Prop. 210 S (2020–2021)

Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Frihandelsavtalen mellom Norge, Island og Liechtenstein og Storbritannia vil legge til rette for et rammeverk for økonomisk samarbeid mellom landene etter at Storbritannia meldte seg ut av EU og det indre marked. Frihandelsavtalen er en omfattende avtale som bidrar til at dagens handel kan videreføres i så stor grad som mulig, og at norske bedrifter får minst like god tilgang til det britiske markedet på regulatoriske områder som tjenester, mattrygghet, tekniske forskrifter og veterinære regler, som EUs bedrifter får. For handel med tjenester vil norske bedrifter kunne videreføre sin handel med Storbritannia innenfor skipsfart, telekommunikasjon, finans, forsikring m.m. Frihandelsavtalen med Storbritannia sikrer videreføring av tollfrihet for industrivarer, sikrer likebehandling med EU-eksportører og skaper forutsigbarhet for norske eksportører.

Frihandelsavtalen medfører ikke andre nevneverdige budsjettmessige konsekvenser for Norge. Årlig provenytap som følge av tollkonsesjonene i frihandelsavtalen kan på usikkert grunnlag anslås til størrelsesorden 10 mill. kroner.

Avtalen vil kunne tre i kraft på den første dagen i den første måneden etter at Storbritannia og minst en av EØS/EFTA-statene har meddelt depositaren deres skriftlige meddelelser. Det vil bli tatt hensyn til provenyeffektene av avtalen i regjeringens budsjettforslag for 2022.

Dersom hensiktsmessig legges det i utgangspunktet opp til at Norge og Storbritannia i forbindelse med undertegning avgir erklæring om midlertidig anvendelse av avtalen, forutsatt at Stortinget har samtykket til inngåelse av avtalen.

Ut over vanlige oppgaver i forbindelse med toll- og opprinnelsesrelaterte oppgaver og forberedelser til og gjennomføring av møter i Den blandede komité og i underkomiteer, vil ikke avtalen ha administrative konsekvenser.

Da frihandelsavtalen med tilhørende vedlegg må anses å være av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26, annet ledd.

Til dokumentets forside