4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge og Storbritannia består av 17 kapitler og 30 vedlegg. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. Det vil forekomme redaksjonelle endringer i utkastet til avtale og i vedleggene etter at juridisk gjennomgang er ferdigstilt.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er parter i avtalen, altså Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia, og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. Her understrekes videre de dype historiske røttene for samhandlingen partene imellom, og felles forpliktelser til viktige prinsipper fremheves. Blant disse er demokrati, rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter generelt og arbeidstakerrettigheter spesielt; herunder prinsippene som følger av ILO-konvensjoner som partene er parter i. Videre vises det til næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

4.2 Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formål

Artikkel 1.1 fastslår at formålet med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, redusere tekniske handelshindre, sikre god helse for mennesker og dyr gjennom sanitære og plantesanitære tiltak uten å skape unødige handelshindre, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, fremme rettferdig konkurranse, særlig relatert til økonomiske relasjoner mellom partene, samt utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling.

4.2.2 Artikkel 1.2 om geografisk virkeområde

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen gjelder for partenes territorier. I tillegg er partenes jurisdiksjon over økonomiske soner og kontinentalsokler omfattet. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer. For Storbritannia vil enkelte av avtalens kapitler, som reglene om markedsadgang, gjelde også for kronbesittelsene Guernsey, Jersey og Isle of Man.

4.2.3 Artikkel 1.3 om territoriell utvidelse

Artikkel 1.3 om territoriell utvidelse bestemmer at denne avtalen, eller nærmere angitte bestemmelser i avtalen, kan utvides til å omfatte ethvert territorium hvis internasjonale forbindelser ivaretas av Storbritannia dersom partene enes om dette. Dersom slik utvidelse avtales har Storbritannia rett til å si opp avtalen på vegne av slike territorier med tolv måneders varsel.

4.2.4 Artikkel 1.4 om økonomisk partnerskap regulert av denne avtale

Artikkel 1.4 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Storbritannia på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at avtalens varerelaterte bestemmelser ikke skal gjelde for Liechtenstein, da dette dekkes av Tilleggsavtalen mellom Liechtenstein, Sveits og Storbritannia knyttet til Sveits’ frihandelsavtale med Storbritannia fra 11. februar 2019.

4.2.5 Artikkel 1.5 om forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 1.5 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som statene er parter i.

4.2.6 Artikkel 1.6 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 1.6 fastslår partenes plikt til å iverksette tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser, og fastslår partenes plikt til å sikre at deres respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

4.2.7 Artikkel 1.7 om åpenhet og fortrolig informasjon

Artikkel 1.7 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og deres folkerettslige avtaler som kan påvirke anvendelsen av avtalen. Partene forplikter seg også til å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon om slikt regelverk, med forbehold om informasjon som er fortrolig under partenes nasjonale lovverk. Videre stadfester avtalepartene sin forpliktelse til å opprettholde nasjonale forvaltningsregelverk som sikrer nødvendig kontradiksjon og innsyn for dem som berøres av forvaltningsvedtak, samt en uavhengig klagesaksbehandling i forvaltningssaker.

4.3 Kapittel 2 Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om formål

Artikkel 2.1 viser til at formålet med kapitlet er å forenkle og liberalisere handel mellom partene i overensstemmelse med GATT artikkel XXIV.

4.3.2 Artikkel 2.2 om virkeområde

Artikkel 2.2 fastslår at kapitlets virkeområde er all handel mellom partene.

4.3.3 Artikkel 2.3 om definisjoner

Artikkel 2.3 definerer en rekke begreper som benyttes i kapitlet.

4.3.4 Artikkel 2.4 om nasjonal behandling av skattlegging og reguleringer

Artikkel 2.4 fastslår at partene skal tilgodese hverandres varer nasjonal behandling i overenstemmelse med GATT artikkel III, som inkorporeres og gjøres til en del av avtalen.

4.3.5 Artikkel 2.5 om klassifisering av varer

Artikkel 2.5 fastslår at klassifisering av handel mellom partene skal gjøres i tråd med det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS).

4.3.6 Artikkel 2.6 om importavgifter

Artikkel 2.6 fastslår at, for opprinnelsesvarer, skal partene avvikle all toll på industrivarer klassifisert i HS-kapittel 25-97 fra en annen part. For sjømat og landbruksvarer klassifisert i HS-kapittel 1-24, samt for de landbruksvarene som er klassifisert i HS-kapittel 25-97, skal tollsatser, dersom ikke annet er bestemt, reduseres eller avvikles i henhold til partenes bindingslister inntatt i vedlegg til varekapitlet.

4.3.7 Artikkel 2.7 om eksportavgifter

Artikkel 2.7 fastslår at partene ikke skal avkreve eksportavgifter for varer som eksporteres til en annen part.

4.3.8 Artikkel 2.8 om gebyrer og avgifter

Artikkelen 2.8 spesifiserer regler for avgifter og gebyrer som innkreves ifm. import eller eksport og sikrer transparens. Videre forbyr den konsulære avgifter.

4.3.9 Artikkel 2.9 om tollkvoteadministrasjon

Artikkel 2.9 fastslår at administrering av tollkvoter under denne avtalen skal tilrettelegge for handel og søke å maksimere kvoteutnyttelse. En part som planlegger endringer i sin kvoteadministrasjon under avtalen skal opplyse den andre part om dette minst tre måneder i forkant. Partene skal også jevnlig utveksle informasjon om bl.a. kvoteutnyttelse og holde konsultasjoner om relaterte spørsmål på forespørsel fra en part. Avtalen innebærer ikke endringer i administrering av norske tollkvoter for landbruksbruksvarer.

4.3.10 Artikkel 2.10 om midlertidig import av varer

Artikkel 2.10 angir regler for midlertidig, tollfri innførsel av varer fra en annen part, som er ment for fremvisning på utstillinger, messer, og lignende, samt profesjonelt utstyr inkludert utstyr for presse, tv og kino.

4.3.11 Artikkel 2.11 om innenlandsk og utenlandsk bearbeiding

Artikkel 2.11 fastslår at partene skal tillate midlertidig import og eksport for innenlands og utenlands bearbeiding av varer, i tråd med internasjonale standarder.

4.3.12 Artikkel 2.12 om import- og eksportrestriksjoner

Artikkel 2.12 forbyr import- og eksportrestriksjoner på handel mellom partene, utenom det som tillattes under GATT artikkel XI. Videre forbyr den minstepriskrav ifm. import og eksport. Den forbyr også ytelseskrav som betingelse for utstedelse av importlisenser. Ytelseskrav defineres nærmere i artikkel 2.3 Definisjoner som krav om benyttelse av lokalt innhold, eksport, nasjonal produksjon o.l.

4.3.13 Artikkel 2.13 om importlisensiering

Artikkel 2.13 fastslår at partene ikke skal innføre importlisensieringsprosedyrer som ikke er i overenstemmelse med WTOs importlisensieringsavtale, eller for å gjennomføre tiltak som ikke er i overensstemmelse med frihandelsavtalen. Videre inneholder den notifiseringsforpliktelser ifm. med nye importlisensieringsprosedyrer.

4.3.14 Artikkel 2.14 om eksportlisensiering

Artikkel 2.14 fastslår at partene skal vurdere andre hensiktsmessige tiltak før de innfører nye eksportlisensieringsprosedyrer. Videre inneholder den krav om notifikasjoner og transparens ifm. nye prosedyrer.

4.3.15 Artikkel 2.15 om varer ment for reparasjon og endring

Artikkel 2.15 fastslår at partene ikke skal ilegge toll på varer som innføres fra en annen part for reparasjon, eller gjeninnføres etter reparasjon i en annen avtalepart, uavhengig av varens opprinnelse.

4.3.16 Artikkel 2.16 om ombygde varer

Artikkel 2.16 forbyr partene å gi ombygde varer en mindre gunstig behandling enn tilsvarende varer i ny tilstand.

4.3.17 Artikkel 2.17 om deling av data om preferanseutnyttelse

Artikkel 2.17 forplikter partene til å årlig utveksle importstatistikk for å overvåke utnyttelse av preferanser under avtalen.

4.3.18 Artikkel 2.18 om gjennomgangsklausul

Artikkel 2.18 fastslår at partene skal konsultere om videre liberalisering av handelen med sjømat og landbruksvarer på forespørsel fra en av partene, og ved gjennomgang av vilkårene for handel med disse varene hvert femte år. Diskusjoner om videre liberalisering skal ta hensyn til partenes respektive landbruks- og fiskeripolitikk og skje på et balansert og gjensidig fordelaktig grunnlag.

4.3.19 Artikkel 2.19 om komité for handel med varer

Artikkel 2.19 oppretter en komité for handel med varer som skal bestå av representanter fra alle avtaleparter. Komiteen skal møtes på forespørsel fra en part og vurdere alle saker under kapittel 2 om handel med varer, avsnitt 2.4 om toll og handelsfasilitering, protokollene om opprinnelsesregler og tollsamarbeid og avsnittet om geografiske betegnelser i kapitlet om immaterialrett. Komiteen skal treffe beslutninger og gi anbefalinger ved enstemmighet. Artikkelen angir en ikke-uttømmende liste over komiteens oppgaver.

4.3.20 Artikkel 2.20 om vedlegg

Artikkel 2.20 viser til fem vedlegg som danner en integrert del av kapitlet: tre vedlegg med den enkelte parts bindingslister for varer, et vedlegg med metodikk for utregning av tollkvotestørrelser første kvoteår og et bilateralt vedlegg mellom Norge og Storbritannia om transittordning for fisk.

4.4 Avsnitt 2.2 Tekniske handelshindre

4.4.1 Artikkel 2.21 om formål

Artikkel 2.21 fastslår at formålet med avsnittet er å legge til rette for varehandel mellom partene ved å forhindre, identifisere og eliminere unødvendige handelshindre.

4.4.2 Artikkel 2.22 om virkeområde

Artikkel 2.22 fastslår at avsnittet gjelder utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av alle standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer som kan påvirke handel med varer mellom partene. I tillegg til reglene i avsnittet gjelder nærmere regler i avsnittets vedlegg for de produktene som vedleggene selv angir. Artikkelen påpeker at omtalen i vedlegget av relevante standardsettende organisasjoner ikke skal anses uttømmende. For EU-regelverk som er inntatt i islandsk og norsk regelverk som følge av forpliktelser under EØS-avtalen, anses Islands og Norges forpliktelser under denne avtalen å være oppfylt når EU har oppfylt identiske forpliktelser under avtalen mellom EU og Storbritannia («Trade and Cooperation Agreement»- TCA).

4.4.3 Artikkel 2.23 om relasjon til TBT-avtalen

Artikkel 2.23 fastslår at artiklene 2 til 9 i vedlegg 1 og 3 i TBT-avtalen er gjort til del av denne avtalen, med nødvendige tilpasninger. Begreper som benyttes i denne avtalen skal ha samme mening som tilsvarende begreper i TBT-avtalen.

4.4.4 Artikkel 2.24 om tekniske reguleringer

Artikkel 2.24 fastslår at partene skal utføre konsekvensanalyse der de planlegger å innføre nye tekniske regler i henhold til landets egne regler og prosedyrer, med visse unntak. Partene skal også vurdere alternative tiltak og muligheten for mindre inngripende alternativer der dette vil gjøre samme nytte. Partene skal benytte relevante internasjonale standarder som grunnlag for teknisk regelverk med mindre dette vil være ineffektivt. Artikkel 4 lister opp fire internasjonale standardiseringsorganisasjoner som skal anses relevante etter WTOs TBT-regelverk, og angir vilkår for når standarder kan anses relevante. Der internasjonale standarder ikke benyttes skal partene på oppfordring kunne redegjøre for dette. Partene skal også gjennomføre retrospektive evalueringer av iverksatte regelverkstiltak i henhold til egne lover og regler. Nye tekniske regler skal også i størst mulig grad på offentlig høring og innspill fra høringer skal gjøres offentlig.

4.4.5 Artikkel 2.25 om standarder

Artikkel 2.25 fastslår at partene skal oppfordre egne og regionale standardiseringsorganisasjoner til å samarbeide om utvikling av internasjonale standarder, og til i størst mulig grad å benytte internasjonale standarder som grunnlag for utvikling av nye standarder, men likevel unngå duplisering og overlapp.

4.4.6 Artikkel 2.26 om samsvarsvurdering

Artikkel 2.26 fastslår at artikkel 4 også gjelder for samsvarsvurderingsprosedyrer, med nødvendige tilpasninger. Artikkelen angir vilkår og fremgangsmåte for hvordan partene skal velge krav til demonstrasjon av samsvar, også der det kreves samsvarsvurdering eller sertifisering fra tredjepart. Partene skal så langt det passer benytte akkreditering ved utpeking av tekniske kontrollorgan, sikre at tekniske kontrollorgan er ubundet av økonomiske interesser, og understøtte internasjonalt samarbeid om akkreditering. Partene skal godta leverandørerklæring der ikke samsvarsvurdering fra tredjepart er et krav.

4.4.7 Artikkel 2.27 om åpenhet

Artikkel 2.27 fastslår at reglene i WTOs TBT-avtale om notifikasjon av utkast til nytt teknisk regelverk også gjelder under avtalen. Utkastet må på høring i minst 60 dager og skal sendes elektronisk. Eventuelle innspill skal vurderes og svares ut, og endelig regelverk må etter vedtak også notifiseres for å avslutte prosedyren. Innspill og fastsatt regelverk skal publiseres.

4.4.8 Artikkel 2.28 om merking

Artikkel 2.28 fastslår at artikkel 2.2 i WTOs TBT-avtale gjelder for nasjonale krav om merking. I tillegg angir artikkelen nærmere regler for hva merkekravene kan omfatte, når parten kan kreve forhåndsgodkjenning av etiketter, hvilken tilleggsinformasjon som skal tillates, når varen kan merkes om i importlandet, og når parten skal tilstrebe å tillate ikke-permanent merking. Tobakksprodukter er ikke omfattet av disse nærmere bestemmelsene.

4.4.9 Artikkel 2.29 om samarbeid om markedstilsyn

Artikkel 2.29 fastslår at partene skal sikre uavhengige markedstilsynsfunksjoner, og at disse er ubundet av økonomiske interesser. Artikkelen fastslår også viktigheten av godt samarbeid om markedstilsyn, samsvar og sikkerhet for varer, for å forenkle handel og for å trygge forbrukere og brukere og bygge tillitt basert på informasjonsutveksling. Artikkelen inneholder fremgangsmåter for å oppnå dette.

4.4.10 Artikkel 2.30 om tekniske diskusjoner

Artikkel 2.30 fastslår at partene via kontaktpunktet skal kunne ha tekniske diskusjoner med den andre parten dersom dennes utkast til tekniske regler eller samsvarsvurderingsprosedyre viser seg å ha betydelig negativ effekt. Artikkelen viser krav til og fremgangsmåte ved slike tekniske diskusjoner.

4.4.11 Artikkel 2.31 om samarbeid

Artikkel 2.31 fastslår at partene på områder av felles interesse skal samarbeide om tekniske regler, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer. For dette formål skal partene understøtte samarbeid mellom relevante institusjoner.

4.4.12 Artikkel 2.32 om kontaktpunkt

Artikkel 2.32 fastslår at det skal opprettes kontaktpunkt hos alle parter etter at denne avtalen har trådt i kraft. Henvendelser fra kontaktpunkt hos en annen part skal besvares innen 60 dager.

4.4.13 Artikkel 2.33 om komité for TBT

Artikkel 2.33 oppretter en TBT-komité som møtes når en part ønsker det. Komiteen skal følge opp gjennomføringen og etterlevelsen av dette avsnittet og relaterte vedlegg, samt avklare spørsmål som en part tar opp. Komiteen skal også gjennomgå avsnittet med henblikk på eventuelle oppdateringer i lys av utvikling av TBT-kapitlet i avtalen mellom EU og Storbritannia («Trade and Cooperation Agreement» – TCA) og etterstrebe å enes om slike oppdateringer. Komiteen kan foreslå oppdateringer av kapitlet og relaterte vedlegg til Blandet komité under avtalen. Komiteen kan om nødvendig opprette ad hoc tekniske undergrupper.

4.5 Avsnitt 2.3 Veterinære og plantesanitære tiltak

4.5.1 Artikkel 2.34 Formål

Artikkel 2.34 fastslår at WTOs SPS avtale ligger til grunn for denne avtalen. Partene skal søke å samarbeide i de relevante internasjonale fora og styrke gjennomføringen av internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger.

4.5.2 Artikkel 2.35 om virkeområde

Artikkel 2.35 fastslår at avsnittet gjelder SPS-tiltak som har betydning for handelen mellom partene. Avsnittet omfatter også samarbeid om dyrevelferd, antibiotikaresistens og bærekraftige matsystemer.

4.5.3 Artikkel 2.36 om definisjoner

Artikkel 2.36 definerer de sentrale internasjonale fora for denne avtalen. Artikkelen fastslår også at det er WTOs SPS avtale som har forrang der hvor det ikke er samsvar mellom definisjoner hos de internasjonale organisasjonene.

4.5.4 Artikkel 2.37 om rettigheter og plikter

Artikkel 2.37 fastslår at partene er bundet av sine rettigheter og plikter under WTOs SPS avtale.

4.5.5 Artikkel 2.38 om generelle prinsipper

Artikkel 2.38 fastslår at partene skal utøve SPS-tiltak som ikke i unødvendig grad er handelshindrende, og at de håndheves på en effektiv, proporsjonal og ikke-diskriminerende måte. Partene skal likeså sørge for at de administrative prosedyrene for importregimet ikke er unødvendig belastende.

4.5.6 Artikkel 2.39 om bestemmelser knyttet til sanitære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.39 forankrer vedlegg I som omhandler bestemmelsene for sanitære og plantesanitære tiltak.

4.5.7 Artikkel 2.40 om likebehandling for sanitære tiltak

Artikkel 2.40 fastslår at partene skal gi hverandre lik behandling tilsvarende den Storbritannia og Den europeiske union gir hverandre i mulige fremtidige avtaler. Når den ene parten ber om det, skal partene holde konsultasjoner for å vurdere innlemmelse av relevante bestemmelser i en fremtidig avtale mellom Storbritannia og Den europeiske union. Artikkelen fastslår også at Island har unntak for import av levende dyr og avlsmateriale.

4.5.8 Artikkel 2.41 om annet samarbeid

Artikkel 2.41 fastslår at på henvendelse fra en av partene skal SPS-komiteen diskutere videre hvilke områder, og i hvilken grad, partene skal styrke sitt samarbeid.

4.5.9 Artikkel 2.42 om åpenhet og utveksling av informasjon

Artikkel 2.42 fastslår bestemmelser om åpenhet og informasjonsutveksling knyttet til endringer i ulike SPS-tiltak og prosedyrer. Utveksling av relevant informasjon skal skje uten ugrunnet opphold og rettes til rette vedkommende. Dersom opplysningene er gjort kjent gjennom internasjonale organisasjoner som WTO og andre, anses opplysningsplikten som oppfylt.

4.5.10 Artikkel 2.43 om anerkjennelse av status for sykdomsfrie soner

Artikkel 2.43 fastslår at bestemmelsene for sykdomsfrie soner og tiltak innen plantehelse skal gjensidig kommuniseres til partene uten ugrunnet opphold. Internasjonale standarder og prosedyrer gjøres gjeldende for partene når det gjelder plantehelse og sykdomsfrie soner. SPS-komiteen som skal etableres under avtalen kan, innenfor rammene av de internasjonale bestemmelsene, bli enige om ytterligere detaljer knyttet til denne artikkelen.

4.5.11 Artikkel 2.44 om notifiseringer og høringer

Artikkel 2.44 fastslår bestemmelsene for notifikasjoner og kommunikasjon mellom partene for tiltak knyttet til SPS. Konsultasjoner kan holdes på den måten partene finner mest hensiktsmessig.

4.5.12 Artikkel 2.45 om multilaterale fora

Artikkel 2.45 fastslår at partene skal søke å samarbeide i de internasjonale fora de deltar i.

4.5.13 Artikkel 2.46 om gjennomføring og relevante myndigheter

Artikkel 2.46 fastslår at partene skal forholde seg til de relevante internasjonale organisasjonene for gjennomføringen av denne avtalen. Partene skal holde hverandre gjensidig informert om de til enhver tid relevante myndigheter og ressurser gjeldende for avtalen.

4.5.14 Artikkel 2.47 om samarbeid om antibiotikaresistens

Artikkel 2.47 fastslår at partene skal samarbeide om å bekjempe unødig bruk av antibiotika og dermed bidra til nedgang i antibiotikaresistens. Partene skal samarbeide globalt om én-helse tilnærming og bidra til økt bevissthet om sammenhengen mellom dyrehelse, folkehelse, mattrygghet, matsikkerhet og miljø.

4.5.15 Artikkel 2.48 om samarbeid om dyrevelferd

Artikkel 2.48 fastslår at partene skal samarbeide om å styrke dyrevelferden. Partene skal samarbeide om å øke bevisstheten av dyrevelferd for bærekraftig matproduksjon gjennom matkjeden, fra oppdrett til transport av dyr til slakting.

4.5.16 Artikkel 2.49 om bærekraftige matsystemer

Artikkel 2.49 fastslår at partene skal samarbeide om bærekraftig matproduksjon og matsystemer.

4.5.17 Artikkel 2.50 komité for SPS

Artikkel 2.50 fastslår at partene skal enes om sammensetningen og mandat for en felles SPS-komité under avtalen. Artikkelen fastslår også at SPS-komiteen skal følge opp gjennomføringen av avtalen og at det etableres og utveksles informasjon om kontaktpunkt hos partene. Komiteen skal årlig gjennomgå vedleggene i avtalen, og har mandat til å foreslå endringer for innlemmelse i vedleggene. SPS-komiteen skal bidra til å identifisere områder for samarbeid mellom partene, samt bidra til å løse mulige handelshindre eller uenighet mellom partene. Artikkelen fastslår prosedyrene for slik kontakt og videre referanse til Blandet komité. SPS-komiteen skal årlig rapportere til Blandet komité.

