Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 53 LS (2019–2020)

Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Mange virksomheter opplever manglende etterspørsel, bortfall av oppdrag og brudd i verdikjeder grunnet utbruddet av viruset Covid-19 (koronavirus). Situasjonen kan føre til midlertidige likviditetsproblemer og underskudd i bedriftene. Det vil være uheldig for norsk økonomi om slike midlertidige problemer gjør det vanskelig å videreføre ellers levedyktig virksomhet.

Regjeringen fremmer derfor forslag til målrettede skatteendringer for å bedre situasjonen for næringslivet. Disse tiltakene er en del av de samlede strakstiltakene (fase 1) som regjeringen legger frem som følge av virusutbruddet, se Prop. 52 S (2019–2020). Det fremgår der at regjeringen de nærmeste ukene og månedene vil jobbe med andre konkrete tiltak for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet (fase 2). Om det viser seg at virusutbruddet får mer omfattende økonomiske effekter og bringer økonomien inn i en ny lavkonjunktur, vil regjeringen vurdere bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien (fase 3). Tiltak som vurderes for fase 2 og 3, kan også omfatte ytterligere skattetiltak, særlig tiltak med sikte på å bedre likviditeten.

Regjeringen legger vekt på at de økonomiske virkemidlene som settes inn i alle disse fasene, bør være målrettede, kunne iverksettes raskt og ha virkning raskt. Det legges også vekt på at skattetiltakene ikke skal bryte med grunnleggende prinsipper for utforming av skattesystemet. Reglene for næringsbeskatning bør være forutsigbare og stabile over tid. Det er viktig for å sikre gode rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge. Tiltakene rettet mot å dempe effekten av virusutbruddet bør ikke hindre nødvendig omstilling. De bør være målrettede og godt tilpasset den situasjonen vi nå står overfor. Det innebærer at tiltak ideelt sett bare bør treffe bedrifter som under normale markedsforhold er lønnsomme.

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Etter forslaget vil skatteverdien av underskudd i 2020 bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021. Med sikker refusjon av underskuddenes skatteverdi kan det være lettere for selskapene å få kortsiktige lån i en overgangsperiode, og tiltaket vil således kunne ha umiddelbar virkning på selskapenes likviditet. Tiltaket er næringsnøytralt, men vil særlig komme de mest utsatte bedriftene til gode. Den relativt høye beløpsgrensen gjør at de fleste lønnsomme små og mellomstore bedriftene med underskudd i 2020, kan få full nytte av ordningen. På usikkert grunnlag er det anslått et påløpt provenytap på i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner i 2020, som blir bokført i 2021. Over tid vil det kortsiktige provenytapet bli motsvart av høyere skatteinntekter senere år.

Regjeringen foreslår videre en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Den foreslåtte ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021. Skattytere som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kan søke om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue for de gjenstående betalingsterminene i 2020. Det vil bedre likviditetssituasjonen til virksomhetene ved at bedrifter med underskudd kan la være å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatt. Eiere som får utsatt formuesskatten, vil dessuten ha større mulighet for å støtte bedriften. På usikkert grunnlag anslås provenytapet i 2020 til om lag 400 mill. kroner bokført. Provenytapet er midlertidig og vil motsvares av økte skatteinntekter i senere år. Skatteinntektene anslås å øke med om lag 380 mill. kroner bokført i 2021 og med 20 mill. kroner bokført i 2022.

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet synes å være spesielt store for luftfarten. Som en midlertidig lettelse til flyselskapene foreslår regjeringen å oppheve flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Fra 1. november 2020 vil flyginger være avgiftslagt. Provenytapet ved forslaget anslås til 1 560 mill. kroner påløpt og bokført i 2020 sammenlignet med saldert budsjett.

Det er viktig å kunne legge til rette for tiltak som kan forhindre smitte i befolkningen. Regjeringen foreslår å endre folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, slik at det gis hjemmel til å fastsette forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom. Forslaget innebærer at Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift kan gi unntak fra krav til legeerklæring, nærmere regler om rett til sykepenger for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgspenger og unntak fra pålagte plikter. Videre foreslås det hjemmel til at Kongen i statsråd kan gi bestemmelser i forskrift som utvider trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter loven. Forslaget innebærer også at Arbeids- og sosialdepartementet kan fastsette forskrifter om endrede rettigheter til permisjon så lenge smittefaren er til stede.

Langt flere kan bli syke av koronavirus enn av ordinær sesonginfluensa. Selv om det er sannsynlig at dette kan håndteres med dagens personellressurser, kan det ikke utelukkes at det på kort varsel blir behov for økt bemanning i helsesektoren. Det kan da være aktuelt å mobilisere alderspensjonister som tidligere har jobbet i helsesektoren. For å møte et slikt bemanningsbehov, legger regjeringen til rette for at det kan rekrutteres kvalifisert personell gjennom frivillig mobilisering. Dersom situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt for myndighetene å beordre kvalifisert personell til tjeneste. Etter dagens regler kan pensjonen på nærmere vilkår avkortes eller falle bort. Regjeringen foreslår lovendringer for å hindre at løpende alderspensjon avkortes eller faller bort på grunn av arbeidsinntekt for helsepersonell i forbindelse med utbruddet av koronavirus.

Til toppen
Til dokumentets forside