Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 53 LS (2019–2020)

Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

3 Utsatt betaling av formuesskatt

3.1 Innledning og sammendrag

Formuesskatten må betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. Noen eiere benytter utbytte fra selskapet til å betale formuesskatten. Når selskapet går med underskudd, kan utbytte ikke utdeles av overskuddet. Regjeringen ønsker å avhjelpe likviditetsutfordringene i virksomhetene og foreslår at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne utsette betalingen av formuesskatt. Da vil bedrifter med underskudd kunne slippe å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatt. En slik likviditetshjelp ble også gitt for inntektsårene 2016 og 2017, se Prop. 2 L (2016–2017).

Departementet foreslår en midlertidig ordning om utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020 for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020. For selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at konsernregnskapet har negativt årsresultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.

Videre vil skattyter som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kunne søke om fritak for betaling av forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue i 2020. For at ordningen skal få raskest mulig virkning, fremmes forslaget nå. Det vil gi Stortinget mulighet til å vedta ordningen før fristen for forskuddstrekk og betaling av forskuddsskatt 15. mai.

Departementet foreslår at ordningen med utsatt betaling av formuesskatt inntas i skattebetalingsloven § 15-3, og at det i forskrift gis regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for formuesskatt i inntektsåret 2020.

3.2 Gjeldende rett

3.2.1 Formuesskatt

For inntektsåret 2020 skal personlige skattytere og dødsbo svare formuesskatt av den delen av skattyters samlede formue som overstiger 1,5 mill. kroner (bunnfradraget), jf. Stortingets skattevedtak §§ 2-1 og 2-3. Samlet formuesskattesats er maksimalt 0,85 pst. (0,15 pst. til staten og inntil 0,7 pst. til kommunene).

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selskap eller sammenslutning som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd e og g, verdipapirfond og statsforetak etter statsforetaksloven er fritatt fra formuesskatt, jf. skatteloven § 2-36 første ledd. Selskap og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst., jf. Stortingets skattevedtak § 2-2. For disse upersonlige skattyterne er formue under 10 000 kroner skattefri.

Hovedregelen etter skatteloven § 4-1 er at skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld. Skatteloven, Finansdepartementets forskrift til skatteloven, Skattedirektoratets forskrift til skatteloven og årlige takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet inneholder regler om verdsetting av formue.

Børsnoterte aksjer verdsettes til 75 pst. av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. For ikke-børsnoterte aksjer forskyves verdsettingen av aksjene bakover til inntektsårets inngang, dvs. at selskapets formuesverdi i 2019 brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene i 2020.

Ved kapitalendringer i aksjeselskapet skal imidlertid aksjene verdsettes til selskapets formuesverdi ved inntektsårets utgang, jf. skatteloven § 4-13. Bestemmelsen hindrer dobbeltbeskatning av utbetalt kapital (beskatning både hos den som har fått utbetalt kapitalen og hos aksjonæren ved årsskiftet) og sikrer at innbetalt kapital blir formuesskattlagt.

Formuen til deltakere i selskap med deltakerfastsetting fastsettes ved at verdien av deltakerens selskapsandel settes til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter, jf. skatteloven § 4-40. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 75 pst. av andelen av nettoformuen.

I enkeltpersonforetak regnes skattyter som eier av hver enkelt eiendel i enkeltpersonforetaket og får fradrag for foretakets forpliktelser etter de alminnelige reglene. Det skilles ikke mellom private eiendeler/forpliktelser og foretakets eiendeler/forpliktelser.

3.2.2 Forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere

Formuesskatten fastsettes i året etter inntektsåret og innkreves sammen med inntektsskatten og trygdeavgiften, jf. skattebetalingsloven med forskrifter. For å lette innkrevingen og redusere risikoen for skattetap etablerer skattebetalingsloven et system som tar sikte på å sikre at skatten som forventes fastsatt, innbetales i inntektsåret samtidig med opptjeningen av inntekten.

Personlige skattytere som mottar lønn mv., betaler skatt samtidig med opptjeningen ved at arbeidsgiver trekker skatt (forskuddstrekk) av ytelsen i henhold til skattekortet. Dette innbetales av arbeidsgiver i seks terminer. For formue og inntekt som det ikke blir foretatt forskuddstrekk i, skal skattyter (typisk selvstendig næringsdrivende) betale forskuddsskatt. Forskuddsskatten utstedes på grunnlag av formue og inntekt ved siste skattefastsetting, jf. skattebetalingsloven § 6-3 annet ledd, og forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret, jf. skattebetalingsloven § 10-20 første ledd.

