2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
For å oppnå en stabil tilknytning til arbeidslivet, er gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv og formelle kvalifikasjoner avgjørende. Gjennom integreringserklæringen skal nyankomne flyktninger tidlig få informasjon om sentrale krav og plikter, og forplikte seg til å følge disse, samt få informasjon om relevante forventninger og rettigheter. Dette er særlig viktig fordi nyankomne flyktninger og innvandrere kan ha begrenset kjennskap til det norske samfunnet, lovverket og hjelpeapparatet, og mange kommer fra land der likestilling og rettigheter for kvinner og barn står svakt. Dette kan innebære en økt risiko for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og andre former for vold og overgrep.
Å bli utsatt for trusler, tvang og vold kan få alvorlige konsekvenser og gi langvarige fysiske og psykiske skader. Det kan hindre deltakelse i utdanning og arbeidsliv, føre til utenforskap og svekke tilliten både til samfunnet og til andre mennesker. Det er derfor viktig at den enkelte har kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder, herunder retten til å bestemme over eget liv og retten til å leve et liv fritt for vold, tvang og trusler.
Å utrede innføring av en integreringserklæring som nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer skal skrive under på, er et tiltak i regjeringens handlingsplan Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028, lansert 26. mai 2025. Innføring av en integreringserklæring er også en av prioriteringene i Regjeringens plan for Norge 2025-2029. Hensikten med integreringserklæringen er både å sikre nødvendig informasjon og å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til den enkelte, samt hvilket ansvar samfunnet pålegger hver og en av oss. Erklæringen skal også bidra til å øke bevisstheten om sentrale plikter og rettigheter i det norske samfunnet.
2.2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratets utredning
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har på oppdrag fra departementet utredet innføring av en integreringserklæring for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer.
IMDi har innhentet informasjon fra danske integreringsmyndigheter om deres erfaringer med bruken av den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen, samt foretatt litteratursøk for å identifisere kunnskapsgrunnlag og evalueringer knyttet til ordningen. IMDi har gjennom kontakt med danske myndigheter og egne litteratursøk ikke funnet spesifikke evalueringer av, eller forskning på, erfaringene med den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen.
IMDi vurderer at tydelig informasjon om sentrale rettigheter, plikter og forventninger er viktig, noe som taler for at en erklæring kan være formålstjenlig. Samtidig peker IMDi på at det mangler kunnskap om effekt og implikasjoner av tiltaket.
IMDi har også utarbeidet et forslag til mal for integreringserklæringen. Her tydeliggjøres det hva norske myndigheter forventer av deltakere i introduksjonsprogrammet og hvilke forpliktelser deltakeren har til å ta del i arbeids- og samfunnslivet og bli selvforsørget. Det er også tatt inn egne punkter om at alle, uavhengig av kjønn, har like rettigheter og plikter i Norge og om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Forslaget til mal er utformet i tråd med føringene for klarspråk, jf. språkloven av 2022. IMDi har også lagt vekt på at malen skal være kort og i et språk som er enkelt å oversette til andre språk. Den enkelte skal underskrive en integreringserklæring i en tidlig fase etter ankomst til Norge, og det vil da med all sannsynlighet være behov for tolk.
2.3 Høringen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte forslag til endringer i integreringsloven om integreringserklæring på høring 23. oktober 2025. Forslaget ble lagt ut på regjeringen.no. Høringsfristen var 13. januar 2026.
