Prop. 189 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2021/2022)

Til innholdsfortegnelse

5 Utviklingen i reindriften

5.1 Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2019

5.1.1 Innledning

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund, og legger hvert år fram et årlig totalregnskap for næringen. Totalregnskapet med budsjett utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for forhandlingene om reindriftsavtalen. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen.

5.1.2 Utvikling i resultatmålene

Resultatmålene i Totalregnskapet viser vederlag for arbeid og egenkapital, samlet for hele næringen, per siidaandel og per årsverk. Totalregnskapet viser en positiv utvikling i resultatmålene fra 2018 til 2019. Figur 5.1 viser utviklingen fra 2016 til 2019, totalt (i 1000 kroner) per siidaandel og per årsverk. Tabell 5.1 viser at vederlag til arbeid og egenkapital øker fra 151,3 mill. kroner i 2018 til 160,8 mill. kroner i 2019, en økning på 9,4 mill. kroner. Målt per årsverk øker vederlag til arbeid og egenkapital fra 169 443 kroner i 2018 til 173 045 kroner i 2019, og målt per siidaandel øker vederlag til arbeid og egenkapital fra 270 684 kroner i 2018 til 287 070 kroner i 2019.

Figur 5.1 Vederlag til arbeid og egenkapital 2016-2019 totalt (1000 kroner) per årsverk og per siidaandel.

Figur 5.1 Vederlag til arbeid og egenkapital 2016-2019 totalt (1000 kroner) per årsverk og per siidaandel.

Kilde: Totalregnskapet for reindriften 2019 med budsjett for 2020

Figur 5.2 og tabell 5.1 viser at de produksjonsbaserte inntektene ble redusert fra 190,5 mill. kroner i 2018 til 176,0 mill. kroner i 2019, en nedgang på 14,5 mill. kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak at livdyrverdien er redusert med 28,2 mill. kroner. Det er samtidig en økning i kjøttinntektene på 24,1 mill. kroner. Andre produksjonsbaserte inntekter er redusert med 7,8 mill. kroner fra 2018, og posten binæringsinntekter er redusert med 4,7 mill. kroner. Bonus øker med 2,0 mill. kroner fra 2018 til 2019.

Sum statstilskudd økes fra 92,5 mill. kroner i 2018 til 106,0 mill. kroner i 2019 (+ 13,6 mill. kroner). Økningen kan i stor grad knyttes til posten kalveslakttilskudd, som er økt med 7,4 mill. kroner. Posten andre tilskudd øker med 1,1 mill. kroner og på posten tiltak mot radioaktivitet er det ingen utbetaling i 2019. De øvrige tilskuddene har kun små endringer.

Erstatningene for tap av rein ble redusert fra 91,7 mill. kroner i 2018 til 83,7 mill. kroner i 2019, en nedgang på 7,9 mill. kroner. Erstatningene for arealinngrep ble redusert fra 12,3 mill. kroner til 4,4 mill. kroner, en nedgang på 7,9 mill. kroner. Totalt sett gir dette en nedgang i de totale inntektene fra 387,0 mill. kroner i 2018 til 370,0 mill. kroner i 2019, en reduksjon på 16,9 mill. kroner.

Figur 5.2 Utvikling i produksjonsbaserte inntekter, statstilskudd og erstatninger (1000 kroner) 2016-2019.

Figur 5.2 Utvikling i produksjonsbaserte inntekter, statstilskudd og erstatninger (1000 kroner) 2016-2019.

Kilde: Totalregnskapet for reindriften 2019 med budsjett for 2020

Siidaandelenes kostnader reduseres fra 175,9 mill. kroner i 2018 til 150,3 mill. kroner i 2019, en nedgang på 25,6 mill. kroner. Felleskostnadene reduseres fra 39,8 mill. kroner i 2018 til 36,5 mill. kroner i 2019, en nedgang på 3,3 mill. kroner. Tamreinlagenes kostnader øker fra 8,8 mill. kroner i 2018 til 12,4 mill. kroner i 2019, en økning på 3,6 mill. kroner.

