Prop. 140 L (2020–2021)

Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

Til innholdsfortegnelse

3 Generelle høringsinnspill

Departementet har mottatt 22 høringssvar med realitetsmerknader. Høringsinstansene er generelt positive både til departementets forslag om å legge til rette for økt bruk av elektroniske møter i foretak, og til forslaget om at møteprotokoller i samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper kan signeres med elektronisk signatur.

Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet (Stiftelsestilsynet), Den norske Revisorforening (Revisorforeningen), Finans Norge, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Bondelag, Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL), Norsk Landbrukssamvirke, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Oslo Taxi SA, Regnskap Norge, Samfunnsbedriftene, Samvirkene, Advokatfirmaet Haavind AS (Haavind), Advokatfirmaet Schjødt AS (Schjødt), Advokatfirmaet Wiersholm AS (Wiersholm), AT Skog SA, Brækhus Advokatfirma DA (Brækhus), Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA (Garmann Mitchell), KPMG AS og KPMG Law Advokatfirma AS (KPMG) og Orgbrain AS er i hovedsak positive til forslaget om å legge til rette for økt bruk av elektroniske løsninger, blant annet som følge av den teknologiske utviklingen.

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) er derimot skeptisk til forslagene til endringer knyttet til regulering av møter, og skriver at de ikke kan se behovet for de foreslåtte endringene.

Flere av høringsinstansene skriver at de har fått betydelig erfaring med gjennomføring av elektroniske møter de siste månedene, og at elektroniske møter har blitt dagligdagse både i og utenfor selskapsorganer. NHO skriver at dette ikke gjelder bare i Norge, og at også utlendinger som er styremedlemmer og aksjeeiere i norske selskaper, har erfart det samme. Høringsinstansene skriver at slike møter stiller nye krav til møtedeltakere og møteledere, men at de ikke har inntrykk av at de tekniske løsningene har hindret noen i å delta.

NBBLs erfaring med digitale løsninger er også gode. NBBL skriver at forbundet har inntrykk av at elektronisk møteform gjør det mulig for flere å delta i møtene. NBBL konkluderer:

«Muligheten til å avholde møter med tilgjengelige tekniske verktøy, er et godt og positivt tilskudd til verktøykassen for godt styrearbeid.»

Haavind uttaler at den teknologiske utviklingen har medført at dagens løsninger, for eksempel med videokonferanse, i all hovedsak sikrer hensynet til åpen dialog og meningsutveksling, og innebærer en forsvarlig behandling av styresakene. Denne typen møter vil etter Haavinds syn dermed langt på vei ivareta det andre bærende hensynet bak dagens regel; at hele styret møtes minst én gang i året.

Noen av høringsinstansene skriver at det er en læringsprosess å bruke de mulighetene teknologien gir. Det kan by på nye utfordringer å lede elektroniske møter med mange deltakere, blant annet det å gi taletid og styre diskusjonen. Disse høringsinstansene skriver at fysiske møter fremdeles vil bli foretrukket i flere tilfeller, slik som ved styrets behandling av mer kompliserte eller sensitive saker. Norsk Landbrukssamvirke mener likevel det bør være opptil styret å bestemme møteform. NBBL deler denne erfaringen, og uttaler:

«Vi legger imidlertid til grunn at dette er teknisk løsbart, og at loven i så stor grad som mulig, må legge opp til en vurdering som er uavhengig av de teknologiske muligheter som er tilgjengelig i dag.»

Brækhus mener at fysiske og elektroniske møter bør likestilles. Brækhus skriver:

«Vi mener […] at fysisk møte fortsatt har noen fordeler i forhold til møte via elektronisk deltagelse, først og fremst i styret, men at lovgiver bør likestille disse to møteformer, slik at det er opp til selskapene selv, ut ifra deres egne individuelle forhold, å velge den mest hensiktsmessige behandlingsform.»

Samfunnsbedriftene skriver at det er grunn til å forvente økt bruk av elektroniske løsninger i tiden fremover, og at utformingen av løsningene blir mer fleksibel og bedre tilrettelagt for kommunikasjon. Eiere og personer valgt inn i selskapsorganene vil i økende grad både beherske og forvente elektroniske løsninger til benyttelse i selskapsstyringen. Samfunnsbedriftene skriver at forslaget dermed imøtekommer reelle behov, og er fremtidsrettet.

Norsk Landbrukssamvirke, Regnskap Norge, Samfunnsbedriftene, Samvirkene og Schjødt skriver at det er gode grunner til å harmonisere reglene for de ulike foretaksformene, og at dette bør være en grunnleggende rettesnor for arbeidet med endring av lovreglene.

Advokatforeningen mener eksisterende regelverk er fleksibelt, og på en tilfredsstillende måte tillater gjennomføring av møter i foretakene også ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Advokatforeningens syn er at det blir for enkelt å knytte vurderingene av om det bør innføres nye regler for gjennomføring av møter i foretakslovgivningen, opp mot de praktiske mulighetene til å gjennomføre heldigitale møter, foretakenes mulighet til å spare penger og at heldigitale møter vil kunne øke oppmøteprosenten på generalforsamlingene. Også andre hensyn må tas med i vurderingen; hensyn av mer grunnleggende og prinsipiell karakter. Advokatforeningenskriver:

«Oppsummert støtter Advokatforeningen ikke forslaget til nye regler om gjennomføring av møter i foretakslovgivningen, det vil si en generell regel om at fysiske og elektroniske møter skal likestilles. Advokatforeningen kan ikke se at forslaget er forankret i egentlige behov, og mener at dagens regler gir tilstrekkelig fleksibilitet og rom for avholdelse av møter. Samtidig har forslagene potensielt negative virkninger for aksjeeieres individuelle rettigheter. Videre mener Advokatforeningen at dersom det først skal innføres nye regler om gjennomføring av møter i foretakslovgivningen, bør reglenes utforming vurderes nærmere basert på en grundig vurdering av de hensyn og prinsipper som gjør seg gjeldende.»

Høringsinnspillene som gjelder de enkelte forslagene er gjengitt i de ulike kapitlene, og kommentert av departementet i forbindelse med departementets vurderinger.

Til dokumentets forside