tilretteleggingstiltak til næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket ligger til grunn for forvaltningen av midlene.

Midlene må ses i sammenheng med bedriftsrettede virkemidler innen næringsutvikling forvaltet av Innovasjon Norge, samt regionale tilretteleggingsmidler innen næringsutvikling og kompetanseheving forvaltet av fylkeskommunen.

Over de nasjonale tilretteleggingsmidlene ble det i 2020 avsatt en særskilt ramme på 3 mill. kroner til utviklingsprosjekter for grøntsektoren som en oppfølging av grøntutvalgets rapport «Grøntsektoren mot 2035». Det ble igangsatt en rekke forprosjekter som har avlevert endelige rapporter i forkant av årets jordbruksoppgjør. Dette omfatter forprosjekter om økt etterspørsel i norsk grøntsektor, Økt norskandel i offentlig innkjøp av frukt og grønt, vurdering av muligheter for etablering av samarbeid mellom produsenter av ikke-spiselige planter, samt et forprosjekt om å utvikle en bærekraftstrategi og bærekraftskompetanse i grøntsektorens verdikjede.

Avtalepartene er enige om at avsetningen for 2023 settes til 16 mill. kroner. Av dette er 6 mill. kroner en overføring fra ordningen Utviklingstiltak økologisk landbruk jf. omtale av dette under kap. 7.5. Avtalepartene er videre enig om at grøntprosjekter gis prioritet over ordningen.

Følgende områder og prosjekter gis prioritet ved søknadsutlysning i 2023:

  • Prosjekter innen grøntsektorens verdikjede som følger opp de anbefalte innsatsområdene i rapporten «Grøntsektoren mot 2035»

  • Utviklingsprosjekter innen økologisk landbruk

  • Utredning som ser på om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg, samt samspill mellom privat og offentlig investeringskapital jf. kap. 7.3.1. og 7.12.

  • Prosjekt som ser på kunnskapsoverføring i prosjekter knyttet til investeringer i løsdriftsfjøs jf. kap. 7.3.1. og 7.12

7.3.3 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket (RT-midler)

De regionale tilretteleggingsmidlene skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til bl.a. kommuner, organisasjoner og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen av ordningen.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket settes til 40 mill. kroner i 2023. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt, og at arbeidet er godt forankret i de regionale partnerskapene.

7.3.4 Områderetta innsats

Innenfor rammene av regional tilpassing av landbrukspolitikken har det over jordbruksavtalen i perioden 2012–2022 blitt støttet opp under to områderettede satsinger i landbruket. Totalt er det bevilget 25 mill. kroner til arktisk landbruk og 32 mill. kroner til fjellandbruket. 2022 er siste år i andre prosjektperiode for satsingene. Den områderetta innsatsen for fjellandbruket og det arktiske landbruket har politisk vært et sentralt virkemiddel for å synliggjøre innsats med utgangspunkt i potensial og utfordringer for disse områdene. Som det går frem av kapittel 3 har satsingen blitt evaluert i forkant av årets jordbruksoppgjør. Innen arktisk landbruk har utvikling og utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene vært vektlagt gjennom strategiske samarbeidsprosjekter i og i tilknytning til landbruksnæringen. Innenfor fjellandbruket har satsingen vært tilpasset regionale behov i de fire fylkene som har fått tildelt midler, der innsatsområder har variert fra fylke til fylke, men der klima og bærekraft har vært vektlagt. Evalueringen viser at satsingen bl.a. har bidratt til kompetanseutvikling, utvikling av samarbeid og vektlegging på verdiskaping og innovasjon.

Avtalepartene er enige om en videreutvikling av satsingen på fjellandbruket. Den videre satsingen må i større grad enn i dag forankres i regionalt partnerskap for landbruk, herunder se midlene i sammenheng med de regionale tilretteleggingsmidlene som fylkeskommunen forvalter. Jf. kap. 7.4 skal satsingen på seterdrift utredes. I denne utredningen må det også sees på koblinger mellom satsingen på fjellandbruket og seterdrift.

I påvente av utredningen ovenfor er avtalepartene enige om at den samlede bevilgningen til fjellandbrukssatsingen settes til 3 mill. kroner. Når det gjelder satsingen på arktisk landbruk vil denne satsingen avløses av en forsterket satsing knyttet til landbruk i nord jf. omtale av dette nedenfor.

7.3.4.1 Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord

Matproduksjon, et levedyktig landbruk og rikholdige areal- og naturressurser er et grunnlag for bosettingsstrukturen i nord. Et aktivt og mangfoldig næringsliv er videre et viktig fundament i den geopolitiske situasjonen og for langsiktige nasjonale sikkerhetsperspektiver, særlig i Finnmark. Klimaendringenes alvorlige konsekvenser for matproduksjon, vann- og arealressurser i mer befolkningstette områder på kloden, understreker verdien av en bærekraftig ressursutnyttelse av arealene i nord.

I Hurdalsplattformen signaliserer regjeringen at den vil fornye og forsterke innsatsen knyttet til nordområdene. Den nye nordområdepolitikken har bl.a. som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Samtidig varsler regjeringen i plattformen at det skal legges fram en melding til Stortinget om distriktspolitikken, som hensyntar at utfordringene og potensialet er ulike rundt omkring i landet. Dette tilsier at det i større grad bør legges til rette for å utnytte potensialet i våre nordområder, også for matproduksjon.

Landbruket i nord er spesielt sårbart med få kompetansemiljøer, små produsentmiljøer, til dels store avstander mellom bønder, og store gras- og beiteressurser som er gått ut av drift. Transportavstandene er lange, og det er en utfordring å opprettholde sentrale servicetjenester til landbruket. Det gir bl.a. utfordringer med hensyn til å sikre rekruttering ved generasjonsskifte, gode kunnskaps- og kompetansemiljøer, innovasjon og utvikling i næringen og regional mat- og forsyningssikkerhet.

Avtalepartene er enige om et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge.

Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.

Eksempler på tiltak som kan gjennomføres i satsingsperioden kan være:

  • Forsknings-, utrednings- og utviklingstiltak innen agronomi, beite, høsting og klimatilpassing.

  • Utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nord.

  • Satsing på unge/nye bønder med vekt på utvikling av kompetansemiljø og faglige nettverk.

  • Bedre kunnskapen om beitenæringene i nord sine utfordringer bl.a. med rovvilt.

  • Bedre kunnskapen om nordnorsk matproduksjons betydning som forutsetning for regional matsikkerhet, forsyningssikkerhet i nordområdene i lys av de lange og sårbare forsyningslinjene både fra utlandet og til Sør-Norge.

Det skal foretas en kartlegging av sårbare produsentmiljøer, og områder der arealer går ut av drift innenfor tiltaksområdet, samt områder i og i tilknytning til landbruket i nord, med et særskilt utviklingspotensial.

Fylkeskommunen i Troms og Finnmark får ansvaret for å koordinere arbeidet med satsingen. Avtalepartene er enige om at det avsettes 17 mill. kroner til satsingen. Minimum 5 mill. kroner av satsingen settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO. De regionale partnerskapene tas med i utformingen og gjennomføring av prosjektet. Samarbeid med landbrukets organisasjoner i nord, Sametinget, statsforvalteren, nordnorske næringsaktører, øvrige forsknings- og kunnskapsmiljøer og regionale myndigheter er en forutsetning. Satsingen skal treffe regionale behov og bidra til å nå både næringspolitiske mål og distrikts- og regionalpolitiske mål. Satsingen evalueres etter tre år.

7.3.5 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket rett kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordninger innenfor Landbrukets utviklingsfond.

I tillegg til ordningene som omtales nedenfor, omfatter IBU-ordningen, Utviklingsprogrammet, de nasjonale tilretteleggingsmidlene, de regionale kompetansenettverkene for lokalmat og avsetningen til skogbruk, kompetansehevende tiltak for den enkelte næringsutøver. Rådgivingstjenesten i regi av Norsk landbruksrådgiving er sentral for kompetanseheving i landbruket, og en bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling av produksjonsgrunnlaget på den enkelte gård.

Rekruttering til landbruksfagene i videregående skole, under utdanningsprogrammet naturbruk, har vist en jevn økning i antall søkere over flere år. Målrettede rekrutteringstiltak og større oppmerksomhet på betydningen av grønne næringer, kan ha bidratt til denne utviklingen. Imidlertid er det få søkere til disse fagene sammenlignet med andre fag i videregående skole, og søkningen til landbruksfagene på Vg2 og Vg3 varierer noe fra år til år. Den relativt svake rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i videregående skole kan få konsekvenser for kompetansen i landbruket. Det er i dag ingen fylkeskommunale skoler og bare to friskoler som tilbyr gartnerutdanning. Årsaken har vært lave søkertall. Det ser imidlertid ut som det er en liten økning i interessen for gartnerfaget, etter innføring av ny opplæringsmodell, fra treårig skoleløp til to år i skole og to år i lære med fagbrev som sluttkompetanse. Skoleåret 2022/2023 er første år der Vg3 består av to år i lære i stedet for ett år i skole.

7.3.5.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Prioriterte områder for ordningen er støtte til etterutdanning i landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering, likestilling og omdømmebygging.

Avtalepartene er enige om å avsette 14 mill. kroner for 2023.

7.3.5.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig utdanning. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. En fleksibel landbruksutdanning er også et viktig tiltak for de som ikke har noen tilknytning til landbruket fra før, men som ønsker seg inn i næringen. Det er stor interesse for voksenagronomordningen og etter flere år med vekst i deltakelsen, ser det nå ut til at den er stabilisert på et nivå som gir mulighet for et økonomisk bærekraftig og forutsigbart tilbud for fylkeskommunene. Når det gjelder gartneropplæringen har partene tidligere i år blitt enige om at opplæringsmodellen for «voksengartneren» skal fortsette på samme måten som i dag, og evalueres etter fem år.

For 2023 er avtalepartene enige om å sette av 17 mill. kroner til den nasjonale modellen for voksenagronomopplæring. Av dette skal 0,3 mill. kroner gå til drift av felles pedagogiske og digitale løsninger for hele landet, basert på prosjektet som ble igangsatt i forbindelse med etableringen av voksenagronomordningen.

7.3.5.3 Mentorordning i landbruket

Norsk landbruksrådgiving har siden 2017 hatt ansvar for et forsøk med en lavterskel mentorordning i landbruket, i samarbeid med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. Fra 2020 har ordningen vært en nasjonal ordning. Målet med ordningen er å bistå unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter innenfor landbruket eller landbruksbaserte næringer, med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstart – eller utviklingsfase. Det må legges til rette for nettverk mellom adeptene som deltar i mentorordningen. Det skal ikke være særskilte medlemsfordeler knyttet til ordningen.

Avtalepartene er enige om å avsette 4 mill. kroner til mentorordningen for 2023.

7.3.5.4 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

Kompetansenettverksordningen for lokalmat finansieres over LUF og forvaltes av noen utvalgte fylkeskommuner, som fordeler midler til fem regionale aktører som er ansvarlige for aktivitetene i kompetansenettverkene jf. tabell 7.5.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester. De fem ansvarlige fylkeskommunene skal bidra til god koordinering mellom kompetansenettverkene, mellom fylkene som hører til i det enkelte nettverkets virkeområde, og opp mot andre kompetansetilbud i regionen. Det legges videre til grunn at kompetansenettverkene samarbeider med Norsk Mat om synliggjøring av det samlede tilbudet via lokalmat.no

Avtalepartene er enige om at avsetningen til drift av de fem kompetansenettverkene for lokalmat settes til 14 mill. i 2023. I tillegg kommer 0,7 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader. Fordeling av tilskudd mellom nettverkene framgår av tabell 7.5.

Tabell 7.5 Regionale kompetansenettverk og ansvarlige fylkeskommuner

Ansvarlig fylkeskommune

Kompetansenettverk for lokalmat

Dekker følgende fylker

Forslag 2023 mill. kr.

Rogaland fylkeskommune

Kompetansenettverket i Sør-Norge

Agder og Rogaland

2,40

Viken fylkeskommune

Kompetansenettverket i Øst-Norge

Vestfold og Telemark, Oslo, Viken og Innlandet

3,55

Vestland fylkeskommune

Kompetansenettverket i Vest-Norge

Vestland

2,40

Trøndelag fylkeskommune

Kompetansenettverket i Trøndelag.

Trøndelag og Møre og Romsdal

2,90

Troms og Finnmark fylkeskommune

Kompetansenettverket i Nord-Norge.

Nordland og Troms og Finnmark

2,75

7.3.6 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat, god dyrevelferd og til økt bærekraft og konkurranseevne i sektoren.

Som prioriterte forskningstema foreslås økt innsats innen matsikkerhet og beredskap, og kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad. Det er i dag knyttet stor usikkerhet til den globale matforsyningssituasjonen, som sannsynligvis vil få konsekvenser i lang tid fremover. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv både med hensyn til stabil tilgang på innsatsfaktorer, og utvikling av mer bærekraftige løsninger.

Forskningsprosjekter finansiert over ordningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. Avsetningen skal også disponeres til utredninger, for å løse kortsiktige kunnskapsbehov.

Avtalepartene er enige om at det avsettes 77 mill. kroner til forskning og utvikling for 2023. Det vises ellers til avsatte midler til forsknings- og utredningsprosjekter til NIBIO under kap. 7.3.4 innenfor satsingen på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, samt det pågående prosjektet PRESIS jf. kap. 7.3.7.

Støtten til det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning skal videreføres på samme nivå som tidligere.

7.3.7 PRESIS

Landbruket har over tid fått et omfattende tilbud av teknologiske løsninger. Det er nødvendig å tilpasse løsningene til norske produksjonsforhold og til bondens behov. Videre er det viktig med nøytrale råd om nye teknologiske løsninger. I den forbindelse har NIBIO sammen med en rekke samarbeidspartnere etablert prosjektet «Presisjonsjordbruk ut i praksis», forkortet PRESIS. Formålet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bondens eierskap til lagringsløsninger for innsamlede data. Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, og/eller gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå. Skreddersydd brukerstøtte og rådgivning i skjæringspunktet mellom ny teknologi og agronomi er en integrert del av systemet.

NIBIOs samarbeidspartnere i prosjektet er Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgivning. I tillegg deltar pilotbønder i forbindelse med utprøving av ny teknologi.

Avtalepartene er enige om å avsette 4 mill. kroner for 2023, som er prosjektets fjerde av til sammen fem år.

Prosjektet må sikre god dialog med andre aktører med tilgrensende digitaliseringsprosjekt, for eksempel Klimasmart landbruk. Prosjektet skal avlevere årlige rapporter til Landbruksdirektoratet.

7.3.8 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drift og utvikling av databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Norsk Mat har gjennom flere år pekt på et stort behov for økt revisjonsfrekvens i KSL, spesielt innenfor risikobaserte produksjoner og dyrevelferdsprogrammene på fjørfe og svin. Grøntprodusentene har uttrykt ønske om å øke revisjonstakten til hvert tredje år. Pandemien og andre faktorer har medført at målene for antall eksterne revisjoner ikke har blitt nådd de siste årene. Avtalepartene mener KSL må være en hovedoppgave for Norsk Mat og at de siste årenes innsats med fornyelse av KSL følges opp i tråd med Norsk Mats mål og ambisjoner for et troverdig og robust kvalitetssystem med høy legitimitet.

Nyt Norge har blitt en robust og viktig merkeordning for å synliggjøre norsk opprinnelse på mat og drikke fra jordbruket og er den eneste felles merkeordningen landbruket har ute i butikk som dekker alle kategorier landbruksproduksjon. Merket bygger på KSL og har høy kjennskap hos forbrukerne. Det legges til grunn at Norsk Mat fortsetter arbeidet med å videreutvikle merkeordningen. Det legges videre til grunn at merkeordningen fellesfinansieres mellom Omsetningsrådet, merkebrukerne og dagligvarehandelen, i tråd med planen styret i Norsk Mat har lagt opp til.

Det forutsettes at målingene av salg av lokal mat og drikke til både dagligvare og storhusholdning videreføres. Lokalmat.no har blitt en viktig formidler for både kjøpere og produsenter av lokalmatprodukter. Det er mulig å videreutvikle databasen, spesielt med tanke på økt nytteverdi for lokalmatprodusentene som en plattform for kunnskapsdeling og synliggjøring av kompetansetiltak. Det legges til grunn at eventuell utvikling av lokalmat.no fortsatt må skje med utgangpunkt i føringer fra den partssammensatte styringsgruppen for databasen

Avtalepartene er enige om at avsetningen til Stiftelsen Norsk Mat økes med totalt 9 mill. kroner til 66 mill. kroner for 2023. Det legges til grunn at Stiftelsen prioriterer videre utvikling av KSL og økt revisjonsfrekvens. Stiftelsen skal fortsette sitt arbeid med matspesialiteter og lokalmat.

7.3.9 Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Bedriftene og aktørene i målgruppen for Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) har i stor grad merket konsekvensene av pandemien og de mange nedstengningene de siste par årene. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan reiselivet og serveringsbransjen vil utvikle seg etter gjenåpningen etter pandemien og med den generelle sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Dette skaper også en usikker situasjon for gründerne som satser med støtte fra Utviklingsprogrammet. Avtalepartene legger til grunn at Utviklingsprogrammet fortsatt skal være et viktig virkemiddel for å gi landbrukets entreprenører og gründere mulighet og sikkerhet for å satse.

Utviklingsprogrammet skal bidra til vekst og verdiskaping innen lokal mat og drikke, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Innovasjon Norge, forvalter programmet, som er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, og da spesielt for å bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Programmet er det viktigste virkemiddelet for å bidra til å nå ambisjonene i Hurdalsplattformen om å stimulere til økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke. Visjonen for Matnasjonen Norge og den nasjonale reiselivsstrategien legger viktige rammer for programmet.

Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, støtte til etablering av forpliktende produsentnettverk, samt støtte til tilpassede kompetansetiltak til bedriftene. og skal blant annet bidra til videre utvikling av sterke mat- og reiselivsregioner. Utviklingsprogrammet kan også bidra til kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt. Det er utarbeidet en handlingsplan på området, og gjennom oppfølging av denne har bedrifter fått bistand og det er gjennomført webinarer og flere forsknings- og utredningsarbeider.

Reiselivet vil være en viktig målgruppe i tiden fremover gjennom programmets tjenester, både med vekstfinansiering for de som har fått et reelt løft gjennom pandemien, men også gjennom kompetansehevende tiltak for å sikre fortsatt relevans i markedet. For å sikre videre vekst vil det være naturlig å se på muligheter for en styrket bransjebearbeidelse gjennom bl.a. Visit Norways tiltak.

Gjennom pandemien ble programmet tilpasset slik at man i større grad kunne støtte opp om bedrifter som hadde utfordringer på grunn av koronapandemien. Tilpasningene videreføres ikke i 2023, men brukes som erfaringsgrunnlag for den videre utviklingen av programmet. Ordningen der Bondens marked har fått kompensasjon for deltakeravgift på markedene oppheves.

Omdømmeinnsatsen er en viktig del av Utviklingsprogrammet. Omdømmetiltakene skal bidra til å øke kunnskap om de ulike områdene som programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt, og til å øke kompetanse og bygge stolthet i næringen. Sentrale omdømmeprosjekter de siste årene har vært Matstreif, deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW), Det norske måltid og støtte til regionale matfestivaler. For å bidra til byggingen av Matnasjonen Norge kan det være formålstjenlig å styrke den regionale dimensjonen i denne porteføljen. Det kan bidra til at regionenes arbeid med mat og reiseliv i sterkere grad kobles til øvrige relevante innsatser og sentrale omdømmearrangement som IGW og Det norske måltid. En slik dreining i innretningen av omdømmeporteføljen har vært drøftet i programmets styringsgruppe der avtalepartene og andre sentrale aktører sitter.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til Utviklingsprogrammet settes til 84,3 mill. kroner for 2023. Avsetningen til programmet for 2023 må sees i sammenheng med at Bondens Marked og Norsk Gardsost har fått egen tildeling i 2023. Det overlates til programmets styringsgruppe å gjøre de budsjettmessige prioriteringene mellom aktiviteter innenfor programmets portefølje. Omdømmeporteføljen innrettes slik at den regionale profilen styrkes, og at programmets styringsgruppe får ansvaret for den konkrete innretningen. Utvikling av næring knyttet til høstbare viltressurser prioriteres innenfor utviklingsprogrammet. Erfaringene fra Inn på tunet-løftet 2 og annet utviklingsarbeid med Inn på tunet skal nyttiggjøres inn i utviklingsprogrammets samlede portefølje og videre arbeid med vekstbedrifter, nettverk og omdømmearbeid.

7.3.10 Bondens Marked og Norsk Gardsost

Avtalepartene er enige om at Norsk Gardsost og Bondens Marked bevilges hhv. 1 mill. kroner og 3 mill. kroner. 1 mill. kroner av avsetningen til Bondens marked skal tildeles Bondens marked regionalt.

7.3.11 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping, og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken. Bioenergi er en sentral del av for fornybardelen av programmet. Programmet har også som mål å bidra til å teste ut ny produksjonsteknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket.

Programmets målområde omfatter også anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Videre gis det støtte til prosjekter med ren strømproduksjon fra solceller til næringsformål på landbrukseiendommen. Det kan også gis støtte til kombinerte el-/varmeanlegg basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg. Det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette er særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er fortsatt et prioritert område innenfor programmet og den nasjonale klimapolitikken. Ordningen til Klima- og miljødepartementet med biogasspiloter har, sammen med andre virkemidler i Innovasjon Norge, bidratt til økt kunnskap om bruk av nye råstoff, i tillegg til synergieffekter og økt effektivitet i utviklingsarbeidet. Utviklingen har nå nådd et punkt hvor det er mulig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet for biogassanlegg, men det er relativt store gjødselvolum som skal til for å forsvare investeringer i biogass. Det er også en trend at lønnsomheten for solcelleanlegg blir bedre.

Programmet skal bidra til å introdusere ny klima- og miljøvennlig teknologi i landbruket. Dette gjelder utviklings- og utprøvingsprosjekter knyttet til uttesting av ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå. Det er en naturlig kobling mot Bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge og innsatsen rettet mot agritech-bedrifter- også for utvikling av hjemmemarkedet.

Avtalepartene legger til grunn at verdiskapingsprogrammet for fornybar energi fortsatt skal videreutvikles til å ta et mer helhetlig ansvar for utvikling av klima, miljø og energi for landbruket. Programmet kan gjennom dette gi et aktivt bidrag til at klimaavtalens målsetting nås. Framover forventes det økt investeringsbehov i biorestlager og gårdsanlegg, gitt at det legges opp til økt utnyttelse av husdyrgjødsel til produksjon av biogass. Verdiskapingsprogrammets innretning gir med dette gode muligheter for å bidra til å introdusere ny teknologi og bruk av fornybar energi i landbruket, samt bruk av landbrukets ressurser til produksjon av energi til andre sektorer og samfunnsområder.

Årets ramme for programmet ble disponert i mars slik at mer enn 330 søknader blir liggende for behandling i 2023. Avtalepartene er enige om at avsetningen til verdiskapingsprogrammet økes med 50 mill. kroner til 162 mill. kroner for 2023.

7.3.12 Skogbruk

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge. En ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogressursene er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer og slik bidra til framtidig verdiskaping og karbonbinding. Gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn i skogbruket står sentralt i regjeringens skogpolitikk.

Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv skogskjøtsel med hogst, planting, gjødsling og ungskogpleie bidrar til en betydelig klimagevinst. Skogens positive klimabidrag går frem av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Regjeringen vil bruke skogen aktivt som en del av klimapolitikken.

Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker også behovet for planting og ungskogpleie. Skogkultur er viktig for fremtidig virkestilgang, verdiskaping og CO2 opptak i norske skoger. Klimaplan 2021–2030 peker på at økt skogkulturinnsats kan gi betydelige klimabidrag framover. Regjeringen vil øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke CO2-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for et lønnsomt skogbruk. Nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier legger til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Veiinvesteringene bidrar også til å gjøre skogsveinettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader. Regjeringen vil øke satsingen på skogsbilveinettet for å tilpasse det til endrede klimaforhold og moderne tømmertransport.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø og sikre god måloppnåelse. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som er basert på dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. Viktige kilder er Landsskogtakseringen, Kilden (skogportalen), Askeladden (kulturminner og kulturmiljø) og Naturbase. Skogeiere har ansvar for å følge opp foryngelse og ivaretakelse av nøkkelbiotoper, samt andre hensyn som friluftsliv og kulturmiljøverdier.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er det grunnleggende virkemiddelet for å sikre god oversikt over skogressursene og dermed et godt beslutningsgrunnlag for skogtiltak og verdiskaping. Samtidig er dette viktig for å sikre god nok kunnskap om hvor de viktige miljøverdiene er slik at de kan tas hensyn til, og for å kunne dokumentere skogbrukets miljøinnsats. Skogbruksplanleggingen er modernisert de siste årene, blant annet når det gjelder miljøregistreringsmetodikk i samsvar med inndelings- og beskrivelsessystemet fra Natur i Norge – Artsdatabanken og når det gjelder bedre overvåking av nøkkelbiotoper.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket skal bidra til at miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. For eksempel kan midlene gå til langsiktig bevaring og skjøtsel av nøkkelbiotoper, kompensasjon for økte driftsutgifter og fjerning av utenlandske treslag av hensyn til miljøverdier. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om næringsutvikling og miljøtiltak i skogbruket. Til tross for at det er informert bredt om ordningen, har det vært lavere etterspørsel enn den avsatte rammen de siste årene.

Landbruksdirektoratet har på oppdrag fra LMD utredet innrettingen på ordningen for miljøtiltak i skogbruket under LUF. En referansegruppe bestående av Norges Skogeierforbund, Norskog, Miljødirektoratet og Statsforvalterne har gitt innspill til arbeidet.

For å bidra til økt og mer effektiv bruk foreslår Landbruksdirektoratet blant annet å forenkle søknadsprosedyrer, beskrive klarere hva som inngår i ordningen, og videreføre en beløpsgrense per prosjekt, men å løfte denne noe. Videre anbefaler direktoratet at ubrukte midler det enkelte år skal kunne tilbakeføres til ordinære skogkulturtiltak. Departementet vil følge opp utredningen.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Skogbrukets Kursinstitutt har kurs i håndtering av viltkjøtt og kurs rettet mot utmark som næring. Handlingsplanen for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser peker i sin omtale av tiltak på viktigheten av økt kompetanse og samarbeid mellom aktørene i utmarksnæringen.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til skogbrukstiltak med 39 mill. kroner, til 260 mill. kroner for 2023. Av dette øremerkes 5 mill. kroner til miljøtiltak. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.3.13 Tiltak mot villsvin og oppfølging av Handlingsplan mot villsvin

Utbredelse av villsvin i Norge skaper uro i landbruksmiljøene og særlig i norsk svinehold. Et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest vil ha svært alvorlige konsekvenser for svinenæringen i Norge. Villsvin kan også spre andre sjukdommer til dyr og mennesker samt forårsake betydelige skader i landbruket.

Regjeringen har fastsatt et mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område i Norge. Handlingsplan mot villsvin 2020–2024, som ble lagt frem i 2019, bygger opp under dette målet. Oppfølgingen er godt i gang.

Villsvinbestanden er økende nord for kjerneområdene i Aremark og Halden kommuner, og særlig i områdene mellom Kongsvinger og Elverum. Med bakgrunn i denne utviklingen, er avtalepartene enige om at avsetningen til tiltak mot villsvin økes med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner i 2023. Midlene er en del av en helthetlig innsats for å redusere forekomst og utbredelse av villsvin. Det legges til grunn at Villsvinprosjektet gis rammer for en økt aktivitet og at det også blir satt av noe midler til andre tiltak mot villsvin.

7.3.14 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging. Det kan også gis tilskudd til andre tiltak under spesielle forhold. Dette kan være tiltak som redusere konfliktene i områder hvor gjerdebygging ikke vil være et hensiktsmessig tiltak. For å stimulere og legge til rette for flere inngjerdinger ble det i Reindriftsavtalen 2022/2023 vedtatt å øke tilskuddsandelen fra 80 til 90 pst. av godkjent kostnadsoverslag.

Avtalepartene er enige om at avsetningen videreføres med 1,5 mill. kroner for 2023. Total avsetning er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Det må jobbes mer med å gjøre ordningen kjent i aktuelle områder.

7.4 Miljø og klima

I regjeringen sin politiske plattform er klima- og miljøsatsingen i landbruket formulert slik:

«Klimagassutsleppa frå landbruket skal reduserast og opptaket av karbon aukast, samstundes som vi aukar sjølvforsyninga og tilpassar produksjonen til eit endra og vanskelegare klima. Ein variert bruksstruktur som er tilpassa Noreg sine naturressursar og geografi, gir dei beste moglegheitene til å produsere mat på ein berekraftig og klimavennleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka mattryggleik og betre beredskap.»

I plattformen heter det også at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing, og investering i jord. Regjeringen vil videre raskt følge opp handlingsplanen for Oslofjorden med tiltak som reduserer avrenning fra kommuner og landbruket mm. Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold.

Det er viktig for regjeringen å vektlegge arbeidet med grønn omstilling og ivareta et bærekraftig landbruk, både knyttet til biobasert sirkulærøkonomi, arbeid med miljørettede tiltak og reduksjon av klimagasser. Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. Avtalepartene vektlegger i årets jordbruksforhandlinger følgende på miljø- og klimaområdet:

  • Oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden med betydelig styrking av tilskuddsmidler som skal stimulere til avrenningsreduserende tiltak. I tillegg er det enighet om å forbedre kunnskapsgrunnlaget for tilførselsberegninger og for bedre nitrogenforvaltning.

  • Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket med styrking av tilskuddsordninger som bidrar til reduserte utslipp og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget.

  • Det er videre enighet om styrking av ordninger som vil bidra til en betydelig økt miljø- og klimainnsats i norsk jordbruk, både i form av målrettede tiltak og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, herunder vesentlige økninger på ordningene Regionalt miljøprogram, SMIL-ordningen og Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

I tillegg arbeider regjeringen med å utrede etablering av Bionova som skal bli et viktig verktøy både for oppfølging av klimaavtalen og for å utvikle den biobaserte sirkulærøkonomien.

Konkretisering av avtalepartene sine prioriteringer blir omtalt under de ulike ordningene.

Samlet oversikt over miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen for 2023

Avtalepartene er enige om å avsette 8191,2 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2023, dette er 1660,8 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2022.

Tabell 7.6 gir en oversikt over den samlede satsingen på miljø- og klimaområdet i årets jordbruksforhandlinger.

Tabell 7.6 Oversikt over ordninger på jordbruksavtalen med klima- og/eller miljøformål, mill. kroner

Kap. 1150

2022

2023

Endring

Post 50

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

147

170

23

Post 50

Drenering av jordbruksjord

68

68

01

Post 50

Tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

26

31

5

Post 50

PRESIS

4

4

0

Post 50

Klima- og miljøprogram

28

37

9

Post 50

Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvområdene

23

25

2

Post 50

Biogass

12

13

1

Post 50

Klimasmart Landbruk

0

10

10

Post 50

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

112

162

50

Post 50

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

12

14

2

Post 50

Utviklingsmidler økologisk landbruk

31

15

-16

Post 74.16

Beitetilskudd

1 078,00

1 349,0

271

Post 74.17

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

4 258,10

5 360,5

1 102,4

Post 74.19

Regionale miljøprogram (RMP)

601,1

786,1

185

Post 74.20

Tilskudd til økologisk jordbruk

130,2

146,6

16,42

SUM

6 530,4

8 191,2

1 660,8

1 Satsen økes, men grunnet tilstrekkelig med midler på ordningen er det ikke behov for økt avsetning i 2023.

2 Av ordningen er 5 mill. kroner flyttet til kap. 1150, post 73 Norsk Landbruksrådgiving, 5 mill. kroner er flyttet til Klima- og miljøprogrammet og 6 mill. kroner er flyttet til nasjonale tilretteleggingsmidler.

Overordnete rammebetingelser på klima- og miljøområdet

Norge har meldt inn et klimamål under Parisavtalen om å redusere utslippene med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet er lovfestet i klimaloven. Mens både Norge og EU fortsatt hadde klimamål for 2030 om 40 pst utslippsreduksjon, inngikk Norge en forpliktende klimaavtale med EU om å samarbeide om å oppfylle våre respektive klimamål for 2030. Regjeringen vil videreføre Norges klimasamarbeid med EU. Av Parisavtalen går det frem at vi må bedre evnen til å møte negative klimaendringer og kutte klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen. Av regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen ikke vil innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser. Videre vil regjeringen oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.

Klimaplan for 2021–2030 (Meld. St. 13 (2020–2021) inneholdt en plan for å oppfylle Norges forpliktelse for 2030 under Parisavtalen, i samarbeid med EU. Denne klimaplanen ble behandlet i Stortinget 8. april 2021, i samsvar med Innst. 325 S (2020–2021) til Meld. St. 13 (2020–2021). I klimaplanen slås det fast at klimaavtalen mellom regjeringen og jordbruket fra 2019 er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket, og at et bærekraftig og levende landbruk i hele landet er en viktig del av det grønne skiftet, og det grønne næringslivet som Norge skal ha i tiårene fremover. Videre fremgår det av Klimaplan 2021–2030 at norsk jordbruk skal produsere det forbrukerne etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Jordbruket har selv levert en klimaplan som følger opp klimaavtalen. Utviklingen av virkemidler skal følges opp i de årlige jordbruksoppgjørene. I Stortingets behandling av Klimaplan 2021–2030 var det bred enighet om at klimaavtalen først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon, og at den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje, og derfor reduserte utslipp per produsert enhet. Å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, blir et viktig arbeid framover. I 2020 sluttet Norge seg til «Fire promille-initiativet», som ble lansert under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Det fremgår av regjeringsplattformen at regjeringen vil styrke klimaberedskapen. Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging- og klimatilpasning er stort og økende. NOU 2022: 3 «På trygg grunn» tydeliggjør også behovet for at samfunnet er bedre rustet mot naturhendelser. Også i jordbruket er det viktig med innsats som bidrar til å binde jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Regjeringen vil styrke klimaberedskapen og setter i gang et arbeid med ny strategi for klimatilpasning. Arbeidet med den nye strategien for klimatilpasning vil resultere i en stortingsmelding.

Jordbruksavtalen omfatter flere økonomiske virkemidler som skal stimulere til redusert avrenning til vassdrag og kyst, eksempelvis gis det tilskudd for at kornarealer og vassdragsnære arealer ikke jordarbeides om høsten. I tråd med vannforskriften, som implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett, fastsetter de regionale vannforvaltningsplanene miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Gjeldende vannforvaltningsplaner, med tilhørende tiltaksprogrammer, for årene 2016–2021 oppdateres nå for planperioden 2022–2027.

Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt vern av jordsmonnet, og bedre ivaretakelse av kulturlandskapet og naturmangfoldet. Stortinget har fastsatt et mål om at årlig omdisponering av dyrka mark skal under 3 000 dekar innen 2025, og regjeringen skal ifølge Hurdalsplattformen vurdere om målet skal settes til 2 000 dekar. Landbruket har et ansvar for å følge opp disse målene gjennom god forvaltning og drift av arealene. Endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap, er en forutsetning for å lykkes under mer krevende værforhold.

