Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 70 L (2016–2017)

Endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen)

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lagmannsrettene behandler årlig om lag 320 anker over skyldspørsmålet i såkalte seksårssaker. Bruk av meddomsrett i slike saker vil åpenbart medføre mindre bruk av ressurser. At færre lekfolk gjør tjeneste, er kostnadsbesparende både for den enkelte saken og samfunnet generelt. Det vil dessuten redusere rettens administrasjon betraktelig.

En lagrettesak antas å være mer tidkrevende enn behandling av en tilsvarende sak med meddomsrett, blant annet på grunn av lagrettens rådslagning og særskilte skyldprosedyrer. En arbeidsgruppe nedsatt ved Borgarting lagmannsrett konkluderte med at avviklingen av en lagrettesak som hovedregel vil ta en halv til én dag lenger enn en tilsvarende sak behandlet med meddomsrett, jf. NOU 2011: 13 punkt 8.13 side 113. Ettersom det hefter usikkerhet ved hvor omfattende tidsbesparelsen vil bli, tar departementet et forsiktig utgangspunkt og legger til grunn at en meddomsrettsbehandling av saker som i dag går for lagrette, gjennomsnittlig vil pågå en halv dag kortere. I tillegg kommer reduserte kostnader ved at saker ikke lenger vil undergis ny behandling etter tilsidesettelse av lagrettens kjennelse. Bruk av to fagdommere fremfor tre antas også å medføre ressursbesparelser, særlig ved at det frigjøres tid for dommerne som kan allokeres til andre gjøremål i domstolen. Ekstraordinære lagdommere som tredjedommer benyttes imidlertid i mange straffesaker i dag, noe som gir lavere kostnader enn ved bruk av «ordinære» lagdommere.

Samlet innsparing på statsbudsjettets kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01, anslås etter dette til om lag syv millioner kroner årlig.

I tillegg vil forslaget innebære innsparinger på kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter, post 01. Den viktigste blant disse er reduserte utgifter til lekdommere. I lagrettesaker møter det 16 lekfolk ved forhandlingens begynnelse, hvorav ti trekkes ut til å behandle skyldspørsmålet, og fire av disse er med på eventuelt å behandle straffutmålingen. I meddomsrettssaker møter det seks lekfolk ved forhandlingens begynnelse, hvorav fire blir med i saken.

Etter Domstoladministrasjonens beregninger vil en overgang fra ti (ved lagrettebehandling) og fire (ved meddomsrettsbehandling) til fem meddommere for alle fullstendige anker, føre til en innsparing på om lag åtte millioner kroner til utgifter til meddommere. Tallet omfatter ikke besparelser som følge av at sakene vil være av kortere varighet, noe som også vil føre til reduserte kostnader til meddommere. I tillegg vil kostnadene til meddommere og vitner mv. reduseres som følge av at saken ikke lenger vil undergis ny behandling med meddomsrett etter tilsidesettelse.

Samlet innsparing på statsbudsjettets kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter, post 01, vil etter departementets vurdering være anslagsvis ti millioner kroner årlig.

Endringen vil også medføre reduserte utgifter til forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker. Dette skyldes forventet reduksjon i tidsbruk, samt at sakene ikke lenger vil undergis ny behandling med meddomsrett etter tilsidesettelse. Samlet innsparing under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter, post 01, vil være anslagsvis to millioner kroner årlig.

Den samlede besparelsen sammenliknet med dagens system dersom retten settes med to fagdommere og fem lekdommere ved alle fullstendige anker i straffesaker for lagmannsretten, kan etter dette grovt anslås til å være om lag 19 millioner kroner årlig. Det hefter imidlertid usikkerhet ved beløpet, særlig med hensyn til kostnadsreduksjon som følge av tidsbesparelse.

Av sammensetningsmodellene for bevisanker som Juryutvalget anså for å være aktuelle, vil trolig en sammensetning med to fagdommere og fem lekdommere være den som gir størst besparelser.

Departementet antar at en kostnadsbesparelse ved en overgang fra tre pluss fire til to pluss fem dommere i straffutmålingsanker, vil være begrenset.

Selv om det også i dag er plass til syv dommere ved dommerbordet i jurysalene, må det en viss ombygging til for at disse salene skal fungere tilfredsstillende for forhandlinger med meddomsrett. Et grovt anslag fra Domstoladministrasjonen tilsier at en overgang til meddomsrett – forutsatt at ikke flere enn syv personer skal sitte ved dommerbordet – vil medføre ombyggingskostnader på omlag seks millioner kroner.

Departementet har vurdert om en overgang til meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere vil kunne føre til en endring i antall anker til Høyesterett og funnet spørsmålet vanskelig. På den ene siden vil færre fagdommere kunne tilsi flere anker, men på den annen side vil man ikke lenger kunne anke over feil knyttet til de særskilte prosessuelle kravene for lagrettebehandling. Etter straffeprosessloven § 306 tredje ledd kan det i lagrettesaker til skade for siktede ikke ankes over lovanvendelsen hva gjelder skyldspørsmålet, med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen fra rettens leder om rettssetningene har vært uriktig. Dette er ikke tilfellet i meddomsrettssaker. Hvilken betydning en slik endring vil få, er det imidlertid vanskelig å anslå. Departementet finner samlet sett ikke å kunne legge til grunn at forslaget her vil innebære en vesentlig økning i antall anker til Høyesterett.

Meddomsretten er en velkjent ordning i lagmannsrettene. Departementet legger til grunn at det ikke vil medføre særskilte administrative utfordringer for lagmannsrettene å behandle også de alvorligste straffesakene i meddomsrett.

Til toppen
Til dokumentets forside