Høringsforslaget ble sendt på høring til følgende instanser:
-
Departementene
-
Domstolene (alle landets alminnelige domstoler)
-
Arbeids- og velferdsforvaltningen
-
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
-
Barneverns- og helsenemnda
-
Barneombudet
-
Datatilsynet
-
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
-
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
-
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
-
Domstolsadministrasjonen
-
Folkehelseinstituttet
-
Forsvarets forskningsinstitutt
-
Forsvarets høgskole
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
-
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
-
Kriminalomsorgsdirektoratet
-
Likestillings- og diskrimineringsombudet
-
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
-
Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse
-
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
-
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning
-
Norges forskningsråd
-
Norsk institutt for by- og regionforskning
-
Norsk institutt for forskning om oppvekst
-
NTNU Samfunnsforskning
-
Politidirektoratet
-
Politiets sikkerhetstjeneste
-
Politiets utlendingsenhet
-
Politihøgskolen
-
Regjeringsadvokaten
-
Riksadvokaten
-
Riksrevisjonen
-
Sametinget
-
Statistisk sentralbyrå
-
Statsadvokatembetene
-
Statsforvalterne
-
Utdanningsdirektoratet
-
Utdanningsforbundet
-
Utlendingsdirektoratet
-
Utlendingsnemnda
-
Sivilombudet
-
Fylkeskommunene
-
Kommunene
-
Advokatforeningen
-
Akademikerne
-
Amnesty International Norge
-
Antirasistisk senter
-
Arbeidsgiverforeningen Spekter
-
Caritas Norge
-
Civita – Den liberale tankesmien
-
Den norske dommerforening
-
Den norske Helsingforskomite
-
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
-
Flyktninghjelpen
-
Forskningsstiftelsen FAFO
-
Frivillighet Norge
-
Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter
-
Human Rights Service
-
Innvandrernes landsorganisasjon
-
InorAdopt
-
Institutt for fredsforskning
-
Institutt for samfunnsforskning
-
Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring
-
Internasjonal helse- og sosialgruppe
-
Juridisk rådgivning for kvinner
-
Juss-Buss
-
Kristent interkulturelt arbeid
-
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Likestillingssenteret KUN
-
LIM – Likestilling, integrering og mangfold
-
Minotenk
-
MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
-
Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk
-
Nordlandsforskning
-
Norges Juristforbund
-
Norges Røde Kors
-
Norges Frivilligsentraler
-
Norsk Folkehjelp
-
Norsk legeforening
-
Norsk organisasjon for asylsøkere
-
Norske kvinners sanitetsforening
-
Næringslivets hovedorganisasjon
-
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
-
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
-
Politiets fellesforbund
-
Redd Barna
-
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
-
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
-
Spekter
-
Tankesmien Agenda
-
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
-
Utrop
-
Virke
-
Voksenopplæringsforbundet
-
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
I alt kom det inn 57 høringsuttalelser med realitetsmerknader fra høringsinstanser og noen enkeltpersoner.
Følgende instanser avga realitetsmerknad:
-
Arbeids- og velferdsdirektoratet
-
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
-
Språkrådet
-
Statsforvalteren i Vestland
-
Statistisk sentralbyrå
-
Utlendingsdirektoratet
-
Akershus fylkeskommune
-
Buskerud fylkeskommune v/ Karriere Buskerud
-
Innlandet fylkeskommune v/ Flerkulturelt råd
-
Nordland fylkeskommune
-
Vestfold fylkeskommune
-
Østfold Fylkeskommune
-
Bergen kommune
-
Drangedal kommune
-
Elverum kommune
-
Fauske kommune
-
Grimstad kommune
-
Heim kommune
-
Herøy kommune
-
Midt-Telemark kommune v/ Senter for kvalifisering og inkludering
-
Nore og Uvdal kommune
-
Oppdal kommune
-
Oslo kommune
-
Oslo kommune v/ Utvalget for kjønns- og seksualitetsmangfoldOslo kommune v/ Utvalget for flerkulturelle minoriteter
-
Oslo voksenopplæring, Rosenhoff
-
Sarpsborg kommune v/ St. Marie læringssenter og NAV Team Flyktning
-
Skien kommune
-
Sortland kommune
-
Sør-Varanger kommune v/Kirkenes flyktning- og kompetanseenhet
-
Trondheim kommune
-
Ullensvang kommune v/ Verksemd for inkludering
-
Vadsø kommune v/ Senter for læring og integrering
-
Antirasistisk senter
-
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
-
Flerkulturelt utvalg Skien kommune
-
HAILI-prosjektet i Oslo kommune
-
Insiro – faglig bevegelse for integrering som virker
-
Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG)
-
Karama Voice
-
Kirkens bymisjon
-
Kommunesektorens organisasjon
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk
-
Mennesker i Limbo Bergen
-
MiRA-Senteret
-
Midt-Telemark
-
Redd Barna
-
The International Organization for Migration
-
Utdanningsforbundet
I tillegg hadde seks privatpersoner merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet, Domstolsadministrasjonen, Borgarting Lagmannsrett, Høyesterett, Eigersund kommune, Osterøy integrerings- og læringssenter og Hovedorganisasjonen Virke uttalte at de ikke hadde merknader til saken.