I jordbrukslandskapet er det store verdier knyttet til naturmangfold og kulturmiljø. Disse verdiene har utviklet seg i takt med utviklingen i jordbruket, og jordbruket har et eget ansvar for å ta vare på dem, jf. nytt nasjonalt mål på kulturmiljøfeltet; «Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.» Landbruksarealene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, og det er derfor viktig å gi allmennheten mulighet for ferdsel i landskapet. FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD) har tredelt formål om bevaring, bærekraftig bruk og rettferdig fordeling av godene fra utnyttelse av naturmangfold og biologiske ressurser. Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for iverksetting av konvensjonen nasjonalt. Det pågår et arbeid for å utvikle nye globale mål for biologisk mangfold for inneværende og kommende tiår.

Regjeringen følger opp tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige arter (2020–2025) og tiltaksplanen for pollinerende insekter (2021–2028). Det er også et tverrsektorielt samarbeid på tiltak for truet natur. Sektorvise tiltak for biologisk mangfold skal bidra til å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truet natur, nær truet natur og naturtyper skal bedres.

7.4.1 Klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket

I juni 2019 inngikk staten og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon med 5 mill. tonn CO2-ekv. innen 2030. Avtalen omfatter klimatiltak som kan tilskrives all jordbruksaktivitet innen sektorene jordbruk, transport, oppvarming av bygg og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle utslippsregnskapet. For flere tiltak er det ikke etablert tilstrekkelig metodikk til å beregne effekten. For mange tiltak mangler det aktivitetstall som er nødvendig for å regne ut effekten. Disse tiltakene skal tas inn i rapporteringen etter hvert som grunnlaget er på plass. Det er derfor et mål å intensivere arbeidet med å dokumentere endring i utslipp og effekt av tiltak, slik at flere tiltak kan bidra til at måltallet for klimaavtalen nås. Det er etablert en regnskapsgruppe, bestående av avtalepartene, som skal gjøre opp status for progresjon og utvikling i arbeidet med å følge opp avtalen. Regnskapsgruppas rapport for arbeidet i 2021 kan leses i kap. 3.5.1.2.

På grunnlag av utredninger og vurderinger i sekretariatet, har regnskapsgruppa foreslått et system for rapportering, som er basert på følgende tredeling:

  1. Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak (årlig rapportering): Sammenstilling av utslipp som bokføres i det nasjonale utslippsregnskapet, fordelt på kilder og gasser.

  2. Gapanalyse (hvert tredje år): Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak sammenlignes med referansebanen for klimaavtalen for å si noe om progresjon.

  3. Tiltaksrapportering: Rapportering som skal gi informasjon om gjennomføring av tiltak og synliggjøre effekter av tiltak ved hjelp av beregninger og/eller aktivitetsindikatorer.

I 2023 vil det foreligge utslippstall for første år i avtaleperioden for klimaavtalen. 2023 vil derfor være det første året det rapporteres om status for utvikling i utslippsreduksjoner og opptak. 2023 er også det første året det skal gjøres en grundigere rapportering (gapanalyse).

Regnskapsgruppas arbeid har så langt vært rettet mot utvikling av gode systemer for rapportering og forbedring av kunnskapsgrunnlaget. Fra 2023 vil arbeidet i større grad dreie seg om drift og rapportering. Det vil jobbes parallelt med videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om jordbruksrelaterte utslipp og effekter av tiltak.

Avtalepartene støtter Regnskapsgruppas forslag til system for rapportering.

Endret organisering av sekretariatet

Til nå har Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, NIBIO, NMBU og SSB utgjort sekretariatet for Regnskapsgruppa. I forbindelse med at arbeidet går over i en driftsfase er avtalepartene enige om at det gjøres endringer i sammensetning av sekretariatet. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet skal fremover utgjøre sekretariatet med hovedansvar for det løpende arbeidet. Siden NIBIO og SSB har en rolle i det nasjonale systemet for utslippsregnskap (NIS), vil disse institusjonene få oppgaver knyttet til rapporteringen etter avtalen og vurdering av mulige forbedringer i det nasjonale klimagassregnskapet for jordbrukssektoren og arealbrukssektoren. Det kan også være relevant at andre institusjoner som NMBU får oppgaver særlig knyttet til rapporteringen. Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget vil skje gjennom prosjekter som regnskapsgruppa initierer, gjennomført av relevante kunnskapsmiljøer.

Anbefaling for videre arbeid i Regnskapsgruppa

På bakgrunn av rapporten til avtalepartene, er det enighet om følgende prioritering i regnskapsgruppas arbeid videre:

  • Fullføring av system for rapportering og tallgrunnlag for vurdering av måloppnåelse bør være førsteprioritet.

  • Vurdere forbedringer, slik at tiltak bedre kan fanges opp og at nye tiltak kan tas inn i det nasjonale klimagassregnskapet. Det er viktig å konsentrere innsatsen rundt kilder/aktiviteter som er årsak til store utslipp og der det er stor usikkerhet, i tråd med beskrivelse i rapporten.

I rapporten fra Regnskapsgruppa fremkommer det at ved forvaltningen av RMP-tilskudd bør det legges til rette for å skille mellom spredning ved nedlegging og ved nedfelling, og mellom spredning på åker og eng fra spredesesongen 2023. Dette vil gi bedre og riktigere aktivitetsdata til nytte for tiltaksrappportering. Avtalepartene er enige i dette og ber Landbruksdirektoratet følger opp.

Klimaeffekt av jordbruksoppgjøret – rapport til avtalepartene

I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan 2021–2030 het det at «Regjeringa vil at klimaeffekten av jordbruksoppgjeret blir gjort synleg i dei årlege proposisjonane som omhandlar jordbruksavtalen». I tråd med dette ble det i jordbruksoppgjøret 2021 bestemt å gi Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet oppdrag om å etablere en ekspertgruppe med mandat om å utforme et system for synliggjøring av jordbruksoppgjørets klimaeffekt. Representanter fra avtalepartene utgjorde referansegruppe for arbeidet. Ekspertgruppa avga sin rapport 1. mars 2022. Et utvalg av eksisterende modeller og rapporteringssystemer er gjennomgått. Metodene setter virkemiddelbruk i jordbruket i sammenheng med aktivitet i jordbruket og/eller aktivitet i jordbruket i sammenheng med klimagassutslipp. De ulike modellene og rapporteringssystemene er alle tilpasset ulike bruksområder, og har ulike styrker og svakheter i forbindelse med synliggjøring av jordbruksoppgjørets klimaeffekt. Ingen av de eksisterende metodene kan, etter ekspertgruppas vurdering, benyttes til å synliggjøre klimaeffekten av jordbruksoppgjøret per dags dato. Det mangler metoder for å lage prognoser for aktivitet i jordbruket basert på endringer i påfølgende jordbruksoppgjør. Det er også utfordringer knyttet til å beregne klimagassutslipp basert på slike prognoser. Oppsummert er ekspertgruppas vurdering at det ikke foreligger faglig grunnlag for å utvikle et bestemt modellverktøy om klimaeffekten av jordbruksoppgjøret. Kunnskapsgrunnlaget er under utvikling, og kan utvikles videre, men å komme fram til et bestemt modellverktøy med alle egenskaper som skisseres ligger langt fram i tid. Ekspertgruppas anbefaling er ikke å gå videre med et slikt ambisjonsnivå.

Avtalepartene støtter denne anbefalingen.

7.4.2 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram (NMP) skal bidra til å nå nasjonale mål, herunder mål om et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket. I NMP synliggjøres jordbrukets samlede miljøinnsats og det legges til rette for forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i NMP forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene.

Nasjonalt miljøprogram er inndelt i åtte miljøfaglige tema, der jordbruket har et sektoransvar. Disse er en videreføring fra tidligere nasjonale miljøprogram. For hvert tema er det utformet mål som viser til en ønsket tilstand eller utvikling.

Rullering av Nasjonalt miljøprogram og nasjonal instruks for regionale miljøtilskudd

Nasjonalt miljøprogram og instruks for regionale miljøprogram skal rulleres hvert fjerde år. Nasjonalt miljøprogram gir en samlet oversikt over målene for jordbrukets miljøinnsats, og viser virkemidlene som skal bidra til å nå disse målene. Instruks for regionale miljøtilskudd gir rammene for hvilke tiltak som kan tas i bruk i fylkenes regionale miljøprogram, herunder en forskriftsmal som fylkene skal bruke. Fylkene skal også rullere sine regionale miljøprogram.

Gjeldende programperiode er 2019–2022. Føringer for nåværende rullering er gitt i Prop. 200 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.). Den nye programperioden er for årene 2023–2026. Det vil si at nasjonalt miljøprogram, instruks for regionale miljøprogram og de regionale miljøprogrammene, må rulleres slik at nye program og tilhørende virkemidler er klare til søknadsomgangen 2023, med utbetaling i 2024. I samme dokument framgår det at jord og jordhelse skal inkluderes som eget miljøtema i Nasjonalt miljøprogram. Landbruksdirektoratet er ansvarlig for rullering av både nasjonalt miljøprogram og instruks for regionale miljøtilskudd. Statsforvalteren er ansvarlig for rullering av sine regionale miljøprogram og tilhørende forskrifter.

Nasjonalt miljøprogram oppdateres av Landbruksdirektoratet. Miljødirektoratet og Riksantikvaren konfereres ved behov. Oppdatert program publiseres innen 1. juli 2022.

Arbeidet med rullering av nasjonal instruks for regionale miljøtilskudd har pågått siden høsten 2021. Viktige kriterier for arbeidet er måloppnåelse, forutsigbarhet og kontrollerbarhet. Det er i all hovedsak gode erfaringer med felles forskriftsmal for regionale miljøtilskudd, og den bidrar til å sikre at tiltakene er målrettet og gir tilsiktet miljøeffekt. Noen fylker påpeker imidlertid at felles forskriftsmal i noen tilfeller kan gjøre det vanskelig å passe tiltakene inn i eget fylke. Endringene i instruksen ble hørt i perioden februar–mai 2022 og ny instruks fastsettes innen 1. juli 2022. Når disse to førende dokumenter er oppdatert, kan statsforvalterne starte sin rullering av de regionale miljøprogrammene med tilhørende miljøtilskudd for årene 2023–2026.

Se for øvrig omtale av Regionale miljøprogram (RMP) under kap. 7.4.4.

Oppfølging av Helhetlig plan for Oslofjorden

Tilstanden til Oslofjorden er svært alvorlig. Rapporten «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt frem i mars 2021. Jordbruket og kommunale avløp tilfører en vesentlig andel av nitrogen til Ytre Oslofjord. Tilførslene fra jordbruket kommer fra arealer i nedbørsfeltene som drenerer til fjorden, og omfatter nesten hele Østlandet. Basert på estimater i NIVAs reviderte rapport (2022) «Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord» tilfører landbruket 39 pst. av nitrogenet og 43 pst. av biotilgjengelig nitrogen til Ytre Oslofjord. Avrenning fra landbruket er den største kilden til biotilgjengelig nitrogen i 19 av 33 vurderte fjordområder. Presise vurderinger av jordbrukssektorens bidrag til avrenning til vann som tar hensyn til effekter av iverksatte miljøtiltak og klimaendringer er viktig for næringen selv og næringsutøverne, samt for landbruksmyndighetene. Estimatene i NIVA-rapporten av tilførsel av nitrogen er beregnet ved bruk av TEOTIL-modellen (modell for teoretisk beregning av fosfor og nitrogentilførsler i Norge). TEOTIL ble opprinnelig laget av NIVA i 1990 og var sist videreutviklet i 2006. I utgangspunktet beregner TEOTIL kun tilførsel av totalfosfor og nitrogen, men i 2021 ble modellen justert av NIVA slik at den beregner tilførsel av løst organisk, uorganisk og partikulært nitrogen, fordelt på biotilgjengelig og ikke biotilgjengelig form.

TEOTIL inkluderer i dag effekten av kun noen av vannmiljøtiltakene som er iverksatt i sine beregninger av arealavrenning av N og P fra landbruket. Disse tiltakene er vekstfordeling, jordarbeiding, fangvekst og grastiltak. Effektene av buffersoner og fangdammer er per i dag ikke inkludert i TEOTIL. Endringer i fosfor- og nitrogengjødsling som følge av gjødslingstiltak er heller ikke inkludert.

Videre er et 10-års gjennomsnittsvær (for nedbør og temperatur) fra perioden 1990–2000 brukt i beregning av arealavrenning av N og P, og tar dermed ikke hensyn til effekter av klimaendringer. En annet svakhet ved TEOTIL er at den beregner tilførsel av totalfosfor og nitrogen, og ikke gir separate tilførselsverdier for oppløste- og partikkelformer av fosfor og nitrogen. Det er vitenskapelig kunnskap at oppløste former for næringsstoffer er mer biotilgjengelige enn partikkelformer, og dermed vil utgjøre en større eutrofieringsrisiko i vassdrag og kystområder. For å få mer troverdige estimater av næringstilførsel fra landbruket som representerer landbrukssektorens nåværende bidrag til avrenning og eutrofiering i Oslofjorden og andre vannområder, er det behov for forbedring av TEOTIL og oppdatering av data supplert til modellen.

Avtalepartene er enige om at det er viktig både å styrke satsingen på tiltak som reduserer påvirkningen fra jordbruket på Oslofjorden og at kunnskapsgrunnlaget om påvirkning og effekt av tiltak og klimaendringer styrkes. For at jordbruket skal kunne bidra aktivt i arbeidet inn mot Oslofjordplanen må arbeidet bygges på oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Det er enighet om at Regionale miljøprogram styrkes særskilt i fylkene rundt Oslofjorden, se for øvrig kap. 7.4.4. Også styrkingen av SMIL-ordningen, kap. 7.4.5 må sees i sammenheng med behov for økt tiltaksgjennomføring i fylkene rundt Oslofjorden. Det er videre enighet om at det settes av 1,8 mill. kroner til NIBIO over Klima- og miljøprogrammet i 2023. Midlene tildeles etter søknad. NIBIO skal i samarbeid med NIVA gjøre nødvendige forbedringer i TEOTIL-modellen. Prosjektet skal sikre bedre input til TEOTIL-modellen, med oppdaterte versjonene av JOVAest og Agricat2 med nye erosjonsrisikokart, klimadata, data om jordas fosforinnhold, samt utbedret retensjonsfaktorer og flere ekstra tiltakseffekter som fangdammer, grasdekte vannveier, buffersoner og gjødslingstiltak mm. Formålet med prosjektet er å få bedre og sikrere data om avrenning fra landbruket, blant annet som input for vurderinger av sektorvise bidrag. Dette vil styrke grunnlaget for bedre vannmiljøforvaltning innen landbruket og målretting av tiltak og virkemidler, innenfor f.eks. Oslofjordområdet, men også generelt for å nå målene i vannforskriften. Arbeidet vil også bidra til et bedre grunnlag for kriteriesettet i fordelingsnøkkel for Regionalt miljøprogram. Arbeidet med å sikre bedre input til TEOTIL-modellen skal ferdigstilles innen 31.12.2023.

Handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket

Nitrogen er en nødvendig innsatsfaktor i jordbruket, og er nødvendig i arbeidet for matsikkerhet og beredskap. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet arbeid for økt selvforsyningsgrad. Tilgang på nitrogen for planter og husdyr, og god utnytting av nitrogenet, er avgjørende for å lykkes med dette arbeidet. Samtidig er overskudd av nitrogen fra jordbruket en miljøbelastning, og forstyrrer økosystemer både på land og i vann. God forvaltning av nitrogenet som ressurs er en forutsetning for bærekraftig landbruk. Landbruket er forpliktet til å arbeide for redusert miljøbelastning fra nitrogen, gjennom Göteborgprotokollen/direktivet om nasjonale utslippstak for forurensninger til luft (NH3 og NOx), Klimaavtalen for jordbruket (N2O), Vanndirektivet og EUs Nitratdirektivet (bla. avrenning av nitrater og jordpartikler).

Valg av tiltak og virkemidler for nitrogenforvaltning som balanserer mål om matforsyning og miljøvennlig jordbruk krever en helhetlig og systematisk tilnærming. Dette ble også påpekt av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet (2020) i rapporten Tiltaksanalyse for å begrense utslipp av ammoniakk i Norge, hvor anbefalingen var at direktoratene utarbeidet en handlingsplan for ammoniakk i samarbeid med relevante aktører innen forvaltning, forskning og næring.

Avtalepartene er enige om at det settes i gang et forprosjekt i regi av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet med sikte på at det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan for helhetlig og bærekraftig nitrogenforvaltning i jordbruket. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner over Miljø- og klimaprogrammet til kjøp av tjenester. Forprosjektet må ivareta balansen mellom matproduksjon og miljø i sin rapport, og baseres på oppdaterte avlingsnivå. Forprosjektet skal legges fram for avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2023 og ha følgende leveranser:

  • Rapport om kunnskapsstatus for miljøtiltak i jordbruket. Gjennomgangen skal ha en helhetlig tilnærming, og belyse et bredt utvalg effekter på produksjon og miljø (bl.a. nitrogenutnytting, avling, ytelse, utslipp til luft, jordhelse, vannmiljø og biodiversitet).

  • Rapport fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om hvordan virkemidler kan innrettes for bærekraftig nitrogenforvaltning i jordbruket.

  • Prosjektbeskrivelse som konkretiserer arbeidet med handlingsplanen, inkl. konkrete delmål, tidsplan, organisering av arbeidet, samarbeidspartnere og forslag til budsjett og finansiering.

Satsing på jord gjennom Jordprogrammet, Soil Mission og implementering av overvåkingssystem

Høsten 2021 lanserte EU sin implementeringsplan for Mission Soil kalt «A Soil Deal for Europe – 100 Living labs and lighthouses, to lead the transition to healthy soils by 2030» (heretter omtalt som Samfunnsoppdrag Jordhelse). EUs Mission Soil er svært ambisiøs både når det gjelder hva som skal settes inn av ressurser og hva som skal oppnås når det gjelder forbedret jordhelsestatus på store arealer innen 2030.

