5 Hjemler for å behandle klager om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner i klagenemnd

5.1 Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet fastsatte 2. juli 2025 forskrift om enkelte klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område. Forskriften gir hjemmel til å opprette en klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning og regulerer organisering og saksbehandling i klagenemnda. Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og utenlandsk høyere utdanning, jf. forskriftens § 6. Klagenemnda er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og behandler klager fra 1. januar 2026.

5.2 Høringen

Sammen med forslaget til forskrift om enkelte klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område sendte departementet 10. april 2025 på høring forslag om endringer i opplæringsloven § 29-1 og barnehageloven §§ 24 og 25. Forslaget var å gi lovhjemmel for at klager over enkeltvedtak om godkjenning som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning. Høringsfristen var 30. mai 2025.

Høringen ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

  • Helsedirektoratet

  • Helsetilsynet

  • Klagenemndssekretariatet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt fagskoleråd

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

  • Norsk utenrikspolitisk institutt

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet for næringslivet

  • Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

  • Språkrådet

  • Statens lånekasse for utdanning

  • Statsforvalterne

  • Utdanningsdirektoratet

  • Universiteter og høyskoler

  • Fagskolene

  • De regionale helseforetakene

  • Fylkeskommunene

  • Abelia – Forum for friskoler

  • Akademiet for yngre forskere

  • Akademikerforbundet

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arkitektenes Fagforbund

  • Association of Norwegian Students Abroad ANSA

  • Bibliotekarforbundet Creo – forbundet for kunst og kultur

  • Delta

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Den norske veterinærforening

  • Det Norske Diakonforbund

  • Det Norske Videnskaps-Akademi

  • Econa

  • Elevorganisasjonen

  • Forskerforbundet

  • Forskningsinstituttenes fellesarena

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kristne Friskolers Forbund

  • KS

  • LO

  • Lærernes Yrkesforbund

  • Nasjonalt fagskoleråd

  • Naturviterne

  • Noregs Mållag

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • Norsk Ergoterapeutforbund

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

  • Norsk Fysioterapeutforbund

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk Målungdom

  • Norsk psykologforening

  • Norsk Radiografforbund

  • Norsk studentorganisasjon

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Norwegian IB Schools

  • Nynorsk forum

  • NHO

  • Organisasjon for norske fagskolestudenter

  • Parat Presteforeningen

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Samfunnsviterne

  • Samfunnsøkonomene

  • Samskipnadsrådet

  • Skolelederforbundet

  • Skolenes landsforbund

  • STAFO

  • Steinerskoleforbundet

  • Stipendiatorganisasjonene i Norge

  • Synshemmede Akademikeres Forening

  • Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

  • Unge funksjonshemmede

  • Unio

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Utdanningsforbundet

  • YS

Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:

  • Association of Norwegian Students Abroad ANSA

  • Norsk Studentorganisasjon

Departementet har fått høringsinnspill uten merknader fra:

  • Forsvarsdepartementet

  • Domstolsadministrasjonen

  • Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

  • Språkrådet

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Synspunktene til høringsinstansene er omtalt i tilknytning til forslaget nedenfor. Innspillene fra høringsinstansene er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.

5.3 Gjeldende rett

Etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 skal klager over enkeltvedtak behandles av det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket. Unntak fra dette, for eksempel ved at klagebehandlingen legges til en klagenemnd, krever hjemmel i lov. Normalordningen der klageinstans er nærmeste overordnede organ er videreført i lov 20. juni 2025 nr. 81 om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Det følger av ny forvaltningslov § 62 (1) bokstav b at klageinstans for enkeltvedtak som er fattet av et statlig forvaltningsorgan er en klagenemnd dersom det er bestemt i eller i medhold av lov.

