Prop. 40 L (2018–2019)

Endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)

Til innholdsfortegnelse

3 Egen pensjonskonto hos arbeidsgiver

3.1 Gjeldende rett

I innskuddspensjonsordninger opptjener arbeidstakerne rett til alderspensjon gjennom at arbeidsgiver betaler et årlig innskudd i prosent av arbeidstakers lønn. Arbeidstakers pensjonskapital består til enhver tid av de samlede innskudd som er innbetalt og avkastningen av disse midlene.

Dersom arbeidstaker slutter i bedriften før pensjoneringstidspunktet, skal det utstedes et pensjonskapitalbevis for den pensjonskapital arbeidstaker har opptjent i arbeidsforholdet. Pensjonskapitalbeviset er en individuell avtale mellom institusjonen som har utstedt beviset og arbeidstakeren. Mens det er arbeidsgiver som betaler kostnadene ved forvaltning og administrasjon av midlene for arbeidstakerne i ordningen, må arbeidstaker etter at han har sluttet i bedriften selv dekke kostnadene til forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset.

Etter innskuddspensjonsloven § 6-3 annet ledd er det adgang for arbeidstaker til å overføre pensjonskapital i et pensjonskapitalbevis til en ny innskuddspensjonsordning hos ny arbeidsgiver. Denne adgangen er likevel ikke benyttet i praksis. Dette kan ha sammenheng med at det ikke er gitt regler om deling av kostnadsansvar for det tilfelle at arbeidstaker tar med seg midler fra pensjonskapitalbevis inn i sin nåværende innskuddspensjonsordning. Utgangspunktet er derfor at arbeidsgiver må betale også for forvaltning av den pensjonskapitalen arbeidstaker har opptjent i tidligere arbeidsforhold. Arbeidsgiver og arbeidstaker vil kunne avtale en kostnadsdeling, men slik overføring har i praksis ikke forekommet.

Etter lovens § 5-7 kan arbeidsgiver også samtykke i at medlem kan overføre midlene i pensjonskapitalbevis fra individuell pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning til innskuddspensjonsordningen. Ettersom det heller ikke her er gitt regler om fordeling av kostnader, er lovens utgangspunkt at arbeidsgiver må dekke samtlige kostnader knyttet til de overførte midlene. En kostnadsfordeling må i tilfelle avtales, men i praksis har heller ikke slik overføring av midler forekommet.

Arbeidstaker som har flere pensjonskapitalbevis fra ulike arbeidsforhold, kan etter lovens § 6-4 slå sammen disse. Forutsetningen er at pensjonskapitalbevisene forvaltes i samme institusjon. Pensjonskapitalbevis som forvaltes i ulike institusjoner må først flyttes slik at de samles i én institusjon. Deretter kan de slås sammen til ett pensjonskapitalbevis.

3.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det foreslått at arbeidstaker skal kunne samle tidligere opptjent pensjonskapital fra innskuddspensjonsordninger og tidligere individuell sparing på sin pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning. Formålet med dette er at arbeidstaker skal spare kostnader til forvaltning og administrasjon av flere små pensjonskapitalbevis, og at midlene kan forvaltes til kollektive pristariffer, som normalt er lavere enn individuelle. Dette vil kunne bidra til at pensjonsmidlene i innskuddspensjonsordninger forvaltes mer effektivt, slik at det blir mest mulig pensjon for en gitt innbetaling. Det ble også vist til at samling av pensjonskapital på én konto vil kunne bidra til at arbeidstaker får bedre oversikt over sin egen pensjonsopptjening.

