4 Skriftlig hovedmål ved videregående skoler

4.1 Bakgrunn

I opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, ble det innført en ny regel om at fylkeskommunene skal gi forskrift om det er bokmål eller nynorsk som er hovedmålet ved hver skole. Endringen var en oppfølging av forslag fra Opplæringslovutvalget som i NOU 2019: 23 la til grunn at dette allerede var praksis i fylkeskommunene.

Etter fremleggelsen av ny opplæringslov fikk departementet tilbakemeldinger om at lovendringen var en reell endring mange steder og at endringen har fått noen utilsiktede konsekvenser. På denne bakgrunn fastsatte departementet en overgangsregel som innebærer at kravet om å fastsette om det er bokmål eller nynorsk som skal være hovedmålet ved hver skole, ikke begynner å gjelde før 1. august 2026.

Overgangsordningen i forskrift til opplæringsloven § 23-9 innebærer at kravet om å fastsette nynorsk eller bokmål som hovedmål for hver enkelt videregående skole gjelder fra og med 1. august 2026. Det betyr at dersom det ikke blir gjort endringer i lov eller forskrift, må fylkeskommunene fra og med 1. august 2026 fastsette forskrift om hovedmål for den enkelte videregående skole.

4.2 Høringen

Kunnskapsdepartementet sendte 10. september 2025 på høring et forslag om å endre regelen i opplæringsloven § 15-2 om at fylkeskommunen gir forskrift om at enten bokmål eller nynorsk er skriftlig hovedmål på den enkelte videregående skolen. Høringsfristen var 28. november 2025. Se punkt 3.2 for oversikt over høringsinstanser.

Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:

• Akershus fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Ungdommens fylkesråd Nordland

• Vestland fylkeskommune

• Lesja kommune

• Oslo kommune

• Vanylven kommune

• Høgskulen på Vestlandet v/faggruppa i norsk ved campus Sogndal

• NTNU v/ Institutt for lærerutdanning

• Språkrådet

• Bergen Riksmålsforening

• Bokmålsforbundet

• Hordaland mållag

• KS

• LO

• Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

• Noregs Mållag

• Norsk Målungdom

• Nynorsk forum

• Utdanningsforbundet

Departementet har fått høringsinnspill uten merknader fra:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Nordland fylkeskommune

• Frøya kommune

• Universitetet i Oslo v/Institutt for lærerutdanning

• Skolelederforbundet

I tillegg har departementet fått høringsinnspill fra seks privatpersoner, hvorav en av uttalelsene var uten merknad.

Synspunktene til høringsinstansene er omtalt i tilknytning til forslaget nedenfor. Innspillene fra høringsinstansene er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.

4.3 Gjeldende rett

Kommunen og fylkeskommunen skal gi forskrift om hvilket skriftspråk som skal være hovedmålet på hver skole, enten bokmål eller nynorsk. Dette fremgår av opplæringsloven § 15-2 første ledd. Videre fremgår det av regelen at skolen skal bruke hovedmålet i den skriftlige opplæringen og i den skriftlige kommunikasjonen med elevene og foreldrene. Dette innebærer at det er hovedmålet som i hovedsak skal brukes i skriftlige presentasjoner i undervisningen, faglige og skriftlige vurderinger og i ukeplaner og beskjeder. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 23-9 at kravet i opplæringsloven § 15-2 første ledd ikke tar til å gjelde for fylkeskommunen før 1. august 2026. Elever i videregående opplæring velger selv hvilket skriftspråk de vil ha som sitt eget hovedmål, jf. opplæringsloven § 6-1. Uansett hvilket skriftspråk den enkelte elev velger som hovedmål, skal elevene ha opplæring i, og beherske, både hovedmålet og sidemålet.

4.4 Høringsforslaget

Departementet sendte på høring forslag om å endre regelen i opplæringsloven § 15-2 om at fylkeskommunen gir forskrift om hvilket skriftspråk som skal være hovedmålet på hver skole. Høringsforslaget var å åpne for at fylkeskommunen kan velge mellom å fastsette hovedmål eller at skolen skal være skriftspråknøytral. Departementet foreslo også å oppheve overgangsordningen i forskrift til opplæringsloven § 23-9.

4.5 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delte i synet på forslaget. Av de 27 høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, er det 12 som uttaler at de støtter å innføre språknøytralitet som et alternativ til å fastsette skriftlig hovedmål for de videregående skolene. KS, Buskerud fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune, som alle støtter forslaget, uttaler at muligheten til å velge språknøytralitet vil gi større rom for bruk av nynorsk ved randsone-skoler.

