3 Fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander

3.1 Bakgrunn

Det å ha en kvalifikasjon fra videregående opplæring har blitt en nødvendig forutsetning for å få en stabil tilknytning til det norske arbeidslivet. Med de utvidede rettighetene til videregående opplæring i den nye opplæringsloven, inkludert rett til opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og rett til yrkesfaglig rekvalifisering, er målet at alle som tar videregående opplæring blir kvalifisert til arbeid eller videre utdanning.

Utgangspunktet i den videregående skolen er at elevene skal få opplæring på den skolen de er tatt inn på, og at opplæringen gis av lærere som fysisk er til stede. For at så mange som mulig skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig at alle har tilgang til et variert og godt opplæringstilbud. Noen steder i Norge er dette vanskelig å få til innenfor dagens rammer, på grunn av store avstander og spredt befolking. Dette har Finnmark fylkeskommune beskrevet i søknader om og evalueringer av forsøket med LOSA-modellen. LOSA er forkortelse for «Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet», og er et pågående forsøk i Finnmark med tilbud for elever i distriktene som ønsker å gjennomføre videregående opplæring i sin hjemkommune i et yrkesfaglig utdanningsprogram.

I forsøket tas elevene inn på Nordkapp videregående skole, men opplæringen gis delvis som henholdsvis fjernundervisning (ved at elevene sitter i rom på skoler eller andre egnede lokaler i hjemkommunen sin og deltar i et virtuelt klasserom sammen med elevene i de andre kommunene), fellessamlinger på Nordkapp videregående skole og som praksis i lokale bedrifter. Organiseringen gjør at elevene kan bli boende i sin hjemkommune og ta en videregående opplæring som de selv er motivert for, fremfor å måtte flytte på hybel ved en videregående skole. For en del ville alternativet være ikke å søke seg til videregående opplæring, ettersom de ikke ønsker å flytte fra hjemstedet. For andre vil alternativet kanskje være å søke seg til et opplæringstilbud som finnes lokalt, men som de ikke egentlig ønsker. Det øker sjansen for frafall. I Finnmark er det lagt til rette for et opplæringstilbud i LOSA-modellen for elever i ni kommuner gjennom et forsøk der det er innvilget unntak fra regler i opplæringsloven.

Departementet ga i mai 2024 Utdanningsdirektoratet (Udir) i oppdrag å vurdere mulige regelendringer for å opprettholde og styrke et desentralisert variert videregående opplæringstilbud i områder med lav bosetting og store avstander (oppdrag 2024-009). Udir skulle i oppdraget særlig se hen til LOSA-forsøket. Udir ga i desember 2024 svar på oppdraget, hvor Udir anbefalte regelendringer som åpner for mer bruk av fjernundervisning slik at fylkeskommunen kan tilby opplæringsmodeller som LOSA eller lignende. Udirs utredning bidro med kunnskap til departementets høring i august 2025 av forslag om endringer i reglene om fjernundervisning i opplæringsloven. Forslaget i proposisjonen følger opp dette høringsforslaget.

3.2 Høringen

Forslaget ble sendt på høring 14. august 2025. Fristen for å komme med innspill var 7. november 2025. Høringen ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lånekassen

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Regelrådet

• Språkrådet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statped

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino

• Samisk videregående skole, Karasjok

• Universiteter og høyskoler

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Abelia – Forum for friskoler

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Blå Kors

• Elevorganisasjonen

• Elev- og lærlingombudene

• Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

• Fagforbundet

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

• Fagskolerådet

• Fellesorganisasjonen

• Forskerforbundet

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Handikappede Barns Foreldreforening

• Hovedorganisasjonen Virke

• Hørselshemmede barns organisasjon

• Hørselshemmedes Landsforbund

• Humanetisk forbund

• Institutt for samfunnsforskning

• Kristent Pedagogisk Forum

• KS

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• LO

• Lærernes Yrkesforbund

• Læringsmiljøsenteret

• Montessori Norge

• MOT

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• NHO

• Noregs mållag

• Norges Døveforbund

• Norges Handikapforbund

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

• Norsk Lektorlag

• Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

• Norske Kveners Forbund

• Norsk Målungdom

• Norske Samers Riksforbund

• Odin Stiftelsen

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 22-1

• Redd Barna

• Riksmålsforbundet

• Røde Kors

• Rådet for psykisk helse

• Rådgiverforum Norge

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• Steinerskoleforbundet

• Steinerskolenes foreldreforbund

• Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• UNIO

• Utdanningsforbundet

• YS

Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Nasjonalt fagskoleråd

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Utdanningsdirektoratet

• Akershus fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Finnmark fylkeskommune

• Innlandet fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Ungdommenes fylkesråd Akershus

• Vestland fylkeskommune

• Berlevåg kommune

• Båtsfjord kommune

• Gjøvikregionen interkommunale politiske råd

• Helgeland interkommunalt politiske råd

• Herøy kommunes ungdomsråd

• Lebesby kommune

• Lesja kommune

• Oslo kommune

• Sentralt Ungdomsråd i Oslo

• Bygghåndverk Norge

• Byggmesterforbundet Region Øst

• Delta

• Fleksibel utdanning Norge

• Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring

• KS

• NHO

• NHO Byggenæringen

• NHO Mat og Drikke

• Norsk Industri

• Norske Samers Riksforbund

• Opplæringskontorenes Landsforening

• Opplæringskontoret ytre Helgeland

• Oslo Håndverks- og Industriforening

• Rådgiverforum Norge

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• Skolenes landsforbund Finnmark fylkeslag

• Utdanningsforbundet

I tillegg har departementet fått høringsinnspill fra én privatperson.

Departementet har fått høringsinnspill uten merknader fra:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Språkrådet

• Statistisk sentralbyrå

• Universitetet i Tromsø

• Frøya kommune

• Kongsvinger kommune

• Porsgrunn kommune

• Sarpsborg kommune

• Troms fylkeskommune

• Lærernes Yrkesforbund

I tillegg har departementet fått høringsinnspill uten merknader fra én privatperson.

Synspunktene til høringsinstansene er omtalt i tilknytning til forslaget nedenfor. Innspillene fra høringsinstansene er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.

3.3 Gjeldende rett

Regler om fjernundervisning for elever i grunnskolen og videregående opplæring fremgår av opplæringsloven § 14-4. Det fremgår av første ledd at deler av opplæringen kan gis som fjernundervisning dersom det er gode grunner til det og det er trygt og pedagogisk forsvarlig. At deler av opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning, betyr at ikke hele opplæringen til en elev kan bli gjennomført som fjernundervisning. Avgrensningen er imidlertid ikke til hinder for at et helt fag blir gitt som fjernundervisning, for eksempel for å legge til rette for at elevene får større valgfrihet og kan velge fag skolene ellers ikke kunne tilbudt, så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt. Hva som ligger i kravet om gode grunner og trygt og pedagogisk forsvarlig, er presisert i andre og tredje punktum hvor det står: «At det må vere gode grunnar betyr at fordelane for elevane må vere større enn ulempene ved å gjennomføre opplæringa som fjernundervisning. Når det skal vurderast om det vil vere trygt og pedagogisk forsvarleg å gi delar av opplæringa som fjernundervisning, skal det mellom anna takast omsyn til elevane sitt høve til læring, utvikling, trivsel og sosial samkjensle».

