Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 77 S (2015–2016)

Reindriftsavtalen 2016/2017, og endringer i statsbudsjettet 2016 m.m.

Til innholdsfortegnelse

1 Reindriftsavtalen 2016/2017

1.1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2016/2017, og med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2016 m.m. Stortinget godkjente den 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–93), og ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2016/2017 ble innledet 7. januar 2016. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 16. februar 2016 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2016 – 30. juni 2017.

Rammen for Reindriftsavtalen 2016/2017 er på 114,5 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2016.

Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet, følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2017. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2016–2017) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2017.

1.2 Sametingets innspill

I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under ett av sine plenumsmøter på høsten. Før Staten legger fram sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i LMD og Sametinget. Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill. I forkant av forhandlingene gjennomfører også Sametinget et møte med NRL. Videre kan Sametingsrådet avgi en uttalelse om den fremforhandlede avtalen under rådsmøte i mai/juni.

Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2016/2017 2. desember 2015, og møte mellom Sametinget og LMD ble avholdt 10. desember 2015.

Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2016/2017 forslag som berørte følgende områder:

  • Sikring av arealgrunnlaget for reindriften

  • Økonomisk utvikling i reindriftsnæringen

  • Sikring av reindriften som familiebasert og kulturbærende næring

  • Likestilling

  • Rekruttering og generasjonsoverganger

  • Velferdsordninger

  • Stortingsmelding om bærekraftig reindrift

  • Reintallstilpasningen

  • Rovviltsituasjonen

  • Norsk-svensk reinbeitekonvensjon

Sametinget påpeker at Staten har et ansvar for å opprettholde og styrke reindriften som en familiebasert næring og som en hjørnestein i samisk kultur. Sametinget viser til at reindriftsavtalen er hovedverktøyet for realisering av reindriftspolitikken, og at det derfor må finnes rom for dette aspektet i reindriftsavtalen. Videre vises det til at reindriftsavtalen de senere årene har hatt et forsterket næringsrettet fokus, og at virkemidlene har tilrettelagt i større grad for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Sametinget er i utgangspunktet positive til en reindriftsavtale som støtter opp om næringsaspektet, men mener at denne satsingen ikke må gå ut over det kulturelle aspektet ved næringen. Sametinget ber om en økning av reindriftsavtalens budsjettramme til virkemidler som vil styrke reindriften som en familiebasert næring.

Sametinget viser til at avtalepartene i Reindriftsavtalen 2015/2016 har avsatt midler til tiltak for økt internkontroll og selvstyre i reindriftsnæringen. Sametinget anser dette som et svært viktig tiltak for å få til gode prosesser i næringen. For å få til gode løsninger er det av avgjørende betydning at dette arbeidet er godt forankret innad i næringen. Sametinget mener at dette arbeidet må følges opp med økte midler til reinbeitedistriktene slik at de ressursmessig er rustet til å gjøre en best mulig jobb.

1.3 Forhandlingene 2016

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2016/2017 startet den 7. januar 2016 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til Staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 141,65 mill. kroner, en økning på 28,65 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 113 mill. kroner. Dette utgjorde en økning på 25 pst. Sammenlignet med de siste års krav, var årets svært høyt. Her vises det til at kravet til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 hadde en økning på 13 pst. i forhold til daværende avtale.

I sitt krav viste NRL til en rekke tiltak som de mener er viktige å få gjennomført for å kunne oppnå målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. I den forbindelse understreket NRL betydningen av at reindriftsavtalen skal være et verktøy for å videreutvikle den tradisjonelle reindriften, der målet er å legge til rette for en positiv og framtidsrettet næring i alle deler av landet. NRL fremmet følgende prioriteringsliste i sitt krav:

  • Bedre sikring av reindriftens arealer.

  • Økning av inntekter til reindriftsnæringen.

  • Sikre stabile og forutsigbare markedsordninger.

  • Bedre rammevilkårene for reinbeitedistriktene.

  • Sikre finansieringen av «Protect Sápmi».

De kostnadssenkende og direkte tilskuddene ble krevd videreført med enkelte justeringer og satsøkninger. For å sikre gode rammevilkår for ungdom, foreslo NRL å innføre en ordning med driftstilskudd til sideordnet rekrutteringsandel. Videre foreslo NRL at de som kommer inn under etableringsordningen og som kjøper livdyr, skal kunne gis forskudd på kommende etableringstilskudd til kjøpet. Denne ordningen skulle også gjelde ved etablering av nye siidaandeler. Det ble også krevd en økning av distriktstilskuddet for bedre å legge til rette for at distriktene skal kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. I tillegg ble det foreslått en økning av prosenten for beregning av produksjonstilskuddet fra 37 pst. til 47 pst. av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter for de med mindre enn 250 rein i vårflokk. Satsen for kalveslaktetilskuddet ble foreslått økt fra 400 kroner til 450 per kalv for de med flere enn 250 rein. For de med under 250 rein, ble økningen foreslått fra 400 til 500 kroner per kalv. Ektefelletilskuddet ble foreslått endret slik at tilskuddet utbetales til de siidaandeler hvor begge partene står som siidaandelsinnehavere. Videre at inntektsgrensen fjernes og at tilskuddet økes fra 30.000 kroner til 45.000 kroner.