Som et av få land i Europa har Norge sitt eget Jordhelseprogram2 med forslag til implementeringsplan. Dette kan trolig styrke norske aktørers posisjon som seriøse og interessante partnere i Samfunnsoppdrag Jordhelse. Det er mange likheter mellom ambisjoner og tiltak i Mission Soil og vårt eget Jordhelseprogram med implementeringsplan. Blant annet at bonden er en sentral aktør for innovasjon, utvikling og måloppnåelse, vektlegging av kunnskapsutvikling om hvilke tiltak og praksiser som gir bedre jordhelse, og behovet for systematisering av praktisk og forskningsbasert kunnskap i en åpen database.

Etableringen av 100 såkalte Living labs (levende laboratorier) beskrives som motoren i Samfunnsoppdrag jordhelse. Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022. I forbindelse med dette skal det i juni 2022 arrangeres et ministermøte for de nordiske ministrene innenfor landbruk, fiskeri og næringsmidler, med seminarer på ulike temaer, bla. Klima og karbon i jord i et nordisk perspektiv. For Norge er samarbeidet rundt jordhelseprogrammet sentralt for seminaret, der ett av målene er å se om det kan etableres et nordisk samarbeid for å opprette Living labs i Norden.

Overvåkningssystem for jordbruksjord

NIBIO leverte i 2021 rapporten «Jordsmonnet vi lever av3« med forslag til system for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Et slikt system vil være grunnlag for utvikling av politikk, virkemidler og prioritering av tiltak. Videre vil det være viktig for gjennomføring av resultatkontroll og internasjonal rapportering innenfor områdene klima, jordbruk, miljø og arealpolitikk, og et viktig verktøy for å kunne følge opp klimaavtalen med jordbruket. Et slikt system vil ruste oss for å gjennomføre Hurdalsplattformens mål om å øke karbonlagringen i matjord og for rapporteringsforpliktelser innen EØS-avtalen og internasjonalt.

Regnskapsgruppa som følger opp klimaavtalen med jordbruket anbefaler også implementering av et slikt system, da det i dag mangler nødvendig metodikk for å dokumentere innsats som bidrar til økte opptak av karbon i jord.

Et jordovervåkingssystem bør være innrettet med et langsiktig perspektiv, både med hensyn til finansiering, styring, etablering og operasjonell drift. Utvikling av både styringssystemer, teknisk og operasjonelt rammeverk og metodeutvikling vil være omfattende. En solid prosess som involverer sentrale aktører i implementeringsfasen vil gi et godt grunnlag for et velfungerende og kostnadseffektivt jordovervåkingssystem, som dokumenterer og rapporterer om jordsmonnets tilstand og endring.

Avtalepartene er enig i at det er viktig å komme i gang med implementeringen av dette systemet, og det settes av 4 mill. kroner til NIBIO over Klima- og miljøprogrammet i 2023. Midlene tildeles etter søknad. Implementeringsarbeidet omfatter å etablere systemene for datafangst, dataforvaltning, databearbeiding og analyse samt et system for formidling.

I 2022 ble det bevilget penger til et overvåkingssystem av jordkarbon innenfor landsskogprogrammet. Det forutsettes at prøvemetodikk med hensyn til jordkarbon i landsskogprogrammet og i et eventuelt overvåkingssystem for jordbruksarealer blir mest mulig lik.

Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning, som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for framtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Tilskuddsordningen er rettet mot besetninger som holder de husdyrrasene som regnes som truet eller kritisk truet. Når en av de bevaringsverdige husdyrrasene ikke lenger er så fåtallige at de regnes som truet eller kritisk truet, vil de, etter en helhetsvurdering, tas ut av tilskuddsordningen. Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser vurderes å ha en god effekt. Dyretallet i rasene har i de senere år økt i takt med økning i tilskuddet. Ingen av de bevaringsverdige rasene var i 2021 så store at de ikke lenger vurderes som truet.

Norsk genressursenter er faglig kompetansesenter for forvaltning av bevaringsverdige genetiske ressurser for mat og landbruk og yter faglig bistand til alle aktører i det nasjonale bevaringsarbeidet Norsk genressurssenter, rase- og avlslag for den enkelte rasen og interesseorganisasjoner samarbeider om å gi avlsråd. Det sentrale avlsmålet i de bevaringsverdige husdyrrasene er først og fremst å øke avlspopulasjonene til de ikke lenger regnes som truet samtidig som innavlsøkningen holdes på et moderat nivå og slik sikre at de funksjonelle egenskapene som helse og fruktbarhet ikke degenereres.

Avtalepartene er enige i å øke satsen for bevaringsverdige storferaser med 250 kroner per dyr. Se tabell 7.7 for satser per dyr.

Tabell 7.7 Tilskudd til bevaringsverdige raser, kroner per dyr. Post 74.14.

Dyreslag

Sats, kr. per dyr

Storfe (minst 7/8 av en av rasene dølafe, sidet trønder- og nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle)

3 710

Sau (blæset, dala, fuglestadbrogete, grå trønder, rygja og steigar)

310

Geit (kystgeit)

610

Hest (unghest under 3 år av nordlandshest/lyngshest, fjordhest, dølahest)

1 200

Oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi og Tiltaksplan for pollinerende insekter (2021)

Gjennom flere tilskuddsordninger i landbruket gjennomføres det en lang rekke tiltak som har tilrettelegging for gode leveområder for pollinatorer som hovedmål eller delmål. Her presenteres en samlet oversikt over tiltak som legger til rette for pollinatorer og deres leveområder.

  • Gjennom Regionale miljøprogram (RMP) gis det tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksarealer.

  • Det gis også prosjektmidler gjennom SMIL-ordningen og RMP-tilskudd til andre tiltak som legger til rette for gode leveområder for pollinatorer.

  • Det kan gis tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), inkludert tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner og i sammenheng med kulturminner.

  • Gjennom Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen gis det tilskudd for å bidra til å sikre blant annet naturmangfold gjennom langsiktig skjøtsel og drift.

  • Gjennom Klima- og miljøprogrammet gis det midler til prosjekter som øker kunnskapen om pollinatorer i jordbrukslandskapet, og bidrar til tilrettelegging og skjøtsel for pollinerende insekter.

Som oppfølging av den nasjonale pollinatorstrategien, utvides Forskrift om tilskudd til frøavl m.m. til å omfatte pollinatorvennlige frøblandinger gjeldende fra juni 2022. I første omgang utvides forskriften til å omfatte de regionalt tilpassede artene som er under oppformering. Forskriften innrettes slik at artslisten kan utvides ved behov.

Arbeid med å redusere matsvinn

For første gang har Landbruksdirektoratet i 2021 lagt fram statistikk over matsvinn i jordbrukssektoren, jf. omtale i kap. 3.5.2. Det er gjennomgående lavt matsvinn i jordbrukssektoren, særlig for produksjonene kjøtt, melk og egg, noe som blant annet skyldes en moderne jordbrukssektor med høy kvalitet i produksjonen og systematisk kvalitetsarbeid. Grøntsektoren har et samlet matsvinn på 5,4 pst. av total produsert mengde, og med store variasjoner innen de ulike produksjonene. For å redusere klimagassutslipp og følge opp målene i FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen for å redusere matsvinn om å halvere matsvinnet innen 2030, er det nødvendig å jobbe med å redusere matsvinnet i jordbrukssektoren ytterligere. Det er derfor behov for mer kunnskap om årsaker til at matsvinnet oppstår og mulige tiltak som kan gjennomføres for å redusere matsvinnet. Avtalepartene er enig om at Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utarbeide mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd. Ettersom reduksjon av matsvinn i jordbrukssektoren til dels er avhengig av at det må gjennomføres tiltak i andre ledd i verdikjeden, er det nødvendig å involvere relevante aktører fra andre deler av verdikjeden i et slikt arbeid. Det settes av 0,5 mill. kroner over post 21 til arbeidet for 2023, og det skal leveres rapport til jordbruksoppgjøret 2024

7.4.3 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen rettet mot miljøutfordringene i fylket. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd til foretak innenfor følgende områder: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, legge til rette for friluftsliv og tilgjengelighet, ivareta biologisk mangfold, utslipp til luft, plantevern og miljøavtale. I de regionale miljøprogrammene skal miljøutfordringer i fylket beskrives. Med utgangspunkt i disse skal det gjøres prioriteringer av hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for bruk av SMIL-midler.

Revidert forslag til fordelingsnøkkel for regionale miljøtilskudd

I jordbruksoppgjøret 2020 ble partene enige om at Landbruksdirektoratet skulle se nærmere på fordelingsnøkkelen for RMP, med utgangspunkt i alle endringer som er gjort i programmet de siste årene. Det ble etablert en referansegruppe bestående av avtalepartene. Landbruksdirektoratet avleverte sin rapport 3. februar 2021. Rapporten skisserer ulike løsninger som bygger på objektive, faglige kriterier som gir forutsigbarhet ved endringer i bevilgningen til RMP. I jordbruksoppgjøret 2021 ble det bestemt å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe med mål om å legge fram et revidert forslag til fordelingsnøkkel til jordbruksoppgjøret 2022. Arbeidsgruppa la omforent mandat og rapporten «Forslag til fordelingsnøkkel for regionale miljøtilskudd» fra Landbruksdirektoratet fra februar 2021 til grunn for sitt arbeid. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet utgjorde sekretariatet og rapporten «Revidert forslag til fordelingsnøkkel for regionale miljøtilskudd» ble avlevert 16. mars 2022. Arbeidsgruppa foreslår en noe forenklet versjon av fordelingsnøkkelen sammenlignet med Landbruksdirektoratets opprinnelige forslag fra februar 2021. Arbeidsgruppa foreslår, som Landbruksdirektoratet, at fordelingsnøkkelen baserer seg på to hovedkategorier, Miljøgoder og Utslipp, som hver vektes 50 pst. Arbeidsgruppa foreslår imidlertid at det for hver hovedkategori ligger et forenklet kriteriesett til grunn. Disse kriteriene skal representere miljøgoder og risiko for forurensing i til vann og luft i det enkelte fylke. Ved ikke å inkludere totalt jordbruksareal, som også var vektet tungt i direktoratets foreslåtte modell, blir utfallet av endring i vekting av kriteriene som representerer miljøgoder og risiko for forurensing tydeligere. En forbedret TEOTIL-modell, jf. over, vil gi bedre kunnskap om hvilken effekt vannmiljøtiltak i jordbruket har og hvor behovet for tiltak er størst. En forbedret TEOTIL-modell vil bedre kunne beregne jordbrukets påvirkning på omkringliggende vannmiljø, og bruk av modellen vil når den er på plass, bli et mer treffsikkert kriterium for fordelingsnøkkelen.

Et viktig prinsipp for de regionale miljøprogrammene er det regionale handlingsrommet. Nøkkelen gir ikke føringer for fylkenes bruk av midlene. Fordelingsnøkkelen arbeidsgruppa foreslår vil fortsatt ha rom for at avtalepartene i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene kan initiere ulike typer prioriteringer i de regionale miljøprogrammene gjennom hhv. øremerking av midler til spesifikke problemstillinger, særskilte føringer eller prioriteringer av bestemte miljøtemaer.

Den foreslåtte fordelingsnøkkelen vil føre til omfordeling av midler mellom fylkene sammenliknet med dagens fordeling. Avtalepartene mener imidlertid at den foreslåtte nøkkelen er bedre faglig begrunnet enn dagens fordelingsnøkkel, og på sikt vil den bidra til bedre måloppnåelse enn bruk av den eksisterende nøkkelen.

Avtalepartene støtter forslaget til ny fordelingsnøkkel og er enige om at den nye fordelingsnøkkelen fases inn fra søknadsomgangen 2022, med utbetaling i 2023.

Utredning setersatsing

Seterkulturen er viktig for utmarka og norsk seterdrift er unik i internasjonal sammenheng. Det gis i dag tilskudd til setring i alle fylker, med unntak av Agder, gjennom regionale miljøtilskudd. Begrunnelsen for setertilskuddet gjennom RMP er at seterdrift med beitedyr bidrar til å holde arealer åpne, er gunstig for naturmangfold og viktig for formidling av tradisjon og kulturarv. Gjennom Innovasjon Norge kan man få investeringsstøtte til investeringer i setra, på samme måte som for øvrig jordbruksproduksjon. I tillegg kan en rekke andre av tilskuddsordningene over jordbruksavtalen ha betydning for seterbruk, som ulike beitetilskudd, SMIL-ordningen, tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvordningen. Nedgangen i antall setre i drift er betydelig tross dagens virkemidler.

Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren gis i oppdrag å gjennomføre en utredning som tar for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden, formulere forslag til målsettinger og vurdere mulig innretting av virkemidler rettet mot seterdrift. Utredningen bør bygge videre på eksisterende kunnskapsgrunnlag. TINE må involveres i arbeidet, og det opprettes en referansegruppe med representanter for næringa. Arbeidet må også sees i sammenheng med den videre satsingen på fjellandbruket, jf. kap. 7.3.4. Landbruksdirektoratet skal lede arbeidet. Utredningen ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2023.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Avtalepartene er enige om at det er behov for å øke miljøinnsatsen i jordbruket. Rammen for RMP økes med 185 mill. kroner for 2023, jf. tabell 7.8. Partene er enige om at det er store utfordringer knyttet til den økologiske tilstanden for Ytre Oslofjord. Avrenning av næringssalter fra avløp og jordbruk er vesentlige kilder. Tilførslene fra jordbruket kommer fra arealer i nedbørsfeltene som drenerer til fjorden, og omfatter nesten hele Østlandet. Partene er enige om at 70 mill. kroner av den økte bevilgningen skal gå særskilt til vannmiljøtiltak i fylkene Oslo, Viken, Vestfold-delen av Vestfold og Telemark og Innlandet. Fylkene må følge opp dette i sin prioritering. Avsetningen gjøres for å stimulere til større oppslutning om vannmiljøtiltak i jordbruket og for å følge opp helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.

Det er behov for at betydelig flere produsenter får tatt i bruk klimarådgivning dersom en skal nå målet om at alle gårdsbruk i Norge skal ha en egen klimaberegning, og ha fått tilbud om klimarådgiving i løpet av 2025. Partene er derfor enige om at det må innføres gratis «klima førsteråd» for å gjøre det lett for den enkelte bonde å få klimakunnskap om egen gårdsdrift, slik at dette ikke er et hinder for å komme i gang. Full dekning innebærer støttesats på 6 000 kroner per bonde for en-til-en-rådgivning, 8 000 kroner per bonde for to-til-en-rådgivning og 2000 kroner per bonde for grupperådgivning.

Partene er videre enige om at det fastsettes en minstesats på 50 000 kroner per seter for setring i fire uker og en minstesats på 70 000 kroner per seter for setring i seks uker.

Partene forutsetter at tilskudd til beitearealer til kortnebbgås og kvitkinngås prioriteres innenfor den fylkesvise RMP-rammen for Trøndelag og Nordland med ny fordelingsnøkkel.

Den totale avsetningen til regionale miljøprogram blir 786,1 mill. kroner for 2023.

Tabell 7.8 Fordeling av midler til regionale miljøprogram for søknadsomgangen 2022 med utbetaling 2023. Mill. kroner.

Fylker

Mill. kroner 2022

Mill. kroner 2023 (med ny fordelingsnøkkel) 1

Oslo og Viken

149,2

202,1

Innlandet

135,8

170,6

Vestfold og Telemark

39,3

62,7

Agder

17,9

18,4

Rogaland

45,7

66,4

Vestland

66,8

75,9

Møre og Romsdal

24,2

30,4

Trøndelag

77,8

106,3

Nordland

27,8

30,3

Troms og Finnmark

16,6

23,1

Sum

601,1

786,1

1 I fordelingen øremerket Oslofjorden er det tatt hensyn til at kun Vestfolddelen av Vestfold og Telemark har avrenning til Oslofjorden

7.4.4 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturmiljø, Kulturminnefondet, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Ordningen støtter også viktige klimatilpasningstiltak for å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer.

Partene er enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 23 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 170 mill. kroner i 2023. Det er videre enighet om at kommunene med arealer som drenerer til vassdrag som renner ut i Oslofjorden får en større del av økningen, slik at kommunen kan prioritere tilskudd til vannmiljøtiltak, dvs. hydrotekniske tiltak og tilskudd til fangdammer.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og viktig for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir i all hovedsak lavere risiko for utslipp av lystgass og høyere avlingsnivå. Det anslås at ca. 388 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013.

Kostnadene til dreneringstiltak er økende. Partene er derfor enige om å øke satsen fra 2000 kr/dekar til 2500 kr/dekar. Satsøkningen får virkning fra 1.7.2022. Det er tilstrekkelig med midler på ordningen, så bevilgningen holdes uendret på 68 mill. kroner i 2023. Av hensyn til blant annet vannmiljøutfordringer, skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Avtalepartene understreker at tilskuddet er ment å være et insitament for å igangsette drenering, men at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver.

Klimasmart Landbruk

Partene er enige om at en styrket satsing på utvikling av rådgivingsverktøy er avgjørende for å utløse tilstrekkelige klimatiltak for utslippskutt på norske gårdsbruk.

Landbrukets Klimaselskap ble etablert av næringen i 2016 og har i dag 17 eiere, herunder Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, TINE, Nortura, Gartnerhallen, Felleskjøpet Agri, HOFF med flere. Selskapet eier og driver Prosjektet Klimasmart Landbruk som har som sin kjerneoppgave å utvikle klimakalkulatorer for å identifisere klimatiltak på gårdsnivå. Prosjektet har til nå satt i drift kalkulatorer for melk, grovfôr, korn, gris, ammeku, potet og slaktekylling. I løpet av 2022 er planen å lansere kalkulatorer for sau og diverse grøntproduksjoner på friland, samt egg.

Det er i perioden 2017 – 2020 stilt i underkant av 52,4 mill. kroner på kapittel 1150 til disposisjon for Landbrukets Klimaselskap og utvikling av klimakalkulator for ulike jordbruksproduksjoner. Prosjektet var finansiert over LUF, med siste bevilgning i 2020. Det ble da lagt til grunn at disse midlene skulle benyttes til ferdigstilling av klimakalkulatoren og at prosjektet skulle gå over i en driftsfase, som ikke skulle finansieres over kap. 1150. Fra og med 2021 er det etablert tilskudd til klimarådgiving på gårdsnivå over Regionale miljøprogram.

