2 Deling av personopplysninger ved skolebytte

2.1 Bakgrunn

Departementet mener at det er behov for å utvide adgangen til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte. Oslo kommune har tatt opp med departementet at enkelte elever har en omfattende historikk med vold og truende atferd. Kommunen har vist til at det er sentralt at ny skole får informasjon om dette, slik at ny skole kan sikre at tilbudet til elevene, blir forsvarlig. Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune har tatt opp samme tematikk med departementet. Oslo kommune har videre vist til at deres erfaring er at ungdom som skolen er bekymret for i liten grad samtykker til informasjonsdeling utover de opplysningene skolene har adgang til å hente inn og dele uten elevens eller foreldrenes samtykke. Oslo kommune mener at det er behov for å kunne ha overføringsmøter mellom grunnskoler og videregående skoler hvor skoleledelsene kan utveksle informasjon om enkeltelever for at mottakende skole skal kunne ta imot elevene på en god måte, sette inn forebyggende tiltak, sørge for god klassesammensetning og avgjøre hvordan personalressursene skal fordeles mellom ulike klasser.

2.2 Høringen

Kunnskapsdepartementet sendte et forslag til utvidelse av adgangen til informasjonsdeling ved skolebytte på høring 16. juni 2025. Forslaget til regler gjaldt for offentlige skoler, private grunnskoler etter opplæringsloven § 22-1 og skoler godkjent etter privatskoleloven.

Fristen for å komme med høringsinnspill var 10. oktober 2025. Høringen ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Folkehelseinstituttet

  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

  • Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

  • Norges forskningsråd

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet

  • Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

  • Språkrådet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statsforvalterne

  • Statped

  • Sysselmesteren på Svalbard

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino

  • Samisk videregående skole, Karasjok

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sivilombudet

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Abelia – Forum for friskoler

  • Afasiforbundet

  • Akademikerne

  • Antirasistisk senter

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Barnevakten

  • Blindeforbundet

  • Blå Kors

  • Dysleksi Norge

  • Elev-, lærling og mobbeombudene i Norge

  • Elevorganisasjonen

  • Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

  • Fagforbundet

  • Fagskolerådet

  • Fellesorganisasjonen

  • Forandringsfabrikken

  • Foreldrenettverk MOT Mobbing

  • Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold

  • Foreningen Mobbing i Skolen

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Handikappede Barns Foreldreforening

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Human-Etisk Forbund

  • Hørselshemmede barns organisasjon

  • Hørselshemmedes Landsforbund

  • Innvandrernes Landsforbund

  • Institutt for samfunnsforskning

  • ISAAC

  • Kristent Pedagogisk Forum

  • Kristne Friskolers Forbund

  • KS

  • Kulturskolerådet

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • Landslaget for nærmiljøskolen

  • LO

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Lykkelige barn

  • Lærernes Yrkesforbund

  • Læringsmiljøsenteret

  • Mental Helse Ungdom

  • Montessori Norge

  • MOT

  • Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

  • Norges Døveforbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk Fosterhjemsforening

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

  • Norsk Kulturskoleråd

  • Norsk Leirskoleforening

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Norske Kveners Forbund

  • Norske Samers Riksforbund

  • NHO

  • Odin Stiftelsen

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering

  • Private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 22-1

  • Redd Barna

  • Riksmålsforbundet

  • Røde Kors

  • Rådet for psykisk helse

  • Rådgiverforum Norge

  • Samarbeidsforumet av organisasjonene til funksjonshemmede

  • Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

  • Sex og politikk

  • Skeiv Ungdom

  • Skolelederforbundet

  • Skolenes landsforbund

  • Steinerskoleforbundet

  • Steinerskolens Foreldreforbund

  • Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening

  • Unge funksjonshemmede

  • UNICEF Norge

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

  • Voksenopplæringsforbundet

  • YS

Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Folkehelseinstituttet

  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen

  • Politidirektoratet

  • Statped

  • Statsforvalteren i Innlandet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Agder fylkeskommune

  • Akershus fylkeskommune

  • Bjørnholt videregående skole, elevtjenesten

  • Bjørnholt videregående skole, ledergruppen

  • Buskerud fylkeskommune, avdeling opplæring og kompetanse

  • Kuben videregående skole, rådgivergruppa

  • Nordland fylkeskommune

  • Rogaland fylkeskommune

  • Trøndelag fylkeskommune

  • Østfold fylkeskommune

  • Bergen kommune

  • Bodø kommune

  • Bærum kommune

  • Elverum kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Gjesdal kommune

  • Kristiansand kommune

  • Kvinnherad kommune

  • Lillestrøm kommune

  • Nissedal kommune

  • Oslo kommune

  • Sandnes kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Sentralt ungdomsråd i Oslo

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Abelia

  • Blå Kors

  • Dysleksi Norge

  • Elevorganisasjonen

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen

  • Forandringsfabrikken

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Handikappede barns foreldreforening

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Hørselshemmede barns organisasjon

  • Inderøy ungdomsskole

  • Kristne Friskolers Forbund

  • KS

  • Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

  • Norges Blindeforbund

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk psykologforening

  • Norsk Tourette Forening

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Rådgiverforum Norge

  • Skolelederforbundet

  • Skolenes landsforbund

  • Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

  • Utdanningsforbundet

I tillegg har departementet fått høringsinnspill fra to privatpersoner. Enkelte av høringsinstansene har også vedlagt eller omtalt innspill de har fått fra underliggende enheter eller andre lokale enheter. Politidirektoratet har lagt ved høringsinnspill fra Agder politidistrikt, Oslo politidistrikt og Øst politidistrikt.

Departementet har fått høringsinnspill uten merknader fra:

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Alvdal kommune

  • Drammen kommune

  • Kongsvinger kommune, oppvekst og læring

  • Saltdal kommune

  • Våler kommune

  • Språkrådet

Synspunktene til høringsinstansene er omtalt i tilknytning til de enkelte forslagene nedenfor. Innspillene fra høringsinstansene er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.

2.3 Gjeldende rett

2.3.1 Opplæringsloven

Fylkeskommunen skal sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen, jf. opplæringsloven § 9-5. Kommunen har plikt til å samarbeide med fylkeskommunen om overgangen. Denne regelen ble innført med ny opplæringslov (2023).

Dagens regler om informasjonsdeling ble innført i 2021 som en del av gjennomføringen av personvernforordningen i norsk rett, og videreført i opplæringsloven (2023) og opplæringsforskriften (2024).

Hvilke opplysninger kommunen kan dele – og som fylkeskommunen kan innhente – i forbindelse med overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring, reguleres i opplæringsloven § 25-1 tredje ledd og opplæringsforskriften § 20-4.

Fylkeskommunen kan hente inn personopplysninger fra grunnskoler som er «nødvendige for å oppfylle retten til vidaregåande opplæring, gjennomføre inntak til vidaregåande opplæring, førebyggje fråvær frå opplæringa og følgje opp dei som er i målgruppa til oppfølgingstenesta», jf. opplæringsloven § 25-1 tredje ledd. Opplysningene kan deles uten hinder av taushetsplikten, jf. syvende ledd.

I opplæringsforskriften § 20-4 er det nærmere regulert hvilke opplysninger som kan innhentes i den forbindelse, så langt det er nødvendig til formål som nevnt i opplæringsloven § 25-1 tredje ledd:

  • opplysninger om fullført eller ikke fullført grunnskole, jf. bokstav a

  • halvårsvurdering med karakterer fra 10. trinn, jf. bokstav b

  • karakterer som blir ført på vitnemål for grunnskolen, jf. bokstav c

  • fravær som blir ført på vitnemål for grunnskolen, jf. bokstav d

Ved skolebytter innenfor samme skoleslag kan skoler hente inn de personopplysningene fra andre skoler som er nødvendige for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring og retten til dokumentasjon av opplæringen, jf. opplæringsloven § 25-1 andre ledd. Med skolebytte innenfor samme skoleslag menes skolebytte fra én grunnskole til en annen eller fra én videregående skole til en annen, eller skolebytte som del av det alminnelige skoleløp, dvs. fra en barneskole til en ungdomsskole. Opplysningene kan deles uten hinder av taushetsplikten, jf. syvende ledd.

