7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Til endringene i domstolloven

Til § 3

Første ledd annet punktum slår fast at Høyesterett skal bestå av en justitiarius og 19 andre dommere. Endringen innebærer at myndigheten til å fastsette antall dommerstillinger for Høyesterett legges til Stortinget, og at det eksakte antallet dommere lovreguleres. Domstolloven § 33 c annet ledd fjerde punktum foreslås derfor også opphevet. Tittelen «formann» i nåværende § 3 annet punktum erstattes med «justitiarius».

Det vises for øvrig til punkt 5.4 ovenfor.

Til § 4

Kompetansen til å dele Høyesterett i avdelinger overføres fra Kongen til høyesterettsjustitiarius. Det vises til punkt 5.4 ovenfor.

Tittelen «Høyesteretts domstolleder» i domstolloven § 4 tredje punktum, § 6 første ledd første punktum og tredje ledd første punktum, og § 8 første ledd første punktum, erstattes med «høyesterettsjustitiarius». I § 8 annet ledd erstattes «domstollederen» med «justitiarius».

Til § 6

Se merknad til § 4.

Til § 8

Se merknad til § 4.

Til § 11

Femte ledd får nytt innhold. Dagens forskriftshjemmel oppheves. Det vises til punkt 3.2.4 ovenfor. Departementet foreslår at det i femte ledd gis regler om saksfordelingen i lagmannsrettene. Reglene er identiske med de som er foreslått for tingrettene, og det vises derfor til merknaden til § 19 femte ledd og punkt 3.1.6 ovenfor.

Til § 19

Ordlyden i § 19 fjerde ledd fjerde punktum endres ved at henvisningen til «første ledd tredje og fjerde punktum» endres til «første ledd andre og tredje punktum». Endringen som foreslås vil være i henhold til lovens oppbygning og innhold, og innebærer kun en rettelse av det som i dag er en feil henvisning.

Femte ledd får nytt innhold. Dagens forskriftshjemmel oppheves. Det vises om dette til punkt 3.1.6 og 3.2.4 ovenfor. Departementet foreslår at det i femte ledd gis regler om saksfordelingen i tingrettene. Bestemmelsen regulerer både fordeling og omfordeling av saker, og gjelder også for jordskifterettene, jf. jordskiftelova § 2-2.

Etter første punktum skal saker som hovedregel fordeles tilfeldig mellom dommerne. Etter annet punktum kan det gjøres unntak fra tilfeldighetsprinsippet dersom «saklige grunner» tilsier det. Uttrykket er ment å tydeliggjøre at saksfordelingen skal sikre en uavhengig og upartisk saksbehandling i domstolene. Som eksempel på et saklig unntak nevnes hensynet til å sikre en rimelig arbeidsbelastning mellom dommerne. Det innebærer at det blant annet kan tas hensyn til at noen saker er særlig tidkrevende, og at dommere kan være i ulike livsfaser og ha ulik kapasitet. Videre nevner lovteksten behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Formålet er blant annet å legge til rette for moderat spesialisering innad i den enkelte domstol. Tilsvarende kriterier skal legges til grunn for saksfordelingen der en mindre krets av dommere behandler saker innenfor særskilte rettsområder. Eksemplene i lovteksten antas å dekke de mest praktiske grunnene for unntak, men opplistingen er ikke uttømmende.

Tredje punktum slår fast at omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen. Overføring av en sak fra saksforberedende dommer til hovedforhandlingsdommer eller lignende standariserte ordninger for dommerbytte skal ikke anses som omfordeling i bestemmelsens forstand.

Det vises for øvrig til punkt 3.1.6 ovenfor.

Til § 20

Bestemmelsens første ledd oppheves. Annet ledd blir første ledd. Det vises til punkt 3.3.4 ovenfor.

Til § 25

Nåværende fjerde ledd oppheves, og innholdet videreføres i femte ledd. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.

I femte ledd foreslår departementet at det tas inn en ny bestemmelse om saksfordelingen mellom rettsstedene i tingrettene. Bestemmelsen svarer til § 2 første og annet ledd i forskrift 19. mars 2021 nr. 762 om fordelingen av sakene i domstolene. For den konkrete vurderingen av hvilket rettssted det er hensiktsmessig å behandle en sak ved, vises det til hensynene som fremheves i Prop. 11 L (2020–2021) punkt 6.3.4. For øvrig vises det til punkt 3.2.4 ovenfor. Når det gjelder saksfordelingen mellom dommerne, vises det til forslaget til § 19 femte ledd og merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 33 c

Kongens adgang til å fastsette antall dommerstillinger for Høyesterett oppheves, som følge av at dommerantallet i Høyesterett fastsettes ved lov i § 3 første ledd annet punktum. Se merknaden til § 3 med videre henvisninger.

7.2 Til endringen i straffeprosessloven

Til § 331

Avgrensningen «utpekte domstoler» i straffeprosessloven § 331 femte ledd fjernes fra bestemmelsen. Det åpnes dermed for at forskrift om at opptak foretatt etter straffeprosessloven § 23 på nærmere vilkår skal spilles av i stedet for at det gis direkte forklaring for retten, vil gjelde for samtlige lagmannsretter. Det vises for øvrig til punkt 4.4 ovenfor.

7.3 Til endringene i tvisteloven

Til § 23-2

Avgrensningen «utpekte domstoler» i tvisteloven § 23-2 fjerde ledd fjernes fra bestemmelsen. Se tilsvarende i merknad til straffeprosessloven § 331 i punkt 7.2 ovenfor. Det vises for øvrig til punkt 4.4 ovenfor.

Til § 24-1

Avgrensningen «utpekte domstoler» i tvisteloven § 24-1 fjerde ledd fjernes fra bestemmelsen. Se tilsvarende i merknad til straffeprosessloven § 331 i punkt 7.2 ovenfor. Det vises for øvrig til punkt 4.4 ovenfor.

7.4 Inkurierettelser

Til mortifikasjonslova § 4

Med virkning fra 26. april 2021 ble Brønnøy tingrett, Rana tingrett og Alstahaug tingrett slått sammen til én tingrett. Den nye domstolen fikk navnet Helgeland tingrett. «Brønnøy tingrett» i lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. § 4 endres derfor til «Helgeland tingrett». Oppgaver som i lovgivningen er lagt til Brønnøy tingrett er videreført i Helgeland tingrett også uten lovendringen, men departementet anser det som pedagogisk og praktisk mest hensiktsmessig at lovgivningen henviser til den eksisterende tingretten.

Til produktansvarsloven § 3-7

Med virkning fra 26. april 2021 ble Oslo tingrett og Oslo byfogdembete til én domstol. Den nye domstolen fikk navnet Oslo tingrett. «Oslo byfogdembete» endres derfor til «Oslo tingrett» i lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar § 3-7 første ledd annet punktum. Oppgaver som i lovgivningen er lagt til Oslo byfogdembete er videreført i Oslo tingrett også uten lovendringen, men departementet anser det som pedagogisk og praktisk mest hensiktsmessig at lovgivningen henviser til den eksisterende domstolen.

Til COTIF-loven § 4

«Oslo byfogdembete» endres til «Oslo tingrett» i lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF-loven) § 4 første ledd annet punktum. Det vises til begrunnelsen i merknad til produktansvarsloven § 3-7.

Til markedsføringsloven § 43 a

«Oslo byfogdembete» endres til «Oslo tingrett» i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) § 43 a annet ledd første punktum. Det vises til begrunnelsen i merknad til produktansvarsloven § 3-7.