Det ble foreslått at arbeidstaker som i dag skal betale for forvaltning av tidligere oppsparte midler, mens arbeidsgiver som i dag skal betale for forvaltning av midler som arbeidstaker har opptjent i nåværende arbeidsforhold (aktiv opptjening). Etter forslaget skulle kostnader til administrasjon av ordningen betales av arbeidsgiver. Det ble i høringsnotatet vist til at dette gir en enklere løsning enn dersom kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

I høringsnotatet ble det foreslått at adgangen til å samle pensjonskapital hos arbeidsgiver skal gjelde for de innskuddspensjonsordninger som forvaltes med individuelt investeringsvalg for den enkelte arbeidstaker, jf. innskuddspensjonsloven § 3-3. I slike ordninger kan arbeidstaker velge investeringsprofil for sin pensjonskonto. Normalt har arbeidsgiver satt opp et gitt antall investeringsalternativer som arbeidstakeren kan velge mellom. Departementet la til grunn at når pensjonsmidlene samles på én konto hos arbeidsgivers pensjonsordning, så samtykker arbeidstaker også i at de overførte pensjonsmidlene forvaltes i det investeringsalternativet han har valgt for den aktive opptjeningen. Dette kan medføre at forvaltningen endres fra det investeringsalternativet arbeidstaker hadde valgt for det opprinnelige pensjonskapitalbeviset.

Etter forslaget i høringsnotatet er det kun midler fra innskuddsordninger som skal kunne inngå i egen pensjonskonto. Produkter med dødelighetsarv må holdes utenfor. Midler knyttet til pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i foretak med innskuddspensjonsordninger, vil inngå. Også midler knyttet til pensjonskapitalbevis fra individuelle pensjonsspareavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning vil inngå. Det samme gjelder midler knyttet til pensjonskapitalbevis fra pensjonsspareavtaler etter IPA-forskriften. Midler fra ny skattefavorisert individuell pensjonsordning som trådte i kraft 1. november 2017 vil derimot ikke kunne inngå, fordi dette produktet er underlagt andre skatteregler ved uttak enn tidligere individuell pensjonssparing og kollektiv tjenestepensjon.

Dersom arbeidstaker har flere arbeidsgivere, skal arbeidstakeren etter gjeldende rett meldes inn i pensjonsordningen hos hver enkelt arbeidsgiver og tjene opp pensjon i henhold til sin stillingsandel i det enkelte arbeidsforhold. I den grad de ulike arbeidsgiverne har innskuddspensjonsordninger, blir det spørsmål om hvordan forslaget om samling av pensjonskapital på én konto kan gjennomføres. Departementet la i høringsnotatet til grunn at tidligere opptjent pensjonskapital må kunne samles hos én arbeidsgiver, men at aktiv opptjening hos øvrige arbeidsgivere vil måtte fortsette som før. Departementet foreslo i høringsnotatet at tidligere opptjent pensjonskapital som standardløsning skal samles hos den arbeidsgiver hvor arbeidstaker har størst stillingsandel, dersom arbeidstaker ikke reserverer seg mot dette. Dersom arbeidstaker har to like store stillinger (f.eks. to 50 prosent stillinger), ble det foreslått at standardløsningen skal være at pensjonskapitalen samles der arbeidstaker har vært ansatt lengst.

3.3 Høringsinstansenes merknader

Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, er positive til innføring av egen pensjonskonto. Dette gjelder Akademikerne, Aktuarkonsulenters forum, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Coop Norge SA, Den Norske Aktuarforening, Duvi AS, Finans Norge, Finansforbundet, Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Formuesforvaltning Aktiv Forvaltning AS, Gabler AS, Hovedorganisasjonen Virke, Kommunal Landspensjonskasse, Kunsternettverket, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Musikernes Fellesorganisasjon, NITO, Nordnet Bank NUF, Norges Bank, Norske Forsikringsmegleres Forening, Norwegian Insurance Partner AS, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Pensjonistforbundet, Pensjonskasseforeningen, SAMFO, Sbanken ASA, Thore Hagen, EL og IT, Verdipapirfondenes forening, Verdipapirsentralen ASA og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

Akademikerne, Finans Norge og LO mener at egen pensjonskonto også bør kunne opprettes i innskuddspensjonsordninger med kollektivt investeringsvalg.