Det fremgår av andre ledd at elevene skal få fjernundervisningen på skolen. Det er likevel to unntak fra dette. For det første kan en elev i grunnskolen eller i videregående opplæring i særlige tilfeller få fjernundervisningen andre steder enn på skolen. Et særlig tilfelle kan for eksempel være at en elev ikke kan komme på skolen på grunn av sykdom. For det andre kan elever i videregående skole også få unntak etter avtale med rektor. Om fjernundervisning skal bli gitt andre steder enn på skolen, må vurderes konkret for den enkelte eleven.

Det fremgår av tredje ledd at fjernundervisningen skal gjennomføres slik at elevene og lærerne kan kommunisere effektivt. Videre er det presisert at de tekniske løsningene som blir benyttet, må legge til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid.

Reglene om fjernundervisning var nye i opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024. I tillegg til beskrivelsen over viser departementet til redegjørelsen for reglene i forarbeidene til den nye loven, se Prop. 57 L (2022–2023) punkt 15 og merknadene til § 14-4.

3.4 Høringsforslaget

I høringen foreslo departementet å innføre regler som gir fylkeskommunen mulighet til på visse vilkår å tilby opplæring på vg1 og vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram, med bruk av fjernundervisning i mer enn bare deler av opplæringen. Muligheten skulle etter forslaget gjelde i områder med lav bosetting og store avstander, og det ble foreslått et krav om at fjernundervisningen må gis i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger. Forslaget innebar videre et unntak fra regelen om at fjernundervisning skal skje på skolen, da forslaget innebærer at fylkeskommunen kan la elevene motta fjernundervisning andre steder, så fremt opplæringen gis i egnede lokaler.

3.5 Høringsinstansenes syn

3.5.1 Innledning

43 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å innføre en regel om at fylkeskommunen kan tilby opplæring på vg1 og vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram, med utvidet mulighet for bruk av fjernundervisning.

33 høringsinstanser støtter forslaget helt eller delvis, blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Statsforvalteren i Trøndelag, Norske Samers Riksforbund (NSR), syv fylkeskommuner, seks kommuner (og kommunale samarbeidsorganer), KS, Opplæringskontorenes Landsforening, NHO, Delta, Skolelederforbundet, Norsk Industri, Bygghåndverk Norge og Fleksibel Utdanning Norge.

Fire høringsinstanser støtter ikke forslaget, inkludert Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Byggmesterforbundet Region Øst. Noen høringsinstanser har merknader, uten at de eksplisitt tar stilling til om de støtter forslaget eller ikke.

3.5.2 Mulighet for at større deler av opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning

Flere av de som støtter forslaget peker på at forslaget er viktig for å sikre et godt videregående opplæringstilbud i områder hvor dette i dag er vanskelig å få til. Finnmark fylkeskommune mener forslaget blant annet kan bidra til styrket gjennomføring og et likeverdig opplæringstilbud i hele landet. Delta har lignende innspill, og påpeker at forslaget er et viktig grep for å sikre rekruttering i hele landet, noe som er viktige perspektiver knyttet til regional kompetanseutvikling og livslang læring. Norske Samers Riksforbund er opptatt av at folk skal ha mulighet til å bo hjemme i sine områder, og mener forslaget vil være med på å styrke bolyst i områder som ikke er så tett befolket, og at forslaget er positivt for ungdom som ønsker å delta i tradisjonelle næringer som fiskeri og reindrift, og at man på den måten også sikrer rekruttering til disse næringene. Bygghåndverk Norge skriver i sitt innspill at

[f]orslaget vil bidra til at fylkeskommunens tilbud innenfor yrkesfag blir et reelt tilbud for elever bosatt i områder hvor avstand til skole nå er en barriere. Forslaget er fremtidsrettet i den forstand at ungdomskullene er fallende og det forventes videre befolkningsnedgang i distriktene. For bygghåndverksbedrifter og andre virksomheter innenfor yrkesfag i disse områdene vil de med dette, få styrket sine muligheter til å rekruttere lokal ungdom inn i arbeidslivet. Det vil bidra til å sikre bedriftene kvalifisert arbeidskraft, øke verdiskapningen og styrke lokalsamfunn.

KS understreker at dette er en viktig sak for de det gjelder, og skriver:

Erfaringene fra LOSA viser at det er behov for et opplæringstilbud som kan gis desentralt, og at lokale virksomheter ønsker å delta i det for å bidra til å utdanne fagarbeidere på steder hvor det ikke er grunnlag for å ha læresteder for videregående opplæring. Dette er derfor et viktig tilbud for å sikre muligheter for utdanning for elever og voksne fra hele landet. Dette er svært viktig i lys av de utfordringene landet står overfor med mangel på kompetanse og arbeidskraft, særlig i en del mindre distriktskommuner. KS mener man må ha tillitt til at kommuner, lokale skoleledere og lærere sørger for et pedagogisk godt tilbud, innenfor de rammene som foreslås. En lovfesting av tiltaket gir forutsigbarhet for slike tilbud og anerkjennelse til de som har utviklet dem.

NHO mener forslaget er et målrettet virkemiddel for å sikre et variert og desentralisert tilbud i fylker med lav bosetting og store avstander, og at modeller som LOSA gir ungdom mulighet til å bli boende i hjemkommunen og likevel ta den utdanningen de ønsker, samtidig som det styrker lokalsamfunnene og det regionale arbeidslivet. NHO peker samtidig på at LOSA-modellen er ressurskrevende, også for bedriftene, og at det er avgjørende med tett samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og det lokale arbeids- og næringslivet. Berlevåg kommune og Båtsfjord kommune er svært tilfredse med at LOSA-ordningen kan bli en fast ordning. Lebesby kommune har lignende innspill, og skriver blant annet:

Det er avgjørende for lokalsamfunnet at vi kan beholde våre flotte ungdommer hjemme så lenge som mulig, som viktige ressurser lokalt. Mange er heller ikke motivert til å reise bort og bo på hybel for å starte på videregående, og for disse elevene er LOSA et godt og relevant opplæringstilbud. Det som er ekstra positivt er at mange av LOSA-elevene kommer tilbake til kommunen og får lærlingplass i det lokale arbeidslivet.

IMDi peker på at forslaget er positivt også for de med innvandrerbakgrunn og mener forslaget legger til rette for spredt bosetting av flyktninger over hele landet, og bidrar til sosial inkludering, utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Innlandet fylkeskommune støtter forslaget, forutsatt klare minstestandarder for kvalitet, tilsyn og oppfølging av elevene og lærlingene. Gjøvikregionen interkommunale politiske råd, som støtter forslaget, anbefaler at departementet i merknadene viser til eksempler som Læringsfabrikken i Raufoss Industripark, hvor digital og praktisk opplæring kombineres på en måte som styrker kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen.

Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget, og mener det er mangelfullt utredet, samt at det ikke vil bidra til et bedre opplæringstilbud. De mener det er lite oppmerksomhet knyttet til kvalitet i opplæringen, og at det ikke gis noen beskrivelse av hva slags metodikk eller pedagogiske verktøy som er egnet i møtet med fjernundervisning. De mener også det er inkonsekvent at forslaget som tillater LOSA og lignende opplæringsordninger gir mer skjermbruk, mens regjeringen ellers vil ha mindre skjermbruk i opplæringen. Foreningen skriver også følgende:

Nytt lovverk åpner opp for at fjernundervisning kan brukes i mange fag og i hele fag. I ny opplæringslov har også kravene til å gjennomføre undervisningen som fjernundervisning blitt mer skjønnsbaserte. Utdanningsforbundet mener dette er uheldig og har tatt til orde for at større rom for skjønn vil legge til rette for at fjernundervisning ikke lenger begrenses til tilfeller der det er praktisk og pedagogisk nødvendig, men kan brukes som et sparetiltak. Å utvide adgangen til bruk av fjernundervisning i yrkesfagene, mener vi vil forsterke denne utviklingen. Konsekvensen kan bli at bruken av fjernundervisning uthules, og at både det yrkesfaglige opplæringstilbudet og elevenes rettigheter blir betydelig svekket.

Skolenes landsforbund støtter heller ikke forslaget. Forbundet støtter intensjonen i forslaget om at elevene i områder med lav bosetting og store avstander får mulighet til opplæring uten å måtte innta hybeltilværelse, men de mener det mangler helhetlige evalueringer av LOSA, og at ordningen derfor bør få fortsette, mens det gjøres en helhetlig evaluering slik at man sikrer at en eventuell lovendring ikke åpner for mer fleksibilitet enn hva som er nødvendig for denne gruppen. Byggmesterforbundet Region Øst støtter heller ikke forslaget. Forbundet er åpent for nye tanker om hvordan man kan nå frem til alle, men tror ikke LOSA eller lignende vil være en god erstatter for menneskelige relasjoner. Forbundet opplever i dag en økning av elever som ikke fullfører videregående skole, og elever som finner det utfordrende å treffe fremmede mennesker, og mener denne utviklingen vil kunne forsterkes om man skal ha undervisningen uten å forlate hjemmet.

Enkelte høringsinstanser har merknader, uten at de eksplisitt tar stilling til om de støtter forslaget eller ikke. Oslo kommune er en av disse, og kommunen peker på at forslaget har liten relevans for deres innbyggere, men at kommunen ikke har innvendinger mot forslaget. Oslo Håndverks- og Industriforening tar heller ikke direkte stilling til forslaget, men peker på at modeller som LOSA ikke må bli et «enkelt alternativ» som svekker yrkesopplæring eller brukes som argument til å legge ned lokale yrkesskoler. Foreningen peker videre på at en ordning med fjernundervisning må være et positivt tillegg til yrkeslinjene i skole, som de opplever allerede brenner på sparebluss i forhold til de fagarbeiderne landet trenger.

Nordland fylkeskommune understreker at fylkeskommunene selv må definere hvor, hvordan og hvorvidt den foreslåtte regelen om fjernundervisning skal brukes.

Noen av høringsinstansene har gitt særskilte innspill til de enkelte delene av forslaget, som redegjøres for i det følgende.

3.5.3 Mer fjernundervisning kan kun gis i områder med lav bosetting og store avstander

Når det gjelder forslaget om at unntaket kun kan brukes i områder med lav bosetting og store avstander, er det enkelte høringsinstanser som ønsker tydeligere informasjon om hva dette i praksis vil si. Utdanningsforbundet mener at en vag beskrivelse gir stort rom for tolkning og åpner for at mange fylkeskommuner vil ta i bruk fjernundervisning uten at det nødvendigvis er til elevenes beste. Forbundet er bekymret for at økonomiske hensyn kan påvirke tolkningen og omfanget av fjernundervisning uten en tydeligere presisering. Oslo Håndverks- og Industriforening peker på at forslaget gir fylkeskommunene rom for skjønn om hvorvidt området faller inn under unntaket, og stiller spørsmål ved hvordan man sikrer en nasjonal standard slik at elever med like utfordringer ikke får ulikt tilbud avhengig av hvor i landet de bor. Byggmesterforbundet Region Øst har lignende innspill.

Opplæringskontorenes Landsforening ønsker at regelen ikke bare blir begrenset til områder med lav bosetting og store avstander, men at flere grupper bør omfattes av ordningen, blant annet elever/lærlinger i områder det ikke finnes tilbud innen spesifikke fagområder. Foreningen mener i den anledning at fjernundervisning, kombinert med lokale lærebedrifter og tett oppfølging, kan være et effektivt virkemiddel for å gi flere ungdommer mulighet til å fullføre videregående opplæring, uavhengig av bosted og arbeid- og livssituasjon.

NHO Byggenæringen mener det bør vurderes å i første omgang begrense regelen til å gjelde kommuner med sentralitetsindeks 5 og 6, som de mener kan bidra til at tiltaket treffer mer målrettet. Videre skriver de at det som et minimum bør medfølge en veileder til reglene som tydeliggjør intensjon.

3.5.4 Fjernundervisningen må gis i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger

Flere av de som støtter forslaget generelt uttaler eksplisitt at de er enige i kravet om at fjernundervisningen skal gis i kombinasjon med praksis.

Flere av høringsinstansene mener praksisen må være i en godkjent lærebedrift, blant annet Gjøvikregionen interkommunale politiske råd, Oslo Håndverks- og Industriforening og Vestland fylkeskommune. Innlandet fylkeskommune er av samme oppfatning og mener at et slikt krav vil sikre at praksisopplæringen holder et faglig og pedagogisk nivå som er i tråd med nasjonale standarder. Utdanningsforbundet mener det er større fare for at den praktiske opplæringen i bedrift kan bli tilfeldig og personavhengig uten et krav om at praksisen skjer i en godkjent lærebedrift. Forbundet mener erfaringer fra faget YFF (yrkesfaglig fordypning) viser at mange av bedriftene som ikke er godkjente lærebedrifter har liten erfaring og kunnskap om elever og at det er store ulikheter i hvordan bedriftene tar imot dem. Foreningen peker videre på at praksis i en godkjent lærebedrift også kan åpne for senere læreplass i bedriften.

Nordland fylkeskommune mener det bør settes krav om at praksis fortrinnsvis må gjennomføres i en godkjent lærebedrift.

Delta og Nasjonalt fagskoleråd har likelydende innspill om at det å ikke stille krav om at praksisen gjennomføres i en godkjent lærebedrift gir en mer fleksibel regel, men de gir samtidig uttrykk for at dette kan gi en viss risiko for at opplæringen ikke gjennomføres med samme kvalitet som om det er et slikt krav. De understreker derfor begge at dersom forslaget blir vedtatt, må fylkeskommunen og faglærerne ha et tydelig ansvar for å kvalitetssikre praksisstedene og følge opp elevene tett. Bygghåndverk Norge anbefaler at man i størst mulig grad legger praksis til godkjente lærebedrifter, men deler samtidig departementets vurdering om at dette kan snevre inn unntaksregelens anvendelsesområde, og organisasjonen mener derfor at det i særlige tilfeller bør åpnes for at praksisen ikke må være i godkjent lærebedrift.