4.6 Avsnitt 2.4 Handelsfasilitering

4.6.1 Artikkel 2.51 om formål og prinsipper

Artikkel 2.51 fastslår avsnittets formål og prinsipper. I bestemmelsen anerkjenner partene blant annet viktigheten av handelsfasilitering, og at relevante lovverk og reguleringer skal være ikke-diskriminerende og basert på moderne metoder og effektiv kontroll for å beskytte og fasilitere legitim handel.

4.6.2 Artikkel 2.52 om åpenhet, publisering og konsultasjoner

Artikkel 2.51 gir bestemmelser om at informasjon skal være lett tilgjengelig og at berørte aktører skal høres for beslutninger tas. Særlig interessene til små og mellomstore bedrifter skal gis oppmerksomhet. Artikkelen forplikter partene til å publisere lover, reguleringer og generelle administrative prosedyrer og retningslinjer relatert til spørsmål om toll- og handelsfasilitering.

4.6.3 Artikkel 2.53 om data, dokumentasjon og digitalisering

Artikkel 2.53 gir bestemmelser om at prosedyrer skal forenkles gjennom bruk av elektroniske prosedyrer og digitaliserte dokumenter. Videre skal partene søke å samarbeide om utviklingen av interoperable elektroniske systemer.

4.6.4 Artikkel 2.54 om forenklede tollprosedyrer

Artikkel 2.54 forplikter partene til å ha forenklede prosedyrer for aktører som oppfyller lovbestemte krav. Videre er partene enige om å samarbeide om ytterligere tiltak for å redusere administrative hindringer relatert til import og eksport.

4.6.5 Artikkel 2.55 om frigjøring av varer

Artikkel 2.55 har bestemmelse som sikrer at varer frigjøres fra tollmyndighetenes befatning så raskt som mulig etter ankomst til landet. Partene skal sikre at sine tollmyndigheter og aktører relatert til import- og eksportkontroll samarbeider og fasiliterer handel, blant annet gjennom å sikre et høyt servicenivå.

4.6.6 Artikkel 2.56 om risikohåndtering

Artikkel 2.56 sikrer at kontroller skal være basert på risikoen for overtredelser.

4.6.7 Artikkel 2.57 om forhåndsuttalelser

Artikkel 2.57 forplikter partene til å gi de som ber om det, bindende forhåndsuttalelser om klassifisering og opprinnelse. En part kan be om en prøve av varen som søkeren ber om forhåndsuttalelse om.

4.6.8 Artikkel 2.58 om tollverdibestemmelser

Artikkel 2.58 inkorporerer WTOs tollverdibestemmelser i avtalen.

4.6.9 Artikkel 2.59 om autoriserte økonomiske operatører

Artikkel 2.59 åpner for å forhandle om gjensidig godkjenning av autoriserte økonomiske operatører.

4.6.10 Artikkel 2.60 om gjennomgang og anke

Artikkel 2.60 sikrer at berørte personer har rett til få avgjørelser vurdert på nytt, og at de kan bringes inn for en høyere administrativ myndighet eller for domstolene.

4.6.11 Artikkel 2.61 om sanksjoner

Artikkel 2.61 forbyr sanksjoner som ikke står i forhold til overtredelsen.

4.6.12 Artikkel 2.62 om tollsamarbeid gjensidig administrativ bistand

Artikkel 2.62 fastsetter at tollsamarbeid og gjensidig administrativ bistand skal skje i henhold til den vedlagte protokollen.

4.6.13 Artikkel 2.63 om felles portal

Artikkel 2.63 fastslår at partene skal tilstrebe å utvikle en felles portal for kommunikasjon mellom myndigheter og private aktører.

4.6.14 Artikkel 2.64 om transitt og omlastning

Artikkel 2.64 fastslår retten til å sende varer gjennom partenes territorier, herunder omlasting.

4.6.15 Artikkel 2.65 om kontroller

Artikkel 2.65 forplikter tollmyndighetene til å forskyve kontroller til et tidspunkt etter grensepassering der det er mulig.

4.6.16 Artikkel 2.66 om tollmeglere

Artikkel 2.66 fastslår av importører og eksportører ikke skal være forpliktet til å bruke eksterne tollmeglere i kommunikasjonen med tollmyndighetene.

4.6.17 Artikkel 2.67 om tollkontorets kompetanse

Artikkel 2.67 fastslår at hver part bestemmer tollkontores plassering og kompetanse, men at næringslivets behov må tas i betraktning.

4.6.18 Artikkel 2.68 om samarbeid mellom grensemyndigheter

Artikkel 2.68 fastslår at alle involverte grensemyndigheter må samordne prosedyrene med sikte på å forenkle grensekryssende handel.

4.6.19 Artikkel 2.69 om konfidensialitet

Artikkel 2.69 forplikter partene til å respektere konfidensialitet.

4.7 Avsnitt 2.5 Handelstiltak

4.7.1 Artikkel 2.70 om tvisteløsning

Artikkel 2.70 fastslår at med unntak av artikkel 2.6.4 nr. 1, så skal ikke avtalens tvisteløsningskapittel gjelde for avsnittet om handelstiltak.

4.7.2 Artikkel 2.71 om generelle bestemmelser for antidumpingtiltak og utjevningstiltak

Artikkel 2.71 forplikter partene til å etterstrebe seg til å ikke iverksette antidumpingprosedyrer mot hverandre. Videre stadfester partene sine rettigheter og forpliktelser under artikkel VI i GATT 1994, WTO-avtalen om antidumping og WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak.

4.7.3 Artikkel 2.72 om antidumping- og utjevningsundersøkelser

Artikkel 2.72 fastslår at en part skal notifisere den andre parten skriftlig før den setter i gang en antidumping- eller utjevningsundersøkelse og at den andre parten skal tilbys konsultasjoner forut for iverksettelse av utjevningsundersøkelse. Alle interesserte parter i en undersøkelse får muligheten til å forsvare sine interesser. Før en beslutning om et antidumping- eller utjevningstiltak treffes, skal det vesentlige faktagrunnlaget for beslutningen tilgjengeliggjøres i god nok tid til at interesserte parter kan forsvare sine interesser. Videre klargjøres det hva som menes med vesentlig faktagrunnlag. En part som foreslår å innføre et utjevningstiltak skal på forespørsel konsultere med den andre parten for å gjennomgå informasjon og utveksle synspunkter på det foreslåtte tiltaket. Dersom den undersøkende myndighet i en part har til hensikt å bruke annen tilgjengelige fakta enn oppgitt av en interessert part, skal den interesserte parten informeres og gis anledning til å gi ytterligere forklaringer.

4.7.4 Artikkel 2.73 om reglen om å bruke den lavere avgiftssatsen og allmennhetens interesse

Artikkel 2.73 fastslår at en part som beslutter å innføre en antidumping- eller utjevningsavgift skal benytte en avgiftssats som er lavere enn dumpingmarginen eller subsidien dersom denne lavere satsen er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemlig industri. Videre fastslås det at en parts undersøkende myndighet skal vurdere om det å innføre en antidumping- eller utjevningsavgift er i allmennhetens interesse.

4.7.5 Artikkel 2.73 om generelle bestemmelser og åpenhet for beskyttelsestiltak

Artikkel 2.73 stadfester partenes rettigheter og forpliktelser under artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. En part som har til hensikt å innføre et beskyttelsestiltak skal på forespørsel stille til rådighet vesentlig informasjon om iverksettelsen av undersøkelsen om beskyttelsestiltak, det foreløpige resultatet og det endelige resultatet av undersøkelsen. En part som innfører et beskyttelsestiltak, skal etterstrebe å innføre tiltaket på en måte som i minst mulig grad påvirker den bilaterale handelen.

4.8 Kapittel 3 Handel med tjenester over landegrensene og investeringer

Avsnitt 3.1 Generelle bestemmelser

4.8.1 Artikkel 3.1 om virkeområde

Artikkel 3.1 angir virkeområdet for kapitlet. Det fastslås at kapitlet ikke får anvendelse for offentlig myndighetsutøvelse, audiovisuelle tjenester eller innkjøp av en part. Med unntak av artikkelen om ytelseskrav skal ikke kapitlet gjelde subsidier eller støtteordninger gitt av en part. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis. Det klargjøres at kapitlet ikke er til hinder for at en part kan treffe tiltak for å regulere innreise og opphold i en part, så fremt tiltakene ikke innføres på en måte som bidrar til å oppheve eller svekke forpliktelsene i kapitlet.

Kapitlet skal ikke gjelde for lufttransporttjenester med unntak av reperasjonstjenester, markedsføringstjenester, datasystem reservasjonstjenester, spesialtjenester, tjenester knyttet til drift av flyplasser og bakketjenester.

Det klargjøres at dersom det er motstrid mellom dette kapitlet og en bilateral, plurilateral eller multilateral luftfartsavtale som Storbritannia og en eller flere EØS/EFTA-stater er part i, skal luftfartsavtalene ha forrang i vurderingen av partenes rettigheter og plikter etter disse avtalene. Dersom Storbritannia og en eller flere EØS/EFTA-stater har de samme forpliktelsene både i denne avtalen og andre luftfartsavtaler, skal en uttømme tvisteløsningsprosedyrene i førstnevnte for en anvender tvisteløsningsmekanismen etter denne avtalen.

4.8.2 Artikkel 3.2 om definisjoner

Artikkel 3.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.8.3 Artikkel 3.3 om komité for handel med tjenester og investeringer

Artikkel 3.3 fastslår at komiteen for handel med tjenester og investeringer etablert i tråd med artikkel 15.1 (Blandet komite) skal ha ansvaret for gjennomføringen av kapitlet, og beskriver videre hvilke funksjoner som er lagt til komiteen.

4.8.4 Artikkel 3.4 om nektelse av fordeler

Artikkel 3.4 fastslår at en part kan nekte å gi fordelene etter kapitlet og kapittel 5 til en investor eller tjenesteyter av en annen part, dersom en ikke-part eller person i en ikke-part eier eller kontrollerer virksomheten og den nektende part innfører eller opprettholder et tiltak overfor ikke-parten eller en person i en ikke-part relatert til ivaretakelsen av internasjonal fred og sikkerhet.

Avsnitt 3.2 Investeringsliberalisering

4.8.5 Artikkel 3.5 om virkeområde

Artikkel 3.5 fastslår at avsnittet får anvendelse for tiltak av en part som påvirker etablering av foretak for utøvelse av økonomisk aktivitet og driften av et slikt foretak av investorer fra en annen part og eksisterende eller nye foretak. For ytelseskrav vil kapitlet gjelde for alle foretak i en part.

4.8.6 Artikkel 3.6 om markedsadgang

Artikkel 3.6 fastslår at ingen part skal innføre eller opprettholde tiltak som begrenser en parts adgang til å etablere eller drifte et foretak i den andre parten.

4.8.7 Artikkel 3.7 om nasjonal behandling

Artikkel 3.7 fastslår at partene skal likebehandle hverandres investorer og foretak i like situasjoner.

4.8.8 Artikkel 3.8 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 3.8 fastslår at partene skal likebehandle hverandres investorer og foretak med investorer og foretak fra andre tredjeland. Det fastslås at dette ikke skal medføre at en part må gi forpliktelser som følger av en internasjonal skatteavtale, tiltak knyttet til anerkjennelse, inkludert autorisasjonskrav, lisenser mv. Videre fastslås det blant annet at behandlingen som følger av første ledd ikke inkluderer investor-stat tvisteløsning i andre internasjonale avtaler.

4.8.9 Artikkel 3.9 om ledelses- og styrekrav

Artikkel 3.9 fastslår at ingen part skal stille nasjonalitet- eller bostedsskrav til ledelsen eller styremedlemmer i et foretak som enten er eller skal etableres.

4.8.10 Artikkel 3.10 om ytelseskrav

Artikkel 3.10 fastslår at en part ikke kan stille ytelseskrav i tilknytning til etablering eller drift av et foretak i parten.

4.8.11 Artikkel 3.11 om investeringer og bærekraftig utvikling

Artikkel 3.11 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av miljøbeskyttelse i forbindelse med etablering og drift at et foretak og bekrefter partenes retter og plikter knyttet til miljøbeskyttelse, inkludert klima, i avtalen. Videre anerkjenner partene viktigheten av å oppfordre foretak til å overholde sitt samfunnsansvar og bekrefter partenes forpliktelser om dette i kapitlet om handel og bærekraftig utvikling.

4.8.12 Artikkel 3.12 om uforenelige tiltak

Artikkel 3.12 fastslår at bestemmelsene om markedsadgang, nasjonal behandling, bestevilkårsbehandling, ytelseskrav samt ledelse- og styrekrav ikke gjelder for eksisterende tiltak som en part opprettholder i henhold til reservasjonsliste 1. Dersom det gjøres endringer i nevnte tiltak skal de ikke være mer restriktive enn forutgående tiltak. Videre vil de nevnte bestemmelsene ikke gjelde tiltak der en part har forbehold seg retten til å opprettholde eller innføre nye tiltak i henhold til liste 2. Artikkelen fastslår videre at artiklene om nasjonal behandling og behandling som mest gunstig nasjon ikke skal være til hinder for at en part kan kreve at en investor fra en annen part eller dens virksomhet utleverer informasjon om foretaket for informasjons- og statistikkformål så fremt kravene er rimelige og ikke unødvendig byrdefulle.

Det klargjøres at en part kan fravike forpliktelsene knyttet til ytelseskrav dersom det er i tråd med WTO-avtalen om immaterialrett.

Avsnitt 3.3 Handel med tjenester over landegrensene

4.8.13 Artikkel 3.13 om virkeområde

Artikkel 3.13 fastslår at avsnittet får anvendelse for tiltak av en part som påvirker handel med tjenester over landegrensene av en tjenesteyter fra en annen part.

4.8.14 Artikkel 3.14 om markedsadgang

Artikkel 3.14 fastslår at ingen part skal innføre eller opprettholde tiltak som begrenser en parts adgang til å levere en tjeneste i den andre parten.

4.8.15 Artikkel 3.15 om lokal tilstedeværelse

Artikkel 3.15 fastslår at en part ikke kan kreve at en tjenesteyter fra en annen part etablerer eller opprettholder et foretak, eller er bosatt i territoriet, som betingelse for å kunne tilby handel med tjenester over landegrensene.

4.8.16 Artikkel 3.16 om nasjonal behandling

Artikkel 3.16 fastslår at en part skal likebehandle tjenester og tjenesteytere fra en annen part med ens egne tjenester og tjenesteytere.

4.8.17 Artikkel 3.17 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 3.17 fastslår at partene skal likebehandle hverandres tjenesteytere med tjenesteytere fra andre tredjeland. Det fastslås at dette ikke skal medføre at en part må gi forpliktelser som følger av en internasjonal skatteavtale, tiltak knyttet til anerkjennelse, inkludert autorisasjonskrav, lisenser mv. Videre fastslås det blant annet at behandlingen som følger av første ledd ikke inkluderer investor-stat tvisteløsning i andre internasjonale avtaler.

4.8.18 Artikkel 3.18 om uforenelige tiltak

Artikkel 3.18 fastslår at bestemmelsene om markedsadgang, nasjonal behandling, lokal tilstedeværelse, bestevilkårsbehandling, ytelseskrav ikke gjelder for eksisterende tiltak som en part opprettholder i henhold til liste 1. Dersom det gjøres endringer i nevnte tiltak skal de ikke være mer restriktive enn forutgående tiltak. Videre vil de nevnte bestemmelsene ikke gjelde tiltak der en part har forbehold seg retten til å opprettholde eller innføre nye tiltak i henhold til liste 2.

Avsnitt 3.4 Innreise og midlertidig opphold for fysiske personer (personbevegelse)

4.8.19 Artikkel 3.19 om generelle bestemmelser og virkeområde

Artikkel 3.19 fastsetter at avsnittet reflekterer det preferensielle handelssamkvemmet mellom partene, og partenes ønske om å legge til rette for innreise og midlertidig opphold for personer fra en avtalepart, med forretningsformål, på gjensidig basis. Regelverk om adgangen til å søke arbeid og trygderettigheter vil gjelde uavhengig av avsnittets bestemmelser, inkludert regler om minimumslønn og kollektive lønnsavtaler. Forpliktelser om innreise og midlertidig opphold skal ikke gjelde i tilfeller hvor det er et formål eller har slik effekt at det kan påvirke utfallet i en arbeidstvist eller forhandling om arbeidsvilkår, eller ansettelse av personer som er involvert i en slik tvist. Avsnittet gjelder ikke personers adgang til å søke arbeid, adgang til å søke statsborgerskap, permanent opphold eller permanent ansettelse.

4.8.20 Artikkel 3.20 om definisjoner

Artikkel 3.20 definerer hvilke personkategorier som kan få innreise og midlertidig opphold etter dette avsnittet. Personkategoriene som defineres er: forretningsreisende med etableringsformål, utsendte arbeidstakere, selvstendige oppdragstakere og ansatte i internasjonalt selskap.

4.8.21 Artikkel 3.21 om generelle forpliktelser

Artikkel 3.21 bestemmer at partene skal tillate innreise og midlertidig opphold for personer med forretningsformål i samsvar med avsnittets bestemmelser og vedlegg III og vedlegg IV, forutsatt at disse personene opptrer i samsvar med nasjonale immigrasjonsregler som får anvendelse for innreise og midlertidig opphold.

4.8.22 Artikkel 3.22 søknadsprosedyrer

Artikkel 3.22 fastslår at tiltak som partene treffer for å legge til rette og lette saksbehandlingen for innreise og midlertidig opphold for personer med forretningsformål fra den annen part, skal være i overensstemmelse med vedlegg III og vedlegg IV. Artikkelen fastslår at partene bør sikre at søknader om innreise og midlertidig opphold etter denne avtalen behandles i samsvar med god forvaltningspraksis. I den grad det er praktisk mulig skal søker informeres skriftlig om utfallet av søknaden i samsvar med nasjonale regler. Dette skal gjøres så snart som mulig, og ikke senere enn 90 dager etter at fullstendig søknad er innlevert. I tilfeller der det ikke er praktisk mulig å behandle søknaden innen 90 dager, forplikter partene seg til å behandle søknaden innen rimelig tid deretter.

4.8.23 Artikkel 3.23 om samarbeid om retur og tilbaketaking

Artikkel 3.23 anerkjenner at økt bevegelse av personer krever fullt samarbeid om retur og tilbaketaking av personer som oppholder seg hos en part i strid med denne partens nasjonale regler om innreise og midlertidig opphold.

4.8.24 Artikkel 3.24 om åpenhet

Artikkel 3.24 forplikter partene til å gjøre informasjon om innreise og midlertidig opphold for personer fra den annen part offentlig tilgjengelig. Partene skal arbeide for å informere hverandre om endringer i krav eller prosedyrer for endringer som kan påvirke mulighetene for søkere til å dra nytte av fordelene i dette avsnittet.

4.8.25 Artikkel 3.25 om forretningsreisene med etableringsformål og ansatte i internasjonale selskap

Artikkel 3.25 fastsetter at hver part skal tillate innreise og midlertidig opphold for forretningsreisende med etableringsformål og for ansatte i internasjonale selskap i samsvar med vedlegg III. Partene skal tillate innreise og midlertidig opphold for forretningsreisende for etableringsformål uten å kreve oppholdstillatelse for arbeidsformål eller annen tilsvarende forhåndsgodkjenning. Partene skal gi forretningsreisende med etableringsformål og ansatte i internasjonale selskap under deres midlertidige opphold, minst like god behandling, i like situasjoner, som den gir sine egne borgere. Partene skal tillate innreise og midlertidig opphold for ektefelle, samboere og barn av ansatte i ledende stillinger og spesialister i internasjonale selskap med samme varighet som gjelder for tillatelsen for den ansatte. Om ikke annet fremgår av vedlegg III, skal partene tillate at ektefelle, samboere og barn av ansatte i internasjonalt selskap kan ta arbeid under oppholdet.

4.8.26 Artikkel 3.26 om utsendte arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere

Artikkel 3.26 fastsetter at partene skal tillate innreise og midlertidig opphold for utsendte arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere i samsvar med vedlegg IV. Partene skal gi utsendte arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere under deres midlertidige opphold, minst like god behandling, i like situasjoner, som den gir sine egne borgere.

4.8.27 Artikkel 3.27 om forretningsreisende på korttidsopphold

Artikkel 3.27 fastsetter at partene skal tillate midlertidig opphold for forretningsreisende på korttidsopphold i samsvar med vedlegg III, forutsatt at den forretningsreisende ikke tar del i salg av varer til publikum, ikke mottar lønn i oppholdslandet og heller ikke yter andre tjenester enn det som fremgår av vedlegg III. Om annet ikke fremgår av vedlegg III, skal partene tillate innreise og midlertidig opphold uten å kreve oppholdstillatelse, økonomisk behovsvurdering av den forretningsreisende eller annet forhåndgodkjenningskrav med liknende formål. Partene skal gi forretningsreisende under deres midlertidige opphold, minst like god behandling, i like situasjoner, som den gir sine egne borgere.

4.8.28 Artikkel 3.28 om ikke-samsvarende tiltak

Artikkel 3.28 fastsetter at i den utstrekning relevante tiltak påvirker forpliktelsen om å gi forretningsreisende med etableringsformål, ansatte i internasjonale selskap, utsendte arbeidstakere, selvstendige oppdragstakere eller forretningsreisende under deres midlertidige opphold, minst like god behandling, i like situasjoner, som den gir sine egne borgere, skal det føres som reservasjoner i vedlegg I og vedlegg II.

