Neste kapittel
Forrige kapittel

4 Høyringa

4.1 Innleiing

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sende 20. januar 2023 NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning på høyring med frist 2. juni 2023. Høyringsnotatet blei sendt til desse høyringsinstansane:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kommunal- og distriktsdepartementet

  • Kultur- og likestillingsdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav)

  • Arbeidstilsynet

  • Datatilsynet

  • Diskrimineringsnemnda

  • Finanstilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Oljedirektoratet

  • Petroleumstilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Skatteetaten

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

  • Statsforvaltarane

  • Trygderetten

  • Tvisteløsningsnemnda

  • Høgskolen i Innlandet

  • Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk

  • Høgskolen i Østfold

  • Høgskulen i Volda

  • Høgskulen på Vestlandet

  • Institutt for offentlig rett (Universitetet i Oslo)

  • Institutt for privatrett (Universitetet i Oslo)

  • Kreftregisteret – Institutt for populasjonsbasert kreftforskning

  • Nord universitet

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • OsloMet – storbyuniversitetet

  • Senter for velferds- og arbeidslivsforskning

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Sørøst-Norge

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

  • Sametinget

  • Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)

  • Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital

  • Arbeidsmedisinsk avdeling ved Sykehuset Telemark

  • Arbeidsmedisinsk poliklinikk ved Helse Bergen HF

  • Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)

  • Seksjon for miljø og arbeidsmedisin ved Oslo Universitetssykehus (OUS)

  • Handelshøyskolen BI Oslo

  • Forskningsstiftelsen Fafo

  • Frischsenteret

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Norce (Norwegian Research Centre AS)

  • Samfunns- og næringslivsforskning

  • SINTEF Teknologi og samfunn

  • Stiftelsen Rogalandsforskning

  • Akademikerne

  • ALT c/o Industri Energi

  • Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • De samarbeidende organisasjoner

  • Finans Norge

  • Industri Energi

  • Kommunesektorens Organisasjon (KS)

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Lederne

  • Maskinentreprenørenes Forbund

  • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Industri

  • Norsk Yrkeshygienisk Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

  • Offshore Norge

  • Rådgivende Ingeniørers Forening

  • SAFE

  • SMB Norge

  • Unio

  • Virke

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Arbeidsmiljøsenteret

  • Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.)

  • Brannmenn Mot Kreft

  • Fremtind Forsikring

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Gjensidige Forsikring

  • If Skadeforsikring

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • JussBuss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kreftforeningen

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norsk Kvinnesaksforening

  • Norsk Oljemuseum

  • Oslo Economics

  • Rettspolitisk forening

  • Tryg Forsikring

Høyringa blei også lagt ut på nettsidene til regjeringa, der det blei gjort merksam på at høyringar er opne, og at alle kan sende innspel. Desse har komme med realitetsmerknader:

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav)

  • Arbeidstilsynet

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Petroleumstilsynet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Kreftregisteret – Institutt for populasjonsbasert kreftforskning

  • Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital

  • Arbeidsmedisinsk avdeling ved Sykehuset Telemark

  • Arbeidsmedisinsk poliklinikk ved Helse Bergen HF

  • Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)

  • Seksjon for miljø og arbeidsmedisin ved Oslo Universitetssykehus (OUS)

  • Det norske maskinistforbund

  • Industri Energi

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Lederne

  • LO i Trondheim og omegn

  • NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norsk arbeidsmedisinsk forening

  • Norsk Yrkeshygienisk Forening

  • Offshore Norge

  • SAFE

  • SAFE i Equinor avdeling Sokkel

  • SAFE i Oceaneering

  • SAFE områdeutvalg – Konstruksjon og vedlikehold (ISO)

  • Samfunnsbedriftene

  • Vernetjenesten i Vår Energi

  • A.L.F. Offshore

  • Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)

  • Brannmenn Mot Kreft

  • Kreftforeningen

  • Nordsjødykker Alliansen

  • I tillegg har 23 enkeltpersonar gitt høyringssvar.

Desse høyringsinstansane uttalte at dei ikkje hadde merknader, eller at dei ikkje ønskte å gi høyringsfråsegn:

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Petroleumstilsynet

  • Skattedirektoratet

  • Equinor

  • Odfjell

4.2 Synet til høyringsinstansane

Høyringsinstansane som har uttalt seg, støttar i hovudsak forslaget frå kommisjonen om å etablere ei særskild kompensasjonsordning for ei gruppe oljearbeidarar. LO framhevar i den samanhengen:

«Utfordringer med ny industri med nye, ukjente forhold, ledelses- og arbeidskultur preget av mangel på bedriftsdemokrati og vernearbeid, høy eksponering for farlige stoffer, mangel på koordinert og effektivt HMS-arbeid og ikke minst mangelfullt regelverk og tilsyn, er alle forhold som skiller seg ut for denne gruppen arbeidere og gjør en kompensasjonsordning riktig og viktig».

STAMI peikar på at «saken reiser prinsipielle spørsmål om hvorvidt det er saklig grunn til å «forskjellsbehandle» en gruppe på denne måten, ved å gi rettigheter utover det man allerede har gjennom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven». STAMI viser også til at eksponeringa for kreftframkallande stoff truleg var høg også i landbasert verksemd på den tida, og at det kan vere uklart om risikoen for enkelte stoff var vesentleg høgare offshore enn elles.

