Prop. 140 L (2020–2021)

Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

Til innholdsfortegnelse

14 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

14.1 Endringer i selskapsloven

Til § 2-8

I tredje ledd endres «være tilstede» til «delta». Formålet er å likestille møter hvor de som deltar er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), og møter hvor deltakelse skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

Til § 2-11

Første ledd andre punktum stiller krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av innkallingen til selskapsmøtet. Innkallingen skal opplyse om «møteform». Det betyr at innkallingen må opplyse om selskapsmøtet skal holdes som fysisk eller elektronisk møte. I tillegg skal det opplyses om «fremgangsmåten for å delta og stemme».

Nåværende § 2-11 fjerde ledd om behandling av saker i selskapsmøtet uten møte, oppheves. Behandling av saker i selskapsmøtet uten møte er regulert i ny § 2-11 a tredje ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til ny § 2-11 a

Paragrafen er ny og regulerer gjennomføring av selskapsmøtet. Bestemmelsene vil også gjelde for gjennomføring av selskapsmøtet i kommandittselskaper, med mindre annet følger av selskapsloven kapittel 3, jf. selskapsloven § 1-1 andre ledd.

Første ledd første punktum fastsetter at selskapsmøtet skal gjennomføres som «fysisk eller elektronisk møte». Med fysisk møte menes et møte hvor de som deltar er fysisk til stede. Elektronisk møte innebærer at deltakelse skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Behandling av saker uten møte, er regulert i tredje ledd.

Den som innkaller selskapsmøtet, bestemmer møteformen, jf. første ledd andre punktum. Hvem som har myndighet til å innkalle selskapsmøtet, er regulert i selskapsloven § 2-11 andre ledd.

Første ledd tredje punktum gir deltakere og andre som har rett eller plikt til å delta i selskapsmøtet, rett til å kreve at saken blir behandlet i fysisk møte. Etter fjerde punktum har samme personer rett til å delta elektronisk, dvs. ved bruk av elektroniske hjelpemidler, dersom selskapsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Andre ledd stiller krav om at den som innkaller selskapsmøtet «skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet». Kravet til forsvarlighet er nærmere omtalt i punkt 8.4.

Tredje ledd regulerer behandling av saker i selskapsmøtet uten møte, herunder ved skriftlig saksbehandling. Begrepet «møte» viser til møteformene beskrevet i første ledd første punktum. Behandling av saker uten møte kan bare skje dersom samtlige medlemmer er enige i dette, jf. første punktum. Har selskapsmøtet medlemmer valgt av de ansatte, kan behandling av saker uten møte bare skje dersom slike medlemmer uttrykkelig samtykker til det, jf. andre punktum.

Etter fjerde ledd gjelder bestemmelsene i første til tredje ledd så langt de passer for andre selskapsorganer.

Femte ledd fastsetter at bestemmelsene i paragrafen, med unntak for tredje ledd andre punktum, kan fravikes i selskapsavtalen. Bestemmelsen gir adgang til å fastsette i selskapsavtalen at andre enn den som innkaller selskapsmøtet skal være ansvarlig for å sørge for en forsvarlig gjennomføring av møtet, jf. andre ledd. Det er ikke adgang til å avtale seg bort fra at det skal gjelde et krav til forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet.

Til § 2-12

Endringen i andre ledd fjerde punktum er en konsekvens av at § 2-11 fjerde ledd oppheves. Det tas inn en ny bestemmelse om saksbehandling uten møte i ny § 2-11 a tredje ledd.

Andre ledd nytt femte punktum stiller krav til at protokollen fra selskapsmøtet skal angi tid for møtet og møteform. Nytt sjette punktum fastsetter at protokollen skal signeres av den som har innkalt selskapsmøtet, og en deltaker som har deltatt i selskapsmøtet. Bestemmelsen er teknologinøytral, jf. «signeres». Det betyr at protokollen kan signeres med håndskreven underskrift eller elektronisk signatur. Bestemmelsen er ikke til hinder for at også andre signerer protokollen.

Til § 2-15

Andre og tredje ledd er nye, og fastsetter krav til styrets saksbehandling. Bestemmelsene tilsvarer forslaget til aksjeloven § 6-19 første og andre ledd, med en presisering om at lovens regulering av behandlingsmåte i andre ledd første punktum kan fravikes i selskapsavtalen. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene. Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 2-16

I første ledd første og tredje punktum endres «er til stede» og «møte» til «deltar» og «delta». Formålet er å likestille deltakelse som skjer ved at møtedeltakerne er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), og deltakelse som skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler uten at deltakerne er fysisk samlet (elektronisk møte). Tilsvarende gjelder endringen i andre ledd første punktum.

I første ledd andre og tredje punktum endres «høve» til «anledning» for at bestemmelsen skal ha en mer moderne språkform.

14.2 Endringer i statsforetaksloven

Til § 2

Nytt femte ledd tilsvarer forslaget til aksjeloven ny § 1-5 a. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 24

Paragrafen gir nærmere regler om styremøter.

Begrepet «være til stede» endres til «delta» i første ledd fjerde punktum (nåværende tredje punktum). Endringen må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller fysiske og elektroniske møter. Tilsvarende gjelder for lignende endringer i andre ledd andre punktum og tredje ledd første punktum. Dette innebærer at behandlingen av saker i styret kan skje i møte med fysisk deltakelse, eller i møte hvor deltakelsen skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte.

Som følge av at fysiske og elektroniske møter likestilles, tas det inn et nytt andre punktum i første ledd om at «[b]ehandlingsmåten skal være betryggende». Nåværende andre og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

Kravet til «betryggende» innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i styret. Behandlingsmåten må vurderes konkret av styrelederen. Om begrepet «betryggende» vises det til merknaden til aksjeloven § 6-19.