4.8.29 Artikkel 3.29 om kontaktpunkter

Artikkel 3.29 bestemmer at partene, når denne avtalen trer i kraft, utpeker kontaktpunkt for effektiv gjennomføring av dette avsnittet og notifiserer de andre partene om kontaktdetaljene for kontaktpunktet. Partene skal informere hverandre om endringer i kontaktpunkt.

Avsnitt 3.5 Rammeregler

Underavsnitt 3.5.1 Innenlandsk regulering

4.8.30 Artikkel 3.30 om virkeområde

Artikkel 3.30 fastslår at underavsnittet får anvendelse på tiltak av en part knyttet til lisenskrav og prosedyrer og kvalifikasjonskrav og prosedyrer som påvirker grensekryssende tjenester, etableringer og tjenesteyting utført gjennom tilstedeværelse av midlertidige personbevegelser i henhold til kategoriene inntatt i avsnitt 4 Midlertidige personbevegelser. Avsnittet dekker kun tekniske standarder som påvirker handel med tjenester, i tillegg til at regulatoriske tekniske standarder for finansielle tjenester ikke omfattes. Videre klargjøres det at avsnittet dekker lisenskrav og prosedyrer og kvalifikasjonskrav og prosedyrer i tråd med reservasjoner inntatt i de respektive partenes liste I, samt at lisenskrav og prosedyrer og kvalifikasjonskrav og prosedyrer ikke vil gjelde for tiltak referert til i partenes respektive liste II.

4.8.31 Artikkel 3.31 om definisjoner

Artikkel 3.31 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av underavsnittet.

4.8.32 Artikkel 3.32 om innlevering av søknader

Artikkel 3.32 fastslår at partene skal, i den grad det er praktisk mulig, unngå å kreve at en søker må henvende seg til mer enn én ansvarlig myndighet for hver søknad om autorisasjon. Dersom aktiviteten det kreves autorisasjon for faller inn under flere myndigheters ansvarsområde, kan det det være krav om flere søknader for autorisasjon.

4.8.33 Artikkel 3.33 om tidsrammer for søknaden

Artikkel 3.33 fastslår at dersom en part krever autorisasjon skal en sikre at ansvarlig myndighet, i den grad det er praktisk mulig, tillater at søknader kan sendes inn gjennom hele året. Dersom det er en spesifikk tidsperiode for innsending av søknader, skal parten sørge for at ansvarlig myndighet tillater en rimelig søknadsperiode.

4.8.34 Artikkel 3.34 om elektroniske søknader og godtakelse av kopier

Artikkel 3.34 fastslår at dersom en part krever autorisasjon skal en sikre at ansvarlig myndighet i den grad det er mulig, tillater at søknader kan sendes elektronisk, inkludert fra den andre parts territorium.

4.8.35 Artikkel 3.35 om behandling av søknader

Artikkel 3.35 fastslår at dersom en part krever autorisasjon, skal en sikre at ansvarlig myndighet oppfyller en rekke krav ved behandling av søknad.

4.8.36 Artikkel 3.36 om gebyrer

Artikkel 3.36 fastslår at for de aktiviteter det kreves autorisasjonsgebyrer for, skal myndighetene sikre at gebyrene er rimelige og transparente og i seg selv ikke utgjøre en begrensning på utøvelsen av aktiviteten. For finansielle tjenester skal partene presentere en liste med gebyrer eller nærmere informasjon om hvordan genyrene fastsettes. Disse gebyrene skal ikke brukes for å omgå partenes forpliktelser i avtalen.

4.8.37 Artikkel 3.37 om vurdering av kvalifikasjoner

Artikkel 3.37 fastslår at dersom en part krever eksamener for å vurdere kvalifikasjonene til en som søker autorisasjon, skal en sikre at ansvarlig myndighet sørger for at det er mulig å ta slike eksamener med jevne mellomrom samt at søker gis rimelig tid til å kreve en eksamen. I den grad det er praktisk mulig, skal hver part sørge for at ansvarlig myndighet godtar å motta elektronisk forespørsel om eksamen i tillegg til at en skal vurdere å bruke elektroniske verktøy for øvrige deler av eksaminasjonsprosessen.

4.8.38 Artikkel 3.38 om offentliggjøring og tilgjengelig informasjon

Artikkel 3.38 fastslår at dersom en part krever autorisasjon, skal en snarest mulig publisere informasjon nødvendig for de som gjennomfører eller søker å gjennomføre aktiviteter der det kreves autorisasjon. Artikkelen lister opp en rekke eksempler på hvilken type informasjon som skal publiseres, der den eksisterer.

4.8.39 Artikkel 3.39 om tekniske standarder

Artikkel 3.39 fastslår at partene skal oppfordre sine ansvarlige myndigheter til å vedta tekniske standarder som er utviklet gjennom åpne og transparente prosesser. Videre skal partene oppfordre alle enheter, inkludert internasjonale organisasjoner, som utvikler tekniske standarder til å gjennomføre åpne og transparente prosesser.

4.8.40 Artikkel 3.40 om vilkår for tillatelse

Artikkel 3.40 fastslår at hver part skal sikre at tiltak knyttet til autorisasjon er basert på kriterier som hindrer vedkommende myndigheter i å utøve sin vurderingsmyndighet på en vilkårlig måte. Videre nedfelles en rekke krav til prinsipper for utformingen av autorisasjonskrav.

Underavsnitt 3.5.2 Bestemmelser med generell anvendelse

4.8.41 Artikkel 3.41 om klagebehandling av forvaltningsvedtak

Artikkel 3.41 fastslår at hver part skal opprettholde eller, så snart det er praktisk mulig, opprette domstoler, voldgiftsretter eller forvaltningsdomstoler eller ordninger der det, når en berørt tjenesteyter fra en annen part ber om det, omgående kan foretas en prøving av og, dersom det er berettiget, en omgjøring av forvaltningsvedtak som berører handel med tjenester.

4.8.42 Artikkel 3.42 om mulighet til å uttale seg for ikrafttredelse

Artikkel 3.42 fastslår at i den grad det er praktisk mulig og i tråd med regelverket for utvikling av nytt regelverk, skal partene publisere forslag til nytt regelverk. Videre nedfelles en rekke krav til saksgangen ved utvikling av nytt regelverk som påvirker en annen part.

4.8.43 Artikkel 3.43 om regelverkssamarbeid

Artikkel 3.43 fastslår at partene med utgangspunkt i et ønske om å promotere ytterligere liberalisering av handel med tjenester skal vurdere samarbeid om regulatoriske tema av gjensidig interesse.

Underavsnitt 3.5.3 Finansielle tjenester

4.8.44 Artikkel 3.44 om virkeområde

Artikkel 3.44 fastslår at underavsnittet gjelder for partenes tiltak som påvirker levering av finansielle tjenester, og at nærmere angitte avsnitt og underavsnitt skal gjelde for finansielle tjenester. Med det formål å anvende avsnitt 3.1 Generelle bestemmelser artikkel 3.1 om virkeområde, definerer artikkelen aktiviteter som utføres under utøvelse av offentlig myndighet for det formål.

Dersom en part tillater at virksomhet som gjelder trygdeordning eller annen virksomhet, som defineres i artikkelen, utøves av dens finansielle tjenestetilbydere i konkurranse med en offentlig institusjon eller en finansiell tjenestetilbyder, skal aktiviteter som utføres under utøvelse av offentlig myndighet, ikke inkludere disse aktivitetene.

Videre slår artikkelen fast at artikkelen om ledelses- og styrekrav i underavsnitt 3.2 Investeringsliberalisering og artikkelen om aktiviteter som utføres under utøvelse av offentlig myndighet i avsnitt 3.1 Generelle bestemmelser, ikke skal gjelde for tjenester eller tiltak som er omfattet av dette underavsnittet.

4.8.45 Artikkel 3.45 om definisjoner

Artikkel 3.45 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av underavsnittet.

4.8.46 Artikkel 3.46 om nye finansielle tjenester

Artikkel 3.46 fastsetter at en part, i samsvar med sine regler, skal tillate at en annen parts finansielle tjenestetilbyder tilbyr en ny finansiell tjeneste som parten vil tillate sine egne finansielle tjenestetilbydere, uten å vedta eller endre eksisterende regler. Partene kan bestemme den institusjonelle eller juridiske form som den nye tjenesten skal kunne tilbys gjennom, og kan kreve at det foreligger tillatelse fra relevant myndighet. Slik tillatelse, eller forlengelse, kan kun avslås av tilsynshensyn. Hver part skal gjøre sitt ytterste for å samarbeide og å utveksle informasjon bl.a. relatert til utviklingen i finansielle tjenester.

4.8.47 Artikkel 3.47 om finansiell informasjon og data

Artikkel 3.47 bestemmer at ingen part skal treffe tiltak som hindrer en finansiell tjenestetilbyder fra en annen part å overføre eller behandle informasjon, eller flytting av utstyr i samsvar med avtalen og relevante nasjonale regler, dersom slik overføring eller behandling er nødvendig for at den finansielle tjenestetilbyderen skal kunne drive ordinær virksomhet. Kapitlet om digital handel vil gjelde for finansielle tjenester. Partene bekrefter at avtalens artikkel 4.11 om grensekryssende dataoverføringer i kapitlet om digital handel gjelder for finansielle tjenester. Artikkelen angir en konsultasjonsprosedyre dersom en part krever lagring av data i sitt territorium. Videre fastsetter artikkelen at den ikke hindrer partene i å fastsette eller opprettholde tiltak etter artikkel 4.12 nr. 2 i kapitlet om digital handel.

4.8.48 Artikkel 3.48 om betalings- og avregningssystemer

Artikkel 3.48 fastsetter at EØS/EFTA-statene og Storbritannia skal gi leverandører av finansielle tjenester som er etablert i de respektive jurisdiksjonene, tilgang til betalings- og avregningssystemer som drives av offentlige organ, samt til offisielle kreditt- og refinansieringstjenester som er tilgjengelige i forbindelse med ordinær forretningsvirksomhet. Dette gjelder ikke tilgang til partens långiver i siste instans («lender of last resort»).

4.8.49 Artikkel 3.49 om ledelses- og styrekrav

Artikkel 3.49 fastslår at ingen part skal kreve at etablerte finansielle tjenestetilbydere fra en annen part ansetter eller utnevner fysiske personer av en viss nasjonalitet i ledelsen, som styremedlemmer eller annet viktig personell. Ingen part skal kreve at mer enn en minoritet av styremedlemmene i en etablert finansiell tjenestetilbyder til en annen part skal bestå av personer bosatt i partens territorium.

4.8.50 Artikkel 3.50 om selvregulerende organisasjoner

I artikkel 3.50 fastslås at dersom en part krever at en annen parts finansielle tjenestetilbyder skal være medlem av, delta i eller ha adgang til en selvregulerende organisasjon for å kunne tilby finansielle tjenester i eller til sitt territorium, skal parten sørge for at organisasjonene oppfyller forpliktelsene om nasjonal behandling, bestevilkårsbehandling og markedsadgang i angitte avsnitt. Det samme gjelder dersom partene direkte eller indirekte gir slike organisasjoner privilegier eller fordeler i forbindelse med tilbud av finansielle tjenester.

4.8.51 Artikkel 3.51 om forsiktighetsklausul

Artikkel 3.51 innebærer at partene kan innføre eller opprettholde tiltak bl.a. for å sikre finansiell stabilitet, uten hinder av de øvrige bestemmelsene i avtalen. Dersom slike tiltak ikke er i samsvar med avtalen, skal de ikke brukes som et middel til å unngå en parts forpliktelser etter avtalen.

4.8.52 Artikkel 3.52 om konfidensiell informasjon

Artikkel 3.52 slår fast at avtalen ikke skal pålegge en part å utlevere opplysninger om privatkunders forretninger eller regnskaper, eller fortrolige opplysninger eller opplysninger underlagt eiendomsrett, som offentlige institusjoner er i besittelse av.

4.8.53 Artikkel 3.53 om internasjonale standarder

Artikkel 3.53 fastsetter at partene påtar seg å gjøre sitt ytterste for å sikre at internasjonale standarder for regulering og tilsyn gjennomføres og anvendes i sitt territorium.

4.8.54 Artikkel 3.53 om anerkjennelse av tilsynstiltak

Artikkel 3.53 slår fast at en part kan anerkjenne tilsynstiltak en ikke-part treffer i anvendelsen av tiltak omfattet av dette underavsnittet. Partene som anerkjenner tilsynstiltak en ikke-part treffer, skal gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å påvise at det foreligger omstendigheter der det ville være likeverdig regulering, tilsyn, iverksettelse av slik regulering og, dersom det er aktuelt, fremgangsmåter for utveksling av informasjon mellom partene. Dersom en part gjennom en avtale eller en ordning anerkjenner tilsynstiltak en ikke-part treffer, skal den gi den andre parten tilstrekkelig mulighet til å forhandle om tiltredelse til en slik avtale eller ordning, eller til å fremforhandle en tilsvarende avtale, dersom det foreligger omstendigheter som nevnt.

Underavsnitt 4 Telekommunikasjon

4.8.55 Artikkel 3.55 om virkeområdet

Artikkel 3.55 angir at virkeområdet for dette underavsnittet er tiltak som angår telekommunikasjonstjenester og at bestemmelsene i dette underavsnittet kommer til anvendelse i tillegg til de generelle bestemmelsene i kapitlet og bestemmelsene om investeringer, grenseoverskridende tjenestehandel, midlertidige personbevegelser og innenlandske reguleringer. Det klargjøres at bestemmelsen i dette underavsnittet ikke angår tjenester som produserer innhold eller har redaksjonell kontroll over innhold som formidles ved bruk av telekommunikasjonstjenester. Tiltak som angår kringkasting av radio- og tv-programmer i eteren eller via kabel er heller ikke omfattet av underavsnittets virkeområde.

4.8.56 Artikkel 3.56 om definisjoner

Artikkel 3.56 definerer en rekke av de begrepene som benyttes i dette underavsnittet.

4.8.57 Artikkel 3.57 om tilgang og bruk

Artikkel 3.57 fastsetter at avtalepartenes plikt til å sikre at tilbydere av telekommunikasjonstjenester fra den andre avtaleparten har tilgang til offentlige telekommunikasjonsnett og tjenester, inkludert private leide linjer, på ikke-diskriminerende vilkår. Avtalepartene skal blant annet sørge for at den andre partens tilbydere av telekommunikasjonstjenester skal ha rett til å kjøpe, leie og koble sammen utstyr som er nødvendig for å yte tjenesteyterens telekommunikasjonstjenester, koble sammen private linjer med offentlige telekommunikasjonsnettverk og tjenester samt overføre data i offentlig telekommunikasjonsnett og tjenester. Videre fastsetter bestemmelsen at avtalepartene kan iverksette tiltak for å sikre konfidensialiteten i telekommunikasjon, men at dette ikke skal gjøres på en måte som innebærer skjult eller ubegrunnet diskriminering. Bestemmelsen etablerer også rammer for hvilke vilkår avtalepartene kan sette for tilgang til offentlige telekommunikasjonsnettverk og tjenester.

4.8.58 Artikkel 3.58 om tilgang til en tilbyder med sterk markedsstilling sine avgjørende fasiliteter

Artikkel 3.58 fastsetter at avtalepartene har plikt til å sørge for at tilbydere av telekommunikasjonstjenester, som har en sterk markedsstilling, gir andre tilbydere av telekommunikasjonstjenester tilgang til sine avgjørende fasiliteter på rimelige, transparente og ikke-diskriminerende vilkår. Avgjørende fasiliteter omfatter infrastruktur og innretninger i et telekommunikasjonsnett eller andre elementer i tilknytning til nettet som muliggjør ytelsen av telekommunikasjonstjenester. Det som gjør fasilitetene avgjørende i denne sammenheng, er at de i hovedsak kontrolleres av en eller få tilbydere og at de av økonomiske eller tekniske grunner vanskelig kan etableres av andre. De kan således sies å utgjøre vesentlige etableringshindre. Plikten til å sørge for at andre får tilgang til en tilbyder med sterk markedsstilling sine avgjørende fasiliteter går ikke lenger enn det som er nødvendig for sikre effektiv konkurranse i de aktuelle tilfellene.

4.8.59 Artikkel 3.59 om samtrafikk

Artikkel 3.59 skal legge til rette for samtrafikk mellom forskjellige tilbydere av telekommunikasjonstjenester slik at alle kundene til en tilbyder av telekommunikasjonstjeneste kan kommunisere med kundene til de andre tilbydere. Avtalepartene skal sørge for at tilbydere har rett til å forhandle med andre tilbydere om vilkår for samtrafikk i offentlige telekommunikasjonsnettverk. Avtalepartene må også sørge for at en tilbyder av slike tjenester har plikt til å inngå i slike forhandlinger når en annen tjenesteyter ber om det.

4.8.60 Artikkel 3.60 om samtrafikk med en tilbyder med sterk markedsstilling

Artikkel 3.60 gjelder avtalepartenes plikt til å sørge for at tilbydere med sterk markedsstilling tilbyr samtrafikk til andre tilbydere av telekommunikasjonstjenester. Det fastsettes blant annet krav til hvordan dette skal gjøres og setter rammer for hvilke vilkår en tilbyder med sterk markedsstilling kan sette. Bestemmelsen fastsetter også regler om at avtalepartene og tilbyder med sterk markedsstilling må offentligjøre informasjon som er viktig med tanke på at tilbyderne av telekommunikasjonstjenester får tilgang til samtrafikk med andre tilbydere.

4.8.61 Artikkel 3.61 om nummerportabilitet

Artikkel 3.61 fastsetter at avtalepartene skal sørge for at tilbydere av offentlige telekommunikasjonstjenester tilbyr nummerportabilitet på tilstrekkelig gode vilkår.

4.8.62 Artikkel 3.62 om begrensede ressurser

Artikkel 3.62 fastsetter at avtalepartene skal sørge for at tildeling av begrensede ressurser som radiofrekvenser, nummer og fremføringsveier, skal skje etter prosedyrer og tildelingskriterier som oppfyller krav til åpenhet, objektivitet, forholdsmessighet med videre. Tildeling av spektrum til kommersielle formål skal skje etter markedsbaserte metoder som for eksempel auksjoner. Bruken av frekvensbånd skal gjøres offentlig tilgjengelig. Dette gjelder likevel ikke for radiospektrum som benyttes av offentlige myndigheter. Avslutningsvis klargjør bestemmelsen at avtalepartene står fritt til å organisere sin frekvens- og spektrumsforvaltning i samsvar med avtalens bestemmelser.

4.8.63 Artikkel 3.63 om konkurranseregulering av tilbydere med sterk markedsstilling

Artikkel 3.63 fastsetter at avtalepartene skal ha egnede tiltak for å hindre at tilbydere av telekommunikasjonstjenester med sterk markedsstilling opptrer med sikte på å begrense konkurransen i markedet for telekommunikasjonstjenester. Eksempler på konkurransehemmende opptreden er gjengitt i bestemmelsen, og tar sikte på å hindre kryssubsidiering, misbruk av konkurransesensitiv informasjon mottatt fra andre markedsaktører og å holde tilbake informasjon som er nødvendig for at andre markedsaktører skal kunne benytte sine rettigheter til å skaffe seg tilgang til essensielle fasiliteter.

4.8.64 Artikkel 3.64 om behandling fra tilbyder med sterk markedsstillings

Artikkel 3.64 fastsetter at tilsynsmyndigheten skal ha kompetanse til å pålegge tilbydere med sterk markedsstilling å behandle tilbydere fra den andre avtaleparten med vilkår tilsvarende de tilbyderen med sterk markedsstilling tilbyr sine egne datterselskaper i tilsvarende situasjoner. Dette gjelder blant annet tilgang til tjenester, priser, kvaliteten på tjenesten og tilgang til tekniske grensesnitt som er nødvendig for samtrafikk.

4.8.65 Artikkel 3.65 om reguleringsmyndighet for telekommunikasjon

Artikkel 3.65 stiller krav til hvordan avtalepartene organiserer sine reguleringsmyndigheter for telekommunikasjon og stiller noen krav til hvordan reguleringsmyndighetene skal arbeide. Reguleringsmyndighetene skal være uavhengig av virksomheter som yter telekommunikasjonstjenester. De skal ikke eie virksomheter som yter telekommunikasjonstjenester eller yte slike tjenester selv. Det er presisert at dersom en avtalepartene eier virksomhet som yter telekommunikasjonstjenester, må avtaleparten sørge for at reguleringsfunksjonen er avskilt fra eierfunksjonen. Det er videre fastsatt at reguleringsmyndigheten skal operere faglig uavhengig og ikke være underlagt noens instruksjonsmyndighet når den fører tilsyn med forpliktelsene etablert i denne avtalen. Reguleringsmyndigheten skal ha kompetanse til å kreve informasjon utlevert av tilbydere av telekommunikasjonstjenester. Det skal være adgang til å klage på reguleringsmyndighetens vedtak til et uavhengig organ og reguleringsmyndigheten skal utarbeide årlige rapporter som offentliggjøres.

4.8.66 Artikkel 3.66 om tillatelse til å levere telekommunikasjonsnett eller telekommunikasjonstjenester

Artikkel 3.66 fastsetter at avtalepartene skal tillate at virksomheter yter telekommunikasjonstjenester uten at det kreves forutgående autorisasjon. Avtalepartene skal publisere vilkårene som gjelder for å yte telekommunikasjonstjenester. Vilkår og prosedyrer som må oppfylles for å kunne yte telekommunikasjonstjenester skal være objektive, offentlig tilgjengelig, ikke -diskriminerende og forholdsmessige. De skal være så enkle som mulig. Dersom det fattes vedtak som hindrer noen i å yte telekommunikasjonstjenester eller pålegger en tjenesteyter særskilte plikter skal vedtakene være skriftlige og begrunnet. Det skal være anledning til å klage på slike vedtak. Administrative gebyrer som pålegges av telekommunikasjonsmyndighetene skal være objektive, offentlige, ikke-diskriminerende og stå i forhold til forvaltningens kostnader.

