10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Deling av personopplysninger ved skolebytte

Til forslaget om å gi en utvidet adgang, men ikke plikt, til å dele personopplysninger, ga enkelte høringsinstanser innspill om at en slik adgang ville ha økonomiske og administrative konsekvenser. Statped, KS og Utdanningsforbundet mener blant annet at en slik adgang vil utløse behov for mer tidsbruk til vurderinger av om informasjon kan deles og økt kompetansebehov.

Utdanningsforbundet peker også på at deling av volds- eller trusselhistorikk som oftest vil føre til tiltak og høyere ressursbruk på den nye skolen.

KS mener at når avgiverskolen skal vurdere informasjonsdeling vil den ofte trenge opplysninger om risiko for videre adferd som den ikke har fra før. KS mener det vil gi ekstra arbeid for ansatte å innhente og vurdere slik informasjon.

Skolelederforbundet mener at konsekvensene økonomisk og administrativt vil avhenge av den enkelte skole. Forbundet trekker frem at det er stor variasjon i skolemiljøproblematikk, og at det derfor er vesentlig at skolen sikres tilstrekkelige ressurser for å kunne håndtere ytterligere arbeidsoppgaver.

Nordland fylkeskommune mener at saken i seg selv ikke har kjente økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen.

Departementet er uenig med de høringsinstansene som mener at en adgang til å dele personopplysninger vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. En adgang vil ikke medføre nye plikter for kommunene og fylkeskommunene, kun utvide deres verktøykasse og slik sett skape mer fleksibilitet for oppgaveløsningen.

Lovforslaget innebærer en ny plikt for kommunene, fylkeskommunene og privatskolene til å dele informasjon om elevene, jf. punkt 2.6.3. Forslaget vil kunne medføre noe administrativt merarbeid i kommunene, fylkeskommunene og privatskolene. Innføringen av en plikt kan føre til mer administrativt arbeid i forbindelse med å vurdere potensielle saker. Dette vil medføre økt tids- og ressursbruk. Plikten vil innebære at skolen må ha dialog med eleven og foresatte i forkant av delingen, i tillegg til å dele informasjonen skriftlig eller muntlig med mottakerskolen. Dette vil medføre økt tids- og ressursbruk, men omfanget av merarbeid er usikkert og vil variere mellom ulike tilfeller.

Departementet legger likevel til grunn at det vil være få tilfeller hvor skolene må gjøre vurderinger, ettersom departementet har foreslått en høy terskel for deling av informasjon, jf. punkt 2.5.3. Det vil sannsynligvis kun unntaksvis være relevant for skoler å dele informasjon med ny skole. Som nevnt i punkt 2.6.3, kan en plikt også forhindre at kommunene bruker unødvendige administrative ressurser på å vurdere om informasjonen skal deles i de tilfellene vilkårene er oppfylt.

Departementet vil videre vise til at plikten kun relaterer seg til å dele informasjon skolen allerede besitter. Skolene vil ikke få nye plikter til å sette i gang undersøkelser før plikten oppfylles. Departementet mener for øvrig at dersom det må settes inn tiltak på ny skole som følge av den delte informasjonen, er dette ressursbruk som utløses av eksisterende plikter (som skolemiljøreglene), og ikke av dette lovforslaget. Lovforslaget pålegger ikke nye plikter for mottakerskolen.

Skoleeier har ansvar for å sørge for tilstrekkelig kompetanse i virksomheten til å kunne følge kravene som står i loven. Her vil ulike kommuner og skoler kunne ha ulike behov.

Departementet legger til grunn at forslaget om en ny plikt vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Det er imidlertid vanskelig å beregne hvor store konsekvensene vil bli. Konsekvensene vil sannsynligvis variere mellom ulike kommuner/skoler.

Departementet viser til at det i lovproposisjonen om ny opplæringslov, Prop. 57 L (2022–2023), står blant annet følgende i kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til plikten til å sørge for en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, en regel som går frem av opplæringsloven § 9-5:

I punkt 40 foreslår departementet å innføre ei plikt for fylkeskommunane til å sørgje for at elevane får ein trygg og god overgang frå grunnskolen til den vidaregåande opplæringa, og å innføre ei plikt for kommunane til å samarbeide med fylkeskommunane om overgangen. Forslaget vil innebere noko administrativt meirarbeid for kommunane og fylkeskommunane. Departementet anslår meirkostnaden for fylkeskommunane til om lag 10 millionar kroner, og det same for kommunane, totalt 20 millionar kroner. Anslaget svarer til kompensasjonen på 20 millionar kroner til kommunane i 2018 då det vart innført ei plikt for skolen til å samarbeide med barnehagen om overgangen til barna frå barnehagen til skolen og SFO (…).