Opplæringsforskriften § 20-3 første ledd regulerer nærmere hvilken informasjon som kan innhentes i den forbindelse, så langt det er nødvendig til formål som nevnt i opplæringsloven § 25-1 andre ledd:

  • opplysninger om tidligere gjennomført opplæring, jf. bokstav a

  • karakterer som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis, jf. bokstav b

  • opplysninger om fravær som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis, jf. bokstav c

  • kartlegging av elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-5 og § 6-5 eller etter privatskoleloven § 3-5, jf. bokstav d

Adgangen til å dele opplysninger ved vedtak om tvungent skolebytte etter opplæringsloven § 13-2 er videre. I slike tilfeller kan skolen også dele «dei opplysningane frå vedtak[et] … som den nye skolen treng for å kunne vareta eleven som blir flytta, og andre elevar på skolen», jf. opplæringsforskriften § 20-3 andre ledd.

Ved alle former for skolebytter kan det også deles personopplysninger for «å leggje til rette opplæringa til ein elev», jf. opplæringsloven § 25-1 fjerde ledd, men kun når «eleven eller foreldra tillèt det». Eksempler på opplysninger som kan deles etter denne bestemmelsen kan være informasjon om lese- eller skrivevansker, helseopplysninger, uttalelser fra pedagogisk-psykologisk tjeneste eller vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Barn under barnevernets omsorg bytter skole oftere enn andre barn, og har gjerne mer sensitive personopplysninger. I slike tilfeller kan være nyttig at det gis tillatelse til at barnets nye skole får tilstrekkelig informasjon for å tilrettelegge for et godt skolebytte. Skolene kan ikke dele opplysninger med det formål å legge til rette for opplæringen til eleven dersom det ikke foreligger tillatelse.

Departementet kan gi nærmere forskrift om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke opplysninger som kan behandles og om hvem, bruk av automatiserte avgjørelser, og tilgang til, viderebehandling og utlevering av personopplysninger, jf. opplæringsloven § 25-1 sjette ledd.

Opplæringsforskriften § 20-2 regulerer tilgang til personopplysninger. Etter første ledd første punktum skal kommunen og fylkeskommunen sørge for tilgangsstyring, slik at de som arbeider i virksomheten bare har tilgang til personopplysninger dersom og så langt de trenger opplysningene til formålene som er nevnt i opplæringsloven § 25-1. Det følger også av andre punktum at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at de som arbeider i virksomheten, har nødvendig kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet før de får tilgang til personopplysninger.

Det følger av opplæringsloven § 10-2 at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, å ytre seg fritt og bli hørt. Bestemmelsen må tolkes i lys av Grunnloven § 104 og barns rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen artikkel 12. Når skolen skal oppfylle retten elevene har til medvirkning, må det også tas hensyn til elevenes rett til privatliv etter barnekonvensjonen artikkel 16. Dersom skolen vil dele opplysninger den har fått fra eleven, må skolen informere eleven om dette. Eleven skal kunne uttale seg om opplysningene skal deles, hvilken informasjon skolen bør gi, og hvordan skolen bør gi informasjonen, jf. Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæring og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), merknaden til § 10-2 i punkt 59 i proposisjonen.

2.3.2 Privatskoleloven

De videregående privatskolene har i likhet med de offentlige skolene plikt til å sørge for en trygg og god overgang til den videregående opplæringen, jf. privatskoleloven § 5-6.

Privatskoleloven har tilsvarende regler for informasjonsdeling som opplæringsloven, se privatskoleloven § 7-9 og privatskoleforskriften §§ 14-3 og 14-4.

2.3.3 Forvaltningsloven

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for både offentlige skoler og privatskoler, jf. forvaltningsloven § 1, opplæringsloven § 22-4 og privatskoleloven § 7-3.

Skolene har taushetsplikt om informasjon som gjelder elevenes personlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd. Det er fastsatt en rekke unntak fra taushetsplikten i forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b. Opplysninger kan for eksempel deles dersom den som er taushetsberettiget samtykker til det, jf. § 13 a første ledd nr. 1. Opplysninger kan også deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse, jf. § 13 b første ledd nr. 7. Det følger av forslaget at bestemmelsen er ment som en nokså snever unntaksregel, jf. Prop. 166 L (2020–2021) Endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling) s. 60:

Nødvendighetsvilkåret i forslaget medfører […] at opplysningene ikke kan deles i større utstrekning enn det som er nødvendig for at faren for liv eller helse kan unngås. Dette gjelder både for hvilke og hvor mange opplysninger som deles, og for hvem de deles med.
En fare for liv eller helse i bestemmelsens forstand kan oppstå i en rekke ulike situasjoner og skyldes mange ulike forhold, som straffbare handlinger, naturkatastrofer og andre ulykker. Forslaget er imidlertid ment som en nokså snever unntaksregel, som bare skal åpne for deling i nødrettslignende tilfeller.

Bestemmelsen er først og fremst aktuell ved akutte, konkrete situasjoner og ikke i de tilfellene der det aktuelt å dele opplysninger for forebyggende formål.

2.3.4 Personvernforordningen

Reglene for behandling av personopplysninger bygger på enkelte grunnleggende prinsipper som fremgår av personvernforordningen artikkel 5. Blant disse er prinsippet om formålsbegrensning i art. 5 nr. 1 bokstav b, som innebærer at personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med formålene. Prinsippet om dataminimering fremgår av bokstav c og innebærer at personopplysninger skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for. Det er videre et prinsipp om lagringsbegrensning, som innebærer at lagringen av personopplysninger ikke skal skje over en lengre periode enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen av personopplysningene, jf. bokstav e.

Behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag. Reglene om behandlingsgrunnlag fremgår av personvernforordningen artikkel 6. Samtykke kan utgjøre et rettslig grunnlag, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav a. I offentlig forvaltning benyttes ofte artikkel 6 nr. 1 bokstav c om at behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige, og artikkel 6 nr. 1 bokstav e om at behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Behandlingsgrunnlagene i bokstav c og e krever et supplerende rettsgrunnlag i nasjonal rett, for eksempel i lov eller forskrift, jf. artikkel 6 nr. 3. Det er stilt særlige krav til behandlingen av særlige kategorier av personopplysninger. Disse er definert i forordningen artikkel 9 og artikkel 10.

Barn har i utgangspunktet de samme rettighetene som voksne etter personvernforordningen. Det fremgår likevel av fortalepunkt 38 i forordningen at barn fortjener et særlig vern. Dette er begrunnet med at barn kan være mindre bevisste på aktuelle risikoer, konsekvenser og garantier, samt de rettighetene de har ved behandling av personopplysninger. Barn blir derfor omtalt som en sårbar gruppe av registrerte, jf. fortalepunkt 75.

Personvernforordningen stiller også krav til personopplysningssikkerhet, jf. kapittel IV avsnitt 2. Artikkel 32 stiller blant annet krav til at den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen.

2.3.5 Grunnloven og menneskerettigheter

Grunnloven § 102 gir enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Bestemmelsen må forstås i lys av EMK artikkel 8, og har blant annet betydning for utformingen av regler om taushetsplikt og deling av informasjon.