Norske Samers Riksforbund støtter at det ikke oppstilles et krav om at praksisen må være i en godkjent lærebedrift. Det samme gjør Lebesby kommune, som peker på at det er fylkeskommunen som uansett vil ha ansvaret for elevene, og dermed vil sikre kvaliteten på praksisen. Kommunen peker videre på at erfaring viser at elevene ofte har praksis hos flere bedrifter, hvor noen er godkjente lærebedrifter og andre ikke, noe som til sammen utgjør en verdifull og variert erfaring for elevene.

I etterkant av høringen ba departementet Finnmark fylkeskommune om å redegjøre for hvilke bedrifter de bruker i sin LOSA-modell. Fylkeskommunen opplyste at mange av samarbeidsbedriftene er godkjente lærebedrifter, men ikke alle. Fylkeskommunen påpekte at de ikke har stilt dette som et krav, da det heller ikke er et krav om at praksisen i den ordinære videregående opplæringen på yrkesfaglige utdanningsprogram gjennomføres i godkjente lærebedrifter. Fylkeskommunen påpekte videre at et slikt krav kan være hemmende for utplasseringen av elever i praksis, da det på små steder i fylket er begrenset med godkjente lærebedrifter. Fylkeskommunen påpekte at det viktigste er at de har systematisk og god oppfølging med bedriftene og elevene. Dette uavhengig av om bedriftene er lærebedrifter eller ikke. Fylkeskommunen opplyste at de kun har gode erfaringer med praksisen i Finnmark, noe de ser på skoleresultatene og andre tilbakemeldinger over flere år.

Flere høringsinstanser støtter eksplisitt eller implisitt kravet om at fjernundervisningen må gis i kombinasjon med jevnlige fysiske samlinger. Norske Samers Riksforbund støtter et slikt krav, under henvisning til at det er viktig å bygge gode relasjoner med dem man over tid skal samarbeide med via en skjerm, slik at man har bedre sosiale forutsetninger for å kunne lære. Norsk Industri støtter også dette kravet, og peker på at det er avgjørende at elevene får et godt læringsmiljø også når opplæringen skjer utenfor den ordinære skolearenaen.

Oslo Håndverks- og Industriforening spør hvordan departementet vil sikre at antallet og kvaliteten på de fysiske samlingene er tilstrekkelige for sosial tilknytning, veiledning og pedagogisk oppfølging.

Utdanningsforbundet er skeptiske til kravet, både fordi de mener at fire samlinger i løpet av et skoleår er for lite, men også fordi minstestandarden er veiledende og lite forpliktende. Videre skriver forbundet:

Når lengden på fellessamlingene heller ikke er fastsatt i antall dager, blir uthulingen av kravet om fysisk tilstedeværende opplæring svært omfattende. Utdanningsforbundet mener at antallet samlinger må presiseres i tydeligere, og at samlingene må være hyppigere enn fire ganger i året. Videre må det stilles krav til at samlingene skal være godt organiserte med nødvendig dekning av reise og opphold. Det er sannsynlig at elevgruppene som mottar fjernundervisning mange steder blir svært små, og neppe vil oppfylle kravet om at elevene skal tilhøre en gruppe eller klasse. Udir mener dette skaper behov for hyppigere fysiske samlinger, et poeng som departementet ikke kommenterer.

Nordland fylkeskommune peker på både fordeler og ulemper ved en fjernundervisningsmodell og skriver:

Det er lett å tenke at digital undervisning fører til mer frafall. Tall fra utdanningsdirektoratet om frafall under koronaepidemien, der digital undervisning var regelen, viser imidlertid at færre sluttet i løpet av skoleåret, flere besto alle fagene på trinnet sitt, og flere har hatt direkte progresjon fra ett trinn til det neste. Samtidig er det særs viktig at elevens rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring blir sikret. Dette kan bli vanskelig å få til, når elevene møtes fysisk bare fem- seks uker i året. Gode veiledere i kommuner og bedrift kan bøte på noe, men det må stilles høye krav til faglærernes pedagogiske og didaktiske kompetanse i det digitale klasserommet. Det må også legges spesiell vekt på klasseledelse og bygging av et godt læringsmiljø slik at elevene føler tilhørighet. Her må de videregående skolene ha en viktig rolle som koordinatorer.

3.5.5 Unntak fra kravet om at elevene skal få fjernundervisningen på skolen

Når det gjelder den delen av forslaget som innebærer at fylkeskommunen kan gjøre uttak fra reglene om at fjernundervisningen skal skje på skolen, såfremt opplæringen gis i egnede lokaler, stiller Oslo Håndverks- og Industriforening spørsmål om hva slags kriterier for egnethet som vurderes, og hvordan det sikres at disse rommene faktisk har tilstrekkelig pedagogisk og sosial funksjon (inkludert nettverk, lærersynkronisering og elevsamhandling). Foreningen spør om det vil bli lagt føringer om minimum standard (f.eks. utstyr, ansatte på stedet, fasiliteter) for slike lokaler. NHO Mat og Drikke er enig i unntaket, så fremt «egnede lokaler» gir likeverdige rammer med teknisk utstyr og støttefunksjoner. Bygghåndverk Norge og NHO har lignende innspill.

3.5.6 Andre innspill

Få høringsinstanser har uttalt seg om det er behov for unntak fra de andre vilkårene for fjernundervisning. Statsforvalteren i Trøndelag mener kravet om at fjernundervisningen skal gjennomføres slik at elevene og læreren kan kommunisere effektivt kan være et hinder for å få til ulike måter å organisere opplæringen på, og med det snevre inn muligheten til et bredt tilbud. Statsforvalteren skriver videre at det avgjørende bør være om tilbudet er forsvarlig, og at det må være mulig å motta opplæring når det er helg, så fremt det er forsvarlig.

Innlandet fylkeskommune, NHO og NHO Mat og drikke støtter departementets vurdering om at det ikke er behov for endringer i inntaksreglene. Ingen høringsinstanser har meldt om at det er behov for endringer i inntaksreglene eller andre regler for å ivareta høringsforslaget.

Berlevåg kommune, Båtsfjord kommune og Lebesby kommune, som alle støtter forslaget, ønsker at regelforslaget også skal gjelde for studieforberedende utdanningsprogram. Lebesby kommune mener at det vil styrke de lokale videregående filialene og at flere elever dermed vil ha mulighet til å starte sin videregående opplæring på hjemplassen. De andre to kommunene mener høringsforslagets begrunnelse treffer godt også for de studieforberedende utdanningsprogrammene.