Med utgangspunkt i forslagene og vurderingene i Prop. 57 L (2022–2023) – men at plikten til trygg og god overgang gjelder alle elever, mens forslaget om plikt til informasjonsdeling kun vil gjelde et fåtall elever, anslår departementet samlede merkostnader i størrelsesorden 6 mill. kroner for kommunene og fylkeskommunene – fordelt med 5 mill. kroner til kommunene og 1 mill. kroner til fylkeskommunene. Det legges til grunn at merkostnadene i offentlige skoler knyttet til den nye plikten, vil inngå i tilskuddsgrunnlaget til private skoler på sikt, og at private skoler ikke kompenseres særskilt. Kompensasjonen til kommunene og fylkeskommunene dekkes av departementet innenfor egen ramme.

10.2 Fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander

Lovforslaget om å innføre en regel som gir fylkeskommunene en utvidet mulighet til å bruke fjernundervisning i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger, innebærer et økt handlingsrom for fylkeskommunene, men gir ingen plikt til å ha slike tilbud og vil følgelig ikke automatisk ha økonomiske og administrative konsekvenser for fylkeskommunen. Forslaget følges derfor ikke opp med økte midler fra sentralt hold. Dersom fylkeskommunen velger å ha et opplæringstilbud i tråd med forslaget og dette medfører økte kostnader, er dette noe fylkeskommunene selv må dekke innenfor gjeldende rammer. Departementet bemerker til dette at det uansett ikke er uvanlig at fylkeskommune har en vifte av tilbud, som har varierende kostnad og innretning.

10.3 Skriftlig hovedmål ved videregående skoler

Forslaget om å endre opplæringsloven § 15-2 innebærer ikke nye plikter eller oppgaver for fylkeskommunene, men gir fylkeskommunen økt handlingsrom. Forslaget vil ikke ha negative økonomiske eller administrative konsekvenser for fylkeskommunene.

10.4 Hjemler for å behandle klager om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner i klagenemnd

I forbindelse med opprettelsen av klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning 1. januar 2026, ble de årlige kostnadene knyttet til nemnda, inkludert sekretariatsfunksjonen, anslått til om lag kr 3 500 000. Opprettelsen av nemnda vil føre til besparelser i departementet og underliggende virksomheter, og tiltaket vil finansieres innenfor Kunnskapsdepartementets budsjettrammer. Inkludert i kostnadene knyttet til klagenemnda er saksbehandling av klager over godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage. Flyttingen av saksbehandlingen av disse sakene fra departementet til klagenemnda vil ikke i seg selv føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom det er snakk om et fåtall saker, anslagsvis 10–15 saker i året.

10.5 Unntak fra krav om eget rettssubjekt for familiebarnehager

Tall fra BASIL viser at det per 15. desember 2024 var 307 familiebarnehager, hvorav 176 ikke var registrert som et aksjeselskap, delt ansvar eller ansvarlig selskap. Av disse 176 var det 14 familiebarnehager med ni barn og 18 familiebarnehager med ti barn. Lovforslaget vil medføre at en barnehage med ni barn kan tilby en barnehageplass til, uten at det påfører dem en plikt til å organisere seg som et selvstendig rettssubjekt. Det samme vil også gjelde for eksempel to familiebarnehager som samarbeider, hvor en gruppe har fem barn og en gruppe har fire barn i dag. Forslaget kan på denne måten medføre en liten økning i antall barnehageplasser.

10.6 Unntak fra forbudet mot annen virksomhet for barnehager med elever på første trinn i barnehagen

For barnehagene og privatskolene som omfattes av den foreslåtte reguleringen, innebærer forslaget at de kan fortsette med praksisen der elever som går første trinn i en privatskole mottar opplæring etter privatskoleloven i en barnehage. For myndighetene kan forslaget innebære en administrativ ulempe. Det kan bli mer krevende å føre tilsyn med barnehager som har skolevirksomhet i barnehagelokalene, og økt risiko for at regelbrudd ikke oppdages. Departementet vurderer at forslaget samlet sett ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, særlig begrunnet i at dette gjelder et fåtall barnehager.

10.7 Andre endringer

Forslagene om endringer i folkehøgskoleloven kapittel 4 og endringslov til barnehageloven § 14 b er av teknisk karakter og medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det samme gjelder endringene i opplæringsloven § 22-2.