I sum gir dette en reduksjon av de totale kostnadene fra 224,5 mill. kroner i 2018 til 199,2 mill. kroner i 2019, en nedgang på 25,3 mill. kroner. Figur 5.3 viser utviklingen i reindriftens totale inntekter og totale kostnader.

Figur 5.3 Reindriftens totale inntekter og totale kostnader (1000 kroner) 2016-2019.

Figur 5.3 Reindriftens totale inntekter og totale kostnader (1000 kroner) 2016-2019.

5.1.3 Budsjett 2020

I Totalregnskapet presenterer Økonomisk utvalg også et budsjett for 2020, basert på foreliggende regnskapstall og opplysninger fra slakteriene. Det budsjetteres med en nedgang i kjøttinntekter, og en nedgang i livdyrverdien. Binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter forventes å være på samme nivå som i 2019. Det anslås en liten nedgang i utbetalte tilskudd i 2020, og en liten nedgang i erstatningsutbetalinger.

Økonomisk utvalg anslår en gjennomsnittspris på 81,91 kroner per kilo, se kapittel 5.7 for en nærmere omtale av prisutvikling.

Økonomisk utvalg anslår at kostnadene i 2020 vil være på samme nivå som i 2019. Utvalget har imidlertid tatt forbehold om at kostnadene kan øke på bakgrunn av økte kostnader under beitekrisen i 2020.

Totalt forventer Økonomisk utvalg en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital fra 160,8 mill. kroner i 2019 til 120,2 mill. kroner i 2020.

5.1.4 Totalregnskapet fordelt på reinbeiteområde

Figur 5.4 viser utviklingen i vederlag for arbeid og egenkapital fra 2016 til 2019 per siidaandel for alle reinbeiteområdene.

Figur 5.4 Vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel 2016-2019 (kroner).

Figur 5.4 Vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel 2016-2019 (kroner).

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen

Tabell 5.2 viser totalregnskapet per reinbeiteområde for 2019. Det fremgår av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag for arbeid og egenkapital for tamreinlagene, som ligger høyest, utgjør 475 691 kroner per årsverk. For Vest-Finnmark, som ligger lavest, utgjør vederlag for arbeid og egenkapital 119 638 kroner per årsverk. Det gis her en oversikt over endringene fra 2018 til 2019 for reinbeiteområdene.

Øst-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med om lag 4,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 8,4 mill. kroner. Statstilskuddene økes med 12,2 mill. kroner. De totale erstatningene reduseres med 10,1 mill. kroner. Totalt reduseres inntektene med 6,3 mill. kroner, og kostnadene reduseres med 10,5 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 166.

Vest-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital er økt med 4,9 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er redusert med 0,1 mill. kroner. Statstilskudd er redusert med 1,1 mill. kroner, og erstatninger med 6,8 mill. kroner. Samlet gir dette en reduksjon av de totale inntektene på 8,0 mill. kroner. Kostnadene er redusert med om lag 12,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 211.

Troms: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er redusert med 4,2 mill. kroner. Statstilskudd og erstatninger er økt med til sammen 0,8 mill. kroner. Kostnadene er redusert med 1,7 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 51.

Nordland: Vederlag til arbeid og egenkapital er økt med 6,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er redusert med 0,4 mill. kroner. Statstilskudd er økt med 1,5 mill. kroner, og erstatninger er redusert med 0,3 mill. kroner. Kostnadene er redusert med 5,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er redusert fra 42 til 40.

Nord-Trøndelag: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 1,7 mill. kroner. Statstilskuddene er redusert med 0,7 mill. fra 2018, og erstatningene øker med 1,1 mill. kroner. Kostnadene er redusert med 0,5 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene og erstatningene er redusert med til sammen 2,0 mill. kroner, mens statstilskuddene er økt med 1,5 mill. kroner. Kostnadene er økt med 1,0 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Tamreinlagene: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 2,0 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er økt med 2,7 mill. kroner. Statstilskudd er redusert med 0,7 mill. kroner, og erstatninger med 0,3 mill. kroner. Kostnadene er økt med 3,6 mill. kroner.

