Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 70 L (2016–2017)

Endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Juryutvalget

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 21. mai 2010 et utvalg for å utrede lekdommerinnslaget ved behandling av straffesaker i lagmannsretten (Juryutvalget). Utvalget fikk i oppdrag å foreta en bred vurdering av lekdommerdeltakelsen i saker som i dag behandles med lagrette. Utvalget skulle videre se på dommersammensetningen i saker hvor lagmannsretten settes som meddomsrett, og dessuten se på antall dommere i såkalte rene fagdommersaker. I mandatet ble det forutsatt at ved bevisanke skal prinsippet om at lekdommerne skal være i flertall ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, videreføres. Utvalget fikk også i oppdrag å se på bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandling i straffesaker. Om bakgrunnen for oppnevningen og utvalgets mandat vises det til NOU 2011: 13 kapittel 2.

Juryutvalget avga sin utredning 17. juni 2011.

2.2 Høringen

Juryutvalgets utredning NOU 2011: 13 ble sendt på høring 30. august 2011, med høringsfrist 1. mars 2012. Utredningen ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Oslo tingrett

  • Bergen tingrett

  • Trondheim tingrett

  • Nord-Troms tingrett

  • Kristiansand tingrett

  • Tønsberg tingrett

  • Domstoladministrasjonen

  • Riksadvokaten

  • Statsadvokatembetene

  • Politidirektoratet

  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  • Generaladvokaten

  • Spesialenheten for politisaker

  • Regjeringsadvokaten

  • Sivilombudsmannen

  • Alta kommune

  • Arendal kommune

  • Bergen kommune

  • Bodø kommune

  • Eigersund kommune

  • Kristiansand kommune

  • Molde kommune

  • Namsos kommune

  • Oslo kommune

  • Røros kommune

  • Senja kommune

  • Stavanger kommune

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Tønsberg kommune

  • Volda kommune

  • Vågan kommune

  • Sametinget

  • Det juridiske fakultet i Bergen

  • Det juridiske fakultet i Oslo

  • Det juridiske fakultet i Tromsø

  • Institutt for kriminologi og rettssosiologi

  • Norsk Senter for Menneskerettigheter

  • Den Norske Advokatforening

  • Alternativ til Vold

  • Amnesty International Norge

  • Barnehusene

  • Barneombudet

  • Bergen forsvarerforening

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske legeforening

  • Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

  • Det norske menneskerettighetshuset

  • DIXI ressurssenter for voldtatte

  • Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Juridisk rådgivning for kvinner – JURK

  • Juss-Buss

  • Jussformidlinga i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kirkens Ressurssenter – mot vold og seksuelle overgrep

  • Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

  • Kontoret for voldsoffererstatning

  • Krisesentersekretariatet

  • KROM Norsk forening for kriminalreform

  • KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)

  • KUN senter for kunnskap og likestilling

  • Kvinnefronten

  • Kvinnegruppa Ottar

  • Kvinneuniversitetet

  • Landsforeningen for Voldsofre

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • MIRA-Senteret

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

  • NGO-forum for menneskerettigheter

  • Norges forskningsråd

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norges Politilederlag (NPL)

  • Norges Røde Kors

  • Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

  • Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

  • Norsk Krisesenterforbund

  • Norsk Kvinnesaksforening

  • Norsk Psykologforening

  • Norske Kvinnelige Juristers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge

  • Politiets Fellesforbund

  • Politihøgskolen

  • Politijuristene

  • PRO Senteret

  • Redd Barna

  • Rettspolitisk forening

  • Senter for seksuelt misbrukte menn

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

  • SON – Straffedes organisasjon i Norge

  • Statsadvokatenes forening

  • Stiftelsen Rettferd for taperne

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Støttesenter for fornærmede i straffesaker

  • Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:

  • Agder lagmannsrett

  • Agder statsadvokatembeter

  • Barneombudet

  • Bergen tingrett

  • Borgarting lagmannsrett

  • Borgarting lagmannsrett ved førstelagmennene

  • Datatilsynet

  • Den norske advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Det nasjonale statsadvokatembetet

  • Domstoladministrasjonen

  • Eidsivating lagmannsrett

  • Forskergruppe for strafferett og prosessrett UiT

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Frostating lagmannsrett

  • Gulating lagmannsrett

  • Hedmark politidistrikt

  • Hordaland statsadvokatembeter

  • Høyesterett

  • Hålogaland lagmannsrett

  • Kripos

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nordland statsadvokatembeter

  • Norsk forening for kriminalreform

  • Norsk Kvinnesaksforening

  • Oslo politidistrikt

  • Oslo statsadvokatembeter

  • Politidirektoratet

  • Politiets sikkerhetstjeneste

  • Politihøgskolen

  • Politijuristene

  • Riksadvokaten

  • Rogaland politidistrikt

  • Rogaland statsadvokatembeter

  • Statens Barnehus Kristiansand

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Trøndelag statsadvokatembeter

  • Vestfold politidistrikt

  • Økokrim

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader:

  • Arbeidsdepartementet

  • Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet

  • Fellesorganisasjonen

  • Finansdepartementet

  • Fiskeri- og kystdepartementet

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Nordre Buskerud politidistrikt

  • Regjeringsadvokaten

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

2.3 Stortingets anmodningsvedtak nr. 621 (2014–2015)

Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen og Olaug V. Bollestad fremsatte 11. desember 2014 følgende forslag (Dok 8:43 S (2014–2015)):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett.»