Oslo Håndverks- og Industriforening stiller spørsmål om det vil bli etablert nasjonale evalueringsrammer eller indikatorer for å vurdere effekten av ordningen, med tanke på gjennomføring, læringsutbytte og elevtrivsel. NHO Byggenæringen har lignende innspill, og ber om at effekten av forskriftsendringen evalueres etter en gitt periode, med tanke på om endringen har bidratt til økt tilgang på lærlinger og fagarbeidere.

Rådgiverforum Norge stiller spørsmål ved hvordan rettighetene til rådgivning i §§ 16-1 og 16-2 i opplæringsloven vil bli ivaretatt når elevene kan få fjernundervisning i hele opplæringstilbudet.

Ungdommenes fylkesråd Akershus mener det er viktig at økonomiske forhold knyttet til reise og opphold ved fysiske samlinger blir vurdert og ivaretatt, slik at ordningen blir reelt likeverdig og sosialt bærekraftig. NHO har lignende innspill, og peker på at det i tillegg til reisekostnader må sikres tilstrekkelig finansiering til utstyr, lærerdekning og kompetanseutvikling av lærere slik at lærerne kan få god opplæring i fjernpedagogikk og i vurdering av praktiske fag på avstand. NHO mener videre at det må etableres langsiktige samarbeidsavtaler med arbeidslivet, med tydelige roller og forventninger, slik at praksis blir et likeverdig supplement til opplæringen på skolen.

Nordland fylkeskommune viser til at fylkeskommunen la ned LOSA i fylket i 2013, blant annet på grunnlag av økonomi. Fylkeskommunen forventer at forslaget følges opp av midler i form av tilskudd fra sentralt hold. Enkelte høringsinstanser peker på at det er viktig at et opplæringstilbud i tråd med høringsforslaget prioriteres med midler og ressurser, uten at det fra alle høringsinstansene er tydeliggjort om det er ment en prioritering fra fylkeskommunen innenfor gjeldende budsjettramme, eller om det er ønskelig å øke rammetilskuddet.

3.6 Departementets vurderinger

3.6.1 Innledning

Det er et mål for regjeringen at man skal kunne bo og leve i hele landet, noe som forutsetter at tjenester som barnehager, skoler og helsetjenester er i nærheten av der folk bor. For å utnytte mulighetene i områder med store avstander og spredt befolkning, må befolkningsnedgang snus til befolkningsvekst. I Utsynsmeldingen (Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge), punkt 5.4) er ett av regjeringens tiltak å «vurdere om det er behov for tiltak for å øke fullføringsgraden for videregåendeelever i Nord-Norge, herunder om det er tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket for videregående opplæring til å ivareta ulike regionale behov, for eksempel i fylkeskommuner med liten ungdomsbefolkning og store avstander». Det vises også til Prop. 57 L (2022–2023) punkt 2.2 hvor det fremgår at «[d]epartementet ønskjer å styrkje breidda i den offentlege fellesskolen for å sikre at han er så variert og god at det er mogleg for alle elevar å finne seg til rette.». Departementet mener at LOSA-modellen og modeller som ligner på LOSA med utstrakt bruk av opplæring i bedrift/virksomhet og fjernundervisning nettopp kan bidra til å opprettholde og styrke et desentralisert variert videregående opplæringstilbud i områder med lav bosetting og store avstander. LOSA-modellen er en forsøksordning med gode resultater, som bidrar til at unge kan bo hjemme lenger og samtidig ta videregående opplæring. LOSA kan ikke videreføres på permanent basis uten endringer i reglene om fjernundervisning. Departementet foreslår derfor regelendringer som kan gjøre LOSA, eller ordninger som ligner LOSA, til permanente ordninger.

3.6.2 Mulighet for at større deler av opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning

Departementet foreslår endringer i opplæringsloven § 14-4 om fjernundervisning, ved å innføre et nytt fjerde ledd som gir fylkeskommunene en utvidet mulighet til å bruke fjernundervisning på vg1 og vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander. Forslaget er i tråd med høringsforslaget.

Forslaget kan etter departementets mening bidra til å sikre et reelt og variert opplæringstilbud for elever i hele landet, øke fullføringsgraden i videregående opplæring, hindre fraflytting i distriktene og styrke rekrutteringen til næringer i distriktene, noe som støttes av mange høringsinstanser.

Departementet er ikke enig i innspillene fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund om at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet. Et av de sentrale kunnskapsgrunnlagene er LOSA-forsøket som har pågått i mange år, med påfølgende evalueringer. Den første gangen LOSA ble evaluert var tilbake i 2005. Forslaget baserer seg i stor grad på en utredning fra Utdanningsdirektoratet etter oppdrag fra departementet, hvor Udir anbefalte regelendringer som muliggjør opplæringsmodeller som LOSA og lignende. Oppdraget er nærmere beskrevet i punkt 3.1 om bakgrunn. Departementet peker også på at forslaget i stor grad forholder seg til de allerede foreliggende kravene til fjernundervisning, som ble grundig vurdert i forarbeidene til opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, se Prop. 57 L (2022–2023) punkt 15. Som for alle nye regler, vil departementet følge med på hvordan de nye reglene mottas og implementeres.

LOSA-modellen innebærer at en stor del av opplæringen gjennomføres som fjernundervisning. For at opplæringsordninger som LOSA og lignende skal kunne bli en fast ordning foreslår departementet unntak fra kravet i § 14-4 om at kun «delar av opplæringa» kan gis som fjernundervisning. Departementet mener at det er gode grunner til at opplæringen som utgangspunkt skal gis på den skolen eleven er tatt inn på, og at adgangen til fjernundervisning er begrenset. Det er imidlertid hensiktsmessig å gjøre enkelte justeringer i reglene for å kunne sikre et godt og variert opplæringstilbud i hele landet, for eksempel slik det gjøres gjennom LOSA-modellen i Finnmark. Departementet mener det er forsvarlig å tillate unntak fra kravet om at kun deler av opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning. Departementet gjør også oppmerksom på at det foreslåtte unntaket er begrenset til å gjelde yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 og vg2.

Når det gjelder høringsinnspillene om at mer fjernundervisning kan gå ut over kvaliteten på opplæringen, gjør departementet oppmerksom på at adgangen til å tilby mer fjernundervisning må ses i sammenheng med de øvrige vilkårene og kravene som vurderes under, inkludert kravene om at fjernundervisningen må gis i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger. Opplæringen er ellers underlagt alle de samme kvalitetskrav som opplæring i ordinære tilbud. Departementet mener at reglene totalt sett vil sikre elevene opplæring med god kvalitet. Departementet viser også til at evalueringen av LOSA-forsøket i Finnmark viser at deltakerne i forsøksmodellen ikke oppnår dårligere resultater enn elevene i ordinære opplæringstilbud.

Departementet mener at forslaget ikke åpner for mer fleksibilitet enn det som er nødvendig. Departementet bemerker at fylkeskommunen må forholde seg til de rammene som ligger i den foreslåtte regelen, og departementet har tillit til at fylkeskommunen innenfor disse rammene vil gjøre gode vurderinger. Departementet er enig med Nordland fylkeskommune i at fylkeskommunene selv må definere hvor, hvordan og hvorvidt unntaket om fjernundervisning skal brukes, da det er fylkeskommunen som kjenner elevgruppen og de lokale forholdene, og som innenfor vilkårene som er foreslått er nærmest til å vurdere om det er ønskelig og nødvendig å ha et opplæringstilbud i tråd med forslaget.