5.1.5 Siidaandelenes økonomi

Det er store variasjoner mellom reinbeiteområdene, og også innad i områdene. Tabell 5.4 viser nøkkeltall for de ulike reinbeiteområdene. Øst-Finnmark reinbeiteområde er delt inn i Karasjok og Polmak/Varanger reinsogn.

Tabellen viser totale inntekter, kostnader og vederlag for arbeid og egenkapital. Totale inntekter består av kjøttinntekter, statstilskudd og erstatninger. Kjøttinntektene, inkludert bonus per siidaandel, varierer mellom 619 469 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 133 383 kroner i Troms. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 453 kroner per rein i Nordland, og 1 349 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene.

Statstilskudd per rein er i 2019 høyest i Nordland med 724 kroner per rein og lavest i Karasjok med 404 kroner per rein. Statstilskudd per siidaandel er høyest i Polmak/Varanger med 342 518 kroner og lavest i Troms med 146 662 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnadene per rein. Nordland har de høyeste kostnadene per rein med 2 051 kroner, mens Karasjok har de laveste kostnadene per rein med 633 kroner. Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 5.4 viser at vederlag til arbeid og egenkapital per siidaandel i 2019 varierer mellom 548 044 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 206 957 kroner i Vest-Finnmark. Når det gjelder vederlag for arbeid og egenkapital per rein, varierer det fra 1 194 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark til 555 kroner i Vest-Finnmark.

Tabell 5.4 viser at reintall per siidaandel varierer mellom 556 rein i Polmak/Varanger og 239 rein i Troms.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierte i 2019 fra 382 000 kroner i Polmak/Varanger til 234 000 kroner i Nordland. Dette er presentert i tabell 5.4.

Tabell 5.1 Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 2016-2019, med budsjett 2020 (1 000 kroner)

Regnskapsposter

2016

2017

2018

2019

Budsjett 2020

Produksjonsbaserte inntekter:

173 076

156 702

190 543

176 009

143 249

Kjøtt og biprodukter

146 398

113 989

122 767

146 898

101 651

Bonus

8 187

3 988

6 029

6 080

Endring i livdyrverdien

-12 660

-6 609

12 879

-15 327

-2 892

Binæringsinntekter

10 510

13 516

13 776

9 097

9 097

Andre

28 828

27 620

37 132

29 312

29 312

Statstilskudd:

103 915

107 205

92 461

106 025

101 201

Direkte tilskudd

81 502

86 154

69 841

83 946

81 919

Andre tilskudd

13 141

10 426

12 107

13 167

9 842

Ekstraordinære tilskudd

1 090

950

342

20

20

Tilskudd til binæringer

768

700

481

105

107

Verdiskapningsprogram

1014

793

281

365

944

Tiltak mot radioaktivitet

-

-

909

-

-

Konfl.demp. tiltak rovvilt

6 400

8 183

8 501

8 422

8 369

Erstatninger:

68 193

75 062

104 006

88 050

89 039

Tap av rein

61 783

68 501

91 667

83 671

81 280

Arealinngrep

6 411

6 561

12 339

4 379

7 760

Sum inntekter:

345 184

338 969

387 010

370 085

333 489

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

203 845

171 965

175 924

150 323

153 371

Felleskostnader

32 083

35 419

39 821

36 476

37 216

Kostnader i tamreinlag

10 747

8 100

8 750

12 376

12 628

Sum kostnader:

246 675

215 484

224 495

199 175

203 215

Vederlag for arbeid og kapital

98 509

123 486

162 514

170 910

154 579

Renter på lånt kapital

11 324

11 583

11 202

10 150

10 074

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kr)

87 185

111 903

151 312

160 760

120 200

Per årsverk(kr)

95 221

119 172

169 443

173 046

129 946

Per siidaandel (kr)

151 442

192 273

270 684

287 071

215 800

Sum årsverk

916

939

893

929

925

Ant.siidaandeler

576

582

559

560

557

Tabell 5.2 Totalregnskap for 2019 fordelt etter reinbeiteområder (1 000 kroner)