Nytt femte punktum i første ledd gir styremedlem og administrerende direktør rett til å delta elektronisk dersom styremøtet blir holdt som fysisk møte.

I tredje ledd første punktum endres begrepet «underskrives» til «signeres». Endringen er ment å gjøre bestemmelsen teknologinøytral. Endringen innebærer at styreprotokoll også kan signeres ved bruk av elektronisk signatur.

Til § 25

I første leddførste og tredje punktum endres begrepene «er til stede» og «møte» til «deltar» og «delta». Endringene må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller møter med fysisk deltakelse, og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Tilsvarende gjelder for endringen i andre ledd første punktum.

Til § 36

Paragrafen gir regler om møter i bedriftsforsamlingen.

Som følge av at fysiske og elektroniske møter likestilles, tas det inn et nytt andre punktumi første ledd om at «[b]ehandlingsmåten skal være betryggende». Nåværende andre til femte punktum blir nye tredje til sjette punktum.

Kravet til «betryggende» innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i bedriftsforsamlingen. Behandlingsmåten må vurderes konkret av lederen av bedriftsforsamlingen. Om begrepet «betryggende» vises det til merknaden til aksjeloven § 6-19.

Begrepet «være til stede» endres til «delta» i første ledd tredje og fjerde punktum (nåværende andre og tredje punktum). Endringene må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller fysiske og elektroniske møter. Dette innebærer at behandlingen av saker i bedriftsforsamlingen kan skje i møte med fysisk deltakelse, eller i møte hvor deltakelsen skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte.

Nytt andre ledd gir medlem av bedriftsforsamlingen, styremedlem, administrerende direktør og observatør rett til å delta elektronisk dersom bedriftsforsamlingen blir holdt som fysisk møte. Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 38

I andre ledd første og andre punktum endres begrepet «være til stede» til «delta». Endringene må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller møter med fysisk deltakelse, og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Tilsvarende gjelder endringen i andre ledd fjerde punktum.

Andre ledd nytt femte punktum gir styremedlem, administrerende direktør og revisor rett til å delta elektronisk, dersom foretaksmøtet blir holdt som fysisk møte.

Til § 41

I andre ledd og tredje ledd tredje punktum endres begrepet «være til stede» til «delta». Endringene må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller møter med fysisk deltakelse, og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 42

Som følge av at fysiske og elektroniske møter likestilles, tas det inn et nytt andre ledd om at «[b]ehandlingsmåten skal være betryggende».

Kravet til «betryggende» innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i foretaksmøtet. Behandlingsmåten må vurderes konkret av vedkommende eierdepartement. Om begrepet «betryggende» vises til merknaden til aksjeloven § 6-19.

Begrepene «tilstedeværende» og «være til stede» endres til «som deltar» og «delta» i tredje ledd andre og tredje punktum (nåværende andre ledd andre og tredje punktum). Endringene må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller fysiske og elektroniske møter. Dette innebærer at behandlingen av saker i foretaksmøtet kan skje i møte med fysisk deltakelse, eller i møte hvor deltakelsen skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte.

I tredje ledd andre punktum (nåværende andre ledd andre punktum) endres begrepet «underskrives» til «signeres». Endringen er ment å gjøre bestemmelsen teknologinøytral. Endringen innebærer at protokoll fra foretaksmøtet også kan signeres ved bruk av elektronisk signatur.

Til § 43

I andre ledd første punktum endres begrepet «er til stede» til «deltar». Endringen må ses i sammenheng med § 2 nytt femte ledd som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

14.3 Endringer i aksjeloven

Til ny § 1-5 a

Paragrafen er ny og angir hva som omfattes av begrepet «møte» i loven. Begrepet møte omfatter «møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte)». Bestemmelsen likestiller fysisk og elektronisk møte. Formålet er å gjøre møtebegrepet i aksjeloven teknologinøytralt.

Hva som ligger i begrepet møte, er ikke definert i loven. Normalt forutsetter møte tidsavgrensning, samtidig deltakelse og mulighet til umiddelbar dialog. Begrepet møte innebærer ikke krav om muntlighet. Det kan for eksempel finnes tekniske løsninger som legger til rette for møter uten muntlighet. Behandling av saker kun ved sirkulasjon av dokumenter, faller utenfor møtebegrepet.

Til § 3-8

Ved endringslov 14. desember 2018 nr. 95 ble det tatt inn et nytt andre ledd i aksjeloven § 8-7. Endringen trådte i kraft 1. januar 2021. Som en konsekvensendring må henvisningen i § 3-8 sjette ledd nr. 6 til «§ 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum» endres til «§ 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum». Dette foreslås rettet.

Til § 5-2

Paragrafoverskriften endres til «Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Fullmektig». I første ledd endres «møte» til «delta» og «[m]øteretten» til «[r]etten til å delta på generalforsamlingen». I tredje ledd endres «ta med» til «delta med». Endringene må ses i sammenheng med forslaget til ny § 1-5 a som likestiller møter hvor de som deltar er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

Til § 5-4

I paragrafoverskriften og i første ledd endres «være til stede» til «delta». Endringene må ses i sammenheng med forslaget til ny § 1-5 a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Etter nåværende første ledd første punktum har styrelederen og daglig leder plikt til å delta på generalforsamlingen, dersom generalforsamlingen holdes som møte. Nyttandre punktum fastsetter at styrelederen og daglig leder har plikt til å være fysisk til stede på generalforsamlingen, dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte. Det kan gjøres unntak fra dette dersom samtlige aksjeeiere samtykker, jf. fjerde punktum.