Departementet kan vanskelig se at forslaget vil gi fylkeskommunene noe insentiv til å velge et fjernundervisningstilbud av økonomiske årsaker, slik Utdanningsforbundet har spilt inn som en risiko. De samlede kravene i forslaget vil gjøre at fylkeskommunen må ha et opplæringstilbud som sikrer en totalitet med faglig kvalitet i fokus. Departementet viser også til at Finnmark fylkeskommune i tidligere innspill har opplyst at LOSA-modellen innebærer en merkostnad sammenlignet med ordinære opplæringstilbud, men at fylkeskommunen ser så mange positive samfunnsøkonomiske virkninger av modellen lokalt, både på kort og lang sikt, at dette veier opp for kostnadene. Departementet viser også til at Nordland fylkeskommune har spilt inn at de la ned sitt LOSA-tilbud for flere år siden, blant annet på grunn av kostnadene.

Når det gjelder innspillet om at høringen ikke gir noen beskrivelse av hva slags metodikk eller pedagogiske verktøy som er egnet i møtet med fjernundervisning, bemerker departementet at det kun gjøres unntak fra enkelte av dagens krav for å kunne benytte fjernundervisning. Vilkårene i reglene om fjernundervisning om at fjernundervisningen skal være trygg og pedagogisk forsvarlig, gjennomføres slik at elevene og læreren kan kommunisere effektivt, og at de tekniske løsningene legger til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid, må fremdeles være oppfylt. Innholdet i disse vilkårene ble det grundig redegjort for i punkt 15.5 i Prop. 57 L (2022–2023) om forslag til ny opplæringslov.

Når det gjelder innspillet om at det fremstår inkonsekvent at departementet foreslår regelendringer som tillater mer fjernundervisning, samtidig som regjeringen ellers vil ha mindre skjermbruk i opplæringen, kan departementet vanskelig se at dette innebærer reelle motsetninger. Forslaget innebærer at elever i videregående opplæring, begrenset til elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 og vg2, der hvor øvrige vilkår er til stede, i større grad enn i dag kan få opplæringen som fjernundervisning. Dette er et målrettet og begrenset unntak, hvor skjermelementet er en nødvendighet for å kunne gjennomføre fjernundervisningen. Elever i videregående opplæring har i dag i de fleste tilfeller en egen digital enhet som benyttes i opplæringen selv om elevene deltar fysisk.

3.6.3 Mer fjernundervisning kan kun gis i områder med lav bosetting og store avstander

Departementet foreslår at adgangen til å benytte mer fjernundervisning bare kan brukes i områder med lav bosetting og store avstander. Forslaget er i tråd med høringsforslaget. En rekke høringsinstanser er enig i at dette er en hensiktsmessig avgrensning, og at forslaget vil kunne ivareta elever i distriktene på en bedre måte enn i dag, og bidra til styrket gjennomføring og et likeverdig opplæringstilbud for elever i hele landet. Departementet viser ellers til de generelle vurderingene innledningsvis over.

Enkelte høringsinstanser mener det må gis tydeligere signaler på hva vilkåret om lav bosetting og store avstander innebærer. Hva som er lav bosetting og store avstander vil bero på en lovbundet skjønnsmessig vurdering, hvor fylkeskommunen blant annet må se hen til at den nye muligheten skal ivareta et behov for å opprettholde og styrke et desentralisert variert videregående opplæringstilbud. Et moment i vurderingen av vilkåret lav bosetting vil kunne være om det er så lav og spredt befolkning at det vil være vanskelig for fylkeskommunen å kunne etablere et godt og variert videregående opplæringstilbud med bærekraftig drift over tid. Det vil også kunne være relevant å se hen til om kommunen eller regionen har befolkningsnedgang, selv om fraflytting i seg selv ikke kan få avgjørende betydning for vurderingen av om det er lav bosetting. Når det gjelder vilkåret store avstander, kan et moment i vurderingen være om elever vil ha rett på borteboerstipend dersom de går i et ordinært tilbud. Elever kan i dag få borteboerstipend blant annet hvis man bruker mer enn tre timer om dagen på reise mellom hjem og skole, eller dersom avstanden mellom hjem og skole er 40 km eller mer, jf. forskrift om utdanningsstøtte § 51. De to vilkårene lav bosetting og store avstander må imidlertid ses i sammenheng. Fylkeskommunene organiserer seg ulikt, og fylkeskommunens dimensjonering kan innebære at det i noen kommuner eller regioner for eksempel er bedre tilgang på studieforberedende enn yrkesfaglige utdanningsprogram. Forslaget er ikke til hinder for at vilkårene er oppfylt selv om det for eksempel finnes studieforberedende utdanningsprogram i umiddelbar tilgjengelighet for elevene.

Til innspillet om å i første omgang begrense forslaget til kommuner med særskilte sentralitetsindekser, bemerker departementet at det ikke er ønskelig å begrense utvidelsen av den foreslåtte regelen til særskilte definerte områder i Norge, men at det er vilkårene om lav bosetting og store avstander som skal være førende. Videre er videregående opplæring et fylkeskommunalt og ikke kommunalt ansvar, og det finnes ikke noen sentralitetsindeks for fylkeskommuner. Fylkeskommuner kan bestå av kommuner både med høy og lav score på sentralitetsindeksen og det vil være krevende å etablere et opplæringstilbud som kun gjelder for personer bosatt i visse kommuner i fylket. Selv om enkelte fylkeskommuner i praksis vil ha bedre forutsetninger for å kunne oppfylle vilkårene, noe sentralitetsindeksen vil kunne gi en indikasjon på, er det ønskelig at den foreslåtte regelen i prinsippet skal kunne gjelde på lik linje for hele landet, der store avstander og liten befolkning er til hinder for å kunne gi alle elever et godt yrkesfaglig videregående opplæringstilbud. Dette er også viktig ut fra likebehandlingsprinsippet.

3.6.4 Fjernundervisningen må gis i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger

Departementet foreslår at den aktuelle fjernundervisningen på yrkesfaglig utdanningsprogram på vg1 og vg2 må inngå i et opplæringstilbud som også inneholder to andre elementer, nemlig (1) jevnlige fysiske samlinger og (2) praksis, og uten nærmere detaljerte krav til praksisen, utover rammene som allerede foreligger for praksisopplæring. Forslaget er i tråd med høringsforslaget.