Øst- Finnmark

Vest- Finnmark

Troms

Nord-land

Nord-Trøndelag

Sør- Trøndelag/ Hedmark

Tamreinlagene

Produksjonsbaserte inntekter:

53 269

48 550

12 779

12 354

13 649

16 628

18 781

Kjøtt og biprodukter

47 797

39 140

6 768

6 266

7 488

18 584

20 855

Bonus

4 122

1 872

35

-

-

-

-

Endring i livdyrverdien

- 7 269

- 168

559

- 304

188

- 6 213

- 1 739

Binæringsinntekter

3 284

2 170

1 117

631

173

1 722

-

Andre

5 334

5 536

4 301

5 806

5 800

2 535

-

Statstilskudd:

33 451

34 788

7 480

10 005

7 003

8 645

4 654

Direkte tilskudd

30 601

26 073

4 334

4 383

5 927

8 048

4 579

Andre tilskudd

2 096

6 179

1 862

2 422

608

-

-

Ekstraordinære tilskudd

-

20

-

-

-

-

-

Tilskudd til binæringer

-

105

-

-

-

-

-

Utviklingsprogrammet

63

70

-

32

-

200

-

Tiltak mot radioaktivitet

-

-

-

-

-

-

-

Konfliktdempende tiltak rovvilt

691

2 341

1 283

3 167

468

397

75

Erstatninger:

15 372

22 825

13 508

19 882

11 339

4 701

422

Tap av rein

13 504

21 905

13 307

19 882

10 758

3 892

422

Arealinngrep

1 868

920

201

-

581

809

-

Sum inntekter

102 092

106 163

33 767

42 241

31 991

29 974

23 856

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

45 911

47 382

13 110

22 162

11 767

9 991

-

Felleskostnader

7 250

11 571

5 541

6 175

2 999

2 940

-

Kostnader i tamreinlag

-

-

-

-

-

-

12 376

Sum kostnader

53 161

58 953

18 651

28 337

14 766

12 931

12 376

Vederlag for arbeid og kapital

48 931

47 210

15 116

13 904

17 225

17 043

11 480

Renter på lånt kapital

2 834

3 542

989

955

688

602

539

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1 000 kr)

46 097

43 668

14 127

12 949

16 537

16 441

10 941

Per årsverk (kr)

156 791

119 638

176 590

193 266

330 740

328 827

475 691

Per siidaandel (kr)

277 690

206 957

277004

323 720

424 026

548 044

-

Sum årsverk

294

365

80

67

50

50

23

Antall siidaandeler

166

211

51

40

39

30

-

Tabell 5.3 Totalregnskap for 2019 fordelt på soner i reinbeiteområdene i Finnmark (1 000 kroner)

Reinbeite område

Polmak/Varanger

Karasjok øst

Karasjok vest

Kautokeino øst

Kautokeino midt

Kautokeino vest

Produksjonsbaserte inntekter:

24 298

12 588

16 310

15 171

18 933

14 381

Kjøtt og biprodukter

20 094

13 670

13 960

14 503

13 310

11 261

Bonus

2 615

586

922

681

524

667

Endring i livdyrverdien

-1 759

-3 318

-2 192

-1 381

733

480

Binæringsinntekter

185

257

2 842

140

1 167

864

Andre

3 162

1 393

779

1 229

3 200

1 108

Statstilskudd:

15 071

6 745

11 635

12 020

14 483

8 286

Direkte tilskudd

13 787

5 621

11 193

8 115

11 223

6 735

Andre tilskudd

1 221

674

201

3 171

2 154

854

Ekstraordinære tilskudd

-

-

-

-

20

-

Tilskudd til binæringer

-

-

-

-

105

-

Utviklingsprogrammet

63

-

-

-

-

70

Tiltak mot radioaktivitet

-

-

-

-

-

-

Konfl.demp. tiltak rovvilt

-

450

241

733

981

627

Erstatninger:

5 991

6 035

3 347

5 933

11 991

4 901

Tap av rein

5 884

4 274

3 347

5 933

11 271

4 701

Arealinngrep

107

1 761

-

-

720

200

Sum inntekter

45 360

25 368

31 292

33 123

45 407

27 567

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

20 857

11 616

13 437

12 546

21 130

13 706

Felleskostnader

3 487

2 450

1 313

3 099

3 965

4 507

Kostnader i tamreinlag

-

-

-

-

-

-

Sum kostnader

24 345

14 066

14 750

15 645

25 095

18 213

Vederlag for arbeid og kapital

21 015

11 302

16 541

17 478

20 312

9 354

Renter på lånt kapital

1 051

504

1 280

1 047

1 677

819

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1 000 kr)

19 964

10 798

15 261

16 431

18 635

8 536

Per årsverk (kr)

399 282

99 979

112 216

172 961

102 954

95 908

Per siidaandel (kr)

453 729

207 649

218 020

269 366

198 241

152 425

Sum årsverk

50

108

136

95

181

89

Antall siidaandeler

44

52

70

61

94

56

Tabell 5.4 Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein for reinbeiteområdene i 2019 (kroner)

Polmak/ Varanger

Karasjok

Vest- Finnmark

Troms

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør- Trøndelag/ Hedmark

Kjøttinntekter inkl. bonus per siidaandel

516 112

238 828

194 371

133 383

156 648

191 992

619 469

Kjøttinntekter inkl. bonus per rein

928

640

521

559

453

538

1349

Statstilskudd per siidaandel

342 518

150 639

164 873

146 662

250 115

179 571

288 179

Statstilskudd per rein

616

404

442

615

724

503

628

Erstatninger per siidaandel

136 153

76 902

108 175

264 860

497 054

290 747

156 712

Erstatninger per rein

245

206

290

1110

1439

815

341

Totale inntekter per siidaandel

1 030 899

464 418

503 144

662 097

1 056 017

820 281

999 145

Totale inntekter per rein

1 853

1 245

1 349

2 776

3 057

2 298

2 176

Totale kostnader per siidaandel

553 292

236 197

279 399

365 704

708 418

378 606

431 033

Totale kostnader per rein

994

633

749

1533

2051

1061

939

Vederlag arbeid og egenkapital per siidaandel

453 729

213 598

206 957

277 004

323 720

424 026

548 044

Vederlag arbeid og egenkapital per rein

815

573

555

1 161

937

1 188

1 194

Reintall per siidaandel

556

373

373

239

345

357

459

Inntekter utenfor reindriften per siidaandel (1 000 kr)

382

256

311

302

234

240

289

5.2 Strukturen i reindriften

Figur 5.5 viser utviklingen i antall enheter (driftsenheter/siidaandeler) i reindriften i enkelte år fra 1980 til 2019. I 1980 og 1990 omfatter dette alle enheter, også de som har beholdt driftsenheten/siidaandelen selv om de ikke lenger har rein. I 2000, 2010 og 2019 omfatter oversikten bare enheter med rein. Antallet driftsenheter/siidaandeler er redusert fra 673 i 1990 til 537 i 2019. Det har vært større variasjon i antallet driftsenheter/siidaandeler i reinbeiteområdene i Finnmark enn i områdene sør for Finnmark.

Figur 5.5 Antall driftsenheter/siidaandeler per reinbeiteområde i utvalgte år.

Figur 5.5 Antall driftsenheter/siidaandeler per reinbeiteområde i utvalgte år.

Kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen

Figur 5.6 viser gjennomsnittlig antall personer med rein per siidaandel. Samtidig som antallet siidaandeler har gått ned, har antall personer med rein per siidaandel økt noe. Antallet personer per siidaandel varierer noe mellom områdene.

I 2020 er det gjennomsnittlige antallet personer per enhet totalt på 4,7 for hele landet. I Finnmark ligger tallet over gjennomsnittet, og i områdene sør for Finnmark under gjennomsnittet.

Figur 5.6 Gjennomsnittlig antall personer med rein per siidaandel.