Opplæringsloven § 17-3 og forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa §§ 12-1 til 12-12 oppstiller kvalifikasjonskrav for å utøve læreryrket og grunnlaget for godkjenning av søkere med utenlandsk utdanning som ønsker å utøve yrket som lærer i Norge. Kvalifikasjonskravene for styrer og pedagogisk leder i barnehage er regulert i barnehageloven §§ 24 og 25.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (direktiv 2005/36/EF) er gjennomført i norsk rett gjennom yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Loven og forskriften gir regler om godkjenning av lovregulerte yrker og gjelder for søkere med yrkeskvalifikasjoner fra EØS og Sveits, og med visse begrensninger for søkere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Utgangspunktet etter yrkeskvalifikasjonsloven er at en yrkesutøver som er kvalifisert til å utøve et yrke i hjemstaten, er kvalifisert til å utøve det samme yrket i Norge. Dersom det er vesentlige forskjeller mellom søkerens yrkeskvalifikasjoner og kvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, kan godkjenningsmyndighetene pålegge yrkesutøveren å fullføre en prøveperiode eller bestå en egnethetsprøve, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-4. I slike tilfeller må det vurderes om søkerens yrkeserfaring eller livslange læring helt eller delvis kan kompensere for den aktuelle forskjellen, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-6. Godkjenningsmyndighetene er også i noen tilfeller forpliktet til å vurdere kvalifikasjoner etter EØS-avtalens artikkel 28 og 31, slik de er tolket av EFTA-domstolen i E-3/20 Lindberg og E-4/20 Haugland m.fl.

Enkeltvedtak om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage treffes i dag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i første instans. Klager over direktoratets vedtak behandles av Kunnskapsdepartementet. Departementet fastsatte 2. juli 2025 forskrift om enkelte klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område. Forskriften gir hjemmel for å opprette en klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning. Det følger av forskriften § 7 at klagenemnda skal oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og bestå av fem medlemmer. Klagenemnda skal bestå av en jurist som leder og nestleder, ett medlem med bakgrunn fra yrkesopplæring eller yrkesfaglig utdanning, ett medlem med bakgrunn fra høyere utdanning og ett medlem som arbeider som styrer eller pedagogisk leder i barnehage eller som lærer. Medlemmene oppnevnes for inntil fire år og kan gjenoppnevnes én gang. Kunnskapsdepartementet oppnevnte i desember 2025 en slik klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning.

5.4 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen å innføre lovhjemler i opplæringsloven § 29-1 og barnehageloven §§ 24 og 25 for at klager over enkeltvedtak om yrkesgodkjenning skal kunne behandles i klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning.

5.5 Høringsinstansenes syn

Av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, var det ingen som var negative til forslaget om å gi lovhjemler for at klager over enkeltvedtak om godkjenning som lærer og styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning. Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) støtter forslaget, og mener klagenemnda burde behandle godkjenning av flere yrkeskvalifikasjoner, særlig innen helsefag.

5.6 Departementets vurderinger

Dersom klager over enkeltvedtak om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnd, må dette gå frem av opplæringsloven og barnehageloven. Departementet foreslår derfor å endre opplæringsloven og barnehageloven, slik at det innføres en lovhjemmel i hver av lovene for at klager over vedtak om godkjenning av disse yrkeskvalifikasjonene behandles i klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning. Departementet mener at forslaget vil styrke tilgangen til spesialisert fagkompetanse ved behandling av klager på enkeltvedtak om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som lærer og styrer og pedagogisk leder i barnehage, samt bidra til en effektiv og uavhengig klagesaksbehandling. Departementet mener også at det er hensiktsmessig at klager over vedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage behandles i samme klagenemnd som klager over vedtak om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og utenlandsk høyere utdanning.

Når det gjelder høringsinnspillet fra ANSA om at den nye klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning bør behandle yrkeskvalifikasjoner fra flere andre yrker, viser departementet til at klagenemnda kun kan behandle vedtak om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på Kunnskapsdepartementets område. Øvrige lovregulerte yrker, blant annet yrker innenfor helsefag, har egne godkjennings- og klageordninger.

Se forslag til endringer i opplæringsloven § 29-1 og barnehageloven §§ 24 og 25.