Prop. 210 S (2020–2021)

Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia

Til innholdsfortegnelse

2 EØS/EFTA-statenes frihandelsforhandlinger med Storbritannia

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom Island, Liechtenstein og Norge og Storbritannia ble påbegynt i juli 2020 og avsluttet i juni 2021. Det ble avholdt løpende forhandlingsmøter, både på ekspert- og forhandlingsledernivå, samt politiske møter. Norge opptrådte som talsperson for Norge, Island og Liechtenstein.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og Norge har hatt talspersonansvar for forhandlingene om landbruksvarer, veterinære og plantesanitære bestemmelser, tekniske reguleringer, handelstiltak, handelsfasilitering, opprinnelsesregler, forhandlingene om tjenester og investeringer, digital handel, handel og bærekraftig utvikling, offentlige anskaffelser, små og mellomstore bedrifter (SMB), immaterielle rettigheter og rettslige spørsmål samt tvisteløsning. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og direktorater som har bidratt i arbeidet.

Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

  • Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolldirektoratet

  • Kapitlet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

  • Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

  • Bestemmelsene om tekniske handelshindre: Helse- og omsorgsdepartementer, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet

  • Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet

  • Kapitlet om immaterialrettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Patentstyret

  • Bestemmelsene om finansielle tjenester: Finansdepartementet

  • Bestemmelsene om yrkesgodkjenning: Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

  • Bestemmelsene om telekommunikasjon: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Bestemmelsene om personbevegelser: Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

  • Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet

Forhandlingene er blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og omforente posisjoner til forhandlingsmøtene. Det har vært løpende politisk avklaring på spesielt sensitive områder.

Stortinget og EØS/EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med næringslivs- og arbeidstakerorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.

I påvente av en endelig frihandelsavtale har Norge, Island og Storbritannia i løpet av forhandlingsperioden også inngått en midlertidig vareavtale. Avtalen har vært gjeldende fra 1. januar 2021, og gjelder frem til frihandelsavtalen trer i kraft. Med den midlertidige vareavtalen videreføres den generelle markedsadgangen for varehandel.

2.2 Norges handel med Storbritannia

Storbritannia er det landet i verden som mottar mest av norsk eksport, og verdien av denne utgjør mer enn 22 prosent av all norsk eksport. I 2020 eksporterte Norge varer for knapt 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på drøyt 41 milliarder kroner. I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. I 2020 utgjorde handelen med britene 17 prosent av norsk vareeksport. Norges viktigste eksportvarer til Storbritannia er olje- og gass, sjømat, metaller og maskiner. De viktigste importvarene fra Storbritannia er maskindeler, biler, mineralolje, medisiner og flymotorer.

Per 31. desember 2020 har Statens pensjonsfond utland investert 570,7 milliarder kroner i 367 selskaper på børs og 162,3 milliarder kroner i rentepapirer i Storbritannia. Storbritannia utgjør totalt 7 prosent av alle investeringer. Tendensen er fortsatt økning i pensjonsfondets investeringer i Storbritannia.

2.3 Det bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia

I tillegg til den store handelen i varer og tjenester, er det bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia godt og omfattende. Det dekker et bredt spekter av politikkområder, alt fra handel og økonomi, forsvar og sikkerhet, energi, klima, utviklingspolitikk, polare spørsmål, til kultur, idrett og utdanning. Samarbeidet med Storbritannia i FNs sikkerhetsråd (2021–2022) er også forventet å styrke det bilaterale forholdet.

Norge og Storbritannia har en grunnleggende og sammenfallende interesse i en regelstyrt verdensorden. De to lands utenriksdepartement arbeider med en felles erklæring om det bilaterale samarbeidet mellom Storbritannia og Norge. Erklæringen slår fast at samarbeidet er tuftet på et felles verdigrunnlag og det nedfelles et prinsipp om regelmessige konsultasjoner på politisk nivå. Erklæringen er ikke rettslig bindende, men fremhever et utvalg strategiske satsingsområder for det bilaterale samarbeidet i tiden fremover.

Det er utstrakt og godt samarbeid i næringslivet. London er et knutepunkt for oppstartmiljøer og et globalt finanssentrum. Over 300 norske bedrifter er etablert i Storbritannia. Norske bedrifter er tungt inne på britisk sokkel og i offshore.

Energisikkerhet er sentralt for Storbritannia, og omkring 40 prosent av gassen som brukes i landet kommer fra Norge. Norsk gass er viktig for reduksjon av britiske klimagassutslipp, ved å erstatte kull i produksjonen av elektrisitet. Import av norsk gass forventes å være høy også i årene som kommer. Aktiviteten knyttet til utvinning av olje og gass, samt geografisk tilknytning til Nordsjøen har gjort Storbritannia til en viktig samarbeidspartner for utvikling av teknologi knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen og havvind. Dette samarbeidet vil videreutvikles i lys av Parisavtalen. Sammen med britiske National Grid bygger Statnett en strømkabel, North Sea Link, mellom Norge og Storbritannia som skal settes i drift i løpet av høsten 2021.

