Prop. 40 L (2018–2019)

Endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)

Til innholdsfortegnelse

4 Egen pensjonskonto hos selvvalgt leverandør

4.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det ingen adgang for arbeidstaker i en innskuddspensjonsordning til å velge en annen leverandør enn arbeidsgivers pensjonsleverandør til å forvalte pensjonskapitalen arbeidstaker tjener opp i arbeidsgivers pensjonsordning.

Tjenestepensjonsordninger i privat sektor er bygget opp som bedriftsvise ordninger, der den enkelte arbeidsgiver inngår avtale med en pensjonsleverandør om å opprette pensjonsordning for sine arbeidstakere. Så lenge arbeidstaker er ansatt i bedriften, forvaltes den pensjonskapitalen han tjener opp hos arbeidsgiver i bedriftens kollektive pensjonsordning. Når arbeidstaker slutter i bedriften, skal det utstedes et pensjonskapitalbevis for den pensjonen arbeidstaker har opptjent. Pensjonskapitalbeviset utstedes av og forvaltes hos den samme pensjonsleverandør som forvaltet den kollektive ordningen, men arbeidstaker står nå fritt til å flytte pensjonskapitalbeviset til en annen pensjonsleverandør og evt. slå det sammen med sine øvrige pensjonskapitalbevis.

4.2 Høringsforslaget

Det ble i høringsnotatet foreslått at arbeidstaker skal ha rett til å velge en annen pensjonsleverandør enn arbeidsgivers leverandør for å forvalte både sin tidligere og sin nåværende (aktive) opptjening. Arbeidstakers pensjonskapital kan da forvaltes hos samme leverandør uavhengig av arbeidsforholdet. Det ble foreslått at arbeidsgiver skal betale kostnader til forvaltning av den kapital arbeidstaker har opptjent i arbeidsforholdet (aktiv opptjening) etter samme pristariff som arbeidsgiver betaler i den kollektive ordningen. Evt. merkostnader skal etter forslaget betales av arbeidstaker, som også får gevinst dersom forvaltningskostnadene er lavere hos den valgte leverandøren enn i arbeidsgivers kollektive ordning. Arbeidstaker skal selv dekke kostnader til forvaltning av tidligere opptjent kapital, som han ville gjort i den kollektive ordningen hos arbeidsgiver. Det ble også foreslått at arbeidstaker skal dekke administrasjonskostnader, som i en kollektiv ordning ville blitt dekket av arbeidsgiver.

I høringsnotatet ble det redegjort for en merknad fra Finans Norge om at forslaget om adgang til å velge egen leverandør ville bli komplekst, og dermed kostnadsdrivende, fordi det forutsetter løpende utveksling av informasjon mellom pensjonsleverandørene. Høringsinstansene ble bedt om å gi synspunkter på dette.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Akademikerne, Aktuarkonsulenters forum, Den norske aktuarforening, Finansforbundet, Forbrukerrådet, NITO, Verdipapirfondenes forening, Verdipapirsentralen ASA (VPS) og YS støtter forslaget om at arbeidstaker skal kunne velge en annen leverandør enn arbeidsgivers leverandør for å forvalte både sin tidligere og sin nåværende (aktive) opptjening. I tillegg har enkeltselskapene Duvi AS, Formuesforvaltning Aktiv Forvaltning AS, GablerAS, Nordnet Bank NUF og Sbanken ASA støttet forslaget.

Høringsinstanser som ikke støtter forslaget er Coop Norge SA, Finans Norge, LO, Norske Forsikringsmegleres forening og enkeltselskapet Norwegian Insurance Partner AS. Synspunktene er at en slik løsning blir for dyr og ikke i arbeidstakers interesse, og at den svekker det kollektive elementet som dagens tjenestepensjonsordninger bygger på. LO støtter heller ikke forslaget, men begrunner dette med at det er viktig å få samlet pensjonskapitalbevis så snart som mulig, og at departementet heller kan vurdere valg av egen leverandør når slik samling er gjennomført.

