Prop. 140 L (2020–2021)

Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

Til innholdsfortegnelse

8 Selskapsmøte i ansvarlige selskaper

8.1 Gjeldende rett

Det følger av forarbeidene til selskapsloven § 2-11 at selskapsmøtet i ansvarlige selskaper som hovedregel skal behandle saker i møte, jf. Ot.prp. nr. 47 (1984–85) Om lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) i merknaden til § 2-11 i kapittel V punkt 2.2. Med møte menes fysisk møte. Etter § 2-11 fjerde ledd kan beslutninger treffes av selskapsmøtet på annen måte enn i møte, dersom saken haster så mye at det ikke er tid til å holde møte med rimelig varsel. Det samme gjelder dersom alle selskapsmøtets deltakere er enige i slik behandlingsmåte, forutsatt at det ikke er medlemmer valgt av de ansatte i selskapsmøtet, jf. § 2-11 fjerde ledd.

Selskapsloven § 2-11 andre ledd regulerer hvem som kan innkalle selskapsmøtet. Om ikke annet er avtalt i selskapsavtalen, kan den enkelte deltaker, styremedlem eller forretningsfører innkalle selskapsmøtet. De ansattes representanter samlet kan også innkalle selskapsmøtet. I selskapsavtalen kan også andre gis rett til å innkalle selskapsmøtet.

Selskapsloven §§ 3-6 flg. har bestemmelser om selskapsmøtet i kommandittselskaper. De alminnelige reglene om selskapsmøte i selskapsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende for selskapsmøte i kommandittselskaper dersom ikke annet følger av kapittel 3, jf. § 1-1 andre ledd. Det er lagt til grunn i juridisk teori at § 2-11 fjerde ledd om å holde selskapsmøte på annen måte enn i møte, gjelder tilsvarende for selskapsmøte i kommandittselskaper, jf. Bråthen, T. (1987). Selskapslovens regler om kommandittselskap. Jussens Venner 1987/02, 55-99.

8.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at det i større grad enn i dag, åpnes for å holde selskapsmøtet i ansvarlige selskaper på annen måte enn med fysisk møte. Departementet foreslo at den som etter loven eller selskapsavtalen har myndighet til å innkalle selskapsmøtet, kan bestemme at møtet skal holdes enten ved bruk av elektroniske hjelpemidler, skriftlig eller på annen måte, uten at de som har rett eller plikt til å delta, er fysisk samlet. Myndigheten kan begrenses i selskapsavtalen.

Selskapsloven stiller krav om enstemmighet blant deltakerne i et selskap. Departementet foreslo derfor at deltakere og andre som har rett eller plikt til å delta i selskapsmøtet, kan kreve fysisk eller elektronisk møtebehandling. Departementet foreslo at det også etter selskapsloven bør være en forutsetning at saksbehandlingen er forsvarlig.

8.3 Høringsinstansenes syn

KPMG AS og KPMG Law Advokatfirma AS (KPMG) og Advokatfirmaet Wiersholm AS støtter harmonisering av reglene for forskjellige selskapsformer, fordi differensiering kompliserer praktiseringen av regelverket. KPMG mener imidlertid at de særlige kravene om enstemmighet blant deltakerne, tilsier at deltakere i selskapsmøtet skal kunne stille krav til møteformen, og mener at selskapsloven ikke bør harmoniseres med reglene i aksjeloven på dette punktet.

Norges Bondelag og Advokatfirmaet Schjødt AS (Schjødt) støtter forslaget om at selskapsdeltakere kan kreve at selskapsmøtet blir holdt som fysisk møte.

Advokatfirmaet Haavind AS (Haavind) er enig i at kravet til enstemmighet og ubegrenset ansvar for deltakerne (i de fleste av selskapene), gjør at det er grunn til å ha regler for selskapsmøter som avviker noe fra reglene for aksjeselskaper.

8.4 Departementets vurdering

Innledning

Departementet foreslår endringer i reguleringen av selskapsmøter. Departementet opprettholder imidlertid forslaget i høringsnotatet om å gjøre mindre endringer i selskapsloven, enn det som blir foreslått for aksjelovene og samvirkeloven.