Partene ble gjennom forhandlingene enige om at:

  • Det settes av 10 mill. kroner i 2023 over Landbrukets Utviklingsfond til utvikling og ferdigstilling av klimakalkulatorer for gjenstående produksjoner og nødvendig faglig oppgradering av øvrige klimakalkulatorer, slik at bonden får tilgang til kalkulatorverktøyet for alle produksjoner.

  • Det må sikres at det gjøres nødvendige faglige oppdateringer og oppgraderinger av modellene. Institusjonene som er ansvarlige for Norges offisielle rapportering av utslipp og opptak av klimagasser (NIBIO, SSB, Miljødirektoratet) må kobles på arbeidet for å sørge for at arbeidet har en helhetlig tilnærming og at den faglige kvaliteten er tilstrekkelig.

  • Dataene og beregningene skal tilpasses modellene for det nasjonale regnskapet der det er mulig.

  • Landbrukets klimaselskap skal selv finansiere drift og vedlikehold av klimakalkulatorene og modellgrunnlaget.

  • Til jordbruksoppgjøret 2023 skal Klimasmart Landbruk legge frem en rapport som inneholder følgende:

    • Plan for videre drift og utvikling av klimakalkulatorene, herunder ansvarsfordeling og finansiering.

    • Plan for hvordan sikre forsvarlig faglig oppdatering av modellene fremover i tid.

    • Plan for samordning av beregningene i Klimasmart landbruk med beregninger i det nasjonale klimagassregnskapet.

    • Plan for hvordan man kan sikre god oppslutning om klimakalkulatoren fra aktørene, dvs. både jordbruksforetak og eierbedrifter.

  • Landbruks- og matdepartementet får en observatørrolle i Klimasmart Landbruk sitt styre.

Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, teknologi/elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Partene er enige om å øke avsetningen til ordningen med 5 mill. kroner i 2023, til 31 mill. kroner. 1 mill. kroner av økningen på ordningen settes av til Norsk Sau og Geit sitt arbeid med rådgiving av beitelag. Partene er videre enige om at 6,5 mill. kroner øremerkes til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda.

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Ny handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler ble fastsatt i 2021. Handlingsplanen gjelder i perioden 2021–2025, og er en revidert utgave av planen som gjaldt i perioden 2016–2020.

Handlingsplanen redegjør for status på området og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av slike midler. Det er flere utfordringer på plantevernmiddelområdet, blant annet gjenfinnes plantevernmidler i miljøet i uønskede konsentrasjoner.

Referansegruppen viser til at det er udekte behov på flere viktige områder i handlingsplanen (2021–2025). Dette gjelder blant annet holdningsskapende arbeid rettet mot de som bruker plantevernmidler, prosjekter knyttet til helserisiko for næringsutøvere og omgivelser, og riktig bruk av verneutstyr og egnede beskyttelsestiltak mot eksponering. Det er videre behov for ytterligere kunnskap på en rekke områder, herunder dyrkingspraksis, presisjonssprøyting og andre tiltak som kan redusere avrenning av plantevernmidler til vann, kunnskapsutvikling om effekter av plantevernmidler under norske forhold og hensyn til pollinatorer. Det er også behov for kunnskap for å utforme den kommende elektroniske sprøytejournalen med utgangspunkt i norske behov.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen med 2 mill. kroner til 14 mill. kroner for 2023 til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgivning overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, jord, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap som kommer fram gjennom prosjektene, skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Partene er enige om å fortsatt prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er også viktig med bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for å bedre målretting av tiltaksgjennomføringen. Det er spesielt behov for bedre kunnskap om effekt på fangvekster som avrenningstiltak i grønnsaksproduksjon. Det kan også være relevant med undersøkelser av effekt av andre vannmiljøtiltak i grønnsaksproduksjon.

Partene er enige om følgende avsetninger til viktig arbeid i 2023 som skal gi bedre kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøsatsingen i jordbruket:

  • Avsetning på 4 mill. kroner til NIBIO, etter søknad, til å implementere overvåkningssystem for jordbruksjord.

  • Avsetning på 1,8 mill. kroner til NIBIO, etter søknad, som sammen med NIVA skal gjøre nødvendige forbedringer i TEOTIL (modell for teoretisk beregning av fosfor- og nitrogentilførseler i Norge).

  • Forprosjekt i regi av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet som grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse. Forprosjektet må ivareta balansen mellom matproduksjon og miljø i sin rapport. Resultatene fra forprosjektet skal legges fram for avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2023 for eventuell videre oppfølging. Det avsettes inntil 0,5 mill. kroner til kjøp av tjenester.

  • Avsetning på 2,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom staten og organisasjonene i jordbruket. Herunder 2 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til arbeid i sekretariatet som ikke kan dekkes på annen måte. Arbeid med kalking som klimatiltak og metan fra storfe og sau skal prioriteres.

  • 8 mill. kroner per år i tre år til prosjektet «Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor»

Se mer detaljert omtale av de ulike prosjektene under egne overskrifter tidligere i kap.7.4.

Som omtalt i kap. 7.5 er partene enige om å flytte 5 mill. kroner fra Utviklingsmidler for økologisk landbruk til Klima- og miljøprogrammet (nasjonal pott). Midlene skal brukes til økoprosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling innen økologisk jordbruk blant annet gjennom utredninger, forsøk og utprøvinger av driftsmetoder.

Avtalepartene er enige om å øke bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet med 4 mill. kroner slik at samlet avsetning blir 37 mill. kroner i 2023.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge hvor aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i disse områdene. Klima- og miljødepartementet er også med og finansierer disse satsingene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består i 2022 av 49 områder som er et representativt utvalg av verdifulle jordbrukslandskap over hele landet. I 2023 økes antallet til 51 innenfor dagens økonomiske ramme og dette er i tråd med anbefalingen fra de berørte direktoratene. Tilskuddet går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap med store verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Siden 2020 har tilskuddet blitt forvaltet av kommunene. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene.

Landbruksdirektoratet fikk i 2021, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, i oppdrag å vurdere innlemmelse av Cirkumferensen ved Røros Bergstad i ordningen om tilskudd til skjøtsel i verdensarvområdene. Arbeidet er presentert i en rapport til jordbruksoppgjøret 2022.

Avtalepartene er enige om at Røros Bergstad og Cirkumferensen innlemmes i ordningen. Det er viktige landbruksområder både innenfor Røros Bergstad og i Cirkumferensen, som begge er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Med målrettede tiltak og prioriteringer vil en kunne styrke landbruket og med det ivareta internasjonale forpliktelser om å ta vare på verdiene i verdensarvområdet.

Partene er derfor enige om å øke bevilgningen til 2023 med 2,0 mill. kroner, fra 7,5 mill. kroner til 9,5 mill. kroner for å innlemme Røros Bergstad og Cirkumferensen i verdensarvsatsingen. Bevilgningen til tilskudd i utvalgte kulturlandskap i jordbruket opprettholdes med 15,5 mill. kroner. Samlet bevilgningen for 2023 blir 25,0 mill. kroner.

Biogass

Husdyrgjødsel er en ressurs til produksjon av biogass. Når husdyrgjødsel blir brukt i produksjon av biogass reduseres lagringstid av gjødselen, og dermed reduseres utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon kan også bidra til bedre utnyttelse av fosfor og redusert behov for bruk av mineralgjødsel. Gjødselen kan leveres til kommersielle biogassanlegg eller behandles i småskala biogassanlegg på egen gård. Biogassproduksjonen i Norge har økt betydelig de siste årene. Det skyldes først og fremst to nye store industrielle biogassanlegg som er bygd for å behandle matavfall, men der det ene også tar imot store mengder husdyrgjødsel. Begge anleggene oppgraderer biogass til drivstoff for kjøretøy. Bioresten fra begge anleggene blir brukt som biogjødsel i jordbruket. Biogassproduksjon på gårdsanlegg utgjør foreløpig en svært liten andel av den totale biogassproduksjonen. Biogass fra gårdsanlegg blir i dag hovedsakelig brukt til å produsere strøm/varme til eget forbruk og bioresten blir utnyttet som gjødsel.

Forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg trådte i kraft i 2015. Tilskuddssatsen har vært økt i flere omganger siden oppstarten. På grunn av forsinkelser med bygging og oppstart av nye anlegg som følge av koronasituasjonen, har veksten vært svakere enn antatt de siste årene. Det forventes økt søknadspågang i 2023, og det er behov for å øke avsetningen til ordningen noe.

Partene er enige om at avsetningen til ordningen økes med 1 mill. kroner til 13 mill. kroner for 2023. Partene understreker at ordningen er å betrakte som en permanent ordning.

7.5 Økologisk jordbruk

Ifølge regjeringens politiske plattform er regjeringens ambisjon å stimulere til økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat. Arbeidet med utvikling av økologisk jordbruksproduksjon bygger på Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede.

Midtveisvurdering av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk

Strategien skal vurderes midtveis i lys av markedsutviklingen, dvs. i 2024. Partene er enige om at det gjennomføres en evaluering av strategien og satsingen på økologisk jordbruk i løpet av 2023. Hensikten med en slik evaluering er å få en vurdering av resultater og virkninger så langt i perioden og anbefale eventuelle tilpasninger for å nå målene. For utfordringer som er nevnt i strategien bør det synliggjøres i hvilken grad virkemiddelbruken har bidratt til å løse flaskehalser. I forbindelse med dette vil det vurderes om strategien bør endres eller justeres, også som følge av de politiske ambisjonene som er formulert i Hurdalsplattformen.

Landbruksdirektoratet publiserte fram til 2018 tall for omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, og har etter dette jobbet med å få på plass et nytt datagrunnlag. Til rapporten Produksjon av økologiske jordbruksvarer. Rapport for 2021 har Landbruksdirektoratet innhentet tall fra dagligvarekjedene og bearbeidet dem selv. Det jobbes videre med å få på plass et godt datagrunnlag.

I februar 2022 ble et nytt regelverk for økologisk produksjon innlemmet i EØS-avtalen. I det nye regelverket er det blant annet krav om en økt andel egenprodusert fôr. Økt norsk produksjon av økologisk fôrkorn er en sentral utfordring for å oppfylle det nye regelverket. Avtalepartene er enige om at det gjøres en utredning av dette for å kartlegge flaskehalser og foreslå tiltak for økt norsk produksjon av økologisk fôrråvare, og hvordan man kan øke produksjonen av norsk økologisk korn. Sekretariatet for arbeidet ledes av Landbruksdirektoratet. Andre aktører, som Mattilsynet og Debio kan trekkes inn i arbeidet ved behov.

Faktabasert informasjon

Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for å arbeide med faktabasert informasjon om økologisk mat rettet mot forbruker, og de er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Partene er enige om å videreføre avsetningen til dette arbeidet med 2 mill. kroner i 2023. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å bidra med støtte til dette arbeidet.

Tilskudd til økologisk jordbruksproduksjon

Partene er enige om å øke satsene for areal med økologisk korn med 100 kroner per dekar, grovfôr med 15 kr/dekar og arealer i første års karens med 100 kr/dekar. Det er videre enighet om at satsene for økologisk storfeproduksjon også øker, med hhv. 500 kroner per melkeku og 500 kroner per ammeku. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn, økologiske oljevekster og økologiske fôrerter økes med 0,55 kr/kg. Nye satser går frem av vedlegg 1.

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk går til prosjekter innen næringsutvikling, mobilisering, rekruttering, informasjon, kommunikasjon, utredninger og kunnskapsutvikling og markedsrettede tiltak. I jordbruksoppgjøret 2021 ble det bestemt at ordningen Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk skulle gjennomgås, og at grensegangen mot andre ordninger, herunder øvrige søknadsbaserte ordninger Landbruksdirektoratet forvalter, skulle bli vurdert. Dette skulle skje som en del av arbeidet med å forskriftsfeste ordningen. Landbruks- og matdepartementet har gjennomgått ordningen. Utviklingsmidlene har over tid bidratt positivt til utviklingen av økologisk jordbruk i Norge. Gjennomgangen har imidlertid avdekket at ordningen de siste årene i mindre grad bærer preg av utviklingsrettet støtte enn det som har vært intensjonen. Det har over lang tid vært gitt støtte til samme type prosjekter, og ordningen har i noen grad hatt preg av driftsrettet støtte til enkeltprosjekter over tid. Det er også behov for å målrette ordningen og tydeliggjøre avgrensninger og grenseganger mot øvrige virkemidler. Gjennomgangen avdekket også betydelig overlapp mellom denne ordningen og andre ordninger over jordbruksavtalen på næringsutviklings- og miljøområdet.

På bakgrunn av dette er avtalepartene enige om å legge deler av utviklingsmidlene til økologisk landbruk over i andre ordninger med tilsvarende formål. For å gjøre rom for økologiske prosjekter i disse ordningene, vil det være nødvendig å overføre midler til disse fra utviklingsmidlene.

Partene er enige om følgende:

  • Å flytte 5 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet (nasjonal pott), som skal brukes til økoprosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling innen økologisk jordbruk blant annet gjennom utredninger, forsøk og utprøvinger av driftsmetoder.

  • Å flytte 6 mill. kroner til de Nasjonale tilretteleggingsmidlene til økoprosjekter innen næringsutvikling, mobilisering og rekrutteringsprosjekter.

  • Videreføre støtten til Mattilsynet på 0,3 mill. kroner til drift av Regelverksutvalget (RVU). Midlene skal gå til nødvendige utredninger. RVU har en viktig rolle ved forberede innspill til internasjonale fora for regelverksutvikling og utredninger knyttet til EØS-regelverket og bøndenes behov for praksisendringer for å møte endrede regelverkskrav.

  • Prosjektet Økomat har vært gjennomført i regi av Nofima, og skal bidra til en økning i bredde, volum og kvalitet av tilgjengelige økologiske matprodukter i alle omsetningsledd gjennom motivasjons- og stimuleringstiltak, kunnskapsformidling og produktutvikling. Dette prosjektet har fått støtte siden 2001, og støtten bærer preg av driftsstøtte. Prosjektet Matvalget gir offentlige og private storhusholdninger veiledning om hvordan de kan øke andelen økologisk mat i sin drift og legge om til en mer bærekraftig meny. Dette er et viktig målrettet tiltak for å øke forbruket av økologisk mat rettet mot den delen av forbrukerleddet som omfatter storhusholdning. Begge disse formålene er viktige å støtte og det bør være en mer stabil og varig finansiering til formålene. Det er derfor enighet om at disse prosjektene legges ut på anbud, og at det settes av 7 mill. kroner totalt til disse formålene.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) ble i 2019 tildelt en nøkkeloppgave i overtagelse og videreutvikling av satsingen med foregangsfylker (2010–2018) gjennom å utvikle og koordinere faglige nettverk innen en rekke områder. NORSØK er også en viktig aktør for videreføring av foregangsfylkenes ansvarsområder. NLRs nye oppgaver og samarbeidet med NORSØK om dette ble forankret i en overordnet plan for perioden 2019–2021, der det ble lagt til grunn at prosjektet skulle gå over i en driftsfase fra 2022. Det ble åpnet for at NLR kunne søke om prosjektmidler til satsingen også for 2022. Partene er derfor enige om at det rammeoverføres 5 mill. kroner fra Landbrukets utviklingsfond til NLRs grunnbevilgning fra 2023 Det forutsettes at samarbeidet mellom NLR og NORSØK videreføres på dette området. NORSØK er finansiert over statsbudsjettet kapittel 1138, post 71.

Partene er videre enige om at 8 mill. kroner settes av over Utviklingsmidler til økologisk jordbruk og utlyses til prosjekter rettet mot å løse opp i flaskehalser i verdikjeden for økologisk produksjon og forbruk. Type prosjekter som kan støttes er markedsrettede tiltak, informasjonsprosjekter, prosjekter innen rekruttering og mobilisering. Prosjektene skal være utviklingsrettede med en klar sluttdato, og være rettet mot utvikling av nye konsepter, nye arbeidsmetoder og tilføre noe substansielt nytt. For 2023 skal også prosjekter som ser på muligheten for at gårdbrukere og gartnere kan tilpasse praksis til nytt EØS-regelverk prioriteres. Det utarbeides en forskrift for ordningen. Utforming av kriterier for ordningen og utlysningstekst for midlene blir gjort i dialog mellom Landbruksdirektoratet og partene.

Med disse endringene vil virkemidlene som stimulerer til utvikling innen økologisk jordbruk forvaltes på en mer effektiv og hensiktsmessig måte. Det legges til grunn at Landbruksdirektoratet forvalter midlene på de ulike ordningene på en slik måte at man unngår dobbeltfinansiering.

7.6 Korn, kraftfôr og mel

Internasjonale priser på korn og kraftfôrråvarer økte betydelig etter koronapandemien, og fram mot krigen i Ukraina. Russland og Ukraina er store eksportører av korn og andre råvarer, og invasjonen har gitt stor usikkerhet om utviklingen i de globale matvaremarkedene. Internasjonale kornpriser har derfor nådd historisk høye nivåer.

Økt norsk produksjon av korn til både mat og fôr er en nøkkel til å nå målene om å øke selvforsyningsgraden slik regjeringen legger opp til i sin politiske plattform. Å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen er også et viktig element i å opprettholde arbeidsdelingen i jordbruket, slik at arealene som er best egnet til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Dette er avgjørende for å utnytte det totale produksjonspotensialet i norsk jordbruk best mulig og dermed også for selvforsyningsgraden.

