2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 27. april, og Statens tilbud ble lagt fram 5. mai. Den 6. mai meddelte jordbrukets forhandlingsleder at jordbruket ville gå i forhandlinger. Den 16. mai inngikk staten jordbruksavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg leverte et krav bestående av to deler: kompensasjon for inneværende år og økte inntektsmuligheter for 2023. For 2022 krevde jordbruket en kompensasjon på 2 407 mill. kroner for økte kostnader ut over det som allerede er kompensert, for å løfte inntektene i jordbruket opp til det nivået som ble forutsatt ved Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2021. Kompensasjonen ble forutsatt finansiert ved 673 mill. kroner i økte målpriser fra 1.7.2022, ledige midler på 63 mill. kroner og en bevilgning på 1 671 mill. kroner over statsbudsjettet.

For 2023 krevde jordbruket en økt ramme på 9 160 mill. kroner, finansiert gjennom 852 mill. kroner i økte målpriser, 8 080 mill. kroner over statsbudsjettet og 228 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget. Med de tekniske forutsetningene jordbruket la til grunn, skulle dette gi grunnlag for en gjennomsnittlig inntektsvekst på 125 300 kroner per årsverk i 2023, beregnet ut fra et inntektsnivå i 2022 der kostnadene er kompensert. Av denne summen, var 25 300 kroner kronemessig lik utvikling som andre grupper, og 100 000 kroner tetting av inntektsgap.

I tillegg krevde jordbruket 400 mill. kroner i økte investeringsvirkemidler utenfor jordbruksavtalen og en overføring på 100 mill. kroner fra Enova til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

Hovedprioriteringene i jordbrukets krav var beredskap og matsikkerhet for å sikre høyest mulig nasjonal matproduksjon i 2022 og 2023, et inntektsløft for jordbruket og håndtering av usikkerhet det kommende året. I fordelingen av midler ble det gitt størst tillegg til korn, ammeku og sau. Jordbruket krevde også at det skulle protokollføres at Budsjettnemnda skal legge fram en revidert totalkalkyle for jordbruket innen 1. oktober 2022, med beregninger som viser vesentlige endringer i inntekts- og kostnadsposter ut over det som er forutsatt i årets jordbruksoppgjør, for å danne grunnlag for forhandlinger mellom partene om eventuelle kompenserende tiltak høsten 2022.

2.2 Statens tilbud

Statens forhandlingsutvalg var enig med jordbrukets forhandlingsutvalg i at forutsetningene i Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2021 ikke var oppfylt, og at dette utgjør 2 400 mill. kroner som bør kompenseres i 2022. Dette vil normalt bli tatt inn i forhandlingene for 2023, men som følge av den ekstraordinære situasjonen jordbruket er i nå, mente Statens forhandlingsutvalg det var viktig å kompensere inntektssvikten så raskt som mulig.

Statens forhandlingsutvalg la frem et tilbud for 2022 som innebar en økning i inntektsmulighetene på 3 150 mill. kroner, fordelt på 1 023 mill. kroner i økte målpriser, 1 800 mill. kroner over statsbudsjettet, 63 mill. kroner i overførte midler og 264 mill. kroner i endret verdi av jordbruksfradraget. Som følge av den vanskelige situasjonen jordbruket er i, ble det prioritert å utbetale kompensasjon i 2022 for å trygge næringen gjennom kostnadsbølgen, og å gi en nivåheving allerede i 2022, ut over kompensasjonen.

For 2023 innebar statens tilbud økte inntektsmuligheter på 7 000 mill. kroner, sammenlignet med 2022 før oppgjør. Økningen finansieres gjennom en ytterligere økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 3 582 mill. kroner, økte målpriser på 1 273 mill. kroner og en økning i verdien av jordbruksfradraget på 345 mill. kroner.

Regnet som rammeøkning over to år, basert på jordbrukets framstilling av kravet på 11 567 mill. kroner, var statens tilbud på 8 863 mill. kroner. Framstilt som økt inntektsmulighet, med full effekt av målprisøkningene i begge år, var statens tilbud på 10 150 mill. kroner.

Statens forhandlingsutvalg understreket at tilbudet la opp til kostnadskompensasjon i en ekstraordinær situasjon, og at av hensyn til næringens konkurransekraft er det lagt til grunn at deler av prisøkninger og kostnadskompensasjon kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til mer normale nivåer. Dette gjaldt blant annet midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrenser, målpriser og annen særskilt kompensasjon.

Statens tilbud for 2023 prioriterte å øke flere tilskudd med distrikts- eller strukturprofil, og la opp til en forsterking av innsatsen i nordområdene. Samtidig var tilbudet et betydelig løft for klima og miljø, blant annet med en øremerking til avrenningsreduserende tiltak til området rundt Oslofjorden over de regionale miljøprogrammene. Velferdsordningene ble styrket betydelig, sammen med investeringsvirkemidlene i Landbrukets Utviklingsfond (LUF).

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Den 6. mai meddelte jordbrukets forhandlingsutvalg at de ville starte forhandlinger. Det ble avholdt forhandlingsmøter i plenum i perioden 8.–11. mai, hvor partene gikk grundig gjennom krav og tilbud og utdypet standpunkter. I perioden 12.–16. mai ble det gjennomført møter på ledernivå. I plenumsmøte 16. mai konstaterte Statens forhandlingsleder at det var inngått jordbruksavtale mellom partene, og sluttprotokollen ble underskrevet. Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Referat fra plenumsmøtet 16. mai følger som vedlegg 2.

Styrene i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent den inngåtte jordbruksavtalen.