Figur 5.6 Gjennomsnittlig antall personer med rein per siidaandel.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen

Avtalepartene har over tid prioritert driftstilskudd til ungdom og etableringstilskudd ved overdragelse av siidaandel til personer under 35 år over reindriftsavtalen. Disse tilskuddene skal støtte opp om reindriftsungdom som er under etablering og oppbygging av egen drift, samt stimulere til strukturendringer ved at siidaandelen blir overdratt til personer under 35 år. En gjennomgang av utbetalte etableringstilskudd og driftstilskudd til ungdom de siste fem årene viser at det er en økning av unge etablerere i næringen. I perioden 2015-2019 har antall etableringstilskudd økt fra 25 til 55. Det samme gjelder driftstilskudd til ungdom, som har økt fra 43 i 2015 til 56 i 2019.

Samlet sett har ikke reindriften et rekrutteringsproblem. Tvert imot opplever mange distrikter et press fra personer som ønsker å starte opp med reindrift.

5.3 Reintallsutvikling

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Denne regjeringen har fulgt opp de klare føringene fra Stortinget om å redusere reintallet til et bærekraftig nivå, og det har funnet sted en betydelig reduksjon av reintallet i Finnmark. Figur 5.7 viser utviklingen i reintallet fra 1980 til 2019.

Figur 5.7 Reintall i vårflokk for hele landet, driftsårene 1979/1980 til 2018/2019
.

Figur 5.7 Reintall i vårflokk for hele landet, driftsårene 1979/1980 til 2018/2019 .

I forbindelse med reintallsprosessen i 2011 var det fem av om lag åtti distrikter som fikk fastsatt midlertidige reintall, fordi det var stor usikkerhet om reintallene som ble satt var bærekraftige over tid. Slaktevektene de siste årene viste at reintallet i fire av disse fem distriktene var for høyt, og reintallet i disse fire distriktene måtte reduseres ytterligere. Reindriftsstyret fattet vedtak om nye, lavere, fastsatt øvre reintall for disse distriktene høsten 2020. Reindriftsstyret vedtak medfører at samlet fastsatt øvre reintall i Vest-Finnmark er redusert fra 78 150 til 75 400, noe som gjør at det totale øvre reintallet i det samiske reindriftsområdet er redusert til 210 600 dyr i vårflokk. Reintallet i Vest-Finnmark var 78 909 rein per 31. mars 2020. Reindriftsstyrets vedtak er til klagebehandling hos Landbruks- og matdepartementet, og det tas forbehold om at fastsatt øvre reintall for disse distriktene ikke er endelig avgjort.

5.4 Slakteuttak

Figur 5.8 viser antall slakt til slakteri per kalenderår fra 2015 til 2020. Innrapporterte tall fra slakteriene viser at det ble slaktet 46 320 rein i kalenderåret 2020. Dette er en reduksjon på 40 pst. fra 2019. Reduksjonen er en konsekvens av beitekrisen i reindriften i 2020.

Innrapporterte slaktedata fra 2020 gir en gjennomsnittlig slaktevekt på henholdsvis 22,5 kilo (21,9 kilo i 2019) for alle slaktedyr, og 19,2 kilo (19 kilo i 2019) for kalv. Andelen kalv av alle slaktedyr var i 2020 på 78 pst. (80 pst. i 2019).

Det er mange faktorer som påvirker størrelsen på slakteuttaket, og det er vanskelig å forutsi hvor stort det vil bli i 2021. Uttaket er avhengig av hvor store konsekvenser beitekrisen har hatt for kalvetilgangen, og av tap for øvrig. Samtidig har beitesituasjonen høsten 2020 og vinteren 2021 vært gjennomgående god. Klimatiske forhold kan også gi forskyvninger i slaktetidspunktet, slik at slakt som er beregnet gjennomført i 2020 ikke blir gjennomført før vinteren 2021. Vinterslakt i 2021 økte sammenlignet med 2020, og var på i overkant av 11 000 dyr.

Dette ga et totalt slaktetall i driftsåret 2020/2021 på i underkant av 50 700 dyr. Kalveandelen var på 74 pst.