Det er lagt til grunn at det kan gjøres inngrep i retten til privatliv etter Grunnloven § 102 dersom tiltaket har tilstrekkelig hjemmel, forfølger et legitimt formål og er forholdsmessig, jf. EMK art. 8 nr. 2, Rt. 2014 s. 1105 avsnitt 28 og Rt. 2015 s. 93 avsnitt 60. Av forarbeidene til personopplysningsloven fremgår det at hva som utgjør et tilstrekkelig rettsgrunnlag for inngrep beror på en konkret vurdering, blant annet av hvor inngripende behandlingen er, jf. Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i EØS-avtalen punkt 6.4. Reglene i personvernforordningen må dermed tolkes i lys av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 om rett til respekt for sitt privatliv.

Retten til privatliv er nedfelt i EMK artikkel 8. I norsk oversettelse lyder bestemmelsen:

Art. 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv
  • 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

  • 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Barnekonvensjonen artikkel 16 gir også barn beskyttelse mot vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlig angrep mot sin ære eller omdømme. Bestemmelsen er blant annet en parallell til EMK artikkel 8.

2.4 Behovet for en utvidet delingsadgang

2.4.1 Høringsforslaget

I høringen uttalte departementet at det fremstår å være behov for å utvide adgangen til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte uten elevens eller foreldrenes samtykke. Departementet foreslo derfor en hjemmel til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte.

2.4.2 Høringsinstansenes syn

Det er generelt stor støtte til å utvide adgangen til å dele personopplysninger ved skolebytte. Om lag 40 instanser støtter at delingsadgangen bør utvides, blant annet Barneombudet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Rogaland fylkeskommune, Bergen kommune, Oslo kommune, en rekke andre kommuner og fylkeskommuner, KS, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, og Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet mener at forslaget kan bidra til å ramme inn informasjonsdeling som ikke er hjemlet i opplæringsloven i dag, og viser til at forbundet har fått informasjon om at det i noen grad i dag blir delt informasjon på tvers av reglene om taushetsplikt og krav til samtykke.

Barneombudet støtter forslaget om utvidet adgang under forutsetning av at kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig system som behandlingsansvarlig av sensitive personopplysninger.

Mange høringsinstanser gir tilbakemelding om at en utvidelse av en delingsadgang er viktig. Blant annet Bergen kommune trekker frem at god kjennskap til elevene og deres utfordringer vil kunne være avgjørende for å kunne treffe effektive, forebyggende tiltak for å sikre elevenes og de ansattes rett til et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø. Trøndelag fylkeskommune uttaler at fylkeskommunens erfaringer viser at begrenset informasjonsdeling kan føre til mindre hensiktsmessige klassesammensetninger, ineffektiv ressursbruk og økt risiko for konflikter og utrygghet i skolen. Politidirektoratet mener at forslaget kan ha kriminalitetsforebyggende effekt. Skolenes Landsforbund påpeker at erfaringer fra sektoren viser at manglende informasjon kan føre til at både elever og ansatte utsettes for unødvendig risiko. Lillestrøm kommune uttaler at elever og foresatte ikke nødvendigvis samtykker til informasjonsdeling, selv når informasjonen er viktig for å ivareta medelevers og ansattes arbeidsmiljø. Nordland fylkeskommune uttaler at retten til personvern er viktig og at opplysninger om elevers adferd skal håndteres med stor varsomhet. Fylkeskommunen påpeker at denne retten likevel ikke kan forstås som absolutt, særlig ikke når manglende informasjonsdeling utgjør en risiko for andres trygghet eller helse.

Ni høringsinstanser støtter ikke forslaget. Blant disse er Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Statped og Forandringsfabrikken. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon frykter at forslaget blir en individrettet løsning, hvor ansvaret plasseres på enkeltelever, i stedet for at det rettes oppmerksomhet mot de underliggende, strukturelle utfordringene i skolen som kan føre til utagering, vold eller trusler. Organisasjonen erfarer også at noen elever oppgir at mye falt på plass da de startet på videregående med blanke ark. Norsk psykologforening påpeker at det å dele opplysninger om blant annet voldshistorikk innebærer en risiko for at informasjon kan misbrukes eller tolkes på en måte som bidrar til stigmatisering, særlig for sårbare grupper. Foreningen peker på at overgangen til en ny skole kan representere en vesentlig miljøendring og en korrigerende mulighet for barnet, og at overdreven informasjonsdeling kan svekke denne muligheten. Norsk Tourette Forening påpeker at dersom opplysninger deles uten samtykke, kan ikke feilinformasjon korrigeres av de som kjenner eleven best. Uten riktig kunnskap kan informasjon lett bli misforstått og gi et feilaktig førsteinntrykk av eleven.

Enkelte høringsinstanser tar ikke aktivt stilling til forslaget. Datatilsynet stiller for eksempel spørsmål til om forslaget er egnet, og om det finnes mer hensiktsmessige måter å dele informasjonen på, for eksempel fra andre aktører som følger opp eleven enn skolen. Elevorganisasjonen peker på at alle skal få muligheten til en ny start, og at en utvidet adgang til informasjonsdeling kan føre til at muligheten til en ny start blir tapt. Organisasjonen trekker også frem at dersom eleven blir møtt med lave forventninger på grunnlag av tidligere adferd, øker sannsynligheten for at disse forventningene blir selvoppfyllende.

Flere høringsinstanser trekker frem at det vil være behov for veiledning til de nye reglene, blant annet for å unngå ulik praksis mellom skolene og ulike skoleeiere.

2.4.3 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å utvide adgangen til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte, se forslaget til opplæringsloven § 25-1 fjerde ledd og privatskoleloven § 7-9 fjerde ledd. Departementet viser til at et stort flertall av høringsinstansene støtter en utvidelse. Departementet er enig i høringsinstansenes beskrivelse av at det er behov for dette, jf. for eksempel Bergen kommune sin uttalelse om at god kjennskap til elevene og deres utfordringer vil kunne være avgjørende for å kunne treffe effektive, forebyggende tiltak for å sikre elevenes og de ansattes rett til et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø. Departementet viser videre til Trøndelag fylkeskommune sin uttalelse om at begrenset informasjonsdeling kan føre til mindre hensiktsmessige klassesammensetninger, ineffektiv ressursbruk og økt risiko for konflikter og utrygghet i skolen. Departementet mener at andre aktørers adgang til å dele informasjon med skolene, for eksempel politiet, ikke er tilstrekkelig. Skolene vil i mange tilfeller kunne ha relevant informasjon som andre aktører ikke nødvendigvis besitter.

Departementet foreslår at reglene skal gjelde både for offentlige og private skoler, og alle former for skolebytte, i tråd med forslaget i høringen. Departementet har ikke fått tilbakemeldinger fra høringsinstansene i retning av at adgangen til å dele informasjon bør differensieres avhengig av hva slags skolebytte det er tale om og om eleven skal bytte mellom en privat og offentlig skole. Både skolebytte i forbindelse med overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring og skolebytter innenfor samme skoleslag bør etter departementets syn være omfattet. Departementet viser til at mottakerskolens behov for informasjon om alvorlige forhold vil være det samme i alle disse tilfellene.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser tar til orde for veiledning til reglene. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å veilede om opplæringsloven og privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet utarbeider veiledning til disse lovene og tilhørende forskrifter, som er tilgjengelige på direktoratets nettsider. Utdanningsdirektoratet vurderer fortløpende hvilke områder i loven det er behov for utdypende veiledning på nettsiden og eventuelle andre tiltak for å sikre at regelverket er lett tilgjengelig for sektoren.

Departementet er enig i at skoleeier må ha et forsvarlig system for deling av sensitive personopplysninger, slik Barneombudet påpeker. Departementet viser til vurderingene under punkt 2.8.2 nedenfor om krav til personopplysningssikkerhet.

