7 Formål
7.1 Gjeldende rett
Ifølge mediefridomslova § 1 er lovens formål å «sikre redaksjonell fridom i media». I de spesielle merknadene til bestemmelsen, i Ot.prp. nr. 19 (2007–2008) pkt. 10, presiseres det at:
«Føremålet heng saman med at redaksjonell fridom er ein føresetnad for den rolla media har som informasjonskjelder og arenaer for meiningsdanning og samfunnsdebatt, …»
De særlige ansvarsreglene i straffeloven og skadeserstatningsloven er ikke knyttet opp mot noen formålsbestemmelse. I lys av lovhistorikken, kan det likevel legges til grunn at disse reglene grunnleggende sett har som felles formål å beskytte og legge til rette for pressens demokratiske funksjon, jf. punkt 6.5.2.
7.2 Medieansvarsutvalgets vurdering
Flertallet gikk ikke inn for en medieansvarslov, og så derfor heller ikke nærmere på hva formålet for en eventuell slik lov kunne være. Mindretallet, som mente det var naturlig å bygge ut mediefridomslova til en «lov om frihet og ansvar i redaktørstyrte medier», foreslo følgende formålsparagraf:
§ 1 Formål
Formålet med loven er å sikre redaksjonell frihet i redaktørstyrte medier, samt å regulere ansvarsforhold i disse mediene på en måte som ivaretar overordnede hensyn til ytringsfriheten og til en opplyst offentlig samtale i henhold til Grunnlovens § 100 og menneskerettsloven.
7.3 Høringsnotatet
I høringsnotatet viste departementet til at både ansvarsregler og regler om redaksjonell uavhengighet bygger opp under de redaktørstyrte journalistiske medienes posisjon i infrastrukturen for offentlig utveksling av informasjon og meninger. Formålsbestemmelsen bør derfor gjenspeile at loven skal bidra til å oppfylle infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd. Forslaget lød:
§ 1 Formål
Loven skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale gjennom å sikre redaksjonell uavhengighet og etablere klare ansvarsforhold for innhold som blir publisert i redaktørstyrte journalistiske medier.
7.4 Høringsinstansenes syn
Medietilsynet, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Fagpressen, Mediebedriftenes Landsforening, NRK og Spekter støtter departementets forslag til formålsbestemmelse. Flere av høringsinstansene kommenterer særlig at det er positivt at bestemmelsen kobles til infrastrukturkravet i Grunnloven. For eksempel uttaler Norsk Redaktørforening:
«Vi mener utkastet til formålsparagraf er godt. Det innebærer en operasjonalisering av Grunnlovens § 100. Ved å ta inn kjernen i det såkalte infrastrukturkravet fra paragrafens sjette ledd, får loven en formulering som viser at man tar Grunnloven på alvor, samtidig som det etableres en viktig referanse og henvisning når andre deler av loven skal tolkes og forstås.»
7.5 Departementets vurdering
Etter departementets vurdering er lovregler om redaksjonell uavhengighet og plassering av rettslig ansvar for medieinnhold et sentralt element i oppfyllelsen av myndighetenes overordnede ansvar for å sikre reell ytringsfrihet og oppbygging av et offentlig rom, jf. infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 sjette ledd. Lovens formål bør derfor også knyttes tydelig og uttrykkelig opp mot dette ansvaret.
En slik formålsbestemmelse vil bidra til å understreke at regler som tidligere var plassert i ulike lovverk har et felles underliggende mål, og gi viktig veiledning for tolkningen av bestemmelsene. Særlig vil lovformålet være sentralt i tolkningen av lovens virkeområde, som er foreslått basert på skjønnsmessige kriterier som må utvikles og klargjøres i praksis. Lovformålet vil også kunne gi veiledning ved framtidige vurderinger av behovet for endringer i regelverket.
Det har ikke kommet fram noen synspunkter under høringen som tilsier at departementets forslag til formålsbestemmelse bør endres, og forslaget opprettholdes som § 1.