Kravet om jevnlige fysiske samlinger vil sikre at det er en fysisk samhandling mellom fjernundervisningslæreren og elevene, i tråd med LOSA-modellen, noe som er særlig viktig siden forslaget til endring av § 14-4 vil tillate at mer enn kun deler av opplæringen kan gis som fjernundervisning. De aller fleste som har uttalt seg støtter et slikt krav. Hva som oppfyller kravet til jevnlig, må vurderes konkret, og vil kunne variere ut ifra blant annet hvor mange elever som fysisk er til stede i det daglige fjernundervisningstilbudet og opplæringstilbudet ellers. Dersom det er få elever som møtes daglig i et fjernundervisningstilbud, kan dette indikere at det er behov for hyppigere fysiske samlinger enn i andre fjernundervisningstilbud med flere elever som fysisk sitter samlet. Departementet mener, i tråd med vurderingene i høringen, at en veiledende minstestandard kan være rundt fire samlinger i året med én skoleukes varighet for hver samling. Antall samlinger må ses i sammenheng med lengden på samlingene. Det å øke lengden på samlingene kan redusere behovet for antall samlinger. Dette blir en del av den skjønnsmessige vurderingen fylkeskommunen må gjøre.

Departementet er ikke enig med de høringsinstansene som mener det bør være tydeligere og strengere krav enn det som ble skissert i høringen. Regelen bør være fleksibel nok til å kunne muliggjøre opplæringsordninger med ulike innretninger, og som rommer ulike grupper av elever med ulik størrelse. De skjønnsmessige rammene er etter departementets vurdering tydelige nok til at fylkeskommunene må sikre et minimum av fysisk samhandling som vil bidra til at opplæringen totalt sett er forsvarlig, også sett i sammenheng med at det er en rekke andre regler som gir rammer for hvordan opplæringen skal organiseres.

Når det gjelder kravet om praksis, gjør departementet innledningsvis oppmerksom på at begrepet i denne sammenheng innebærer at elevene utplasseres i en bedrift, men at fylkeskommunen fremdeles har fullt ansvar for elevene. Dette kan for eksempel sammenlignes med dagens organisering av faget yrkesfaglig fordypning (YFF), som også inneholder praksis. Ordningen må ikke forveksles med avtale om læretid i bedrift etter reglene i opplæringsloven kapittel 7, hvor bedriften har arbeidsgiveransvar for lærlingen og det derfor stilles krav om at bedriften skal være godkjent som lærebedrift.

Utdanningsdirektoratet foreslo i sin utredning et krav om at praksisen måtte være i en godkjent lærebedrift, og begrunnet dette blant annet med at det er viktig for elevenes motivasjon at en periode i praksis i bedriften kan gi dem læreplass senere. I høringen foreslo departementet imidlertid ikke å detaljregulere nærmere krav til praksisen.

Høringsinstansene er noe delt i synet på om det bør kreves at praksisen gis i en godkjent lærebedrift. Enkelte av de som mener det bør være et slikt krav, mener dette kan sikre at praksisopplæringen holder et faglig og pedagogisk nivå som er i tråd med nasjonale standarder. Departementet er i utgangspunktet enig i at et slikt krav kan bidra til å sikre kvalitet i opplæringen. Departementet kan likevel ikke se at et slikt krav er en forutsetning for god faglig kvalitet på opplæringen, blant annet sett i sammenheng med at det i dag ikke stilles noe slikt krav til praksis i YFF. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig eller forholdsmessig å stille krav om lærebedrift der bedriften ikke skal ha arbeidsgiveransvar for elevene, og vil vise til at modellen som her foreslås innebærer at fylkeskommunen skal ha et helhetlig ansvar for elevene, både når de er i praksis og når de deltar på samlinger. At fylkeskommunen har ansvar for elevene, vil innebære at fylkeskommunen uansett vil ha ansvaret for at den praksisen som tilbys er av god kvalitet. Departementet mener at det vil være liten risiko for at fylkeskommunen vil utplassere elever på steder som ikke har den kvaliteten og de egenskapene som trengs for at fylkeskommunen skal ivareta sine plikter etter opplæringsloven. Det vil være i fylkeskommunens egeninteresse at praksisen er av god kvalitet slik at elevene har mulighet til å fullføre videregående opplæring. Departementets vurdering er i tråd med innspillet fra Finnmark fylkeskommune om at det viktigste er at fylkeskommunen har systematisk og god oppfølging med bedriftene og elevene, uavhengig av om praksisen gjennomføres ved lærebedrifter eller ikke.

Når det gjelder høringsinnspillet om at erfaringer fra faget YFF viser at mange av bedriftene som ikke er godkjente lærebedrifter har liten erfaring og kunnskap om elever og at det er store ulikheter i hvordan bedriftene tar imot dem, mener departementet at dette kan håndteres med god veiledning og erfaringsutvekslinger mellom fylkeskommunene, fremfor strengere krav. Det er ikke planlagt å innføre et krav om at praksis i fag i den alminnelige opplæringen i videregående opplæring må gjennomføres i godkjente lærebedrifter. Et slikt krav knyttet til praksisen ved bruk av den her foreslåtte muligheten til utvidet bruk av fjernundervisning, ville således bryte med de alminnelige kravene til praksis i den videregående opplæringen, og innebære en strengere regulering. Dette er noe også Finnmark fylkeskommune trekker frem i sitt innspill.

Videre er det usikkert om det finnes tilstrekkelig med tilgjengelige godkjente lærebedrifter i områder hvor det er aktuelt for elever å være med i et opplæringstilbud som LOSA. Ingen av høringsinstansene har godtgjort at et slikt krav vil være praktisk gjennomførbart. Finnmark fylkeskommune har opplyst at de ikke har et krav om at praksisen i LOSA-modellen må gjennomføres i en godkjent lærebedrift, nettopp fordi det vil være hemmende for utplasseringen av elever å stille et slikt krav, da det på de små stedene i fylket er begrenset med godkjente lærebedrifter. Selv om praksis i en godkjent lærebedrift kan gjøre at elevene blir kjent med bedriften og omvendt, og dermed være en døråpner for senere læreplass i den samme bedriften, vil et krav om at praksis må gjennomføres i en godkjent lærebedrift snevre inn fylkeskommunens muligheter til å få et tilbud med utvidet bruk av fjernundervisning og praksis på beina. Man kan tenke seg også andre aktuelle praksissteder, for eksempel i en kommune, en organisasjon eller en bedrift som ikke er godkjent som lærebedrift. Departementet vil igjen understreke at det uansett vil være fylkeskommunen som har ansvaret for opplæringen som elevene får i praksisen. Det at praksisen ikke må være i en godkjent lærebedrift vil dermed gi en fleksibel regel, samtidig som kvaliteten på opplæringen vil ivaretas ved at fylkeskommunen uansett må sikre at opplæringen er i tråd med rammene i opplæringsloven. De fylkeskommunene som ønsker å legge praksisen til godkjente lærebedrifter, kan følgelig gjøre dette innenfor den fleksibiliteten som ligger i forslaget.