Etter første ledd femte punktum (nåværende fjerde punktum) kan andre styremedlemmer enn styreleder delta på generalforsamlingen når generalforsamlingen blir holdt som møte. Etter nytt sjette punktum har slike styremedlemmer rett til å delta elektronisk på generalforsamlingen dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

Til § 5-7

Endringene i § 5-7 første ledd tredje punktum nr. 2 gjelder plikten til å forelegge saker for revisor til uttalelse ved forenklet generalforsamling, og revisors rett til å kreve at en sak blir behandlet av generalforsamlingen i møte.

Etter nåværende regler skal revisor gis mulighet til å uttale seg om saken, og kan kreve at saken behandles av generalforsamlingen i møte. Bestemmelsen endres slik at plikten til å forelegge saken for revisor bare gjelder der saken er av en slik art at dette må anses som nødvendig, jf. nr. 2 nytt andre punktum. Bestemmelsen er ikke til hinder for at revisor forelegges andre saker til uttalelse.

Endringen i tredje punktum (nåværende andre punktum) innebærer at hverken revisor eller daglig leder lenger vil ha rett å kreve at saken blir behandlet av generalforsamlingen i møte.

Til § 5-7 a

I første ledd første punktum tas det inn en bestemmelse om at protokollen ved forenklet generalforsamlingsbehandling skal angi tidspunktet for behandlingen. Der behandlingen blir gjennomført over flere dager, kan protokollen opplyse om den siste datoen. Formålet er blant annet å gi notoritet om tidspunktet for generalforsamlingens beslutninger.

Det er ikke endringer i kravet om at protokollen skal dateres.

Til § 5-8

Paragrafen gjelder krav til gjennomføring av generalforsamling.

Første ledd første punktum fastsetter at generalforsamlingen skal holdes som møte. Dette innebærer at generalforsamlingen kan gjennomføres som fysisk møte, eller møte hvor deltakerne deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte. Om begrepet møte, se nærmere forslaget til ny § 1-5 a og merknaden til denne bestemmelsen.

Etter første ledd andre punktum bestemmer styret møteformen. Styret må velge en møteform som innebærer at kravet til «forsvarlig gjennomføring» i andre ledd kan oppfylles.

Styrets myndighet til å bestemme møteform kan begrenses i vedtektene, jf. tredje punktum. Det kan blant annet fastsettes i vedtektene at generalforsamlingen skal gjennomføres ved en bestemt møteform, eller at bestemte typer saker skal behandles ved en bestemt møteform. Tredje punktum gir ikke hjemmel til å overføre styrets myndighet til å bestemme møteform til andre.

Andre ledd pålegger styret å «sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingen». Kravet til forsvarlig gjennomføring er nærmere omtalt i punkt 6.4.4.

Reglene i tredje ledd gjelder dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte. Tredje ledd bokstav a om stedet for generalforsamlingen viderefører nåværende § 5-8. Det er gjort enkelte språklige endringer for å gjøre bestemmelsen lettere å forstå.

Tredje ledd bokstav b første punktum fastsetter at aksjeeierne har rett til å delta elektronisk, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte. Bestemmelsen viderefører nåværende § 5-11 b første ledd første punktum. Om «saklig grunn» står det i Prop. 112 L (2016–2017) Endringer i aksjelovgivningen mv. (modernisering og forenkling) i punkt 5.1.3.5:

«Hva som vil være en saklig grunn til å nekte deltakelse ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, vil bero på en helhetsvurdering. I vurderingen må det særlig tas hensyn til at deltakelse på generalforsamling er grunnleggende for aksjeeiernes mulighet til å ivareta sine aksjeeierrettigheter. Det må derfor foreligge tungtveiende grunner for at selskapet ikke skal ha plikt til å legge til rette for deltakelse ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. I selskap med få aksjeeiere kan departementet vanskelig se grunnlag for å avskjære deltakelse per telefon, Skype eller tilsvarende løsninger, så lenge identiteten til deltakeren er klar. I selskaper med mange aksjeeiere vil en slik form for deltakelse kunne være mer problematisk. Det bør imidlertid etter departementets syn kunne stilles krav om at selskapet i god tid før generalforsamlingen har søkt å etablere elektroniske løsninger som ivaretar aksjeeiernes mulighet til å følge opp sine aksjeeierrettigheter ved elektronisk deltakelse. Selv om tilrettelegging for slik deltakelse kan innebære kostnader for selskapet, er ikke kostnader alene tilstrekkelig til å avskjære elektronisk deltakelse, så lenge disse kostnadene må anses som rimelige sett hen til selskapets størrelse, aksjeeierstruktur og de kostnader fysisk tilstedeværelse vil påføre aksjeeierne.
Bekvemmelighetshensyn sett fra selskapets eller majoritetsaksjeeiernes side, vil ikke være saklig grunn til å nekte elektronisk deltakelse. […]
Saklig grunn til å nekte deltakelse ved hjelp av elektroniske hjelpemidler kan imidlertid være at saken eller sakene som skal behandles på generalforsamlingen er av sensitiv art.»

Etter bokstav b andre punktum gjelder reglene i fjerde ledd tilsvarende for elektronisk deltakelse på generalforsamling som blir holdt som fysisk møte.