Departementet anerkjenner at en elev også kan ha behov for å starte med blanke ark i forbindelse med et skolebytte. Flere høringsinstanser peker på risikoen for stigmatisering ved en utvidet adgang til å dele personopplysninger. Elevens rett til personvern tilsier at adgangen ikke utvides mer enn nødvendig. Det er viktig at man fortsetter å balansere hensynet til mottakerskolens behov for opplysninger med elevens rett til personvern. Spørsmålet er derfor hvilke nye formål skolene skal kunne innhente opplysninger for, hvilken terskel som skal legges til grunn for slik deling og hvilke opplysninger som i så fall skal kunne deles. Dette vurderer departementet i neste punkt.

2.5 Nærmere om delingsadgangen

2.5.1 Høringsforslaget

Departementet foreslo at det ved skolebytte innenfor samme skoleslag og ved overgang til videregående opplæring kan deles personopplysninger om elever som er nødvendige for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø, jf. høringsnotatet punkt 4. Departementet ba også om høringsinstansenes syn på om delingsadgangen heller bør begrenses til et formål om å forebygge volds- og trusselproblematikk eller eventuelt slik at det kun kan deles informasjon for å forebygge vesentlige brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø eller ansattes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, se høringsnotatet punkt 4.3.

2.5.2 Høringsinstansenes syn

2.5.2.1 Formålsbegrensning og vesentlighetsterskel

Flere av høringsinstansene trekker frem at hensynet til elevens personvern må være grunnleggende ved utformingen av delingsadgangen. Barneombudet viser til at barn har en særlig rett til beskyttelse av sitt personvern og at personvernhensyn derfor må veie tungt ved utformingen av en regel. Barneombudet fremhever at det kreves en ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern, og at uforsiktig deling kan føre til skade på barnets omdømme og føre til stigmatisering. Flere høringsinstanser peker på at deling av informasjon uten samtykke kan oppleves som et tillitsbrudd, noe som i seg selv kan ha konsekvenser for om eleven kommer inn på «et bedre spor». Statped er bekymret for at utvidet adgang til informasjonsdeling uten samtykke kan svekke tilliten mellom skole, elev og foresatte, og føre til at elever mister muligheten til å starte med blanke ark. KS peker på at utagering og farlig adferd forebygges best ved å oppnå en tillitsfull relasjon mellom tjenestene og den enkelte, og at hensynet til elevenes personvern er en grunnleggende rettighet, som må ivaretas også for å sikre tillit til skolen.

Politidirektoratet støtter departementets vurdering om at det bør klargjøres til hvilke spesifikke formål det kan deles informasjon, og fremhever at det er en kjent utfordring at regler om taushetsplikt og informasjonsdeling oppleves som vanskelige å tolke, og at uklare regler oftere fører til en vegring om å dele opplysninger, heller enn ukritisk deling av informasjon.

I underkant av 30 høringsinstanser ønsker at skolene skal kunne dele personopplysninger der det er nødvendig for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Blant disse høringsinstansene er Statsforvalteren i Innlandet, Oslo kommune, Sandnes kommune, en rekke andre kommuner og fylkeskommuner og Skolenes landsforbund. Flere av høringsinstansene som støtter alternativet trekker frem at det balanserer hensynet til elevens personvern mot interessene til medelever og ansatte på en fornuftig måte. Oslo kommune mener alternativet setter klare grenser for hvilke opplysninger som kan deles og at det ikke er behov for ytterligere begrensninger. Flere av høringsinstansene trekker frem at det er viktig at adgangen åpner for at skolen kan bruke skjønn og at alternativet fremstår som lettere å praktisere enn andre alternativer.

KS mener det er grunn til å tro at behovet for informasjonsdeling er snevert, og oppfatter forslaget som en unntaksbestemmelse. KS mener at adgangen bør begrenses til forhold som er relevante for å forebygge volds- og trusselproblematikk, og mener at en videre adgang overgår problembeskrivelsen som ligger til grunn for forslaget. Også Inderøy ungdomsskole og Tekna mener at adgangen bør begrenses til volds- og trusselproblematikk. Flere av høringsinstansene som er imot å utvide delingsadgangen, støtter subsidiært vold- og trusselalternativet, blant annet Elevorganisasjonen og Norsk psykologforening.

Datatilsynet mener at departementets hovedalternativ er for generelt utformet og samsvarer dårlig med prinsippet om formålsbegrensning som følger av personvernforordningen. Datatilsynet anbefaler at delingsadgangen begrenses med en vesentlighetsterskel eller til volds og trussel-problematikk.

Om lag fem høringsinstanser mener at det bør innføres en vesentlighetsterskel for adgangen til å dele, slik at det kun kan deles informasjon for å forebygge vesentlige brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø eller ansattes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, blant annet Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Utdanningsforbundet mener at dette forslaget er det som best balanserer de ulike hensynene og interessene. Forbundet mener det er viktig at ikke for mye informasjon blir delt, samtidig som det er avgjørende at informasjon som kan innebære en fare for skole- og arbeidsmiljøet deles uten hindringer. Utdanningsforbundet fremhever at departementets hovedalternativ er generelt utformet og også det alternativet som er mest inngripende i elevens personvern.

Enkelte høringsinstanser kommenterer på at departementet ønsker å videreføre krav til samtykke for å dele personopplysninger med ny skole for å ivareta eleven selv (ikke for å beskytte medelever eller ansatte). Bærum kommune mener at det er viktig at skillet mellom deling av hensyn til andre og eleven selv opprettholdes. Bjørnholt videregående skole elevtjeneste støtter også at det må samtykkes til deling av personopplysninger som kun påvirker enkelteleven selv, og viser til at det er viktig for elevenes medbestemmelsesrett og råderett over eget liv. Samtidig ønsker blant annet Akershus fylkeskommune, Lillestrøm kommune og Norsk Lektorlag at også informasjon om for eksempel pedagogisk tilrettelegging skal kunne overføres uten samtykke.

Videre mener enkelte høringsinstanser at skillet mellom informasjon som gagner andre og eleven selv kan fremstå som kunstig, da dette ikke nødvendigvis innebærer en motsetning, blant annet Bergen kommune og KS.

2.5.2.2 Krav om nødvendighet

Nesten samtlige av høringsinstansene som uttaler seg spesifikt om spørsmålet, mener at det bør stilles krav om nødvendighet for at opplysningene skal kunne deles, blant annet Oslo kommune, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet. Enkelte mener at det er behov for å presisere nærmere hva kravet om nødvendighet innebærer, blant annet Tekna og Utdanningsforbundet. Statped mener at kravet om nødvendighet er for vagt, og øker risikoen for at irrelevant eller foreldet informasjon deles. Trøndelag fylkeskommune anbefaler at det vurderes en tidsbegrensning på hvor gamle opplysninger som kan deles, og at det presiseres at rent tilbakeskuende eller ubetydelige opplysninger ikke skal deles. Utdanningsdirektoratet mener at dersom begrepet nødvendig skal benyttes i bestemmelsen, bør begrepet ha samme betydning som nødvendig etter personvernforordningen, og at det av lovforarbeidene fremgår at det er den betydningen som legges til grunn. Fagforbundet mener at terskelen bør være strengt nødvendig.

2.5.3 Departementets vurderinger

2.5.3.1 Formålsbegrensning og vesentlighetsterskel

Departementet foreslår at skolen skal dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte.

Det følger av prinsippet om formålsbegrensning i personvernforordningen art. 5 nr. 1 bokstav b at personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål.

Spørsmålet i det følgende er til hvilke formål det skal være adgang til å dele informasjon. Det må tas stilling til hvor mye informasjon det er ønskelig at skal kunne deles. Deretter må informasjonsbehovet veies opp mot hensynet til elevens personvern. Departementet mener at nytten av delingen må være stor nok til at det kan forsvare omfanget av personverninngrepet. Regelen som velges må ha en god balanse mellom hensynet til elevens personvern og øvrige hensyn.

