5 Gjensidig hjelp i straffesaker – samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet (EPPO)

5.1 Innledning

Reglene om internasjonal rettslig bistand i utleveringsloven kap. V, forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker og domstolloven §§ 46 flg. regulerer samarbeid med utenlandske myndigheter (fremmede stater) i straffesaker.

EU har opprettet en egen påtalemyndighet, European Public Prosecutor’s Office (EPPO), som er et overnasjonalt og uavhengig unionsorgan med ansvar for å etterforske og strafforfølge kriminalitet mot EUs finansielle interesser. EPPO ble etablert gjennom forordning (EU) 2017/1939 om gjennomføring av styrket samarbeid om opprettelsen av Den europeiske påtalemyndighet («EPPO-forordningen»), og ble operasjonelt i juni 2021. EPPO består av to ulike nivåer: sentralt og nasjonalt. EPPO sentralt, med hovedsete i Luxembourg, består av en overordnet statsadvokat (European Chief Prosecutor), en statsadvokat fra hver av de deltakende EU-statene (22 stykker) og en administrativ leder. Det nasjonale nivået består på sin side av særskilt delegerte statsadvokater i de deltakende statene. Disse har ansvar for å etterforske og iretteføre saker som faller inn under EPPOs virkeområde og mandat i deres land, men er underlagt EPPO sentralt. Sakene føres for nasjonale domstoler og aktoreres av de delegerte EPPO-statsadvokatene i vedkommende stat. EPPO sentralt overvåker på sin side bl.a. etterforskningen og strafforfølgningen som gjennomføres på nasjonalt nivå. For å fungere tilstrekkelig effektivt er EPPO avhengig av bistand til bevissikring også fra stater utenfor EU.

5.2 Gjeldende rett

Utleveringsloven kapittel V regulerer rettslig bistand til etterforskning i «fremmede stater» og domstolloven § 46 regulerer rettslig bistand til «utenlandske myndigheter». De norske reglene for rettslig samarbeid i straffesaker regulerer dermed i utgangspunktet mellomstatlig samarbeid. Det er derfor gitt særregler om bistand til Den internasjonale straffedomstolen og Jugoslavia- og Rwandatribunalene i lover 24. juni 1994 nr. 38 og 15. juni 2001 nr. 65.

Selv om utleveringsloven og domstolloven i utgangspunktet regulerer mellomstatlig samarbeid, er ikke norske myndigheter helt avskåret fra å yte rettslig bistand til overnasjonale organer og internasjonale mekanismer. Norske myndigheter kan for eksempel yte bistand basert på frivillighet, som frivillig avhør og forkynninger.

Norske myndigheter har også anledning til å anmode om bistand fra utenlandsk myndighet til å gjennomføre enhver beslutning og ethvert tiltak som det ellers er adgang til etter loven, jf. utleveringsloven § 23 b og domstolloven §§ 47 og 48. Loven regulerer imidlertid ikke adgang til å anmode om bistand fra overnasjonale organer eller internasjonale mekanismer. Straffeprosessutvalget foreslår i sin utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov å fastholde gjeldende rett for så vidt gjelder norske myndigheters adgang til å anmode utenlandsk myndighet om bistand i straffesaker. Det presiseres at reglene må kunne gis analogisk anvendelse dersom utviklingen gjør det aktuelt for norske myndigheter å søke bistand direkte hos overnasjonale organer, jf. punkt 15.3.2 s. 350. Tilsvarende adgang til å anvende reglene analogisk gjelder trolig også i dag. Norske myndigheter vil kunne be om bistand fra EPPO og eventuelle andre overnasjonale organer etter analogisk anvendelse av utleveringsloven § 23 b.

Som nevnt i punkt 2.1, har Riksadvokaten overfor departementet uttrykt behov for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for at norske myndigheter kan yte bistand til EPPO.

5.3 Høringsnotatet 8. januar 2025

I høringsnotatet 8. januar 2025 foreslår departementet en særregulering for samarbeid med EPPO.

Departementet begrunnet dette primært med at Norge har et særlig tett samarbeid med EU gjennom EØS- og Schengen-samarbeidet, og at EPPO derfor står i en særstilling. EPPO har et viktig mandat, og det er derfor ønskelig å bistå EPPO i størst mulig utstrekning innenfor rammene av nasjonal lov.

Departementet vurderte videre hvorvidt samarbeid med EPPO kan gjøres i tråd med gjeldende regelverk. EPPO sentralt er et overnasjonalt organ som faller utenfor anvendelsesområdet til utleveringsloven hva gjelder anmodninger som omfatter bruk av tvangsmidler. Mer usikkert er det om EPPO nasjonalt er å anse som en utenlandsk myndighet og følgelig faller innenfor lovens virkeområde. For å rydde unna enhver tvil om, og i hvilken utstrekning, norske myndigheter kan bistå EPPO, foreslår departementet å legge til en bestemmelse i utleveringsloven som særskilt regulerer samarbeidet med EPPO.

Ettersom EPPO er et EU-organ bestående på sentralt nivå av egne statsadvokater utnevnt av EU-stater, samt særskilt beskikkede statsadvokater på nasjonalt nivå, foreslår departementet at norske myndigheter skal yte bistand i tilsvarende utstrekning overfor EPPO, både nasjonalt og sentralt, som overfor EU-stater.

5.4 Høringsinstansenes syn

Riksadvokaten, Politihøgskolen, Nordland statsadvokatembeter, Politidirektoratet og Innlandet politidistrikt er de høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget. Alle høringsinstansene er positive til forslaget. Nordland statsadvokatembeter påpeker at de kan tenke seg at forkortelsen EPPO inntas i lovbestemmelsen i en parentes, for å sikre en mer tilgjengelig lovtekst. Riksadvokaten påpeker at den foreslåtte bestemmelsen avhjelper den rettslige tvilen som tidligere er påpekt av riksadvokaten i forbindelse med samarbeid med EPPO.

5.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår å innføre en egen lovbestemmelse om rettslig bistand til EPPO, se forslag til ny § 23 c. Norge har allerede et tett samarbeid med EU gjennom blant annet EØS og Schengen-samarbeidet, og gjennom avtale inngått 19. desember 2003 om gjensidig hjelp i straffesaker. EPPOs formål er å etterforske og strafforfølge misbruk av EUs finansielle midler. Godt samarbeid over landegrensene er viktig for å kunne bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er derfor viktig å legge til rette for at norske myndigheter skal kunne yte bistand i tilsvarende utstrekning overfor EPPO som overfor EU-stater. I likhet med Riksadvokaten mener departementet at en egen bestemmelse som regulerer dette samarbeidet avhjelper den rettslige tvilen som tidligere har eksistert. Departementet har, av lovtekniske grunner, ikke foreslått å innta forkortelsen EPPO i bestemmelsen, slik Nordland statsadvokatembeter har foreslått. Forkortelsen er imidlertid benyttet i spesialmerknadene til bestemmelsen. Se for øvrig spesialmerknadene til utleveringsloven § 23 c i punkt 7.