Storbritannia er aktiv i internasjonalt polarsamarbeid og polarforskning. Norge og Storbritannia samarbeider godt i Antarktistraktatsystemet og i Arktisk råd. En intensjonsavtale som bekrefter våre felles interesser og langvarige samarbeidsforhold i Antarktis og Arktis ble undertegnet da utenriksminister Dominic Raab besøkte Norge i mars 2021.

Storbritannias kulturscene er viktig for norsk kulturlivs internasjonale muligheter. Kulturutvekslingen mellom Norge og Storbritannia er betydelig, og særlig London er en svært viktig arena.

Det er om lag 17 000 britiske borgere bosatt i Norge og rundt 30 000 norske borgere bosatt i Storbritannia. Storbritannia er en svært viktig destinasjon for norske studenter. Nylige tall viser at antallet søknader fra norske studenter til studieplasser i Storbritannia holder seg stabilt, og det er et ønske fra norsk side å fortsatt ha et tett samarbeid om utdanning i tiden fremover. Storbritannia er et viktig reisemål globalt og for norske turister spesielt. Det er over 650 000 norske tilreisende til Storbritannia hvert år. Storbritannia er et viktig marked for norsk turistnæring.

Storbritannia er Norges viktigste europeiske militære allierte. Den sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjonen utgjør en bærebjelke i vårt overordnede bilaterale forhold.

2.4 Den politiske og økonomiske situasjonen i Storbritannia

Britisk økonomi er verdens sjette største økonomi og nest størst i Europa målt i brutto nasjonalprodukt (BNP). Tjenesteytende næringer, drevet av finansnæringen, står for mer enn tre fjerdedeler av BNP. Storbritannia har et stort underskudd i utenrikshandelen, især med EU, og er nettoimportør av olje og gass.

Britisk økonomi hadde en nedgang på 10 prosent av BNP i 2020, en konsekvens hovedsakelig av pandemien og dens effekt på økonomien i Storbritannia og resten av verden, men virkningene av Storbritannias uttreden av EU er også en del av dette bildet. Vaksineutrullingen ser imidlertid ut til å gi en positiv effekt, og prognoser fra det britiske Office for Budget Responsibility antyder at økonomien kan returnere til før-pandeminivå innen midten av 2022. Det anslås en vekst på 4 prosent i inneværende år og 7,3 prosent i 2022. Pandemien har derimot svekket britiske statsfinanser betydelig og dette reduserer det økonomiske handlingsrommet fremover. Storbritannias uttreden av EU, og med det ut av det indre marked og tollunionen, har også hatt en klar negativ økonomisk effekt mht. investeringsnivået.

23. juni 2016 stemte et flertall for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU. Den 31. januar 2020 forlot Storbritannia EU etter å ha kommet til enighet med EU om betingelsene for utmeldingen. Samtidig startet en overgangsperiode som varte til og med 31. desember 2020. I denne overgangsperioden ble Storbritannia behandlet som om de fortsatt var med i EU, men uten representasjon og stemmerett i EUs besluttende organer. I overgangsperioden foregikk de formelle forhandlingene om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Det nye forholdet mellom partene trådte i kraft 1. januar 2021.

Etter valget i Storbritannia i slutten av 2019 har den konservative regjeringen ledet av statsminister Boris Johnson hatt et solid flertall i underhuset. Håndteringen av koronapandemien har vært sentralt i britisk innenrikspolitikk i 2020 og 2021. Storbritannias uttreden fra EU (brexit) har også preget innenrikspolitikken.

Samtidig som brexit har preget britisk politikk de siste fire årene, signaliserer den britiske regjeringen at den har til hensikt å videreføre sikkerhets- og forsvarspolitikken langs kjente linjer. Britene ønsker fortsatt å ha et nært samarbeid med resten av Europa og ønsker å spille en lederrolle i europeisk sikkerhet. NATO er hjørnestenen i britisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og USA er en viktig partner for Storbritannia. Blant de europeiske landene framheves særlig Frankrike, men også Tyskland som sentrale samarbeidspartnere.

Den britiske regjeringen la i mars frem sin visjon om Storbritannias plass i verden etter brexit gjennom rapporten, «Integrated Review». Denne skal være retningsgivende for Storbritannias forsvars- sikkerhets- utviklings- og utenrikspolitikk det neste tiåret og legge rammene for det som kalles «Global Britain». 2021 er definert av statsminister Johnson som året hvor britene skal vise internasjonalt lederskap, understøttet bl.a. av britisk formannskap for både G7 og klimakonferansen COP26. Storbritannia og nære samarbeidspartnere ønsker å ta tydelig internasjonalt lederskap på de to mest aktuelle utenrikspolitiske spørsmålene: global helse, vaksiner og Covid-19, og klimaendringene. Storbritannia er en stor bidragsyter til vaksinesamarbeidet COVAX, CEPI og GAVI.

Storbritannia er nå ute av EUs tollunion og det indre marked og er ikke lenger part i EUs frihandelsavtaler. Storbritannia har derfor måttet kompensere med å forhandle og inngå flere frihandelsavtaler med andre stater, og har også som mål å inngå en rekke nye de neste årene, herunder med USA, Australia og New Zealand. Storbritannia har videre søkt om å tiltre Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership (CPTPP).

Til forsiden