Flertallet av høringsinstansene mener at krav til bruk av skriftspråk i videregående skole kan ha betydning for nynorskbruken, men har ulik oppfatning av hva som vil bli konsekvensene av å innføre språknøytralitet som et alternativ for de videregående skolene. Utdanningsforbundet støtter forslaget, men påpeker at det er mangler ved utredningen av forslaget og at det derfor er usikkert om endringen vil føre til flere eller færre skoler som bruker nynorsk som hovedmål:

[D]et er vanskeleg å sjå den fulle rekkjevidda av kva framlegget vil føre til, og om ei opning for språkpolitisk nøytrale skular til dømes vil kunne føre til færre skular med nynorsk som hovudmål på tvers av krav i språklova, og departementet si vurdering om at ei endring av opplæringslova, ikkje kan medføre ei svekking av posisjonen til nynorsk.

Institutt for lærerutdanning ved NTNU understreker at språkloven pålegger offentlig forvaltning et særlig ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte språket. Instituttet mener at språknøytralitet kan være en fordel i randsoner, men at det krever høy språkpolitisk bevissthet:

I ei språkleg randsone kan språknøytralitet bli oppfatta som rettferdig. Dette er sjeldan tilfellet, då nøytralitet i ein minoritets-majoritets-situasjon som regel vil favorisere majoriteten (bokmål i ein norsk samanheng). Det er nynorskelevane som treng hovudmålet sitt som skulespråk mest, uavhengig av om dei er i mindretal eller fleirtal, fordi desse får minst støtte og innputt utanfrå skulen. Å forskriftsfeste språknøytralitet føreset dermed høgt språkleg og språkpolitisk medvit i fylkesadministrasjonen om denne problematikken, og må balanserast opp mot formålsparagrafen i språklova.

Flere av høringsinstansene, både blant dem som støtter, som ikke støtter og dem som ikke tar direkte stilling til om de støtter forslaget eller ikke, uttaler at de primært ønsker at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål fjernes helt. Språkrådet uttaler blant annet:

Språkrådet kan ikkje sjå nokon grunn til at fylkeskommunen skal vedta forskrift om hovudmål for dei vidaregåande skulane. Skulane bør sjølv løysa spørsmålet om bruk av nynorsk og bokmål ut frå samansetjinga av elevmassen.

LO støtter forslaget, men argumenterer primært for status quo ante:

Tidlegare har det ikkje vore noko krav om at det må vedtakast hovudmål der. LO meinar at den ordninga har fungert bra. Læraren har kunna velja kva målføre han eller ho skal bruka i klasserommet, og skulane har sjølv valt kva språk dei vil administrera skulen på. Det primære ynsket til LO er at denne praksisen vert gjeninnført.

Også Noregs Mållag mener at dagens regel er uheldig, særlig for nynorskelevene:

Ut frå Noregs Mållag sine erfaringar har praksis ved dei vidaregåande skulane i mange tilfelle vore at administrasjonsspråket til skulen følgjer språkvedtaket i fylkeskommunen, der det finst, men at opplæringsspråket i klasserommet har vore ein del av den pedagogiske fridomen til læraren. På den måten har ein lærar i eit klasserom kunna tilpassa språket etter kva elevgruppa har nytte av. Til dømes gjer dette at ein kan variere språket i språkdelte klasserom. Dette spelerommet har vore viktig for nynorskelevar som har vore i mindretal i klasserommet. […] Det er svært alvorleg dersom nynorskelevar på grunn av ein rigid hovudmålsregel i opplæringslova må gå gjennom vidaregåande opplæring utan å få høve å møte hovudmålet sitt i andre samanhengar enn norskundervisninga. All den tid nynorsk er så mykje mindre brukt i samfunnet enn bokmål, er det avgjerande at skulen er eit domene der nynorsken er representert. Noregs Mållag meiner difor at det er svært problematisk at departementet har gjort framlegg om å vidareføre den eksisterande regelen om at det skal vere mogleg å vedta bokmål som hovudmål ved vidaregåande skular.

Det er flere høringsinstanser som uttaler at endringsforslaget ikke er egnet til å verne om nynorsk som mindretallsspråk. Sju av høringsinstansene argumenterer for at opplæringsloven bør ha en asymmetrisk regel som styrker nynorsken ved at fylkeskommunen må velge mellom språknøytralitet eller nynorsk som skriftlig hovedmål. Blant disse er Hordaland mållag, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Noregs Mållag, Norsk Målungdom og Vestland fylkeskommune. Vestland fylkeskommune uttaler blant annet:

Dei vidaregåande skulane har fram til ny opplæringslov trådde i kraft vore skriftspråknøytrale. Sjølv om ein vidaregåande skule ligg i ein kommune, kjem elevane gjerne frå eit langt større geografisk område. Det skriftspråklege mangfaldet ved ein vidaregåande skule er difor gjerne større enn i grunnskulen. Vidare slår språklova § 1 fast at det offentlege har eit særleg ansvar for å fremje nynorsk. Vestland fylkeskommune meiner ein naturleg konsekvens av dette bør vere at ein fylkeskommune kan velje at hovudmål ved ein vidaregåande skule skal vere nynorsk eller at skulen vert skriftspråknøytral, slik at skulen får i oppdrag å ta godt i vare også nynorskelevane, som på mange skular er i mindretal.