Forskuddstrekket eller forskuddsskatten kan endres dersom det er overveiende sannsynlig at innbetalt forskudd er tilstrekkelig til å dekke skatten som vil bli fastsatt for inntektsåret, jf. skattebetalingsloven § 5-3 annet ledd og § 6-3 femte og sjette ledd.

Frist for å levere skattemelding er 30. april året etter inntektsåret, og frist for å unngå rentetillegg er 31. mai. Renten er 1,17 pst. per år, beregnet fra 1. juli i inntektsåret frem til forfall for første termin for restskatt. Første termin for restskatt for personlige skattytere forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter, likevel tidligst 20. august i skattefastsettingsåret.

3.2.3 Regnskapsplikt

Plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning følger av regnskapsloven kapittel 3, jf. § 1-2.

Norsk regnskapsplikt gjelder som hovedregel bare for regnskapspliktige som er hjemmehørende i Norge, jf. regnskapsloven § 1-1. Et unntak gjelder for utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning.

Alle norske aksjeselskap, allmennaksjeselskap, finansinstitusjoner og verdipapirfond har regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1-2.

Selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, og som ikke er partrederi, er bare regnskapspliktig dersom selskapet i året har mer enn fem mill. kroner i salgsinntekt eller et gjennomsnittlig antall ansatte på mer enn fem årsverk eller flere enn fem deltakere eller en deltaker som er juridisk person med begrenset ansvar, jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 4.

Enhver som driver enkeltpersonforetak, er bare regnskapspliktig dersom vedkommende i året har hatt eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 11.

For å få regnskapsplikt eller opphøre med regnskapsplikt må vilkårene være henholdsvis oppfylt eller ikke oppfylt i to år på rad for foretakene som har regnskapsplikt etter §§ 1-2 nr. 4 og 11.

Ifølge regnskapsloven § 1-3 utgjør et morselskap sammen med ett eller flere datterselskap et konsern. Regnskapspliktig etter § 1-2 som ikke er enkeltpersonforetak eller utenlandsk foretak skattepliktig til Norge, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler, har bestemmende innflytelse over et annet foretak, jf. regnskapsloven § 1-3. Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper, jf. regnskapsloven §§ 3-2 og 3-6. Det gjelder noen unntak fra plikten til å føre konsernregnskap for morselskap i underkonsern, jf. regnskapsloven § 3-7.

3.3 Vurderinger og forslag

3.3.1 Bakgrunn

Det ble innført en midlertidig ordning med betalingsutsettelse av formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017, se Prop. 2 L (2016–2017). Bakgrunnen for ordningen var ønsket om å gi en midlertidig likviditetshjelp til eiere av virksomheter som opplevde underskudd i regnskapene, slik at de ikke behøvde å ta ut kapital av virksomheten for å betale formuesskatt.

Virksomheter opplever nå en periode med manglende etterspørsel og bortfall av oppdrag grunnet koronavirusutbruddet. Det vil kunne føre til underskudd i regnskapene.

Regjeringen mener at det også i denne situasjonen kan være målrettet å gi en midlertidig likviditetshjelp til eiere av slike virksomheter, slik at de ikke trenger å ta kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt på virksomhetsformue.

På denne bakgrunn foreslår departementet en midlertidig regel om utsatt betaling av formuesskatt for inntektsåret 2020 for personlige skattytere som eier regnskapspliktige virksomheter med negativt årsresultat i 2020. Det kan søkes om utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021. Videre kan det søkes om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt i 2020. Dokumentasjon som sannsynliggjør at det forventes et underskudd i 2020, må kunne oppgis på forespørsel. For selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at konsernregnskapet har negativt årsresultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

3.3.2 Vilkår for å kunne utsette betaling av formuesskatt

Fysiske personer

Fordi det bare er fysiske personer som betaler formuesskatt (med visse ubetydelige unntak, jf. punkt 3.2.1), foreslår departementet at bare personlige skattytere kan søke om betalingsutsettelse på grunnlag av denne ordningen.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 første og annet ledd.

Virksomhetsformue

I skatteretten må inntektsgivende aktivitet oppfylle visse vilkår om varighet, omfang mv. for at aktiviteten anses som virksomhet. Dersom forslaget begrenses til eiere av skattemessig virksomhet, vil flere eiere av holdingselskap mv. være utenfor ordningen. For at også slike eiere skal få likviditetshjelp i form av utsatt betaling av formuesskatt, foreslår departementet at vilkårene om utsatt betaling av formuesskatt heller knyttes til bestemte formuesobjekter, som etter dette forslaget skal anses som formue i virksomhet.