Hensynet til elevens personvern veier tungt. Departementet viser til gjennomgangen over i punkt 2.3.4 og 2.3.5. Det fremkommer av personvernforordningens fortalepunkt 38 at barns personopplysninger fortjener et særlig vern. Dette innebærer at hensynene som begrunner en delingsadgang må være tilsvarende tunge.

Departementet vil først vurdere hvilke behov som kan begrunne en delingsadgang.

Departementet mener at mottakerskolen kan ha behov for informasjon for å ivareta medelever og ansatte uten at eleven samtykker til dette og at personverninngrep for å oppnå dette kan forsvares gitt at det oppstilles en terskel. Etter departementets syn bør delingsadgangen begrenses til alvorlige forhold. Mange forhold vil ikke være tilstrekkelig alvorlige til at personverninngrepet ved deling kan forsvares, selv om formålet er å beskytte andre.

Departementet mener at en delingsadgang som kun knytter seg til vold og trusler vil være for snever. Annen alvorlig adferd som ikke nødvendigvis innebærer vold eller trusler vil i så fall falle utenfor. Departementet viser også til at det store flertallet av høringsinstansene mener at behovet for informasjon er større. Etter departementets syn kan følgende forhold være tilstrekkelig alvorlige til å kunne begrunne deling: vold, trusler, russalg og rusbruk og andre straffbare forhold, og alvorlige skolemiljøsaker. Dette er ikke ment å være en uttømmende liste, men en eksemplifisering av hvilke forhold som kan være alvorlige nok til at det kan gjøres et inngrep i elevenes personvern, og hvor skolene vil ha et tungtveiende informasjonsbehov.

Departementet mener det er vanskelig å oppstille en detaljert liste over formål i lovteksten uten at bestemmelsen blir vanskelig å praktisere. Departementet mener det bør oppstilles et mer overordnet formål om at opplysningene må deles for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø, men at det må oppstilles en terskel av hensyn til elevenes personvern.

Departementet har kommet til at et alternativ hvor det gis adgang til deling for å ivareta ethvert forhold knyttet til medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø ville åpne opp for at for mange personopplysninger kan deles. Departementet viser til at svært mye informasjon kan tenkes å være relevant for medelevens skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. En slik adgang vil omfatte både forhold som er vesentlige og forhold som ikke er vesentlige. I prinsippet vil da alle typer skolemiljøsaker og alle typer forhold som kan få betydning for arbeidsmiljøet, uavhengig av alvorlighetsgrad, dekkes. Departementet mener at mindre alvorlige forhold, som for eksempel håndterbare konflikter, ikke utgjør tungtveiende nok forhold til å kunne begrunne personverninngrep. Skolens behov for informasjon om slike forhold vil også være mindre enn i de alvorlige sakene.

Departementet mener at også det er vanskelig å definere hva som vil utgjøre den nedre terskelen for hva som kan deles etter et slikt alternativ. Delingsadgangen vil da derfor også fremstå som uklar. Departementet viser i den sammenheng til Politidirektoratets høringsinnspill, hvor det på generelt grunnlag uttales at det er en kjent utfordring at uklare regler oftere fører til en vegring om å dele opplysninger, heller enn ukritisk deling av informasjon. Departementet vil også vise til høringsinnspill fra blant annet Datatilsynet og Utdanningsforbundet, som underbygger at dette alternativet åpner opp for mer deling enn ønskelig.

Departementet har derfor kommet til at delingsadgangen bør kvalifiseres med en vesentlighetsterskel, slik at formålet med delingen av opplysninger må være å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Departementet ser at en vesentlighetsterskel kan innebære at det i noen tvilstilfeller kan være vanskelig for skolen å avgjøre om man er innenfor eller utenfor delingsadgangen. Departementet mener likevel at delingsadgangen blir for vid dersom det ikke legges inn en terskel. Departementet mener at adgangen til å dele personopplysninger ikke kan være videre enn hva departementet anser behovet for deling til å være. Det vil utgjøre et uakseptabelt inngrep i elevenes personvern. Departementet mener også at det er viktig at det fremgår direkte i lovteksten at det kun er informasjon om forhold av en viss alvorlighet som skal deles. Da fremgår det eksplisitt at adgangen begrenses mot mindre alvorlige forhold. Departementet vil videre fremheve at det også kan være slik at fravær av et vilkår om vesentlighet kan føre til at det deles så mye informasjon at fokuset på de alvorlige sakene forsvinner i et stort informasjonsomfang med tilhørende byråkrati.

Departementet foreslår at både oppførsel som går ut over elever og ansatte skal være omfattet, i likhet med i høringsforslaget.

Hva som ligger i at oppførselen i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte, må vurderes konkret. Informasjonen må brukes for å forebygge alvorlige forhold på den nye skolen, som for eksempel vold, trusler, grov trakassering, gjengkonflikter, eller alvorlige konflikter mellom grupperinger eller enkeltpersoner. Andre eksempler kan være forebygging av brudd på besøksforbud som en elev er ilagt (ved for eksempel at elevene ikke plasseres i samme klasse), russalg eller rusbruk på skolen, langvarig eller alvorlig mobbing. Det kan også deles informasjon for å forebygge andre forhold enn de som er nevnt her, så lenge forholdene er tilsvarende alvorlige.

Et eksempel på et tilfelle hvor vesentlighetsterskelen vil være nådd, er hvor en elev har mobbet og trakassert én enkeltelev over tid (hvor begge skal begynne på samme ungdomsskole), med alvorlige konsekvenser for vedkommende (for eksempel at eleven fikk høyt fravær fra skolen, utviklet psykiske problemer osv.), der det er fare for at adferden vil fortsette på ny skole. I et slikt tilfelle kan informasjonen brukes til å hindre at elevene settes i samme klasse (dersom eleven som har blitt mobbet samtykker til det). Dersom eleven som har blitt utsatt for mobbingen ikke samtykker til deling av personopplysninger om seg selv, kan det fremdeles være aktuelt å dele informasjonen i anonymisert form dersom det er grunn til å tro at det er nødvendig for å forebygge slik oppførsel fra eleven mer generelt på den nye skolen.

Et tilfelle hvor terskelen derimot ikke vil være nådd, er hvor en elev har uformell sosial makt og bruker denne til å definere hvem som er inne og ute av fellesskapet, og hvor konsekvensene for de enkelte ikke er alvorlige. Andre eksempler på forhold som ikke når opp til terskelen vil være mer kortvarige konflikter mellom elever.

Departementet vil også peke på viktigheten av tilgangskontroll på mottakerskolen ved deling av informasjon i henhold til forslaget, jf. opplæringsforskriften § 20-2. Taushetsplikten vil gjelde for de som blir kjent med informasjonen om den nye eleven. Det er likevel viktig at ikke flere ansatte enn nødvendig får kjennskap til historikken for å forhindre stigmatisering av eleven, samtidig som det også er viktig at ansatte som har behov for å vite om de aktuelle forholdene får tilgang til opplysningene.

Departementet mener at den foreslåtte hjemmelen til å dele opplysninger vil tilfredsstille personvernforordningens krav. Bestemmelsen vil utgjøre et supplerende rettsgrunnlag til behandlingsgrunnlaget i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, jf. gjennomgangen av personvernreglene i punkt 2.3.4 over.

Departementet foreslår at bestemmelsene også kan omfatte behandling av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Departementet viser til at slik behandling allerede er presisert som tillatt etter opplæringsloven § 25-1 femte ledd og privatskoleloven § 7-9 femte ledd. Departementets plassering av den foreslåtte lovregelen i bestemmelsenes fjerde ledd innebærer at presiseringen vil gjelde for delingen av personopplysninger til ny skole.

