Prop. 189 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2021/2022)

Til innholdsfortegnelse

2 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2021/2022

2.1 Hovedavtalen for reindriften

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres på grunnlag av Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i Hovedavtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg for reindriften et totalregnskap for reindriften. Hovedavtalen åpner for at partene også kan kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske reindriftsamers landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan Norske reindriftsamers landsforbund løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske reindriftsamers landsforbund får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til Hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

2.2 Grunnlaget for reindriftspolitikken

Grunnlaget for reindriftspolitikken er Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter og Stortingets behandling av denne. I tillegg behandler Stortinget reindriftspolitikken to ganger i året; ved den årlige proposisjonen om reindriftsavtalen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Ved Stortingets behandling har det de siste årene vært bred politisk enighet om å vektlegge næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovednæring.

Økologisk bærekraftig drift og økt produksjon danner grunnlaget for en økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, og for de unike mulighetene i reindriften. Et viktig element i reindriftspolitikken er strategier og tiltak som gjør at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale. Reindriftens inntekter må i størst mulig grad skapes ved å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet. Dette vil sikre grunnlaget for den unike næringen og kulturbæreren som reindriften er.

Ved behandlingen av inneværende avtale, Reindriftsavtalen 2020/2021, støttet en samlet næringskomité regjeringens tilråding, jf. Innst. 345 S (2019–2020), og uttalte:

«Komiteen merker seg at avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift som hovednæring, og at de direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Videre økes avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien. Komiteen merker seg også at det slås fast i proposisjonen at avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår. Komiteen er kjent med at det er konstatert beitekrise i store deler av Reindrifts-Norge, og er derfor fornøyd med at kriseberedskapen er styrket i denne avtalen. Komiteen merker seg også at egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond reduseres for å styrke kriseberedskapsfondet med 10 mill. kroner over gjeldende avtale (2019–2020). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr. Komiteen merker seg at overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene i hovedsak er utnyttet maksimalt. Komiteen er derfor enig med regjeringen i at reindriftsnæringen må øke produksjon og lønnsomhet på andre måter enn gjennom økte dyretall. Komiteen støtter at det ses på alternative virksomheter tilknyttet reindriften, som for eksempel reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling og lokalmat. Det er positivt at avtalepartene er enige om å videreføre og styrke de mulighetene reineierne har for å få tilskudd til utviklingsprosjekter for tilleggsnæringer, herunder lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Komiteen ser det som viktig å bedre mulighetene for ferie og fritid i reindriftsnæringen. Det er derfor positivt at det er enighet mellom partene om å øke distriktstilskuddet, og at det kan gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.»

2.3 Granavolden-plattformen

Granavolden-plattformen viser til at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget for dette sikres gjennom en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområdene. Derfor vil regjeringen, i samarbeid med reindriftsnæringen, legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring. Næringen må fortsette markedsorienteringen.

Følgende tiltak er konkretisert i plattformen:

  • Legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring som gir grunnlag for økonomisk lønnsomhet og samisk kultur.

  • Følge opp reindriftsmeldingen, blant annet gjennom endringer i reindriftsloven.

  • Skjerpe kravene til offentliggjøring av reintall.

  • Sanksjonere mot ny reintallsposisjonering for å hindre tilpasning på en måte som fortrenger aktører som har forholdt seg lojalt til tidligere fattede vedtak.

  • Arbeide for å få på plass norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

  • Bekjempe dyresykdommen skrantesyke.

  • Vurdere innretningen på tilskudd til reindrift med tanke på både å stimulere til næringsutvikling ved å belønne matproduksjon samtidig som man ivaretar kulturbaserte aspekter ved reindriften.

2.4 Sametingets innspill

Sametinget er observatør på statens side, og kommer hvert år med et innspill til forhandlingene. Innspillet er behandlet av Sametingets plenum.

Sametinget ba i sitt innspill om at avtalepartene prioriterte ulike tiltak som sikrer økonomisk utvikling i reindriften, både gjennom tiltak som kan øke inntjeningen per rein, og utvidelse av eksisterende tilskuddsordninger.

Sametinget ba om tiltak som sikrer den kulturelle bærekraften i næringen, herunder prioritering av tilskudd som bidrar til tradisjonell kunnskapsoverføring og sikrer tradisjonell driftsform.

Sametinget hadde også innspill knyttet til ivaretakelse av reindriftens arealer, og ba om at distriktene blir satt bedre i stand til å ivareta reindriftens interesser. Sametinget pekte på behovet for å øke kriseberedskapsfondet, opprette et klimatilpasningsfond, og behovet for et tilskudd til dyretransport. Sametinget ønsket en evaluering av tidligpensjonsordningen og tilskudd til tilpasninger for funksjonshemmede ved reingjerder.

Sametinget ba om at det ble gjennomført økonomiske støttetiltak som oppfølging av beitekrisen for å kompensere for inntektstap, ekstraordinære utgifter og lav kalvetilgang.

Til dokumentets forside