I fjerde ledd stilles krav til gjennomføringen dersom generalforsamlingen blir holdt som elektronisk møte. Fjerde ledd innfører tilsvarende krav som i nåværende allmennaksjeloven § 5-8 a andre ledd. Fjerde ledd første punktum fastsetter at styret skal sørge for at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Bestemmelsen innebærer at systemene må sikre både at aksjeeierne kan utøve sine aksjeeierrettigheter etter loven, og at andre lovkrav kan oppfylles. Det følger av andre punktum at systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. Etter tredje punktum kan det fastsettes nærmere krav i vedtektene til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

Femte ledd regulerer valg av møteform der tingretten eller annen offentlig myndighet innkaller til generalforsamling. Tingretten har blant annet myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter aksjeloven § 5-9 andre ledd, § 5-28 andre ledd og § 7-9 andre ledd. Videre har Finanstilsynet i enkelte tilfeller myndighet til å innkalle til generalforsamling i finansforetak som er organisert som aksjeselskap. Det vises til finansforetaksloven § 8-1 andre ledd, hvor det står at Finanstilsynet trer inn i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-9 andre ledd, samt enkelte andre bestemmelser i aksjeloven.

Dersom tingretten eller annen offentlig myndighet innkaller til generalforsamling, bestemmer disse møteformen. Tingretten og annen offentlig myndighet er ikke bundet av vedtektsbestemmelser som begrenser styrets myndighet til å velge møteform.

I sjette ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Dette kan blant annet omfatte nærmere krav til elektroniske løsninger som kan benyttes, eller krav til tilrettelegging for elektronisk deltakelse på generalforsamling som blir holdt som fysisk møte.

Til § 5-10

I nytttredje ledd er det tatt inn ytterligere krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av innkallingen til generalforsamling. Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.

Etter nytt tredje ledd første punktum skal innkallingen opplyse om møteform, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk.

Aksjeloven § 5-11 b åpner for at aksjeselskaper kan vedtektsfeste adgang for aksjeeierne til å stemme skriftlig i en periode før generalforsamlingen (forhåndsstemme). Etter nytt tredje ledd andre punktum skal selskaper som har slik vedtektsbestemmelse opplyse om fremgangsmåten for å forhåndsstemme i innkallingen til generalforsamlingen. For allmennaksjeselskaper følger et slikt krav allerede av allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd første punktum.

Til § 5-11 b

Nåværende § 5-11 b første ledd om aksjeeiernes rett til delta elektronisk på generalforsamlingen er flyttet til § 5-8 om gjennomføring av generalforsamlingen.

Nåværende § 5-11 b andre ledd om bruk av forhåndsstemme blir nytt første ledd.

Til § 5-12

Paragrafen regulerer hvem som åpner generalforsamlingen, og valg av møteleder.

Første ledd nytt femte punktum fastsetter at den som åpner generalforsamlingen skal delta fysisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

Andre ledd regulerer valg av møteleder for generalforsamlingen. Etter bestemmelsen skal generalforsamlingen velge en møteleder, som ikke behøver å være aksjeeier. Det følger også av andre ledd at vedtektene kan fastsette hvem som skal være møteleder.

Etter andre ledd nytt tredje punktum skal møtelederen delta fysisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

Nytt fjerde punktum regulerer tilfeller der aksjeeierne velger møteleder på generalforsamling som blir holdt som fysisk møte. Aksjeeierne må i så fall velge en møteleder blant dem som er fysisk til stede på generalforsamlingen. Ønsker en aksjeeier eller aksjeeiergruppe å velge en bestemt person som møteleder, må aksjeeierne sikre at vedkommende møter opp på stedet for den fysiske generalforsamlingen.

Til § 5-13

I første punktum endres «har møtt» til «deltar». Endringen må ses i sammenheng med forslaget til ny § 1-5 a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som blir holdt ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 5-16

I andre ledd nytt første punktum tas det inn en bestemmelse om at generalforsamlingsprotokollen skal angi tid for generalforsamlingen og møteform. Formålet er blant annet å gi notoritet om tidspunktet for generalforsamlingens beslutninger. Nåværende første til tredje punktum blir nye andre til fjerde punktum. Endringen i nytt fjerde punktum er gjort for å tilpasse ordlyden til formuleringen i tredje ledd andre punktum.

I tredje ledd første punktum endres «er til stede» til «deltar». Endringen må ses i sammenheng med forslaget til ny § 1-5 a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 6-11

Endringene i § 6-11 første ledd gjelder utvidelse av krav til tilstrekkelig tilknytning til norsk domsmyndighet («tilknytningskravet») for å omfatte bosted i og statsborger i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland («Storbritannia»). Endringen skjer som følge av at Storbritannia har trådt ut av Den europeiske union («EU»). For å tydeliggjøre bestemmelsens materielle innhold er i tillegg bestemmelsens oppbygning noe endret.

Første ledd første punktum regulerer krav til sammensetningen av selskapets ledelse. Daglig leder og minst halvdelen av styret i et aksjeselskap må ha tilstrekkelig tilknytning til norsk domsmyndighet. Dette oppnås gjennom å stille et minimumskrav til at daglig leder og minst halvdelen av styret må ha tilknytning gjennom bosted og statsborgerskap. I nr. 1 og nr. 2 er det oppstilt to måter å oppfylle kravet om tilstrekkelig tilknytning til norsk domsmyndighet. Etter nr. 1 kan tillitspersoner være bosatt i Norge. Etter nr. 2 kan tillitspersoner være bosatt i og statsborgere i EØS-stater eller Storbritannia. Norsk doms- og tvangsmyndighet kan utøves på norsk territorium, eller gjennom internasjonale avtaler med EØS-stater og Storbritannia om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile krav, og internasjonale avtaler om overlevering av personer med grunnlag i strafferettslige rettsavgjørelser.

Daglig leder må oppfylle ett av alternativene. Dersom selskapet har flere daglige ledere, må hver enkelt daglig leder oppfylle tilknytningskravet.