4.8.67 Artikkel 3.67 om offentlighet

Artikkel 3.67 har bestemmelser om offentlighet. Det skal gis offentlig tilgang til informasjon om tilsynsmyndighetenes ansvarsområde og vedtakene de fatter vedrørende offentlige telekommunikasjonstjenester. Bestemmelsen inneholder en åpen liste med eksempler på hva slags vedtak som skal være offentlig. Det skal også informeres om noen forhold knyttet til standardisering.

4.8.68 Artikkel 3.68 Plikt til å tilby leveringspliktige tjenester

Artikkel 3.68 klargjør at det er opp til avtaleparten å fastsette hvilke leveringspliktige tjenester de ønsker å opprettholde for tilbydere av telekommunikasjonstjenester. Det fastsettes at forvaltningen av slike leveringspliktige tjenester skal være offentlig kjent, ikke-diskriminerende og skje på en måte som er nøytral med tanke på konkurransen. Oppgavene skal ikke være mer tyngende enn nødvendig.

4.8.69 Artikkel 3.69 om internasjonale mobilgjestingstjenester

Artikkel 3.69 har som formål å legge til rette for internasjonal gjesting i mobilnett (roaming) uten ekstra kostnad for den enkelte forbruker. Den maksimale grossistprisen for internasjonal gjesting i mobilnett – det vil si den prisen en teleoperatør i en av avtalepartene betaler til teleoperatøren i den andre avtaleparten når dens kunder benytter mobiltelefonen sin eller annet utstyr som nettbrett og PC i den andre avtaleparten, skal fastsettes i vedlegg til denne avtalen. Komiteen for tjenester og investering skal innen rimelig tid anbefale en maksimalpris som fastsettes av Blandet komité. Den maksimale grossistprisen skal være rimelig og gjensidig. Den skal baseres på kostnaden til teleoperatørene som tilbyr internasjonal gjesting mellom avtalepartene og kan gi rom for en rimelig avkastning. Komiteen for tjenester og investering skal i sin anbefaling legge vekt på internasjonale referansepriser og kan konsultere med landets tilsynsmyndigheter. Grossistprisen skal evalueres hvert annet år. Avtalepartene skal overvåke detaljistprisene teleoperatørene tar for internasjonal gjesting i mobilnett og kan iverksette tiltak for sikre at forbrukerne ikke betaler tillegg for gjesting hos den andre avtaleparten. Bestemmelsen klargjør at avtalepartene kan ha regler som hindrer permanent internasjonal gjesting og at teleoperatørene kan ha vilkår som hindrer misbruk.

4.8.70 Artikkel 3.70 om tvisteløsning

Artikkel 3.70 har bestemmelser om tvisteløsning i tilfelle konflikt mellom tjenestetilbydere fra de to avtalepartene om forhold regulert i dette underavsnittet. Tilsynsmyndighetene skal etter begjæring fra en av partene fatte vedtak som avklarer tvisten. Dersom tilsynsmyndigheten etter begjæring fra en part avslår å fatte vedtak skal den på begjæring, begrunne avgjørelsen om ikke å fatte vedtak. Bestemmelsen har noen regler om tilsynsmyndighetens saksbehandling. Vedtakene skal være offentlige, begrunnede og kunne påklages. Det klargjøres at denne tvisteløsningsbestemmelsen ikke er til hinder for at domstolene også kan behandle eventuelle tvister.

4.8.71 Artikkel 3.71 om konfidensialitet

Artikkel 3.71 gir avtalepartene plikt til å sørge for at tilbydere av telekommunikasjonstjenester ikke misbruker informasjon de mottar fra hverandre i praktisering av bestemmelsen i dette underavsnittet og at de beholder konfidensialitet om denne informasjonen. Avtalepartene får også plikt til å sørge for at informasjon som utveksles i telekommunikasjonsnettene forblir konfidensiell. Samtidig fastsettes det at denne plikten ikke skal benyttes på en diskriminerende måte eller etablere skjulte hindringer for tjenesteytelse mellom tjenesteytere hos avtalepartene.

Underavsnitt 3.5.5 Maritim transport

4.8.72 Artikkel 3.72 om virkeområde og definisjoner

Artikkel 3.72 omhandler virkeområde og ulike definisjoner knyttet til skipsfart.

4.8.73 Artikkel 3.73 om forpliktelser

Artikkel 3.73 inneholder bestemmelser basert på prinsippet om at skip fra avtalepartene kan utføre internasjonale skipsfartstjenester uten restriksjoner. Det er inntatt bestemmelser om at skip fra den annen part har ikke-diskriminerende adgang til blant annet havn og havnetjenester og på samme vilkår som landets egne skip. Videre er det forbud mot at partene innfører lastebegrensninger i form av lastedeling eller ensidige lastereservasjoner.

Underavsnitt 3.5.6 Advokattjenester

4.8.74 Artikkel 3.74 om virkeområde

Artikkel 3.74 fastsetter at underavsnittet gjelder avtalepartenes tiltak som påvirker advokater fra den andre avtalepartens mulighet til å yte de utpekte juridiske tjenestene. Artikkelen fastsetter også dette underavsnittets forhold til andre deler av avtalen, herunder at unntakene fastsatt i vedleggene også gjelder som unntak fra dette underavsnittet.

4.8.75 Artikkel 3.75 om definisjoner

Artikkel 3.75 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av underavsnittet. Blant annet definerer artikkelen hvilke yrker og hvilke juridiske tjenester som omfattes av kapitlet. For Norge er det advokater som er omfattet. Underavsnittet omfatter i samsvar med definisjonen, advokatens hjemstatsrett og folkerett. De omfatter ikke representasjon av klienter for domstolene og noen andre organer.

4.8.76 Artikkel 3.76 om forpliktelser

Avtalens artikkel 3.76 fastslår at avtalepartene skal tillate en advokat fra den andre avtaleparten å yte tjenester under hjemstatens tittel. Avtalepartene skal ikke stille uforholdsmessig byrdefulle vilkår for adgangen til å yte juridiske tjenester under hjemstatens tittel for advokater fra en annen avtalepart. Dette gjelder både for advokater som vil etablere seg i den andre staten og når det ytes grenseoverskridende tjenester. Artikkel 3.76 bestemmer videre at avtalepartene ikke kan stille krav om registrering i vertsstaten eller medlemskap i en profesjonsorganisasjon i vertsstaten dersom advokaten skal yte grenseoverskridende juridiske tjenester. Vil advokaten etablere seg i vertsstaten, kan vertsstaten imidlertid stille krav om registrering hos vedkommende myndighet eller profesjonsorganisasjon i vertsstaten. Vilkårene som stilles, skal ikke være mer byrdefulle enn vilkårene som stilles til advokater fra andre tredjeland. Artikkel 3.76 fastsetter at avtalepartene også skal tillate etablering av filialer i vertsstaten, hvor det kan ytes juridiske tjenester.

4.8.77 Artikkel 3.77 om ikke-samsvarende tiltak

Artikkel 3.77 fastsetter at nasjonale regler som ikke er i samsvar med bestemmelsene i dette underavsnittet skal listeføres som reservasjoner i vedlegg I for eksisterende tiltak eller i liste II for fremtidige tiltak. Bestemmelsen klargjør også forholdet mellom dette underavsnittet og avtalens vedlegg IV om personbevegelser.

4.9 Kapittel 4 Digital handel

4.9.1 Artikkel 4.1 om formål

Avtalens artikkel 4.1 stadfester at partene anerkjenner at digital handel bidrar til økonomisk vekst og betydningen av forbrukersikkerhet i digital handel og unngå unødige hindre for digital handel. Partene anerkjenner betydningen av teknologinøytralitet.

4.9.2 Artikkel 4.2 om definisjoner

Artikkel 4.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.9.3 Artikkel 4.3 om anvendelsesområde og generelle bestemmelser

Artikkel 4.3 fastslår at kapitlet ikke skal gjelde for audiovisuelle tjenester eller pengespill, og at kun spesifikke bestemmelser skal gjelde for offentlige anskaffelser og informasjon hos offentlige myndigheter.

4.9.4 Artikkel 4.4 om tollsatser

Artikkel 4.4 forbyr partene å pålegge toll på elektroniske dataoverføringer, inkludert digitalt innhold. Det presiseres at dette er uten betydning for partenes anledning til å pålegge interne avgifter eller gebyrer på slike produkter.

4.9.5 Artikkel 4.5 om elektroniske kontrakter

Artikkel 4.5 fastsetter at partene skal tillate elektroniske kontrakter, slik at man ikke på noen måte underkjenner en kontrakt kun fordi den er gjort elektronisk. Unntak fra dette prinsippet skal fremgå i lov eller forskrift.

4.9.6 Artikkel 4.6 om elektronisk autentisering og tillitstjenester

Artikkel 4.6 pålegger partene å ikke nekte elektronisk dokument som bevis i domstolsbehandling eller nekte juridisk bindende effekt av elektronisk dokument, elektronisk signatur eller autentisering, kun begrunnet med at den er gitt i elektronisk form. Videre forplikter partene seg til å tillate at konkrete kontraktsparter avtaler autentiseringsmetode. Dette er likevel ikke til hinder for at myndigheter kan sette spesifikke krav til autentiseringsmetode eller bruk av bestemte tillitstjenester for spesifikke transaksjoner. I samsvar med partenes internasjonale forpliktelser, skal partene til frihandelsavtalen oppfordre til bruk av tillitstjenester og elektronisk autentisering, og for gjensidig godkjenning av slike ordninger utstedt av godkjente leverandører.

4.9.7 Artikkel 4.7 om papirløs handel

Artikkel 4.7 stadfester forpliktelsene i artikkel 2.53 om elektroniske handelsdokumenter. Partene forplikter seg til å oppfordre sine handelsmyndigheter til samarbeid om papirløse handelsdokumenter og utvikle standarder.

4.9.8 Artikkel 4.8 om forbrukersikkerhet

Artikkel 4.8 pålegger partene å etablere og videreføre tiltak som bidrar til forbrukersikkerhet i netthandel, inkludert regelverk som motvirker villedende og svindelaktig handelspraksis. Partene stadfester betydningen av samarbeid mellom forbrukermyndigheter om spørsmål som angår netthandel.

4.9.9 Artikkel 4.9 om uønskede kommersielle elektroniske meldinger

Artikkel 4.9 pålegger partene å innføre og videreføre tiltak mot uønskede elektroniske meldinger, og adgang til å pålegge leverandører å gi mottakere adgang til å stanse eller reservere mot å motta slike meldinger.

4.9.10 Artikkel 4.10 om kildekode

Artikkel 4.10 forbyr partene å kreve overføring av eller på annen måte tilgang til kildekoden i dataprogrammer som en forutsetning for import, omsetning, salg eller bruk av dataprogram. Dette forbudet gjelder ikke frivillig overføring av kildekoden når det er snakk om dataprogrammer basert på åpen kildekode, eller tilgang til kildekode reguleres gjennom konkret kontrakt. Forbudet er heller ikke til hinder for at overføring blir avkrevet av reguleringsmyndighet, i forbindelse med rettslig behandling eller av samsvarsvurderingsorgan i forbindelse med undersøkelser, inspeksjoner eller for å håndheve eller overvåke samsvar med etiske retningslinjer eller standarder. Det skal i slike tilfeller være tiltak som beskytter mot uautorisert avsløring av kildekoden. Forbudet er heller ikke til hinder for å avkreve overføring eller innsyn i kildekode for å gjennomføre pålegg eller håndhevelse av beslutninger tatt i slike organ.

4.9.11 Artikkel 4.11 om grensekryssende dataoverføringer

Artikkel 4.11 fastsetter at partene skal åpne for dataoverføringer på tvers av landegrenser. Partene skal ikke kreve bruk av lokale datamaskiner eller datautstyr, eller kreve at data eller databehandling skjer lokalt. Partene kan heller ikke sette krav om lokal databehandling som forutsetning for internasjonale dataoverføringer. Disse bestemmelsene gjelder ikke finansielle tjenester. Partene skal gjennomgå artikkelen om grensekryssende dataoverføringer etter tre år.

4.9.12 Artikkel 4.12 om beskyttelse av personinformasjon

Artikkel 4.12 bekrefter partenes legitime interesser for beskyttelse av personinformasjon og privatliv, og at et høyt beskyttelsesnivå på disse områdene bygger tillit i digital økonomi. Artikkelen fastsetter at ingenting i avtalen skal være til hinder for at en avtalepart innfører eller viderefører tiltak for beskyttelse av persondata og privatliv, inkludert for grensekryssende dataoverføringer, forutsatt at regelverket samtidig setter generelle vilkår som muliggjør at dataoverføringer kan skje. Partene skal informere hverandre om regelverk for beskyttelse av persondata og privatliv.

4.9.13 Artikkel 4.13 om åpent internett

Artikkel 4.13 fastsetter at, med de begrensninger som er satt i politikk, lover og forskrifter, skal partene innføre eller videreføre hensiktsmessige tiltak som sikrer forbrukere fri adgang til å distribuere eller bruke datatjenester eller dataprogrammer som de selv ønsker, med de begrensinger som måtte følge av nettverksadministrasjon.

4.9.14 Artikkel 4.14 om åpen informasjon hos myndighetene

I artikkel 4.14 bekrefter partene at åpen tilgang til informasjon hos offentlige myndigheter bidrar til økonomisk og sosial utvikling, konkurransedyktighet og innovasjon. Når myndigheter tilgjengeliggjør informasjon til offentligheten, skal man tilstrebe at data er i maskinlesbar form i et åpent data format og er søkbart, gjenbrukbart og kan distribueres videre. Partene skal tilstrebe å samarbeide for å identifisere måter for økt tilgjengelighet av data fra offentlige myndigheter.

4.9.15 Artikkel 4.15 om cybersikkerhet

Artikkel 4.15 stadfester at partene ser at cybertrusselen undergraver tillit i digital handel. Partene skal arbeide for å bygge kapasiteter i nasjonale myndigheter for respons mot cybersikkerhetshendelser og samarbeidsmekanismer for å forutse og identifisere inntrenging eller spredning av ondsinnet kode som påvirker elektroniske nettverk, og bruke disse mekanismene for raskt å håndtere cybersikkerhetshendelser.

4.9.16 Artikkel 4.16 om samarbeid om regelverksspørsmål for digital handel

Artikkel 4.16 bestemmer at partene skal samarbeide og delta aktivt i multilaterale fora, inkludert i WTO, for å fremme utvikling av internasjonalt rammeverk for digital handel. Partene skal arbeide for å samarbeide om regelverksspørsmål av gjensidig interesse.

4.9.17 Artikkel 4.17 om dialog om fremvoksende teknologier

Artikkel 4.17 stadfester betydningen av fremvoksende teknologier for økonomisk utvikling og betydningen for å utvikle standarder og tillitstjenester. Partene skal etablere strategisk dialog om fremvoksende teknologier, som etisk anvendelse av slik teknologi, ivaretakelse av menneskelig mangfold og motvirke utilsiktede skjevheter og bidra til algoritmisk gjennomsiktighet.

4.10 Kapittel 5 Kapitalbevegelser, overføringer, betalinger og restriksjoner

4.10.1 Artikkel 5.1 om formål

Artikkel 5.1 stadfester at hensikten med kapitlet er å muliggjøre fri flyt av kapital og betalinger i forbindelse med transaksjoner som er liberalisert i avtalen.

4.10.2 Artikkel 5.2 om driftsbalansen

Artikkel 5.2 slår fast at hver part skal tillate, i fri konvertibel valuta og i overenstemmelse med IMF-avtalen, enhver betaling og overføring innenfor avtalens virkeområde som gjelder betalingsbalansens løpende transaksjoner.

4.10.3 Artikkel 5.3 om kapitalbevegelser

Artikkel 5.3 slår fast at for transaksjoner på betalingsbalansens kapitalposter og finansielle poster skal partene tillate fri kapitalbevegelse med sikte på liberalisering av investeringer og andre transaksjoner som er omfattet av kapitlet om tjenester og investeringer. Partene skal konsultere hverandre i komiteen for tjenester og investeringer for å fremme handel og investeringer.

4.10.4 Artikkel 5.4 om tiltak som påvirker kapitalbevegelser, overføringer og betalinger

Artikkel 5.4 slår fast at artikkel 5.2. og 5.3 ikke kan forhindre partene i å anvende nærmere bestemte nasjonale lover og regler som påvirker kapitalbevegelser, overføringer og betalinger. Lovene og reglene det vises til, må ikke anvendes på en vilkårlig eller diskriminerende måte eller på annen måte utgjøre en skjult begrensning på kapitalbevegelser, betalinger eller overføringer.

4.10.5 Artikkel 5.5 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 5.5 slår fast at dersom en av partene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller trussel om dette, kan parten innføre eller opprettholde restriktive tiltak med hensyn til kapitalbevegelser, betalinger eller overføringer. Restriksjonene som partene iverksetter, må være i overenstemmelse med IMF-avtalen og følge fastsatte prosedyreregler som varslingsplikt, tidsbegrensing mv. Tiltakene må også være forholdsmessige og ikke-diskriminerende. For handel med varer må restriksjonene være i overensstemmelse med GATT av 1994 og forståelsen av bestemmelsen om betalingsbalansen i GATT 1994. For handel med tjenester må restriksjonene være i overensstemmelse med artikkel XII i GATS. Artikkelen sier også at dersom en avtalepart vedtar eller opprettholder restriksjoner i henhold til artiklene, skal partene straks holde konsultasjoner i komiteen for handel med tjenester og investeringer dersom ikke konsultasjoner er holdt i andre fora.

4.11 Kapittel 6 Offentlige anskaffelser

4.11.1 Artikkel 6.1 om virkeområde og dekning

Artikkel 6.1 angir at bestemmelsene i WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA) som er spesifisert i tillegg 1 til vedlegget om offentlige anskaffelser, inkludert de respektive vedleggene til hver part til tillegg 1 til GPA, innlemmes i og gjøres til en del av denne avtalen. Det følger av artikkelen at «dekkede anskaffelser» betyr anskaffelser som omfattes av artikkel II i GPA, og i tillegg anskaffelser som angitt i tillegg til vedlegget om offentlige anskaffelser. Hver part skal anvende de angitte bestemmelsene i GPA overfor den andre partenes leverandører og varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider.

4.11.2 Artikkel 6.2 om tilleggsbestemmelser

Artikkel 6.2 lister opp hvilke bestemmelser utover de angitte bestemmelsene i GPA som gjelder for anskaffelser dekket av avtalen. Dette gjelder bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, elektroniske kunngjøringer av anskaffelser, dokumentasjonsbevis, kvalifikasjonskrav, registreringsordninger og kvalifikasjonsprosedyrer, begrensede anskaffelsesprosedyrer, unormalt lave priser, tilretteleggelse av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, miljø-, sosial- og arbeidshensyn, modifikasjoner og korrigeringer av markedsadgangsforpliktelser, modifikasjoner, korrigeringer og videre forhandlinger.

4.11.3 Artikkel 6.3 om bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler

Artikkel 6.3 fastslår at partene skal sørge for at oppdragsgiverne skal gjennomføre anskaffelser med elektroniske kommunikasjonsmidler så langt som det er praktisk mulig. Med unntak av bestemte situasjoner, skal de elektroniske kommunikasjonsmidlene være ikke-diskriminerbare, generelt tilgjengelige og interoperable med informasjons- og kommunikasjonsteknologi som er i generell bruk, samt ikke begrense adgangen til anskaffelsesprosedyrer. Partene skal også sikre at oppdragsgiverne mottar og prosesserer elektronisk faktura.

4.11.4 Artikkel 6.4 om elektronisk kunngjøring av anskaffelser

Artikkel 6.4 angir at alle kunngjøringer, inkludert kunngjøringer av konkurranse, sammendrag av kunngjøringer, veiledende kunngjøringer og kunngjøringer av kontraktstildeling, skal være direkte tilgjengelig gjennom elektroniske kommunikasjonsmidler via et enkelt tilgangspunkt på internett. Tilgangen skal være kostnadsfri. Hver part skal publisere kunngjøringer i samsvar med vedlegget om offentlige anskaffelser.

4.11.5 Artikkel 6.5 om dokumentasjonsbevis

Det følger av artikkel 6.5 at partene skal sørge for at oppdragsgiverne ved tidspunktet for fristen for levering av forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud, ikke krever at leverandørene skal levere hele eller deler av dokumentasjonsbevisene, med mindre dette er nødvendig for å sikre en korrekt gjennomføring av anskaffelsen.

4.11.6 Artikkel 6.6 om kvalifikasjonskrav

Artikkel 6.6 angir at partene skal sikre at oppdragsgiverne ikke stiller krav om at leverandørene kan dokumentere erfaring fra partens eget territorium.

4.11.7 Artikkel 6.7 om registreringsordninger og kvalifikasjonsprosedyrer

Det følger av artikkel 6.7 at en part som opprettholder en registreringsordning for leverandører skal sikre at interesserte leverandører kan be om registrering på et ethvert tidspunkt. Interesserte leverandører som har bedt om registering skal informeres innen rimelig tid om beslutningen om å godta eller avvise forespørselen.

4.11.8 Artikkel 6.8 om begrensede anskaffelsesprosedyrer

Artikkel 6.8 fastslår at partene skal sikre at oppdragsgivere som bruker begrensede anskaffelsesprosedyrer inviterer et antall leverandører til å levere tilbud som er tilstrekkelig til å sikre ekte konkurranse.

4.11.9 Artikkel 6.9 om unormalt lave priser

Det følger av artikkel 6.9 at oppdragsgivere som mottar et tilbud med en pris som er unormalt lavt sammenlignet med de andre tilbudene, kan verifisere hvorvidt prisen tar i betraktning tildeling av subsidier.