Enkelte høringsinstanser har ønsket en videre delingsadgang, enten en delingsadgang som gir adgang også til å dele informasjon utelukkende for å ivareta elevens eget skolemiljø. Enkelte høringsinstanser ønsker også at det skal være adgang til å dele informasjon uten elevens samtykke for å tilrettelegge for eleven selv. Departementet mener at det bør skilles mellom mottakerskolens behov for å motta informasjon for å ivareta medelever eller ansatte og behovet for å motta informasjon for å kunne ivareta og tilrettelegge for eleven selv. I sistnevnte tilfelle mener departementet at mottakerskolens informasjonsbehov ikke er tungtveiende nok til å kunne begrunne et inngrep i elevens personvern. Det bør fortsatt være opp til den enkelte elev og deres foresatte å vurdere om det er hensiktsmessig at informasjon deles med ny skole for å tilrettelegge for eleven eller om man i stedet ønsker å starte med blanke ark. Departementet viser til at det store flertallet av høringsinstansene er enig i at det må gjøres et slikt skille. Enkelte høringsinstanser har vist til at det å dele informasjon for å beskytte andre også kan være gunstig for eleven selv, og at skillet mellom å dele informasjon til fordel for andre og til fordel for eleven selv kan fremstå som kunstig. Departementet er ikke uenig i at informasjonsdelingen også i noen tilfeller vil kunne gagne eleven selv, men mener at det avgjørende må være om informasjonen ivaretar andres behov. Med den delingsadgangen departementet foreslår nedenfor, vil det ikke være relevant å vurdere om informasjonsdelingen også gagner eleven selv.

2.5.3.2 Krav om nødvendighet

Departementet foreslår et krav om nødvendighet som forutsetning for deling. Forslaget er i tråd med høringsforslaget, og de aller fleste høringsinstanser støtter et slikt krav.

Flere høringsinstanser har ønsket seg en presisering av hva kravet om nødvendighet innebærer. Kravet må tolkes i lys av personvernforordningens prinsipp om dataminimering, og innebærer at personopplysningene skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Kravet innebærer at informasjon bare kan deles når det er nødvendig for å oppnå et lovbestemt formål. Omfanget av opplysninger som deles, må begrenses til hva mottakerskolen har behov for å vite for å kunne forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte, jf. vurderingstemaet som departementet foreslår i punkt 2.5.3.1 over. Dette innebærer at man ikke kan dele opplysninger som ikke er relevante for å fremme dette formålet, eller å dele flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme formålet. Det kan for eksempel ikke deles opplysninger som skolen bedømmer som ubetydelige eller som ikke har noen sammenheng med formålet som ønskes oppnådd. Dette følger for så vidt også av departements forslag om å begrense delingsadgangen med en vesentlighetsterskel, jf. punkt 2.5.3.1 over. Kravet om nødvendighet skal likevel ikke tolkes for strengt. Departementet mener at det vil være nødvendig å gi nok opplysninger til at mottakerskolen får en tilstrekkelig kontekst og god forståelse for hvordan elevens oppførsel har utartet seg og hvilke konsekvenser denne oppførselen har hatt, slik at informasjonen faktisk kan bidra positivt til mottakerskolens forebyggingsarbeid.

Departementet ser ikke behov for ytterligere presiseringer av nødvendighetskriteriet i lovteksten. Departementet er ikke enig i at kravet om nødvendighet er vagt og kan øke risikoen for at irrelevant eller foreldet informasjon deles, slik Statped mener. Departementet mener at en nærmere presisering av nødvendighetsvilkåret i lovteksten kan føre til at vurderingen av om informasjon kan deles vil bli unødig komplisert.

Departementet mener ikke at det bør være en tidsbegrensning på hvor gamle opplysninger som kan deles, slik Trøndelag fylkeskommune oppfordrer departementet til å vurdere. Det følger naturlig av et vilkår om nødvendighet at irrelevant eller foreldet informasjon ikke kan deles. Departementet mener at det kan oppstå enkelte tilfeller hvor den nye skolen kan ha behov for å vite om forhold som har skjedd for flere år siden for å kunne forebygge alvorlige situasjoner på den nye skolen. Departementet legger likevel til grunn at det som et utgangspunkt ikke vil være nødvendig å dele opplysninger om flere år gamle hendelser, med mindre det skulle foreligge særlige forhold som tilsier det motsatte.

Departementet mener for øvrig at terskelen ikke bør være strengt nødvendig, slik Fagforbundet foreslår. Departementet mener at det vil være vanskelig å tolke hva som ligger i et slikt vilkår. Terskelen for å dele vil uansett være streng, jf. at departementet foreslår et vilkår om vesentlighet i punkt 2.5.3.1 over.

2.6 Plikt til å dele personopplysninger

2.6.1 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen en adgang, og ikke en plikt, for skolen til å dele informasjon om eleven med den nye skolen, i de tilfellene hvor vilkårene for deling er oppfylt.

2.6.2 Høringsinstansenes syn

Sandnes kommune støtter eksplisitt departementets forslag om at det ikke skal være en plikt til å dele informasjon, men en adgang. Bærum kommune er også positiv til at det er en adgang, men ikke plikt til å dele, ettersom dette åpner for at skolen kan gjøre spesifikke vurderinger.

Enkelte høringsinstanser ønsker at det skal være en plikt til å dele informasjon, ikke bare en adgang, blant annet Utdanningsforbundet, Agder fylkeskommune og Fredrikstad kommune.

Fredrikstad kommune mener det ikke bør være opp til avgiverskolen om de vil dele i tilfeller hvor kriteriene er oppfylt. Kommunen mener at i fravær av en plikt kan det oppstå ulik praksis, både mellom kommuner, men også internt i en kommune, noe kommunen anser for å være uheldig.

Utdanningsforbundet mener under noe tvil at det bør være en plikt til å dele informasjon. Forbundet erkjenner at en plikt vil være utfordrende både juridisk og praktisk, men at det likevel vil være den beste løsningen. Utdanningsforbundet viser til at dersom informasjonsdeling bare er en mulighet, vil relevant informasjon kunne bli ukjent for den nye skolen, og risikovurdering knyttet til læringsmiljø og arbeidsmiljø vil bli forhindret.

Politidirektoratet mener at det bør komme tydelig frem at skolen eleven bytter fra plikter å gjøre en vurdering om deres informasjon om eleven knyttet til skole- og arbeidsmiljø skal videreføres til ny skole, i tillegg til en rett for ny skole til å innhente opplysninger fra skolen eleven bytter fra.

2.6.3 Departementets vurderinger

Departementet foreslår at det skal være en plikt for skolen til å dele opplysninger når vilkårene for deling er oppfylt. Forslaget skiller seg fra høringsforslaget, hvor departementet foreslo at det skulle være frivillig for skolene å dele opplysningene.

Som vilkår for at skolene skal kunne dele informasjon med den nye skolen til eleven, foreslår departementet i proposisjonen at delingen må være nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller de ansattes arbeidsmiljø. Dette innebærer at delingsadgangen vil være begrenset til alvorlige forhold, som blant annet vold, trusler, straffbare forhold og alvorlige skolemiljøsaker. I lys av terskelen for å kunne dele informasjon, mener departementet at det vil være få tilfeller hvor skolen ikke bør dele den aktuelle informasjonen med den nye skolen, når vilkårene for deling er oppfylt. Dette tilsier etter departementets vurdering at det er mer hensiktsmessig med en plikt om å dele informasjon i slike tilfeller.

Departementet vil videre vise til at en plikt om å dele informasjon, kan sørge for at skolenes praksis med informasjonsdeling i større grad blir satt i system og får en høyere prioritet. Som påpekt av blant annet Utdanningsforbundet, kan en plikt i større grad forhindre ulik praktisering av bestemmelsen i kommunene og fylkeskommunene. I denne sammenhengen kan en plikt forhindre at kommunene bruker unødvendige administrative ressurser på å vurdere om informasjonen skal deles i de tilfellene vilkårene er oppfylt. Departementet mener imidlertid at det er mindre hensiktsmessig med en plikt til å vurdere å dele informasjonen, slik Politidirektoratet foreslår i sitt høringsinnspill. En plikt til å vurdere deling fremfor en plikt til å dele i de tilfellene skolen mener at vilkårene er oppfylt, kan også føre til at skolene bruker ressurser på å vurdere flere saker enn det som er nødvendig.