Mange av høyringsinstansane har også innspel til dei ulike modellane og kriteria som er skisserte i utgreiinga.

LO støttar modell 2, men meiner skjeringstidspunktet for pionertida bør vere ein stad mellom 1992 og 1995. LO viser til tidspunktet for innføringa av vernelovgivinga og tida det tok før regelverket fekk praktisk gjennomslag. LO uttrykker også støtte til kravet til årsakssamanheng i modellen, og viser til at:

«Noe av utfordringen for oljepionerene har vært nettopp å kunne dokumentere årsakssammenhengen som mest sannsynlig, ettersom blant annet kartleggingen av kjemisk eksponering var mangelfull og medisinsk forskning på dette feltet var under utvikling».

I tillegg held LO fram at etterlatne bør vere omfatta av ordninga, og at kompensasjonsnivået bør tilsvare ordninga for nordsjødykkarane. Også Industri Energi støttar modell 2, men meiner at skjeringstidspunktet for pionertida bør vere mellom 1992 og 1995. Industri Energi viser til at arbeidsmiljøloven tok til å gjelde for flyttbare innretningar i 1992, og at forskrifta om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsverksemda («SAM-forskrifta») blei innført i 1995. Vidare meiner Industri Energi at kompensasjonen bør tilsvare ordninga for nordsjødykkarar, og at etterlatne bør vere omfatta.

Fleire høyringsinstansar – SAFE, A.L.F. og Lederne – framhevar særmerknadene frå kommisjonsmedlem Erikstein. Erikstein foreslo blant anna å strekke pionertida fram til 1995 og tok til orde for at ingen yrkesgrupper offshore burde utelukkast frå ei kompensasjonsordning for kjemisk skadde oljepionerar.

Også NITO støttar Eriksteins særmerknader om tids- og gruppekriteria, men stiller spørsmål ved om tidsgrensa bør settast enda seinare enn 1995, og viser til at HMS-forbetringar har tatt lang tid. NITO ønsker også ei endra bevisbyrde, der arbeidsgivaren må bevise at helseskaden ikkje kjem av arbeidsforholda. I tillegg meiner NITO at dei ansvarlege selskapa bør bidra til å finansiere ordninga.

Offshore Norge tar til orde for modell 2A, det vil seie at pionertida skal reknast som avslutta i 1985. Organisasjonen meiner at arbeidsforholda etter 1985 ikkje skilde seg vesentleg frå forholda i annan industri.

STAMI har fleire kommentarar til rapporten. Også STAMI meiner det kan argumenterast for at skjeringstidspunktet for pionertida skal vere 1985. Dei viser blant anna til at Kreftregisteret fann overhyppigheit av kreftformer hos dei som blei tilsette offshore før 1986, men ikkje for dei som blei tilsette etter 1986. Når det gjeld gruppekriteria, viser STAMI til at varigheita av arbeidsforholdet vil vere relevant. Når det gjeld dei medisinske kriteria, peiker STAMI på at kommisjonen legg til grunn at løysemiddelskade kan oppstå ved lågare eksponering enn det som er allment akseptert, utan at det er underbygd med referanse til spesifikk litteratur.

Statens sivilrettsforvaltning støttar tidskriteriet der pionertida varer frå 1966 til 1990, og viser til kva tid yrkesskadeforsikringsloven tredde i kraft, og til den tilsvarande løysinga for nordsjødykkarane.

Arbeidsmedisinske avdelingar ved Sjukehuset Telemark, Helse Bergen, UNN og OUS har fleire innspel til rapporten frå kommisjonen. Avdelingane meiner at det er andre grupper i landbasert verksemd som truleg har vore utsette for tilsvarande eksponering som dei arbeidstakarane som fleirtalet foreslår å inkludere i ordninga. Dei er også kritiske til årsakskravet som fleirtalet foreslår. Avdelingane meiner innhaldet er uklart, og vesentleg ulikt kravet i andre yrkessjukdomsaker. Vidare skriv avdelingane at tidsbruken ved forenkla arbeidsmedisinske vurderingar kan vere underestimert.

Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital, LO Trondheim og A.L.F. Offshore uttaler seg også om tidskriteriet og meiner at grensa for kva tid pionertida skal reknast som over, bør gå ein stad på 1990-talet. Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital grunngir dette med at regelverksendringar ikkje førte til direkte endringar i praksis, og at tekniske løysingar med potensielt helseskadelege konsekvensar framleis er i bruk.

Når det gjeld tidskriteriet, viser Kreftforeningen til ordninga for nordsjødykkarane som inkluderte perioden fram til 1990. Dette er forhold som saman med tidspunktet for innføring av «SAM-forskrifta» bør tilleggast vekt ved val av tidskriterium. Kreftforeningen understrekar også at dei medisinske kriteria bør ta omsyn til risikoen ved asbesteksponering.

Brannmenn Mot Kreft støttar årsakskravet foreslått i modell 2, og meiner dette i større grad samsvarer med formålet bak yrkesskadelovgivinga.

Neste kapittel
Forrige kapittel