Prop. 6 L (2023–2024)

Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

I høringsnotatet viste departementet til at forslaget om mulighet til å gjennomføre DNS-blokkering ville kunne medføre økonomiske kostnader for internettilbyderne som pålegges tiltaket. Departementet vurderte at slike kostnader er noe internettilbydere må regne med som en naturlig følge av sin virksomhet.

Departementet vurderte videre at forslaget ville innebære et relativt omfattende arbeid for Lotteritilsynet, spesielt de første årene. Det samme gjaldt for Lotterinemnda, som også vil måtte opparbeide seg praksis på området. Departementet vurderte at dette arbeidet vil kunne dekkes innenfor departementets gjeldende budsjettrammer.

Telia deler ikke oppfatningen om at drift av en landingsside diktert av Lotteritilsynet er en naturlig følge av en internettilbyders virksomhet. Det er Telias oppfatning at et tiltak som har som formål å hindre tilgang til pengespill som ikke har tillatelse i Norge bør dekkes av det offentlige og ikke den enkelte tilbyder.

Lotteritilsynet er av den oppfatning at innføring av DNS-blokkering vil kunne medføre et betydelig merarbeid for tilsynet. Tilsynet peker på at sakene gjelder mange nettsider og sannsynligvis kommer til å bli ressurskrevende og kompliserte, både juridisk og teknisk. I tillegg må det forventes at gyldigheten av Lotteritilsynets vedtak vil bli prøvd både av Lotterinemnda og i domstolsapparatet. Arbeidet kan bli omfattende, og Lotteritilsynet vil ha behov for økte ressurser og ny kompetanse for å kunne ivareta de nye oppgavene på en tilfredsstillende måte.

Også Actis og Spillavhengighet Norge har pekt på at en innføring av DNS-blokkering vil gi større arbeidsmengde for Lotteritilsynet, og mener Lotteritilsynet må gis bedre økonomiske rammer for å kunne utføre sitt ansvar og raskest mulig få iverksatt prosesser med å blokkere nettsider.

Forslaget vil kunne medføre økonomiske kostnader for internettilbyderne som pålegges tiltaket. Spørsmålet om kostnader for internettilbyderne i forbindelse med blokkering av nettsteder har bl.a. blitt behandlet av Oslo Tingrett i sak TOSLO-2015-67093 («Pirate Bay»-dommen), som omhandlet brudd på åndsverksloven. Her uttalte retten at «[r]etten mener også at ulempene og kostnadene for internettilbyderne ved å få pålegg om blokkeringstiltak mot The Pirate Bay, ikke fremstår som uforholdsmessig store eller kostnadskrevende.»

Departementet fastholder at kostnader forbundet med å gjennomføre DNS-blokkering etter pålegg fra myndighetene er noe internettilbydere må regne med som en naturlig følge av sin virksomhet. Det vises videre til at internettilbyderne allerede har nødvendige tekniske løsninger på plass som en konsekvens av pålegg om blokkering etter åndsverksloven.

Forslaget om å innføre mulighet til å pålegge DNS-blokkering er et nytt virkemiddel for Lotteritilsynet. Lotteritilsynet kartlegger allerede pengespillselskaper som retter seg mot det norske markedet og tilbyr pengespill uten norsk tillatelse. For Lotteritilsynet vil merarbeidet ved innføring av DNS-blokkering være å dokumentere hvordan konkrete nettsted bryter norsk lov, utforme pålegg, følge opp overfor spillselskap og internettleverandører, samt eventuelle forberedelser til klagebehandling og domstolsbehandling. Med tanke på hvor mange nettsted som tilbyr pengespill uten norsk tillatelse til nordmenn, vil dette kunne være et relativt omfattende arbeid, særlig de første årene. Det samme gjelder for Lotterinemnda, som også vil måtte opparbeide seg praksis på området. Det antas at antallet klagesaker vil være høyere de første årene og at arbeidsbyrden derfor vil være størst i den første tiden etter at lovbestemmelsen trer i kraft.

Til forsiden