Rammen for Reindriftens utviklingsfond ble foreslått økt for å legge til rette for en positiv utvikling i reindriften og bedre lønnsomheten. NRL krevde midler til organisasjonsutvikling for at NRL på en bedre måte kan møte de utfordringene reindriften står overfor. Videre krevde NRL midler til Tråante 2017, som er en markering av at det er 100 år siden det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917. I tillegg krevde NRL gjeninnføring av tilskudd til gjeterhytter.

I henhold til hovedavtalen har NRL anledning til å ta opp saker som ikke er en del av avtaforhandlingene. Til årets forhandlinger var dette krav knyttet til endring av reindriftsloven, SRU II, tap av rein til rovvilt, fastsetting av rettighetsgrenser innenfor vinterbeiteområdene i Finnmark, absolutte kriterier for fastsetting av reintall for distrikt og siidaer, reinpåkjørsler på jernbane, tollfritak på reinfôr, håndtering av slakteavfall, kunnskapsgrunnlag ved inngrep i reinbeiteområder, reintallstilpasning, eiendomsskatt for infrastruktur og eiendom i reindriften, samt skatter og avgifter i reindriften.

Slik som tidligere drøftes ikke saker under forhandlingene som ikke ligger under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde, men kanaliseres til ansvarlig fagdepartement.

Staten la fram sitt tilbud den 27. januar 2016. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2016/2017 på 111,5 mill. kroner. Dette var en reduksjon på 1,5 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2016.

Staten påpekte i sitt tilbud at reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger og ut fra den situasjonen man står overfor i næringen. Videre at det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse la tilbudet opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Staten valgte i sitt tilbud å øke kalveslaktetilskuddet fra 400 kroner til 430 kroner per kalv. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene, og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak av kalv bidrar også til økt produktivitet fordi tilveksten på kalv er større enn tilveksten på større dyr. Forøvrig la tilbudet opp til en videreføring av dagens direkte tilskuddsordninger. De produksjonsrettede tilskuddene har økt betydelig de siste årene som en ekstra stimulering til økt slakteuttak i forbindelse med reintallsreduksjonen. Staten viste til at bakgrunnen for dette var å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen rett i etterkant av at reintallstilpassingen er gjennomført. En videreføring vil støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I den forbindelse ble det understreket at siidaandeler som ikke følger gitte reduksjonskrav, fortsatt ikke vil være tilskuddsberettiget.

Høsten 2015 ble det innført et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Nytt klassifiseringssystem premierer levering av slakterein med god kjøttfylde. Derigjennom stimuleres reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein. Allerede høsten 2015 har man sett positive effekter av nytt klassifiseringssystem ved økt slakting av kalv, og økt bevisstgjøring omkring levering av rein med god kjøttfylde. Fram mot forhandlingene om Reindriftsavtalen 2017/2018 foreslo Staten i sitt tilbud å få gjennomført en utredning for å knytte enkelte av dagens tilskuddsordninger til nytt klassifiseringssystem.

I tilbudet ble det orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil som tidligere år bli løst på utsiden av reindriftsavtalen. I den forbindelse ble det vist til at det vil bli fremmet forslag for Stortinget om en omdisponering på 2,3 mill. kroner fra kapittel 1142 post 71 til kapittel 1151 post 51 i 2016.

Staten orienterte også om reindriftsfradraget i sitt tilbud. Reindriftsfradraget gir mulighet til fradrag i allminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra reindriften. Hensikten er å legge til rette for økt produksjon og verdiskaping i næringen. Siden 2009 har reindriftsfradraget fulgt økningen av jordbruksfradraget. Staten påpekte i tilbudet at den økonomiske rammen som ble lagt fram, må sees i sammenheng med reindriftsfradraget.

Etter at krav og tilbud var fremlagt, ble det gjennomført tre forhandlingsrunder.

Forhandlingene ble sluttført den 16. februar 2016. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 114,5 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.

Reindriftsavtalen 2016/2017 sitt hovedmål er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I tråd med regjeringsplattformen er det lagt opp til en prioritering av tiltak som støtter opp om økologisk bærekraft.

Reindriftsavtalen 2016/2017 prioriterer særlig tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Det legges til rette i alle ledd for å nå de reindriftspolitiske målene. Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom en betydelig økning av kalveslaktetilskuddet, og en viderføring av produksjonspremien. Samtidig legges det til rette for merkenøytral markedsføring i regi av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.

Reindriften er i en unik posisjon ved at potensialet for økt verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Det er derfor sentralt at det legges til rette for at reindriften får utnyttet dette potensialet. Over Reindriftsavtalen 2016/2017 stimuleres det bl.a. til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett. I tillegg er reindriften en unik arena for læring og omsorg der flere generasjoner reineiere kan utøve en næring og kultur i fellesskap. I den forbindelse videreføres prosjektet med å få utviklet en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.

Samlet sett gir den fremforhandlede avtalen grunnlag for økt inntjening gjennom økt slakteuttak og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig underbygger den fremforhandlede avtalen den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Den helhetstenking som ligger bak den fremforhandlede avtalen gir grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening hos den enkelte reineier, noe som også er av stor betydning for ivaretakelse og utvikling av den reindriftsamiske kulturen.

I tillegg til selve avtalen, vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kapittel 1142 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2016. Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2016/2017 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.

Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2016/2017, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.

Til toppen
Til dokumentets forside