Minst halvdelen av styret må samlet oppfylle alternativene i nr. 1 og nr. 2. Det vil si at de kan kombineres for å oppnå at minst halvdelen av styret har tilstrekkelig tilknytning til norsk doms- og tvangsmyndighet. For eksempel vil et styre med seks styremedlemmer oppfylle tilknytningskravet dersom ett medlem er bosatt i Norge, ett medlem er finsk statsborger bosatt i Storbritannia og ett medlem er islandsk statsborger bosatt i Frankrike.

Alternativene i nr. 1 og nr. 2 sikrer at tillitspersoner som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med sine plikter og oppgaver etter loven, kan holdes ansvarlige for dette gjennom at rettsavgjørelser, krav mv. kan håndheves overfor disse personene.

Andre punktum gir departementet myndighet til å gjøre unntak fra tilknytningskravet i første punktum ved enkeltvedtak. Myndigheten flyttes fra Kongen til departementet. Nærings- og fiskeridepartementet har delegert slik myndighet etter nåværende aksjelov.

Til § 6-19

Paragrafen gjelder styrets saksbehandling. Endringene i første og andre ledd må ses i sammenheng med ny § 1-5 a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som blir holdt ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Første ledd første punktum fastsetter at styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte.

Styrebehandling kan skje i møte. Dette innebærer styrebehandlingen kan skje i fysisk møte eller i møte hvor styremedlemmene deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte. Om begrepet møte, se § 1-5 a og merknaden til denne bestemmelsen. Styrebehandlingen kan også skje gjennom sirkulasjon av dokumenter eller på annen måte uten møte.

Første ledd første punktum viderefører gjeldende rett om at styreleder bestemmer behandlingsmåten. Om dette står det i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning i punkt 13.5.2 i merknaden til lovens § 6-19:

«Første ledd legger det til styrets leder å ta standpunkt til behandlingsformen. Hvis lederen overveier å bruke andre behandlingsformer enn møteformen, må han gjøre seg opp en mening om dette på bakgrunn av at de saker som skal behandles er en betryggende behandlingsform. Bestemmelsen er ikke til hinder for at styreflertallet vedtar nærmere retningslinjer om behandlingsformene, f.eks om at visse saker utenom årsoppgjøret skal behandles i møte. Slike retningslinjer som vedtas av styreflertallet vil være bindende foran styrelederen.»

Første ledd andre punktum stiller krav til at behandlingsmåten skal være «betryggende». Endringen tydeliggjør at kravet til «betryggende» gjelder uavhengig av behandlingsmåte. Kravet innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i styret. Behandlingsmåten må vurderes konkret av styreleder. I vurderingen må det blant annet ses hen til eventuelle behov styremedlemmene vil ha for å diskutere seg imellom, både om beslutningsgrunnlaget og vedtakets innhold. Det samme gjelder om sakens karakter tilsier at styremedlemmene ved behandlingen av saken, bør kommunisere direkte med hverandre. Kravet til betryggende behandlingsmåte innebærer at styreleder må sørge for at saksbehandlingen er slik at styremedlemmene har praktisk mulighet til å delta. Ved vurderingen av hvilken behandlingsmåte som skal benyttes, skal innspill fra øvrige styremedlemmer vektlegges.

Andre ledd første punktum fastslår at alle styremedlemmene så vidt mulig skal få delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige justeringer nåværende § 6-19 andre ledd første punktum. Om bestemmelsen står det i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning i punkt 13.5.2 i merknaden til lovens § 6-19:

«Dette innebærer at behandlingsformen såvidt mulig bør legges opp slik at hvert enkelt styremedlem gis anledning til å fremføre sin sak overfor de andre styremedlemmene slik at disse kjenner de andre medlemmenes syn før avgjørelsen treffes. Styrebehandling uten møte må selvsagt ikke føre til at enkelte av styremedlemmene holdes unna saksbehandlingen eller ikke får fremmet sine synspunkter. Ved avgjørelsen om det skal legges opp til en behandlingsform hvor ikke alle deltar samtidig, må det bl.a ses hen til sakens karakter.»

Andre ledd andre punktum fastsetter at styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Med «møte» menes behandling i fysisk eller elektronisk møte. Styreleder bestemmer møteformen, jf. første ledd første punktum. Styreleder må påse at møteformen som benyttes er «betryggende». Om hva som ligger i betryggende, vises det til merknaden til første ledd andre punktum.

Til § 7-5

Paragrafen regulerer revisors deltakelse på generalforsamlingen.

Første ledd viderefører nåværende § 7-5 første og andre punktum.

Nytt andre ledd første punktum fastsetter at revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Andre punktum slår fast at styret kan kreve at revisor deltar fysisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

14.4 Endringer i allmennaksjeloven

Til ny § 1-5 a

Paragrafen er ny og angir hvilke møteformer som omfattes av begrepet «møte» i loven. Bestemmelsen tilsvarer forslaget til aksjeloven ny § 1-5 a. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 3-8

Ved endringslov 14. desember 2018 nr. 95 ble det tatt inn et nytt andre ledd i allmennaksjeloven § 8-7. Endringen trådte i kraft 1. januar 2021. Som en konsekvensendring må henvisningen til «§ 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum» i § 3-8 syvende ledd nr. 6 endres til «§ 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum». Dette foreslås rettet.

Til § 4-25

Ved endringslov 16. juni 2017 nr. 71 ble det tatt inn et nytt tredje punktum i § 4-25 tredje ledd. Endringen trådte i kraft 1. juli 2017. Som en konsekvensendring skulle henvisningen i § 4-25 fjerde ledd første punktum til «tredje ledd tredje punktum» samtidig vært endret til «tredje ledd fjerde punktum», men dette ble ikke gjort. Dette foreslås rettet.