Fra arbeidstakersiden støtter Akademikerne adgangen til å velge leverandør for aktiv opptjening, men mener at det ikke bør åpnes for en slik ordning før det er avklart at dette kan gjennomføres på en effektiv måte og uten at det påfører arbeidstaker økte administrasjonskostnader.

LO viser til at det fra leverandørenes side er fremhevet at flytting av aktiv opptjening er systemmessig krevende, og at det vil ta tid og medføre ekstra kostnader å opprette systemer for dette. LO mener derfor at adgangen til å velge selvvalgt leverandør inntil videre bør gjelde tidligere opptjening. LO mener det er vesentlig at tidligere opptjent kapital kan flyttes til og samles i egen pensjonskonto hos nåværende arbeidsgiver så raskt som mulig, og at flytteadgang for aktiv opptjening kan vurderes når dette er gjennomført.

YS mener at selvvalgt leverandør for aktiv opptjening vil åpne markedet for nye konkurrenter og gi bedre konkurranse i markedet for pensjonsforvaltning. For YS er det også viktig at full flytterett for aktiv opptjening åpner for at fagforeningene kan tilby innkjøpsfellesskap for forvaltning av pensjon, noe som kan styrke fagforeningsmedlemmenes tilknytning.

Fra leverandørsiden uttaler Finans Norge at kompleksiteten knyttet til individuell flytterett på aktiv del gjør det lite sannsynlig at en vil oppnå lavere priser. Det vises til at med den foreslåtte kostnadsdelingen vil eget valg av leverandør kreve en kontinuerlig informasjons- og pengeflyt mellom arbeidsgivers og arbeidstakers pensjonsleverandør. Dette vil kreve en utvikling av ny infrastruktur. Slike systemer vil være kostnadskrevende å etablere og krever også mer administrasjon for hver enkelt arbeidstaker som benytter seg av denne valgretten. Finans Norge mener det er lite sannsynlig at man vil få lavere priser med et så komplekst pensjonssystem.

Verdipapirfondenes forening støtter adgang til å velge egen pensjonsleverandør for aktiv opptjening. Det vises til at et slikt system ikke behøver være mer komplisert enn en løsning der aktiv opptjening plasseres hos arbeidsgivers leverandør. En behøver ikke være avhengig av arbeidsgivers pensjonsleverandør for å få beregning av riktig innskudd og påløpte forvaltningskostnader. Man kan i stedet basere seg på opplysninger som er registrert i arbeidsgivers lønnssystem, slik at arbeidsgiver betaler direkte til arbeidstakers pensjonsleverandør. Beregning av innskudd bør kunne gjøres enkelt og presist. Beregning av forvaltningskostnader bør kunne estimeres med rimelig god presisjon, og eventuell differanse kan avstemmes og gjøres opp periodisk.

VPS mener at arbeidstaker bør kunne velge egen pensjonsleverandør for aktiv opptjening. Konkurranse og valgfrihet vil stimulere til effektive løsninger, noe som vil bygge opp under målsetningen om mer pensjon for pengene. Det foreslås at arbeidstaker skal få dekket forvaltningskostnadene med et sjablonmessig beløp som fastsettes i forskrift. Mye av kompleksiteten og behovet for å lage systemer for informasjonsflyt og administrasjon mellom aktørene, vil da bortfalle.

Av øvrige høringsinstanser støtter Aktuarforeningen adgangen til å velge egen leverandør for aktiv opptjening. Foreningen mener det bør utredes alternative løsninger for kostnadsbelastningen som sikrer at den ansatte får dekket kostnader tilsvarende som om ordningen var hos arbeidsgivers pensjonsleverandør, men uten at pensjonsleverandørene skal utveksle store mengder av informasjon om pensjonskapitalens størrelse hos andre pensjonsleverandører. F.eks. kan det betales inn høyere innskudd for de ansatte, slik at de ikke kommer dårligere ut enn ved dagens regler.