Økonomien i kornproduksjonen er betydelig rammet av de svært høye prisøkningene på gjødsel. Men også prisøkningene på diesel bidrar til svekket økonomi i kornproduksjonen. Det var gjennom vinteren 2022 usikkerhet om hvor mange produsenter som ville så hvete med sikte på matkvalitet, kontra bygg eller annet fôrkorn. Gitt den akutte situasjonen, og at våronna i stor grad gjennomføres før jordbruksforhandlingene er ferdige, valgte regjeringen allerede i mars å kommunisere at tilbudet i årets jordbruksoppgjør ville inneholde tiltak som kompenserer for den ekstra veksten i gjødselprisene etter tilleggsforhandlingene i høst og bidra til lønnsomhet. Avtalepartene er enige om å følge opp dette og er enige om økning i målpriser for korn og økte tilskudd til kornproduksjon. I tillegg løftes økonomien ut over kostnadskompensasjon for å følge opp det generelle behovet for økt lønnsomhet i kornproduksjonen.

Både avlingsmengde og kvalitet varierer betydelig mellom år, avhengig av vær og vekstforhold gjennom vekstsesongen. Etter 2018-sesongen med svært lave avlinger på grunn av tørke, fulgte 2019 og 2020 med relativt gode avlinger. Avlingene i 2021 var noe lavere med prognosert salgsavling på 1 121 000 tonn, og var med det om lag 10 pst. lavere enn året før.

Markedsregulator (Felleskjøpet Agri) har pekt på at det er marked for mer hvete til fôr og mat, og noe økt behov for havre. Avtalepartene er enig i denne vurderingen. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhvete som karbohydratråvare i kraftfôret.

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på den sterke konkurransen norske bakevarer møter fra import av bearbeidede produkter halvfabrikata, kjeks, ferdige deiger mv. Tretti pst. av alt forbruk av matmel skjer gjennom RÅK-produkter. Andelen har økt fra 24 pst. i 2011.

7.6.1 Midlertidig endring i markedsordningen for korn

Internasjonale kornpriser er nå på nivå over norsk målpris og nedskrevet engrospris. Ordningene og virkemidlene som til sammen utgjør korn- og kraftfôrpolitikken er basert på at norske priser er betydelig høyere enn verdensmarkedspris. Partene er enige om at det derfor er behov for å gjøre tilpasninger i markedsordningen for korn. Jordbruksavtalen kan ikke legge opp til at kornprisen i Norge, etter prisnedskriving, kan være lavere enn priser for importert korn levert til Norge. Over tid er det grunn til å forvente at internasjonale priser vil finne et nytt normalnivå som er lavere enn i dag, og lavere enn norsk kornpris. Tiltak satt inn i denne ekstraordinære situasjonen må derfor være midlertidige. Det er særlig viktig at ikke norsk landbruks konkurransekraft svekkes som følge av videreføring av ekstraordinære tiltak, etter at markedene finner sitt nye normalnivå.

For å sikre gjennomføring forutsigbarhet og at internasjonale avtaler overholdes, mener partene at det i størst mulig grad gjøres tilpasninger i etablerte systemer. Partene er derfor enige om en løsning der prisnedskrivingstilskuddet for korn blir videreført og økt tilsvarende økning i prisen for fôrkorn, samt at prisnedskriving også vil kunne benyttes for importert karbohydratråvare. Partene er videre enige om at endringen i markedsordningen for korn skal sikre at råvarekostnadene for karbohydratråvare til kraftfôr ikke skal endres som følge av endrede målpriser på korn, eller ustabile priser på karbohydratråvarer internasjonalt. Endringene skal heller ikke medføre at importert proteinråvare blir mer attraktiv som energiråvare i kraftfôr. Løsningen er fleksibel. Prisnedskrivingen for importert vare går mot null og erstattes av en tollsats innenfor de auksjonerte tollkvotene dersom internasjonale priser faller. Prisnedskrivingssatsen øker med økende verdensmarkedspris.

Tabell 7.9 viser beregnet behov for økt prisnedskriving på importert kraftfôrråvare til kraftfôr ved dagens prisnivå på importvarer og etter en økning av prisene for fôrkorn, vektet sammen til 93 øre per kg.

Partene er enige om at prisnedskrivingstilskuddet fortsatt skal gjelde for matkorn. Partene vurderer at de ekstraordinære høye prisene for matkorn på verdensmarkedet gir norsk matmel og bakeindustri en styrket konkurransesituasjon ift. importere produkter, og er derfor enige om at matkorntilskuddet midlertidig settes til null fra 1. juli 2022. Partene erkjenner at matmelindustrien får økt råvarepris tilsvarende bortfall av matkorntilskuddet fra 1. juli 2022 fram til det norske kornet blir tatt i bruk ca. 1. oktober. Partene mener at aktørene bør kunne hente ut dette i økte priser i markedet.

Tabell 7.9 Beregning av endring prisnedskrivingstilskudd for karbohydratråvare

Prisendring norsk korn til kraftfôr

0,93

kr/kg

Endret prisnedskriving

0,55

kr/kg

Justert norsk engrospris

Verdensmarkedspris

Diff pris norsk engros/import

Råvareforbr. til kraftfôr

Kompensasjonsbehov mill. kroner

Bygg

2,86

3,91

-1,06

1 749

1,851

Havre

2,63

3,82

-1,19

6 150

7,315

Fôrhvete

3,05

4,31

-1,26

88 154

110,763

Kli

2,73

3,37

-0,64

7 369

4,697

Roesnitter

2,37

4,06

-1,69

78 751

133,227

Mais

3,03

3,72

-0,68

79 316

54,195

Maisgrits

3,10

4,16

-1,06

15 223

16,111

Durra

2,94

2,18

0,76

20 740

-15,724

Melasse

1,99

1,73

0,25

65 495

-16,642

Glyserol

2,67

3,52

-0,85

Fôrrug

2,82

3,72

-0,90

Lucerne-pellets

2,20

4,06

-1,86

Erter

3,44

4,51

-1,07

PKE

2,65

2,64

0,00

Behov for prisnedskriving importert karbohydratråvare, (mill. kroner)

295,8

Gjennomsnittlig nedskriving importert vare (kr/kg)

0,815

Tabell 7.10 viser effekt på råvarepris for kraftfôr og matkorn ved økt fôrkornpris på 92,7 øre og matkorn med 1,00 krone og økt prisnedskrivingstilskudd på 55 øre sammen med prisnedskriving av importert karbohydratråvare for at disse skal bli skrevet ned tilsvarende norsk prisnivå.

Tabell 7.10 Effekt på råvarepris kraftfôr og matkorn som følge av endringer karbohydratråvarer. Mill. kroner

1000 tonn

Andel

Ref. pris kr/kg

Endring, kr/kg

Endring, mill. kr

Norsk korn til kraftfôr

1007,8

49,3%

0,9270

934,2

Kli m.m.

93,2

0,0

Prisnedskriving norsk korn til kraftfôr

0,550

-554,4

Protein, soya m.m.

435,7

21,3%

4,197

1)

0,0

Fett

49,4

2,4%

0,000

0,0

Vitaminer og mineraler

96,0

4,7%

0,000

0,0

Prisnedskriving importråvarer

362,9

0,815

-295,8

Endret bevilgning frakt korn/kraftfôr

-25,2

Sum råvarekostnad kraftfôr

2 045,0

0,029

58,85

Prisendring matkorn

1,000

Endret prisnedskriving

-0,550

Endret matkorntilskudd

0,598

Endret råvarekostnad matkorn

1,048

1 Ny referansepris beregnes av Landbruksdirektoratet

Tabell 7.11 viser samlet endring i prisnedskriving av norsk korn og importert karbohydratråvare.

Tabell 7.11 Endret bevilgningsbehov prisnedskrivingstilskudd. Mill. kroner.

Prisnedskriving

1 000 tonn

Sats kr/kg

Endring kr/kg

Ny sats kr/kg

Endring mill. kr

Korn, norsk

1 157,8

0,851

0,550

1,401

636,8

Økologisk korn

15,0

1,961

0,550

2,511

8,3

Oljevekster, lupiner og bønner

14,3

2,718

0,550

3,268

7,9

Økologiske oljevekster, lupin, bønner

0,7

3,928

0,550

4,478

0,4

Fôrerter

3,8

1,585

0,550

2,135

2,1

Økologiske fôrerter

0,2

2,235

0,550

2,785

0,1

Sum norsk

1 191,8

0,550

655,6

– Herav 70 pst inneværende år

834,3

458,9

Importert karbohydatråvare, kraftfor

362,9

0,00

0,815

0,815

295,8

– Herav 50 pst inneværende år

147,9

Tilskudd matkorn

234,8

0,598

-0,598

0,000

-140,4

– Herav 50 pst inneværende år

117,4

-70,2

Sum

811,0

– Sum inneværende år

536,6

7.6.2 Målpriser og arealtilskudd

Det er markedsmessig rom for å dyrke mer matkorn i Norge, og økt matkornproduksjon er et av de mest effektive tiltakene for å øke norsk selvforsyning og beredskap. Avtalepartene er enige å øke målprisen for mathvete og rug med 1,00 krone per kg. For bygg er avtalepartene enige om at målprisen økes med 90 øre per kg, mens målprisen for havre økes med 1,00 krone per kg

Prisene for oljefrø har økt betydelig internasjonalt, og vil kunne svinge mye framover. Dette tilsier at det vil være krevende å sette en målpris på oljefrø på riktig nivå. Partene er enige om å suspendere målprisen på oljefrø midlertidig, men det settes en referansepris for oljefrø på 7,38 kr per kg som trer i kraft dersom importpris faller under denne (fratrukket prisnedskrivingstilskudd).

For å styrke økonomien i kornproduksjonen ut over økningen i målpriser økes arealtilskuddene i sone 1–4 med 60 kroner per dekar. Satsen for sone 5–7 økes med 106 kroner per dekar, slik at den blir lik satsen i sone 4.

For øvrig vises det til omtalen av midlertidighet når det gjelder kostnadsøkninger og kompensasjon i kap. 7.1.

7.6.3 Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôr. Tilskuddene bidrar dermed til målsettingen om landbruk i hele landet.

Foran jordbruksoppgjøret 2022 ble Landbruksdirektoratet bedt om å gjennomgå fraktordningene fra kyst og frem til kraftfôrbruker. Utredningen peker på at det siden 2013 ikke har vært gjort endringer i satsene for frakt av korn, samtidig som kostnadene har økt. Utredningen peker på økt bevilgningsbehov for ordningen.

Landbruksdirektoratet drøfter videre utfordringer med dagens definisjon av over- og underskuddsområdet for korn, og anbefaler at definisjonen settes på kommunenivå. Landbruksdirektoratet drøfter også kriteriene for valg av basisanlegg for frakt av kraftfôr og anbefaler klarere retningslinjer for dette. I utredningen vurderes også mulige endringer for frakt av økologisk korn og kraftfôr, samt frakt av korn og kraftfôr til Nord-Norge uten klare anbefalinger.

Satsene for tilskudd til frakt av korn fra overskuddsområdet til produksjonsanlegg i underskuddsområdet har vært uendret siden 2013. Avtalepartene er enige om å øke bevilgningene for fraktordningen for korn med 8 mill. kroner og fraktordningen for kraftfôr med 17,2 mill. kroner, til sammen 25,2 mill. kroner.

7.6.4 Tilskudd til lagring av såkorn

For å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn, kan det gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn med en sats på 0,90 kroner per kg. Bevilgningen for 2022 er på 6 mill. kroner Avtalepartene er enige om å styrke ordningen med 3 mill. kroner slik at beredskapen for sikker tilgang på såkorn styrkes. Tilskudd til lagring av såkorn bevilges over tilskudd til frøavl, jf. kap. 7.6.4.

7.7 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter er i vekst, og hadde i 2021 en samlet produksjonsverdi på 5 600 mill. kroner. Produksjonen frukt, bær, grønnsaker og poteter er svært væravhengig, og kan variere mye mellom år. Næringen ble også sterkt påvirket av koronapandemien i 2020 og 2021, både gjennom en dreining i markedet fra storhusholdning til dagligvare, og vanskeligheter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Markedet er preget av sterk konkurranse fra import, men elleve av tolv produkter i grøntsektoren oppnådde likevel målpris i 2021. Verdensmarkedsprisene på grøntprodukter har økt, noe som relativt sett styrker konkurransekraften til norske produkter og gir rom for økt prisuttak i markedet.

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det et mål at befolkningens inntak av frukt, bær og grønnsaker skal øke. Sektoren har et stort potensial for innovasjon og økt markedsandel, og har satt seg ambisiøse vekstmål for 2035. Jordbruksavtalen omfatter virkemidler og tiltak som kan bidra til å nå disse målene, blant annet satsing på rådgivning, investeringer, tiltak for fornybar energi og teknologiutvikling, presisjonsjordbruk, forskning og utvikling. I tillegg kommer økninger i målpriser og tilskudd. Virkemidlene i jordbruksavtalen bidrar til økt produksjon og økt selvforsyningsgrad.

Partene mener det er viktig å videreføre satsingen på tiltak som kan bidra til økt innovasjon og vekst for grøntsektoren, og mener statens tilbud vil bidra til dette. I årets tilbud legges det opp til å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 15 pst. og målprisen på potet med 90 øre per kilo. For øvrig vises det til omtalen av midlertidighet når det gjelder kostnadsøkninger og kompensasjon i kap. 6. Pristilskudd grønt økes med 96,4 mill. kroner, inkl. et nytt ekstra tilskudd til industribær. Arealtilskuddet til grønnsaksproduksjon økes med 45,1 mill. kroner, og tilskudd til fellesanlegg frukt økes med 2 mill. kroner.

Partene er videre enige om at det skal avsettes 8 mill. kroner per år i et treårig prosjekt over Klima- og miljøprogrammet som skal styrke bærekraften i grøntsektoren, jf. kap. 7.4. I tillegg prioriteres prosjekter innen grøntsektorens verdikjede i de Nasjonale tilretteleggingsmidlene jf. kap. 7.3.2.

Ut over dette prioriteres grøntsektoren, inkl. småskalaproduksjon, over investeringsvirkemidlene. Det innføres et tilskudd til Norsk Gartnerforbunds arbeid med energirådgivning i veksthusnæringen, og overføringene til Opplysningskontoret for frukt og grønt økes med 2 mill. kroner.

Det vises til omtalen av frostskadde frukttrær i kap. 7.11.2.2.

7.7.1 Midlertidig heving av øvre prisgrense for grøntprodukter

Som følge av den ekstraordinære veksten i produksjonskostnader, ble partene 25. april 2022 enige om å heve øvre prisgrense fra 12 til 19 pst. over målprisen for tomat for perioden 9.5.22–30.6.22, dvs. innenfor gjeldende jordbruksavtale.

I dag er den generelle øvre prisgrensen på grøntprodukter 12 pst. over gjeldende målpris. Som følge av den urolige situasjonen på verdensmarkedet og den sterke økningen i produksjonskostnader, er partene enige om en midlertidig økning av øvre prisgrense for grøntprodukter fra 12 pst. til 20 pst. for perioden 1.7.22–30.6.23. Dette vil gi næringen mulighet til å ta ut høyere priser i markedet i en periode.

7.7.2 Opplysningskontoret for frukt og grønt

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har som formål å stimulere til økt forbruk av frisk frukt, friske bær og grønnsaker. Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til OFG med 2 mill. kroner for 2023.

7.8 Melk

Melkeproduksjonen i Norge foregår i hele landet, og er avgjørende for Stortingets målsetting om landbruk over hele landet. Produksjonsformen står for en stor del av landbrukets samlede sysselsetting og verdiskaping, og sørger for et betydelig bidrag til dette i mange kommuner og regioner. For å bidra til produksjon, inntektsutjevning og landbruk over hele landet, er flere av de økonomisk viktige tilskuddsordningene differensiert geografisk, etter bruksstørrelse, eller begge deler. Differensieringen skal utjevne forskjeller i produksjonsbetingelser, og dermed også i inntektsmuligheter.

Etterspørselen etter melkekvoter er fortsatt høy og det investeres mye i næringen, spesielt som følge av kravet om løsdriftsfjøs fra 2034. I IBU-ordningen gis investeringer i løsdriftsfjøs prioritet, jf. kap. 7.3. Regjeringen bevilget i november 200 mill. kroner ekstra i investeringsstøtte over IBU-ordningen fra og med 2022. Økningen skal bl.a. gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet.

Partene er enige om å øke målprisene på melk med 36 øre per liter. For øvrig vises det til omtalen av midlertidighet når det gjelder kostnadsøkninger og kompensasjon i kap. 7.1. Distriktstilskudd melk økes med 36,7 mill. kroner, og husdyrtilskuddene innenfor en ramme på 234,9 mill. kroner. Videre styrkes distrikts- og strukturprofilen gjennom en økning i driftstilskudd melk med 721,7 mill. kroner. Arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskuddet økes også, noe som kommer melkeprodusentene til gode. I tillegg er partene enige om en styrking av velferdsordningene, jf. kap. 7.10. Endringene framgår av vedlegg 1.

7.8.1 Kvoteordningen for melk

Partene er enige om at det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå kvoteordningen for melk.

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. Det er ingen krav til hvordan foretak som disponerer flere kvoter skal organisere seg. Andelen kvote som er bortdisponert har vært om lag konstant siden 2012.

Arbeidsgruppen skal:

  • Kartlegge følgende:

    • Utviklingen i produksjon på flere kvoter.

    • Ulike måter å organisere produksjon på flere kvoter (disponering) innenfor dagens kvoteregelverk.

  • Beskrive og vurdere følgende:

    • Tiltak som kan bidra til å redusere prisnivået på kvoter.

    • Tiltak som kan øke andelen eide kvoter.

    • Redusert kvotetak.

  • Vurdere konsekvenser for den aktive melkeprodusenten av ulike tiltak.

  • Vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike tiltak.

  • Vurdere forvaltningsmessige og rettslige konsekvenser av ulike tiltak.

Arbeidsgruppen skal bestå av medlemmer fra partene og andre relevante aktører, og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat. Arbeidsgruppen kan hente inn kompetanse fra andre relevante aktører/personer ved behov.