4.11.10 Artikkel 6.10 om tilretteleggelse av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter

I artikkel 6.10 anerkjenner partene det viktige bidraget fra små og mellomstore bedrifter (SMB-er) til økonomisk vekst og sysselsetting og viktigheten av å tilrettelegge for deres deltakelse i offentlige anskaffelser. For å tilrettelegge for deltakelse fra SMB-er skal partene, så langt det er mulig, gi omfattende innkjøpsrelatert informasjon i en enkelt portal, tilstrebe å gjøre alle anskaffelsesdokumenter tilgjengelig kostnadsfritt, gjennomføre anskaffelser elektronisk eller gjennom andre nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier og vurdere størrelsen, utformingen og strukturen på anskaffelsen.

4.11.11 Artikkel 6.11 om hensyn til miljø-, sosial- og arbeidsforhold

Artikkel 6.11 fastslår at partene skal tillate oppdragsgivere å ta i betraktning hensyn til miljø-, sosial- og arbeidsforhold gjennom anskaffelsesprosedyren, så lenge de ikke brukes på en diskriminerende måte. Partene skal også gjøre passende tiltak for å sikre overholdelse av sine forpliktelser i henhold til miljø-, sosial- og arbeidslovgivning, inkludert de som følger av kapittel 13 Handel og bærekraftig utvikling.

4.11.12 Artikkel 6.12 om modifikasjoner og korrigeringer av markedsadgangsforpliktelser

Artikkel 6.12 angir at partene kan modifisere eller korrigere sine markedsadgangsforpliktelser i sine respektive tillegg til vedlegget om offentlige anskaffelser i samsvar med prosedyrene fastsatt i artiklene Modifikasjoner og Korrigeringer i dette kapitlet.

4.11.13 Artikkel 6.13 om modifikasjoner

Artikkel 6.13 angir at en part som ønsker å endre et tillegg til vedlegget om offentlige anskaffelser skal notifisere den andre parten skriftlig. Notifikasjonen skal inneholde et forslag om passende kompenserende tilpasninger til den andre partene for å opprettholde nivået på markedsadgangsforpliktelsene sammenlignet med de som eksisterte før modifikasjonen. Den andre parten kan komme med innsigelser til modifikasjonen dersom parten bestrider at den kompenserende tilpasningen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde et sammenlignbart nivå på gjensidig avtalte markedsadgangsforpliktelser. En part er ikke forpliktet til å tilby kompenserende tilpasninger til den andre parten, dersom den foreslåtte endringen dekker en oppdragsgiver som parten ikke lenger har kontroll eller innflytelse over.

4.11.14 Artikkel 6.14 om korrigeringer

Artikkel 6.14 fastslår at en part som ønsker å korrigere et tillegg vedlegget om offentlige anskaffelser skal notifisere den andre parten skriftlig. Bestemmelsen ramser videre opp endringer som skal anses som en korrigering. En part kan komme med innsigelser til en foreslått korrigering innen 45 dager etter å ha mottatt notifikasjonen om korrigeringen. Innsigelsen skal angi årsakene til at parten ikke anser at den foreslåtte korrigeringen er i samsvar med denne bestemmelsen og beskrive virkningene av korrigeringen på de gjensidig avtalte markedsadgangsforpliktelsene.

4.11.15 Artikkel 6.15 om videre forhandlinger

Artikkel 6.15 angir at dersom en part i fremtiden tilbyr en annen part bedre markedsadgangsforpliktelser enn forpliktelsene angitt i dette kapitlet, så skal parten godta på forespørsel, å starte forhandlinger med det formål å utvide dekningen under dette kapitlet på gjensidig basis.

4.12 Kapittel 7 Immaterialrettslig vern

Avsnitt 7.1 Generelle bestemmelser

4.12.1 Artikkel 7.1 om formål

Artikkel 7.1 angir IPR-bestemmelsenes formål, som er å legge til rette for innovativ virksomhet og handel med varer og tjenester mellom partene og sørge for effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterialrett.

4.12.2 Artikkel 7.2 om virkeområde

Artikkel 7.2 slår fast at bestemmelsene i avtalen skal gjelde i tillegg til og utfylle de rettigheter og forpliktelser partene har etter WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterialrettigheter (TRIPS) og andre internasjonale avtaler de er forpliktet etter på IPR-området. Videre fastslås det at avtalens forpliktelser er minimumsregler, og at partene står fritt til å innføre sterkere beskyttelse og strengere håndheving av IPR så lenge slike regler ikke strider mot bestemmelsene i avtalen.

4.12.3 Artikkel 7.3 om definisjoner

Artikkel 7.3 forklarer enkelte forkortelser som benyttes i de materielle bestemmelsene.

4.12.4 Artikkel 7.4 om internasjonale avtaler

Artikkel 7.4 lister opp internasjonale avtaler på IPR-området som partene bekrefter sin forpliktelse til å overholde (første og andre ledd) eller tiltre (tredje ledd).

4.12.5 Artikkel 7.5 om konsumpsjon

Artikkel 7.5 om konsumpsjon slår fast at avtalen ikke har innvirkning på partenes frihet til å avgjøre når og på hvilke vilkår konsumpsjon av immaterialrettigheter finner sted.

4.12.6 Artikkel 7.6 om nasjonal behandling

Artikkel 7.6 sikrer nasjonal behandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterialrettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsen innebærer at norske virksomheter og borgere behandles på samme måte som britiske virksomheter og borgere når det gjelder tilgjengelighet, tilegnelse, omfang, opprettholdelse og håndheving av immaterialrettigheter.

Underavsnitt 7.2.1 opphavsrett og nærstående rettigheter

4.12.7 Artikkel 7.7 om opphavere

Artikkel 7.7 om opphavere angir innholdet i opphaveres enerett til sine åndsverk. Det fremgår at all direkte, indirekte, varig eller midlertidig eksemplarfremstilling og all tilgjengeliggjøring for allmennheten av et verk omfattes av eneretten. Det fremgår at eneretten gjelder alle former for salg og utleie, med unntak for bygninger og brukskunst.

4.12.8 Artikkel 7.8 om utøvende kunstnere

Artikkel 7.8 om utøvende kunstnere angir innholdet i utøvende kunstneres enerett til sin fremføring. Det fastslås at retten til å gjøre opptak, fremstille varig eller midlertidig eksemplar av opptaket, videreformidle opptaket til allmennheten ved salg, kommersiell utleie eller på annen måte å gjøre fremstillingen eller opptak av den tilgjengelig til allmennheten omfattes.

4.12.9 Artikkel 7.9 om produsenter

Artikkel 7.9 om produsenter angir innholdet i produsenters enerett til å råde over lydopptak av sin produksjon. Det fastslås at eneretten omfatter all eksemplarfremstilling og visse former for tilgjengeliggjøring av lydopptaket.

4.12.10 Artikkel 7.10 om kringkastingsforetak

Artikkel 7.10 om kringkastingsforetak angir innholdet i kringkastingsforetaks enerett til sin sending. Det fastslås at eneretten omfatter adgangen til å gjøre opptak av kringkastingssendinger, all fremstilling av opptak av sendinger og visse former for utsending eller tilgjengeliggjøring til allmennheten av opptak av sendinger.

4.12.11 Artikkel 7.11 om kringkasting og overføring til allmennheten av lydopptak utgitt i ervervsøyemed

Artikkel 7.11 om kringkasting og overføring til allmennheten angir minstekrav til en ordning for betaling av vederlag til utøvende kunstnere og til produsenter av lydopptak ved kringkasting og overføring til allmennheten av lydopptak utgitt i ervervsøyemed. Vederlaget skal fordeles mellom de relevante utøvende kunstnerne og produsentene.

4.12.12 Artikkel 7.12 om vernetid

Artikkel 7.12 om vernetid slår fast et minimumsnivå for vernetiden for opphavsrett og de ulike nærstående rettighetene, samt angir beregningen av vernetiden.

4.12.13 Artikkel 7.13 om følgerett ved videresalg av kunstverk

Artikkel 7.13 angir opphaverens ufravikelige følgerett til en andel av salgsprisen ved profesjonelt videresalg av originaleksemplarer av kunstverk, og tilsvarer bestemmelsen i EUs følgerettsdirektiv implementert i åndsverkloven § 59. Størrelsen på og beregningen av vederlaget overlates til partene i avtalen, og det åpnes for enkelte nærmere angitte unntak.

4.12.14 Artikkel 7.14 om kollektiv rettighetsforvaltning

Artikkel 7.14 om kollektiv rettighetsforvaltning slår fast at partene skal arbeide for samarbeid mellom relevante kollektive forvaltningsorganisasjoner for å sørge for tilgjengelighet til verk og annet beskyttet materiale og overføring av vederlag for bruk av slikt materiale. Videre skal partene arbeide for åpenhet om særlig det vederlaget de kollektive rettighetsorganisasjonene samler inn og forvalter og fordelingen av midlene og legge til rette for ikke-diskriminerende behandling av rettighetshavere. Partene skal samarbeide for å støtte kollektive forvaltningsorganisasjoner som forvalter midler på vegne av rettighetshavere og organisasjoner på den andre partens territorium i sitt arbeid med forvaltning og fordeling av midler.

4.12.15 Artikkel 7.15 om unntak og avgrensninger

Artikkel 7.15 fastslår at partene kan gjøre unntak og avgrensninger i rettighetene angitt i artikkel 7.7 til 7.11 i visse spesielle tilfeller der dette ikke skader den normale utnyttelse av verket eller annet beskyttet materiale og ikke på urimelig måte tilsidesetter rettighetshaverens legitime interesser.

4.12.16 Artikkel 7.16 om tekniske beskyttelsessystemer

Artikkel 7.16 om tekniske beskyttelsessystemer forplikter partene til å ha regler som beskytter mot omgåelse av effektive tekniske beskyttelsessystemer. Videre forpliktes partene til å ha regler som hindrer nærmere angitt befatning med innretninger til dette formål, eller tilbud av tjenester rettet mot slik omgåelse. Bestemmelsen angir hva som skal anses som «tekniske beskyttelsessystemer» og at de regler som partene innfører ikke skal hindre benyttelsen av unntak og avgrensninger i henhold art til IP.15

4.12.17 Artikkel 7.17 om forpliktelser angående rettighetsinformasjon

Artikkel 7.17 forplikter partene til å ha regler som beskytter mot at noen urettmessig fjerner eller endrer elektronisk rettighetsinformasjon eller importerer, omsetter eller tilgjengeliggjør for allmennheten et vernet verk der elektronisk rettighetsinformasjon urettmessig er fjernet eller endret, dersom dette foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler et inngrep i opphavsrett. Bestemmelsen angir videre hva som skal anses som «rettighetsinformasjon».

Underavsnitt 7.2.2 varemerker

4.12.18 Artikkel 7.18 om varemerkeklassifikasjon

Artikkel 7.18 fastslår partenes forpliktelse til å opprettholde et varemerkeklassifikasjonssystem i henhold til Nice-avtalen angående den internasjonale klassifikasjon av varer og tjenester for registrering av varemerker av 15. mars 1957 med senere endringer.

4.12.19 Artikkel 7.19 om tegn som et registrert varemerke kan bestå av

Artikkel 7.19 fastslår at et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres og som kan gjengis i varemerkeregisteret på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis.

4.12.20 Artikkel 7.20 om rettighetene et registrert varemerke gir

Artikkel 7.20 fastslår innholdet i merkehaverens enerett og det utvidede vernet for velkjente varemerker. Det fremholdes at reglene ikke griper inn i eksisterende rettigheter, og ikke utelukker at partene har regler om etablering av rettigheter ved bruk.

4.12.21 Artikkel 7.21 om registreringsprosedyren

Artikkel 7.21 om registreringsprosedyren fastslår at partene skal ha et forsvarlig registreringssystem hvor endelig avslag skal gis skriftlig, og som gir mulighet for tredjemenn til å komme med innsigelser og kreve overprøving. Det slås fast at partene skal ha et elektronisk varemerkeregister som er tilgjengelig for allmennheten

4.12.22 Artikkel 7.22 om velkjente varemerker

Artikkel 7.22 om velkjente varemerker fastslår at partene skal se hen til retningslinjene i WIPOs anbefaling om velkjente varemerker. Videre fastslås at partene ikke skal kunne kreve at et varemerke er registrert for at det skal kunne få vern som velkjent varemerke.

4.12.23 Artikkel 7.23 om unntak fra rettighetene til et varemerke

Artikkel 7.23 om unntak fra rettighetene til et varemerke fastslår partenes adgang til å fastsette begrensede unntak fra retten til et varemerke etter en interesseavveiing. Videre oppstilles det enkelte begrensede unntak fra varemerkeinnehaverens enerett.

4.12.24 Artikkel 7.24 om slettelsesgrunner

Artikkel 7.24 om slettelsesgrunner fastslår at et varemerke skal kunne slettes fra varemerkeregistret dersom det ikke brukes på fem år, eller ikke er tatt i bruk på fem år etter registrering. Videre fastslås at et varemerke i visse tilfeller skal kunne slettes dersom det har degenerert og blitt til det alminnelige navn for varen eller tjenesten, eller dersom det medfører fare for villedelse av allmenheten.

4.12.25 Artikkel 7.25 om retten til å forby forberedende handlinger knyttet til bruk av emballasje mv.

Artikkel 7.25 om retten til å forby forberedende handlinger knyttet til bruk av emballasje mv. fastslår at varemerkeinnehaveren skal ha rett til å forby angitte former for anbringelse, bruk, fremstilling og omsetning av emballasje, etiketter og annet påført varemerket dersom det er risiko for at dette skal bli brukt på en måte som innebærer varemerkeinngrep.

4.12.26 Artikkel 7.26 om ond tro-søknader

Artikkel 7.26 om ond tro-søknader fastslår at et varemerke skal kunne kjennes ugyldig dersom det er registrert i ond tro. Partene kan også bestemme at slike merker ikke skal kunne registreres.

Underavsnitt 7.2.3 design

4.12.27 Artikkel 7.27 om beskyttelse av registrerte design

Artikkel 7.27 om beskyttelse av registrerte design fastslår at partene skal legge til rette for å registrere design som oppfyller kravene til nyhet og individuell karakter. Innehavere av design får en enerett til å utnytte designet kommersielt.

4.12.28 Artikkel 7.28 om vernets varighet

Artikkel 7.28 om vernets varighet fastslår at designbeskyttelse skal være tilgjengelig i totalt 25 år. For reservedeler kan beskyttelsen vare kortere.

4.12.29 Artikkel 7.29 om unntak

Artikkel 7.29 om unntak fastslår at partene kan gjøre enkelte begrensede unntak fra designhaverens enerett, og angir begrensninger for designbeskyttelsens omfang.

4.12.30 Artikkel 7.30 om forholdet til opphavsrett

Artikkel 7.30 om forholdet til opphavsrett slår fast at design også kan være vernet av opphavsrett i henhold til partenes nasjonale rett.

Underavsnitt 7.2.4 Geografiske og tradisjonelle betegnelser

4.12.31 Artikkel 7.31 om virkning av dette underavsnittet

Artikkel 7.31 fastslår at bestemmelsene i underavsnitt 7.2.4 om geografiske betegnelser og tradisjonelle termer skal erstatte artiklene 46 og 47 i uttredelsesavtalen.

4.12.32 Artikkel 7.32 om virkeområde

Artikkel 7.32 viser til at avtalen omfatter anerkjennelse og beskyttelse av geografiske betegnelser for vin, aromatiserte vinprodukter og alkoholsterke drikker for Norges del. Dette er en videreføring av det som var beskyttet i EØS-avtalen da Storbritannia var medlem i EU. I tillegg omfatter avtalen beskyttelse av geografiske betegnelser for landbruksprodukter og næringsmidler for Island. Liechtenstein er ikke omfattet av dette kapitlet.

4.12.33 Artikkel 7.33 om systemer for registrering og beskyttelse av geografiske betegnelser

Artikkel 7.33 viser til at partene skal fortsette å anvende systemer for registrering og beskyttelse av geografiske betegnelser på sine territorier, som minst skal omfatte et register som viser hvilke betegnelser som er beskyttet i deres territorier, en administrativ prosess som bekrefter at en betegnelse oppfyller visse krav, kontrollbestemmelser knyttet til produksjonen, krav om at en betegnelse kan begynnes av de som oppfyller de spesifikke produktkravene og en prosedyre for høring slik at rettmessige innsigelser kan tas med i vurderingen. I en fotnote til artikkelen fremgår det at Storbritannia anerkjenner de norske og islandske systemene slik de var ved avtalens inngåelse.

4.12.34 Artikkel 7.34 om anerkjennelse av spesifikke geografiske betegnelser

I artikkel 7.34 forplikter partene seg til å beskytte de geografiske betegnelsene som er listet opp i vedlegg til kapitlet. For Norges del er norsk akevitt og norsk vodka satt opp i oversikten over geografiske betegnelser som Storbritannia forplikter seg til å beskytte. Disse geografiske betegnelsene har vært beskyttet i EØS-avtalen siden 1994, og det var viktig for Norge å sikre at disse fikk en fortsatt beskyttelse i Storbritannia.

4.12.35 Artikkel 7.35 om beskyttelse av tradisjonelle betegnelser

Beskyttelse av tradisjonelle betegnelser er omhandlet i artikkel 7.35. Her forplikter Norge og Island seg til å beskytte tradisjonelle betegnelser for vin fra Storbritannia, som opplistet i del C av vedlegget, og betegnelsene skal beskyttes mot ulovlig bruk.

4.12.36 Artikkel 7.36 om retten til bruk

Artikkel 7.36 fastslår at retten til å bruke geografiske betegnelser beskyttet etter dette kapitlet gis til alle som oppfyller de fastsatte spesifikasjonene.

4.12.37 Artikkel 7.37 om beskyttelsens omfang

I artikkel 7.37 omfang av beskyttelse fremgår det at partene forplikter seg til å beskytte betegnelsene mot ulovlig bruk, herunder direkte eller indirekte kommersiell bruk av produkter som ikke omfattes av registreringen, og mot misbruk, etterligning osv. som er egnet til å villede forbrukere med hensyn til produktets faktiske opprinnelse.

4.12.38 Artikkel 7.38 om håndheving av beskyttelse

Ifølge artikkel 7.38 skal partene bemyndige sine kompetente myndigheter til å kunne treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte geografiske betegnelser som er oppført i vedleggene til avtalen, enten på eget initiativ, eller etter forespørsel fra en berørt part.

4.12.39 Artikkel 7.39 om forholdet til varemerker

Forholdet til varemerker er regulert i artikkel 7.39 og gir bestemmelser om registrering av varemerker som kan komme i konflikt med geografiske betegnelser.

4.12.40 Artikkel 7.40 om endring av vedleggene om geografiske betegnelser

I artikkel 7.40 fastsettes at partene er enige om mulighet for å føye nye geografiske betegnelser til listene over beskyttede betegnelser i henhold til prosedyren som er fastsatt i denne artikkelen. Dette kan skje etter en nasjonal høringsrunde hvor berørte parter kan komme med eventuelle innsigelser og etter en eksaminasjonsprosedyre hvor partene kan sjekke om betegnelsen oppfyller kravene.

4.12.41 Artikkel 7.41 om behandling av spesifikke geografiske betegnelser

Artikkel 7.41 omhandler visse geografiske betegnelser som Island og Storbritannia ønsker å ta inn i sitt vedlegg om næringsmidler og landbruksprodukter, men som må gjennomgå nasjonale prosedyrer før de kan godkjennes i hhv Island og Storbritannia.

4.12.42 Artikkel 7.42 om individuelle søknader for beskyttelse av geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser

Ifølge artikkel 7.42 er denne avtalen ikke er til hinder for retten til å søke beskyttelse av geografiske betegnelser etter relevant nasjonalt regelverk hos avtalepartene.

4.12.43 Artikkel 7.43 om opprinnelsesbetegnelser og landnavn

Artikkel 7.43 om opprinnelsesbetegnelser og landnavn fastslår at partene skal ha et regelverk som forhindrer registrering som varemerke av en opprinnelsesbetegnelse eller et landnavn som villeder forbruker med hensyn til produktets eller tjenestens opprinnelse. Videre gjentar partene sin forpliktelse etter Pariskonvensjonen artikkel 6ter til å nekte registrering som varemerke av flagg og andre angitte emblemer.

Underavsnitt 7.2.5 Patenter

4.12.44 Artikkel 7.44 om patenter og folkehelse

Artikkel 7.44 fastslår partenes forpliktelse i henhold til Doha-deklarasjonen under TRIPS som i nærmere definerte tilfeller åpner for unntak fra patentbeskyttelse til produksjon av nødvendige legemidler.

4.12.45 Artikkel 7.45 om forlenget beskyttelse for legemidler og plantefarmasøytiske produkter

Artikkel 7.45 om forlenget beskyttelse for legemidler og plantefarmasøytiske produkter fastslår at partene skal kompensere innehavere av patenter for legemidler og plantefarmasøytiske produkter for tapt effektiv patentbeskyttelsestid som følge av krav til markedsføringstillatelse. Bestemmelsen overlater til partenes nasjonale regelverk å fastsette vilkårene og varigheten av forlenget beskyttelse.

Underavsnitt 7.2.6 Beskyttelse av ikke-tilgjengeliggjort informasjon

4.12.46 Artikkel 7.46 om beskyttelse av forretningshemmeligheter

Artikkel 7.46 om beskyttelse av forretningshemmeligheter fastslår at partene er forpliktet til å sikre innehaver av forretningshemmeligheter vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter, og mulighet til håndheving av denne retten. Bestemmelsen definerer de relevante begreper. Det framholdes at bestemmelsen ikke gjør inngrep i ytringsfriheten.

