7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Om lag tolv høringsinstanser har uttalt seg særskilt om de økonomiske og administrative virkningene av å erstatte integreringskontrakten med en integreringserklæring. Flere kommuner og faginstanser forventer økt ressursbruk til tolking, oversettelser, systematisk gjennomgang og oppfølging. De mener at departementets vurdering om at tiltaket kan gjennomføres innenfor dagens rammer, ikke fullt ut treffer situasjonen i kommunene. Bergen kommune og Skien kommune viser til at grundigere gjennomgang med tolk vil kreve mer tid og høyere kostnader enn i dag. HK-dir og IMDi vurderer også at arbeidet med å sikre reell forståelse er mer omfattende enn skissert, og anbefaler autoriserte oversettelser og standardisert bruk av tolk. Utdanningsforbundet understreker at tolking er nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig for forståelsen av begreper, og at lærere ikke bør gis kontrolloppgaver som kan svekke tillitsrelasjonen til elevene. Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid advarer mot at kommunene får ansvar for å tolke og håndtere brudd på erklæringen, og etterlyser nasjonale maler på alle relevante språk for å redusere lokale kostnader. Insiro peker på at nye oppgaver må følges av tilstrekkelig finansiering.

Departementet viser til at det ikke foreslås å innføre egne sanksjoner. Reaksjoner ved fravær eller manglende deltakelse følger fortsatt av gjeldende regler i integreringsloven, og alvorlige forhold reguleres av annet regelverk. Denne avklaringen imøtekommer deler av bekymringene om en ny kommunal kontroll- og sanksjonsbyrde. Samtidig fastholder flere instanser at det uansett vil påløpe merkostnader knyttet til det å sørge for reell forståelse av erklæringen, særlig til tolk, oversettelser og nødvendig tid til strukturert gjennomgang. Departementet vil gi IMDi i oppdrag å sørge for autoriserte oversettelser, tydelig veiledning og standardiserte rutiner og vurderer at dette vil redusere de økonomiske og administrative konsekvensene av endringen.

Noen høringsinstanser viser til mulige gevinster ved en kort, tydelig og standardisert erklæring. Sør-Varanger kommune v/Kirkenes flyktning- og kompetanseenhet støtter innføringen forutsatt klart språk, nasjonal mal og tydelig krav om tolk som premiss for at ordningen skal fungere. Østfold fylkeskommune forventer noe høyere ressursbruk enn ved dagens ordning, men vurderer dette som en investering i bedre oppstart og økt effekt av øvrige tiltak, som livsmestring og foreldreveiledning. Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG) peker på at mislykket integrering har betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, og at en godt utformet erklæring kan være et virkemiddel for bedre ressursutnyttelse over tid.

Samlet viser høringen at fraværet av nye sanksjoner reduserer risikoen for en uforholdsmessig kontroll- og sanksjonsbyrde i kommunene, men at det fortsatt må påregnes moderate merutgifter til tolking og strukturert gjennomgang ved oppstart. Samtidig peker flere innspill på at slike kostnader kan dempes gjennom nasjonale maler, autoriserte oversettelser, tydelig veiledning og standardiserte rutiner. Det fremheves også at kostnadene over tid kan motvirkes av en mer forutsigbar oppstart og bedre måloppnåelse i programmet. Departementet understreker at kommunene allerede i dag bruker ressurser på inngåelse av dagens integreringskontrakt, herunder tolking og gjennomgang av kontraktens innhold. Som nevnt over, vil IMDi få i oppdrag å sørge for autoriserte oversettelser, tydelig veiledning og standardiserte rutiner.

Departementet vurderer på denne bakgrunnen at det samlet sett ikke vil oppstå merutgifter for kommunene som følge av moderate økte utgifter til tolk, og at lovendringen kan dekkes innenfor dagens nivå på integreringstilskuddet. Integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene. Eventuelle endringer i kommunenes utgifter vil fanges opp i beregningsutvalgets årlige kartlegginger.