Departementet foreslår at de fleste av de nye bestemmelsene om gjennomføring av selskapsmøtet, kan fravikes i selskapsavtalen. Se lovforslaget til ny § 2-11 a femte ledd. Unntaket er regelen om kravet til forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet og kravet om at ansattevalgte medlemmer må samtykke til skriftlig behandling, se nærmere nedenfor.

Fysisk og elektronisk selskapsmøte likestilles

Departementet foreslår en ny § 2-11 a som sier at selskapsmøtet skal gjennomføres som fysisk eller elektronisk møte. Også for selskapsmøter er dermed utgangspunktet at møteformene likestilles. Departementet viser til drøftelsen av fordeler og ulemper ved valg av fysisk eller elektronisk møte ved gjennomføring av generalforsamling i punkt 6.4.2. Departementet legger vekt på at også ansvarlige selskaper kan ha behov for den fleksibiliteten som adgangen til elektroniske møter gir. I ansvarlige selskaper har deltakerne ansvar for selskapsforpliktelsene, og det er krav om enstemmighet ved endring av selskapsavtalen, jf. selskapsloven § 2-3 første ledd. Departementet vurderer derfor at lovens utgangspunkt bør være at alle som har rett eller plikt til å delta på selskapsmøtet, kan kreve at saken blir behandlet i fysisk møte, eller at de selv får delta elektronisk på et fysisk møte.

Departementet viser til at selskapet kan regulere møteformen i selskapsavtalen, dersom det ikke ønsker å bruke muligheten til å holde elektronisk selskapsmøte.

Ikke alle ansvarlige selskaper har et styre. Selskapsloven § 2-11 andre ledd gir en rekke personer myndighet til å innkalle selskapsmøtet. Dette kan også være regulert i selskapsavtalen. Departementet foreslår at den som innkaller selskapsmøtet, bestemmer møteformen. Det foreslås at dette kan fravikes i selskapsavtalen.

Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a første og femte ledd.

Som følge av at fysiske og elektroniske selskapsmøter likestilles, foreslår departementet at innkallingen til selskapsmøtet skal opplyse om det skal holdes som fysisk eller elektronisk møte, og om fremgangsmåten for å delta og stemme.

Se lovforslaget til selskapsloven § 2-11 første ledd.

Krav til forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet

I selskaper er det krav om enstemmighet ved endring av selskapsavtalen, jf. selskapsloven § 2-3 første ledd. Isolert sett kan kravet til enstemmighet tale for at det ikke er nødvendig å stille krav til forsvarlig saksbehandling i selskapsmøtet. De nærmere kravene til gjennomføringen av selskapsmøtet vil imidlertid normalt ikke være regulert i selskapsavtalen.

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, og foreslår å stille krav i selskapsloven om at gjennomføringen av selskapsmøtet skal være forsvarlig.

Kravet til forsvarlig gjennomføring er et minstekrav. Kjernen i kravet er at selskapsmøtet holdes slik at deltakerne har mulighet til å ivareta sine rettigheter etter loven og selskapsavtalen. Forsvarlighetskravet må sees i lys av deltakernes ansvar for selskapsforpliktelser, jf. § 2-4.

Kravet til forsvarlighet er ikke begrenset til å sikre deltakernes mulighet til å utøve sine rettigheter. For eksempel må selskapsmøtet gjennomføres på en måte som sikrer at styre, daglig leder, eventuelle medlemmer valgt av ansatte, samt andre som har rett eller plikt til å delta eller ytre seg på selskapsmøtet, har mulighet til det.

Ikke alle ansvarlige selskaper har et styre. Det reiser spørsmål om hvem som skal være ansvarlig for at gjennomføringen av selskapsmøtet er forsvarlig. Departementet foreslår at dette skal være den som innkaller selskapsmøtet. Det kan fastsettes i selskapsavtalen at andre enn den som innkaller selskapsmøtet skal være ansvarlig for å sørge for en forsvarlig gjennomføring av møtet, jf. § 2-11 a femte ledd. Det er ikke adgang til å avtale seg bort fra at det skal gjelde et krav til forsvarlig gjennomføring av selskapsmøtet.

Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a andre ledd.

Departementet foreslår at protokollen fra selskapsmøtet skal angi tid og møteform. For styreprotokoll følger tilsvarende krav allerede av selskapsloven § 2-15 andre ledd, som viser til aksjeloven § 6-29. Formålet er blant annet å gi notoritet om tidspunktet for beslutninger i selskapsmøtet. I tillegg foreslår departementet at protokollen skal signeres av den som har innkalt selskapsmøtet, og en deltaker som har deltatt i selskapsmøtet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at også andre signerer protokollen.

Se lovforslaget til selskapsloven § 2-12 andre ledd.

Deltakernes rett til behandling i fysisk møte

Selskapsmøte etter selskapsloven skiller seg fra generalforsamling etter aksjelovene og årsmøte etter samvirkeloven, ved at det er krav til enstemmighet blant selskapsdeltakerne dersom forslag til beslutning skal anses vedtatt, jf. selskapsloven § 2-12 første ledd. Enstemmighetskravet kan fravikes i selskapsavtalen. Flere høringsinstanser, blant annet Schjødt, Haavind og KPMG har uttalt at kravet om enstemmighet innebærer at deltakerne bør kunne kreve fysisk selskapsmøte.

Departementet deler høringsinstansenes syn om at kravet til enstemmighet i selskapsmøtet tilsier at det bør gis større rett til å kreve fysisk selskapsmøte enn generalforsamling og årsmøte. I vurderingen legger departementet også, på samme måte som Haavind og Schjødt, vekt på deltakernes ubegrensede ansvar for selskapsforpliktelsene.

Departementet foreslår derfor at deltakere og andre som har rett eller plikt til å delta i selskapsmøtet, kan kreve at saken blir behandlet i fysisk møte.

Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a første ledd.

Elektronisk deltakelse og skriftlig behandling

På samme måte som for de øvrige foretaksformene, foreslår departementet en rett til å delta elektronisk dersom selskapsmøtet gjennomføres som fysisk møte.

Selskapsloven § 2-11 fjerde ledd åpner for skriftlig behandling dersom saken haster så mye at det ikke er tid til å holde møte med rimelig varsel. Departementet foreslår å utvide adgangen til skriftlig behandling dersom alle medlemmer er enige om dette.

Departementet har vurdert om den utvidede adgangen til skriftlig behandling, i likhet med nåværende § 2-11 fjerde ledd, bare skal gjelde dersom selskapsmøtet ikke har medlemmer valgt av de ansatte. Departementet viser til begrunnelsen for denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 47 (1984–85) Om lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) i kapittel V punkt 2.2 i merknaden til § 2-11. Her fremgår det at bakgrunnen for at adgangen til behandling uten møte der de ansatte er representert ble begrenset til «hastesaker», var at «deres mulighet for å påvirke beslutningsprosessen ligger i at de skal være til stede på møtene og her argumentere for sitt syn». Medlemmer valgt av de ansatte har ikke stemmerett. Synspunktet var dermed at dersom saksbehandlingen foregår uten møter, mister de ansatte sin mulighet til å bli hørt.

Det kan likevel ikke utelukkes at også medlemmer valgt av de ansatte kan ønske en skriftlig behandling, for eksempel i saker hvor disse medlemmene ikke har synspunkter. For å åpne for skriftlig behandling, uten at dette reduserer muligheten medlemmer valgt av de ansatte har til å bli hørt, foreslår departementet at disse medlemmene må samtykke skriftlig dersom saken skal behandles uten møte. Dette innebærer en vetorett mot skriftlig behandling i de saker hvor medlemmer valgt av de ansatte ønsker å uttrykke sitt syn i møte.

Det er ikke adgang til å gi forhåndstilsagn til fravikelse av kravet om møtebehandling. Departementet foreslår at denne bestemmelsen heller ikke kan fravikes i selskapsavtalen.

Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a første og tredje ledd.

Departementet foreslår at bestemmelsene omtalt ovenfor skal gjelde så langt de passer for andre selskapsorganer. Se lovforslaget til selskapsloven ny § 2-11 a fjerde ledd.

Til dokumentets forside