Prop. 140 L (2020–2021)

Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Innledning

Lovforslaget omfatter endringer i selskapsloven, statsforetaksloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven, SE-loven, samvirkeloven og finansforetaksloven. Lovforslaget berører dermed en rekke ulike foretaksformer og har konsekvenser for saksbehandlingen i mange norske foretak. Data fra Brønnøysundregistrene viser at det per 15. mars 2021 er registrert ca. 355 000 aksjeselskaper i Enhetsregisteret. Det er også registrert 216 allmennaksjeselskaper, ca. 24 000 selskaper (ANS og DA), omtrent 8 000 samvirkeforetak (SA og BA), 6 400 stiftelser og 362 finansforetak.

13.2 Konsekvenser for næringslivet

Lovforslaget vil lette gjennomføringen av møter i foretak, og legge til rette for at beslutninger kan tas uten at det stilles krav til å møtes fysisk. Lovforslaget vil gi foretakene større fleksibilitet til å tilpasse møteformen til ulike situasjoner etter hva som er hensiktsmessig for foretakene. Ved å gi foretakene mulighet til å velge møteform, legger regelverket til rette for bedre ressursutnyttelse i næringslivet. Aksjeeieres, medlemmers, styremedlemmers og andres rettigheter ivaretas gjennom at disse sikres mulighet til å delta i møter, uavhengig av møteform.

Forslaget om endringer i tilknytningskravet for personer med tilknytning til Storbritannia, vil gjøre det mulig å fortsette å ansette og velge daglig leder og styremedlemmer fra samme personkrets som i dag. Det vil føre til mindre arbeid for foretakene ved at de slipper å bytte ut eller søke om unntak for sine tillitspersoner.

Økt bruk av elektroniske fremfor fysiske møter kan også ha positive effekter fordi det kan bli enklere å være eier eller styremedlem i et foretak uten å ha lokal, regional eller nasjonal tilknytning. Dette kan på sikt ha positive effekter for foretakene ved at de i større grad enn i dag kan velge styremedlemmer med den kompetansen foretaket har behov for, uavhengig av bosted.

Lovforslaget medfører i seg selv ingen betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser for foretakene. I medhold av loven kan foretakene iverksette tiltak som kan medføre økte kostnader, som for eksempel innkjøp av videokonferanseløsninger. Det antas at foretakene i utgangspunktet bare vil gjennomføre slike kjøp dersom nytten ved investeringen veier opp for kostnadene. Forslagene om rett for aksjeeiere i allmennaksjeselskaper, medlemmer i samvirkeforetak, samt andre til å delta elektronisk der generalforsamlingen eller årsmøtet blir holdt som fysisk møte, kan imidlertid medføre investeringskostnader for foretakene, dersom denne muligheten blir tatt i bruk. Forslagene kan også medføre sparte kostnader i form av reduserte utgifter til reiser, leie av lokaler mv. Redusert reisevirksomhet gir også positive klimaeffekter.

For eierne i foretak kan lovforslaget innebære at det blir enklere å følge opp eierskapet. Økte muligheter til elektronisk deltakelse kan innebærer at det blir mindre tid- og ressurskrevende å delta aktivt i styringen i foretaket.

Effektene er ikke prissatt.

13.3 Konsekvenser for det offentlige

Lovforslagene vil ikke ha direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Forslagene vil imidlertid ha de samme konsekvensene for det offentlige som for andre aktører, i de sammenhenger der det offentlige er eier i foretak som omfattes av forslagene, og som benytter seg av den økte muligheten til å gjennomføre møter ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Forslaget om endringer i tilknytningskravet for personer med tilknytning til Storbritannia innebærer at departementet ikke vil måtte behandle søknader fra foretakene om unntak for daglig leder, styremedlemmer eller bedriftsforsamlingsmedlemmer med tilknytning til Storbritannia.

Til dokumentets forside