3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge.

Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2013 til 2014. Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres fra 59,1 mill. kroner i 2013 til 54,1 mill. kroner i 2014 (-5 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag til arbeid og egenkapital en nedgang fra 62.100 kroner i 2013 til 56.400 kroner i 2014, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 103.600 kroner i 2013 til 94.500 kroner i 2014.

Sum produksjonsbaserte inntekter øker fra 117,8 mill. kroner i 2013 til 128,3 mill. kroner i 2014 (+10,5 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en økning i kjøttinntektene på 8,7 mill. kroner. Postene «andre produksjonsbaserte inntekter» reduseres med 0,9 mill. kroner og «binæringsinntekter» øker med 1,6 mill. kroner fra 2013 til 2014.

Sum statstilskudd øker fra 70,6 mill. kroner i 2013 til 76,4 mill. kroner i 2014 (5,7 mill. kroner). Dette skyldes en økning i ordinære tilskudd.

Erstatningene for tap av rein reduseres fra 67,7 mill. kroner i 2013 til 66,6 mill. kroner i 2014 (-1,2 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep hadde en økning fra 4,1 mill. kroner i 2013 til 5,9 mill. kroner i 2014 (1,7 mill. kroner).

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 260,3 mill. kroner i 2013 til 277,1 mill. kroner i 2014 (+16,8 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader økes fra 153,4 mill. kroner i 2013 til 171,5 mill. kroner i 2014 (18,1 mill. kroner). Felleskostnadene har en reduksjon fra 28,8 mill. kroner i 2013 til 27,9 mill. kroner i 2014 (-0,8 mill. kroner). Tamreinlagenes kostnader øker fra 9,2 mill. kr i 2013 til 9,3 mill. kr i 2014. I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 191,3 mill. kroner i 2013 til 208,7 mill. kroner i 2014 (17,4 mill. kroner).

Foruten en reduksjon i kostnadene fra 2010 til 2011, har kostnadene fra og med 2006 hatt en markant økning. De største utgiftene er til avskrivninger (18 pst.) og til kjøretøy og maskiner (18 pst.). I forbindelse med fremleggelsen av Totalregnskapet 2014 den 9. desember 2015 påpekte avtalepartene behovet for at Økonomisk utvalg går grundig inn i og analyserer kostnadsutviklingen i reindriften. Det legges til grunn at Økonomisk utvalg følger opp avtalepartenes anmodning i forbindelse med utarbeidelsen av Totalregnskapet for 2015.

Renter på lånt kapital øker fra 9,9 mill. kroner i 2013 til 14,3 mill. kroner i 2014 (4,5 mill. kroner).

3.2 Totalregnskapet for 2014 etter reinbeiteområde

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2014 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag til arbeid og egenkapital for Nord-Trøndelag som ligger høyest, utgjør 283.700 kroner per årsverk. For Vest-Finnmark som ligger lavest, utgjør det -18.700 kroner per årsverk. Det er i regnskapet foretatt en oppsplitting av Finnmark i soner, se tabell 3.3. Her viser tilsvarende beregning at Kautokeino vest ligger lavest med -68.900 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 293.100 kroner per årsverk.

Endringer i den samlede livdyrverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabell 3.2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I tillegg til at endringer i livdyrverdien har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år.

Endringene fra 2013 til 2014 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:

Øst-Finnmark: Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres med om lag 3,2 mill. kroner. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 7,2 mill. kroner. Statstilskuddene øker med 2,9 mill. kroner. De totale erstatningene øker med 0,7 mill. kroner. Totalt reduseres inntektene med 3,5 mill. kroner, samtidig som kostnadene øker med 3,6 mill. kroner. Antall siidaandeler er endret fra 167 til 166.

Vest-Finnmark: Resultatmålene reduseres. De produksjonsbaserte inntektene går ned fra 26,0 mill. kroner. i 2013 til 24,5 mill. kroner. i 2014. Statstilskudd og erstatninger øker med til sammen 2 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene øker med 0,5 mill. kroner. Samtidig øker kostnadene med om lag 5,3 mill. kroner. sammenlignet med 2013. Inkludert økte rentekostnader reduseres da vederlaget for arbeid og egenkapital med totalt 6,1 mill. kroner sammenlignet med 2013. Antall siidaandeler er uendret.