Til § 5-5

I paragrafoverskriften og i første ledd foreslås «være til stede» endret til «delta». Endringene må ses i sammenheng med forslaget til ny § 1-5 a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Etter nåværende første ledd første punktum har styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen plikt til å delta på generalforsamlingen. Nyttandre punktum fastsetter at disse har plikt til å være fysisk til stede på generalforsamlingen dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

Etter første ledd fjerde punktum (nåværende tredje punktum) kan andre styremedlemmer og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen delta på generalforsamlingen. Nytt femte punktum gir disse rett til å delta elektronisk på generalforsamlingen dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

Til § 5-8

Paragrafen gir bestemmelser om gjennomføring av generalforsamling, og er ny. Den tilsvarer forslaget til aksjeloven § 5-8. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 5-8 a

Nåværende § 5-8 a gir regler om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Disse reglene er tatt inn i forslaget til allmennaksjeloven § 5-8 tredje ledd bokstav b og fjerde ledd.

I § 5-8 a gis det nye bestemmelser om bekreftelse av elektronisk stemmegivning.

Første ledd første punktum fastsetter at ved elektronisk stemmegivning på generalforsamlingen, skal selskapet elektronisk bekrefte mottak av stemmen til den som har avgitt stemmen. Bestemmelsen gjennomfører direktiv (EU) 2017/828 artikkel 3c nr. 2 første avsnitt. Andre punktum fastsetter at en aksjeeier innen fire uker etter generalforsamlingen kan kreve bekreftelse på at aksjeeierens stemme er gyldig registrert og medregnet. Dette gjelder ikke når opplysningene allerede er tilgjengelige for aksjeeieren. Bestemmelsen gjennomfører direktiv (EU) 2017/828 artikkel 3c nr. 2 andre avsnitt første punktum.

Andre ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om bekreftelse av elektronisk stemmegivning. Dette kan blant annet omfatte regler om format og tidsfrister.

Til § 5-8 b

Paragrafen gir regler om stemmegivning før generalforsamlingen (forhåndsstemming). Endringene i tredje punktum er rent språklige, og innebærer ingen realitetsendringer.

I nytt fjerde punktum tas det inn en bestemmelse om at reglene i § 5-8 a om bekreftelse av elektronisk stemmegivning gjelder tilsvarende dersom forhåndsstemmegivningen skjer elektronisk.

Til § 5-10

Av nytttredje ledd fremkommer det ytterligere krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av innkallingen til generalforsamlingen. Forslaget innebærer at innkallingen skal opplyse om møteform, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk. Nåværende tredje til sjette ledd blir nye fjerde til syvende ledd.

Endringen i første punktum i nytt femte ledd (nåværende fjerde ledd) er en konsekvens av forslaget om å erstatte styrets myndighet til å beslutte elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, med en rett for aksjeeierne til å delta elektronisk på fysisk generalforsamling. Det vises til forslaget til § 5-8, og merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 5-12

Paragrafen regulerer hvem som åpner generalforsamlingen, og valg av møteleder.

I første ledd tas det inn et nytt fjerde punktum om at den som åpner generalforsamlingen skal delta fysisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

Tredje ledd nye tredje og fjerde punktum tilsvarer forslaget til aksjeloven § 5-12 andre ledd nye tredje og fjerde punktum. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 5-13

I første punktum endres begrepet «har møtt» til «deltar». Endringen må ses i sammenheng med ny § 1-5 a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 5-16

Endringene i § 5-16 tilsvarer endringene i aksjeloven § 5-16. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 6-11

Første ledd regulerer tilknytningskrav for daglig leder og medlemmer av styret i allmennaksjeselskaper. Endringene i § 6-11 tilsvarer endringene i aksjeloven § 6-11. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 6-19

Nåværende første ledd andre til fjerde punktum om at styret skal behandle årsregnskap, årsberetning og visse saker om lønn og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i fysisk møte, oppheves.

For øvrig tilsvarer endringene i første og andre ledd endringene i aksjeloven § 6-19 første og andre ledd. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 6-36

Andre ledd regulerer tilknytningskrav for medlemmer av bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 6-35. Endringene i § 6-36 tilsvarer endringene i aksjeloven § 6-11. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 6-38

Paragrafen fastsetter saksbehandlingsregler for bedriftsforsamlingen.

Som følge av at fysiske og elektroniske møter likestilles, tas det inn et nytt andre punktumi første ledd om at «[b]ehandlingsmåten skal være betryggende». Nåværende andre til sjette punktum blir nye tredje til syvende punktum.

Kravet til «betryggende» innebærer at behandlingsmåten må sikre forsvarlig saksbehandling i bedriftsforsamlingen. Behandlingsmåten må vurderes konkret av lederen av bedriftsforsamlingen. Om hva som ligger i begrepet «betryggende» vises til merknaden til aksjeloven § 6-19.

Begrepet «være til stede» endres til «delta» i første ledd tredje og fjerde punktum (nåværende andre og tredje punktum). Endringene må ses i sammenheng med ny § 1-5 a som likestiller fysiske og elektroniske møter. Dette innebærer at behandlingen av saker i bedriftsforsamlingen kan skje i møte med fysisk deltakelse, eller i møte hvor deltakelsen skjer ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler omfatter blant annet digitale møteapplikasjoner og løsninger for telefon- eller videomøte.

Til § 7-5

Paragrafen regulerer revisors deltakelse på generalforsamlingen.

Begrepet «møte» i nåværende første ledd første punktum endres til «delta». Endringen må ses i sammenheng med ny § 1-5 a som likestiller fysiske og elektroniske møter.