Det skal i utgangspunktet utvises tilbakeholdenhet med å innføre nye plikter på kommunene som begrenser kommunenes handlingsrom. Departementet har likevel på ovennevnte bakgrunn kommet til at det er behov for en plikt. Dersom skolen vurderer at vilkårene for å dele opplysningene er oppfylt, skal informasjonen deles.

2.7 Elevens rett til medvirkning og skolens informasjonsplikt

2.7.1 Høringsinstansenes syn

Enkelte høringsinstanser har innspill knyttet til elevenes rett til medvirkning ved delingen av opplysninger. Flere høringsinstanser har uttalelser om at elever og foreldre må involveres i delingen av opplysninger og få informasjon om delingen.

Agder fylkeskommune foreslår en plikt for avgiverskolen til å informere eleven eller foreldrene om hvilken informasjon som er delt. Datatilsynet mener at med mindre det skader formålet med delingen, bør avsenderskolen informere elev eller foresatte om delingen. Dersom elev eller foresatte har innvendinger, bør de ha rett til å bli hørt før opplysningene deles.

Fagforbundet mener det bør være en hovedregel at elever og foresatte informeres og involveres i prosessen, med mindre det foreligger tungtveiende grunner til å la være.

Fellesorganisasjonen forutsetter at informasjonsdeling ikke skjer i et vakuum, men at det legges til rette for en god og involverende dialog.

Folkehelseinstituttet påpeker at det kan slå uheldig ut dersom det deles subjektive opplysninger ved et skolebytte uten at eleven da har innsyn og mulighet for retting og sletting av opplysninger, samt mulighet for å komme med tilleggsinformasjon.

Forandringsfabrikken mener at deling av informasjon om og fra barn må skje i mange tilfeller, men ut ifra barns rettigheter etter barnekonvensjonen og kunnskapen organisasjonen har fra barn, mener organisasjonen at dette ikke kan skje uten å samarbeide med barnet. Informasjon kan deles, men ikke uten at barn først får informasjon, muligheten til å uttale seg trygt og fritt om delingen og at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av om informasjonen skal deles.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen mener at foreldre og elever må ha medvirkning i hva som deles, og hvordan informasjonen forstås og brukes slik at de får mulighet til å supplere ut ifra eget ståsted.

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge påpeker at det er behov for gode rutiner som sikrer åpenhet og transparens overfor eleven og foresatte om hvilken informasjon som konkret deles, for å kunne forebygge mistillit og vanskelige situasjoner mellom skole og hjem på den nye skolen.

2.7.2 Departementets vurderinger

Alle elever har etter opplæringsloven § 10-2 en individuell rett til å medvirke i alt som gjelder dem selv etter loven, ytre seg fritt og bli hørt. Flere høringsinstanser har påpekt viktigheten av at skolen involverer eleven i vurderingen av om informasjonen skal deles med den nye skolen.

Departementet foreslår at det skal være en plikt for skolene til å dele informasjon der vilkårene for deling er oppfylt. Elevene må likevel involveres og få mulighet til å ytre seg i saker om deling av informasjon. Det er en forutsetning for at eleven skal kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon om hvilke opplysninger som vurderes delt og hvilke konsekvenser dette har for eleven. Dialogen med eleven vil kunne gi relevant informasjon for skolens vurdering av om vilkårene for deling av informasjon er oppfylt, og dermed om opplysningene skal deles med den nye skolen.

Departementet mener at elevenes rett til medvirkning som utgangspunkt vil være ivaretatt så lenge eleven får mulighet til å gi uttrykk for sitt syn før skolen beslutter om, og eventuelt hvilke, opplysninger som skal deles med den nye skolen. Eleven vil dermed kunne ytre eventuelle motforestillinger til delingen.

Departementet viser også til at opplæringsloven § 10-8 pålegger kommunene og fylkeskommunene en generell plikt til å gi elever og foreldre den informasjonen de trenger. Bestemmelsen innebærer at eleven skal få informasjon om konkrete saker, blant annet må eleven informeres om saker som gjelder dem selv, hvilke avgjørelser som skal tas og hvilke konsekvenser avgjørelsen kan få. Eleven må derfor få informasjon om hvilke opplysninger som vurderes delt med den nye skolen, slik at eleven blant annet kan få mulighet til å supplere opplysningene eller korrigere der eleven mener det er gitt feilaktig informasjon.

Departementet mener det ikke er behov for en særregulering av elevens medvirkning og rett til informasjon knyttet til saker om deling av opplysninger ved skolebytte. Departementet mener dette vil være ivaretatt gjennom de generelle bestemmelsene i opplæringsloven §§ 10-2 og 10-8.

2.8 Andre spørsmål knyttet til delingen

2.8.1 Høringsinstansenes syn

Enkelte høringsinstanser etterlyser vurderinger av elevenes personvernrettigheter. Folkehelseinstituttet påpeker at en hjemmel til å dele personopplysninger vil kunne medføre unntak i de registrertes rettigheter etter personopplysningsloven § 16 og personvernforordningen kapittel 3. Folkehelseinstituttet mener videre at konsekvensene av inngrepet muligens kan justeres ved å stille strenge organisatoriske og tekniske krav, jf. personvernforordningen artikkel 24 og 32. Det kunne for eksempel vært regulert tydelig i lov eller forskrift hvem ved skolen som kan få tilgang til slik informasjon, og ekstra sikkerhetskrav ved lagring.

Barneombudet mener at mottakerskolen må forpliktes til å benytte informasjonen til å iverksette tiltak som trygger skolemiljøet for både medelever og den aktuelle eleven.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon mener at eleven eller de foresatte må ha rett til å få innsyn i hvilken informasjon som er blitt delt uten samtykke, og savner en tilstrekkelig drøfting av aktuelle sikkerhetsmekanismer i høringsnotatet.

Handikappede barns foreldreforening påpeker at forslaget ikke gir klare regler for innsyn, informasjon eller klageadgang for eleven og foreldrene. Foreningen mener at dette skaper uforutsigbarhet og svekker familienes rettssikkerhet.

Kristiansand kommune mener blant annet at det bør være tydelige krav til dokumentasjon og tilgangskontroll.

Trondheim kommune mener det ikke kommer frem av høringsnotatet om det skal fattes vedtak om å dele informasjon med tilhørende klagerett.

Norsk Blindeforbund ønsker en tydelig drøfting av hvordan data skal lagres, hvem som har tilgang, og når og hvordan data skal slettes.

Statped mener at det bør innføres en plikt til å dokumentere vurderingene som ligger til grunn for deling, for å sikre etterprøvbarhet og rettssikkerhet. Det bør også vurderes hvordan og når elev eller foresatte skal informeres om hva som er delt.

Mange høringsinstanser er opptatt av at informasjonen ikke spres til flere enn de som har behov for den på ny skole, blant annet Statsforvalteren i Innlandet og Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Kristiansand kommune mener det bør være tydelige krav til tilgangskontroll. Samtidig er noen høringsinstanser, blant annet Utdanningsforbundet, opptatt av at informasjon om voldelige elever må gis til alle ansatte for å unngå at noen er uforberedt på eleven.