Figur 5.8 Antall slakt til slakteri per kalenderår 2015-2021, fordelt på høst- og vinterslakt
.

Figur 5.8 Antall slakt til slakteri per kalenderår 2015-2021, fordelt på høst- og vinterslakt .

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen

5.5 Markeds- og lagersituasjonen

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling, og prisen til reineier har økt betraktelig siden 2012. Beitekrisen i reindriftsnæringen har imidlertid ført til et redusert slakteuttak høsten 2020, noe som også gjenspeiles i lagersituasjonen.

Det er gjennomgående god omsetning av reinkjøtt. Imidlertid har det vært noe utfordring i omsetningen av biff. Manglende omsetning av biff har sin årsak i bortfall av HoReCA-markedet under koronapandemien.

Etter Markedsutvalgets vurderinger har prisen ut fra butikk hatt en mer moderat prisutvikling de senere årene. Den betydelige økningen i produsentprisen samtidig som prisøkningen i butikk har vært mer moderat, har medført at bedriftenes marginer har blitt presset. Markedsutvalget har uttrykt at dette er bekymringsfullt fordi det kan medføre at bedriftene ikke har ressurser til å drive med produktutvikling og innovasjon. Markedsutvalget påpeker at det er uheldig om innovasjonstakten og produktutviklingen stopper opp.

Den markedsutviklingen som har skjedd i Norge det siste året skiller seg markant fra utviklingen i Sverige og Finland. I nabolandene har bortfall av HoReCa- markedet og grensehandelen mot Norge medført omsetningssvikt. Prisen på reinkjøtt til råvareleverandørene er følgelig blitt betydelig redusert, og gjennom høsten har lagrene av reinkjøtt økt tross samme tilførselssvikten grunnet beitesituasjonen som i Norge. Uavhengig av koronapandemien, er årsaken til mer vedvarende økte prisforskjeller flere. Markedsutvalget trekker særlig frem kontinuerlig markedsarbeid og strategiske valg knyttet til forbrukermarkedet, med fokus på hele verdikjeden fra vidde til bord, som to områder som særlig skiller oss fra våre to naboland.

5.6 Produktivitet

Produktivitet uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Noe forenklet kan man si at totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Figur 5.9 viser totalproduktivitet per livrein for de siste fem driftsårene. Beregningen for det siste året (2019/2020) bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Figuren viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår, samt innenfor de enkelte områdene.

Figur 5.9 Totalproduktivitet per reinbeiteområde 2015/2016 til 2019/2020 (kilo per rein).

Figur 5.9 Totalproduktivitet per reinbeiteområde 2015/2016 til 2019/2020 (kilo per rein).

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

5.7 Prisutvikling

Figur 5.10 viser utviklingen i pris for reinkjøtt fra 2013 til 2020, i kroner per kilo. Basert på innrapporterte priser tas det utgangspunkt i en gjennomsnittspris på 81,91 kroner per kilo i 2020, det vil si en økning på 6 pst. fra 2019 (2019: 76,94 kroner). Prisen i 2019 var lavere enn i 2018 (78,13 kroner), slik at økningen i 2020 også bør sees i forhold til prisen i 2018. Til sammenligning var tolvmåneders endring (desember 2019 – desember 2020) i konsumprisindeksen på 1,4 pst., men 2,8 pst. for matvarer.

Fram til og med reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Siden 2013 har prisen på reinsdyrkjøtt økt betydelig. Dette skyldes bl.a. følgende forhold:

  • Økt konkurranse og profesjonalisering av reinkjøttbransjen.

  • Økt bevissthet fra reineier knyttet til kvalitet.

  • Aktivt og strategisk arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape tilliten til norsk reinsdyrkjøtt i markedet.

  • Ingen import av reinsdyrkjøtt med redusert toll.

Figur 5.10 Prisutvikling 2013-2020 (kroner per kilo kjøtt omsatt via slakteri).

Figur 5.10 Prisutvikling 2013-2020 (kroner per kilo kjøtt omsatt via slakteri).

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen

Til dokumentets forside