Forslagsstillerne mente at juryordningen bidrar til å svekke rettssikkerheten, blant annet fordi juryen ikke begrunner sine avgjørelser. Representantene mente videre at forslaget til ordning for begrunnede avgjørelser fremmet av Juryutvalgets lagrettefraksjon, se særlig NOU 2011: 13 punkt 10.2.11, ikke er egnet til å oppfylle formålet med begrunnelsen:

«Deres forslag innebærer at begrunnelsen skrives av en fagdommer etter at juryen har votert over skyldspørsmålet. Meddommerne går da glipp av den bevisstgjøringen og ansvarliggjøringen som ligger i å teste sin vurdering av bevisene mot en skriftlig begrunnelse, og etterprøve om det virkelig holder til domfellelse. Skrives begrunnelsen etter at votering er tatt, kan en etterfølgende begrunnelse lett bli en rettferdiggjøring av kjennelsen mer enn en begrunnelse.»

I forslaget har stortingsrepresentantene også vist til at rettssikkerheten vil bli bedre ivaretatt dersom avgjørelser treffes av fagdommere og lekdommere i fellesskap.

Etter forslagsstillernes oppfatning taler dessuten ressurshensyn for å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett. Det er kostbart og tidkrevende å velge ut lagretten. Ordningen er også ressurskrevende i praksis:

«Kjennelser avgitt av jury kan settes til side av fagdommere, noe som da medfører at saken behandles på nytt med meddomsrett. En slik dobbeltbehandling er både ressurskrevende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt, i tillegg til at det kan være en belastning for både fornærmede og tiltalte. Det er nærliggende å slutte at fagdommernes mulighet til å sette juryens kjennelse til side bygger på tanken om at meddomsrett er den beste garantien for et betryggende og korrekt resultat.»

Justiskomitéens flertall sluttet seg til representantforslaget, jf. Innst. 330 S (2014–2015). I begrunnelsen er det vist til at meddomsrettsbehandling vil innebære behandling etter et kjent og allerede innarbeidet system:

«Man kan derfor avvikle juryordningen og gå over til å behandle alle bevisanker i meddomsrett etter samme mal som eksisterer i dag. Dette vil ikke kreve store omkostninger, fordi systemet er kjent både for dommerne og saksbehandlerne. I tillegg vil man ved å avvikle juryordningen og erstatte den med meddomsrett, innføre et system som vil bidra til en enhetlig behandling av alle ankesaker i lagmannsretten hvor bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal prøves, noe som vil bidra til å øke rettssikkerheten. F l e r t a l l e t viser til at mellomløsningen som lagrettefraksjonen i Juryutvalget foreslår vil innebærer et nytt system, på et svært komplekst område som ikke er utprøvd. F l e r t a l l e t viser til at et av hovedformålene ved å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett er å styrke rettsikkerheten. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å justere jurysystemet vi har i dag, spesielt når vi kan avvikle juryordningen og erstatte det med et system som vi vet fungerer godt.»

Etter dette lød komitéens tilråding:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»

Stortinget fattet 8. juni 2015 vedtak i samsvar med dette.

2.4 Straffeprosessutvalget

Ved kongelig resolusjon 20. juni 2014 oppnevnte regjeringen Straffeprosessutvalget, som skulle foreta en bred vurdering av straffeprosessloven og i samsvar med sine vurderinger legge frem forslag til en ny alminnelig lov om behandling av straffesaker. Straffeprosessutvalget avga sin utredning 3. november 2016. Om bakgrunnen for oppnevningen og utvalgets mandat vises det til NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov kapittel 2.

Det fremgår av Straffeprosessutvalgets mandat at utvalget skulle se nærmere på rettens sammensetning, både i underinstansen og ankeinstansen. Mandatet forutsatte imidlertid at utvalget skulle legge til grunn at juryordningen håndteres i et selvstendig lovarbeid basert på NOU 2011: 13.

Spørsmålet om videreføring av juryordningen er ikke berørt av Straffeprosessutvalget, og det foreslås ikke regler til erstatning for gjeldende straffeprosesslov kapittel 24. For øvrig drøfter utvalget lagmannsrettens sammensetning i utredningen punkt 11.5 side 236 flg. Utvalget går inn for å videreføre dagens meddomsrett, med sammensetningen tre fagdommere og fire meddommere, for alle fullstendige anker til lagmannsretten. Utvalget foreslår videre at lekdommere skal delta ved behandlingen av alle straffutmålingsanker. Også i disse sakene skal dommersammensetningen være tre fagdommere og fire meddommere. Det foreslås ikke endringer i dommersammensetningen i rene fagdommersaker.

Straffeprosessutvalgets utredning er sendt på høring med frist 6. juni 2017.

Departementet tar i proposisjonen her utgangspunkt i Juryutvalgets utredning, men følger ikke opp alle forslagene i NOU 2011: 13. Departementet vil behandle de gjenstående spørsmålene i sammenheng med oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning, herunder se nærmere på bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandling i straffesaker.

Til toppen
Til dokumentets forside