6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementets forslag om at domstolleders begrunnelse for å omfordele en sak mot en dommers vilje skal fremgå skriftlig, krever endringer i domstolenes saksbehandlingssystem. Beregninger viser at mindre komplekse endringer vil koste om lag 400 000 kroner. Hvor store endringer som må gjennomføres ved lovforslaget, vil avhenge av flere faktorer. Departementet legger til grunn at disse kostnadene kan dekkes innenfor domstolenes gjeldende budsjettrammer. Endringene i domstolloven knyttet til saksfordeling mellom dommerne i den enkelte rettskrets antas ellers ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Lovforslaget om tilfeldig saksfordeling praktiseres allerede i dag.
Forslagene om å utvide adgangen til avspilling av opptak i ankeinstansen antas først og fremst å ha administrative konsekvenser for domstolene i form av behov for opplæring, teknisk bistand og utvikling av rutiner, særlig i en innledende fase, for de domstolene og dommerne som ikke tidligere har brukt avspilling under ankebehandlingen. Departementet legger til grunn at Domstoladministrasjonen i samråd med domstolene sørger for nødvendig kompetanseutvikling, og at dette dekkes innenfor Domstoladministrasjonens og domstolenes gjeldende budsjettrammer. For øvrig gjør departementets betraktninger i Prop. 63 L (2017–2018) på side 28 seg fortsatt gjeldende:
«Departementet antar at saksforberedende dommer i lagmannsretten ved å se hen til lengden på et opptak av en forklaring får bedre grunnlag for å beregne tidsbruk i ankeforhandlingen. På sikt antas det derfor at denne økte forutberegneligheten har potensiale til å effektivisere ankeforhandlingene. Departementet viser til at prosesslovene slik de lyder i dag åpner for at det avholdes planmøter, og forutsetter at verktøyene i prosesslovene tas i bruk. Eksistensen av opptak fra forhandlingene i tingretten antas likevel å medføre et ikke ubetydelig merarbeid for lagmannsretten. For å oppnå en effektiviseringsgevinst, må forberedende dommer i lagmannsretten avklare under saksforberedelsen hvilke deler av opptakene som skal spilles av og i hvilken utstrekning det skal gis supplerende forklaringer. Det vises til merknader om dette i punkt 4.6. Departementet er klar over at det er en risiko for at en avspilling av et opptak i noen tilfeller vil bli mer tidkrevende enn å gjennomføre nye avhør. Dette gjelder særlig dersom dommeren i tingretten ikke har styrt avhørene effektivt, slik noen av høringsinstansene har uttrykt bekymring for. I slike tilfeller er det ikke gitt at opptak av forklaringer bør avspilles i stedet for ny direkte bevisførsel, og det kan også være grunn til å begrense avspillingen til deler av opptakene. Dersom man under saksforberedelsen er omforent om at en person ikke må møte for å forklare seg på nytt under ankeforhandlingen, trenger ikke denne å møte. Dermed spares eventuelle utgifter til dekning av reisekostnader, overnatting og dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Dette kan også spare fornærmede og vitner belastningen det kan innebære å måtte forklare seg for retten enda en gang. Den som ikke er til stede for å avgi forklaring, kan også delta ved fjernmøteteknologi innenfor rammen for forsvarlig saksavvikling.»
Hverken endringene som gjelder Høyesterett over i punkt 5 eller inkurierettelsene under i punkt 7.4 har etter departementets vurdering økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.