Troms: Dette er ett av tre områder hvor resultatmålene øker. Dette kommer som en følge av en økning i kjøttinntekter, statstilskudd og binæringsinntekter på hhv. 1,2 mill. kroner, 0,5 mill. kroner. og 1,2 mill. kroner. Troms har i tillegg til økningen redusert sine totale kostnader. På tross av den negative endringen i livdyrverdien har dette området en total økning i vederlaget for arbeid og egenkapital på 2 mill. kroner. Antall siidaandeler er endret fra 48 til 47.

Nordland: Resultatmålene har en forholdsvis stor reduksjon. De produksjonsbaserte inntektene og livdyrverdien øker, det samme gjør binæringsinntektene. Statstilskuddene og erstatningene er noe redusert. Imidlertid øker kostnadene med 5,1 mill. kroner og er dermed hovedårsaken til reduksjonen i vederlaget. Antall siidaandeler er endret fra 40 til 41.

Nord-Trøndelag: Også i dette området øker resultatmålet for arbeid og egenkapital. Alle inntektsposter, unntatt statstilskudd, øker fra 2013 til 2014. Spesielt ser vi en god økning i kjøttinntektene, noe som kommer som en følge av økt uttak samtidig som både vekt og pris er gått opp. Statstilskuddene reduseres med 0,4 mill. kroner, og livdyrverdien reduseres. Området har økt sine totale kostnader en del, men likevel ser vi altså en positiv endring i vederlagsmålet for arbeid og egenkapital. Antall siidaandeler er uendret.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Resultatmålene har en økning. Dette på tross av at inntekter fra kjøtt og biprodukter og binæringsinntekter reduseres med hhv. 1,8 mill. kroner og 0,5 mill. kroner. Området har en forholdsvis stor økning i både livdyrverdien og statstilskuddene, og sammenholdt med de øvrige hovedpostene utgjør dette en positiv endring i vederlagsmålet for arbeid og egenkapital på 1,3 mill. kroner. sammenlignet med 2013. Antall siidaandeler er endret fra 29 til 30.

Tamreinlag: Vederlaget for arbeid og egenkapital øker med 2,6 mill. kroner. sammenlignet med 2013. Hovedårsaken til dette ligger i økte kjøttinntekter (+2,8 mill. kroner) samt positiv endring i livdyrverdien. Statstilskuddene er noe redusert (-1,3 mill. kroner.) mens de øvrige hovedpostene kun har mindre endringer. Kostnadene er tilnærmet uendret. Antall årsverk øker fra 39 til 40.

3.3 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 118.710 kroner i Troms og 407.377 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 384 kroner per rein i Karasjok og 930 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller kravene i reindriftsavtalens ordninger, får uttelling i form av høyere utbetaling. Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2014 størst i Sør-Trøndelag/Hedmark med 680 kroner per rein og lavest i Vest-Finnmark med 260 kroner per rein. For 2014 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark med 298.069 kroner og lavest i Karasjok med 99.301 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnader per rein. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med hhv. 1.976 og 1.126 kroner per rein, mens Vest-Finnmark har de laveste kostnadene per rein med 649 kroner per rein. Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 3.4 viser til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig sum lønn mv. per siidaandel varierte i 2014 fra 451.000 kroner i Troms til 329.000 kroner i Karasjok og Nordland.

Tabell 3.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital er på sitt laveste i 2014 i sammenligningsperioden. Fra 2010 er det en reduksjon på 172.639 kroner til 2014. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 65 prosent. Den største nedgangen de senere årene har Nordland, som har redusert sitt vederlag fra 331.551 kroner i 2010 til 50.977 i 2014. For øvrig har det vært markant nedgang i både Øst- og Vest-Finnmark i sammenlikningsperioden. Departementet er bekymret for den økonomiske utviklingen i deler av reindriften, og vil i den kommende stortingsmeldingen foreta en nærmere analyse av situasjonen.