Nytt andre ledd første punktum fastsetter at revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Andre punktum slår fast at styret kan kreve at revisor deltar fysisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

14.5 Endringer i stiftelsesloven

Til § 27

Andre ledd regulerer tilknytningskrav for medlemmer av styret i stiftelser. Endringene i andre ledd tilsvarer endringene i tilknytningskravene for medlemmer av styret i aksjeloven § 6-11. Det vises til merknaden til aksjeloven § 6-11.

Til § 31

Andre og tredje ledd fastsetter krav til styrets saksbehandling. Endringene i disse bestemmelsene tilsvarer forslaget til endringer i aksjeloven § 6-19 første og andre ledd. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

I femte ledd fjerde punktum endres «underskrives» til «signeres». Formålet er å gjøre bestemmelsen teknologinøytral. Endringen innebærer at protokoll fra styremøte i stiftelser også kan signeres ved bruk av elektronisk signatur.

Til § 36

I nyttfemte ledd tas det inn en bestemmelse om saksbehandlingen i organer som er opprettet etter første ledd. Etter første punktum kan vedtektene fastsette nærmere regler om saksbehandlingen i organet. Dersom ikke annet følger av vedtektene, gjelder reglene i stiftelsesloven om saksbehandling i styret så langt de passer for organet, jf. andre punktum.

14.6 Endringer i SE-loven

Til § 9

SE-loven § 9 gir regler for europeiske selskaper som er organisert etter to-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 39 til 42.

Det foreslås et nytt femte ledd om at tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd ikke gjelder for daglig leder, medlemmer av ledelsesorganet og medlemmer av kontrollorganet i slike selskaper.

Til § 10

SE-loven § 10 gir regler for europeiske selskaper som er organisert etter ett-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 43 til 45.

Det foreslås et nytt fjerde ledd om at tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd ikke gjelder for daglig leder og medlemmer av administrasjonsorganet i slike selskaper.

14.7 Endringer i samvirkeloven

Til ny § 6a

Paragrafen er ny og angir hvilke møteformer som omfattes av begrepet «møte» i loven. Bestemmelsen tilsvarer forslaget til aksjeloven ny § 1-5 a. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8

I tredje ledd endres begrepene «skriv under» og «skrive under» til «signerer» og «signert» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 11

I første ledd første punktum endres begrepet «skrive under» til «signere» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 12

I første ledd endres begrepet «er underskrive» til «signert» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 15

I første ledd nr. 1 endres begrepet «møte» til «delta». Endringen må ses i sammenheng med forslaget til ny § 6a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 36

Paragrafoverskriften endres til «Rett til å delta. Fullmektig». I tillegg endres begrepene «møte» og «[m]øteretten» i første ledd til «delta» og «[r]etten til å delta». Endringene må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler. Tilsvarende gjelder endringen i tredje ledd første punktum.

Til § 37

I tredje ledd første punktum endres begrepene «møte» og «ta med» til «delta» og «delta med». Endringene må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 38

Nytt tredje ledd åpner for å vedtektsfeste adgang til skriftlig stemmegivning, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, før årsmøtet. Bestemmelsen tilsvarer aksjeloven § 5-11 b og allmennaksjeloven § 5-8 b om adgang til å stemme før generalforsamlingen.

Tredje ledd innebærer at stemmegivning før årsmøtet bare kan skje dersom det er åpnet for dette i vedtektene. I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om fremgangsmåten for å forhåndsstemme, for eksempel i hvilken periode man kan forhåndsstemme.

Til § 40

Paragrafen regulerer rett og plikt for ledelsen i foretaket til å delta på årsmøtet.

Paragrafoverskriften endres til «Rett og plikt for leiinga til å delta på årsmøtet». I tillegg endres begrepene «vere til stades» og «møte» i første ledd til «delta». Endringene må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller møter der de som deltar er fysisk til stede og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Etter første ledd første punktum har styrelederen og daglig leder plikt til å delta på årsmøtet. Styrelederen og daglig leder har etter nyttandre punktum plikt til å være fysisk til stede på årsmøtet, dersom årsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Etter første ledd fjerde punktum (nåværende tredje punktum) kan andre styremedlemmer enn styreleder delta på årsmøtet. Nytt femte punktum gir slike styremedlemmer rett til å delta elektronisk på årsmøtet dersom årsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Til § 43

Paragrafoverskriften endres til «Vedtak av forenkla årsmøte». I tillegg endres begrepene «utan personleg frammøte» og «med personleg frammøte» i første, andre og fjerde ledd til «møte» og «som møte». Endringene må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller møter der de som deltar er fysisk til stede, og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Etter nåværende andre ledd første punktum skal styret sende saksdokumentene med forslag til vedtak og begrunnelse for forslaget til alle medlemmer med kjent adresse, og til daglig leder og revisor. Etter andre ledd nytt andre punktum skal revisor få tilsendt dokumentene dersom saken som skal behandles, gjør dette nødvendig. Endringene i første punktum er en konsekvens av nytt andre punktum.

I tredje ledd andre punktum endres begrepet «underskrivast» til «signerast». Formålet er å gjøre bestemmelsen teknologinøytral. Endringen innebærer at årsmøteprotokollen også kan signeres ved bruk av elektronisk signatur.

Endringen i fjerde ledd innebærer at revisor ikke lenger har rett til å kreve at en sak skal legges frem for et årsmøte som holdes som møte.

Til § 44 og § 45

Nåværende § 45 om stedet for årsmøtet oppheves. Bestemmelsene i nåværende § 45 er tatt inn i § 44 tredje ledd bokstav a. I og med at paragrafnummer 45 blir ledig, flyttes nåværende § 44 om hvem som skal kalle inn årsmøtet, slik at denne paragrafen blir ny § 45.