Grunnet fortsatt overproduksjon av geitemelk, er partene enige om at geitemelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2023 ikke skal videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen, finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

7.8.2 Vurdering av endring av kravspesifikasjonen for melk

Kravspesifikasjon for rå melk under forsyningsplikten angir hva som er akseptabel kvalitet ved kjøp og salg av rå melk innenfor forsyningsplikten, samtidig definerer den representantvaren melk under jordbruksavtalens målprissystem. Endringer i kravspesifikasjonen for melk vedtas av Omsetningsrådet. Spesifikasjonen angir i tillegg til krav om hygienisk kvalitet, lukt og smak mv., hvilket innhold av fett og protein melk som leveres under forsyningsplikten skal ha. Dette er av betydning for målprisen fordi representantvaren for melk er definert å være innenfor kravspesifikasjonen. Endringer i kravspesifikasjonen vil derfor kunne medføre behov for tekniske endringer i målprisen for melk.

Landbruksdirektoratet fikk i jordbruksoppgjøret 2021 i oppdrag å utrede forslag til endringer i kravspesifikasjonen for rå melk. Landbruksdirektoratet ble bedt om å utrede to ulike tilnærminger til definisjon av kravspesifikasjon av melk knyttet til kjemisk innhold. Dagens system definerer representantvaren til å være melk som inneholder 3,8–4,4 prosent fett og 3,1–3,6 prosent protein. I tillegg stilles en rekke andre krav til lukt/smak, bakteriologisk innhold, temperatur mv. Den andre tilnærming i Landbruksdirektoratets utredning var å knytte kravspesifikasjonen opp mot en spesifikk fett- og proteinprosent med tilhørende tillegg og trekk for avvik.

Landbruksdirektoratets forståelse av en alternativ tilnærming er en løsning der målprisen for melk er knyttet til en standardisert melk med fett- og proteininnhold, og hvor det gis tillegg og trekk når innholdet av fett og protein avviker fra denne standardkvaliteten. Også i denne modellen vil representantvaren som det skal noteres pris på, defineres gjennom kravspesifikasjonen for rå melk. Prisen vil knyttes til en bestemt kvalitet istedenfor et intervall. Denne alternative tilnærmingen innebærer at målprisen fastsettes for et bestemt nivå, for eksempel 4,4 pst. for fett og 3,5 pst. for protein i kumelk, og 12,5 pst. tørrstoff i geitemelk. Landbruksdirektoratet anbefaler ikke en slik løsning med henvisning til at meieriindustrien ikke ønsker denne løsningen nå, og at det er forventet økte administrative kostnader ved denne løsningen i forhold til den etablerte.

På basis av utviklingen i fett- og proteininnhold i kumelk og tørrstoffinnhold i geitemelk de siste årene, har Landbruksdirektoratet vurdert at det bør gjennomføres endringer i kravspesifikasjonen for rå melk. Vurderingen er at maksimumsgrensene bør økes fra 3,6 pst. til 3,8 pst. protein og fra 4,4 pst. til 4,8 pst. fett i kumelk, mens maksimumsgrensen for tørrstoff i geitemelk bør endres fra 13,5 pst. til 15,5 pst. Landbruksdirektoratet anbefaler et intervall for proteinprosent i kumelk fra minimum 3,1 pst. til maksimum 3,8 prosent og intervall for fettprosent i kumelk fra minimum 3,8 pst. til maksimum 4,8 pst. Landbruksdirektoratet fikk i løpet av prosessen innspill om behov for å oppdatere andre kvalitetskriterier i kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten, og ville følge opp behov for oppdatering av andre kvalitetskrav overfor Omsetningsrådet.

En justering av intervallet i kravspesifikasjonen medfører ikke behov for en teknisk justering av målpris. Dette fordi kvalitetshevingen for melk allerede er tatt hensyn til ved fastsettelse av målpris, og at den eneste effekten av en teknisk justering er at den reduserer muligheten for å øke målprisen i jordbruksoppgjøret tilsvarende.

7.8.3 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 1. april 2022. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Endringene i forslaget fra direktoratet innebærer at avgiftene i prisgruppe to økes med 15 øre per liter, mens tilskuddene i gruppe tre og fire reduseres med henholdsvis 12 og 15 øre per øre per liter. For biproduktene reduseres tilskuddene for smørproduktene til dagligvare med 50 øre og industrimarkedet med 30 øre. Oppsummert innebærer Landbruksdirektoratets høringsforslag at prisgruppene får økt avgiftene eller redusert tilskuddene med gjennomsnittlig 12,1 øre/liter i kommende satsperiode. Endringene i tilskudd og avgifter er særlig knyttet til fall i omsetningen av drikkemelk. Partene har ikke merknader til Landbruksdirektoratets høringsforslag.

Innretning og virkemidler innenfor prisutjevningsordningen for melk, herunder de konkurransefremmende tiltakene, er ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene.

7.9 Kjøtt og egg

For å bidra til landbruk over hele landet med en differensiert bruksstruktur og tilpasset variasjon i klima og geografi, er partene enige om vesentlige satsøkninger i tilskuddsordninger rettet mot norsk husdyrhold.

Forbruket av kjøtt per innbygger i Norge har i nyere tid flatet, ut og markedsregulators prognoser viser at det vil reduseres i årene framover. Prognosene for markedsbalansen for kjøtt og egg i 2022 viser underdekning av norsk storfekjøtt som gir behov for suppleringsimport av om lag 2 000 tonn. Det er også en mer begrenset underdekning, 800 tonn, av innenlandsk produsert svinekjøtt. For sau/lam er det et mindre overskudd, mens det for egg er behov for å gjennomføre reguleringstiltak for å begrense overskuddet.

I tillegg til virkemidlene som omtales nedenfor, vil partene vise til at økningen i satsene for avløsertilskuddet er viktige for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon. For øvrig vises det til omtalen av midlertidighet når det gjelder kostnadsøkninger og kompensasjon i kap. 6.

Fastsetting av øvre prisgrense for produkter under volummodellen

Kjøtt (ekskl. fjørfekjøtt) og egg er regulert av prisbestemmelsene for volummodellen i jordbruksavtalen, herunder bestemmelsene for øvre prisgrense:

«Øvre prisgrense og definisjonen av representantvarene for hhv. svinekjøtt, storfekjøtt, kjøtt av sau/lam og egg fastsettes av avtalepartene. Øvre prisgrense er planlagt gjennomsnittlig engrospris +10 pst., og er fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i perioden 1. april foregående år til 31. mars i året forhandlingene gjennomføres.»

Henvisningen i bestemmelsen til oppnådd pris i perioden 1. april–31. mars foregående år har ikke vært lagt til grunn som noen binding i oppfølgingen av prisbestemmelsene, og er kun av informativ karakter. Det legges til grunn at partene må kunne fastsette nivået på øvre prisgrense uten å være bundet av hva som har vært oppnådd pris i en forutgående periode. Siste setning i overnevnte bestemmelse endres derfor til:

«Øvre prisgrense er planlagt gjennomsnittlig engrospris +10 pst.»

7.9.1 Ammeku – storfekjøtt

Markedsbalansen for storfekjøtt er avhengig av utviklingen i både melkeproduksjonen og i driftsomfanget i jordbruksforetakene med ammekuproduksjon. Det er rom for en økning i ammekutallet. Satsene for flere tilskuddsordninger heves, dette gjelder: kvalitetstilskudd storfekjøtt, distriktstilskudd storfe (sone 4 og 5), driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd husdyr for hhv. ammekyr og «øvrige storfe», beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskuddet, jf. vedlegg 1.

Kvalitetstilskudd for storfekjøtt

Gitt at kravene til kvalitet ut fra fettinnhold er oppfylt, utbetales tilskuddet i 2022 med kroner 2,50 per kg for storfekjøtt av kvalitet O og med kroner 7,50 per kg for kjøtt av kvalitet O+ og bedre. De store sprangene i tilskuddsnivå kan gi insentiv til bruk av mye kraftfôr for å oppnå en høyere klassifisering. Med dagens klassifiseringssystem kan det være liten kvalitetsforskjell på to slakt som ligger hhv. rett over og rett under kravene til hhv. klasse O og klasse O+, men det vil være stor forskjell mellom tilskuddsutbetalingen for slaktene.

Slakteriene har innført klassifisering av storfeslakt hvor kvalitetsgraderingen fastsettes på desimalnivå. For å oppnå en mer korrekt tilskuddsutmåling, skal Landbruksdirektoratet til jordbruksforhandlingene 2023 utrede omlegging til tilskuddsutbetaling med grunnlag i en desimalgradering. Det tas utgangspunkt i at omleggingen skal skje innenfor et uendret proveny, og det opprettes en referansegruppe for utredningen bestående av avtalepartene, Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Animalia.

For å overholde WTO-regelverket kan kvalitetstilskuddet kun gis for inntil 50,5 mill. kg storfekjøtt. Ifølge prognoser framlagt av Landbruksdirektoratet kan produksjonen av storfekjøtt i 2022 av kvalitet klasse O og bedre bli på 50,2 mill. kg. Det forventes at samlet produksjonsomfang vil stige ytterligere i 2023.

For at WTO-regelverket skal overholdes er partene enige om at Landbruksdirektoratet i tillegg til overnevnte oppdrag, også skal utrede hvordan vilkårene for utmåling av tilskuddet bør endres, med sikte på at endringer i tilskuddsgrunnlaget kan innføres med virkning fra 1.7.23.

7.9.2 Produksjon av sau og lam

Før koronapandemien var det flere år med store tilbudsoverskudd av kjøtt av sau/lam, mens det under pandemien i 2020 og 2021 var behov for en betydelig suppleringsimport. Prognosene for 2022 viser at vi nå har tilnærmet balanse mellom norsk produksjon og etterspørsel. Ut fra markedssituasjonen er det ikke rom for produksjonsøkning i de kommende årene. Mange saueholdere driver i relativt liten skala, og om lag 1/3 av produsentene har færre enn 30 vinterfôrede sauer.

Partene er enige om å prioritere en styrking av økonomien i denne produksjonen gjennom en heving av satsene for kvalitetstilskudd for lammeslakt, distriktstilskudd kjøtt (sone 4 og 5), beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskudd. I tillegg styrkes satsene for sau i tilskudd husdyr, hvor det etableres nye intervaller, 1–75 og 76–150 dyr. Satser og intervaller framgår av vedlegg 1.

Tilskudd til lammeslakt

Etter gjeldende regelverk kan slakterianlegg hvor det foregående år ble slaktet færre enn 2 000 sau/lam, utbetale kvalitetstilskuddet for lammeslakt uten å ha godkjent klassifisør til stede mens slaktingen foregår. Tilskuddet blir utbetalt ut fra gjennomsnittlig kvalitet på lammene som er levert til slakterianlegg med klassifisør. Hele 93 pst. av disse slaktene oppnådde klassifisering O+ og bedre i 2021. Dette innebærer at ved levering av lam av dårligere kvalitet til slakterier uten klassifisør, vil produsentene likevel kunne oppnå kvalitetstilskuddet for dyra. Med grunnlag i informasjon fra Animalia er kostnaden med grunnopplæring av en ansatt ved slakteriene til å bli klassifisør kun på om lag 20 000 kroner. Avtalepartene er derfor enige om at unntaket fra kravet til å ha egen klassifisør fjernes med virkning fra 1.7.23. Dette tidspunktet for endring bør gi tilstrekkelig tid til å gjennomføre den nødvendige opplæring.

Tilskudd for produksjon med ammegeit

I statens tilbud ble det fremmet forslag om å endre grunnlaget for tilskudd husdyr for geit. For sau utbetales tilskudd for dyr født foregående år eller tidligere, mens det for geiter utbetales tilskudd etter kjeing i to-tre års alder. For at også yngre dyr i ammegeitbesetninger, som for sau, skal kunne gi grunnlag for tilskudd, ble det i tilbudet foreslått endring av tilskuddsregelverket, med sikte på at det kan gis tilskudd til hunngeiter som ennå ikke har kjeet i besetninger uten melkeproduksjon. I søknadsskjemaet for produksjonstilskudd i 2022 er det imidlertid ikke søknadskoder som samsvarer med denne inndelingen, slik at tilskudd ikke kan utmåles på dette grunnlaget i 2023. Ved en feil ble det i statens tilbud lagt til grunn at en slik omlegging av tilskuddssystemet i 2023 var mulig, og ikke vil ha provenyeffekt. Partene ber Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2023 legge fram forslag til hvordan en endring kan gjennomføres inkl. forslag til definisjoner og provenyvurderinger.

7.9.3 Kraftfôrbasert husdyrhold

Kostnadene til kraftfôr er den viktigste innsatsfaktoren i svine- og fjørfeholdet, og den store kostnadsøkningen på kraftfôr påvirker derfor økonomien i disse produksjonene. Markedsinntektene utgjør hoveddelen av inntektsgrunnlaget for det kraftfôrbaserte husdyrholdet.

Avtalepartene er enige om å øke satsen for distriktstilskudd kjøtt for gris (sone 4 og 5) for å styrke produksjonen i Nord-Norge. For egg økes satsene for distriktstilskudd egg og bevilgningen til frakttilskudd egg, i tillegg økes satsen for verpehøner i intervallet 1 001–7 500 høner fra 7 til 11 kroner per dyr. Endringene framgår av vedlegg 1.

Partene er enige om å midlertidig suspendere taket for utbetaling av tilskudd husdyr i 2023.

Midlertidig heving av øvre prisgrense for kylling

Referanseprisen for kylling i avtaleåret 2021–2022 er kroner 28,79 per kilo. Øvre prisgrense er referanseprisen +10 pst. For å gi norske fjørfekjøttprodusenter muligheten til å dekke inn den ekstraordinære kostnadsveksten på kraftfôr gjennom økt prisuttak i markedet, heves den øvre prisgrensen for kylling til 25 pst. med virkning for avtaleperioden 1.7.22–30.6.23. Det legges til grunn at dette er en midlertidig økning av øvre prisgrense, og at den etter avtaleperioden igjen skal settes lik +10 pst, tilsvarende øvre prisgrense for egg og øvrige kjøttslag.

7.9.4 Frakttilskudd slaktedyr

På grunn av økningen i transportkostnader er partene enige om å øke bevilgningen til innfrakttilskudd for slaktedyr med 15 mill. kroner.

For slakterianlegg med årlig samlet slaktekvantum større enn 1 500 tonn, store slakterianlegg, fastsettes tilskuddssatser per dyr som er differensiert per kommune og dyreslag for tre år av gangen. For transport innenfor en nullsone på 50 km rundt slike slakterianlegg, gis det ikke frakttilskudd for de dyreslag som slaktes på anlegget.

Anleggsstrukturen som direktoratet fastsetter satsene ut fra ligger fast for seks år av gangen. Landbruksdirektoratet har i denne sammenhengen vist til at ved nedlegging av slakterianlegg, kan nullsonen bli videreført i nær seks år. Ved etablering av et nytt slakteri kan det derimot bli anlegg uten nullsone for perioder på nær inntil seks år, og at det dermed vil bli gitt tilskudd for all frakt knyttet til anlegget. Direktoratet har vist til at det relativt hyppig skjer endringer i anleggsstrukturen. For å oppnå en mer korrekt fordeling av tilskuddet er partene enige om at endringer i anleggsstrukturen skal tas med i satsberegningen hver gang dette gjennomføres, dvs. hvert tredje år i stedet for nåværende bestemmelse om hvert sjette år.

7.10 Dyrevelferdstilskudd

Partene er enige om at arbeidet med dyrevelferd skal vektlegges i årets jordbruksoppgjør. Dette gjøres særlig gjennom å prioritere og legge føringer for investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU). I tillegg mener partene det er viktig å bidra til at bønder jobber systematisk med dyrevelferd i egen besetning. Partene vil derfor legge til rette for å innføre dyrevelferdstilskudd. Et dyrevelferdstilskudd kan f.eks. utbetales til husdyrprodusenter som deltar i, og tilfredsstiller, et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet.

Partene ber derfor Landbruksdirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet, om å utrede innføring av tilskudd til jordbruksforetak med husdyr som inngår i dyrevelferdsprogram (DVP). Utredningen skal omfatte forslag til utformingen av et nytt dyrevelferdstilskudd, forvaltning og forvaltningssystem, samt opplegg for kontroll av ordningen. Det hentes inn kompetanse fra andre relevante aktører ved behov. Frist for arbeidet settes til 1. januar 2023, slik at partene kan ta stilling til om tilskuddet skal innføres under jordbruksoppgjøret i 2023.

7.11 Velferdsordninger

Regjeringen har i sin politiske plattform fastsatt ambisiøse mål for utvikling av norsk landbruk og utvikling av bedre velferdsordninger for norske bønder er et viktig punkt i plattformen. Ved årets jordbruksoppgjør legger regjeringen derfor sterk vekt på å forbedre ordningene. Heving av satsene for avløsertilskuddene vil gi produsentene økt mulighet til å benytte avløsertjenester. Dette vil gi økt økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade, og gi bedre mulighet for å ta ut ferie og fritid gjennom året. Styrking av tilskuddsordningen til avløserlagenes landbruksvikarvirksomhet vil gi større sikkerhet for tilgang på arbeidshjelp for bøndene ved akutt sykdom og skade. Gode velferdsordninger har stor betydning for å bidra til rekruttering av nye utøvere til norsk landbruk.

7.11.1 Tilskudd til avløsning

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og bidrar på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid.

Partene prioriterer en forbedring av avløsertilskuddene gjennom en heving av maksimalbeløpet per foretak og år fra 87 800 kroner til 96 800 kroner, og en økning av satsene på 10 pst., jf. vedlegg 1.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp når brukerne pga. sykdom, svangerskap eller andre grunner ikke kan ta del i driften.

Partene er enige om å gjennomføre en betydelig heving av satsen for tilskuddsordningen. Maksimal tilskuddssats per dag foreslås økt fra 1 670 kroner til 2 100 kroner.

Partene er videre enige om at det også kan gis tilskudd til sykdomsavløsning til foreldre som må ivareta barn med sykdom. Det stilles krav til legeerklæring som dokumentasjon for hele perioden det gis tilskudd for på dette grunnlaget. Tilskuddet kan gis for inntil 20 dager per år for hver av foreldrene. For enslige foreldre kan tilskuddet gis for inntil 40 dager per år.