Departementet foreslår at formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer skal være omfattet av forslaget. Det vil si at formuesskatt på formue i aksjer i selskap med underskudd i 2020 i utgangspunktet kan utsettes, forutsatt at de øvrige vilkårene for å få betalingsutsettelse er oppfylt.

For deltakere i selskap med deltakerfastsetting settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets netto formue beregnet som om selskapet var skattyter, jf. skatteloven § 4-40. Administrativt er det ikke mer komplisert å gjennomføre utsettelsesordningen for eiere av selskap med deltakerfastsetting enn for aksjeselskap. Departementet foreslår derfor at formuesskatt på formue i andeler i selskap med deltakerfastsetting kan utsettes dersom de øvrige vilkårene for betalingsutsettelse er oppfylt.

Enkeltpersonforetak er virksomhet som drives av én fysisk person. Det er ikke eierandeler i enkeltpersonforetak, og økonomien i et slikt foretak vil ofte være en sammenblanding av vedkommendes personlige økonomi og virksomhet. Slike næringsdrivende har dessuten langt større muligheter enn selskap til å utnytte næringsunderskuddene i annen alminnelig inntekt, det vil si lønnsinntekter. I tillegg foreligger samordningsadgang mellom ektefeller. Næringsdrivende med enkeltpersonforetak får allerede i dag i stor grad utnyttet skatteverdien av næringsunderskudd i underskuddsåret, slik at behovet for å utsette betalingen av formuesskatt er mindre enn for selskapseiere. Eiere av enkeltpersonforetak risikerer heller ikke ekstra skattlegging for å betale formuesskatten slik utbytteutdeling kan utløse for aksjonærer. En utsettelsesordning er administrativt vesentlig mer komplisert å innføre for enkeltpersonforetak enn for selskap. Departementet foreslår likevel at eiere av enkeltpersonforetak kan få utsatt betalingen av formuesskatt for formuen som kan tilordnes virksomheten, forutsatt at de øvrige vilkårene for betalingsutsettelse er oppfylt.

Når det gjelder formuesskatt, behandles skattyter som eier av hver enkelt eiendel i enkeltpersonforetaket og får fradrag for foretakets forpliktelser etter de alminnelige reglene. Skattyters formue er en sammenblanding av privat formue og virksomhetsformue.

Det finnes avgrensninger i gjeldende formuesskatteregler som kan brukes for å avgjøre hvilken del av formuesskatten som eventuelt skal utsettes for eiere av enkeltpersonforetak. Forenklingshensyn taler mot å innføre nye skiller i formuesskatten for eiendeler i enkeltpersonforetak.

På denne bakgrunn foreslår departementet at formuesskatten som kan utsettes for eiere av enkeltpersonforetak, er formuesskatten på driftsmidlene som er omfattet av skatteloven § 4-17 annet ledd og næringseiendom.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 fjerde ledd.

Regnskapsmessig underskudd i inntektsåret 2020

I utgangspunktet bygger skattereglene på selskapenes skatteregnskap. Regnskapsmessig underskudd kan i utgangspunktet være bedre egnet som et mål på bedriftseiernes behov for utsettelse av formuesskatt fordi årsregnskapet forutsetningsvis gir et bedre bilde av bedriftens resultat. Regnskapsstørrelser kan imidlertid være mulig å tilpasse slik at det viser et underskudd som ikke er reelt. Det skyldes at det kan gjøres valg (vurderinger) med hensyn til regnskapsføring som påvirker regnskapsmessig resultat.

I skatteregnskapet for selskap som skattlegges under rederiskatteordningen, inngår i hovedsak finansielle poster. Dersom vilkåret for utsatt betaling av formuesskatt knyttes til skattemessig underskudd, vil eiernes nytte av ordningen hovedsakelig bero på om selskapet har skattemessig finansoverskudd eller finansunderskudd i det aktuelle inntektsåret. Finansoverskuddet har i stor grad sammenheng med utviklingen av dollarkursen, og det er ingen sammenheng mellom selskapenes skattemessige finansresultat og driftsresultat. På denne bakgrunn foreslår departementet at vilkåret for å få utsatt formuesskatten er at virksomheten har regnskapsmessig underskudd.