Forbrukerrådet viser til at selv om adgang til å velge egen leverandør blir for komplekst, og dermed kostnadsdrivende, bør dette ikke løses ved å begrense adgangen til å velge egen leverandør. Forbrukerrådet foreslår heller at man fjerner kompleksiteten. Det foreslås at arbeidstaker kan overta kostnadene mot at arbeidsgiver kompenserer dette. Dette kan f.eks. gjøres ved å redusere innslagspunktet for opptjening fra 1G til 0,8 G, eller ved at minimumsinnbetalingen økes fra 2 prosent av lønn til et nivå på mellom 2,5 til 3 prosent av lønn. Dette foreslås generelt for ordningen, ikke bare for de arbeidstakere som velger egen leverandør.

4.4 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering vil en adgang for arbeidstaker til å velge egen pensjonsleverandør til å forvalte tidligere opptjent pensjonskapital og nåværende opptjening kunne virke positivt på konkurransen i markedet. En slik adgang er også etterspurt av mange høringsinstanser, herunder flere fra arbeidstakersiden. Samtidig er departementet enig med Finans Norge i at forslaget i høringsnotatet om beregning av arbeidsgivers kostnadsansvar for forvaltningskostnader ved selvvalgt leverandør, sannsynligvis vil bli komplisert og dermed kostnadskrevende å gjennomføre. Dette vil kunne motvirke formålet med forslaget om egen pensjonskonto, som er at arbeidstaker skal oppnå mer pensjon for hver sparte krone. Departementet mener på denne bakgrunn det bør vurderes om det er alternative måter å foreta kostnadsdekning på. Flere høringsinstanser foreslår mer sjablonmessige regler. En mulighet som nevnes er at arbeidstaker betaler alle kostnader selv dersom han velger en annen pensjonsleverandør enn arbeidsgivers pensjonsleverandør, og i stedet får dette kompensert gjennom en sjablonmessig betaling fra arbeidsgivers side.

Departementet viser til at en mer sjablonmessig kostnadsdekning ikke vil kunne gi nøyaktig likt resultat som om arbeidstaker var i arbeidsgivers kollektive ordning, men så lenge selvvalgt leverandør er en frivillig ordning som det er opp til arbeidstaker å benytte seg av, vil det etter departementets syn heller ikke være nødvendig å stille krav om full likebehandling av kostnadene.

Det vil etter departementets vurdering være nødvendig å arbeide videre med de forslag til alternative løsninger for kostnadsdekning som er kommet frem i høringen. Dette bør imidlertid ikke forsinke selve lovforslaget om adgang til å velge egen leverandør for aktiv opptjening. Departementet foreslår derfor at det i loven fastsettes at arbeidstaker skal dekke kostnader til forvaltning og administrasjon dersom han velger selvvalgt leverandør, men at det gis nærmere regler i forskrift om en standardisert kompensasjon fra arbeidsgiver til arbeidstaker for kostnader til forvaltning av den pensjonskapital arbeidstaker har opptjent i arbeidsforholdet.

Det vises til lovforslaget § 3-7 første ledd om at arbeidstaker skal ha adgang til å velge egen leverandør til å forvalte sin tidligere opptjente pensjonskapital og nåværende opptjening. Det vises videre til tredje ledd om kostnadsansvar for arbeidstaker og en forskriftshjemmel om kompensasjon fra arbeidsgiver til arbeidstaker for forvaltningskostnader for aktiv opptjening. Departementet vil utarbeide et utkast til forskrift som sendes på høring før den fastsettes. Det legges opp til at reglene om adgang til å velge egen leverandør til å forvalte tidligere opptjent pensjonskapital og nåværende opptjening, skal tre i kraft samtidig med lovforslaget for øvrig. Departementet har ikke foreslått en bestemt ikrafttredelsesdato i proposisjonen her, men foreslår at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, se lovforslaget del III. Departementet vil be om synspunkter på ikrafttredelsestidspunkt i forbindelse med høringen av utkast til forskrifter til loven.

Departementet foreslår en hjemmel i § 3-7 fjerde ledd til å gi utfyllende forskrifter om overføring av pensjonsmidler etter bestemmelsen.

Til dokumentets forside