4.12.47 Artikkel 7.47 om beskyttelse av data innlevert for å oppnå markedsføringstillatelse for legemidler

Artikkel 7.47 om beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for legemidler fastslår at partene forplikter seg til å sikre beskyttelse for slik informasjon. Bestemmelsen overlater til nasjonal rett å fastsette varigheten for testdatabeskyttelse knyttet til legemidler. Beskyttelsen går ut på at andre ikke kan vise til eller benytte slike testdata før beskyttelsestiden er utløpt. Testadata skal beskyttes mot urimelig kommersiell bruk, og etterfølgende søknader om markedsføringstillatelse skal først behandles etter at beskyttelsesperioden er utløpt. Likeledes skal legemidler som godkjennes på bakgrunn av andres testdata ikke kunne bringes på markedet før etter utløpet av beskyttelsesperioden.

4.12.48 Artikkel 7.48 om beskyttelse av data innlevert for å oppnå markedsføringstillatelse for plantefarmasøytiske produkter

Artikkel 7.48 om beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for plantevernmidler fastslår at partene forplikter seg til å sikre beskyttelse for slik informasjon i minst ti år. Beskyttelsen går ut på at testdata ikke skal kunne benyttes til fordel for andre før beskyttelsestiden er utløpt. Myndighetene skal ikke kunne bruke slik testdata til fordel for en senere søker om markedsføringstillatelse før etter utløpet av beskyttelsesperioden, uavhengig av om informasjonen har blitt gjort alminnelig kjent. Det slås også fast at partene skal ha regler som forhindrer unødvendig (dobbelt) testing på virveldyr.

Avsnitt 7.3 Håndheving av immaterialretter

Underavsnitt 7.3.1. Alminnelige bestemmelser

4.12.49 Artikkel 7.49 om generelle forpliktelser

Artikkel 7.49 om generelle forpliktelser fastslår at partene skal sikre tilgang til tiltak, prosedyrer og rettsmidler som er nødvendige for å sikre håndhevingen av immaterialrettigheter. Det fastslås at håndheving av ikke-offentliggjort informasjon ikke reguleres av de generelle reglene, men at det fastsettes egne regler for dette i underavsnitt 7.2.6 Det stilles videre krav til at tiltakene, prosedyrene og rettsmidlene skal være rettferdige, tilgjengelige, effektive, proporsjonale og at de ikke medfører etablering av handelshindringer.

4.12.50 Artikkel 7.50 om personer som skal ha rett til å be om benyttelse av tiltakene, prosedyrene og rettsmidlene

Artikkel 7.50 angir personkretsen som kan benytte seg av tiltakene, prosedyrene og rettsmidlene for håndheving av immaterialrettigheter.

Underavsnitt 7.3.2 Sivil og administrativ håndheving

4.12.51 Artikkel 7.51 om tiltak for å sikre bevis

Artikkel 7.51 om tiltak for å sikre bevis fastlegger detaljerte regler om tiltak for å sikre bevis for mulig immaterialrettskrenkelse også før sak er reist om dette. Midlertidige tiltak skal, under bestemte vilkår, kunne iverksettes uten at den andre parten i saken har fått mulighet til å uttale seg.

4.12.52 Artikkel 7.52 om bevis

Artikkel 7.52 om bevis fastslår at det på visse vilkår gjør det mulig å kreve at den andre parten legger fram bevis som er i hans besittelse.

4.12.53 Artikkel 7.53 om retten til informasjon

Artikkel 7.53 om retten til informasjon fastslår at de relevante myndigheter på visse vilkår skal kunne kreve at inngriperen og visse andre personer gir visse opplysninger om opprinnelsen til og distribusjonsnettverket for de varer eller tjenester som inngrepet gjelder.

4.12.54 Artikkel 7.54 om midlertidige og forebyggende tiltak

Artikkel 7.54 om midlertidige og forebyggende tiltak fastslår det skal kunne rettes en midlertidig forføyning mot nært forestående immaterialrettsinngrep eller mot fortsettelse av den påståtte immaterialrettskrenkelsen, samt hvem den midlertidige forføyningen kan rettes mot. Partene skal ha regler som på visse vilkår gir mulighet til å ta beslag i varer som mistenkes å utgjøre immaterialrettsinngrep.

Myndighetene skal på nærmere angitte vilkår også kunne ta beslag i verdier hos den som påstås å gjøre inngrep i en immaterialrettighet til sikring av mulige erstatningskrav som følge av inngrepet.

4.12.55 Artikkel 7.55 om korrigerende tiltak

Artikkel 7.55 om korrigerende tiltak fastslår at domstolen på visse vilkår kan bestemme at varer som utgjør immaterialrettsinngrep, samt materiell og andre innsatsfaktorer som i hovedsak er brukt i utforming eller produksjon av varene, skal destrueres eller fjernes fra handelen for godt for inngriperens regning.

4.12.56 Artikkel 7.56 om forbudsdom

Artikkel 7.56 om forbudsdom fastslår at dersom inngrep i en immaterialrettighet er fastslått ved rettsavgjørelse, kan domstolen forby fortsatt krenkelse av rettigheten, og angir hvem forbudet kan rettes mot

4.12.57 Artikkel 7.57 om alternative tiltak

Artikkel 7.57 om alternative tiltak fastslår at domstolene i visse tilfeller kan bestemme at det skal betales økonomisk kompensasjon i stedet for de tiltak som følger av IP. 55 og IP.56.

4.12.58 Artikkel 7.58 om erstatning

Artikkel 7.58 om erstatning fastslår at partene skal ha regler om erstatning ved immaterialrettskrenkelser og angir visse vilkår for slik erstatning og metoder for beregningen av denne.

4.12.59 Artikkel 7.59 om sakskostnader

Artikkel 7.59 om sakskostnader fastslår at den tapende part som hovedregel skal betale den annen parts sakskostnader.

4.12.60 Artikkel 7.60 om innsyn i og offentliggjøring av rettsavgjørelser

Artikkel 7.60 om offentliggjøring av rettsavgjørelser fastslår at domstolene i saker om inngrep i immaterialrettigheter på visse vilkår skal tilgjengeliggjøre informasjon om avgjørelsen, herunder offentliggjøre rettsavgjørelsen.

4.12.61 Artikkel 7.61 om presumsjon om opphavsrett eller eierskap

Artikkel 7.61 om presumsjon om opphavsrett eller eierskap fastslår visse regler om hvem som skal anses som opphaver eller innehaver av opphavsrett eller nærstående rettigheter i relasjon til reglene i håndhevingskapitlet.

Underavsnitt 7.3.3 Sivilrettslige prosedyrer og rettsmidler for forretningshemmeligheter

4.12.62 Artikkel 7.62 om sivilrettslige prosedyrer og rettsmidler for forretningshemmeligheter

Artikkel 7.62 sivilrettslige prosedyrer og rettsmidler for forretningshemmeligheter fastslår regler for befatning med forretningshemmeligheter i forbindelse med rettsprosesser. Videre fastslås regler om tilgjengelige rettsmidler ved urettmessig bruk eller offentliggjøring av forretningshemmeligheter, og vilkår for benyttelse av disse rettsmidlene.

Underavsnitt 7.3.4 Grensekontroll

4.12.63 Artikkel 7.63 om tiltak ved grensekryssing

Artikkel 7.63 om tiltak ved grensekryssing fastslår at varer i tollmyndighetens besittelse som mistenkes å utgjøre immaterialrettsinngrep skal kunne holdes tilbake av tollmyndigheten, og de nærmere reglene for dette. Det fastslås at tilbakeholdelse både skal kunne initieres av rettighetshaveren og av tollmyndigheten selv.

4.12.64 Artikkel 7.64 om overholdelse av GATT 1994 og TRIPS-avtalen

Artikkel 7.64 om overholdelse av GATT 1994 og TRIPS-avtalen fastslår at partene ved implementering av grensekontrollregler for tollmyndighetenes håndheving av immaterialrettigheter skal sikre overholdelse av GATT 1994 og TRIPS-avtalen.

Avsnitt 7.4 Andre bestemmelser

4.12.65 Artikkel 7.65 om samarbeid

Artikkel 7.65 om samarbeid fastslår at det skal tas hensyn til tilgjengelige ressurser og nærmere avtalte betingelser ved samarbeid mellom partene i henhold til bestemmelsene i kapitlet. Slikt samarbeid skal komme i tillegg til annet samarbeid mellom partene.

4.13 Kapittel 8 Konkurranse

4.13.1 Artikkel 8.1 om definisjoner

Artikkel 8.1 definerer sentrale begreper i kapitlet. Konkurransebegrensende forretningsførsel er definert som (i) avtaler mellom foretak, samordnet opptreden mellom foretak eller beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, (ii) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling i et marked, og (iii) fusjoner mellom foretak med betydelig konkurransebegrensende virkning. Kompetent myndighet er definert som en myndighet med ansvar for håndheving av konkurranselovgivningen.

4.13.2 Artikkel 8.2 om konkurranserett

Artikkel 8.2 fastslår at partene anerkjenner betydningen av fri konkurranse uten forstyrrelser i sine handelsforbindelser. Partene anerkjenner at konkurransebegrensende forretningsførsel kan være til hinder for velfungerende markeder og kan undergrave fordelene ved handelsliberalisering. Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å forby konkurransebegrensende forretningsførsel, da slike tiltak vil forbedre mulighetene for å nå målene med denne avtalen.

4.13.3 Artikkel 8.3 om bruk av konkurranserett på offentlige foretak

Artikkel 8.3 fastslår at partene skal sikre at tiltakene referert til i nummer 2 artikkel 8.2 brukes på partens offentlig eide eller offentlig kontrollerte foretak, i den utstrekning dette kreves etter partens lovgivning.

4.13.4 Artikkel 8.4 om samarbeid

Artikkel 8.4 fastslår betydningen av samarbeid og samordning for å styrke effektiv håndheving av konkurransereglene, og at partenes myndigheter skal tilstrebe samordning og samarbeid i håndhevingen av konkurranselovgivning for å nå målene med denne avtalen. Partene skal treffe de tiltakene de anser hensiktsmessige for å minimere direkte eller indirekte hindringer for eller begrensninger av et effektivt håndhevingssamarbeid mellom partenes vedkommende myndigheter. Bestemmelsen sier videre at den ikke skal pålegge at partene eller deres kompetente myndigheter innfører tiltak som er i strid med den partens offentlige orden eller viktige interesser.

4.13.5 Artikkel 8.5 om tvisteløsning

Artikkel 8.5 slår fast at kapitlet ikke dekkes av avtalens tvisteløsningskapittel.

4.14 Kapittel 9 Subsidier

4.14.1 Artikkel 9.1 prinsipper

Artikkel 9.2 angir et generelt prinsipp om at partene anerkjenner at subsidier kan gis av en part når de er nødvendige for å oppnå offentlig politiske målsettinger. Samtidig anerkjennes det at visse subsidier har potensial til å hindre at markedene fungerer som de skal og undergrave fordelene med handelsliberalisering. Endelig anerkjennes det at i utgangspunktet bør ikke subsidier gis av en part når denne parten finner at subsidien har eller kan ha en betydelig negativ effekt på handelen mellom partene.

4.14.2 Artikkel 9.2 om forholdet til WTO-avtaler

Artikkel 9.2 slår fast at kapittel 9 om subsidier ikke påvirker partenes rettigheter og forpliktelser under artikkel VI i GATT 1994, artikkel XV i GATS, og WTO avtalen om subsidier og utjevningstiltak (SCM-avtalen).

4.14.3 Artikkel 9.3 om definisjoner og virkeområde

Artikkel 9.3 definerer hvilke subsidier som er omfattet av kapitlet. I bestemmelsen er subsidiebegrepet definert på samme måte som i SCM, men inneholder en tilleggsforpliktelse da subsidier til tjenestesektoren også er omfattet. Bestemmelsen fastslår at kun subsidier som anses som spesifikke i artikkel 2 i SCM er omfattet av dette kapitlet. Kapitlet gjelder ikke subsidier gitt til foretak betrodd av myndighetene til å tilby tjenester til allmennheten for å oppnå politiske målsettinger. Slike subsidier skal være transparente og forholdsmessige. Kapitlet skal heller ikke gjelde for subsidier som kompenserer for skade grunnet naturkatastrofer, eller andre eksepsjonelle ikke-økonomiske hendelser. Kapitlet gjelder ikke for subsidier gitt midlertidig for å respondere på en nasjonal eller global økonomisk krise. Videre omfatter kapitlet kun subsidier som overstiger 450,000 Special Drawing Rights per mottaker over en periode på tre år. Kapitlet gjelder ikke subsidier knyttet til landbruksprodukter og andre subsidier som omfattes av WTO-landbruksavtalen, og ikke subsidier relatert til audio-visuell sektor. Kapitlet skal heller ikke gjelde subsidier knyttet til fiskerisektoren. Bestemmelsen slår fast at partene deler målet om å jobbe sammen for å utvikle en global, multilateral tilnærming til subsidier for fiskerisektoren, med mål om å forby visse former for subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet og for å eliminere subsidier som bidrar til UUU-fiske («Ulovlig, urapportert og uregulert fiske»).

4.14.4 Artikkel 9.4 om transparens

Artikkel 9.4 fastsetter plikt til å notifisere den andre part om subsidier som gis eller opprettholdes. Dette skal skje annethvert år. Informasjonen skal gjelde informasjon om rettslig grunnlag, hvilken form subsidien gis i, og beløp eller budsjett for tilskudd. Bestemmelsen fastslår at hvis en part gjør denne informasjonen tilgjengelig på en offisiell nettside anses subsidien for å være notifisert. For Norges del vil en slik nettside være Registeret for offentlig støtte i Brønnøysundregisteret.

4.14.5 Artikkel 9.5 om konsultasjoner

Artikkel 9.5 fastslår prosedyrereglene for konsultasjoner mellom partene dersom en av partene mener at en subsidie gitt av en annen part påvirker eller kan påvirke dens handelsinteresser negativt. Bestemmelsen fastslår at dersom dette er tilfelle, kan den ene parten uttrykke bekymringer skriftlig og be om konsultasjoner. Under konsultasjonene kan den ene parten be om mer informasjon enn det som gjelder i artikkel 4 om transparens. I konsultasjoner kan den ene part be om mer informasjon om subsidien enn det som gjelder i artikkel 9.4 om transparens. Denne informasjonen skal bli gitt innen 60 dager. Videre fastslår artikkelen at, på bakgrunn av konsultasjonene, skal parten det gjelder søke å fjerne eller minimere de negative effektene subsidien har hatt på den andre part sine handelsinteresser.

4.14.6 Artikkel 9.6 om bruken av subsidier

Artikkel 9.6 fastslår at hver part skal sikre at foretak bare bruker subsidier til det spesifikke formålet som subsidiene ble gitt til.

4.14.7 Artikkel 9.7 om konfidensialitet

Artikkel 9.7 fastslår at konfidensiell informasjon ikke er omfattet av informasjonen som skal gis under kapitlet.

4.14.8 Artikkel 9.8 om tvisteløsning

Artikkel 9.8 fastslår at artikkel 9.5 ikke er gjenstand for tvisteløsning under kapittel 16 Tvisteløsning.

4.15 Kapittel 10 Små og mellomstore bedrifter

4.15.1 Artikkel 10.1 om generelle prinsipper

Artikkel 10.1 stadfester kapitlets formål, herunder at små og mellomstore bedrifter (SMB-er) skal få bedre muligheter til å dra nytte av frihandelsavtalen.

4.15.2 Artikkel 10.2 om informasjonsutveksling

Artikkel 10.2 forplikter partene til å tilgjengeliggjøre informasjon om frihandelsavtalen. Dette inkluderer avtaleteksten, et sammendrag av avtalen og annen informasjon som antas å kunne være av nytte for SMB-er. Ved publisering skal partene lenke opp til relevante hjemmesider hos de andre avtalepartene og til andre aktører som publiserer informasjon av interesse for SMB-er.

4.15.3 Artikkel 10.3 om SMB-kontaktpunkter

Artikkel 10.3 slår fast at partene ved ikrafttreden av avtalen umiddelbart skal utpeke et SMB-kontaktpunkt og informere de andre partene om kontaktopplysningene. Partene skal holde hverandre fortløpende oppdatert om eventuelle endringer i deres SMB-kontaktpunkter. Kontaktpunktene skal ta hensyn til SMB-ers behov i gjennomføringen av denne avtalen. Dette innebærer at de enten enkeltvis eller i fellesskap skal utveksle SMB relevant informasjon, vurdere måter å øke handels- og investeringsaktiviteter hos den andre parten, sørge for at informasjonen nevnt i artikkel 10.2 er oppdatert og relevant, oppmuntre til innsats av andre organer opprettet i avtalen for å integrere SMB relaterte hensyn samt vurdere eventuelle andre spørsmål av interesse for SMB-er. SMB-kontaktpunktene kan også ta opp relevante spørsmål med blandet komité.

4.15.4 Artikkel 10.4 om tvisteløsning

Artikkel 10.4 slår fast at bestemmelsene i kapitlet ikke er gjenstand for tvisteløsning under kapittel 16 Tvisteløsning.

4.16 Kapittel 11 God regelverkspraksis og regelverkssamarbeid

Avsnitt 11.1 Generelle prinsipper

4.16.1 Artikkel 11.1 om mål og generelle prinsipper

Artikkel 11.1 stadfester at partenes mål med kapitlet er å fremme god regelverksutvikling, og dialog mellom partene om hverandres regelverksutvikling. Artikkelen stadfester også at kapitlet ikke rokker ved partenes politiske og rettslige autonomi, eller hindrer partene i å oppnå et bestemt regelverksmessig resultat.

4.16.2 Artikkel 11.2 om definisjoner

Artikkel 11.2 angir definisjoner av «reguleringsmyndighet» og «regelverkstiltak» i de ulike partene til avtalen. Det klargjøres at bestemmelsene i dette kapitlet ikke kommer til anvendelse på tiltak som følger av forpliktelser etter EØS-avtalen.

4.16.3 Artikkel 11.3 om virkeområde

Artikkel 11.3 fastsetter virkeområdet til de forskjellige avsnittene i kapitlet. Avsnitt 11.2 får anvendelse på regelverkstiltak. Avsnitt 11.3 og 11.4 på andre tiltak som er relevante for regelverkssamarbeidet. Artikkelen slår også fast at bestemmelsene i kapitlet viker for særlige bestemmelser i andre kapitler.

Avsnitt 11.4 God regelverkspraksis

4.16.4 Artikkel 11.4 om intern samordning

Artikkel 11.4 stadfester at partene skal bestrebe seg på å opprettholde interne prosesser som fremmer god regelverkspraksis.

4.16.5 Artikkel 11.5 om regelverksprosesser

Artikkel 11.5 stadfester partenes plikt til å sikre offentlig tilgang til beskrivelser av egne prosesser for utvikling og gjennomgang av regelverk.

4.16.6 Artikkel 11.6 om offentlig høring

Artikkel 11.6 stadfester at partene bør gjennomføre offentlig høring av vesentlige regelverkstiltak. Partene bør gi tilstrekkelig informasjon, gi alle rimelige muligheter til å kommentere, og ta hensyn til mottatte merknader. Partene bør benytte elektroniske hjelpemidler, og også offentligjøre mottatte kommentarer.

4.16.7 Artikkel 11.7 om forholdsmessige analyser

Artikkel 11.7 stadfester at partene bør gjennomføre analyser av regelverkstiltak som er under utarbeidelse. Analysene skal være forholdsmessige, og drøfte behovet for tiltaket og muligheten for mindre inngripende alternativer. I tråd med nasjonale regler skal resultatene av forholdsmessige analyser gjøres offentlig tilgjengelig.

4.16.8 Artikkel 11.8 om retrospektiv evaluering

Artikkel 11.8 stadfester at partene bør ha systemer for retrospektive evalueringer av iverksatte regelverkstiltak.

4.16.9 Artikkel 11.9 om utveksling av opplysninger om god regelverkspraksis

Artikkel 11.9 stadfester at partene kan utveksle opplysninger om god regelverkspraksis.

Avsnitt 11.3 Regelverkssamarbeid

4.16.10 Artikkel 11.10 om aktiviteter knyttet til regelverkssamarbeid

Artikkel 11.10 stadfester partenes mulighet til å foreslå og delta i aktiviteter knyttet til regelverkssamarbeid, og hvordan slike aktiviteter skal foreslås og gjennomføres. Artikkelen slår også fast at deltagelse i slike aktiviteter er frivillig for partene.

Avsnitt 11.4 Institusjonelle bestemmelser

4.16.11 Artikkel 11.11 om kontaktpunkter

Artikkel 11.11 stadfester at partene skal utpeke hvert sitt kontaktpunkt, og utveksle informasjon om disse når avtalen trer i kraft og ved senere endringer.

4.16.12 Artikkel 11.12 om utveksling av opplysninger om planlagte eller eksisterende regelverkstiltak

Artikkel 11.12 stadfester at partene kan be hverandre om nærmere opplysninger om planlagte og eksisterende regelverkstiltak.

4.16.13 Artikkel 11.13 om tvisteløsning

Artikkel 11.13 fastslår at kapitlet er unntatt fra tvisteløsning under avtalen.

4.17 Kapittel 12 Yrkesgodkjenning

4.17.1 Artikkel 12.1 om definisjoner

Artikkel 12.1 definerer sentrale begrep som benyttes i kapitlet.

4.17.2 Artikkel 12.2 om formål og virkeområde

Artikkel 12.2 beskriver kapitlets formål og virkeområde. Formålet er å etablere et system for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som er opparbeidet hos den andre avtaleparten. Kapitlet kommer til anvendelse når en yrkesutøver ønsker tilgang til et regulert yrke hos den andre avtaleparten. Det er presisert at kapitlet også kommer til anvendelse når yrket er regulert i vertsstaten, men ikke i hjemstaten. En fotnote til bestemmelsen klargjør at kapitlet bare gjelder godkjenningen av yrkeskvalifikasjonen som sådan. Det gir ikke bestemmelser om markedsadgang eller personbevegelser.