Flere hensyn, som kontroll, likebehandling, gjennomføring av ordningen mv., taler for en felles løsning om hvilket regnskap som er relevant for utsettelsen. Regnskapsloven pålegger regnskapspliktige å utarbeide årsregnskap. Samtlige norske allmennaksjeselskap og aksjeselskap er regnskapspliktige. For at selskap med deltakerfastsetting og enkeltpersonforetak skal være regnskapspliktige, må visse vilkår være oppfylt, jf. punkt 3.2.3. Faren for misbruk og kontrollbehovet taler for at regnskapet oppfyller visse krav. På denne bakgrunn foreslår departementet at formuesskatten bare kan utsettes for formue i virksomhet som er regnskapspliktig etter regnskapsloven. Det betyr at en betydelig andel enkeltpersonforetak utelukkes fra ordningen, og trolig en stor andel av selskap med deltakerfastsetting.

Koronavirusutbruddet kan føre til at flere virksomheter får underskudd i 2020. Departementet mener derfor at formålet med utsettelsesordningen tilsier at bare eiere av virksomheter som går med underskudd, får utsatt formuesskatt. Det vil derfor være et vilkår for å få utsettelse at virksomheten har negativt årsresultat i selskapsregnskapet i 2020.

Departementet foreslår at for selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at det er negativt årsresultat i konsernregnskapet i 2020 for å få utsatt formuesskatten for aksjene i morselskapet. For disse selskapene gir konsernregnskapet best uttrykk for den økonomiske stillingen i virksomheten. Selskapsregnskapet får dermed ingen betydning for om eierne kan benytte utsettelsesordningen eller ikke. At vilkåret for å benytte ordningen knyttes til konsernregnskapet, gjør at den ivaretar formålet om å hjelpe eiere av virksomheter som går med midlertidig underskudd.

Ved søknad om utsatt betaling av formuesskatt for inntektsåret 2020 i forbindelse med innlevering av skattemelding for 2020 i 2021, må skattyter på forespørsel kunne dokumentere at virksomheten gikk med underskudd i det kvalifiserende årsregnskapet for 2020. Dersom virksomheten ikke har ferdigstilt årsregnskap på dette tidspunktet, må skattyter kunne legge frem ferdigstilt årsregnskap straks dette er klart i tråd med lovbestemte frister.

Ved endring av forskuddstrekk eller forskuddsskatt i 2020 må skattyter kunne sannsynliggjøre at virksomheten forventes å gå med underskudd i 2020 basert på foreløpige regnskapstall, for eksempel kvartalsrapporter, månedsrapporter e.l.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 første og andre ledd.

Forholdet til EØS-avtalen

For å unngå at forslaget er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, må muligheten til å utsette betalingen av formuesskatt også omfatte virksomhetsformue i EØS-land. På denne bakgrunn foreslår departementet at skattyter som er formuesskattepliktig til Norge for virksomhetsformue i et EØS-land, er omfattet av utsettelsesordningen så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt. Regnskapsplikten etter utenlandske rettsregler må være tilsvarende som etter norsk regnskapslovgivning for å kunne kreve utsettelse for formue i EØS-land. Betaling av formuesskatt for formue i land utenfor EØS skal ikke kunne utsettes.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 tredje ledd.

Terskelbeløp

For å motvirke at ordningen med utsatt betaling av fastsatt formuesskatt omfatter skattytere som ikke har et behov av betydning for skatteutsettelse, for eksempel skattytere som eier ubetydelige aksjeposter eller ikke betaler formuesskatt av betydning, foreslår departementet at formuesskatten bør være av en viss størrelse. Departementet foreslår at den formuesskatten som kan utsettes basert på underskudd i årsregnskapet for 2020, må være til sammen minst 30 000 kroner i inntektsåret for at skattyter kan kreve å utsette betaling av den.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 femte ledd.

Utsettelsens lengde

Departementet foreslår at ordningen gjelder for formuesskatt i inntektsåret 2020.

Utsatt betaling av formuesskatten betyr at skattyter må betale formuesskatt for to inntektsår når utsettelsesperioden utløper. Den utsatte betalingsforpliktelsen opprettholdes uavhengig av hvordan formuens verdi har utviklet seg, og selv om virksomheten har gått konkurs i løpet av perioden. På denne bakgrunn foreslår departementet at betaling av formuesskatten kan utsettes i ett år (til 2022) når vilkårene for betalingsutsettelse er oppfylt.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 femte ledd.