NHO støtter ikke forslaget om at administrasjonskostnadene skal dekkes fullt ut av arbeidsgiver når arbeidstaker har egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning. NHO mener at dette kostnadselementet må deles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

LO mener prinsipielt at alle pensjonskostnader skal dekkes av arbeidsgiver, også forvaltningskostnader knyttet til tidligere opptjening. Det bør uansett være adgang til å avtale lokalt hvordan forvaltningskostnadene skal fordeles.

Akademikerne mener det bør vurderes i hvilken grad arbeidsgiver bør ha full styringsrett over investeringsalternativene for egen pensjonskonto hos arbeidsgiver, i alle fall for tidligere opptjent kapital der arbeidstaker betaler alle forvaltningskostnadene. Det bør vurderes om og hvordan det kan åpnes for investeringsvalg som går ut over de fondsløsninger som arbeidsgiver til enhver tid tilbyr gjennom sin leverandør.

Finans Norge har en merknad til forslaget om at midlene skal samles hos den arbeidsgiver hvor arbeidstaker har størst stillingsandel, dersom arbeidstaker har flere arbeidsgivere. Finans Norge viser til at informasjon om stillingsandel ikke ligger i Norsk Pensjon i dag. Et alternativ er at midlene samles der hvor saldo i den aktive ordningen er størst. Dette er informasjon som i dag finnes i Norsk Pensjon.

3.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det innføres regler om samling av arbeidstakers tidligere opptjente pensjonskapital fra andre innskuddspensjonsordninger og fra individuell sparing på egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning. Som vist til i høringsnotatet, vil forslaget kun omfatte midler fra innskuddsordninger, dvs. uten dødelighetsarv. Når det gjelder individuell sparing vil midler knyttet til pensjonskapitalbevis fra individuelle pensjonsspareavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning og fra pensjonsspareavtaler etter IPA-forskriften kunne inngå. Det vises til lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet er enig med høringsinstansene som påpeker at samling av midler på egen pensjonskonto bør innføres ikke bare for innskuddspensjonsordninger som har individuelt investeringsvalg for den enkelte arbeidstaker, slik det var foreslått i høringen, men også for innskuddspensjonsordninger som forvaltes med kollektivt investeringsvalg for arbeidsgiver.

Departementet viser til at de aller fleste høringsinstanser støtter forslaget i høringen til fordeling av kostnader mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og foreslår at lovforslaget utformes i tråd med dette. I tillegg foreslås at det i det enkelte foretak kan avtales en annen fordeling av forvaltningskostnadene, slik Landsorganisasjonen i Norge ønsker. Det vises til lovforslaget § 3-6 annet ledd.

Departementet viser til at arbeidstaker i en innskuddspensjonsordning med individuelt investeringsvalg ved oppstart blir meldt inn i den investeringsvalgporteføljen foretaket har valgt. Innenfor det handlingsrommet arbeidsgiver har valgt kan arbeidstaker deretter selv velge investeringsprofil for sin nåværende opptjening. Av hensyn til enkelhet i ordningen mener departementet at det ikke bør være adgang for arbeidstaker til å velge et annet investeringsalternativ for sin tidligere opptjente pensjonskapital enn det som er valgt for den nåværende opptjeningen. Dersom arbeidstaker ønsker ulike investeringsprofiler for tidligere og nåværende opptjening må han i så fall forvalte midlene i separate avtaler.

Departementet slutter seg til Finans Norges merknad om at dersom arbeidstaker har flere arbeidsgivere, bør pensjonsmidlene samles hos den arbeidsgiver hvor arbeidstakers saldo i den aktive ordningen er størst, ettersom dette er informasjon som er lett tilgjengelig. Det vises til lovforslaget § 3-6 femte ledd.

Departementet foreslår en hjemmel i § 3-6 sjette ledd til å gi utfyllende forskrifter om overføring av pensjonsmidler etter bestemmelsen.

Til dokumentets forside