4.6 Departementets vurderinger

Frem til vedtakelsen av ny opplæringslov i 2024 var det ikke et krav om å fastsette skriftlig hovedmål for de videregående skolene. I praksis var mange skoler språknøytrale og den enkelte lærer valgte selv hvilket skriftspråk hen ville bruke i den skriftlige opplæringen og i kommunikasjonen med elevene. Da kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for de videregående skolene ble vedtatt, møtte endringen kritikk. Kritikken dreide seg i hovedsak om at nynorskelevene ville bli mindre eksponert for nynorsk i hverdagssituasjoner, særlig dersom bokmål blir hovedmålet ved skoler som ligger i områder der både bokmål og nynorsk blir brukt (randsoner). I høringsnotatet erkjente departementet at det er vanskelig å si hvordan et krav om å fastsette enten nynorsk eller bokmål som hovedmål vil slå ut for skoler i randsoner.

Høringsinstansene er delte i synet på forslaget om å innføre språknøytralitet som et alternativ til å fastsette skriftlig hovedmål. Det er blant annet delte meninger om hvordan dette vil slå ut for randsoneskoler og hvilken betydning det vil ha for nynorskelevenes mulighet til å bli eksponert for nynorsk i skolehverdagen.

Departementet registrerer at flere av høringsinstansene antar at språknøytralitet vil bli valgt i områder der både bokmål og nynorsk blir brukt og at det i så fall vil være positivt for nynorskelevene, dersom alternativet ville vært at bokmål ble fastsatt som hovedmål. Det vil også være positivt for lærerne, som da selv kan velge hvilket skriftspråk de vil bruke. Selv om et krav om å fastsette skriftlig hovedmål kan gi forutsigbarhet for elevene, kan det også være en fordel for elevene å møte begge skriftspråkene i ulike språkbrukssituasjoner.

Et krav om å fastsette skriftlig hovedmål eller å vedta språknøytralitet kan invitere til en mer aktiv språkpolitikk på fylkesnivå og bidra til tidkrevende saksbehandling og hyppige endringer. I høringsnotatet erkjenner departementet at det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å kreve at fylkeskommunen velger enten bokmål eller nynorsk som hovedmål for den enkelte skolen. I lys av høringsinnspillene vurderer departementet at et krav om å vedta forskrift om språknøytralitet eller skriftlig hovedmål for den enkelte videregående skole, kan være unødvendig byråkratiserende. Etter departementets vurdering tilsier dette at regulering er lite hensiktsmessig på dette området og at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for de videregående skolene som ble innført i ny opplæringslov, bør fjernes i sin helhet.

Elever i videregående opplæring velger selv hvilket skriftspråk de vil ha som sitt hovedmål. Videre følger det av læreplanene for norskfaget at elevene skal ha opplæring i og beherske både bokmål og nynorsk. Dette gjelder uavhengig av om det er fastsatt et hovedmål for skolen eller om den enkelte lærer selv kan velge hvilket skriftspråk hen vil bruke i den skriftlige delen av opplæringen og i kommunikasjonen med elevene. I lys av høringsinnspillene legger departementet til grunn at hensynet til nynorsk som mindretallsspråk blir bedre ivaretatt av at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål fjernes, enn at språknøytralitet blir lagt til som alternativ.

Departementet registrerer at det er flere høringsinstanser som har tatt til orde for en mer progressiv regulering som kan verne om nynorsk som mindretallsspråk, nærmere bestemt at fylkeskommunen må velge mellom språknøytralitet eller å fastsette nynorsk som skriftlig hovedmål for den enkelte videregående skolen. Språkpolitiske mål kan tale for at det blir vurdert tiltak som kan styrke nynorsk som er det minst brukte skriftspråket. Slike tiltak har ikke vært del av høringen og har heller ikke blitt utredet. Det er derfor ikke aktuelt for departementet å vurdere slike endringer nå.

På bakgrunn av høringsinnspillene foreslår departementet å ikke gå videre med høringsforslaget om å innføre språknøytralitet som et alternativ til å fastsette et skriftlig hovedmål. Departementet foreslår istedenfor at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for den enkelte videregående skole fjernes i sin helhet.