Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen

2.1 Internasjonal utvikling og nasjonale reguleringer

Som følge av økt globalisering og digitalisering har det vært en betydelig utvikling i grensekryssende kriminalitet. Kriminalitetsbildet blir også stadig mer komplekst, og det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre stater for å kunne etterforske og iretteføre straffesaker, samt fullbyrde dommer.

Utlevering av lovbrytere er en form for internasjonalt samarbeid som har som mål å hindre at lovbrytere unndrar seg strafforfølgning eller fullbyrding av dom ved å reise til et annet land. Dette er regulert i lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. (utleveringsloven), og bygger i stor grad på Den europeiske konvensjon om utlevering 13. desember 1957 (utleveringskonvensjonen 1957). Loven gjelder utlevering av lovbrytere til og fra stater utenfor EU og Norden. For overlevering av personer til og fra stater innen EU og Norden, er det lov 20. januar 2012 nr. 4 om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre (arrestordreloven) som kommer til anvendelse.

På 1990-tallet utarbeidet EU to utleveringskonvensjoner som hadde til hensikt å effektivisere og supplere utleveringskonvensjonen 1957. Disse konvensjonene trådte ikke i kraft før EU vedtok rammebeslutning om den europeiske arrestordren 13. juni 2002 (den europeiske arrestordren). EUs konvensjon om utlevering av 27. september 1996 (EUs utleveringskonvensjon 1996) trådte imidlertid i kraft i 2019. Denne konvensjonen inneholder enkelte bestemmelser som videreutvikler Schengen-regelverket. Det er ønskelig å kunne anvende bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996 som videreutvikler Schengen-regelverket i saker mellom Norge, Sveits og Liechtenstein. For at dette skal la seg gjøre, er det nødvendig med enkelte endringer i utleveringsloven og inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelsen av de aktuelle bestemmelsene.

Utleveringsloven regulerer også annen internasjonal strafferettslig bistand, i lovens kapittel V. Norge har både anledning til å anmode om og yte bistand til utenlandske myndigheter i arbeid med straffesaker som ikke innebærer utlevering, såkalt mellomstatlig samarbeid. Riksadvokaten har i brev 22. februar 2022 til Justis- og beredskapsdepartementet uttrykt behov for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for å kunne yte bistand til Den europeiske påtalemyndighet (European Public Prosecutor´s Office (EPPO)), da EPPO ikke er en stat, men et organ.

2.2 NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven

2.2.1 Utleverings- og arrestordreutvalget

Regjeringen nedsatte i 2020 Utleverings- og arrestordreutvalget. Utvalget avga sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2022. NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven ble sendt på høring 22. november 2022. Departementet arbeider med oppfølging av utredningen. Arbeidet påregnes å ta noe tid. Departementet forserer i denne proposisjonen enkelte endringer i utleveringsregelverket da endringene også vil ha betydning for å kunne anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996. Overordnede og prinsipielle vurderinger knyttet til utleveringsinstituttet, som etterspurt av Advokatforeningen, vil tas senere i forbindelse med arbeidet med ny lov.

Departementet legger i tillegg fram proposisjon om endringer i utleveringsloven (om behandlingen av utleveringssaker) som følger opp de av forslagene i NOUen som vil bidra til en mer hensiktsmessig behandling av utlevering av lovbrytere i Justis- og beredskapsdepartementet, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene og til en mer effektiv saksbehandling av utleveringssakene.

2.2.2 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 22. november 2022 på høring NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven med høringsfrist 22. mars 2023.

Utredningen ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Tingrettene

  • Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

  • Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

  • Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet

  • Domstoladministrasjonen

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Norges Institusjon for menneskerettigheter

  • Politidirektoratet

  • Politidistriktene

  • Politiets sikkerhetstjeneste

  • Politihøgskolen

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Sametinget

  • Spesialenheten for politisaker

  • Statsadvokatembetene

  • Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen

  • Utlendingsdirektoratet

  • Utlendingsnemnda

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Amnesty International Norge

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Helsingforskomité

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Human Rights Houses

  • Juristforbundet

  • KROM – norsk forening for kriminalreform

  • Landorganisasjonen i Norge

  • NGO-forum for menneskerettigheter

  • Næringslivets hovedorganisasjon

  • Politiets Fellesforbund

  • Politijuristene

  • Rettspolitisk forening

  • Statsadvokatenes forening

  • Straffedes organisasjon i Norge

Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader til forslaget:

  • Søndre Østfold tingrett

  • Det nasjonale statsadvokatembetet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Oslo statsadvokatembeter

  • Politidirektoratet med underliggende etater

  • Politihøgskolen

  • Riksadvokaten

  • Utlendingsdirektoratet

  • Utlendingsnemnda

  • Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter

  • Advokatforeningen

  • Rettspolitisk forening

Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader eller ikke fant grunn til å avgi høringsuttalelse:

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Borgarting lagmannsrett

  • Høyesterett

  • Generaladvokatembetet

2.3 Høringsnotatet 8. januar 2025

EUs utleveringskonvensjoner og hjemmelsgrunnlaget for samarbeid med EPPO ble ikke vurdert i NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven, og Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet derfor et høringsnotat om dette. Departementet sendte 8. januar 2025 på høring forslag til endringer i utleveringsloven med høringsfrist 5. mars 2025.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Tingrettene

  • Datatilsynet

  • Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

  • Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

  • Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet

  • Domstoladministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Politidirektoratet

  • Politidistriktene

  • Politiets sikkerhetstjeneste

  • Politihøgskolen

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Sametinget

  • Skatteetaten

  • Spesialenheten for politisaker

  • Statsadvokatembetene

  • Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)

  • Utlendingsdirektoratet

  • Utlendingsnemnda

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Amnesty International Norge

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Helsingforskomité

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Human Rights Houses

  • Juristforbundet

  • KROM – norsk forening for kriminalreform

  • Landorganisasjonen i Norge

  • NGO-forum for menneskerettigheter

  • Næringslivets hovedorganisasjon

  • Politiets Fellesforbund

  • Politijuristene

  • Rettspolitisk forening

  • Statsadvokatenes forening

  • Straffedes organisasjon i Norge

Følgende instanser har realitetsmerknader til forslagene:

  • Borgarting lagmannsrett

  • Finnmark politidistrikt

  • Innlandet politidistrikt

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Nordland statsadvokatembeter

  • Politidirektoratet

  • Politihøgskolen

  • Riksadvokaten

  • Trøndelag politidistrikt

  • Advokatforeningen

Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader eller ikke finner grunn til å avgi høringsuttalelse:

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Høyesterett

  • Domstoladministrasjonen

  • Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

  • Skatteetaten

  • Statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud

Neste kapittel
Forrige kapittel