3.4 Beregning av den utsatte skatten

Administrative hensyn tilsier at beløpet som utsettes, bør settes til formuesverdien av aksjen/andelen/eiendelen multiplisert med skattesatsen, det vil si uten å trekke inn en forholdsmessig andel av skattyters bunnfradrag og gjeld på de aktuelle formuesobjektene. Formuesskatten beregnes i utgangspunktet på vanlig måte, og deretter trekkes formuesskatten på de aktuelle eiendelene ut dersom den er 30 000 kroner eller høyere. Maksimal utsatt skatt skal likevel være den fastsatte formuesskatten for inntektsåret, slik at det bare er formuesskatten som kan utsettes.

3.5 Fremgangsmåte for utsettelsen

For å unngå at skattytere som ikke har behov for eller ikke ønsker utsettelsen, blir tvunget inn i den, bør utsettelsen gjelde bare for skattytere som krever utsatt betaling.

Det foreslås at formuesskatten for inntektsåret 2020, som fastsettes i 2021, kan utsettes ett år. Betalingsfristen for den utsatte formuesskatten regnes fra forfall for første termin av restskatt (i 2021), jf. skattebetalingsloven § 10-21 første ledd. Fristen vil derfor kunne variere for den enkelte skattyter. Det vil bli sendt ut eget krav om betaling av den utsatte formuesskatten i forkant av betalingsfristen i 2022.

Departementet foreslår at skattyter må kreve utsettelse av formuesskatten innen fristen for levering av skattemeldingen. Dette gjelder selv om skattyter har søkt om og fått nedsatt forskuddstrekk eller forskuddsskatt, jf. punkt 3.2.2.

3.6 Renter, ny betalingsfrist mv.

Betalingsutsettelsen er å anse som et lån fra staten. For å begrense bruken av ordningen med betalingsutsettelse til eiere av selskap med likviditetsproblemer, er det avgjørende at skattyter må betale renter i betalingsutsettelsesperioden.

Det foreslås at renten settes slik at ordningen i all hovedsak blir økonomisk interessant for eiere av selskap med likviditetsproblemer. Departementet legger til grunn at eiere av virksomheter uten likviditetsproblemer vil ha andre finansieringsmuligheter.

I utgangspunktet bør renten gjenspeile skattyters rentevilkår på lån med tilsvarende sikkerhet tatt opp i det private markedet. Ved betalingsutsettelser etter skattebetalingsloven skal kravet normalt sikres, enten ved at det stilles frivillig sikkerhet eller ved at kravet søkes sikret ved utlegg. For at ordningen skal være gjennomførbar, foreslås det imidlertid at det ikke skal kreves sikkerhetsstillelse ved ordningen med utsatt betaling av formuesskatten. Skattekrav har uansett en høyere prioritet enn andre usikrede lån. I ordningen som ble innført høsten 2016, ble renten satt til 6 pst.

Departementet foreslår at det i loven kun angis at utsatt formuesskatt skal tillegges en egen rente frem til ny betalingsfrist for den utsatte formuesskatten, og at det i forskrift gis nærmere bestemmelser om utformingen av rentebestemmelsen, herunder om rentesats, renteperiode og beregning av renten. Dette innebærer blant annet at rentesatsen kan bli justert ved vesentlige endringer i markedsrenten.

Betales ikke skatten innen den utsatte betalingsfristen, foreslår departementet at det skal påløpe forsinkelsesrenter på vanlig måte, jf. skattebetalingsloven § 11-1. Per 1. januar 2020 er denne 9,5 pst. Departementet foreslår at forsinkelsesrente beregnes på grunnlag av kravet og tillagte renter i utsettelsesperioden.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven § 15-3 sjette ledd.

3.7 Forskuddsskatt – effekt i 2020

En målsetning med en ordning med utsatt betaling av formuesskatt er å avhjelpe likviditetsutfordringene til eiere av virksomheter som er påvirket av koronavirusutbruddet, slik at de ikke trenger å ta ut kapital av virksomheten for å betale forskuddstrekk eller forskuddsskatt på formuesskatt i 2020.

Etter gjeldende regler kan skattyter fritas for gjenstående betalinger av forskuddstrekket og forskuddsskatten når det er overveiende sannsynlig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til å dekke «den skatt og trygdeavgift som vil bli fastsatt for inntektsåret». Endring av forskuddsskatten kan etter disse reglene bare endres dersom utstedt forskuddsskatt er for høy sammenlignet med forventet fastsatt skatt.