7.11.3 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere (TPO)

Formålet for tilskuddsordningen er å bidra til enklere generasjonsskifter for dem som har hatt hoveddelen av inntekten sin fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Partene er enige om å videreføre satsene på hhv. 105 200 kroner for enbrukerpensjon, og 168 320 kroner for tobrukerpensjon.

7.11.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Formålet med ordningen er å sikre at primærprodusentene over hele landet har tilgang på arbeidshjelp når de trenger det ved akutt sykdom eller i andre krisesituasjoner. Det er et mål at ordningen samlet skal ha et omfang på 240 årsverk for å bidra til at alle produsenter skal kunne dekkes gjennom beredskapsordningen.

Partene er enige om en forbedring av ordningen gjennom å øke tilskuddssatsen per årsverk landbruksvikarvirksomhet fra 283 900 kroner til 294 400 kroner, tilsvarende en provenyeffekt på 70,7 mill. kroner.

7.11.5 Tilskudd til sykepengeordningen

Ordningen er en kollektiv innbetaling over jordbruksavtalen til Nav for å finansiere det høyere nivået på sykepenger for bønder jamført med andre selvstendig næringsdrivende på hhv. 100 og 80 pst. av sykepengegrunnlaget.

Partene er enige om å sette av 36,9 mill. kroner til ordningen i 2023, i tråd med forbruksprognosen.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Tak på tilskudd i all produksjon

De fleste ordningene i gjeldende jordbruksavtale er innrettet slik at de differensierer på struktur og/eller distrikt. Det eksisterer med andre ord allerede gode verktøy som kan brukes for å oppnå de landbrukspolitiske målene. Mange ordninger har også en maksimalgrense («tak»). Formålet med tak på tilskudd er å kunne målrette tilskuddsmidler til der de gir best måloppnåelse i relasjon til de mål Stortinget har fastsatt for landbrukspolitikken. Tilskudd skal i stor grad benyttes til å kompensere merkostnader i næringen knyttet til struktur og geografisk lokalisering.

I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil: Innføre tak på tilskot i all produksjon. For mange ordninger er det allerede ulike varianter av tak på tilskuddene, mens det for andre ordninger ikke er tak. Partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjøre en samlet vurdering av strukturdifferensiering og tak på tilskudd over jordbruksavtalen. Mandatet skal blant annet omfatte:

  • En samlet vurdering av innretning av struktur og differensiering av virkemiddelbruken

  • Hvordan innretningen av virkemiddelbruken, herunder tak på tilskudd, best kan bidra til å nå målene for jordbrukspolitikken, med lavest mulige samfunnsøkonomiske kostnader.

  • Vurderinger av sammenhengen mellom faktiske strukturkostnader og strukturdifferensierte tilskudd.

  • Vurderinger av driftssamarbeid og hvordan grensene skal trekkes mellom virksomheter som samarbeider.

  • Vurdere hvordan virkemidlene legger til rette for eller hindrer fleksibilitet og samarbeid.

  • Vurdere hvordan man kan unngå uønsket tilskuddstilpasning.

  • Utrede systemkrav og forvaltningsmessige konsekvenser av nye tilskuddstak og differensierte satser på tilskuddene.

  • Vurdere tak og struktur opp mot krav til notifisering til WTO.

Arbeidsgruppen består av avtalepartene og ledes av Landbruks- og matdepartementet.

7.12.2 Tilskudd ved produksjonssvikt

7.12.2.1 Gjennomgang av ordningen

I jordbruksavtalen 2019–2020 var partene enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere flere sider ved den gjeldende produksjonssviktordningen, og eventuelt komme med forslag til endringer i regelverket. Mandatet for gruppas arbeid, og fristen for sluttrapport, er gitt i sluttprotokollen av 30. april fra jordbruksoppgjøret 2020.

Arbeidsgruppen har blant annet vurdert formålet med dagens ordning. Det er lagt til grunn at ordningen ikke er en erstatningsordning, men skal bidra til å redusere økonomiske tap og gi grunnlag for videre produksjon. Gruppen var enige om at denne ordningen skal stå seg til formålet over tid, og ikke måtte tas opp til nye vurderinger selv om det blir år med omfattende produksjonssvikt. Partene må vurdere ordningen som god nok enten det er omfattende landsdekkende avlingssvikt eller mindre lokale klimabetingede ødeleggelser. Det foreslås derfor ikke å innlemme særskilte «krisebestemmelser» i regelverket.

Modellen med normavlingene for grovfôr var et element som gruppa vurderte grundig. Regelverket med normavlinger for grovfôrproduksjon gir foretak med høye grovforavlinger relativt sett lavere tilskudd per fôrenhet en de som har normavlinger eller lavere. Arbeidsgruppen vurderte alternativet om å gå tilbake til en individuell beregningsmodell. Det vil gjøre ordningen mer komplisert og mindre effektiv i år med ekstreme værforhold og omfattende produksjonssvikt. En av de viktigste erfaringene i evalueringen av tørkesommeren 2018 var at nettopp normavlinger bidro til at produsenter med betydelig avlingssvikt fikk nødvendig økonomisk bistand raskt. Arbeidsgruppen pekte på at dette er et viktig argument for å videreføre ordningen med normavlinger, NIBIO gjorde beregninger for arbeidsgruppen som tilsa at nivået på normavlingene bør holdes uendret, både for konvensjonell og økologisk produksjon. Det ble også vurdert at oppdatering av tilskuddssatsene i ordningen hvert tredje år er godt nok. Oppdatering av satser må gjøres i forkant av jordbruksoppgjøret slik at partene kan innarbeide økonomiske konsekvenser i budsjettrammen.

Partene er enige om følgende:

  • Beregningssatsene i satsforskriften justeres opp med 15 pst. for inneværende produksjonssesong. Bevilgningen for 2023 økes tilsvarende med 12,4 mill. kroner, og bevilgningen for 2022 økes med 9 mill. kroner. Partene er enig om at det skal legges fram forslag til oppdaterte satser til jordbruksoppgjøret i 2023 og at satsene etter dette justeres hvert 3. år.

  • Produksjonssviktordningen skal være en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomisk tap og bidra til videre produksjon. Grovfôravlinger varierer mye mellom distrikter, landsdeler og mellom bruk. På foretaksnivå gjøres det ulike tilpasninger, for eksempel gjennom ulikt ekstensivering- eller intensiveringsnivå. Partene er enig i at dagens system med normavlinger bør legges til grunn videre, men at normavlinger og klimaprosent utredes videre slik at ulike tilpasninger på foretaksnivå bedre fanges opp.

  • Taket på tilskudd i vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker økes til 1,5 mill. kroner. Dette øker bevilgningen i 2023 med 1,0 mill. kroner og i 2022 med 0,7 mill. kroner.

7.12.2.2 Ekstraordinær kompensasjonsordning for frostskadde frukttre vinteren 2020/2021

Vinteren 2020/2021 fikk en del fruktprodusenter store skader på sine frukttrær, ved at særlig en stor andel unge trær gikk ut. I dagens ordning for tilskudd ved produksjonssvikt kan det gis tilskudd for produksjonssvikt i år to etter vinterskade (følgeskade). Dette gjelder vekstgruppene frukt og bær. Tilskudd for følgeskader gjelder flerårige vekster der årsakssammenhengen med frostskaden må være påvist. De fleste som har store skader på sine frukttre felt vil trenge mer enn 2 år til å rydde bort skadde trær og skaffe nye trær som kan produsere igjen frukt.

Partene enige om at forskriften for tilskudd til flerårige produksjoner justeres slik at det kan gis tilskudd ved følgeskader i mer enn to år. Gjeldende forskrift endres slik at areal med frostskadde frukttrær kan tas med i arealgrunnlaget for tilskudd ved produksjonssvikt i tidsrommet inntil det er plantet på nytt og med varighet i maksimalt fem år etter frostskade har skjedd. Det frostskadde arealet må være replantet/erstattet med nye trær innen tre år etter at skaden har skjedd.

I tillegg er partene enige om at fruktprodusenter som søker om IBU-tilskudd til nyplanting som følge av frostskader vinteren 2020/2021, kan få inntil 50 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket ved søknad om støtte til Innovasjon Norge, jf. kapittel 7.3.

7.12.3 Tilskudd til dyreavl med mer

7.12.3.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig framgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene er enige om å videreføre bevilgningen til ordningen med 14,3 mill. kroner for 2023.

Tilskudd til semin

Informasjon fra Geno viser at det er store fylkesvise forskjeller i kostnadene til semintjenester. For å styrke utjevningen av kostnadene til semin er partene enige om at bevilgningen til ordningen økes med 5 mill. kroner. Tilskuddet fordeles av Landbruksdirektoratet med grunnlag i forskriften som regulerer tilskuddsordningen.

Tilskudd til veterinærreiser

Det gis tilskudd til veterinærreiser for å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader. Ordningen reguleres i forskrift om tilskudd til veterinærreiser.

Partene er enige om at satsen for reisetilskudd ved bruk av eget framkomstmiddel, økes med 2 kroner per km til 16,37 kroner per km, som isolert gir et økt forbruk av midler på 6,0 mill. kroner, jf. vedlegg 1. I samsvar med forslag i rapport fra Landbruksdirektoratet utvides virkeområdet for ordningen til også å omfatte embryoinnlegging på storfe med en provenyeffekt på 0,5 mill. kroner.

Med grunnlag i Landbruksdirektoratets rapport vil Landbruks- og matdepartementet, i en egen høringsprosess, legge fram forslag om en endring av nærmeste veterinær-bestemmelsen i forskrift om tilskudd til veterinærreiser.

7.12.4 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.5.4 for omtale av dette. Total ramme for denne posten foreslås til 29 mill. kroner.

7.12.5 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale, og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Partene er enige om en videreføring av tilskudd til utvikling av plantemateriale, men med en kompensasjon for prisøkning. Samlet avsetning til formålet og fordeling på de ulike tiltakene følger av vedlegg 1.

7.12.6 Rådgivning og kunnskapsformidling i hele landet

7.12.6.1 Energirådgivning i veksthus

Norsk Gartnerforbund (NGF) har over mange år arbeidet med energi- og klimarådgivingsarbeid rettet mot gartnernæringen. Dette er rådgivning innenfor et felt Norsk Landbruksrådgivning ikke tilbyr tjenester. Hovedformålet med NGFs rådgivningsarbeid er å redusere fossil energibruk i veksthusnæringen og konvertere energibruken til fornybare kilder i tråd med NGFs energistrategi og jordbrukets klimaavtale med staten. Klima- og energirådgivningen har i bidratt til at veksthusnæringen har redusert sin bruk av fossil energi vesentlig. Veksthusnæringens utslipp av CO2 er likevel, ifølge SSB, beregnet til å være 52 200 tonn i 2018, tilsvarende 34 pst. av energiforbruket i næringen. Det er derfor fortsatt nødvendig med målrettet arbeid for ytterligere å redusere bruken av fossil energi. NGFs rådgivningstilbud har tidligere vært støttet med øremerkede prosjektmidler over Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi. Ettersom arbeidet etter hvert har gått over i en driftsfase, er det ikke naturlig å gi finansiering over prosjektmidler hos IN.

Avtalepartene er enige om at det for 2023 settes av en egen bevilgning på 1 mill. kroner til klima- og energirådgivning i veksthus i regi av NGF.

7.12.6.2 Norsk Landbruksrådgivning

For å bidra til god agronomi og økt kompetanse i næringen, er det viktig at kunnskap og forskningsresultater er lett tilgjengelig for næringsutøverne. NLR har en sentral og unik rolle i det norske landbruket ved å gi bønder og gartnere nødvendig og lokalt tilpasset rådgiving og forskningsbasert kunnskap innen hovedproduksjonene grovfôr, korn, frukt og bær, grønnsaker, potet, veksthus, og fagområdene HMS, landbruksbygg, økonomi, jordprøvetaking og gjødslingsplan, jord og hydroteknikk, maskinteknikk og presisjonslandbruk, økologisk landbruk, kulturlandskap, klimarådgiving og fornybar energi. Støtten over jordbruksavtalen utgjorde i 2022 33 pst. av NLRs inntekter og er et betydelig bidrag til at landbruket kan ha en kompetent og tilgjengelig rådgivingstjeneste i hele landet.

Landbruksdirektoratets gjennomgang av støtten som gis over jordbruksavtalen til NLR, jf. rapport nr. 9/2022, viser at dagens forvaltning av virkemidlene til NLR ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at formålet med tilskuddet nås. Det må også gjøres endringer for at tilskuddsforvaltningen skal tilfredsstille økonomiregelverket i staten.

Partene viser til at formålet med støtten til NLR er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgiving innenfor de områdene støtten over jordbruksavtalen er ment å gå til, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal også bidra til å sikre et landsomfattende tilbud av krisebistand. For at NLR skal kunne oppfylle dette formålet, samtidig som midlene benyttes slik at oppgavene løses på en mest mulig målrettet og effektiv måte, må organisasjonen være innrettet slik at den kan foreta helhetlige prioriteringer som sikrer systematisk flyt av kompetanse og ressurser. Spisskompetansen på enkeltområder i en region må kunne komme alle bønder til gode, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap.

Kjerneområdet for støtten som gis over jordbruksavtalen er rådgivings- og kunnskapsutviklingsarbeid innen konvensjonell og økologisk planteproduksjon. I tillegg har NLR en viktig oppgave innenfor fagområdet HMS i landbruket. Det er behov for å se nærmere på hvilke ytterligere områder av NLR sin virksomhet som skal støttes over jordbruksavtalen framover i tid.

NLRs kunnskapsproduksjon i form av artikler og rapporter må, på egnet måte, tilgjengeliggjøres for alle, og ikke bare medlemmer i den grad kunnskapsproduksjonen er støttet av offentlige midler.

Dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Dette er en forutsetning for at NLR skal tildeles tilskudd fremover i tid. Partene kan ikke se at dette kan gjøres uten at NLR organiserer seg som én juridisk enhet. Formålet med støtten vil ikke kunne oppfylles gjennom å tildele tilskudd direkte til NLRs 10 juridiske regionale enheter hver for seg. Det understrekes at lokal og regional tilstedeværelse fortsatt skal være en forutsetning for rådgivingstjenesten. Avtalepartene er enige om å avsette en engangssum på 2 mill. kroner i 2023 som skal brukes til organisasjonsprosessen i NLR.

Partene er enige om at fortsatt støtte til organisasjonen vil kreve at NLR innen 1.3.2023 legger fram en plan for hvordan samordning av organisasjonen skal realiseres. Det forutsettes at gjennomføring av denne planen vil sette organisasjonen i stand til å oppfylle formålet med avsetningen på om lag 100 mill. kroner innen 1.1.2024.

Avtalepartene ber Landbruksdirektoratet om å utvikle gode rapporteringsrutiner for tilskuddet i dialog med NLR, slik at avtalepartene settes i stand til å vurdere om ressursbruken til NLR er i tråd med formål og føringer avtalepartene gir.

I påvente av NLR sitt arbeid med å utvikle en mer funksjonell organisasjon, holdes grunnbevilgningen på 98 mill. kroner uendret for 2023.

Fra og med 2023 overføres 5 mill. kroner fra tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk (Landbrukets utviklingsfond), til NLR. Midlene øremerkes til å videreføre foregangsfylkesatsingen for økologisk jordbruk innen temaområdene frukt og bær, grønnsaker (veksthus og potet), melk og kjøtt, korn og kraftfôr og jord og jordhelse. Dette innebærer blant annet arbeidet med å drifte faglige nettverk som har en nasjonal funksjon og å styrke de ulike fagområdene. NORSØK er også en viktig aktør for videreføring av foregangsfylkenes ansvarsområde og det forutsettes at samarbeidet mellom NLR og NORSØK videreføres på dette området. NORSØK er finansiert over statsbudsjettet kapittel 1138, post 71.

NLR har ansvar for søknader om «Minor use». Ut fra situasjonen for tilgjengelige plantevernmidler forventes det behov for kjøp av restanalysedata for to preparater årlig. Partene er enige om å øke bevilgningen til dette arbeidet med 2 mill. kroner.

7.12.7 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning. For 2023 er partene enige om å avsette 2 mill. kroner til modernisering av eStil RMP, 9,1 mill. kroner til modernisering av eStil PT, 1,5 mill. kroner til ny IKT-løsning for tilskudd og avgifter på egg, 0,65 mill. kroner til å automatisere innhenting av opplysninger fra NAV for avløsning ved sykdom og fødsel, og 0,5 mill. kroner til nye IKT-løsninger for kornavregninger og oppfølging av målpris innenfor grønt- og kjøttområdet. Det settes av 2 mill. kroner til utredninger og evalueringer.

7.12.8 Tilskudd til råvareprisordningen

Råvarepriskompensasjonsordningen (RÅK) skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS). «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedsprisen og valutakurser.

Partene er enige om å styrke bevilgningen til RÅK for 2023 med 10 mill. kroner for å ta inn nye produkter i ordningen. Dette kommer i tillegg til bevilgningsbehovet som følger av opprinnelig prognosert behov og endringer i målprisene. Bevilgningsbehovet for 2022 er på 182,2 mill. kroner og for 2023 er det på 255,2 mill. kroner.

Fotnoter

1.

Følgende rammer ble inndratt i etterkant av fjorårets jordbruksoppgjør; 50 mill. kroner fra dreneringsordningen, 11 mill. kroner fra skogmidlene, 20 mill. kroner fra Utviklingsprogrammet, 14 mill. kroner fra den avviklede ordningen Nasjonale omdømmemidler og 2 mill. kroner fra forskningsmidlene.

2.

Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse. Rapport nr. 13/2020. Landbruksdirektoratet.

3.

Jordsmonnet vi lever av. Forslag til system for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. NIBIO rapport. Vol. 7. Nr. 14. 2021.

Til dokumentets forside