Dette gjør at paragrafnummer 44 blir ledig. Ny § 44 om gjennomføring av årsmøte legges inn i kapittel 5 avsnitt II. Ny § 44 tilsvarer forslaget til aksjeloven § 5-8. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 46

I nytttredje ledd tas det inn ytterligere krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av innkallingen til årsmøtet. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Etter nytt tredje ledd første punktum skal innkallingen opplyse om møteform, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk.

I § 38 er det tatt inn et nytt tredje ledd om at samvirkeforetak kan vedtektsfeste adgang for medlemmene til å forhåndsstemme. Er det fastsatt slik vedtektsbestemmelse, fastsetter § 46 nytt tredje ledd andre punktum at innkallingen skal opplyse om fremgangsmåten for å forhåndsstemme.

Til § 48

Paragrafen regulerer hvem som åpner årsmøtet, og valg av møteleder.

I første ledd er det tatt inn et nytt femte punktum om at den som åpner årsmøtet skal delta fysisk dersom årsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Andre ledd regulerer valg av møteleder for årsmøtet. Etter bestemmelsen skal årsmøtet velge en møteleder, som ikke trenger å være medlem eller utsending. Det følger også av andre ledd at vedtektene kan fastsette hvem som skal eller kan være møteleder, eller at et annet organ enn årsmøtet skal velge møtelederen.

I andre ledd nytt tredje punktum tas inn en bestemmelse om at møtelederen skal delta fysisk dersom årsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Nytt fjerde punktum regulerer tilfeller der årsmøtet velger møteleder på møte som blir holdt som fysisk møte. Årsmøtet må i så fall velge en møteleder blant dem som er fysisk til stede på årsmøtet. Ønsker et medlem eller en utsending å velge en bestemt person som møteleder, må medlemmet eller utsendingen sikre at vedkommende møter opp på stedet for årsmøtet.

Til § 49

I første punktum endres begrepet «har møtt» til «deltar». Endringen må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller møter med fysisk deltakelse og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Til § 52

I andre ledd nytt første punktum tas det inn en bestemmelse om at årsmøteprotokollen skal angi tid for årsmøtet og møteform. Formålet er blant annet å gi notoritet om tidspunktet for årsmøtets beslutninger. Nåværende første og andre punktum blir nye andre og tredje punktum.

I tredje ledd første punktum endres begrepet «skrive under» til «signere». Endringen er ment å gjøre bestemmelsen teknologinøytral. Endringen innebærer at årsmøteprotokollen også kan signeres ved bruk av elektronisk signatur. I første punktum endres også begrepet «er til stades» til «deltek». Endringen må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller fysiske og elektroniske møter.

Til § 75

Paragrafoverskriften foreslås endret fra «Krav til bustad» til «Krav om tilknyting».

Paragrafen regulerer tilknytningskrav for daglig leder og medlemmer av styret i samvirkeforetak. Forslaget til endringer i § 75 tilsvarer forslaget til endringer i aksjeloven § 6-11. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 82

Nåværende første ledd andre punktum, om at styret skal behandle årsregnskap og årsberetning i fysisk møte, oppheves.

For øvrig tilsvarer endringene i første og andre ledd endringene i aksjeloven § 6-19 første og andre ledd. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 91

Begrepene «skrivast under» og «skrive under» i tredje ledd første og andre punktum endres til «signerast» og «signere» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral. Endringene innebærer at styreprotokollen også kan signeres ved bruk av elektronisk signatur.

Til § 101

Paragrafen regulerer revisors deltakelse på årsmøtet.

Begrepet «møte» i første ledd første og andre punktum endres til «delta». Endringene må ses i sammenheng med ny § 6a som likestiller møter med fysisk deltakelse, og møter som holdes ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

Nytt andre ledd første punktum fastsetter at revisor kan delta elektronisk på årsmøtet. Andre punktum slår fast at styret kan kreve at revisor deltar fysisk dersom årsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Til § 111

I første punktum endres begrepet «underteikninga» til «signeringa» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 121

I første ledd første punktum endres begrepet «underteikne» til «signere» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 122

I første punktum endres begrepet «underteikninga» til «signeringa» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

Til § 147

I første ledd endres begrepet «underteikne» til «signere» for å gjøre bestemmelsen teknologinøytral.

14.8 Endringer i finansforetaksloven

Til § 8-13

Endringen i fjerde ledd fjerde punktum har bakgrunn i forslaget om å oppheve allmennaksjeloven § 6-19 første ledd nåværende andre til fjerde punktum om at styret skal behandle årsregnskap, årsberetning og visse saker om lønn og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i fysisk møte. Som følge av dette endres henvisningen til «allmennaksjeloven § 6-19 første ledd første punktum og annet ledd» i finansforetaksloven § 8-13 fjerde ledd fjerde punktum til «allmennaksjeloven § 6-19 første og annet ledd».

Reglene om styrets saksbehandling i allmennaksjeloven § 6-19 første og andre ledd endres. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene. Endringene vil gjelde tilsvarende for direksjonens saksbehandling.

14.9 Til lov 14. desember 2018 nr. 95 om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.)

Aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 gir regler om kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet mv. I lov 14. desember 2018 nr. 95 del I og del II ble det vedtatt endringer i aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10. Disse endringene foreslås opphevet. Endringene er ikke satt i kraft og er overskrevet av endringer i aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 ved lov 6. desember 2019 nr. 77 del I og del II. Sistnevnte lovendringer, med unntak for aksjeloven § 8-10 andre ledd og allmennaksjeloven § 8-10 andre ledd, trådte i kraft 1. januar 2020. Endringene i aksjeloven § 8-10 andre ledd og allmennaksjeloven § 8-10 andre ledd ved lov 6. desember 2019 nr. 77 del I og del II trådte i kraft 1. januar 2021.

Til dokumentets forside