4.17.3 Artikkel 12.3 om innenlandske reguleringer

Artikkel 12.3 avklarer forholdet mellom bestemmelsene i dette kapitlet og bestemmelsene i underavsnitt 4 Innenlandske reguleringer i kapitlet om tjenester og investeringer. Bestemmelsen om innenlandske reguleringer gjelder også for kapitlet om yrkesgodkjenning, men bestemmelsene om yrkesgodkjenning i kapitlet skal ha forrang.

4.17.4 Artikkel 12.4 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Artikkel 12.4 fastsetter hva yrkesutøver som har fått sine yrkeskvalifikasjoner godkjent hos vertstaten skal få tilgang til og rett til å utøve yrket i den jurisdiksjonen i vertstaten som har gitt godkjenningen. Yrkesutøver skal etter godkjenning ikke behandles dårligere enn yrkesutøvere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i vertsstaten. Det fastsettes videre at hver av avtalepartene innen 2 år fra avtalens ikrafttredelse skal etablere det systemet som er nødvendig for å operasjonalisere artikkel 12.5 til 12.8 i kapitlet.

4.17.5 Artikkel 12.5 om vilkår for godkjenning

Artikkel 12.5 fastsetter vilkårene for å få godkjenning. Når et yrke er regulert i vertsstaten, er utgangspunktet at yrkesutøveren kan få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner til det samme yrket i vertstaten. Vilkåret er at de yrkeskvalifikasjonene yrkesutøveren har fra hjemstaten er sammenlignbare med de som kreves for tilgang yrket i vertsstaten. Når dette vilkåret er oppfylt er det bare anledning til å nekte godkjenning i fire bestemte situasjoner:

1. Når det er en betydelig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og avgjørende krav til kunnskap og ferdigheter som stilles for tilgang til yrket i vertstaten, og yrkesutøveren ikke gjennomfører nødvendige utlignende tiltak.

2. Når yrket i vertsstaten består av aktiviteter som er betydelig forskjellig fra de aktivistene yrket består av i hjemstaten, og yrkesutøveren ikke gjennomfører nødvendige utlignende tiltak.

3. Når nødvendige utlignende tiltak vil være så omfattende at de tilsvarer det å opparbeide hele yrkeskvalifikasjonen i vertstaten.

4. Når det stilles andre krav for tilgang til yrket enn yrkeskvalifikasjonene som sådan, og yrkesutøveren ikke oppfyller disse.

4.17.6 Artikkel 12.6 om utligningstiltak

Artikkel 12.6 har bestemmelser om utligningstiltak. Godkjenningsmyndigheten kan kreve at søkeren gjennomfører utligningstiltak før yrkeskvalifikasjonene godkjennes i to sitasjoner. For det første, når det er en betydelig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og avgjørende krav til kunnskap og ferdigheter som stilles for tilgang til yrket i vertstaten. For det annet, når yrket i vertsstaten består av aktiviteter som er betydelig forskjellig fra de aktivistene yrket består av i hjemstaten.

Utligningstiltak kan være en egnethetsprøve eller en prøveperiode. Det er godkjenningsmyndigheten som velger hvilket utligningstiltak som skal benyttes. Myndighetene oppfordres til å benytte utligningstiltak på en måte som er proporsjonal med forskjellene som skal utlignes. Krav om at yrkesutøveren må fullføre utligningstiltak før godkjenning gis, må så langt som mulig begrunnes når yrkesutøveren ber om det.

4.17.7 Artikkel 12.7 om behandling av søknader

Artikkel 12.7 inneholder bestemmelser om hvordan søknader skal behandles. Det fastsettes en fire måneders frist til å behandle komplette søknader og flere bestemmelser om hvilken informasjon søkeren skal gis, samt hvilken dokumentasjon søker må levere. Det er videre fastsatt at myndighetene i vertstaten og hjemstaten skal samarbeide og utveksle informasjon slik at det legges til rette yrkesutøverens søknad. De berørte myndigheten skal videre varsle hverandre om disiplinære tiltak og straffereaksjoner som har betydning for utøvelsen av yrket. Det skal være adgang til å varsle uten hinder av taushetsplikt. Det er framhevet at dette har særlig betydning for yrker som angår pasientsikkerhet og for yrker som angår opplæring av barn. Utveksling av informasjon skal være i samsvar med personvernreglene i myndighetens hjemland.

4.17.8 Artikkel 12.8 om godkjenningsordningen og andre forhold

Artikkel 12.8 fastsetter at godkjenningsmyndighetene skal informere om en rekke forhold knyttet til søknadsprosessen, hvilke regler som gjelder for yrkesutøvelsen i vertstaten med mer.

4.17.9 Artikkel 12.9 om språkkunnskaper

Artikkel 12.9 fastsetter at godkjenningsmyndighetene kan sette krav til språkferdigheter og at eventuelle språkprøver må stå i forhold til hva yrkesutøvelsen krever.

4.17.10 Artikkel 12.10 om klager

Artikkel 12.10. fastsetter at det skal være adgang til å klage på vedtak som nekter godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Det skal også være adgang til å klage om en godkjenningsmyndighet unnlater å fatte vedtak.

4.17.11 Artikkel 12.11 om gebyrer

Artikkel 12.11 inneholder bestemmelser om gebyrer for godkjenning. Dersom man har slike gebyrer, skal de stå i et rimelig forhold til kostnaden ved behandlingen av søknaden, være offentliggjorte og kunne betales elektronisk gjennom godkjenningsmyndighetens nettsted.

4.17.12 Artikkel 12.12 om implementering av kapitlet i komiteen om tjenester og investeringer

Artikkel 12.12 har bestemmelser om arbeidet i komiteen for tjenester og investeringer. Komiteen skal ha ansvar for effektiv implementering av kapitlet om yrkesgodkjenning og bestemmelsen presiserer flere oppgaver komiteen skal løse. Den skal rapportere til den samlede komite. Avtalepartene skal ta tilbørlig hensyn til komiteens anbefalinger.

4.17.13 Artikkel 12.13 om avtaler om gjensidig anerkjennelse

Artikkel 12.13 har bestemmelser om avtaler om gjensidig annerkjennelse. Den etablerer adgang for partene til å inngå ytterligere avtaler for å legge til rette for yrkesgodkjenning.

4.18 Kapittel 13 Handel og bærekraftig utvikling

Avsnitt 13.1 Generelle bestemmelser

4.18.1 Artikkel 13.1 om kontekst og formål

Artikkel 13.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel og investeringer på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen stadfester at partene vil tilstrebe å opprettholde og forbedre beskyttelsesnivået innenfor de områdene som er dekt av kapitlet.

4.18.2 Artikkel 13.2 om definisjoner

Artikkel 13.2 definerer begreper relatert til miljø- og arbeidslover som gjelder for kapitlet.

4.18.3 Artikkel 13.3 om rett til regulering og beskyttelsesnivå

Artikkel 13.3 anerkjenner partenes rett til å fastsette beskyttelsesnivået for miljø og arbeidsliv, samt innføring eller endringer av relevant lovgivning, reguleringer og politikk i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser og med denne avtalen. Partene skal søke å sikre at lovgivningen og politikken legger til rette for og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå, og at partene skal fortsette å forbedre lovgivningen.

4.18.4 Artikkel 13.4 om opprettholdelse av beskyttelsesnivå

Artikkel 13.4 forplikter partene til ikke å redusere eller svekke beskyttelsesnivået i sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv med formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra den andre parten. Bestemmelsen forplikter partene til å ikke fravike sine respektive miljølover- og forskrifter, eller sine arbeidslover, forskrifter og standarder for å oppmuntre til handel eller investeringer mellom partene.

4.18.5 Artikkel 13.5 om åpenhet

Artikkel 13.5 understreker betydningen av transparens og åpenhet for å bidra til allmennhetens deltakelse, samt tilgjengeliggjøre informasjon om kapitlet i tråd med lover, reguleringer og praksis.

4.18.6 Artikkel 13.6 om informasjon til og bevissthet blant allmenheten

Artikkel 13.6 forplikter partene til å bidra til allmennhetens bevissthet om lover, standarder og håndhevelse av kapitlet. Partene skal sikre at relevant miljøinformasjon blir meddelt allmennheten etter forespørsel. Partene skal også være åpne for å motta og vurdere innspill fra allmennheten relatert til kapitlet, inkludert innspill som gjelder gjennomføring av kapitlet.

4.18.7 Artikkel 13.7 om vitenskapelig og teknisk informasjon

Artikkel 13.7 viser til at partene anerkjenner viktigheten av å legge vitenskapelig, teknisk og annen informasjon, slik som tradisjonell kunnskap, til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer mellom partene. Videre anerkjenner partene viktigheten av føre-var-prinsippet.

4.18.8 Artikkel 13.8 om samarbeid

Artikkel 13.8 stadfester viktigheten av samarbeid, og partene er enige om å konsultere hverandre på spørsmål av gjensidig interesse. Mulige samarbeidsområder kan være effektene av økonomisk aktivitet på miljø- og arbeidstakerrettigheter, promotering av ILOs Anstendig arbeid-agenda, sosial dialog, likestilling, konsekvensutredning av avtalen samt dialog og informasjonsdeling om miljøbestemmelsene. I tillegg skal partene styrke samarbeidet om handel og investeringsrelaterte spørsmål knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter i relevante bilaterale og multilaterale fora.

4.18.9 Artikkel 13.9 om samarbeidsmetoder

Artikkel 13.9 fastsetter at partene kan samarbeide gjennom informasjonsutveksling, arrangementer, initiativer med tredjeparter, tekniske utvekslinger, forskningsprosjekter og workshoper, eller andre metoder. Samarbeidet er avhengig av hvorvidt partene har tilgjengelige midler og ressurser, og kostnadene skal bæres av de partene det gjelder.

4.18.10 Artikkel 13.10 om fremming av handel og investeringer som bidrar til bærekraftig utvikling

Artikkel 13.10 understreker at handel og investeringer kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling. Partene forplikter seg til å fortsette å oppmuntre og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling, som f. eks fornybar energi og energieffektive produkter og tjenester, overgangen til en sirkulær økonomi, fremme av bærekraftige verdikjeder for produkter, utvikling og bruk av sertifiseringsordninger, bærekraftige anskaffelser og bærekraftsvurderinger i private og offentlige avgjørelser.

4.18.11 Artikkel 13.11 om ansvarlig forretningsdrift

Artikkel 13.11 forplikter partene til å promotere ansvarlig forretningsdrift gjennom relevante praksiser, inkludert ansvarlig styring av forsyningskjeder. Partene anerkjenner videre viktigheten av internasjonale prinsipper og instrumenter, inkludert OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ILOs Trepartserklæring om grunnleggende prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk (MNE-erklæringen), FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

4.18.12 Artikkel 13.12 om bekjempelse av korrupsjon

Artikkel 13.12 understreker behovet for ansvarlighet, transparens og integritet i privat og offentlig sektor. Videre anerkjenner partene viktigheten å eliminere bestikkelser og korrupsjon i internasjonal handel, samt å iverksette forpliktelsene som er nedfelt i OECDs Konvensjon om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn i forbindelse med internasjonale forretningstransaksjoner og FN-konvensjonen mot korrupsjon.

Avsnitt 13.2 Handel og arbeid

4.18.13 Artikkel 13.13 om internasjonale arbeidslivsstandarder og avtaler

Artikkel 13.13 stadfester at partene skal fortsette å fremme og etterleve multilaterale konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Partene forplikter seg til å promotere og utvikle tiltak som skal bidra til anstendige arbeidsvilkår for alle. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal benyttes som legitime komparative fortrinn eller proteksjonistiske handelsformål.

4.18.14 Artikkel 13.14 om ikke-diskriminering og likestilling på arbeidsplassen

I artikkel 13.14 støtter partene målsettingen om å eliminere diskriminering i arbeidslivet. Partene forplikter seg til å effektivt gjennomføre i sin lovgivning de internasjonale avtalene som er relatert til inkluderende økonomisk utvikling, likestilling og ikke-diskriminering som de er part i. Artikkelen ramser videre opp en rekke politikkområder som partene forplikter seg til å gjennomføre og promotere for å understøtte målsetningen om ikke-diskriminering og likestilling.

4.18.15 Artikkel 13.15 om tilgang til rettsmidler og garantier for rett saksbehandling

Artikkel 13.15 forplikter partene til å promotere etterlevelse og effektiv håndheving av arbeidstakerlovgivningen i tråd med sine internasjonale forpliktelser. Partene skal innføre passende håndhevingstiltak ved brudd på lovgivningen, og sikre at rettsgarantier er tilgjengelige for personer som anfører at det foreligger brudd på deres rettigheter.

Avsnitt 13.3 Kvinners økonomiske stilling og handel

4.18.16 Artikkel 13.16 om formål

Artikkel 13.16 stadfester avsnittets formål. Partene anerkjenner at kvinners deltakelse i internasjonal handel kan styrke deres økonomiske stilling, og partene er enige om å fremme kvinners økonomiske stilling i denne avtalen, samt å inkorporere et kjønnsperspektiv i partenes handel og investeringsforhold.

4.18.17 Artikkel 13.17 om internasjonale forpliktelser

I Artikkel 13.17 anerkjenner partene viktigheten av internasjonale avtaler relatert til inkluderende økonomisk utvikling, likestilling og styrking av kvinners økonomiske stilling. Videre anerkjenner partene forpliktelsene som ble inngått gjennom ministererklæringen om kvinners økonomiske stilling fra WTOs ministerkonferanse i Buenos Aires i 2017.

4.18.18 Artikkel 13.18 om samarbeidsaktiviteter

Artikkel 13.18 fastslår at partene kan samarbeide om aktiviteter som understøtter formålene i artikkel 13.6. Mulige samarbeidsområder inkluderer å bedre kvinners tilgang til handel, entreprenørskap, teknologi, samt utvikle programmer som sikrer lik lønn for likt arbeid, finansiell inkludering og analyser av kjønnssegregering.

4.18.19 Artikkel 13.19 om ikke-adgang til tvisteløsning

Artikkel 19 slår fast at avsnitt 13.3 ikke skal omfattes av kapitlets tvisteløsningsmekanisme, og heller ikke tvisteløsning i henhold til kapittel 16 Tvisteløsning.

Avsnitt 13.4 Handel og miljø

4.18.20 Artikkel 13.20 om multilaterale miljøavtaler og prinsipper

Artikkel 13.20 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt gjennomføre og etterleve multilaterale miljøavtaler som de er parter i, samt etterleve prinsippene som er referert i artikkel 13.1. Beskyttelse av miljøet bør være integrert i politikkutforming, og føre-var tilnærmingen, forebyggende tiltak og forurenser-betaler prinsippet skal legges til grunn. Partene bekrefter at handels- og miljøtiltak skal være gjensidig støttende. Videre forplikter partene seg til å konsultere og samarbeide, der det er hensiktsmessig, om gjensidige miljøspørsmål relatert til multilaterale miljøavtaler samt om handelsrelaterte spørsmål.

4.18.21 Artikkel 13.21 om tilgang til rettsmidler og garantier for rett saksbehandling

Artikkel 13.21 forplikter partene til å fremme etterlevelse og effektiv håndheving av sin miljølovgivning i henhold til internasjonale forpliktelser. Partene skal sikre at deres respektive myndigheter etterlever miljølovgivningen og innfører passende håndhevingstiltak ved brudd på lovgivningen. Partene skal også sikre at rettsgarantier er tilgjengelige for personer som anfører at det foreligger brudd på deres rettigheter.

4.18.22 Artikkel 13.22 om handel og klimaendringer

Artikkel 13.22 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av å oppnå de overordnede målene i Klimakonvensjonen og Parisavtalen for å håndtere klimaendringer, samt rollen til handel og investeringer for å nå disse målene. Partene bekrefter sine respektive klimaforpliktelser under Parisavtalen og langsiktige klimamål for å oppnå netto nullutslipp av klimagasser eller for å bli et lavutslippssamfunn i tråd med sin lovgivning. Dette inkluderer tiltak for å styrke den globale responsen mot truslene fra klimaendringer, og å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under to grader sammenlignet til førindustrielt nivå. Partene skal videre samarbeide på områder relatert til klima og energi av gjensidig interesse. Bestemmelsen lister opp tematisk samarbeid for disse områdene. Disse inkluderer handelsrelaterte aspekter ved det internasjonale klimaregimet, nasjonal klimapolitikk, energieffektivitet, kostnadseffektiv utplassering av fornybar energi, herunder havenergi og havvind i Nordsjøen, utvikling av lavkarbon- og klimavennlige teknologier, hydrogen, fangst og lagring av CO₂, utvikling av effektive tiltak for reduksjon av klimagasser fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Den internasjonale luftfartsorganisasjonen (ICAO), samt global utfasing av ineffektive fossile subsidier. Videre forplikter partene seg til å oppfordre til samarbeid mellom sine respektive reguleringsmyndigheter og andre kompetente myndigheter knyttet til områder av gjensidig interesse, for kostnadseffektiv utplassering av fornybar energi, herunder havvind og utvikling av teknologi for hydrogen, markeder for hydrogen, samt utvikling av fangst og lagring av CO₂.

4.18.23 Artikkel 13.23 om luftkvalitet

I artikkel 13.23 anerkjenner partene at luftforurensing er en alvorlig trussel mot folkehelsen og bærekraftig utvikling. Partene anerkjenner viktigheten av å ha en integrert tilnærming til bekjempelsen av luftforurensing og klimaendringer. Partene stadfester at produksjon, forbruk og transport kan bidra til langtransportert luftforurensing, og at man skal søke å redusere luftforurensingen. I den forbindelse kan samarbeid være nyttig. Videre anerkjenner partene viktigheten av allmennhetens deltakelse og involvering i tråd med gjeldende lovverk ved utvikling av relevante tiltak. Artikkelen forplikter partene til å tilgjengeliggjøre luftkvalitetsdata og informasjon for allmennheten, og skal søke å sikre at data og informasjon er lett tilgjengelig og forståelig for allmennheten.

4.18.24 Artikkel 13.24 om ozonnedbrytende stoffer og deres erstatninger

Artikkel 13.24 fastslår at partene anerkjenner at utslipp fra visse gasser kan skade ozonlaget og medføre negative konsekvenser for helse- og miljø. Artikkelen forplikter partene til å treffe tiltak for å kontrollere produksjonen og bruken av, samt handel med, gasser som er skadelige for ozonlaget i tråd med Montrealprotokollen. Partene skal videre støtte en ambisiøs nedskalering av hydrofluorkarboner i henhold til Kigali-endringene. Videre anerkjenner partene viktigheten av allmennhetens deltakelse og involvering, i tråd med gjeldende lovverk, ved utviklingen av tiltak for å beskytte ozonlaget. Hver av partene skal tilgjengeliggjøre relevant informasjon, inkludert samarbeidsprogrammer, som er relatert til ozonødeleggende stoffer og alternative stoffer. Avslutningsvis lister artikkelen mulige områder av gjensidig interesse som partene kan samarbeide om.

4.18.25 Artikkel 13.25 om handel og biologisk mangfold

Artikkel 13.25 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og handelens betydning for å nå disse målene. Partene viser også til betydningen av naturbaserte løsninger og økosystemtjenester. Videre forplikter partene seg til å sikre at arter som er truet, eller som kan bli truet av utryddelse på grunn av handel, listes i CITES-avtalen, og til å gjennomføre effektive tiltak, inkludert sanksjoner, for å bekjempe ulovlig handel med flora og fauna og ulovlig handel med produkter som stammer fra slik handel, inkludert tømmerprodukter. Partene forplikter seg til å fortsette å bekjempe ulovlig handel med elfenben. Partene forplikter seg også til å fortsette med å treffe tiltak for å bevare biologisk mangfold som er utsatt for press knyttet til handel og investeringer, og særlig tiltak for å hindre eller kontrollere introduksjon og spredning av skadelige fremmede arter. Partene skal videre samarbeide på områder av gjensidig interesse, inkludert i multilaterale fora som i CITES, Konvensjonen om biologisk mangfold, Nagoya-protokollen og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

4.18.26 Artikkel 13.26 om bevaring av marine økosystemer og arter

I artikkel 13.26 anerkjenner partene den viktige rollen til marine økosystemer i naturlig karbon-sekvestrering og lagring. Partene forplikter seg til å promotere bevaring og bærekraftig bruk av marine økosystemer og arter, inkludert i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Partene kan videre samarbeide om spørsmål av gjensidig interesse relatert til bevaring av marine økosystemer og arter.

4.18.27 Artikkel 13.27 om bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

Artikkel 13.27 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av effektiv lovgivning og styresett for å sikre bærekraftig forvaltning av skogressurser og derigjennom bidra til reduksjon av klimagassutslipp og tap av naturmangfold som stammer fra avskoging og skogforringelse, inkludert fra arealbruksendringer. Videre fastslår partene at de vil fremme handel med varer som stammer fra bærekraftig forvaltet skog. For dette formålet forplikter partene seg til blant annet å fremme effektiv bruk av CITES når det gjelder truede treslag, fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger, fremme bruken og gjennomføringen av tiltak som sikrer at tømmeret er lovlig avvirket og prosessert og andre tilsvarende ordninger, samt dele informasjon om handelsrelaterte initiativer om styresett knyttet til skogforvaltning, inkludert tiltak for å bekjempe ulovlig hogst og å eliminere ulovlig hogst og treprodukter som stammer fra slik hogst i hele verdikjeden. Videre forplikter partene seg til å samarbeide om saker knyttet til bærekraftig skogforvaltning gjennom eksisterende bilaterale ordninger og i relevante multilaterale fora, særlig REDD+, slik omtalt i Paris-avtalen. Partene skal også samarbeide og utveksle informasjon om bærekraftige verdikjeder, innføring og gjennomføring av relevant lovgivning, inklusive om aktsomhetskrav knyttet til skogprodukter.