2.8.2 Departementets vurderinger

Personvernregelverket gjelder ved all behandling av personopplysninger. Departementet mener forslaget i proposisjonen balanserer hensynet til behovet for å dele informasjon mot elevenes rett til personvern. Forslaget om en plikt til informasjonsdeling innebærer at skolene ikke skal dele mer informasjon enn det som er nødvendig for å oppnå de nærmere lovbestemte formålene. Departementet vil også vise til at det med forslaget om plikt til informasjonsdeling ofte vil være hensiktsmessig at informasjon deles muntlig i møter mellom skolene. Personvernforordningen vil da også komme til anvendelse dersom opplysningene for eksempel skrives ned.

Personvernforordningen stiller også krav til personopplysningssikkerhet. Det stilles blant annet i artikkel 32 krav om at den behandlingsansvarlige gjennomfører egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen. Alle som behandler personopplysninger, må ha kunnskap om kravene som stilles. I opplæringsforskriften § 20-2 er det stilt krav om at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for tilgangsstyring og at de som arbeider i virksomheten har nødvendig kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet før de får tilgang til personopplysninger. Departementet vil vise til viktigheten av tilgangskontroll ved skolene, slik at informasjonen som deles ikke er tilgjengelig for flere personer enn det som er nødvendig ved den nye skolen. Dette blant annet for å forhindre stigmatisering av eleven.

Prinsippet om lagringsbegrensning i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e innebærer at skolene ikke kan oppbevare opplysningene over lengre tid enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen. Departementet mener det ikke er nødvendig å regulere dette ytterligere knyttet til saker om informasjonsdeling ved skolebytte.

Departementet vil for øvrig bemerke at det i opplæringsloven § 25-1 og privatskoleloven § 7-9 er gitt hjemmel til å gi nærmere forskriftsregler om behandlingen av personopplysninger. Departementet mener reglene i personvernforordningen og opplæringsforskriften § 20-2 i tilstrekkelig grad ivaretar personopplysningssikkerheten i saker om informasjonsdeling, og ser på nåværende tidspunkt ikke behov for nærmere forskriftsregler om tilgang til opplysningene, krav til sikkerhet ved lagring el. Departementet vil likevel følge med på hvordan reglene fungerer, og ved behov vurdere forskriftsregler.

Til høringsinstansene som mener forslaget ikke gir tilstrekkelig klare regler om innsyn i opplysningene som er delt og rett til informasjon, vil departementet vise til at det etter personvernforordningen artikkel 15 er rett til innsyn i egne personopplysninger. Elever som får sine personopplysninger delt med den nye skolen, har derfor rett til innsyn i disse opplysningene. Elevenes rett til medvirkning i saker som gjelder dem selv etter opplæringsloven, vil dessuten innebære at eleven må informeres om delingen av informasjon med den nye skolen for å få mulighet til å uttale seg, se nærmere om dette i punkt 2.7 i proposisjonen. Skolen har også etter opplæringsloven § 10-8 en plikt til å gi elever og foreldre den informasjonen de trenger, i forbindelse med både generelle og konkrete saker.

Departementet vil vise til at deling av opplysninger med den nye skolen ikke etablerer en rett eller en plikt for eleven. Skolens avgjørelse om å dele informasjon om eleven med den nye skolen er derfor etter departementets vurdering ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som kan påklages. En utvidet plikt til å dele informasjon ved skolebytte har først og fremst et forebyggende formål. Delingen av opplysninger er i denne sammenhengen en handling hvor departementet mener det er lite hensiktsmessig med en individuell klagerett. Dette også fordi skolebytte ofte vil være gjennomført, og de aktuelle opplysningene delt, før en eventuell klage om deling av informasjon vil være behandlet. Dette innebærer at utfallet av en klagebehandling ikke vil ha rettsvirkninger for eleven. Reglene om informasjonsdeling vil likevel kunne være gjenstand for tilsyn fra statsforvalteren, jf. opplæringsloven § 29-2. Departementet mener ikke at det er behov for egne bestemmelser om at mottakerskolen må forpliktes til å benytte informasjonen til å iverksette tiltak som trygger skolemiljøet, slik Barneombudet mener. Departementet mener at det allerede vil følge av skolemiljøreglenes krav til forebyggende arbeid og aktivitetsplikten i enkeltsaker at det vil måtte settes inn tiltak i slike situasjoner.

2.9 Barnets beste og forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser

2.9.1 Høringsinstansenes syn

Barneombudet og Forandringsfabrikken ønsker en tydeligere barnets beste-vurdering av forslaget.

Barneombudet peker på at elevens personvernrettigheter må veies mot medelevers rett til et trygt og godt skolemiljø. Ombudet viser på den ene side til at barn har en særlig rett til beskyttelse av sitt personvern og at dette krever en ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern. Ombudet viser til at uforsiktig deling kan føre til skade på barnets omdømme og føre til stigmatisering. Ombudet viser på den andre side til at det i noen tilfeller er enkeltelever som har en adferd som i vesentlig grad ødelegger klassemiljøer eller fratar andre elever muligheten til et trygt og godt skolemiljø. Ombudet viser videre til at dersom viktig informasjon om et fåtall elever med alvorlig voldshistorikk ikke er kjent for mottakerskolen, kan det få alvorlige konsekvenser for andre elever og deres skolemiljø. Barneombudet mener at i de tilfellene hvor elever har begått alvorlige voldshandlinger eller fremstilt trusler med stort skadepotensial, så vil det være riktig at medelevers trygghet må prioriteres ved at mottakerskolen får nødvendig informasjon.

2.9.2 Departementets vurderinger

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 at:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Departementet foreslår å utvide adgangen til å dele personopplysninger om elever for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover trivselen, tryggheten eller læringen til andre på den nye skolen.

Regelverket på dette området må ivareta flere hensyn og prinsipper, blant annet barnets beste. Barnets beste må vurderes for alle berørte barn, både barna personopplysningene deles til fordel for og barna som personverninngrepet retter seg mot. Departementet mener at hensynet til ulike grupper barn kan peke i ulike retninger. Det er derfor viktig å kartlegge både positive og negative konsekvenser, for å sikre at reglene ivaretar alle barns interesser best mulig.

På den ene siden er det flere relevante momenter som kan tale for en regulering, blant annet hensynet til andre elevers skolemiljø. Departementet mener at dette er et sentralt moment i vurderingen av hva som samlet sett er til barnas beste. Adferd som går alvorlig utover andre elever kan føre til et utrygt skolemiljø.

På den andre siden er hensynet til personvern viktig. Som nevnt under punkt 2.5.2 over, er det flere høringsinstanser som peker på at deling av informasjon uten samtykke kan oppleves som et tillitsbrudd. Informasjonsdeling uten samtykke kan svekke tilliten mellom skole, elev og foresatte, og føre til at elever mister muligheten til å starte med blanke ark. Departementet mener derfor det er viktig med en tilstrekkelig høy terskel til at informasjon bare deles i de tilfellene det kan forsvares sett opp mot det særlige personvernet som barn har.

Departementet mener at vilkårene lovforslaget setter innebærer at personopplysninger kun kan deles hvor det er et reelt behov for det, hvor hensynet til andre må veie tyngst.

Barnets beste har vært en rettesnor for utformingen av forslaget til regler. Departementet foreslår en snever adgang med strenge vilkår som må oppfylles for at deling skal være tillatt. Departementet mener at vilkårene er egnet til å forebygge risikoen for urettmessige personverninngrep. Departementet mener derfor at lovforslaget samlet sett er til barnas beste. Departementet vurderer at forslagene er forenlige med EMK art. 8 og Grunnloven §§ 102 og 104.

Når det gjelder EMK, vurderer departementet at forslaget ivaretar formål som er akseptable i et demokratisk samfunn. Forslaget skal beskytte medelever og ansatte mot skader. Forslaget vurderes å være forholdsmessig med hensyn til de interesser forslaget skal ivareta. Departementet viser igjen til at det vil være strenge vilkår som må oppfylles for at deling skal være tillatt. Adgangen vil derfor være snever.