2 Bakgrunnen for lovforslaget
Finansdepartementet sendte 21. november 2017 på høring et forslag til endringer i innskuddspensjonsloven om at arbeidstaker skal kunne samle sin pensjonskapital fra innskuddspensjonsordninger på én pensjonskonto (egen pensjonskonto) mv. Bakgrunnen for høringen var et ønske fra arbeidslivets parter i lønnsoppgjøret 2016 om et lovarbeid med sikte på å modernisere pensjonsordningene i privat sektor. Statsministeren svarte på henvendelsen ved følgende brev til Riksmekleren 3. april 2016:
«Jeg viser til brev av 2. april 2016 fra Riksmekleren om fremtidige pensjonsordninger i privat sektor.
Regjeringen er innstilt på, forutsatt at partene og Riksmekleren finner frem til en anbefalt løsning, å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. Et utredningsarbeid vil bl.a. omfatte en vurdering av spørsmål om arbeidstaker bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto hos en pensjonsleverandør valgt av arbeidstaker, spørsmål knyttet til arbeidstakers adgang til å foreta individuell tilleggssparing og spørsmål knyttet til håndteringen av pensjon ved jobbskifte. Utredningen kan ta utgangspunkt i lov om innskuddspensjon. I tillegg kan det utredes fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide rettigheter. Regjeringen vil avklare nærmere formen på utredningsarbeidet i samråd med partene i arbeidslivet.»
Finansdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe med medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet. Det ble opprettet en referansegruppe for arbeidet med deltakere bl.a. fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
Arbeidsgruppen leverte sin rapport i desember 2016. Arbeidsgruppen avgrenset sin utredning til problemstillinger som knyttet seg til innskuddspensjonsloven.
Arbeidsgruppen utredet for det første om arbeidstaker i en bedrift med innskuddspensjonsordning bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto hos en selvvalgt pensjonsleverandør (egen pensjonskonto). Hver gang arbeidstaker slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjonsordning, utstedes det i dag et pensjonskapitalbevis for den kapitalen arbeidstakeren har opptjent gjennom arbeidsforholdet, forutsatt at arbeidsforholdet har vart lenger enn 12 måneder. Kostnadene ved å forvalte pensjonskapitalbevis må arbeidstaker selv betale. Arbeidsgruppen viste i sin rapport til at det kan være betydelige kostnadsbesparelser ved å samle tidligere opptjent pensjonskapital fra pensjonskapitalbevis på én pensjonskonto.
Arbeidsgruppen utredet også mulige konsekvenser av å endre ulike medlemskaps- og opptjeningskriterier i innskuddspensjonsordninger, som at arbeidstaker må være minst 20 år og ha en stillingsandel på minst 20 pst. for å være pliktig medlem i pensjonsordningen, at arbeidsgiver ikke har plikt til å betale innskudd for inntekt under 1 G, samt regelen om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg sin opptjente pensjonskapital. Dersom arbeidstaker har vært ansatt mindre enn 12 måneder, blir pensjonskapitalen i dag tilbakeført til innskuddsfondet i pensjonsordningen, og arbeidstaker får ingenting med seg som opptjent pensjon. Midlene i dette fondet kan arbeidsgiver benytte bl.a. til å betale nye innskudd.
Arbeidsgruppen har beskrevet ulike alternative løsninger og utredet de økonomiske konsekvensene av mulige endringer, men har ikke anbefalt valg av løsninger.
I møte i Finansdepartementet mai 2017 var partene i referansegruppen enige om at egen pensjonskonto burde utredes videre. Partene var ikke enige om videre utredning av endringer i medlemskaps- og opptjeningskriterier, ettersom endringer i arbeidstakers favør medfører økte kostnader for arbeidsgiver.
I departementets høringsnotat ble det i tillegg til forslag om egen pensjonskonto foreslått å oppheve regelen om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg sin opptjente pensjonskapital fra en innskuddspensjonsordning. Forslaget ble tatt med selv om det ikke var enighet mellom partene om å fremme dette, ettersom forslaget ble ansett å ha nær sammenheng med forslaget om egen pensjonskonto.
Som i arbeidsgruppens rapport avgrenset forslagene i høringsnotatet seg til pensjonsordninger som er opprettet etter innskuddspensjonsloven. Arbeidsgivere i privat sektor har plikt til å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte som oppfyller vilkårene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Slik tjenestepensjonsordning kan opprettes enten i form av en innskuddspensjonsordning (hvor arbeidstakers pensjon utbetales over et bestemt antall år og består av de årlige innskudd arbeidsgiver har innbetalt og avkastningen av disse), en foretakspensjonsordning (hvor arbeidstakers pensjon består av en livsvarig garantert årlig ytelse) og en tjenestepensjonsordning (som er en hybrid mellom foretakspensjon og innskuddspensjon). Departementet uttalte i høringsnotatet at målsetningen med forslaget om egen pensjonskonto, som er mest mulig pensjon for hver sparte krone, gjør seg like mye gjeldende for hybridordninger som for innskuddspensjonsordninger, og at departementet derfor vil komme tilbake med forslag om samling av pensjonsmidler for hybridordninger på et senere tidspunkt. Når det gjelder foretakspensjonsordninger opprettes det så og si ikke nye ordninger, og ordningene er i et betydelig omfang omdannet til innskuddspensjonsordninger. Departementet anser det derfor ikke aktuelt å foreslå tilsvarende regler for foretakspensjonsordninger.
Høringsnotatet ble den 21. november 2017 sendt til følgende høringsinstanser med høringsfrist 21. februar 2018:
Departementene
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM
Akademikerne
Aktuarkonsulenters forum
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Den norske advokatforening
Den norske aktuarforening
Econa
Finans Norge
Finansforbundet
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Juristforbund
Norges Rederiforbund
Norske finansanalytikeres forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
The Nordic Association of Marine Insurers
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser og andre aktører har hatt merknader til forslagene:
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Norges Bank
Regelrådet
Akademikerne
Aktuarkonsulenters forum
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Coop Norge SA
Den Norske Aktuarforening
Duvi AS
Finans Norge
Finansforbundet
Formuesforvaltning Aktiv Forvaltning AS
Gabler AS
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunal Landspensjonskasse
Kunstnernettverket
Landsorganisasjonen i Norge
Musikernes Fellesorganisasjon
NITO
Nordnet Bank NUF
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norwegian Insurance Partner AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
SAMFO
Sbanken ASA
Thore Hagen, EL og IT
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirsentralen ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Regjeringsadvokaten