4.18.28 Artikkel 13.28 om handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur

Artikkel 13.28 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å sikre vern og bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og marine økosystemer, og handelens rolle i å nå disse målene. Bestemmelsen fastslår at partene skal gjennomføre tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske) og for å fjerne produkter som stammer fra UUU-fiske fra handelen. Partene forplikter seg til å gjennomføre i nasjonal lovgivning og praksis folkerettslige instrumenter innen fiskerier og havbruk som de er parter i. Videre forplikter partene seg til å fremme bærekraftig og ansvarlig havbruk og fortsette å forfølge oppnåelse av målet i Agenda 2030 om fiskerisubsidier. Partene er også enige om å samarbeide om temaer knyttet til UUU-fiske.

4.18.29 Artikkel 13.29 om handel med avfall og kjemikalier og forebygging av forurensing

Artikkel 13.29 forplikter partene til å samarbeide om saker av gjensidig interesse relatert til handelsrelaterte aspekter ved ressursbruk, avfall, kjemikalier og forurensingspolitikk og tiltak. Slikt samarbeid kan finne sted bilateralt, regionalt og i internasjonale fora. Samarbeidet kan bl. a inkludere å fremme miljøvennlig avfallsbruk, redusert avfall gjennom gjenbruk, reparering og resirkulering samt bekjempe illegal handel med avfall og kjemikalier. Dette gjelder særlig ulovlig handel med elektronikk og plastavfall i tråd med Basel-konvensjonen vedrørende kontroll med transport av farlig avfall.

4.18.30 Artikkel 13.30 om handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer

Artikkel 13.30 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftig landbruk og matsystemer og rollen til handel i å oppnå dette målet. Partene gjentar derfor sine forpliktelser om å oppnå FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling. Partene forplikter seg til å promotere bærekraftig landbruk og tilknyttet handel, promotere bærekraftige matsystemer og samarbeide der det er hensiktsmessig om spørsmål knyttet til handel og bærekraftig landbruk og matsystemer, inkludert gjennom informasjonsutveksling, dialog og rapportering om fremgang i arbeidet med å oppnå bærekraftig landbruk og matsystemer.

Avsnitt 13.5 Institusjonelle mekanismer

4.18.31 Artikkel 13.31 om underkomité for handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 13.31 etablerer en underkomite for handel og bærekraftig utvikling. Underkomiteen skal møtes innen ett år etter ikrafttredelse av avtalen. Partene kan motta innspill til kapitlet gjennom nye eller eksisterende mekanismer for involvering av sivilsamfunnet. Underkomiteen skal bl.a. overvåke gjennomføringen av kapitlet, utveksle informasjon og gjennomgå prioriteringer for samarbeid. Videre skal underkomiteen publisere en rapport med resultatene fra hvert møte, med mindre partene beslutter noe annet. Hvert møte i underkomiteen kan inkludere et møte med allmennheten for å drøfte problemstillinger knyttet til gjennomføringen av kapitlet.

4.18.32 Artikkel 13.32 om gjennomføring og tvisteløsning

Artikkel 13.32 fastslår at partene skal utnevne kontaktpunkter relatert til gjennomføringen av kapitlet. Kontaktpunktet er ansvarlig for å avtale og organisere møter i underkomiteen. Bestemmelsen fastslår at partene også skal utnevne et kontaktpunkt relatert til formålene i avsnitt C [styrking av kvinners økonomiske stilling]. Partene skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. Dersom partene ikke kommer til enighet ved tvister, skal de kun ha tilgang til prosedyrereglene i kapitlet. Partene kan også benytte seg av velvillig mellomkomst, forlik eller megling. Partene skal gi interessenter muligheter til å komme med innspill om gjennomføring av kapitlet.

4.18.33 Artikkel 13.33 om konsultasjoner

Artikkel 13.33 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner. Konsultasjonene skal finne sted i underkomiteen for handel og bærekraftig utvikling, med mindre partene blir enige om noe annet. Partene i tvisten skal fremlegge tilstrekkelig informasjon for å sikre at saken er fullstendig belyst. Bestemmelsen fastslår videre at konsultasjoner skal starte innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt. Konsultasjonene må være gjennomført innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt, med mindre partene blir enige om noe annet. Avgjørelsen skal bli gjort offentlig tilgjengelig.

4.18.34 Artikkel 13.34 om ekspertpanel

Artikkel 13.34 nedsetter prosedyrer for å etablere et ekspertpanel. Dersom partene ikke kommer til enighet gjennom konsultasjoner, kan en av partene anmode om at et ekspertpanel skal nedsettes. Ekspertpanelet skal undersøke spørsmålet i lys av kapitlets bestemmelser, og skal overlevere en midlertidig rapport som inneholder funn og anbefalinger innen 90 dager. Endelig rapport skal presenteres 60 dager etter dette, og den endelige rapporten skal gjøres offentlig tilgjengelig innen 30 dager. Hvis ekspertpanelet finner at en av partene ikke har opptrådd i tråd med sine forpliktelser i kapitlet, skal partene drøfte og informere om mulige tiltak som skal iverksettes.

4.19 Kapittel 14 Generelle unntak

4.19.1 Artikkel 14.1 om generelle unntak

Artikkel 14.1 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 og artikkel XIV i GATS a)-c) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen med virkning for de opplistede kapitlene, med de nødvendige tilpasninger. Bakgrunnen for at ikke hele artikkel XIV er inkorporert er at skattetiltak er regulert i en egen unntaksbestemmelse. Det presiseres at partene er enige om at bokstav b) i GATT 1994 art. XX og i GATS artikkel XIV omfatter miljøtiltak som er nødvendige for å beskytte menneskers, dyrs eller planters liv og helse, og at miljøtiltak omfatter tiltak gjort for å begrense klimaendringer. Videre presiseres det at bokstav g) i GATT 1994 art. XX gjelder for tiltak relatert til bevaring av levende og ikke-levende ikke-fornybare naturressurser. Det presiseres også at tiltak som gjøres for å gjennomføre multilaterale miljøavtaler kan falle innenfor bokstav b) eller g) i GATT 1994 eller innenfor bokstav b) i GATS artikkel XIV.

4.19.2 Artikkel 14.2 om sikkerhetsunntak

Artikkel 14.2 slår fast at ingenting i avtalen skal innebære at en part må gi ut informasjon som vil være i strid med sine sikkerhetsinteresser, hindre en part i å treffe nødvendige tiltak for å beskytte sentrale sikkerhetsinteresser eller å treffe tiltak i henhold til partens forpliktelser under FN for å ivareta fred og sikkerhet. Bestemmelsen bygger på sikkerhetsunntakene i artikkel XXI i GATT 1994 og artikkel XIV bis i GATS. I motsetning til i disse bestemmelsene, er imidlertid opplistingen under bokstav b) ikke uttømmende.

4.19.3 Artikkel 14.3 om skatteunntak

Artikkel 14.3 fastslår at avtalen kun gjelder for skattetiltak som faller innunder en av de opplistede bestemmelsene nevnt i artikkelen. Det gjelder også omfattende unntak for de opplistede bestemmelsene, som blant annet gir rom for å differensiere mellom skattytere basert på skattemessig bosted. Dette sikrer norske myndigheter handlingsrom til å utforme skatteregler i tråd med nasjonale interesser og behov. Samtidig beskyttes næringslivsaktørene mot diskriminerende eller vilkårlige skattetiltak. Artikkelen presiserer at frihandelsavtalen ikke skal påvirke rettigheter eller forpliktelser etter skatteavtalen, og at skatteavtalen har forrang i tilfelle motstrid.

4.20 Kapittel 15 Institusjonelle bestemmelser

4.20.1 Artikkel 15.1 om Blandet komité

Artikkel 15.1 i kapittel 15 etablerer blandet komité bestående av representanter fra hver part. Blandet komité skal overvåke og vurdere gjennomføringen av avtalen. Blandet komité skal anbefale partene å vurdere endringer i avtalen ved utvikling i forholdet mellom partene. Blandet komité skal treffe de beslutninger som avtalen forutsetter, og kan gi anbefalinger. Beslutningene skal være bindende for partene. Beslutninger fattes ved enstemmighet, enten ved fysiske møter eller skriftlig. Enstemmighet forstås som kun å gjelde de relevante partene i de tilfeller beslutningen kun gjelder mellom enkelte av partene og Storbritannia. Komiteen kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som den anser nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgave. Komiteen skal møtes innen ett år etter at avtalen har trådt i kraft. Deretter skal den møtes ved behov, men normalt en gang i året. En part kan når som helst ved skriftlig melding til de andre partene be om ekstraordinært møte i Blandet komité. Hvis en representant i Blandet komité har godtatt en beslutning under forutsetning om nasjonale rettslige krav, skal beslutningen tre i kraft på den dato den siste part meddeler at dens interne krav har blitt oppfylt, med mindre noe annet er avtalt. Det kan avtales at en beslutning skal kunne tre i kraft mellom Storbritannia og en annen part.

4.21 Kapittel 16 Tvisteløsning

4.21.1 Artikkel 16.1 om formål

Artikkel 16.1 fastslår at formålet med avtalens tvisteløsningsbestemmelser er å etablere en effektiv mekanisme for å løse tvister mellom partene om tolkning og anvendelse av avtalen, med det formål at det oppnås en omforent løsning.

4.21.2 Artikkel 16.2 om virkeområde

Artikkel 16.2 fastslår at med mindre noe annet fremgår av avtalen, skal kapitlet gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen.

4.21.3 Artikkel 16.3 om informasjonsdeling

Artikkel 16.3 slår fast at en part kan anmode om å motta all relevant informasjon om et tiltak, hvoretter den part som har iverksatt tiltaket er forpliktet til å bidra til at denne informasjonen blir oversendt skriftlig innen 20 dager til den anmodende part.

4.21.4 Artikkel 16.4 om konsultasjoner

Artikkel 16.4 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal gjennom samarbeid og konsultasjoner gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. De øvrige avtalepartene skal motta en skriftlig notifikasjon. Konsultasjoner skal som hovedregel begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige avtalepartene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

4.21.5 Artikkel 16.5 om vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling

Artikkel 16.5 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

4.21.6 Artikkel 16.6 om opprettelse av voldgiftspanel

Artikkel 16.6 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, eller ikke inngår i konsultasjoner med den klagende part innen 30 dager, eller at tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 45 dager, eller 25 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen. Der flere enn én part anmoder om panelopprettelse med grunnlag i det samme sakskomplekset, eller der anmodningen involverer mer enn én innklaget part, bør så langt det er mulig ett enkelt voldgiftspanel behandle saken.

4.21.7 Artikkel 16.7 om sammensetningen av panelet

Artikkel 16.7 gir regler om sammensetningen av voldgiftspanelet, og fastslår at panelet skal bestå av tre medlemmer. Partene skal enes om utvelgelsen av medlemmer til panelet, men dersom dette ikke lykkes innen de fastsatte frister, skal hver av partene oppnevne ett medlem, hvoretter disse to medlemmene sammen utpeker et tredje, som skal inneha funksjonen som panelets leder. Dersom det ikke er oppnådd enighet om oppnevning av panelets leder, skal denne utpekes av generalsekretæren i Den permanente voldgiftsdomstolen (Permanent Court of Arbitration. Panelets leder kan ikke være statsborger eller være bosatt i noen av statene som er part i tvisten.

4.21.8 Artikkel 16.8 om panelmedlemmenes kvalifikasjoner

Artikkel 16.8 fastslår at panelmedlemmene skal være uavhengige av partene i tvisten, at de ikke skal motta instrukser eller ellers på noen måte være forbundet med disse, og at de skal ha ekspertise innenfor rettsområdene som dekkes av denne avtalen.

4.21.9 Artikkel 16.9 om voldgiftspanelets mandat

Artikkel 16.9 fastslår hva som skal være panelets mandat for tvisteløsningen, med mindre partene i tvisten avtaler noe annet i løpet av ti dager etter panelopprettelsen. Mandatet er, i lys av denne avtalens bestemmelser, å undersøke saken slik den fremføres av partene for deretter å finne fram til de rettslige konklusjonene som skal begrunnes skriftlig i panelets rapport. Panelet kan også anbefale eventuelle gjennomføringstiltak for partene.

4.21.10 Artikkel 16.10 om hastesaker

Artikkel 16.10 slår fast at både partene og panelet skal gjøre hva de kan for å hurtigbehandle tvister som anses som hastesaker, inkludert saker som involverer forgjengelige varer. Dersom en part ber om dette, skal panelet innen ti dager etter opprettelsen av panelet bestemme hvorvidt tvisten er en hastesak. Bestemmelsen fastslår at panelet og partene skal anstrenge seg for å gjennomføre tvisteprosessen så hurtig som mulig i saker som haster.

4.21.11 Artikkel 16.11 om voldgiftspanelets prosedyrer

Artikkel 16.11 beskriver rammene for voldgiftspanelets prosedyrer. Partene skal sammen enes om hvor høringer i en tvistesak skal gjennomføres, og hvis ingen enighet oppnås om dette, skal de gjennomføres i Genève i Sveits. Høringer skal være åpne, partene kan selv definere utvalgt informasjon som konfidensiell, og panelets interne drøftelser skal være konfidensielle. Panelet skal anstrenge seg for å komme til beslutninger basert på konsensus, og dersom det ikke er mulig, fattes beslutninger ved simpelt flertall. Beslutningene skal være endelig og bindende for partene. Tredjeparter skal, etter notifisering til partene i tvisten, kunne gis anledning til å motta skriftlige innlegg fra partene, delta i høringer, samt gi skriftlige og muntlige innlegg.

4.21.12 Artikkel 16.12 om tolkningsregler

Artikkel 16.12 slår fast at voldgiftspanelet skal tolke denne avtalens bestemmelser i tråd med tolkningsprinsippene som fremgår av folkeretten, inkludert Wien-konvensjonen om traktatretten. Panelet skal også ta hensyn til relevant tolkningspraksis fra WTOs tvistepaneler og ankeorgan som er vedtatt av WTOs tvisteløsningsorgan.

4.21.13 Artikkel 16.13 om innhenting av informasjon

Artikkel 16.13 stadfester at panelet kan innhente nødvendig informasjon fra partene og be om synspunkter fra eksperter. All slik informasjon skal deles med partene i tvisten, og partene skal ha rett til å inngi kommentarer til slik informasjon.

4.21.14 Artikkel 16.14 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 16.14 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt partene til tvisten skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet.

4.21.15 Artikkel 16.15 om gjennomføring av panelets sluttrapport

Artikkel 16.15 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Den innklagede skal iverksette tiltak for å gjennomføre avgjørelsen snarlig, og innen rimelig tid dersom det ikke er mulig med umiddelbar gjennomføring. Dersom det er uenighet mellom partene om hva som er en rimelig frist for gjennomføring, kan den innklagende part anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å bestemme en slik frist. Panelets beslutning skal finne sted innen 30 dager etter anmodningen.

4.21.16 Artikkel 16.16 om gjennomføringspanel

Artikkel 16.16 nedfeller prosedyrer om fremgangsmåten dersom det er uenighet mellom partene om gjennomføringen av det opprinnelige panelets konklusjoner. Spørsmålet om gjennomføring kan da henvises til panelet for vurdering.

4.21.17 Artikkel 16.17 om kompensasjon og mottiltak ved manglende gjennomføring

Artikkel 16.17 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Innklagede part kan be panelet vurdere hvorvidt vilkårene for mottiltak er oppfylt.

4.21.18 Artikkel 16.18 om gjennomføringspanel etter anvendelse av mottiltak

Artikkel 16.18 fastslår at etter iverksettelse av mottiltak og/ eller kompensasjon, skal det opprinnelige tvisteløsningspanelet, dersom det anmodes av en part, vurdere hvorvidt konklusjonene i panelrapporten er fulgt opp, og om mottiltak skal opphøre.

4.21.19 Artikkel 16.19 om utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 16.19 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

4.21.20 Artikkel 16.20 om administrering av tvisteløsningsprosedyrene

Artikkel 16.20 slår fast at partene kan enes om at visse administrative støttefunksjoner kan settes ut til en ekstern aktør.

4.21.21 Artikkel 16.21 om omforent løsning

Artikkel 16.21 stadfester at partene i tvisten når som helst under tvisteløsningsprosessen kan enes om en omforent løsning på tvisten, hvoretter panelprosessen vil opphøre.

4.21.22 Artikkel 16.22 om valg av forum

Artikkel 16.22 slår fast at dersom anførte avtalebrudd reguleres av samme type forpliktelser mellom partene under denne avtalen og en annen internasjonal handelsavtale (inkludert WTO-avtalene), skal den innklagende part kunne velge hvilket av de to tvisteløsningsforumene som skal benyttes. Når et forum er valgt, kan parten ikke initiere en prosess i det andre forumet for det samme saksforholdet.

4.21.23 Artikkel 16.23 om tidsfrister

Artikkel 16.23 presiserer hva som skal være utregningsmetoden for tidsfrister fastsatt i avtalen. Partene kan i konkrete tvister avtale avvik fra avtalens fristregler.

4.21.24 Artikkel 16.24 om utgifter

Artikkel 16.24 slår fast at voldgiftspanelets utgifter skal belastes av partene i tvisten i like deler, med mindre partene avtaler noe annet seg imellom.

4.21.25 Artikkel 16.25 om prosedyreregler

Artikkel 16.25 fastslår at blandet komité for denne avtalen under sitt første møte skal fastsette utfyllende prosedyreregler for tvisteløsning.

4.22 Kapittel 17 Avsluttende bestemmelser

4.22.1 Artikkel 17.1 om vedlegg og tillegg

Artikkel 17.1 fastslår at vedleggene og tilleggene til avtalen er en integrert del av avtalen.

4.22.2 Artikkel 17.2 om endringer

Artikkel 17.2 fastslår at partene skriftlig kan avtale å endre avtalen. Med mindre annet er avtalt, skal endringer tre i kraft på den første dag i den tredje måned som følger etter datoen da minst en av EØS/EFTA-statene og Storbritannia har meddelt depositaren at de har fullført sine respektive interne krav og prosedyrer. I forhold til en EØS/EFTA-stat som meddeler depositaren etter dette, skal endringen tre i kraft på den første dag av den tredje måned etter meddelelse. Uavhengig av punkt 1 til 3, kan blandet komité vedta å endre vedleggene og tilleggene til denne avtalen. Beslutningen skal tre i kraft på den første dag i den tredje måned som følger etter datoen da minst en av EØS/EFTA-statene og Storbritannia har meddelt depositaren, med mindre noe annet er fastsatt i beslutningen. Endringer som bare berører en eller få stater, skal avtales mellom de berørte parter. En part kan avtale å anvende en endring midlertidig. En part kan bringe en midlertidig anvendelse til opphør etter en viss frist.

4.22.3 Artikkel 17.3 om oppsigelse og opphør

Artikkel 17.3 gir partene anledning til å si opp avtalen med tolv måneders varsel. Avtalen opphører dersom Storbritannia sier opp avtalen.

4.22.4 Artikkel 17.4 om gjennomgang av avtalen

Artikkel 17.4 slår fast at partene skal gjennomføre en generell gjennomgang av gjennomføringen av avtalen det tiende år etter at avtalen trådte i kraft, eller på et tidspunkt partene er enige om.

4.22.5 Artikkel 17.5 om ikrafttredelse

Artikkel 17.5 fastslår at avtalen skal tre i kraft, i forhold til de partene som da har meddelt depositaren at de har fullført sine respektive krav og prosedyrer, og forutsatt at minst én EØS/EFTA-stat og Storbritannia er blant de stater som har meddelt depositaren, på den første dag i måneden som følger etter datoen da partene har meddelt depositaren deres skriftlige meddelelser. For en EØS/EFTA-stat som meddeler senere, skal avtalen tre i kraft på den første dag i den måneden som følger etter at depositaren har mottatt meddelelse.

4.22.6 Artikkel 17.6 om depositar

Artikkel 17.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.23 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder totalt 30 vedlegg og protokoller som utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

Handel med varer

• Vedlegg A bindingsliste for varer Island

• Vedlegg B bindingsliste for varer Norge

• Vedlegg C bindingsliste for varer Storbritannia til Island

• Vedlegg D bindingsliste for varer Storbritannia til Norge

• Vedlegg E implementering av tollfrie kvoter i 2021

• Vedlegg F bilateralt vedlegg mellom Norge og Storbritannia om transitt av fisk

Tekniske handelshindre

• Vedlegg I kjøretøy og bildeler

• Vedlegg II god tilvirkningspraksis for medisiner (GMP)

• Vedlegg III kjemikalier

• Vedlegg IV økologiske produkter

• Vedlegg IV handel med vin

Veterinære og plantesanitære bestemmelser

• Vedlegg I bestemmelser og regler om sanitære og plantesanitære tiltak

• Vedlegg II om samarbeid på det veterinære området

Tjenester og investeringer

• Vedlegg I bindingslister for tjenester og investeringer – Eksisterende tiltak

• Vedlegg II bindingslister for tjenester og investeringer – Fremtidige tiltak

• Vedlegg III og IV om innreise og midlertidig opphold for personer med forretningsformål

Offentlige anskaffelser

• Vedlegg I om offentlige anskaffelser

God regelverkspraksis

• Vedlegg I om god regelverkspraksis

Immaterialrettigheter

• Vedlegg A Geografiske betegnelser og tradisjonelle termer for Storbritannia

• Vedlegg B Geografiske betegnelser for Norge

• Vedlegg C Geografiske betegnelser for Island

Opprinnelsesregler

• Protokoll opprinnelsesregler

• Vedlegg I og II reviderte listeregler til protokoll opprinnelsesregler

• Vedlegg III liste nevnt i artikkel 8 til protokoll opprinnelsesregler

• Vedlegg IV opprinnelseserklæring til protokoll opprinnelsesregler

• Vedlegg V leverandørerklæring til protokoll opprinnelsesregler

• Vedlegg VI langtidsleverandørerklæring til protokoll opprinnelsesregler

Handelsfasilitering

• Protokoll om gjensidig administrativ bistand om tollspørsmål