3.6.5 Unntak fra kravet om at elevene skal få fjernundervisningen på skolen

Departementet viser til at utgangspunktet etter dagens regler er at fjernundervisning skal mottas «på skolen», jf. opplæringsloven § 14-4 andre ledd. Dette innebærer at elever som mottar fjernundervisning som utgangspunkt skal sitte i et klasserom på den videregående skolen eleven er tatt inn på når eleven mottar fjernundervisningen. Dette følger blant annet av ordlyden, som angir «skolen» i bestemt form. Slik forståelse er også naturlig i lys av at begrunnelsen for kravet blant annet er å legge til rette for at elevene skal få oppfylt retten til et trygt og godt skolemiljø og mulighet for sosial tilhørighet, jf. Prop. 57 L (2022–2023), punkt 15.5.8. For å legge til rette for elever som deltar i utdanningstilbud som LOSA-modellen eller lignende, må det fastsettes et unntak, siden LOSA-modellen innebærer at elevene mottar fjernundervisningen på vg1 og vg2 på lokale grunnskoler eller andre egnede lokaler. Departementet foreslår derfor, i tråd med høringsforslaget, at fjernundervisningen på nærmere angitte vilkår kan gis andre steder. Departementet vil understreke at fjernundervisning ikke handler om at elevene skal sitte alene hjemme og følge opplæringen på sin egen PC, men motta fjernundervisning sammen med andre elever i egnede lokaler.

For å sikre at fylkeskommunen har gjort en overveid vurdering av hvor fjernundervisningen skal mottas når dette ikke er på den skolen eleven er tatt inn på, foreslår departementet i tråd med høringsforslaget, at det stilles krav om at fjernundervisningen foregår i egnede lokaler. Dette er et skjønnsmessig vilkår, som ikke er ment å skulle praktiseres veldig strengt. Egnede lokaler kan for eksempel være en lokal skole eller andre lokaler kommunen eller fylkeskommunen disponerer som er egnet for opplæringsvirksomhet og som kan være samlende for de elevene som deltar i et fjernundervisningstilbud som ikke gis på skolen der elevene er tatt inn.

Når det gjelder høringsinstansene som stiller spørsmål ved hvordan det skal sikres at undervisningslokalene og det tekniske utstyret faktisk har tilstrekkelig pedagogisk og sosial funksjon og hvordan kravet gir likeverdige rammer, bemerker departementet at skoleeier har en rekke krav de må forholde seg til, og som vil være førende for skoleeiers valg av lokaler og utstyr til bruk av fjernundervisning, ikke minst kravene til fjernundervisningen som det ikke kan gjøres unntak fra. Det følger av reglene i opplæringsloven § 14-4 at fjernundervisningen skal være trygg og pedagogisk forsvarlig, gjennomføres slik at elevene og læreren kan kommunisere effektivt, og at de tekniske løsningene legger til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. Videre må de øvrige rammene i opplæringsloven være oppfylt, samt andre relevante regler, for eksempel regler om universell utforming i likestillings- og diskrimineringsloven.

For å sikre tilstrekkelig forutberegnelighet for elevene, bør det være tydelig for elevene hvor fjernundervisningen skal skje, dersom dette ikke er på skolen. Det kan være hensiktsmessig at fylkeskommunen i god tid før søknadsfristen gir informasjon om hvor opplæringen er planlagt gitt i et fjernundervisningstilbud i tråd med de foreslåtte unntakene. Dette er imidlertid noe fylkeskommunen selv må vurdere i sammenheng med den øvrige informasjonen om og i organiseringen av sine opplæringstilbud, og er derfor ikke noe departementet vil foreslå nærmere regler om.

Departementet foreslår etter dette at fylkeskommunen kan la elevene motta fjernundervisningen på andre steder enn på skolen, under forutsetning av at elevene mottar fjernundervisningen i egnede lokaler. Se forslaget til § 14-4 fjerde ledd andre punktum.

3.6.6 Barnets beste og forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 at:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Forslaget innebærer at fylkeskommunen, på visse vilkår, får mulighet til å tilby elever et opplæringstilbud med bruk av fjernundervisning i kombinasjon med praksis og jevnlige fysiske samlinger. Det vil være frivillig for fylkeskommunene å ha slike opplæringstilbud, og det vil være frivillig for elevene å delta. Elevenes rettigheter til videregående opplæring består, uavhengig av de foreslåtte nye reglene. Departementet mener de foreslåtte reglene er til det beste for unge som er i målgruppen for å kunne få et slikt opplæringstilbud. Barnets beste må vurderes for alle berørte barn, også de som ikke er i målgruppen for et slikt tilbud. Departementet kan vanskelig se at forslaget er negativt for denne gruppen. Hvilke ressurser fylkeskommunen bruker på et eventuelt tilbud i tråd med forsøket vil kunne variere, og det er uansett ikke uvanlig at fylkeskommune har en vifte av tilbud, som har varierende kostnader og som kan være rettet mot ulike grupper elever.

Departementet vurderer at forslaget også er forenlig med Norges øvrige folkerettslige forpliktelser, og har ikke fått innspill i høringen om det motsatte.

3.6.7 Andre vurderinger

Departementet foreslår ikke flere regelendringer enn de som er omtalt over. Dette er i tråd med høringsforslaget. Departementet mener forslagene er tilstrekkelige for at fylkeskommunene skal kunne tilby opplæringsordninger som LOSA eller lignende.

Det er imidlertid viktig for fylkeskommunene å være klar over at de, som ellers, er ansvarlige for å oppfylle alle krav i opplæringsloven, og at det for både Finnmark og andre fylkeskommuner kan være nødvendig å gjøre justeringer fra dagens LOSA-modell dersom de ønsker å ha et opplæringstilbud basert på LOSA-forsøket. Departementet vil blant annet peke på at reglene om personalet i skolen, og særlig reglene om faglig ansvar, må ivaretas også for opplæringen som skjer når elevene er i praksis. Departementet gjør også oppmerksom på reglene om inndeling av elever i klasser og grupper i opplæringsloven § 14-2, som i første ledd fastsetter at «Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at kvar elev høyrer til éin klasse og har så mykje opplæringstid i klassen at eleven kan utvikle sosial samkjensle».

Enkelte høringsinstanser har uttrykt ønske om at den foreslåtte regelen også bør kunne gjelde for videregående opplæring innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Til dette bemerker departementet at erfaringene fra LOSA-modellen tilsier at en slik modell som veksler mellom opplæring i skole og praksis i bedrift fungerer best på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tilhørigheten til, og det sosiale felleskapet i, en bedrift eller lignende er etter departementets vurdering svært viktig for at en slik modell skal kunne fungere.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan rettighetene til rådgivning i opplæringsloven §§ 16-1 og 16-2 vil bli ivaretatt, bemerker departementet at reglene vil gjelde på samme måte i opplæringsordninger som LOSA eller lignende, men at fylkeskommunene må tilpasse rådgivningen til det faktum at elevene ikke har like stor tilstedeværelse på den skolen de er tatt inn på. Fylkeskommunen må følgelig sørge for at veiledningstilbudet er like godt for elevene i en opplæringsmodell i tråd med forslaget, som for elever i et ordinært opplæringstilbud.

Når det gjelder innspill om viktigheten av at økonomiske forhold knyttet til reise og opphold ved fysiske samlinger blir vurdert og ivaretatt, påpeker departementet at det vil være fylkeskommunenes ansvar å dekke elevenes nødvendige reise- og bokostnader knyttet til de fysiske samlingene.