En bedring av likviditeten for skattyterne er ønskelig også i tilfeller hvor det er utstedt riktig forskuddsskatt, dvs. der forskuddsskatten antas å samsvare med forventet fastsatt skatt. For å oppnå at forskuddsskatten også kan endres i slike tilfeller er det behov for en bestemmelse som åpner opp for at det kan gis helt eller delvis fritak for betaling av resterende forskuddsbetalinger for 2020, dvs. at skattyter gis fritak for betaling av hele eller deler av forskuddstrekket ut året eller forskuddsskatten for andre, tredje og fjerde termin med forfall 15. mai, 15. september og 15. november. Departementet mener skattyter bør kunne få fritak for forskuddstrekk og forskuddsskatt tilsvarende forventet utsatt formuesskatt. Det vises til skattebetalingsloven § 15-3 femte ledd.

Departementet foreslår at det ikke åpnes for tilbakebetaling av allerede innbetalt forskuddstrekk eller forskuddsskatt før skatteoppgjøret året etter, fordi dette vil være teknisk vanskelig og svært ressurskrevende å håndtere for innkrevingsmyndighetene. Skattytere som ikke endrer forskuddstrekket eller forskuddsskatten i 2020 og dermed allerede har betalt inn skatt som overstiger det vedkommende skal betale med ordningen med utsatt formuesskatt, vil få bedret sin likviditet ved at de får utbetalt et tilgodebeløp ved skatteoppgjøret i 2021. Beløpet skal betales tilbake i 2022.

3.8 Forskriftshjemmel

Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om utsatt betaling av formuesskatt.

3.9 Økonomiske konsekvenser

På usikkert grunnlag anslås provenytapet ved nedsatt forskuddsbetaling i 2020 til om lag 400 mill. kroner bokført i 2020.

Eiere som får fritak for forskuddsbetaling, kan i henhold til gjeldende regler innbetale tilleggsforskudd for inntektsåret 2020 innen 31. mai 2021 uten rentetillegg. I praksis kan dermed eiere få en rentefri utsettelse av betalingen av formuesskatten.

Eiere av virksomhetsformue i bedrifter som har gått med underskudd i 2020, kan søke om ett års utsettelse for formuesskatt for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021. Det isolerte provenytapet av denne utsettelsen anslås til om lag 20 mill. kroner bokført i 2021.

Provenytapet av ordningen er midlertidig fordi det kun er en utsettelse av formuesskattebetalingene. Provenytapet vil motsvares av økte skatteinntekter i senere år. Det legges til grunn at de fleste eiere vil velge å innbetale tilleggsforskudd i 2021. For 2021 anslås dermed skatteinntektene å øke med om lag 380 mill. kroner bokført, og med 20 mill. kroner i 2022.

For staten vil ordningen kunne medføre et rentetap på den delen av utsatt forskuddsskatt som betales innen 31. mai 2021. For formuesskatt som det søkes om betalingsutsettelse for fra 2021 som kan vare inntil ett år, vil det ikke påløpe rentetap for staten fordi det skal betales rente på beløpene som utsettes.

3.10 Administrative konsekvenser

Ordningen med utsatt betaling av formuesskatt vil være administrativt krevende både for skattyter og Skatteetaten. Formuesskatten på de aktuelle eiendelene må splittes fra resten av formuesskatten som skattyter skal betale, og den utsatte skatten må håndteres separat. Selv om en tilsvarende ordning har vært i bruk tidligere, vil en gjeninnføring kreve oppdatering og tilpasning. Videre har Skatteetaten innført nye systemer og grensesnitt som gjør at deler av arbeidet må gjøres på nytt.

Skattyter må selv søke om å få endret forskuddsskatten og kreve å få utsatt formuesskatten. Både skattemeldingen og kontroll av skatteoppgjøret kan bli mer krevende for skattyter med en slik ordning.

For Skatteetaten medfører forslaget merkostnader både til utvikling og tilpasning av etatens IT-systemer, økt manuell saksbehandling og medfølgende behov for økt kontroll. Skatteetaten har ikke opplysninger om regnskapsmessig underskudd i sine registre, og det er ikke mulig med en automatisert løsning uten omfattende programmeringsjobb. Opplysningene må derfor trolig i stor grad rapporteres av skattyter selv. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget om konsekvensene for Skatteetaten.

3.11 Ikrafttredelse og tiltakets virkningstid

Ordningen med nedsatt forskuddstrekk og forskuddsskatt og utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter med regnskapsmessig underskudd skal gjelde midlertidig for formuesskatten for inntektsåret 2020. Departementet foreslår at forslaget trer i kraft straks med virkning for formuesskatt i inntektsåret 2020.

Til dokumentets forside